Rennebu Kommune

RENNEBU KOMMUNE

Møteinnkalling

Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: 20.08.2019 Tidspunkt: 09:00 - 15:30

Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller epost: [email protected]

Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed.

14. aug. 2019

Ola Øie Per Øivind Sundell Ordfører Møtesekretær

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur

1 Saksliste

Utvalgs- UOFF saksnr. Tittel (Lukket) Politiske saker PS Nasjonal ramme for vindkraft - høring 46/2019 PS Midt-Norge 110-sentral IKS, endring i selskapsavtalen 47/2019 PS Regulering av investeringsregnskapet 48/2019

2 RENNEBU KOMMUNE

Saksutredning

Arkivreferanse: 2019/793-3

Saksbehandler: Per Øivind Sundell

Saksnummer Møtedato Utvalg

46/2019 20.08.2019 Formannskapet Kommunestyret

Nasjonal ramme for vindkraft - høring

Innstilling Rennebu kommune anbefaler at området kalt Indre Sør-Trøndelag, fjernes som egnet område i «Nasjonal ramme for vindkraft». Dette er et område Rennebu kommune prioriterer svært høyt i forhold til utmarksressurser, reindrift, friluftsliv og rekreasjon. Dette er ikke forenlig med utbygging av vindkraft. Rennebu kommune mener at temakartet for Indre Sør-Trøndelag har mangler og at området ikke er egnet for utbygging av vindkraft. Dette begrunnes med bl.a.:

 De marginale vinterbeitene til reindrifta i Trollheimen vil kunne bli svært berørt. Dette er selve grunnlaget for å kunne drive tamreindrift i Trollheimen. Drivingsleiene kan også ødelegges - noe som vanskeliggjør tamreindrifta.  Det slippes ca. 10.000 småfe i utmarka fra Ilfjellet beitelag og Rennebu øst beitelag.  På viltkartet er området avmerket med både svært viktig, viktig og lokalt viktig område.  Store deler av arealet defineres som viktig friluftslivsområde som benyttes av svært mange. Deler av området har en unik utsikt. Friluftsliv og rekreasjon vil trolig bli forringet ved utbygging.  Rennebu har en stor og voksende fritidsbebyggelse som utgjør en viktig næring for kommunen. Utbygging av vindkraft i eller nær områder med fritidsbebyggelse vil trolig forringe den opplevde kvaliteten.  Deler av Ilfjellet innehar fortsatt inngrepsfritt areal.  Rennebu har siden 70-tallet vært en kraftkommune ved utbygging av vannkraft og bidrar således allerede som leverandør av ren energi.

Vedlegg NVE – Forslag til nasjonal ramme for vindkraft – sendes som eget vedlegg Høringsbrev fra Olje- og energidepartementet av 1.april 2019 - følger NVE – Analyseskjema for område 22 - følger

Bakgrunn for saken

4 Side 1 av 11 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 11

Olje- og energidepartementet ga i februar 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. NVE sitt faglige forslag foreligger nå i form av en rapport datert 1. april d.å.

Forslaget inneholder et samlet kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land og et kart med forslag til det NVE mener er de mest egnede områdene for lokalisering av ny vindkraft.

Den nasjonale rammen for vindkraft skal ikke erstatte dagens konsesjonsbehandling. Forslaget til ramme skal heller ikke forstås som en plan for hvor det skal bygges vindkraft i fremtiden, men er en vurdering av hvilke områder som egner seg best. I henhold til oppdraget skal det være vanskeligere å få konsesjon til bygging av vindkraftverk utenfor de utpekte områdene. NVE legger opp til at søknader i de mest egnede områdene prioriteres.

Dagens elektrisitetsproduksjon i Norge ligger på omlag 146 TWh. Forbruket av elektrisk kraft lå i 2018 på ca. 135,4 TWh. Ulike beregninger antyder et forbruk på inntil 160-180 TWh i 2050. I dette ligger en omfattende elektrifisering av blant annet transportsektoren. Allerede vedtatte nye vindkraftanlegg vil sannsynligvis være nok til å dekke dette økte behovet. Usikkerheten er først og fremst knyttet til eventuell utbygging av kraftkrevende industri samt hvor mye fornybar energi vi skal eksportere til Europa.

NVE har etablert et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft. Det er publisert 21 temarapporter basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur, erfaringer fra konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og fra vindkraftverk i drift. Nasjonale fagmyndigheter og andre kunnskapsmiljøer innenfor de ulike temaene har deltatt i utarbeidelsen av rapportene.

NVEs forslag er rettet inn mot fremtidige utbygginger av vindkraft. Det er allerede gitt konsesjon til nesten 23 TWh vindkraft i Norge. Av dette er i dag rundt 10 TWh i drift eller under utbygging. NVE har avslått omlag 60 prosent av alle innsendte vindkraftplaner.

Olje- og energidepartementet presiserer at en ønsker å legge til rette for god lokal og regional medvirkning. Departementet ønsker innspill til NVE sitt forslag til nasjonal ramme og om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Departementet vil gjennomgå NVE sitt forslag og høringsuttalelsene før det tas endelig stilling til politikken for vindkraft på land. Høringsfristen er satt til 1. oktober 2019.

Som en del av forslaget til nasjonal ramme for vindkraft har NVE laget et kart over det de mener er de mest egnede områdene for vindkraft på et overordnet nivå. For å kunne peke ut de mest egnede områdene har NVE analysert store deler av Norge med i alt 43 analyseområder. Analysene er gjort på et overordnet nivå. Ved eventuell planlegging av et konkret vindkraftprosjekt i området må det følgelig gjennomføres konsekvensutredninger med et mye mer detaljert nivå.

Etter gjennomførte analyser står NVE igjen med 13 områder som peker seg ut som mest egnet. I arbeidet med å peke ut disse områdene har både NVE og andre fagmyndigheter gjort omfattende geografiske analyser som bygger på det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. I rapporten skriver NVE at de har lagt stor vekt på de faglige bidragene fra andre myndigheter. De mener at både teknisk- økonomiske hensyn og miljø- og samfunnsinteresser er godt ivaretatt. Områdene er godt spredt i Norge, og berører alle fylker med unntak av Oslo, Akershus, Oppland og Troms. De fleste områdene ligger mellom kyststripen og høyfjellet. Til tross for at mange arealer i Nord-Norge har de beste produksjonsforholdene for vindkraft, foreslås flest områder i Sør-Norge. Det kommer av at det er lagt

5 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 11

mye vekt på hensynet til samisk reindrift og begrenset nettkapasitet i Nord-Norge. De utpekte områdene har et samlet areal på ca. 29 000 km2.

Blant de områdene som er pekt ut som mest egnet inngår det NVE har definert som område 22: Indre Sør-Trøndelag. Området inkluderer bl.a. deler av Rennebu kommune. Hele området utgjør samlet 5.265 km2 . Analyseområdet strekker seg fra Trollheimen i vest, inn til foten av Storsylen i øst. Kommuner som inngår er Rennebu, Oppdal, Rindal, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu, Selbu, Tydal og Holtålen. Analyseskjemaet som NVE har utarbeidet for området ligger vedlagt saken.

