DOCSLIB.ORG

Rennebu Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rennebu Kommune RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: 20.08.2019 Tidspunkt: 09:00 - 15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller epost: [email protected] Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 14. aug. 2019 Ola Øie Per Øivind Sundell Ordfører Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1 Saksliste Utvalgs- UOFF saksnr. Tittel (Lukket) Politiske saker PS Nasjonal ramme for vindkraft - høring 46/2019 PS Midt-Norge 110-sentral IKS, endring i selskapsavtalen 47/2019 PS Regulering av investeringsregnskapet 48/2019 2 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/793-3 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 46/2019 20.08.2019 Formannskapet Kommunestyret Nasjonal ramme for vindkraft - høring Innstilling Rennebu kommune anbefaler at området kalt Indre Sør-Trøndelag, fjernes som egnet område i «Nasjonal ramme for vindkraft». Dette er et område Rennebu kommune prioriterer svært høyt i forhold til utmarksressurser, reindrift, friluftsliv og rekreasjon. Dette er ikke forenlig med utbygging av vindkraft. Rennebu kommune mener at temakartet for Indre Sør-Trøndelag har mangler og at området ikke er egnet for utbygging av vindkraft. Dette begrunnes med bl.a.: De marginale vinterbeitene til reindrifta i Trollheimen vil kunne bli svært berørt. Dette er selve grunnlaget for å kunne drive tamreindrift i Trollheimen. Drivingsleiene kan også ødelegges - noe som vanskeliggjør tamreindrifta. Det slippes ca. 10.000 småfe i utmarka fra Ilfjellet beitelag og Rennebu øst beitelag. På viltkartet er området avmerket med både svært viktig, viktig og lokalt viktig område. Store deler av arealet defineres som viktig friluftslivsområde som benyttes av svært mange. Deler av området har en unik utsikt. Friluftsliv og rekreasjon vil trolig bli forringet ved utbygging. Rennebu har en stor og voksende fritidsbebyggelse som utgjør en viktig næring for kommunen. Utbygging av vindkraft i eller nær områder med fritidsbebyggelse vil trolig forringe den opplevde kvaliteten. Deler av Ilfjellet innehar fortsatt inngrepsfritt areal. Rennebu har siden 70-tallet vært en kraftkommune ved utbygging av vannkraft og bidrar således allerede som leverandør av ren energi. Vedlegg NVE – Forslag til nasjonal ramme for vindkraft – sendes som eget vedlegg Høringsbrev fra Olje- og energidepartementet av 1.april 2019 - følger NVE – Analyseskjema for område 22 - følger Bakgrunn for saken 4 Side 1 av 11 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 11 Olje- og energidepartementet ga i februar 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. NVE sitt faglige forslag foreligger nå i form av en rapport datert 1. april d.å. Forslaget inneholder et samlet kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land og et kart med forslag til det NVE mener er de mest egnede områdene for lokalisering av ny vindkraft. Den nasjonale rammen for vindkraft skal ikke erstatte dagens konsesjonsbehandling. Forslaget til ramme skal heller ikke forstås som en plan for hvor det skal bygges vindkraft i fremtiden, men er en vurdering av hvilke områder som egner seg best. I henhold til oppdraget skal det være vanskeligere å få konsesjon til bygging av vindkraftverk utenfor de utpekte områdene. NVE legger opp til at søknader i de mest egnede områdene prioriteres. Dagens elektrisitetsproduksjon i Norge ligger på omlag 146 TWh. Forbruket av elektrisk kraft lå i 2018 på ca. 135,4 TWh. Ulike beregninger antyder et forbruk på inntil 160-180 TWh i 2050. I dette ligger en omfattende elektrifisering av blant annet transportsektoren. Allerede vedtatte nye vindkraftanlegg vil sannsynligvis være nok til å dekke dette økte behovet. Usikkerheten er først og fremst knyttet til eventuell utbygging av kraftkrevende industri samt hvor mye fornybar energi vi skal eksportere