Driva 4 Referanse: Høitomt T

Driva 4 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Driva, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

(Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5720)

Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag 2015 Kommune: Oppdal Inventør: THØ H.o.h.: 580-920moh Vegetasjonsone: alpin 5% nordboreal 95% Areal: 777 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Sammendrag Dette området omfatter et areal oppe i lia øst for tettstedet Driva i Oppdal kommune. Området er valgt ut for kartlegging i Miljødirektoratets kalkskogsprosjekt for Sør-Trøndelag 2015. Det er gjort undersøkelser i området ved fere anledninger tidligere, noe som blant annet har resultert i en avgrensing i Naturbase og en rekke registeringer i Artskart. Lia er relativt slak for det meste rett vestvendt. Det fnnes noen mindre bergvegger og bergrekker spredt. Berggrunnen er varierende, men for det meste rik. Til dels mektige løsmasser gjør at vegetasjonen bare i partier er veldig rik og i det øvrige av intermediær karakter. Bare i sentrale deler av kjerneområde 1 fnnes velutviklet kalkskogsvegetasjon. I området for øvrig er kalkartene for det beste knyttet til bratte berg og rik sig. Skogen i området er sterkt påvirket av tidligere tiders intensive bruk. Gamle trær er sjelden, selv om alderen varierer noe gjennom området. Det fnnes noe gammel furu i kjerneområde 1. I samme område fnnes også noe eldre bjørk, samt litt dødved av bjørk. Innslaget av osp er stedvis betydelig, men dette virker å være suksesjonsskog på det som tidligere har vært åpen beiteskog eller beitemark. Det er ikke påvist det helt store artsmangfoldet i området, men et eldre funn av marisko, samt funn av fere kalkkrevende karplanter er interessant i et regionalt perspektiv. I tillegg er fere sjeldne og til dels rødlistede moser påvist i området. Ut- valget av jordboende sopp er antatt å være av en viss interesse, men dårlige forhold for denne gruppen høsten 2015, gjør at områdets verdi for denne gruppa fortsatt ikke er brakt på det rene. Det er avgrenset tre kjerneområder innenfor undersøkelsesområdet og to av disse er inkludert i forvaltningsområdet. Disse kjerneområdene dekker en relativt stor andel av området og står for storparten av grunnlaget for totalverdien til området. Dette området ved Driva inneholder en velutviklet kalkskog med et krevende artsmangfold som foreløpig ikke er tilstrek- kelig godt kartlagt. I tillegg fnnes rike berg og sig med funn av krevende moser. Området vurderes å inneha verdier tilsvarende 4 poeng.

Feltarbeid Området er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag i regi av Miljø- direktoratet. Området ble kartlagt i løpet av to dager i slutten av september. Været var tørt og kartleggingsforholdene gode. De delene av området med størst potensial for kalkskog ble prioritert så nedre midtre deler av området er ikke særlig godt undersøkt. Denne delen ble undersøkt med kikkert nedenfra og ser ut til å være dominert av yngre løvskog på det som trolig er intermediær morenemark, en type som dominerer store deler av lia. Det var litt for sent på året for karplanter og soppsesongen var svært dårlig i regionen dette året. Sistnevnte fører til noe usikkerhet rundt hva som egentlig fnnes av sjeldne og trua sopp i området.

Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Undersøkelsområ- det er i dette tilfellet delt i to. Dette er gjort på grunn av et åpenbart skille mellom to foreslåtte forvaltningsområder. Mellom- liggnede areal består av kulturmark, planta granskog, ungskog og en setervei. Den andre delen av undersøkelsesområdet er overført til lokaliteten: Vinstra i Oppdal (Kalkskogsprosjekt). Denne andre delen av undersøkelsesområdet er i stor grad overlappende med et tidligere bekkekløftområde som ble kartlagt etter liknende metodikk i 2007.

