Lønset Fritt liv på på liv Fritt Fritt liv på LØNSET Lønset Horisontløftarlag Fritt liv på Lønset Fritt liv på Lønset 1 Fritt liv på Lønset ISBN: 978-82-303-1685-6 Utgiver: Lønset Horisontløftarlag Redaktører: Odd Gunnar Jære Hoel og Jon Aalbu Grafisk utforming: Mediaprofil as Trykk: PK Trykk as Omslagsbilde: Padletur i vakkert haustvær på Ångardsvatnet, med Slangelifjell og Høa i bakgrunnen. Sats: Overskrift: Yevida Potens 92 pkt Brødtekst: MrsEaves Roman 11 pkt Billedtekst: MrsEaves Italic 11 pkt Papir: Materie: 130 gr Gallerie gloss 2 Fritt liv på Lønset Fritt liv på Lønset Lønset Horisontløftarlag Fritt liv på Lønset 3 4 Fritt liv på Lønset innhold- Kart over Lønset side 6 - Velkommen til Lønset side 7 - Lønset side 8 - Seterliv side 20 - Jordbruk og skogbruk side 28 - Bakeri før og nå side 36 - Handverk og husflid side 40 - Jakt, fiske og fangst side 56 - Turisme side 68 - Snøskred og landlaup side 78 - Friluftsliv side 86 - Opplevelser side 100 Fritt liv på Lønset 5 kart over Lønset 19 18 17 16 15 11 10 14 13 12 5 4 2 9 8 7 6 1 3 20 23 22 21 Se også info om jakt/fiske på Lønset grunneierlag sine sider, på nettportalen for Lønset - www.lonset.no 24 Nummer på kartet referer til 25 nummer i parantes i billed- tekstene for stedshenvisning. —: lysløype 26 —: oppkjørte skiløyper 27 28 6 Fritt liv på Lønset velkommenI mai 2008 ble det tatt et initiativ til opprettelsentil av ”LønsetLønset Horisontløftarlag”. Dette er forankret i Lønset Grunneierlag, som derved også er direkte ansvarlig for denne bokutgivelsen. Horisontløftar- laget sin oppgave er å se nærmere på de uutnyttede muligheter og potensiale som ligger på Lønset – en ser jo ofte ikke skogen for bare trær. Prosessen i horisontløftarlaget har så langt ført til flere konkrete tiltak: • Utvikling av egen sentrumsplan for Lønset • Forslag til adkomst mellom Lønset øst og vest med tverrforbindelse over Vindøla • Stedsnavnskartlegging av navn på slåttenger, jordstykker, stier osv som er på full fart ut av dagligbruk • Valg av ”Fritt liv” som profil for videre utvikling av Lønset • Utgivelse av praktbok Alle tiltakene må sees i sammenheng, der målet er å øke selvfølelsen for egen bygd, spre positiv informasjon om Lønset og igangsette tiltak som gjør Lønset til en enda bedre bygd å bo i for fast- boende og hyttefolk. Praktboken er utarbeidet av Odd Gunnar Jære Hoel og Jon Aalbu, med assistanse av Elin Storli og Haldor Strand. Vi vil takke alle som velvillig har stilt bilder til disposisjon til boken og til dem som på annet vis har bidratt. Vi vil samtidig beklage om noen føler seg uteglemt. Det er vårt ønske at boken skal gi litt informasjon om hva Lønset har vært, men mest om hva Lønset er og hva grenda og beboerne har å by på. Noen av de største håndverkerne i Oppdalsbøgda kommer fra Lønset, her har store idrettsmenn vokst opp, her er de beste brattskikjørings- og klatremulighetene i Oppdal, gode fiskevatn, levende landbruk, botanisk rikt og spesielt kulturland- skap. Et trivelig nærmiljø med nærbutikk, barnehage, skole, kirke, eldreboliger og et bosted med aktivt foreningsliv. Bruk gjerne boka som oppslagsverk eller turguide for opplevelser i en av de rikeste delene av Oppdalsbøgda. Lønset – gjør Oppdal bedre. God lesing! Jon Aalbu Lønset Horisontløftarlag Fritt liv på Lønset 7 Friminutt ved Lønset skole (2). Både små og store har glede av det. lønset Lønset er namnet på den vestligste delen av Oppdal. Namnet er som vi ser sammensatt av to stavelser: Løn og set. Den siste delen, -set, går tilbake til før vikingetid. Da ble det skrevet -setr, og betydnin- gen er ”bosted”. Første delen, Løn-, kommer av mannsnamnet Lodin. I følge Aasens namnebok skal det ha vært i bruk i trønderske bygder, og da i forma Lønn (Lø`n). Da skulle altså betydningen være en mann med namn Lø`n som bor på Lønset? 8 Fritt liv på Lønset Fritt liv på Lønset 9 Oppdal kommune har et areal på nesten Tre dalfører 2300kvadratkilometer. Av dette utgjør Lønset Lønset sokn består grovt sett av tre dalfører. Det sokn i ca. 370kvkm. Sagt på en annen måte ene er hoveddalføret der Driva finner sin vei til omfatter Lønset mellom en sjettepart og en Sunndalen. Det andre er Storlidalen, en dal på sjuendepart av arealet innen Oppdals grenser. drygt to mil i retning nordvest fra sentrum på Det bor nesten 300 mennesker på Lønset. Lønset. Og det tredje er seterdalen Dindalen på Grensa mellom Lønset sokn og den øvrige sørsida av dalen på ca. 900 meters høgde over Oppdal kommune går mellom gardene Skruen/ havet. Mellom og rundt disse dalføra finner vi Lete og Furunes på nordsida av Driva, og mell- fjellområder rike på beiter, og med muligheter om gardene Myren/Bjørkeng og Nilsplassen på for rekreasjon i form av jakt, fiske og turgåing. sørsida av elva. Lønset sentrum i år 1900 med butikk og meieri i samme bygg t.v., så Æver-Brustuggu, mens mølla er nesten skjult bak stall/ lagerbygg. Grøseth åpna butikken i 1899. Den brant ned i 1947. Det var også poståpneri i samme huset. Sentrum på Lønset i dag (1) med butikk t.v., Øver Brustuggu t.h. 10 Fritt liv på Lønset Lars Vasli foreviga oppstasa skolebarn sammen med sin lærerinne under 17.mai-feiringa på Bårdsgarden i 1919. 