Område 22: Indre Sør-Trøndelag

I rapporten understrekes at Indre Sør-Trøndelag har veldig gode produksjonsforhold for vindkraft. I et kraftsystemperspektiv er området godt egnet for ny produksjon, sammenlignet med andre områder. I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant friluftsliv. NVE sine overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Unntaket er områder med samisk reindrift, der vindkraftverk i tillegg kan påvirke reindriften. Hensynet til reindriften er viktig, men en mener det kan være mulig å finne steder der vindkraftverk kan gi akseptable virkninger. Fra et nasjonalt perspektiv, framstår Indre Sør-Trøndelag derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge, mener NVE.

6 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 11

NVE har lagt mye vekt på de gode produksjonsforholdene i denne vurderingen. I dette området er det i teorien plass til flere større vindkraftverk. Områdene som har plass til store vindkraftverk er imidlertid også i flere tilfeller viktige friluftslivs- eller reinbeiteområder. NVE mener at det samlede arealet likevel er så stort at det kan være mulig å identifisere mange steder med potensial for vindkraftverk av varierende størrelse. Vindkraftverk er mest aktuelt i fjellområdene, som mange steder har en lite krevende topografi.

Vurdering Rapporten til NVE belyser aktuelle tema og den klare interessekonflikten. Her spilles «miljø opp mot miljø». Samfunnet etterspør alternativ «ren» energi samtidig som mange er skeptiske og til dels negative til vindmøller. Først og fremst er det den visuelle forurensingen som skaper skepsis, men også hensyn til fugle- og dyreliv er en problemstilling.

Mange områder i Norge, også «Indre Trøndelag» har gode naturgitte forutsetninger for å produsere lønnsom vindkraft. Produksjon av utslippsfri kraft vil i økende grad bli en etterspurt vare. Samtidig har vi naturverdier som ved utbygging vil bli utfordret. Friluftsliv og bruk av naturen betyr mye for mange mennesker og vi ser i første rekke grunnet visuell forurensing en økende skepsis til vindmøller.

Det er neppe mulig å få både i pose og sekk, men en storstilt utbygging i de områder i Rennebu som er foreslått i rapporten er betenkelig. Innenfor det foreslåtte området finnes samisk reindrift og områder tilrettelagt for friluftsliv, jf. bl.a. «Barnas naturverden».

Rennebu satser på fritidsbebyggelse som ledd i næringsutviklingen. Foreslåtte områder for utbygging er attraktive utfartsområder for både lokalbefolkning, hytteeiere og tilreisende som kan bli sterkt

7 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 11

forringet. Uberørte fjellområder er et viktig trekkplaster for hytteetableringen. Med over 2.000 hytter er Rennebu blant kommunene i Trøndelag med flest hytter.

Rennebu har siden 70-tallet vært en kraftkommune som leverer ren energi og bidrar følgelig allerede betydelig mht. «det grønne skiftet». En ser likevel helt klart verdien av og nødvendigheten av satsing på ytterligere miljøvennlige energiformer – hvilket vindkraft er.

Områdene som er foreslått i rapporten er krevende, spesielt med hensyn til samisk reindrift og friluftsliv. Samtidig er topografien slik at det bør være mulig med en mindre visuell forurensing. En utbygging må eventuelt skje i et begrenset omfang der god plassering i terreng vektlegges. Erfaringer fra utbygginger tilsier at god utnyttelse av topografi og vegetasjon kan bidra til å skjerme for innsyn. Ved utbygging av mindre klynger kan topografien skjerme. Dersom det blir aktuelt å bygge i området, forutsettes at det utarbeides en omfattende konsekvensanalyse. Vi har alle et ansvar for å bidra til en god løsning for framtidig energibehov. Samtidig kan vi ikke ødelegge landskap og naturområder for framtidige generasjoner. Dette er en krevende, men viktig avveining.

FNs klimapanel har tidligere fortatt en sammenligning av de mest vanlige energikildene mht. påvirkning av miljøet. I denne rapporten er det vindkraft på land som har klart lavest totale utslipp, når man ser på utslipp av CO₂-ekvivalenter pr. produserte kWh strøm. Vindkraft til sjøs har også veldig lave utslipp, og er bare slått av sin landbaserte konkurrent og atomkraftverk.

Reindrift:

8 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 11

Reindriftskartet viser at arealet er både primærområdet og sekundærområdet for tamrein. Trollheimen Sijte har 1.600 dyr i vårflokk. Trollheimen er det distriktet som har høyest slakteuttak og produksjon pr. rein i den samiske reindrifta i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde.

Hovedtyngden av vinterbeitene for Trollheimen Sijte ligger innenfor området som er beskrevet som Trollheimen Ilfjell-/Grefstadfjellområdet. Vinterbeite er ofte en minimumsfaktor. Det ble gitt konsesjon med bakgrunn i dette vinterbeite. Området er beskrevet som seinvinterland, intensivt brukt område som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren. Det er også registrert ei gjeterhytte som benyttes av de som passer reindriftsflokken og som er oppført hvor reinen befinner seg over lengre perioder. Fragmenterte beiteområder er svært krevende å drive tamreindrift innenfor. Reineiere opplyser at reinsdyrene skyr områder der det er vindmøllepark med anleggsarbeid og nyetablering av veier. Dette gjør at tamreindriften kan stå i fare for å forsvinne. Den samepolitiske delen av forarbeidene til Trollheimen har sitt utspring i at den sørsamiske kulturen der språket holdt på å forsvinne. Flytte- og drivingsleier er av stor betydning for reindrifta. De knytter de forskjellige årstidsbeitene sammen, og er også avgjørende for tilgjengeligheten til de forskjellige gjerdeanleggene. Drivingsleiene er ikke tilfeldig valgt. Under driving av rein blir leiene valgt ut fra hvordan reinen lettest lar seg drive og hvor den naturlig vil følge terrenget. Dette er drivingsleier som er benyttet langt tilbake i tid. Drivingsleiene har flere forskjellige formål; de knytter årstidsbeitene sammen, leder fram til de forskjellige gjerdeanleggene, leder fram til oppsamlingsområder osv. Etter disse drivingsleiene kan det være flere kritiske punkt som er mere utfordrende under passering. Det å bygge ut vindmøllepark i randsonene til primær og sekundærområdene vil trolig gi betydelige begrensninger for reindrifta i de år det er tøffe vintre. Da har reinsdyrene ingen steder å finne mat. Randsonene kan i enkelte år være like viktige som primærområdene.

9 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 11

Beite: Kartutsnitt som viser beitelag i området.

I området ligger det to beitelag hhv Ilfjellet beitelag og Rennebu Øst beitelag. Dette er de to største beitelagene i Rennebu med 30 beitebrukere. I 2017 ble det sluppet 3.750 sauer og 6.000 lam. Totalt ble det sluppet 9.750 sau og lam i denne utmarka på Rennebusiden for disse to beitelagene. I disse områdene slippes det mest dyr per km2.

Vilt:

10 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 11

I dette aktuelle området er det i viltkartet avmerket med både svært viktig, viktig og lokalt viktig området. Det må hensyn tas ved vurderingen. Vindturbiners påvirkning på fugler er en konsekvens som er særlig undersøkt. Man har studert omfanget av kollisjoner med turbiner og påfølgende effekt på populasjonsdynamikk og migrasjon. De største potensielle farene for fugler fra vindturbiner er direkte sammenstøt med turbinbladene som kan føre til død, samt tap av habitat som følge av vindturbiner og tilhørende infrastruktur. Potensielle konflikter med fugl er noe som bør utredes nøye og begrenses gjennom konsesjonsprosessen før en vindpark kan få eventuell konsesjon.