Tidligere undersøkelser Området er tidligere besøkt av en rekke kyndige personer og fere rapporter beskriver deler av lokaliteten eller funn fra området (se Sæther m.f. 1981, Bjørndalen og Brandrud 1989, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999 og Rise 2001. Mye av informasjonen fra disse rapportene er sammenfattet i Gaarder og Jordal (2005), en rapport som eksisterende naturtypelokalitet i naturbase (BN00027054 - Gisingran) stammer fra. Denne naturtypelokaliteten dekker en betydelig andel av undersøkelsområdet. Det er registrert én MiS-fgur (gammel lauvsuksesjon) som delvis ligger innenfor det foresslåtte forvaltningsområdet. Kalk- skogskvalitetene sentralt i området er imidlertid ikke fanget opp i MiS. Beliggenhet Området ligger i lia øst for Driva, noen kilometer sør for Oppdal i Sør-Trøndelag. Undersøkelsesområdet et areal fra der kulturmarka går over i skog og oppover mot skoggrensa.

Naturgrunnlag

Topograf Hele området ligger i ei relativt slak, vestvendt liside. Noen mindre bekker graver seg litt ned, men ikke så mye at det kan kalles en kløft. I tillegg fnnes noen bergvegger spredt, særlig i øvre del av undersøkelsesområdets midtre deler.

Geologi Berggrunnen i området består av en blanding av kalkstein, leirskifer, sandstein, grønnstein, amfbolitt og uspesifserte vulkanske bergarter (NGU 2015b). Løsmassedekket består av morenemateriale av varierende mektighet, samt noe bart fjell i partier (NGU 2015b).

Vegetasjonsgeograf Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: alpin 5% nordboreal 95% . Vegetasjonsgeografsk strekker området seg fra alpin sone og ned i nordboreal sone (tyngdepunkt. Muligens så vidt ned i mellomboreal i nedre deler. Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998).

Vegetasjon og treslagsfordeling Nordre og sentrale deler av området inneholder en del furuskog, men det er boreale treslag som dominerer i området. Bjørk er vanligste treslag, men osp forekommer til dels svært vanlig i fere, sterkt suksesjonspregete holt i nordre deler av forvaltningsområdet. Andre boreale treslag som rogn og hegg opptrer spredt. En del einer inngår i busksjiktet i de rikeste delene av området. Det aller meste av arealet dekkes av NiN hovedtypen fastmarksskogsmark med dominans av grunntypene bærlyng-kalklå- gurtskog og bærlyng-lågurtskog, samt partier med bærlyngskog og åpen, sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark. I tillegg inngår mindre arealer med noe kalkrik engmark og bergveggmiljøer. Det blir generelt noe fattigere sørover i lia og en gressdominert, svak lågurttype forekommer stadig hyppigere her. Feltsjiktet preges av arter som er typiske for kalkrik, veldrenert mark i denne regionen. Småbregnearter danner ofte et grunnsett, men mer krevende arter som markjordbær, skogstorkenebb, fngerstarr og store mengder storkransmose er også fremtredende. I tørre partier fnnes arter som småbergknapp, storbust, putevrimose, skjørvrimose, lodnebregne, sauesvingel, kattefot, tuesildre, ullarve og fekkmure. I bergskrenter fnnes arter som dvergmispel, rødknapp, bergskrinneblom, labbmose og granmose. Noen fuktige sig fnnes spredt, og de rikeste av disse huser arter som stakemose, stortuff- mose, hårstarr, fjell-lok, rynkevier, skjørlok, bleikkrylmose, kalkmose og tuetrollmose.

Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er overalt sterkt påvirket av tidligere tiders bruk. Selv om fere av furutrærne er gamle, fnnes svært lite død ved. Tette bestander av ensaldret osp innimellom vitner om gjenngroing av tidligere åpne arealer. I disse områdene fnnes også til dels svært mye død ved av osp. Nær sagt alt er i tidlige nedbrytningsstadier og av samme dimensjon. Store deler av området domineres av ung, ensaldret bjørkeskog på gressdominert mark. Her fnnes i likhet med i furuskogen ikke særlig mye døved, men særlig i kjerneområde 1 fnnes enkelte arealer med noe eldre bjørkeskog, samt noe dødved av bjørk. Det er usikkert hvor vidt store deler av området har vært helt åpent eller om det har stått igjen et glissent tresjikt, men det er uansett snakk om sterkt påvirket skog. Området brukes fortsatt av beitedyr, men ikke like intensivt som har vært tilfelle tidligere.

Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Driva. Nummereringen referer til innteg- ninger vist på kartet.

1 Gisingran S Naturtype: Kalkskog - Tørr kalkfuruskog BMVERDI: A

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag høsten 2015 og innlagt 16.12. samme år. Området er tidligere besøkt av en rekke kyndige personer og fere rapporter beskriver deler av lokaliteten eller funn fra området (se Sæther m.f. 1981, Bjørndalen og Brandrud 1989, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999 og Rise 2001. Mye av informasjonen fra disse rapportene er sammenfattet i Gaarder og Jordal (2005), en rapport som eksisternede naturtypelokalitet i naturbase (BN00027054 - Gisingran) stammer fra. Relevant informasjon fra naturbase er videreført i ny beskrivelse. Det er også foretatt en justering av avgrensingen. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper 2011 og Norsk rødliste for arter 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lia rett sør for Gisingran ved Driva i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag og omfatter et skogområde i lia ovenfor der naturbeitemarka stopper. Terrenget er relativt slakt vestvendt med innslag av noen loddrette fjellvegger. Berggrunnen i området består av en blanding av kalkstein, leirskifer, sandstein, grønnstein, amfbolitt og uspesifserte vulkanske bergarter (NGU 2015b). Løsmassedekket består av morenemateriale av varierende mektighet, samt noe bart fjell i partier (NGU 2015b). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen kalkskog med utformingen tørr kalkfuruskog i mosaikk med mer løvdominert skog på kalkgrunn og annen rik berggrunn. Det meste av dette kan trolig føres til rik boreal løvskog, selv om noe areal er av fattigere karakter. Det aller meste av arealet dekkes av NiN hovedtypen fastmarksskogsmark med dominans av grunntypene bærlyng-kalklågurtskog og bærlyng-lågurtskog, samt partier med bærlyngskog og åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark. I tillegg inngår mindre arealer med noe kalkrik engmark og bergveggmiljøer. Det blir generelt noe fattigere sørover i lia. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av furu, osp og bjørk. Furu blir sjeldnere sørover i lokalieten, mens bjørk dominerer i større eller mindre grad gjennom hele området. Ospa fnnes stedvis i tette konsentrasjoner i det som trolig er tidligere åpen, sterkt beitet skog i nedre deler av avgrensningen. En del einer inngår i busksjiktet i de rikeste delene av området. Feltsjiktet preges av arter som er typiske for kalkrik, veldrenert mark i denne regionen. Småbregnearter danner ofte et grunnsett, men mer krevende arter som markjordbær, skogstorkenebb, fngerstarr og store mengder storkransmose er også fremtredende. I tørre partier fnnes arter som småbergknapp, storbust, putevrimose, skjørvrimose, lodnebregne, sauesvingel, kattefot, tuesildre, ullarve og fekkmure. I bergskrenter fnnes arter som dvergmispel, rødknapp, bergskrinneblom, labbmose og granmose. Noen fuktige sig fnnes spredt, og de rikeste av disse huser arter som stakemose, stortuff- mose, hårstarr, fjell-lok, rynkevier, skjørlok, bleikkrylmose, kalkmose og tuetrollmose. I tillegg er rustdoggnål (NT) påvist på en gammel bjørkegadd. Det var en svært dårlig soppsesong i 2015 og denne artsgruppa er derfor ikke fanget opp, men det er et åpenbart potensial for sjeldne og truete jordboende sopp i kalkfuruskogen. Ved tidligere kartlegginger i området er i tillegg følgende interessante arter notert: marisko (NT), smånøkkel (NT), hårstarr, fuglestarr, fagerknoppurt, maigull, fjellkveke, dvergsnelle, dunkjempe, storrapp, krattsoleie, kanelrose, blåvier, smalfrøstjerne, sandfol og fjell-lodnebregne. Det er sannsynlig at de feste av disse artene er funnet innenfor omtalt lokalitet. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu- og bjørkeskogen i området er relativt gammel, etter NiN-systemet klassifsert som gammel normalskog. Skogen i området er sterkt påvirket av tidligere tiders både plukkhogst og beiteregime. Mengden dødved varierer sterkt gjennom lokaliteten. Dødved av furu forekommer sparsomt, mens dødved av bjørk forekommer spredt gjennom store deler av lokaliteten. I forbindelse med de tette ospesuksesjonene fnnes imidlertid til dels store mengder dødved av osp, i NiN-termer lite nedbrutt dødved av lauvtrær med middels dimensjon. Det går fortsatt beitedyr i området og deler av arealet er relativt sterkt beitepreget. I tillegg fnnes et nettverk av stier i hele lia og noen av disse krysser gjennom lokaliteten. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist i området. Del av helhetlig landskap: Furudominert kalkskog er ikke særlig vanlig i dette området og lokaliteten er i så måte viktig for bevaring av typen. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels til høy vekt på alle relevante parametere i faktaarket for kalkbarskog. Summen ender på høy vekt, noe som forsterkes av sparsom forekomst av typen i området. Lokaliteten vurderes derfor som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at lokaliteten i all hovedsak overlates til fri utvikling. Det er imidlertid positivt at et mid- lere beitetrykk opprettholdes slik at det åpne skogbildet kan bevares. Rydding av lauvkratt i partier kan bli aktuelt. Furu bør ikke hogges.