1.rekke fra v.: Gudrun Storli Myhre og Margrethe Storli Furu. 2.rekke fra v.: Helga Storli Hoås og Karen Storli Sæther. 3.rekke fra v.: Minne Storli Haugan og Inga Storli. Bakover i rekka t.h. står lære- rinne Johanne Gjønnes, Henrik Vasli, Einar Storli og Sigvart Storli. Så er det fem mindre gutter som vi er usikre på hvem er hvem. Men det kan velges blant følgende seks namn: Erling, Inge og Hans Haugen og Johan, Sverre og Reidar Storli. Fritt liv på Lønset 11 Verneområder Landskap En del av disse fjellområda har status som ver- Dindalen er et sameie bestående av 13 grun- neområder. Faktisk er det fem slike områder neiere/setereiere. Arealet er ca. 70kvkm. Det er som omfatter Lønset sokn i større eller mindre usikkert når den første setringa tok til i dalen, grad! De fem er: Småvollan naturreservat (edel- men i matrikuleringsprotokollen for Ørched- lauvskog), Nordre Snøfjelltjørn naturreservat, als Fogderi fra 1723 er nevnt ”een liden Setter i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde, Fieldet” tilhørende Olle Ratte, Hans Nederhoel Trollheimen landskapsvernområde og Dovre- og Evend Nederhoel. Disse setrene ligger dagen fjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. i dag fremst i Dindalen. Gjennom åra er det høsta store mengder fòr- ”Klarer seg sjøl” enheter i Dindalen. Dyr på beite om sommeren På mange måter kan Lønset sokn betraktes som er det som monner mest. Men det er heller ikke en ”stat i staten”. Noen eksempler på det er at små mengder høy som ble høsta på vanger og i Lønset i lang tid har vært egen menighet, soknet enger og kjørt heim på vinterstid. Endringer i er ikke deltakere/medeiere i Oppdal Bygde- gardsdrifta, m.a. ved overgang til kulturbeite og almenning, utmark og fjell er i privat eie, soknet tyngre kuraser, førte til at de fleste setrene ble har eget bondelag og eget grunneierlag. Skole lagt ned utover 50- og 60-tallet. I dag er Uvs- og butikk er med og opprettholder funksjonene setra den eneste setra i drift. som skal til for at en del av ei bygd skal fungere. Oppslutninga om 17.mai er alltid god på Lønset. Kretsens innbyggere er glade for å ha en skole å samles ved. Oppdal Juniorkorps er trofaste deltakere slike dager. 12 Fritt liv på Lønset Odd Inge Sliper er eier og driver av Joker-butikken på Lønset. Odd Inge har også tatt over drifta av butikken på Gjøra. Området ved butikken til Odd Inge utgjør et naturlig samlingspunkt for lønsetbyggene (1). Fritt liv på Lønset 13 Veggasetra ligger ensomt til i forhold til de andre Haugen mener namnet kommer av elvenamnet, setrene i Dindalen ute ved Storvatnet (Veg- Vindøla. Elva som vinder seg, snor seg gjennom gavatnet). I tidligere tider bodde det folk hele landskapet. Forstavinga Vin betyr beite, hallende året der ute. Veggavatnet består av flere (nesten) (skrånende) engslette eller gard. Da kan namnet adskilte vann. Det gjør at vatnet har ei spesiell også bety dalen med de hallende engslettene. utforming med sine bakvatn som blir danna av lange, smale rullesteinsåser (eskerer). Veier før og nå I 1932 satte Hjalmar Olsen opp ei slåttebu ”…. Og få-sta`n ha vel elv låggå måkån te djup dal au. Men fra ei engslette opp for Vetlstølen som første så ha hell itt jutulann glømt-å se her: landlaup og snøskru` byggetrinn på det som skulle bli Dindalshytta. sende dem neover li-inn kvart bidele år; og defør æ dè mesta Etter hvert ble det bygd til nye bygg slik at hytta itt framkjømt hell miljom Oppdala og Sønndala, korkje vinter ved Hjalmars bortgang i 1961 hadde sengplass enn såmår.” til 12-16 overnattingsgjester. Dindalshytta ble Dette sitatet er henta fra Inge Krokanns bok I overtatt av Trondhjems Turistforening som tes- Dovresno, der han forteller sagnet om hvordan tamentarisk gave da Hjalmar gikk bort. Oppdal`n ble til. Sitatet sier mye om tilstanden for ferdsel i Vindalsgardene tidligere tider mellom naboene i vest. De gamle På Lønset er gardene Bø, Hoel og Strand de ferdselsårene gikk lenger oppe i lia enn dagens eldste, fra ca. 400 e.Kr. Rundt starten på eldre R70. Vi har både stier og veier fra Vollan, opp til jernalder, ca. 500 e.Kr, ble Vindal tatt opp som Kleivgardene og videre oppover Oppdalsbygda. egen gard. I dag ligger de tre Vindalsgardene i Mye tyder på at Kløvstien kryssa dagens R70 et klynge ved inngangen til Storlidalen, i det noen stykke opp for garden Gråora.