Naturbasen – Friluftsliv – Rekreasjon: Kartutsnitt som viser kartlagte friluftslivsområder

Ilfjellet er kartlagt som viktig friluftslivsområdet i forbindelse med kartlegging av friluftsområdene i Rennebu. Dette er en topptrimtur som benyttes av mange med storslagen utsikt. Det samme gjelder for Skruen. Ett flott fjellområde som gir muligheter for rekreasjon og utøvelse av friluftsliv, både for

11 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 11

lokalbefolkningen og tilreisende. Det er mange som går tur i fjell og skog i Rennebu. Pilegrimsleden går i hovedsak langs dalen. Det å legge en vindmøllepark på Ilfjellet vil bli ett et voldsomt inngrep i naturen som vil gi store endringer i kulturlandskapet.

Kartutsnitt som viser inngrepsfrie områder.

Naturbasen viser at området på Ilfjellet fortsatt har en del inngrepsfrie områder (INON). Noe som forringes dersom det etableres en vindmøllepark.

Mulig effekt på helse: Det finnes flere studier som har forsøkt å kvantifisere hvordan vindmøller påvirker mennesker som bor nær dem. En gjennomgang i vitenskapelige tidsskriftet PLOS One, viser at lyden fra vindmøller kan være plagsom for mennesker, dersom de plasseres for nær bebyggelse.

Blant de negative effektene er søvnforstyrrelser og irritasjon. Forskerne fant imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at lyden skapte helseplager for befolkningen.

I en metaanalyse publisert i Environment International undersøkte forskerne åtte studier om vindmøllers effekter på mennesker. Fire av studiene konkluderte med at lyd fra vindmøller hadde en negativ påvirkning på oppgitt livskvalitet. Det å se vindmøller var også assosiert med en høyere grad av rapporterte negative helseeffekter.

12 Utvalgssakens nummer: Side 10 av 11

I enkelte avgrensede tilfeller kan personer som oppholder seg nær møllene oppleve såkalte skyggekast. Dette skjer når møllen står foran solen på en slik måte at det dannes flakkende skygger for hver gang et rotorblad dekker for solen.

Friluftsliv og rekreasjon i naturen er viktig for mange mennesker gjennom potensielle effekter av vår fysiske og ikke minst mentale helse og reduksjon av stress.

Økonomi: En større utbygging av vindkraft innen Rennebu kommune vil kunne gi betydelige inntekter. Vindkraftverkene må betale eiendomsskatt til kommunene, men betaler i motsetning til vannkraftverk ikke grunnrenteskatt. Hvor mye eiendomsskatt som tilfaller kommunen vil avhenge av omfanget av en eventuell utbygging samt ytre rammevilkår som bl.a. eiendomsskattlovgivningen. Generelt kan vi si at de lokale positive ringvirkningene for vindkraftutbygging i første rekke er knyttet til inntektene kommunen får gjennom eiendomsskatten, samt de lokale arbeidsplassene som skapes i og rundt vindparken. Eksakt antall arbeidsplasser som blir skapt varierer, men en tommelfingerregel er én lokalt ansatt per 15 MW installert kapasitet. Vederlag/leie av grunn til grunneier variere etter hvor godt egnet grunnen er for vindkraft. For et areal som er godt egnet kan det gis opptil hundre tusen pr. turbin i 3 MW klassen. Det samlede grunneier- vederlaget kan dermed bli i millionklassen for større parker. Dette sammen med arbeidsplasser gir såkalte dynamiske effekter ved at grunneiere og nye arbeidsplasser igjen bruker mer penger lokalt, for eksempel på lokale tjenester og varehandel. Byggingen av et vindkraftverk tar normal 1-2 år. I denne fasen vil det være store muligheter for lokalt næringsliv. Det gjelder i hele spekteret av næring fra overnatting og bevertning til transport og entreprenørarbeid. Andel lokal vare- og tjenesteleveranser ved bygging av vindkraftverk varierer etter kapasiteten og bedriftenes evne til å kvalifisere seg for en utbygging. Undersøkelser fra fem store norske vindkraftutbygninger viser at mellom 3 og 12 % av investeringen havner hos lokale virksomheter . Det er store investeringer som blir gjort ved bygging av et vindkraftverk og kun 10 % av et 100 MW vindkraftverk betyr rundt 100 millioner i økt lokal omsetning.

Konklusjon Rådmannen ser at det må legges til rette for stadig mer miljøvennlig energiproduksjon. Vindkraft er en fornybar og miljøvennlig energikilde uten forurensende utslipp, men alle former for storskala kraftproduksjon påvirker likevel miljøet – også vindkraft. Landbaserte vindparker må ligge der det blåser – ofte på åsrygger eller åpne sletter. Det gjør parkene synlige i landskapet – hvilket fort vil kunne forringe eller sågar helt ødelegge opplevd kvalitet i området for både næring og rekreasjon/fritid. De økonomiske mulighetene for kommunen som ligger i etablering og drift av vindparker, vil kunne bli betydelig. Med stadig reduserte inntekter fra øvrig kraftproduksjon, må kommunen søke å erstatte dette med andre inntekter, dersom ikke driften og servicenivået skal reduseres. Rennebu er en forholdsvis liten kommune med sårbar økonomi. Utbygging av vindkraft kan være en god bidragsyter for å sikre innbyggerne kvalitativt gode tjenester også i fremtiden. Følgelig vil det være fristende å innstille positivt i en slik høring. Men til tross for dette velger rådmannen her å vekte vern av utmark og sikre fortsatt optimale forhold for friluftsliv og rekreasjon, fremfor en sannsynlig økonomisk gevinst. Derfor foreslås følgende svar på høringen fra Rennebu kommune:

13 Utvalgssakens nummer: Side 11 av 11

Rennebu kommune anbefaler at området kalt Indre Sør-Trøndelag, fjernes som egnet område i «Nasjonal ramme for vindkraft». Dette er et område Rennebu kommune prioriterer svært høyt i forhold til utmarksressurser, reindrift, friluftsliv og rekreasjon. Dette er ikke forenlig med utbygging av vindkraft. Rennebu kommune mener at temakartet for Indre Sør-Trøndelag har mangler og at området ikke er egnet for utbygging av vindkraft. Dette begrunnes med bl.a.:

14 15 16 17 18 19 FAKTA

Analyseskjema for område 22

ANSVARLIG: Norges vassdrags og energidirektorat

PUBLISERT: 01.04.2019 I dette skjemaet presenteres de tematiske analysene av analyseområde 22 som er gjort som en del av arbeidet med å lage NVEs forslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i Norge. Det framgår av skjemaet hvem som har utført de ulike analysene. For mer informasjon henviser vi til NVEs rapport 12/2019 "NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft". For kart i høyere oppløsning henviser vi til kartverktøyet tilknyttet nasjonal ramme på NVEs nettsider.

