The Efficacy of Ware-Washing Protocols for Removal of Foodborne Viruses from Utensils in Restaurants and Food Service Establishments

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

The Efficacy of Ware-Washing Protocols for Removal of Foodborne Viruses from Utensils in Restaurants and Food Service Establishments The efficacy of ware-washing protocols for removal of foodborne viruses from utensils in restaurants and food service establishments DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Lizanel Feliciano, M.S. Graduate Program in Food Science and Technology The Ohio State University 2012 Dissertation Committee: Dr. Melvin A. Pascall, Advisor Dr. Jianrong Li Dr. Hua Wang Dr. Gerald S. Frankel Copyrighted by Lizanel Feliciano 2012 ABSTRACT Food contact surfaces may present a potential health hazard if they are not properly cleaned and sanitized. Contaminated surfaces (e.g. utensils, cutting boards, equipment) have been identified as sources of cross-contamination for food during preparation and when being served to consumers. Therefore, ensuring effective cleaning and sanitization of food contact surfaces may help in the spread of foodborne pathogens and incidence of outbreaks. The FDA Food Code and NSF International standards mandate that all surfaces/tableware items should be free of food soils and that a minimum microbial reduction of 5 logs must be obtained before surface sanitization could be considered effective. To comply with these standards, food service establishments must clean and sanitize food contact surfaces either manually or mechanically. Unfortunately, the standards set for these ware-washing methods specifically address the reduction of bacterial numbers from food contact surfaces, and not viruses. Therefore, information regarding the effectiveness of these standards against viruses needs to be elucidated. The first part of this dissertation (Chapter 2) compared the efficacy of sodium hypochlorite (chlorine) and quaternary ammonium compound (QAC) in reducing bacterial populations (Escherichia coli K-12 and Listeria innocua) and murine norovirus (MNV-1) counts on different food contact surfaces (ceramic plates, stainless steel forks and drinking glasses). Each microorganism was separately inoculated into 2% reduced fat UHT milk and cream ii cheese spread. The milk was used to contaminate the drinking glasses and the spreadable cream cheese was used on the ceramic plates and forks. All tableware items were manually and mechanically washed and sanitized. Bacterial and viral counts were then determined on the surface of each tableware item using the plaque assay and plate count methods, respectively. This study found that QAC and sodium hypochlorite sanitizers had the ability to produce ≥ 5 log reductions on both E. coli and L. innocua in manual and mechanical ware-washing operations. However, they were unable to produce the same level of antiviral activity (≤ 3 logs) under similar conditions irrespective of the nature of the tableware item and the ware-washing protocol. The second part of this dissertation (Chapter 3) evaluated the efficacy of the manual and mechanical ware-washing protocols to remove caliciviruses from food contact surfaces (ceramic plates, stainless steel forks and drinking glasses). Porcine sapovirus (PoSaV) was used as a surrogate for both noroviruses (NoVs) and sapoviruses (SaVs). The tableware items were contaminated with the milk (drinking glasses) and cream cheese spread (ceramic plates and forks) inoculated with PoSaV. These were manually and mechanically washed and sanitized with different sanitizing solutions (chlorine and QAC). Tap water was used as the control sanitizing solution. After the ware-washing operations, the viral counts on the surfaces were determined by 50% tissue culture infective dose (TCID50). The chlorine sanitizer was able to reduce PoSaV by approximately 2 logs when exposed to higher temperatures during mechanical ware- iii washing (49ºC vs. 43ºC during manual ware-washing). The viral reductions achieved with the other sanitizers (QAC and control) were not significant (< 1 log). The third part of this dissertation (Chapter 4) investigated the effect of different sanitizers [chlorine-based sanitizers (bleach and Chlor-Clean), QAC and tap water] on their abilities to remove milk samples from underlying ceramic and glass surfaces. Three types of milk samples were tested in this study: 1) plain milk; 2) milk inoculated with MNV-1; and 3) milk inoculated with PoSaV. Atomic force microscopy (AFM) was used to determine the thicknesses of the milk films left after the surfaces were mechanically washed and sanitized. Results from this study suggested that milk samples contaminated with viruses tend to adhere to a greater extent (thicker films) than non-contaminated milk and that common sanitizing solutions (chlorine-based and QAC sanitizers) appeared