til Europa. NVE har etablert et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft. Det er publisert 21 temarapporter basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur, erfaringer fra konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og fra vindkraftverk i drift. Nasjonale fagmyndigheter og andre kunnskapsmiljøer innenfor de ulike temaene har deltatt i utarbeidelsen av rapportene. NVEs forslag er rettet inn mot fremtidige utbygginger av vindkraft. Det er allerede gitt konsesjon til nesten 23 TWh vindkraft i Norge. Av dette er i dag rundt 10 TWh i drift eller under utbygging. NVE har avslått omlag 60 prosent av alle innsendte vindkraftplaner. Olje- og energidepartementet presiserer at en ønsker å legge til rette for god lokal og regional medvirkning. Departementet ønsker innspill til NVE sitt forslag til nasjonal ramme og om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Departementet vil gjennomgå NVE sitt forslag og høringsuttalelsene før det tas endelig stilling til politikken for vindkraft på land. Høringsfristen er satt til 1. oktober 2019. Som en del av forslaget til nasjonal ramme for vindkraft har NVE laget et kart over det de mener er de mest egnede områdene for vindkraft på et overordnet nivå. For å kunne peke ut de mest egnede områdene har NVE analysert store deler av Norge med i alt 43 analyseområder. Analysene er gjort på et overordnet nivå. Ved eventuell planlegging av et konkret vindkraftprosjekt i området må det følgelig gjennomføres konsekvensutredninger med et mye mer detaljert nivå. Etter gjennomførte analyser står NVE igjen med 13 områder som peker seg ut som mest egnet. I arbeidet med å peke ut disse områdene har både NVE og andre fagmyndigheter gjort omfattende geografiske analyser som bygger på det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. I rapporten skriver NVE at de har lagt stor vekt på de faglige bidragene fra andre myndigheter. De mener at både teknisk- økonomiske hensyn og miljø- og samfunnsinteresser er godt ivaretatt. Områdene er godt spredt i Norge, og berører alle fylker med unntak av Oslo, Akershus, Oppland og Troms. De fleste områdene ligger mellom kyststripen og høyfjellet. Til tross for at mange arealer i Nord-Norge har de beste produksjonsforholdene for vindkraft, foreslås flest områder i Sør-Norge. Det kommer av at det er lagt 5 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 11 mye vekt på hensynet til samisk reindrift og begrenset nettkapasitet i Nord-Norge. De utpekte områdene har et samlet areal på ca. 29 000 km2. Blant de områdene som er pekt ut som mest egnet inngår det NVE har definert som område 22: Indre Sør-Trøndelag. Området inkluderer bl.a. deler av Rennebu kommune. Hele området utgjør samlet 5.265 km2 . Analyseområdet strekker seg fra Trollheimen i vest, inn til foten av Storsylen i øst. Kommuner som inngår er Rennebu, Oppdal, Rindal, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu, Selbu, Tydal og Holtålen. Analyseskjemaet som NVE har utarbeidet for området ligger vedlagt saken. Område 22: Indre Sør-Trøndelag I rapporten understrekes at Indre Sør-Trøndelag har veldig gode produksjonsforhold for vindkraft. I et kraftsystemperspektiv er området godt egnet for ny produksjon, sammenlignet med andre områder. I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant friluftsliv. NVE sine overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Unntaket er områder med samisk reindrift, der vindkraftverk i tillegg kan påvirke reindriften. Hensynet til reindriften er viktig, men en mener det kan være mulig å finne steder der vindkraftverk kan gi akseptable virkninger. Fra et nasjonalt perspektiv, framstår Indre Sør-Trøndelag derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge, mener NVE. 6 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 11 NVE har lagt mye vekt på de gode produksjonsforholdene i denne vurderingen. I dette området