20 Innledende beskrivelse av området

AREAL: 5265 km2

KOMMUNER: Oppdal, Rennebu, Rindal, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu, Selbu, Tydal, Holtålen. Dette langstrakte analyseområdet strekker seg fra Trollheimen i vest, inn til foten av Storsylen i øst. Det er i hovedsak et vidstrakt fjellterreng med betydelige arealer over tregrensen. Det er ingen særlig høye topper i området om en ser bort fra noen 1500–1600 meters topper i forlengelsen av Trollheimen helt i vest. Mellom fjellpartiene er det flere store og dype daler med svært produktiv morenejord, og bosetting og bebyggelse i stil med dette. For øvrig er det en rekke levende fjellbygder i området, særlig knyttet til Gauldalen mellom Støren og Røros og langs Nea-vassdraget. Aktuelle landskapsregioner er primært Fjellskogen i Sør-Norge, Dal- og fjellbygdene i Trøndelag og Lågfjellet i Sør-Norge. Klimaet er primært innenfor moderate varianter av oseanisk, mens vegetasjonen i hovedsak ligger i kategoriene mellomboreal og nordboreal. Deler av området ligger i dagstursonen for Trondheim. Endel større veier og jernbanen går gjennom området, og flere vassdrag er tungt regulert med betydelige reguleringsmagasin. Dette hindrer likevel ikke at det er betydelige sammenhengende naturområder særlig i fjellpartiet mellom Tydal og Gauldalen vest til Klæbu.

Figur 1: Kart over analyseområde 22. Bakgrunnskart: © Kartverket.

EKSKLUSJONER: En del areal innenfor analyseområdet er ekskludert av ulike årsaker, og derfor ikke analysert.

Figur 2: Kart over analyseområde 19 med hardt (mørkeblå) og mykt (mellomblå) ekskluderte arealer. Bakgrunnskart: © Kartverket.

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 2

21 Teknisk-økonomisk analyse

ANALYSER GJORT AV NVE

Nettkapasitet Området er plassert i gul nettkategori. Mye ny vindkraft i dette området vil gi flaskehals i transmisjonsnettet fra Trøndelag mot Møre (Klæbu – Viklandet). Dette gjør at området er mindre egnet nettmessig enn område 21. Mye ny vindkraft i område 22 vil også gi flaskehals mot Sverige og mot Østlandet. Mot Sverige er imidlertid eksportkapasiteten 600 MW, mens importkapasiteten er 1000 MW. Hvis kapasiteten kan økes til 1000 MW også i eksport forsvinner en god del av denne flaskehalsen. Vi har lagt til grunn 1000 MW eksportkapasitet i vår vurdering, for å unngå at vurderingen blir for konservativ.

Kategori: Bra

Potensial for vindkraftproduksjon Totalscore: 9 Store sammenhengende arealer med veldig lav LCOE sammenlignet med andre områder. Topografien i området er forholdsvis lite kupert, noe som tilsier lav turbulens. Vindhastighetsfordelingen forventes å være jevn, noe som er gunstig for vindkraftproduksjon. Innlandsklima og høyde over havet kan medføre stedvis fare for ising over lengre tidsperioder. Det er også fare for ekstremvind, som kan påvirke krav til vindturbinklasse i en negativ retning med tanke på produksjon.

Kategori: Veldig bra

Figur 3: LCOE-kart over analyseområde 22.

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 3

22 Tematisk analyse av miljø- og samfunnsinteresser

ANALYSER GJORT AV NVE

Nabovirkninger BYGNINGSTETTHET: 2,9 per km2 Det er spredt bebyggelse i mesteparten av analyseområdet. Det er lite bebyggelse i arealene i sørvest og øst.

Reiseliv Tall over årsverk i reiselivsnæringen og overnattingsdøgn viser at reiselivsnæringen er viktig for Oppdal kommune. Oppdal skisenter som ligger sør i analyseområdet er blant Norges store alpinanlegg. Det er et omfattende skiløypenettverk rundt anlegget, og det er relativt høy tetthet av skiløypenettverk over hele området. Det er også relativt høy tetthet av turløypenettverk i hele området, med størst konsentrasjon rundt Oppdal og Tydalen. Oppdal utgjør et viktig område for aktivitetsbasert reiseliv, og potensialet for videreutvikling av reiselivsprodukter kan være knyttet til tilgjengelige arealer i relativ nærhet til eksisterende tilbud.

ANALYSER GJORT AV FYLKESMANNEN I TRØNDELAG

Samisk reindrift

TROLLHEIMEN SIJTE Inngrepssituasjon og andre særlige hensyn;  Svært mye fritidsbebyggelse i noen områder, særlig rundt Gjevilvatnet, Skarvatnet, Granasjøen, og Resdalen.  Mye av hytteutbyggingen ligger i tilknytning til flyttleien som går fra Grythattenområdet, rundt Granasjøen og ned til slakteanlegget på Nerskogen. Mye ferdsel i disse områdene, særlig innover i verneområdene.  Større verneområde som skåner reindrifta for fysiske inngrep. Samtidig har man stor pågang av turfolk både sommer og vinters tid, særlig i tilknytning turstier og hytter som tilhører turistforeningene. Tilgangen til fjellområdene øker pga. økt tilrettelegging. I tillegg har man de senere årene fått andre former for aktivitet i fjellet som skaper utfordringer (f.eks. hundekjøring, sykling, catskiing, toppturer osv.).  Bygging av skianlegg med tilhørende hytter og infrastruktur i Oppdal har gjort det nærmest umulig å benytte flyttleien på sørsida av Granasjøen, som tidligere ble brukt for å drive reinen ned til anlegget på Nerskogen.  Reindrifta i Trollheimen er sikra gjennom egen lov, Trollheimenloven, og reguleres gjennom konsesjon av 2002, leieavtaler fra 1985 ekspropriasjonsvedtak av 1987. Det at man er avhengig av leieavtaler gjør at reindrifta er sårbar og har lite forutsigbarhet

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 4

23 fremover i tid. Analyseområdet rommer både eksproprierte områder og områder med leieavtaler.  Det er oppsagte leieavtaler i vinterbeiteområdene, og det mangler avtale med grunneierne på deler av ei svært viktig flyttlei. Rennebu kommune og Fylkesmannen i Trøndelag jobber sammen for å få på plass noen løsninger.  Har en del tap til rovvilt. Trollheimen sijte ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Så godt som alt av vinterbeite (minimumsfaktor) ligger innenfor analyseområdet, også områder som er potensielle vinterbeiteområder. Potensielle vinterbeiter er svært viktig at man ivaretar pga. sårbarhet knyttet til avtalebasert reindrift. Hovedslakteanlegget på Nerskogen ligger også innenfor analyseområdet. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor analyseområdet tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk i/i nær tilknytning til Trollheimen sijte, vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i området, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre minimumsbeitene ubrukelige, og avskjære eksisterende beiteområder for fremtidig bruk. Vindkraftverk i den delen av analyseområdet som ligger innenfor Trollheimen sijte, vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. GÅEBRIEN SIJTE/ RIAST-/HYLLING REINBEITEDISTRIKT Inngrepssituasjon og andre særlige hensyn;  Stort press mht. fritidsbebyggelse. Flere av dalene i distriktet har blitt til større hytteområder, f.eks. hele Gauldalen (fra Reitan til og med Riasten-området), Killingdalen og Aunegrenda i Holtålen kommune. Det er også tett bebygd omkring Stuggusjøen og ved Moen i Tydal kommune og Vauldalen i Røros kommune. I tillegg er det mye fritidsbebyggelse i/i nær tilknytning til kalvingsområdene i Selbu kommune (Sørungen, Østrungen).  Det er etablert flere vannkraftverk i tilknytning Neavassdraget, i tillegg til at det er gitt konsesjon til vindkraft i Selbu kommune (Stokkfjellet vindkraftverk), som ligger i umiddelbar nærhet til kalvingsområdene og som vil få stor negativ betydning for reinbeitedistriktet.  Det er etablert snøskuterløyper i både i Holtålen, Tydal og Selbu kommuner, som gjør at man får økt ferdsel om vinteren og på senvinteren/våren når det nærmer seg flytting og kalvingstid.  Verneområder i østlige deler av reinbeitedistriktet skåner beiteområdene i stor grad for fysiske inngrep, samtidig som at man erfarer at ferdselen har eskalert. Man har også fått nye former for friluftsliv (bl.a. hundekjøring, terrengløp. kiting mv.) som er utfordrende.  Reinbeitedistriktet er fradømt beiteretten i flere områder innenfor distriktsgrensa (Tamneset og nord for Aursunden/Rugldalen). Noe av arealet er leid tilbake av Staten. Avtalen Staten har gjort med grunneierne nord for Aursunden, inkluderer sperregjerder ved skogbandet. Gåebrien sijte hevder at gjerdene har negative konsekvenser for beitebruk og fører til merarbeid.  Opplever konflikter og erstatningssaker ved at rein kommer inn på dyrkamark som ikke er inngjerdet. Dette, i tillegg til at distriktsgrensene ikke følger naturlige barrierer i terrenget, medfører at reineierne blir utsatt for høyt press og stort ressursbruk.  Har en del tap til rovvilt. Ca. halvparten av Gåebrien sijte ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe, mens hele reinbeitedistriktet ligger innenfor prioritert yngleområde for jerv.