not to effectively remove milk-virus deposits from simulated food contact surfaces. iv DEDICATION To my family and my friend Edgardo J. Díaz Polo, who lost his battle against cancer. v ACKNOWLEDGMENTS I want to start thanking God for all His help and love all this time. I would like to thank my advisor Dr. Melvin Pascall for his dedication, support and guidance during these past years. I would also like to thank Dr. Jianrong Li, Dr. Hua Wang and Dr. Gerald Frankel for being part of my committee members. Dr. Jaesung Lee, special thanks to you for helping me during many difficult times. I would like to acknowledge Paul Courtright for his assistance and willingness to help at all times. Thanks Paul, you are the best! I would also like to acknowledge Joel Hipp and Tom Gruesser from Hobart Corporation for their technical assistance during this research project. Also, I would like to acknowledge the National Center for Research Resources for their financial support (Award Number UL1RR025755). Finally, I want to thank my family and friends for their unconditional love, support and prayers during this learning and challenging experience. vi VITA May 2002 .......................................................Eduardo García Carrillo High School 2002-2007 ......................................................B.S. Animal Industry, University of Puerto Rico- Mayagüez Campus 2007-2009 ......................................................M.S. Food Science and Technology, The Ohio State University 2009 to present ..............................................Graduate Research Associate, Department of Food Science and Technology, The Ohio State University PUBLICATIONS 1. Feliciano, L, Lee, J and Pascall, MA. 2012. Transmission electron microscopic analysis showing structural changes to bacterial cells treated with electrolyzed water and an acidic sanitizer. Journal of Food Science, 77:M182-M187. 2. Pascall, MA, Feliciano Sanchez, L. 2010. Smart packaging technology as a food safety tool. Proceedings from the VI. International Packaging Congress. September 2010. Istanbul Turkey. The ASD Turkish Packaging Manufacturing Association. Istanbul, Turkey. Vol 1. p. 225-234. 3. Feliciano, L, Lee, J, Lopes, J and Pascall, MA. 2010. Efficacy of sanitized ice in reducing bacterial load on fish fillet and in the water collected from the melted ice. Journal of Food Science, 100:1M231-M239. vii 4. Tournas, VH, Feliciano, L and Katsoudas, EJ. 2010. Evaluation of the petrifilm dry rehydratable film for the enumeration of yeasts and moulds in naturally contaminated foods. Journal of Food Safety, 30:506-514. 5. Gunawan, AM, Park, SK, Pleitner, JM, Feliciano, L, Grant, AL, and Gerrard, DE. 2007. Contractile protein content reflects myosin heavy-chain isoform gene expression. Journal of Animal Science, 85:1247-1256. FIELDS OF STUDY Major Field: Food Science and Technology viii TABLE OF CONTENTS Page ABSTRACT………………………………………………………………………...... ii DEDICATION……………………………………………………………………….. v ACKNOWLEDGEMENTS………………………………………………………… vi VITA………………………………………………………………………………….. vii LIST OF FIGURES………………………………………………………………….. xv LIST OF TABLES…………………………………………………………………… xvii 1. LITERATURE REVIEW………………………………………………………… 1 1.1. Foodborne illnesses: Microorganisms of public health concern, their prevalence and challenges…………………………………………………. 1 1.2. Viruses: important foodborne illness agents…………………………………….. 6 1.2.1. Introduction to viruses………………………….………………………….. 7 1.2.2. Structure: non-enveloped and enveloped viruses………………………....... 8 1.3. Foodborne viruses of importance………………………………………………… 9 1.3.1. Hepatitis E virus ……..……………………………………………….......... 9 1.3.2. Hepatitis A virus ……...………………………………………..…….......... 10 1.3.3. Human Rotavirus ……...…………………………………………………... 11 1.3.4. Human Norovirus ……...………………………………………………….. 12 ix 1.3.4.1. Transmission routes…………………………………….…………. 14 1.3.4.2. NoV infection: replication and cell growth……………………….. 14 1.3.4.3. Murine Norovirus 1 (MNV-1) as a surrogate……………………... 16 1.3.5. Human Sapovirus (SaV)…………………………………………………………. 16 1.3.5.1. Transmission routes……………………………………………….. 17 1.3.5.2. SaV infection: replication and cell growth………………………… 18 1.3.5.3. Porcine Sapovirus as a surrogate………………………………….. 18 1.4. Foodborne illness risk factors associated with restaurants and food service establishments……………………………………………………… 19 1.4.1. Cleaning and sanitization of food contact surfaces………………………… 20 1.4.2. Surfaces…………………………………………………………………….. 20 1.4.3. Types of soils………………………………………………………………. 22 1.4.4. Cleaning agents…………………………………………………………….. 24 1.4.4.1. Surfactants………………………………………………………….. 25 1.4.4.1.1. Soaps……………………………………………………... 26 1.4.4.1.2. Detergents (synthetic detergents)……………………....... 27 1.4.4.2. Acid cleaning agents………………………………………………. 28 1.4.4.3. Alkaline cleaning agents…………………………………………... 28 1.4.5. Sanitizing agents…………………………………………………………... 30 1.4.5.1.