er det i teorien plass til flere større vindkraftverk. Områdene som har plass til store vindkraftverk er imidlertid også i flere tilfeller viktige friluftslivs- eller reinbeiteområder. NVE mener at det samlede arealet likevel er så stort at det kan være mulig å identifisere mange steder med potensial for vindkraftverk av varierende størrelse. Vindkraftverk er mest aktuelt i fjellområdene, som mange steder har en lite krevende topografi. Vurdering Rapporten til NVE belyser aktuelle tema og den klare interessekonflikten. Her spilles «miljø opp mot miljø». Samfunnet etterspør alternativ «ren» energi samtidig som mange er skeptiske og til dels negative til vindmøller. Først og fremst er det den visuelle forurensingen som skaper skepsis, men også hensyn til fugle- og dyreliv er en problemstilling. Mange områder i Norge, også «Indre Trøndelag» har gode naturgitte forutsetninger for å produsere lønnsom vindkraft. Produksjon av utslippsfri kraft vil i økende grad bli en etterspurt vare. Samtidig har vi naturverdier som ved utbygging vil bli utfordret. Friluftsliv og bruk av naturen betyr mye for mange mennesker og vi ser i første rekke grunnet visuell forurensing en økende skepsis til vindmøller. Det er neppe mulig å få både i pose og sekk, men en storstilt utbygging i de områder i Rennebu som er foreslått i rapporten er betenkelig. Innenfor det foreslåtte området finnes samisk reindrift og områder tilrettelagt for friluftsliv, jf. bl.a. «Barnas naturverden». Rennebu satser på fritidsbebyggelse som ledd i næringsutviklingen. Foreslåtte områder for utbygging er attraktive utfartsområder for både lokalbefolkning, hytteeiere og tilreisende som kan bli sterkt 7 Utvalgssakens nummer:
Load more

Recommended publications
  • Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021
    Trondheim, 08.02.2021 Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS skal kjøre fleksibel transport i regionene i Trøndelag fra august 2021 Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog. Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon. Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Sør-Trøndelag: Ikke Mål Om Yngling I Oppdal Og Rennebu På Grunn Av Stor Sauetetthet Og Tamreindrift I Trollheimen
    Nærmere informasjon om inndeling av jaktområdene for kvotejakta på gaupe vinteren 2016 Det er Rovviltnemnda for region 6 som har definert områdene med mål om yngling av de enkelte rovviltartene. Området med mål om yngling av gaupe i Sør-Trøndelag er i forvaltningsplanen for rovvilt i region 6 beskrevet slik; Sør-Trøndelag: Ikke mål om yngling i Oppdal og Rennebu på grunn av stor sauetetthet og tamreindrift i Trollheimen. Ikke mål om yngling i et område øst i Sør-Trøndelag på grunn av tamreindrift i Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikt. For øvrig i fylket (utenom Fosen) 4 ynglinger. Setter hit ett bilde av området med mål om yngling av gaupe i Sør-Trøndelag. (grønn skravur er områder med mål om yngling). Det er i vedtaket om kvotejakt på gaupe i 2016 lagt opp til to jaktområder som ikke har mål om yngling av gaupe i Sør-Trøndelag; Fosen-kommunene sammen med deler av Nord-Trøndelag og kommunen Oppdal, Rennebu og Røros samt de deler av Holtålen og Tydal som er utenfor områdene med mål om yngling av gaupe. Setter inn ett bilde av grensen mellom områdene med mål om yngling av gaupe (grønn skravur) og områdene uten mål om yngling i Holtålen og Tydal kommune. Det er mulig å studere grensedragningen enda nærmere i kart ved hjelp av kartløsningen til www.rovbase.no der en i høyremenyen (merket med rød ring på bildet over) kan velge å slå på forvaltningsområdet for gaupe og zoome seg inn på «sitt område». Det er en åpenbar svakhet at forvaltningsplanen for rovvilt i region 6 ikke har en skriftlig definisjon for grensedragningen, mellom området med mål om yngling av gaupe og områdene uten mål om yngling av gaupe øst i Sør-Trøndelag.