2 Losbekken Naturtype: Rik berglendt mark - Rikt berg BMVERDI: B

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag høsten 2015 og innlagt 17.12. samme år. Området er tidligere besøkt av en rekke kyndige personer og fere rapporter beskriver deler av lokaliteten eller funn fra området (se Sæther m.f. 1981, Bjørndalen og Brandrud 1989, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999 og Rise 2001. Mye av informasjonen fra disse rapportene er sammenfattet i Gaarder og Jordal (2005), en rapport som eksisternede naturtypelokalitet i naturbase (BN00027054 - Gisingran) stammer fra. Relevant informasjon fra naturbase er videreført i ny beskrivelse. Det er også foretatt en justering av avgrensingen ved at den gamle er delt i to nye, mindre lokaliteter. Mye mellomliggende areal er tatt ut. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper 2011 og Norsk rødliste for arter 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs og nord for Losbekken i lia ovenfor Driva i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag og omfatter ei lang bergrekke med skog under og over midt i lia Terrenget er relativt slakt vestvendt, men er brutt opp av ei bergrekke med loddrette vegger på opp mot 20 meter. Berggrunnen i området består av en blanding av kalkstein, leirskifer, sandstein, grønnstein, amfbolitt og uspesifserte vulkanske bergarter (NGU 2015a). Løsmassedekket består av morenemateriale av varierende mektighet, samt noe bart fjell i partier (NGU 2015b). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik berglendt mark med utformingen rikt berg. Denne typen forekommer i mosaikk med rik boreal lauvskog og kalkskog, begge dominert av bjørk. Det er ikke avklart hvilken grunntype i NiN dt rike bergene tilhører, men de spenner over fere trinn både hva kalkinnhold, uttørkingsfare og overrrisling angår. Noe skyggefulle, tørre og rike berg dominerer, men både mer åpne og fuktige/våte typer inngår. Skogarealene under og over berget er delvis tatt med for å hindre uønskete kanteffekter, men også tatt med fordi forekomstene av bergknauser og -vegger gradvis avtrar når man beveger seg bort fra hovedbergene. Skogarealene hør hjemme i NiN-grunntypene lyng-lågurtskog eller lyng-kalklågurtskog. Det fnnes også mindre arealer med åpen svakt kalkrik grunnlendt mark i mosaikk med bergveggene. Her vokser arter som dvergmispel, rødknapp, rynkevier og bergskrinneblom. Artsmangfold: Det er påvist en rekke svært kalkkrevende moser i lokaliteten. På tørre berg fnnes arter som ekornmose, granmose, putevrimose, blåkurlemose (NT), puteplanmose, buttklokkemose, rødklokkemose, labbmose og alpevrimose (DD). På litt fuktigere berg og langs sig vokser arter som vortesliremose, kalkmose, kalktuffmose, skjøtmose, piperensermose, stakesvanemose, gullmose og sprungemose. Det er ikke søkt etter lav og sesongen for jordboende sopp var svært dårlig, men potensialet for sjeldne og truete arter i disse artsgruppene vurderes som godt. Det er også et videre potensiale for sjeldne moser, siden bare en liten del av lokaliteten er godt kartlagt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i området er sterkt påvirket av tidligere tiders både plukkhogst og beiteregime. Det går fortsatt beitedyr i området og deler av arealet er relativt sterkt beitepreget. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av tilsværende bergrekker og skrenter videre oppover i Drivdalen og lokaliteten er i så måte en av mange tilsvarende i denne regionen. Verdivurdering: I følge faktaarket for rik berglendt mark, oppnår lokaliteten middels til høy vekt på alle relevante parametere. På bakgrunn av forekomst av mange, enda større og mer artsrike lokaliteter av samme type i nærområdet blir denne lokaliteten vippet ned til viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares i utgangspunktet best under fri utvikling. Det er viktig at skogen rundt bergene får stå slik at fuktighetsforholdene på bergene holdes variert med tanke på solinnstråling og uttørking. Moderat beite bør opprettholdet for å forhindre ytterligere fortetting.