Recommended publications
  • ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge
    ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utvalg: Fellesnemnda Indre Fosen kommune Møtested: Leksvik kommunehus, Kommunestyresalen Møtedato: 26.05.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til Servicekontorene som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Leder LE-H Bjørnar Buhaug Medlem LE-SP Ove Vollan Ordfører RI-HØ Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Liv Darell Medlem RI-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Knut Ola Vang Medlem LE-AP Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Sigurd Saue Medlem LE-SV Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Marthe Helen Småvik Medlem RI-FRP Harald Fagervold Medlem RI-PP Jon Normann Tviberg Medlem LE-KRF Vegard Heide Medlem RI-MDG Kurt Håvard Myrabakk Medlem LE-FRP Per Brovold Medlem RI-SV Odd - Arne Sakseid Medlem RI-KRF Stefan Hansen Medlem RI-V Drøftingssak: - Mulighetskommunen Indre Fosen. Innledning v/ Sissel Blix Aaknes og Kine Larsen Kimo i arbeidsgruppa for omdømmeprosjektet Orienteringssaker: - Planstrategi v/ plansjef Siri Vannebo og arealplanlegger Antonios Bruheim Markakis. - Omstillingsprogram for nærings- og arbeidsliv Indre Fosen kommune v/ prosjektleder Torun Skjærvø Bakken - Rapportering prosjektbudsjett v/ prosjektleder Vigdis Bolås - Rapportering arbeidsgruppene v/ ledere politiske arbeidsgrupper og prosjektleder -1- Info prosjektleder Info leder og nestleder i fellesnemnda Steinar Saghaug Ove Vollan Leder fellesnemnda Nestleder
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Last Ned Prosjektplanen (PDF, 715
    Modellkommuneprosjekt Inkludering på alvor Prosjektplan for Indre Fosen kommune Versjon 3.0 Innhold 1 Mål og rammer ................................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 3 1.2 Definisjon ................................................................................................................................. 4 1.3 Menneskesyn........................................................................................................................... 6 1.4 Modellkommuneprosjektet Inkludering på alvor ................................................................... 6 1.5 Effektmål ................................................................................................................................. 6 1.6 Resultatmål .............................................................................................................................. 7 1.7 Risikoanalyse ........................................................................................................................... 8 1.8 Rammer ................................................................................................................................... 8 2 Organisering .................................................................................................................................... 9 2.1 Prosjektledelse .......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Intensjonsavtale Om Sammenslåing Mellom Verran Og Steinkjer Kommuner
    Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Verran og Steinkjer kommuner Bakgrunn for intensjonsavtalen Stortinget har invitert den enkelte kommune til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner og melde sitt standpunkt til Fylkesmannen innen 1. juli 2016. Dette dokumentet er det formelle resultatet fra samtaler mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner. Det ble fremforhandlet avtale mellom de tre kommunene i perioden februar til mars 2016 som ble behandlet i kommunestyrene i april 2016. Avtalen ble lagt fram for innbyggerne i rådgivende folkeavstemning 23. mai 2016. Et flertall av innbyggerne i Verran og Steinkjer sa ja til kommunesammenslåing, mens et flertall av innbyggerne i Snåsa sa nei. Med utgangspunkt i følgende formulering i den opprinnelige avtalen er avtaleteksten justert og tilpasset en sammenslåing av Verran og Steinkjer kommuner: "Hvis avtalen ikke godkjennes av en av kommunene, kan de to andre kommunene gå inn i intensjonsavtalen. De overordnede prinsippene fastholdes og videreføres." Prinsipper som legges til grunn i arbeidet med kommunesammenslåingen Kommunene som deltar er ulike, men likeverdige. En ny kommune skal etableres, drives og videreutvikles med utgangspunkt i Verran og Steinkjer kommuners fortrinn og utfordringer, samt ekstern samfunnsutvikling. Arbeidet skal preges av gjensidig respekt og raushet. Ingen ansatte skal miste jobben som en følge av sammenslåingen. Kommunal drift skal hovedsakelig skje under direkte folkevalgt styring og kontroll. Innledning Denne avtalen er grunnlaget for å opprette én ny kommune fra 1. januar 2020 ved at kommunene Verran og Steinkjer slår seg sammen. Kommunens navn skal være Steinkjer kommune og kommunesenteret er Steinkjer sentrum. Avtalen beskriver hva man vil oppnå med den nye kommunen, og hvordan den skal organiseres, drives og utvikles.
