Driva 4 Referanse: Høitomt T
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Driva 4 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Driva, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5720) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag 2015 Kommune: Oppdal Inventør: THØ H.o.h.: 580-920moh Vegetasjonsone: alpin 5% nordboreal 95% Areal: 777 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Dette området omfatter et areal oppe i lia øst for tettstedet Driva i Oppdal kommune. Området er valgt ut for kartlegging i Miljødirektoratets kalkskogsprosjekt for Sør-Trøndelag 2015. Det er gjort undersøkelser i området ved fere anledninger tidligere, noe som blant annet har resultert i en avgrensing i Naturbase og en rekke registeringer i Artskart. Lia er relativt slak for det meste rett vestvendt. Det fnnes noen mindre bergvegger og bergrekker spredt. Berggrunnen er varierende, men for det meste rik. Til dels mektige løsmasser gjør at vegetasjonen bare i partier er veldig rik og i det øvrige av intermediær karakter. Bare i sentrale deler av kjerneområde 1 fnnes velutviklet kalkskogsvegetasjon. I området for øvrig er kalkartene for det beste knyttet til bratte berg og rik sig. Skogen i området er sterkt påvirket av tidligere tiders intensive bruk. Gamle trær er sjelden, selv om alderen varierer noe gjennom området. Det fnnes noe gammel furu i kjerneområde 1. I samme område fnnes også noe eldre bjørk, samt litt dødved av bjørk. Innslaget av osp er stedvis betydelig, men dette virker å være suksesjonsskog på det som tidligere har vært åpen beiteskog eller beitemark. Det er ikke påvist det helt store artsmangfoldet i området, men et eldre funn av marisko, samt funn av fere kalkkrevende karplanter er interessant i et regionalt perspektiv. I tillegg er fere sjeldne og til dels rødlistede moser påvist i området. Ut- valget av jordboende sopp er antatt å være av en viss interesse, men dårlige forhold for denne gruppen høsten 2015, gjør at områdets verdi for denne gruppa fortsatt ikke er brakt på det rene. Det er avgrenset tre kjerneområder innenfor undersøkelsesområdet og to av disse er inkludert i forvaltningsområdet. Disse kjerneområdene dekker en relativt stor andel av området og står for storparten av grunnlaget for totalverdien til området. Dette området ved Driva inneholder en velutviklet kalkskog med et krevende artsmangfold som foreløpig ikke er tilstrek- kelig godt kartlagt. I tillegg fnnes rike berg og sig med funn av krevende moser. Området vurderes å inneha verdier tilsva- rende 4 poeng. Feltarbeid Området er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag i regi av Miljø- direktoratet. Området ble kartlagt i løpet av to dager i slutten av september. Været var tørt og kartleggingsforholdene gode. De delene av området med størst potensial for kalkskog ble prioritert så nedre midtre deler av området er ikke særlig godt undersøkt. Denne delen ble undersøkt med kikkert nedenfra og ser ut til å være dominert av yngre løvskog på det som trolig er intermediær morenemark, en type som dominerer store deler av lia. Det var litt for sent på året for karplanter og soppsesongen var svært dårlig i regionen dette året. Sistnevnte fører til noe usikkerhet rundt hva som egentlig fnnes av sjeldne og trua sopp i området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Undersøkelsområ- det er i dette tilfellet delt i to. Dette er gjort på grunn av et åpenbart skille mellom to foreslåtte forvaltningsområder. Mellom- liggnede areal består av kulturmark, planta granskog, ungskog og en setervei. Den andre delen av undersøkelsesområdet er overført til lokaliteten: Vinstra i Oppdal (Kalkskogsprosjekt). Denne andre delen av undersøkelsesområdet er i stor grad overlappende med et tidligere bekkekløftområde som ble kartlagt etter liknende metodikk i 2007. Tidligere undersøkelser Området er tidligere besøkt av en rekke kyndige personer og fere rapporter beskriver deler av lokaliteten eller funn fra området (se Sæther m.f. 1981, Bjørndalen og Brandrud 1989, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999 og Rise 2001. Mye av informasjonen fra disse rapportene er sammenfattet i Gaarder og Jordal (2005), en rapport som eksisterende naturty- pelokalitet i naturbase (BN00027054 - Gisingran) stammer fra. Denne naturtypelokaliteten dekker en betydelig andel av undersøkelsområdet. Det er registrert én MiS-fgur (gammel lauvsuksesjon) som delvis ligger innenfor det foresslåtte forvaltningsområdet. Kalk- skogskvalitetene sentralt i området er imidlertid ikke fanget opp i MiS. Beliggenhet Området ligger i lia øst for Driva, noen kilometer sør for Oppdal i Sør-Trøndelag. Undersøkelsesområdet