3 Loslykkja Naturtype: Naturbeitemark - Frisk eller tørr, middels baserik eng beitet BMVERDI: B

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/Torbjørn Høitomt i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag høsten 2015 og innlagt 18.01 året etter. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper 2011 og Norsk rødliste for arter 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett vestvendt ved Loslykkja rett ovenfor Driva i Oppdal kommune. Lokaliteten omfatter et større areal med naturbeitemark med tørrbakke preg. Siden dette er en naturtype som dekker store arealer av de øvre slåtte- og bei- temarkene opp mot skogkanten i denne dalsida er det noe usikkerhet knyttet til avgrensningen her. Et areal som fremsto som noe mer artsrikt og noe mindre gjødselpåvirket er forsøkt skilt ut her. Berggrunnen i området består av en blanding av kalkstein, leirskifer, sandstein, grønnstein, amfbolitt og uspesifserte vulkanske bergarter (NGU 2015a), noe som gir grunnlag for forekomst av kalkkrevende arter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen naturbeitemark med utformingen frisk eller tørr, middels baserik, beitet eng med innslag av fekker med fukteng og kildepåvirket engvegetasjon. Det aller meste av arealet dekkes av NiN grunntypene sterkt kalkrik eng med klart hevdpreg og intermediær eng med svakt preg av gjødsling. Noe tørreng, samt noen fuktige sig inngår spredt. Naturtypen kulturmarkseng i vid forstand er vurdert som noe truet (VU). Artsmangfold: Beitemarka domineres av arter som sølvbunke, marikåper, følblom, markjordbær, jåblom, hvitkløver, setermjelt, aurikkels- veve, engkvein, kornstarr, bleikstarr, harerug og litt gulsildre. Noe einer danner et glissent busksjikt. I tillegg fnnes rikelig med bakkesøte (NT). Det var et svært dårlig år for beitemarkssopp i området i 2015, men potensialet for denne artsgruppa vurderes som betydelig. Bruk, tilstand og påvirkning: Beitamarka beites trolig av både storfe og sau. Storfe har påført deler av lokaliteten en del tråkkskader. Bei- tetrykket vurderes som relativt godt, men kunne trolig vært noe jevnere. En del ung selje og bjørk kommer opp i partier. Fremmede arter: Det er ikke registrert noen fremmede arter i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et stort nettverk av liknende lokaliteten i den samme lisida ved Driva og videre innover i Vinstradalen. Lokaliteten her ved Loslykkja skiller seg trolig ikke ut fra det som er “normalen” for denne type enger i området, og det fnnes trolig en rekke lokaliteter , både kartlagte og hittil uoppdagete, som innehar større verdier enn denne. Den er allikevel et viktig levested for bakkesøte og trolig også for et knippe krevende beitemarkssopp. Verdivurdering: Variert og ganske velutviklet naturbeitemark med innslag av krevende arter. I henhold til faktark for typen fra 2014 oppnår lokaliteten middels til høy vekt på alle relevante parametere. Noe usikkerhet knyttet til forekomst av beitemarkssopp og gryende gjengro- ing i deler av lokaliteten bidrar til at den ikke når helt til topps på verdiskalaen. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør beites som i dag, gjerne av storfe så lenge man kan holde tråkkskadene på et akseptabelt nivå. Det bør ikke tilføres gjødsel utover det dyrene selv bidrar med.