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 5

24 Store deler av kalvingsområdet ligger innenfor analyseområdet, i tillegg til vinterbeiteområder som er minimumsfaktoren. Også ett av hovedanleggene ligger i/på grensa til analyseområdet, samt viktige oppsamlingsområder og flyttleier. Andelen av særverdiområder og minimumsbeiter innenfor analyseområdet tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i analyseområdet, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i analyseområdet vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene SAANTI SIJTE/ESSAND REINBEITEDISTRIKT Inngrepssituasjon og andre særlige hensyn;  Det er særlig mye vannkraftutbygging i tilknytning Neavassdraget, med oppdemming av Essandsjøen/Nesjøen og regulering av Vessingsjøen, Falksjøen, Finnkoisjøen og Stuggusjøen. I tillegg er det en del kraftproduksjon i tilknytning sideelvene til Stjørdalselva og Lødølja/Nea. Det er også bygd en del kraftlinjer, bl.a. mellom Klæbu og Järpstrømmen i Sverige, Falksjøen og Tydal, Tydal og Gaula mfl. Oppdemmingen av Nesjøen på 60- tallet førte til at gode og viktige høstbeiter gikk tapt.  Det er stort press for å bygge fritidsbebyggelse i mange av de fjellnære skogområdene. Områder med mye fritidsbebyggelse er bl.a. Hersjøen, Vekta og områdene rundt Holmene i Selbu kommune. Stugudal, Aunemarka, Kranklia og ved Gammelvollsjøen i Tydal kommune. Øvre Sonvatna, Teveldalen/Stordalen/Kluksadalen i Meråker kommune. Nedre Sonvatna i Stjørdal kommune.  Det er store verneområder innenfor distriktet, som skåner reindrifta mot større fysiske inngrep. Samtidig ser man at aktiviteten i tilknytning verneområdene øker, i tillegg til nye former for aktivitet i fjellet som genererer ferdsel (for eksempel toppturer og sykkelritt). Det er et stort stinett innenfor verneområdene, med tilhørende overnattingsmuligheter som bidrar til mye ferdsel.  Etablering av skogsbilveier og veier i forbindelse med kraftverkbygging har økt tilgjengeligheten til viktige reindriftsområder, bl.a. inn i nasjonalparken. I hvert fall 10- 12 veier skjærer inn i, og delvis gjennom viktige reindriftsområder fra Selbu- /Tydalssida.  Det er etablert snøskuterløyper i flere av kommunene innenfor Saanti sijte, som gjør at man får økt ferdsel om vinteren og på senvinteren/våren når det nærmer seg flytting og kalvingstid.  Har en del tap til rovdyr. Ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe og jerv. Analyseområdet innenfor reinbeitedistriktet er svært viktig for Saanti sijte. Det er særverdiområder for reindrifta i analyseområdet (parringsland, kalvingsområder og luftingsområder), samt svært viktige oppsamlingsområder og flyttleier som benyttes i forbindelse med flytting til og fra vinterbeitene i Fæmund sijte. Andelen av særverdiområder innenfor analyseområdet tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i analyseområdet, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i analyseområdet vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene.

SAMLET VURDERING FOR HELE ANALYSEOMRÅDET I østlige og vestlige deler av analyseområdet er reindriftsinteressene av svært stor verdi. I de vestlige delene av analyseområdet ligger så godt som alt av minimumsbeite for Trollheimen sijte. I tillegg til svært viktige oppsamlingsområder og flyttleier, samt hovedslakteanlegg. I østlige deler av analyseområdet ligger sentrale deler/ kjerneområder for Gåebrien sijte og Saanti sijte,

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 6

25 inkludert særverdiområder og gjerdeanlegg. Flyttleiene helt øst i analyseområdet er svært viktig for flytting av rein til og fra vinterbeitene ved Femunden. For at reindrifta skal kunne opprettholde sin nomadiske karakter, er det viktig at flyttleier holdes intakt. Etablering av vindkraftverk i de vestlige og østlige delene av analyseområdet vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder og minimumsbeiter blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i de områdene det drives reindrift i analyseområdet vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vindkraft i områder som grenser til reinbeiteområdene vil også kunne få store negative konsekvenser for reindriften. Fylkesmannen i Trøndelag anbefaler at analyseområdes østlige og vestlige del utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. De midtre delene, dvs. områder som ligger i god avstand fra reindriftsområdene, kan evt. vurderes ytterligere med tanke på potensiale for fremtidig vindkraft.

ANALYSE GJORT AV FORSVARET

Forsvarets radarer påvirkes.

ANALYSER GJORT AV MILJØDIREKTORATET

Fugl Innenfor analysearealet er det leveområder for dobbeltbekkasin og fjelljo, og det er kartlagt et stort antall sensitive/truede og viktige arter i fjellområdene. I fjellområdene Rensfjellet– Bringen–Blåhåmmåren er det dokumenterte hekkelokaliteter for jaktfalk, flere registrerte hubroreir med aktivitet og flere hekkelokaliteter/revir for kongeørn.

Flaggermus Det er påvist viktige funksjonsområder for stor- og skimmelflaggermus innenfor analysearealet om sommeren. Området oppover Gauldalen er trolig viktig funksjonsområde sommerstid og det er mulig trekkområde opp langs Soknedalen. Trolig trekker trollflaggermus langs større vassdrag, men det er potensial for funn også i høyereliggende områder nær Støren og andre større vannforekomster innenfor analysearealet. Utbygging i områder nært Gaula vil kunne ha store negative konsekvenser for nordlige populasjoner, som forventes å være små.

Villrein Analyseområdet overlapper med viktige funksjonsområder i de nasjonale villreinområdene Forollhogna og Knutshø, men dette er i hovedsak ivaretatt ved tidligere eksklusjon av nasjonale villreinområder med randområder.