    [Show full text]
  • Rennebu Kommune
    Kartlegging av radon i Rennebu kommune RaMAP Kartlegging av radon i Rennebu kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Rennebu kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen RaMAP. En andel på 10 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen. Resultatene viser at 5 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft, og gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er beregnet til 64 Bq/m3. Rennebu kommune har et begrenset radonproblem. Det foreligger ikke radonkart for Rennebu kommune. Statens strålevern anbefaler at det utarbeides en geografisk oversikt, og at det på bakgrunn av denne gjennomføres oppfølgende målinger i henhold til Strålevernets retningslinjer. Ane Jerstad Camilla Lunder Jensen Gro Beate Ramberg Line Ruden Katrine Ånestad Terje Strand Kontaktpersoner i Rennebu kommune: Ambroise Eloundou Omgba og Ottar Selbæk Kartlegging av radon i Rennebu kommune (januar 2005). Analysen omfatter ca. 7000 1. INNLEDNING lungekrefttilfeller og dobbelt så mange kontrollpersoner. Resultatene bekrefter de 1.1 Om radon anslag av risiko som tidligere er gitt av Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som blant annet Verdens helseorganisasjon dannes naturlig ved desintegrasjon av (WHO) og Den internasjonale radium (226Ra), og som finnes i varierende strålevernskommisjon (ICRP). De mengder i berggrunn og jordsmonn. Radon risikoanslag som er gitt tyder på at radon i er en edelgass, og har derfor liten evne til å boliger er medvirkende årsak til ca. 14 % danne kjemiske bindinger med andre av alle nye lungekrefttilfeller i Norge. stoffer. Radon frigjøres lett til jordluft, og Dette ligger i øvre område av tidligere ved utettheter i boligkonstruksjonen mot anslag (5-15 %).
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Annual Report 2019 .Pdf 18MB
    Annual Report Statkraft AS 2019 CONTENT 3 Introduction 3 Statkraft at a glance 6 The Board of Directors 7 The Corporate Management 8 Letter from the CEO 9 Report from the Board of Directors 12 Strategy – Powering a green future 16 Financial performance 20 Segments 25 Risk management 29 Sustainability 31 Sustainability management 33 Statkraft’s contribution 35 Social disclosures 41 Environmental disclosures 45 Economic disclosures 49 Corporate Governance 59 Statements 59 Group Financial Statements 59 Financial Statements 64 Notes 129 Statkraft AS Financial Statements 129 Financial Statements 133 Notes 150 Auditor’s Statement 155 Sustainability Statement 170 Auditor’s Statement 176 Declaration from the Board of Directors and CEO 177 Key figures and Alternative Performance Measures Statkraft is a leading renewable energy company with activities on three continents within hydro, wind and solar. Through our market activities and production assets we create value for our owner, our customers and the societies we operate in. Statkraft at a glance USA Statkraft has 4.000 employees Peru Brazil in 16 countries Chile Europe’s largest producer of renewable energy EBIT underlying Net profit Cash flow from operations 17.6 11.3 12.0 NOK BILLION NOK BILLION NOK BILLION ROACE Net interest-bearing debt Dividend paid in 2019 16.3 16.0 8.5 PER CENT NOK BILLION NOK BILLION Norway Sweden The Netherlands United Kingdom Ireland Germany France Spain Nepal Albania Turkey India Power generated in 2019 Share renewable energy Investments in 2019 61 93 7.4 TWH PER CENT NOK BILLION Standard & Poor's Fitch Ratings' long-term rating long-term rating A- BBB+ 59% Norway 27% Europe 14% Outside Europe 5 ANNUAL REPORT 2019 | STATKRAFT AS 6 The Board of Directors From the left: Vilde Eriksen Bjerknes, Mikael Lundin, Ingelise Arntsen, Asbjørn Sevlejordet, Thorhild Widvey, Peter Mellbye, Bengt Ekenstierna, Hilde Drønen and Thorbjørn Holøs Thorhild Widvey Peter Mellbye Hilde Drønen Born 1956, Norwegian Born 1949, Norwegian Born 1961, Norwegian Chair of the board, member since 2016.