Artsmangfold Skogen er som nevnt ikke veldig gammel og det er lite verdier knyttet til nøkkelstrukturer som gamle trær og død ved. Rustdoggnål (NT) ble imidlertid funnet på en gammel bjørkegadd sentralt i lokaliteten. Det er påvist en rekke svært kalkkrevende moser i lokaliteten. På tørre berg fnnes arter som ekornmose, granmose, putevrimose, blåkurlemose (NT), puteplanmose, buttklokkemose, rødklokkemose, labbmose og alpevrimose (DD). På litt fuktigere berg og langs sig vokser arter som vortesliremose, kalkmose, kalktuffmose, skjøtmose, piperensermose, stakesvanemose, gullmose og sprungemose. Ved tidligere kartlegginger i området er i tillegg følgende interessante arter notert: marisko (NT), smånøkkel (NT), hår- starr, fuglestarr, fagerknoppurt, maigull, fjellkveke, dvergsnelle, dunkjempe, storrapp, krattsoleie, kanelrose, blåvier, smal- frøstjerne, sandfol og fjell-lodnebregne. Det er sannsynlig at de feste av disse artene er funnet innfor omtalt lokalitet. Når det gjelder marisko er denne ettersøkt ved fere anledninger uten hell. Det er ikke søkt spesifkt etter lav og sesongen for jordboende sopp var svært dårlig, men potensialet for sjeldne og truete arter i disse artsgruppene vurderes som godt. Det er også et videre potensiale for sjeldne moser, siden bare en liten del av området er godt kartlagt. Så langt er 6 rødlistede arter kjent fra området.

Tabell: Artsfunn i Driva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfun- net ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifsering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr) Karplanter Androsace septentrionalis smånøkkel NT 1 Cypripedium calceolus marisko NT 1 Cystopteris montana fjell-lok 1 Gentianella campestris bakkesøte NT 3 Lav Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT 1 Moser Amblyodon dealbatus stakemose 1 Cyrtomnium hymenophyllum tuetrollmose 1 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr) Moser Didymodon acutus glanskurlemose Didymodon glaucus blåkurlemose NT Encalypta mutica buttklokkemose 2 Timmia norvegica vortesliremose 2 Tortella alpicola alpevrimose DD 2 Tortula mucronifolia torntustmose

Avgrensing og arrondering Det foreslåtte forvaltningsområdet omfatter et areal fra rett sør for Losbekken og nordover til Gisingerbekken. Området omfatter et høydespenn på drøyt 300 meter. Det er noe usikkerhet knyttet til grensesetting mot sør, men miljøet endrer seg gradvis til bestå av yngre skog med fattigere vegetasjonstyper enn hva som dominerer i sentrale deler. Noen kalkrike berg rundt Losbekken er inkludert, men arealene nedover og videre sørover lia framstår som trivielle med ung, til dels sterkt bei- tepåvirket skog på svak lågurtmark dominert av gress. Arronderingen vurderes som middels god, men man kunne ønsket seg en lengre høydegradient. Det er avgrenset tre kjerneområder. Det ene av disse, en lokalitet med naturbeitemark, havner utenfor det foreslåtte for- valtningsområdet, men kan enkelt forvaltes som frittstående naturtype.

Andre inngrep Det fnnes også noen mindre engarealer inne i området og minst én av disse har vært en gammel gård eller støl. Det er i dag merket et nettverk av stier i området, som delvis går på gamle kjerre/hesteveger.