et areal fra der kulturmarka går over i skog og oppover mot skoggrensa. Naturgrunnlag Topograf Hele området ligger i ei relativt slak, vestvendt liside. Noen mindre bekker graver seg litt ned, men ikke så mye at det kan kalles en kløft. I tillegg fnnes noen bergvegger spredt, særlig i øvre del av undersøkelsesområdets midtre deler. Geologi Berggrunnen i området består av en blanding av kalkstein, leirskifer, sandstein, grønnstein, amfbolitt og uspesifserte vulkanske bergarter (NGU 2015b). Løsmassedekket består av morenemateriale av varierende mektighet, samt noe bart fjell i partier (NGU 2015b). Vegetasjonsgeograf Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: alpin 5% nordboreal 95% . Vegetasjonsgeografsk strekker området seg fra alpin sone og ned i nordboreal sone (tyngdepunkt. Muligens så vidt ned i mellomboreal i nedre deler. Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Nordre og sentrale deler av området inneholder en del furuskog, men det er boreale treslag som dominerer i området. Bjørk er vanligste treslag, men osp forekommer til dels svært vanlig i fere, sterkt suksesjonspregete holt i nordre deler av forvaltningsområdet. Andre boreale treslag som rogn og hegg opptrer spredt. En del einer inngår i busksjiktet i de rikeste delene av området. Det aller meste av arealet dekkes av NiN hovedtypen fastmarksskogsmark med dominans av grunntypene bærlyng-kalklå- gurtskog og bærlyng-lågurtskog, samt partier med bærlyngskog og åpen, sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark. I tillegg inngår mindre arealer med noe kalkrik engmark og bergveggmiljøer. Det blir generelt noe fattigere sørover i lia og en gressdomi- nert, svak lågurttype forekommer stadig hyppigere her. Feltsjiktet preges av arter som er typiske for kalkrik, veldrenert mark i denne regionen. Småbregnearter danner ofte et grunnsett, men mer krevende arter som markjordbær, skogstorkenebb, fngerstarr og store mengder storkransmose er også fremtredende. I tørre partier fnnes arter som småbergknapp, storbust, putevrimose, skjørvrimose, lodnebregne, sauesvingel, kattefot, tuesildre, ullarve og fekkmure. I bergskrenter fnnes arter som dvergmispel, rødknapp, bergskrinne- blom, labbmose og granmose. Noen fuktige sig fnnes spredt, og de rikeste av disse huser arter som stakemose, stortuff- mose, hårstarr, fjell-lok, rynkevier, skjørlok, bleikkrylmose, kalkmose og tuetrollmose. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er overalt sterkt påvirket av tidligere tiders bruk. Selv om fere av furutrærne er gamle, fnnes svært lite død ved. Tette bestander av ensaldret osp innimellom vitner om gjenngroing av tidligere åpne arealer. I disse områdene fnnes også til dels svært mye død ved av osp. Nær sagt alt er i tidlige nedbrytningsstadier og av samme dimensjon. Store deler av området domineres av ung, ensaldret bjørkeskog på gressdominert mark. Her fnnes i likhet med i furuskogen ikke særlig mye døved, men særlig i kjerneområde 1 fnnes enkelte arealer med noe eldre bjørkeskog, samt noe dødved av bjørk. Det er usikkert hvor vidt store deler av området har vært helt åpent eller om det har stått igjen et glissent tresjikt, men det er uansett snakk om sterkt påvirket skog. Området brukes fortsatt av beitedyr, men ikke like intensivt som har vært tilfelle tidligere. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Driva. Nummereringen referer til innteg- ninger vist på kartet. 1 Gisingran S Naturtype: Kalkskog - Tørr kalkfuruskog BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag høsten 2015 og innlagt 16.12. samme år. Området er tidligere besøkt av en rekke kyndige personer og fere rapporter beskriver deler av lokaliteten eller funn fra området (se Sæther m.f. 1981, Bjørndalen og Brandrud 1989, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999 og Rise 2001. Mye av infor- masjonen fra disse rapportene er sammenfattet i Gaarder og Jordal (2005), en rapport som eksisternede naturtypelokalitet i naturbase (BN00027054 - Gisingran) stammer fra. Relevant informasjon fra naturbase er videreført i ny beskrivelse. Det er også foretatt en justering av avgrensingen. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper 2011 og Norsk rødliste for arter 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lia rett sør for Gisingran ved Driva i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag og omfatter et skogområde i lia ovenfor der naturbeitemarka stopper. Terrenget er relativt slakt vestvendt med innslag av noen loddrette fjellvegger. Berggrunnen i området består av en blanding av kalkstein, leirskifer, sandstein, grønnstein, amfbolitt og uspesifserte vulkanske bergarter (NGU 2015b).