    [Show full text]
  • Bakgrunnsstatistikk
    Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og opplæring reindrift beredskap Befolkningsutvikling 1992-2040 Osen 60 4 Roan 50 Åfjord 3 Befolkningsutvikling Bjugn i prosent 2016-2040 40 Frøya Ørland -9 - 0 % 2 Rissa 1 - 15 % Hitra 30 16 - 25 % Agdenes 1 26 - 50 % Snillfjord Trondheim 20 Malvik Hemne Orkdal Skaun 0 Klæbu 10 Melhus Selbu PROSENT (LINJE) PROSENT PROSENT (STOLPE) PROSENT -1 Meldal 0 Tydal Midtre Gauldal -2 Rennebu Holtålen -10 -3 -20 Oppdal Røros -30 -4 Befolkningsendring i prosent 1992-2016 Befolkningsframskriving i prosent 2016-2040 (MMMM-alternativet 2016) Befolkningsendring i prosent 2015-2016 BEFOLKNING Innbyggere Befolkningsfordeling < - 3.200 5 - 265 3.200 - 9.000 266 - 956 9.000 - 20.000 957 - 2340 20.000 - < 2341 - 5130 Kilde: SSB Dagens bo- og arbeidsmarked Kilde: NIBR 2013:1 Utvikling eldre fram til 2040 2016 2020 2040 2016-2040 Osen Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling Roan Kommune år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu 137 168 448 227 % Malvik 379 453 1113 194 % Åfjord Prognose utvikling Skaun 264 273 639 142 % 2014 til 2040 Holtålen 107 135 240 124 % Bjugn Frøya 24 - 50 Trondheim 6552 6718 14635 123 % Ørland Orkdal 558 567 1213 117 % Rissa 51 - 80 Bjugn 247 272 521 111 % 81 - 100 Hitra Melhus 650 678 1360 109 % Agdenes 101 - 227 Oppdal 361 376 735 104 % Snillfjord Hitra 228 246 462 103 % Trondheim
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: 12.11.2019 Tidspunkt: 09:00 - 15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller epost: [email protected] Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 5. nov. 2019 Ola Øie Per Øivind Sundell Ordfører Kommunedirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1 Saksliste Utvalgs- UOFF saksnr. Tittel (Lukket) Politiske saker PS 63/169 Søknad om kjøp av areal - Sandetomta 57/2019 PS Utbygging av bredbånd i området Grindal, Rennebu kommune 58/2019 PS Endring i selskapsavtale - IKA Trøndelag IKS 59/2019 PS Søknad om fritak - varamedlem for kommunestyret 60/2019 PS Søknad om økonomisk støtte - arrangement ved Rennebu 61/2019 Pensjonistforening 2 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/1801-1 Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Saksnummer Møtedato Utvalg 56/2019 22.10.2019 Formannskapet 52/2019 31.10.2019 Kommunestyret 57/2019 12.11.2019 Formannskapet 63/169 Søknad om kjøp av areal - Sandetomta Innstilling Rennebu kommune tilbyr å selge ca. 1,5 dekar av gnr/bnr 63/169 med påstående bygning til Sande Hus og Hytter as, som vist på skisse datert 14.10.2019, for 178.000 pr dekar + omkostninger. Eiendommen sammenslås med gnr 63 bnr 295. Omkostninger + halve kjøpesummen betales når skjøtet blir tinglyst. Resterende av kjøpesummen betales innen 15.05.2021. Formannskapets behandling av sak 56/2019 i møte den 22.10.2019: Forslag Marit Bjerkås fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at fasadene må settes i en slik stand at de fremstår som velstelte. Behandling Møtet ble lukket under behandlingen.
    [Show full text]
  • Vedlegg 3: Forslag Til Strategi for Anbud Buss Trøndelag Region 2021
    Vedlegg 3: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Endelig leveranse AtB AS Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Dato: 2018-07-02 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Mandat for anbud på kollektivtrafikk i Trøndelag utenom Stor-Trondheim fra 2021. Vedtatt i Fylkestinget den 28.2.2018. Rapportnavn: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Anbudsstrategi Leveranse: Rapport til Trøndelag fylkeskommune den xx. oktober 2018 Skrevet av: AtB AS Kvalitetskontroll: AtB AS 2 FORORD Astrid 3 SAMMENDRAG … 4 Innholdsfortegnelse 1 Regioner i Trøndelag ____________________________________________________________ 7 2 Befolkning og utvikling i Trøndelag _________________________________________________ 9 Befolkningsutvikling _________________________________________________________ 9 Arbeids- og studieplasser ____________________________________________________ 11 Arbeidspendling ___________________________________________________________ 11 3 Befolkning og utvikling Namdalsregionen ___________________________________________ 14 Befolkningsutvikling ________________________________________________________ 14 Aldersutvikling ____________________________________________________________