Annet dyreliv Analysearealet ligger innenfor forvaltningsområder for gaupe og jerv, og vurderes som viktig område for oppnåelse av regionale bestandsmål. For gaupe er det årlige registeringer av

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 7

26 familiegrupper og særlig midtre deler av området fremstår som viktig For jerv er det flere ynglelokaliteter i østre og sørlige deler avområdet. Det er leveområder for fjellrev innenfor analyseområdet, med et betydelig antall registrerte hilokaliteter (sikre og usikre primær- og sekundærhi).

Naturtyper Viktige naturtypelokaliteter finnes spredt i hele området. Kalkgrunnkartet viser at store områder innenfor analyseområdene er kalkrike, og det er et stort potensial å finne verdifulle naturtyper, men området er dårlig kartlagt.

Landskap Stor variasjon i landformer fra bølgende, lite markant og godt avrundet til større sammenhengene fjellskogsområder. Etter NIN landskap består analyseområdet av 46 landskapstyper og 30 naturlandskapstyper.

Friluftsliv Sylan er et friluftslivsområde av nasjonal betydning i grensetraktene mellom Trøndelag og Jämtland. Området har mange sammenhengende turløyper og forbindelser til store verneområder. Tilgrensende områder (Stugudalen–Skarsfjella) er viktige friluftslivsområder med regional betydning. Områdene sør for Selbusjøen er viktige friluftslivsområder med regional betydning. De er en del av en større sammenhengende fjellvidde som har store kvaliteter for friluftslivet mellom Neadalsføret og Gauldalen (strekker seg helt til svenskegrensen). Trollheimen er et viktig friluftslivsområde på grensa mellom Nordmøre i Møre og Romsdal og Trøndelag. Også dette har nasjonal betydning. Området har mange sammenhengende turløyper og forbindelser til store verneområder.

Sammenhengende naturområder Store deler av analyseområdet er naturområder, og det er flere større sammenhengende naturområder med urørt preg. Dalfører, bebyggelse og infrastruktur preger også analyseområdet og fragmentere naturområdene. Fra Flåmarka gjennom Selbu, Tydal og Stugudal er det klar en sammenhengende struktur, som i regional sammenheng er sjelden med hensyn til størrelse. Området strekker seg videre innover i Sverige. Dette området er leveområde for arealkrevende arter, og det har også stor betydning for friluftsliv. Vest i analyseområdet har man en sammenhengende struktur fra Støren som fortsetter videre mot Oppdal og som igjen har forbindelse til Dovrefjell. Områdetrundt Blåøret nord for Oppdal sentrum er et viktig skiutfartsområde.

‘

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 8

27 MILJØDIREKTORATETS FORSLAG TIL NYE EKSKLUSJONER BASERT PÅ DEN TEMATISKE ANALYSEN AV MILJØVERDIER

Forslag 22-A og 22-B

Miljødirektoratets begrunnelse for eksklusjonsforslaget:

FRILUFTSLIV: Trollheimen er et viktig friluftslivsområde på grensa mellom Nordmøre i Møre og Romsdal og Trøndelag med nasjonal betydning. Området har mange sammenhengende turløyper og forbindelser til store verneområder.

SAMMENHENGENDE NATUROMRÅDE: Området består av sammenhengende naturområder med forbindelser til store verneområder.

NVEs vurdering av eksklusjonsforslagene Figur 4: Eksklusjonsforslag 22-A og 22-B. Bakgrunnskart: © Kartverket. Forslagene er begrunnet med flere viktige miljøverdier som kan bli vesentlig påvirket av vindkraftutbygging.

RESULTAT: NVE tar forslaget til følge.

Forslag 22-C

Miljødirektoratets begrunnelse for eksklusjonsforslaget:

ANNET DYRELIV: Det er et betydelig antall registrerte hilokaliteter for fjellrev innenfor delområdet (sikre og usikre primær- og sekundærhi). Analysearealet ligger også innenfor forvaltningsområder for gaupe og jerv. Det er årlige registeringer av familiegrupper av gaupe og særlig midtre deler av området vurderes som viktig for Figur 5: Eksklusjonsforslag 22-C. oppnåelse av regionalt bestandsmål. For jerv er det Bakgrunnskart: © Kartverket. flere ynglelokaliteter i østre og sørlige deler av området, og hele området har stor verdi for oppnåelse av regionalt bestandsmål. Særlig familiegrupper og hilokaliteter vurderes å kunne bli påvirket av tiltakstypen og artene er allerede under svært stor samlet belastning med få/ingen muligheter for forflytning til alternative leveområder.

SAMMENHENGENDE NATUROMRÅDE: Området består av sammenhengende naturområder med forbindelser til store verneområder.

NVEs vurdering av eksklusjonsforslaget Forslaget er begrunnet med flere viktige miljøverdier som kan bli vesentlig påvirket av vindkraftutbygging. Sammenfaller med samiske reinbeiteområder.

RESULTAT: NVE tar forslaget til følge.

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 9

28 Forslag 22-D

Miljødirektoratets begrunnelse for eksklusjonsforslaget:

FRILUFTSLIV: Sylan er et viktig friluftslivsområde i grensetraktene mellom Trøndelag og Jämtland med nasjonal betydning. Området har mange sammenhengende turløyper og forbindelser til store verneområder.

SAMMENHENGENDE NATUROMRÅDE: Området består av sammenhengende naturområder med forbindelser til store Figur 6: verneområder. Eksklusjonsforslag 22-D. Bakgrunnskart: © Kartverket. NVEs vurdering av eksklusjonsforslaget Forslaget er begrunnet med flere viktige miljøverdier som kan bli vesentlig påvirket av vindkraftutbygging. Sammenfaller med samiske reinbeiteområder.

RESULTAT: NVE tar forslaget til følge.

ANALYSER GJORT AV RIKSANTIKVAREN

Kulturminner og kulturmiljøer Cirkumferensen rundt verdensarven på Røros, overlapper så vidt med analyseområde 22. Hele cirkumferensen, privilegieområdet som ble gitt til Røros kobberverk av Christian IV i 1646, omfatter bergstaden med omkringliggende landskap og de viktigste gruveområdene samt Femundshytten, som representerer de fjerntliggende smeltehyttene, og vintertransportruten fra Tufsingdal over Korssjøen til Røros. Se også analyseområde 1. Det utvalgte kulturlandskapet Seterdalene i Budalen ligger også så vidt innenfor sør i analyseområdet. Her er det spor etter steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer, seteranlegg, beiteområder og slåtteområder med stort mangfold av plantearter. Pilegrimsleden går også gjennom området. I Budal har det trolig vært drevet setring siden 1600-tallet, og mange av bygningene i området er fra 1700-tallet.

RIKSANTIKVARENS FORSLAG TIL NYE EKSKLUSJONER BASERT PÅ DEN TEMATISKE ANALYSEN AV KULTURHISTORISKE VERDIER

Forslag Cirkumferensen

Riksantikvarens begrunnelse for eksklusjonsforslaget:

Cirkumferensen som er buffersonen til Figur 7: Eksklusjonsforslag Cirkumferensen. verdensarven på Røros omfattes av myk Bakgrunnskart: © Kartverket.

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 10

29 eksklusjon. Analyseområde 22 ser ut til å skulle være tegnet slik at Cirkumferensen ikke er inkludert, men områdene overlapper litt. Det er veldig viktig at inngrep i eller i nærheten av verdensarvområdet ikke forringer de de fremragende universelle verdiene som definerer verdensarven.

NVEs vurdering av eksklusjonsforslaget Arealet er allerede ekskludert

RESULTAT: NVE tar forslaget til følge.