Vurdering og verdisetting Denne verdivurderingen omfatter den nordre halvdelen av undersøkelesområdet gitt navnet Driva. Denne delen av områ- det strekker seg fra veien opp til Lossætrin og nordover til Gisingerbekken. Den andre halvdelen er gitt navnet Vinstra-Mo- elva og er omtalt som eget område. Dette området ligger i en region med relativt lite kalkskog. Det fnnes en del rik berggrunn, men det meste er løvdominert og har havnet i andre naturtyper. Dette området ved Driva skiller seg ut ved å delvis dominert av furu på grunne kalkrygger. Dette gir området er noe mer lavlandspreg enn de feste andre rike skoger i dette dalføret som stort sett befnner seg i bratte, løvdominerte lier. Det er gjort funn av en lang rekke kalkkrevnde og til dels noe varmekjære karplanter i lokaliteten. Funn av fere kalkmoser viser også at berggrunnen stedvis er svært kalkrik i området. Det er ikke påvist sjeldne eller trua jordboende sopp, men dette skyldes trolig manglende fokus på dette ved tidligere kartlegginger og et svært dårlig soppår i 2015. Det er rikheten med medfølgende artsmangfold som er det bærende for verdien til dette området. Det fnnes lite kalkskog utenfor kjerneområde 1 og selv innenfor dette kjerneområdet er det en mosaikk mellom kalkskog og fattigere typer. Jevn, vestvendt eksposisjon med lite kløfter, berg og annen småtopograf bidrar til at variasjonen ikke blir særlig stor, verken topografsk eller vegetasjonsmessig. Forekomst av de rødlistede naturtypene lågurt-lyngfuruskog og lågurt-lyngfurukalk- skog, begge NT innenfor kjerneområde 1. Det er avgrenset tre kjerneområder innenfor undersøkelsesområdet og to av disse er inkludert i forvaltningsområdet. Disse kjerneområdene dekker en relativt stor andel av området og står for storparten av grunnlaget for totalverdien til området. Dette området ved Driva inneholder en velutviklet kalkskog med et krevende artsmangfold som foreløpig ikke er tilstrek- kelig godt kartlagt. I tillegg fnnes rike berg og sig med funn av krevende moser. Området vurderes å inneha verdier tilsvarende 4 poeng.

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Driva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørt- Død ved Død Gamle Gamle Gamle Tre- Topo- Vegeta- Rik- Arter Stør- Arron- Samlet het mengde ved bar- løv- edel- slags- grafsk- sjons- het relse dering verdi kontin. trær trær løvtrær fordeling variasjon variasjon 1 Gisingran S ** ** * ** ** – ** ** ** *** ** - – *** 2 Losbekken ** * * – ** – * ** ** *** ** - – ** 3 Loslykkja – – – – – – – – – ** ** - – ** Samlet ** * * ** * – * * ** *** ** ** ** vurdering 4

Referanser Bjørndalen J.E & Brandrud T.E. 1989b. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogsty- per i Norge. I. Generell del. DN – rapport nr. 10 – 1989. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 1999. Viktige naturområder i Oppdal. Rapport, Miljøvernavdelingen Gaarder, G. og Jordal, J.B. 2005. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport nr. 2005:6 Rise, V. 2001. Forekomst av sjeldne og truede orkidéer i Oppdal kommune. Oppdal kommune, upubliserte data. Sæther, B. et al. 1981. Flora og vegetasjon i Drivas nedbørfelt, Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag. Botaniske undersøkelser i 10-års verna vassdrag. Delrapport 4. DKNVSM rapport, Botanisk Serie 1981-6. 127 s. + vedlegg.

Driva (Oppdal, Sør-Trøndelag). Areal 777daa, poeng 4

Stordalen

Gisingerbekken Gisingran

Losvollen Haugasætra Sessmoen 1

Stordalssætra

Håggån

Losvollsætra

Driva Falksnydda 556 45 Holan Flottsætra Lo Losbekken2

Losløkkja Ekran 3 Loslia N 000m 44 Risgjerdet 69 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Dugurdsmål- Avgrensnings- Rødlistet NIN Målestokk 1:15 000 forslag Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m 1 Produsert 04.03.2016 avgrensning registreringer Rutenett 1km Trenga Omr. for vurdering 1004 Pri. naturtype (Mdir/FM 2015) Verneområder WGS84, sonebelte 32

224000mE haugen25 226000mE Bilder fra området Driva

Gammel furu i kalkskogsområdet ved Gisingran Foto: Torbjørn Tørre, grunnlendte partier i kalkskogen ved Gisinggran Foto: Høitomt Torbjørn Høitomt

Stedvis noe dødved av bjørk sentralt i kjerneområde 1 Foto: Losbekkens øvre deler Foto: Torbjørn Høitomt Torbjørn Høitomt