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Forlengelse Av Virketid for Iverksatt Fellingstillatelse På 1 Bjørn - Indre Fosen, Inderøy Og Verran Kommuner
    Indre Fosen kommune Vår dato: Vår ref.: Rådhusveien 13 13.07.2018 2018/12439 7100 RISSA Deres dato: Deres ref.: 11.07.2018 Forlengelse av virketid for iverksatt fellingstillatelse på 1 bjørn - Indre Fosen, Inderøy og Verran kommuner Indre Fosen kommune har 11.7. søkt om ytterligere forlengelse av gjeldende tillatelse til felling av skadegjørende bjørn i kommunen. Og samtidig bedt Fylkesmannen om å vurdere å utvide fellingsområdet. Fylkesmannen finner å forlenge gjeldende tillatelse til fredag 20. juli kl. 12.00, men ser ikke at det med foreliggende informasjon er grunnlag for å utvide arealet for den gjeldende tillatelsen. Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Søknad Indre Fosen kommune har 11.7.2018 søkt om ytterligere forlengelse av gjeldende skadefellingstillatelsen for bjørn, slik at den varer til fredag 20. juli. Det søkes samtidig om utvidelse av det geografiske området for fellingen til å omfatte større deler av Fosen – nærmere beskrevet hele Indre Fosen, Åfjord, Osen, Roan og Verran kommuner, samt gamle Mosvik kommune (deler av Inderøy kommune). Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen viser til tidligere korrespondanse i saken, sist ved vedtak 5. juli, om «Forlengelse av skadefellingstillatelse på 1 bjørn i Indre Fosen kommune 2018». Og til skriftlig søknad datert 11.7.18, fra Indre Fosen kommune om forlengelse av gitt tillatelse og utvidelse av gjeldende areal. Det følger av rovviltforskriften § 9 at Fylkesmannen når det gis tillatelse til felling av fredet rovvilt, skal begrense tillatelsene i tid og rom. Dette for at fellingsforsøk skal rettes mot det skadegjørende individet. Det er per i dag registrer 24 skader av bjørn innenfor omsøkt område i perioden 13.6 – 13.7.
    [Show full text]
  • Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
    POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik ..............................
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    BJ0RN A. FOLLESTAD NG U -BU LL 44 1, 2 0 0 3 - PA GE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJ0RN A.FOLLESTAD Foll estad, B.A. 2003 :Development of minor late-glacial ice dom es east of Oppdal, Central Norway.Norgesgeologiske undersekelse Bulletin 441,39-49. Glacial striations and ice-marginal for ms such as lateral mora ines and meltwater channels show t hat a major north­ westerly -directed ice flow invaded t he Opp dal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozo ne.Through the main valley from Oppda l to Fagerhaug and Berkak, a northerly ice flow followed the major northwesterly-dir ected flow and is correlated with th e early YD marginal deposits in th e Sto res area. A marked, younger, westerly-di rected ice flow from a late-glacial dome east of the Oppd al area is thou ght to correspond with th e Hoklin gen ice-marginal deposi ts dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppd al-Faqerhauq-Berkak valley, th is younger ice flow turne d to the southwes t and can be traced southwards to th e Oppd al area where it jo ined the remnants of a glacier in th e Drivdalen valley. Alon g the western side of the mountain Allmannb erget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indi cates a drainage which turn ed westward as it met and coa­ lesced with th e N-S orientated glacier in Drivdalen.The mountain ridg e linking Allm annberget (1342 m a.s.l.) and Slssihoa (1621 m a.s.I.) was a nunatak standing up above the se two merging valley glaciers.
    [Show full text]
  • Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
    Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
    [Show full text]
  • Innkjøpspolitikk for Innherred Innkjøp –
    Innkjøpspolitikk for Innherred Innkjøp – Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy, Levanger og Verdal kommune og tilhørende kommunale foretak 2019-2023 Formål Innherred Innkjøps innkjøpspolitikk skal sikre en felles overordnet tenking og adferd når kommunenes virksomheter skal anskaffe varer og tjenester eller inngå en bygge- og anleggskontrakt. Dette skal føre til at kommunene ved alle anskaffelser opptrer med stor integritet og ivaretar sitt samfunnsansvar, samtidig som anskaffelsen er kostnadseffektiv og etter gjeldende regelverk. Anskaffelsene skal gjennomføres med en tverrfaglig involvering og alltid med et brukerperspektiv. Innkjøpspolitikken legger grunnlaget for Innherred Innkjøps innkjøpsstrategi. Ansvar og myndighet Rådmann Rådmann har overordnet ansvar og myndighet til å inngå kontrakt ved alle typer anskaffelser i kommunen. For Kommunale Foretak har daglig leder slik ansvar og myndighet. Innherred Innkjøp gis delegert myndighet fra rådmann ved anskaffelser i kommunene. Styret kan fastsette nærmere retningslinjer for gjennomføring av innkjøpsarbeidet. Strategisk innkjøpsfunksjon Innherred Innkjøp er kommunenes strategiske innkjøpsfunksjon. Hovedoppgavene til den strategiske innkjøpsfunksjonen vil være kvalitetssikring av anskaffelsesprosessen, bidra til økt verdiskaping og sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved kommunens anskaffelser basert på likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Organisering og koordinering av anskaffelser Alle anskaffelser må organiseres slik at våre ressurser benyttes på best mulig måte. Innherred
    [Show full text]