Forslag Kvernfjellet

Riksantikvarens begrunnelse for eksklusjonsforslaget:

En liten flik av kulturmiljøet i Kvernfjellet ligger innenfor analyseområdet, men omfattes av hard eksklusjon og anses å være ivaretatt. Figur 8: Eksklusjonsforslag Kvernfjellet. Bakgrunnskart: NVEs vurdering av eksklusjonsforslaget © Kartverket. Arealet er allerede ekskludert

RESULTAT: NVE tar forslaget til følge.

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 11

30 Lokale og regionale innspill

Det har kommet innspill fra Oppdal kommune, Kristiansund og Nordmøre turistforening, Møre og Romsdal fylkeskommune, FNF Trøndelag, Naturvernforbundet i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune. Innspillene gir informasjon om blant annet friluftsliv og kulturminner. Vangslia- Hovden-Stølen er eksempel på et område med høy verdi for friluftsliv som er trukket frem i innspillene. Regional plan for vindkraft

Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i 2008 en fylkesdelplan for vindkraft, for perioden 2008- 2020. Fylkesdelplanen fraråder utbygging i mesteparten av fylket. Særlig viktig er det å ta vare på de store, sammenhengende fjellområdene og kystlinja. Utbygging bør samles i noen større områder framfor å spres rundt i mange mindre anlegg. For fylket totalt gir dette minst inngrep, og det er lettere å få til korte overføringslinjer.

Figur 9 Plankart fra den regionale planen for vindkraft i Sør-Trøndelag. Kilde: Sør-Trøndelag fylkeskommune.

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 12

31 Oppdatert eksklusjonskart

Figur 10: Kart over analyseområde 22 etter nye eksklusjoner fra Miljødirektoratet og Riksantikvaren som er tatt til følge. Bakgrunnskart: ©Kartverket.

ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE 22 13

32 RENNEBU KOMMUNE

Saksutredning

Arkivreferanse: 2019/1443-1

Saksbehandler: Per Øivind Sundell

Saksnummer Møtedato Utvalg

47/2019 20.08.2019 Formannskapet Kommunestyret

Midt-Norge 110-sentral IKS, endring i selskapsavtalen

Innstilling 1. Kommunestyret vedtar eiersammensetningen, eierbrøk og antall representanter i representantskapet til 110-sentralen IKS slik tabellen viser:

2. Kommunestyret vedtar ny selskapsavtale slik vedlegg 2 viser.

3. Vedtak om ny selskapsavtale samt ny eierbrøk og antall representanter i representantskapet gjøres gjeldende fra 1.1.2020

Vedlegg: 1. Forslag til ny selskapsavtale med spor av endringer

33 Side 1 av 3 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3

2. Ny selskapsavtale

Bakgrunn: Flere av Midt-Norge 110-Sentral IKS sine eierkommuner slås sammen som en følge av kommunesammenslåinger. Dette medfører endringer i eiersammensetning, eierbrøker, antall representanter i representantskapet og selskapsavtalen til selskapet.

Rissa og Leksvik kommuner ble fra 1.1.2018 slått sammen til Indre Fosen kommune. Agdenes, Orkdal, Meldal og deler av Snillfjord kommuner slås sammen til Orkland kommune fra 1.1.2020. Ørland og Bjugn kommuner slås sammen til Ørland kommune, og Åfjord og Roan kommuner slås sammen til Åfjord kommune fra 1.1.2020. Hemne, Halsa og deler av Snillfjord kommuner slås sammen til Heim kommune fra 1.1.2020. Klæbu og Trondheim kommuner slås sammen til Trondheim kommune fra 1.1.2020.

Deler av Snillfjord kommune slås sammen med Hitra kommune, men dette påvirker ikke eierskapet i Midt- Norge 110-sentral IKS eller selskapsavtalen.

Rindal kommune går ut av Møre og Romsdal 110-sentral KF samarbeid og inn i Midt-Norge 110-Sentral IKS senest 1.1.2020.

Vurdering: Kommunesammenslåingene medfører at det må gjøres endringer i eiersammensetning , eierbrøker og antall representanter i representantskapet, samt i Midt-Norge 110-sentral IKS sin selskapsavtale. Disse endringene må i henhold til IKS-loven § 4 vedtas av det enkelte kommunestyre, i tillegg til representantskapet for selskapet.

Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar eiersammensetningen og at eierbrøk og antall medlemmer i representantskapet til 110-sentralen IKS endres slik tabellen viser:

34 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3

Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar ny selskapsavtale med eierbrøk slik vedlegg 2 viser, og at vedtaket gjøres gjeldende fra 1.1.2020

35 Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS

1. Om selskapet

1.1. Selskapets navn og eiere

Midt-Norge 110-sentral IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen trer i kraft med virkning fra 1.1.201820.

Selskapet har følgende deltakere:

Kommune Organisasjonsnummer Adresse Agdenes 840 098 222 Rådhuset, 7316 Lensvik Bjugn 944 422 315 Alf Nebbs gate 2, 7160 Bjugn Frøya 964 982 597 Herredshuset, 7260 Sistranda Hemne 940 158 893 Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra Hitra 938 772 927 Fillan, 7240 Hitra Holtålen 937 697 767 Bakkavegen 1, 7380 Ålen Indre Fosen 944 305 483 Rådhusveien 13, 7100 Rissa Klæbu 958 731 469 Vikingvegen 8, 7540 Klæbu Malvik 971 035 560 7550 Hommelvik Meldal 958 731 647 Kvamsveien 2, 7336 Meldal Melhus 938 726 027 Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Midtre Gauldal 970 187 715 Rådhuset, 7290 Støren Oppdal 964 983 003 Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Orkdal 958 731 558 Allfarveien 5, 7300 Orkanger Os 943 464 723 Rytrøa 14, 2550 Os i Østerdalen Rennebu 940 083 672 Myrveien 1, 7391 Rennebu Roan 944 315 438 Roan, 7180 Roan Røros 939 898 743 Bergmannsgata 19, 7374 Røros Selbu 971 197 609 Gjelbakken 15, 7580 Selbu Skaun 939 865 942 Rådhuset, 7353 Børsa Snillfjord 964 982 309 Krokstadøra, 7257 Snillfjord Trondheim 942 110 464 Munkegata 1, 7013 Trondheim Tydal 864 983 472 Ås, 7590 Tydal Ørland 964 982 686 Rådhusgata 6, 7130 Brekstad Åfjord 964 982 864 Øvre Årnes 7, 7170 Åfjord Heim 920 920 004 Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra Rissa 944 305 483 Rådhusveien 13, 7100 Rissa Leksvik 944 426 124 Kommunehuset, 7120 Leksvik Orkland 921 233 418 Allfarveien 5, 7300 Orkanger Rindal 940 138 051 Rindalsvegen 17, 6657 Rindal

36 Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette.

1.2. Selskapets rettslige status

Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret.

1.3. Hovedkontor

Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune.

1.4. Bilag

Som bilag til avtalen gjelder I) Husleie etter selvkostprinsipper

2. Selskapets formål og strategi

2.1. Formål

Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter knyttet til brann- og eksplosjonsvernlovens § 16 Nødalarmeringssentral, med plikt om tilknytning til en sentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innenfor en fastsatt region. Oppgavene er å kunne opprettholde kommunikasjon med den som melder ulykken, mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene, samt samordning med nødalarmeringssentralene for helse og politi. Dimensjonering av 110-sentralen tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for deltakernes region.