    [Show full text]
  • Velkommen Til Frøya Og Hitra
    Velkommen til Frøya og Hitra Fakta – Frøya og Hitra • Frøya – den fremste øya • Hitra • 76 meter over havet • Befolkning: 5 088 (1.kv 2020) • 5400 små og store øyer, holmer og skjær • 231 km2 landareal • Pendling – ut: 429, inn: 516 • 2255 km kystlinje (2,7 % av Norges • 2 260 eneboliger kystlinje) • 1 927 fritidsboliger • Befolkning: 5 166 (1.kv 2020) • Pendling – ut: 390, inn: 660 • 1 990 eneboliger • 1 070 fritidsboliger Befolkningsutvikling Sysselsetting Prosentvis endring i antall sysselsatte 4.kvartal 2008 til 4. kvartal 2018 Utvikling i befolkning og sysselsetting i kommunene i Trøndelag 40,0 % Vekst befolkning Vekst befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser 30,0 % Skaun Frøya 20,0 % Stjørdal Trondheim Malvik Melhus Hitra Vikna Levanger Orkdal 2019 (prosent) 2019(prosent) 10,0 % Klæbu Bjugn - Steinkjer Overhalla Verdal Ørland Frosta Midtre Gauldal Oppdal Namsos Åfjord Selbu Nærøy Inderøy Røros Grong Hemne Snillfjord Meldal 0,0 % Indre Fosen Agdenes Holtålen Høylandet Meråker Leka Rindal Flatanger Røyrvik Snåsa Roan Lierne Rennebu Namsskogan Osen Tydal Namdalseid -10,0 % Fosnes Endring Endring befolkning 2009 Verran -20,0 % Nedgang befolkning Nedgang befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser -30,0 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % Endring sysselsetting 4.kvartal 2008-4. kvartal 2018 (prosent) Næringsliv • Hitra og Frøya står for: • ca. 51 % av eksporten av fisk fra Trøndelag • ca. 33 % av vareeksporten fra Trøndelag • ca. 18 % av den totale eksporten fra Trøndelag Helhetlig ROS • Risikokatalysatorer En risikokatalysator er en hendelse som kan påvirke en annen hendelse (som inntreffer samtidig) slik at konsekvensene av denne forsterkes. (..) Parallelle hendelser vil derfor kunne påvirke beredskapsevnen til kommunen opp mot kapasitet på ressursene.
    [Show full text]
  • Regional Ordning for Kompetanseutvikling for Barnehage
    REKOM Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage Samling med barnehagemyndighet og representanter fra kompetansenettverkene i samarbeidsforum 21.november 2018 Status og struktur Møter med barnehagemyndighet, UH, eiere og andre aktører - hovedmål; informasjon om ordningen og lytte til aktørene Regionale kompetansenettverk -kommunene har brukt august og september til å finne sammen. Møte med UH - Samordne samarbeid Arbeidsseminar - 21. november med barnehagemyndighet og representant i samarbeidsforum Samarbeidsforum - 12.desember forberedende møte, samt lunsj- til lunsjsamling i uke 3 i 2019. Barnehager i Trøndelag 580 barnehager Det er 58,3% barn i private barnehager i «gamle» nord, og 48,5% i «gamle» sør. I de kommunale barnehagene er det 41,7% i «gamle» nord, og 51,5% i «gamle» sør. Tall fra 2017 viser at det er 2485 (38,3 %) årsverk i private barnehager og 4014 (61,7 %) i kommunale barnehager 25 kommuner har bare kommunale barnehager 14 kommuner har 1 eller 2 barnehager 28 kommuner har 5 barnehager eller mindre Den største kommunen har 242 barnehager Barnehagenes størrelse varierer fra 2 – 174 barn Leka Vikna Nærøy Røyrvik De regionale Namsskogan Høylandet kompetanse- Fosnes Grong Flatanger Overhalla Namsos Lierne nettverkene Osen Namdalseid Roan Snåsa Steinkjer Verran Åfjord Bjugn Inderøy Frøya Ørland Verdal Indre Fosen Levanger Hitra Frosta Agdenes Snillfjord Stjørdal Trondheim Malvik Meråker Hemne Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu Meldal Tydal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Oppdal Røros Leka Nærøysund Røyrvik Namsskogan
    [Show full text]