Det overordnede målet med en felles nødalarmeringssentral er å utvide tjenestetilbudet og kvaliteten på de tjenester som leveres i hele regionen, med spesiell fokus på bedre felles nytte av spesialressurser, rådgivning og spesialkompetanse som sentralen har. Sentralen er også den rådgivende nødalarmeringssentralen for Farlig Gods nord for Dovre.

Samarbeidet skal sikre alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt etter mottak av nødmelding, samt sikre best mulig støtte, informasjon, og samordning til innsatsstyrke, stab og relevant ledelse.

Selskapsavtalen skal gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne.

En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet.

Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver, men det forutsetter at dette ikke påvirker selskapets

37 hovedfunksjon og leveranse.

2.2. Strategi

Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for deltakernes eierskap.

Deltakerne utøver sin forpliktelse for tilknytning til en nødalarmeringssentral gjennom selskapet, samtidig som det er lagt til grunn at selskapsformen gir muligheter for synergieffekter og kompetanseheving.

2.3. Delegering

Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven vedrørende nødalarmeringssentral med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det.

3. Deltakernes forpliktelser

Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4.

Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at tjenestenivået i selskapet er til stede ved inntredelse.

Nye deltakere er forpliktet til å delta på samme vilkår som eksisterende deltakere.

4. Deltakernes eierandel og ansvar

Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet:

Kommune Eierandel1 Trondheim 58,8060,92 % Orkland 5,47 % Melhus 5,064,99 % Malvik 4,293 % Orkdal 3,73 % Ørland 1,653,08 % Indre Fosen 3,2301 % Skaun 2,448 % Oppdal 2,180 %

1 Tallene er hentet fra SSB og gir befolkning per 01.01.2019.

38 Rissa 2,12 % Midtre Gauldal 2,011,88 % Heim 1,81 % Klæbu 1,91 % Røros 1,7869 % Bjugn 1,50 % Frøya 1,4753 % Hitra 1,4550 % Hemne 1,35 % Åfjord 1,0329 % Selbu 1,3023 % Meldal 1,26 % Leksvik 1,11 % Rennebu 0,8275 % Rindal 0,61 % Holtålen 0,641 % Os 0,6358 % Agdenes 0,56 % Snillfjord 0,31 % Roan 0,31 % Tydal 0,274 % Totalt 100,00 %

Eierandeler og ansvar er beregnet ut fra folketallet og skal reguleres hvert 4. år, første gang 1.1.2019.

Deltakernes respektive eierandeler skal legges til grunn for ansvarsfordelingen i selskapet, inkludert ansvaret for dekning av selskapets utgifter til løpende drift og fornyelse av materiell og utstyr.

Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne.

Trondheim kommune plikter å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. Husleie baseres på kommunal selvkost, se bilag 1.

5. Selskapets styrende organer

Selskapets styrende organer er ● representantskapet ● styret ● daglig leder (leder 110-sentral)

39 5.1 Representantskapet

5.1.1 Representantskapets sammensetning Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av en representant fra hver av deltakerne, i alt 250 representanter med personlige vararepresentanter.

Hver representant har en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representanten fra Trondheim kommune skal være representantskapets leder. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbeltstemme.

Dersom det tas inn flere eierkommuner skal representantskapet utvides slik at hver kommune har ett medlem.

5.1.2 Representantskapets oppgaver og myndighet Representantskapet skal: ● Velge representantskapets nestleder ● Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse ● Velge selskapets styre og styreleder ● Velge valgkomité på tre medlemmer blant representantskapets medlemmer ● Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer ● Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan ● Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat ● Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter ● Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer ● Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet

Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne selskapsavtalen ikke er til hinder for dette.

5.1.3 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig – og når styret eller minst en av deltakerne krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 4 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerne, og skal inneholde saksliste.

Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Representantskapet selv avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter.

Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av

40 møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne.

5.2 Styret

5.2.1 Styrets sammensetning

Styret velges av representantskapet. Styret skal ha 7 medlemmer, hvorav et styremedlem med varamedlem velges av og blant de fast ansatte.

Styret sammensettes slik at det innehar relevant kompetanse slik som brannfaglig, jus og økonomi. Det bør tilstrebes en geografisk spredning av styremedlemmene. Trondheim kommune skal ha minst fire styremedlemmer.

Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet.

Representantskapet utnevner en valgkomité bestående av en leder og to medlemmer fra representantene i representantskapet. Valgkomiteen velges for to år av gangen. Valgkomiteen skal innstille kandidater til styret.

5.2.2 Styrets oppgaver og myndighet Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret er ansvarlig for å fremme saker som er av vesentlig art for selskapet til representantskapet.

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret er videre ansvarlig for at det skjer en løpende effektivisering av selskapets drift minst på lik linje med den effektivisering som skjer hos deltakernes øvrige tjenesteproduksjon.

41 ● treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet ● økonomisk oppfølging

De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. 5.2.3 Styrets møter Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig – og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme.

Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerne.

5.3 Daglig leder

Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette.

Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll.

Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet.

Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskap har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker. Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon.

Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker.

Daglig leder har ansvar for en god dialog med deltakernes administrative representanter, herunder å kalle inn til og å gjennomføre alle nødvendige møter. Videre er daglig leder ansvarlig for å stille ressurser til all nødvendig saksbehandling.

42 6. Økonomistyring og økonomiforvaltning

6.1. Regnskap

Selskapet skal føre regnskap i samsvar med kommuneloven.

6.2 Budsjettbehandling

Det skal være en årlig budsjettprosess, der selskapet legger fram budsjettet for deltakerne, slik at det fastsatte eierbidrag per innbygger for påfølgende år kommer frem.

Selskapet oversender årlig til deltakerne forslag til drift- og investeringsramme for de neste fire årene innen 30. april.

Selskapets adgang til årlig låneopptak inngår i representantskapets budsjettvedtak. Hvis selskapet ikke benytter den tildelte investeringsrammen i budsjettåret, kan midlene overføres til neste år hvis investeringen er forsinket. Hvis investering faller bort vil rammen bli trukket inn.

Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger. Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet.

Styret forbereder representantskapets behandling av økonomiplan og budsjettrammer og budsjettforutsetninger for påfølgende budsjettår. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor de rammer og forutsetninger som representantskapet har fastlagt, og innenfor rammer som følger av deltakernes budsjettvedtak. Endelig vedtak om deltakernes tilskudd til selskapet gjøres av deltakernes kommunestyrer. Dersom deltakernes budsjettvedtak avviker vesentlig fra representantskapets forslag, skal representantskapet vedta nye budsjettrammer og -forutsetninger for styrets detaljerte budsjettvedtak.

6.3 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 5 millioner kroner.

6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester

For tjenester det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer.

7. Tariffområde

Selskapet skal være medlem av KS eller underliggende tariffområder slik som KS-bedrift, og være

43 medlem av TKP.

Overførte ansatte skal minst beholde de rettigheter som de hadde i det selskapet de ble overført fra.

8. Endringer i selskapets formelle forhold

8.1 Endringer i selskapsavtalen

Selskapsavtalen kan endres ved 2/3 flertall. Unntatt er endringer av forhold som fremgår av IKS loven § 4, 3. ledd. Disse endringene må vedtas av det enkelte kommunestyre.

Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne.

8.2 Uttreden og oppløsning

Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden.

Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak hos alle deltakerne. Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen.

Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen ordning.

9. Tvister

Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerne. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift.

44 Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS

1. Om selskapet

1.1. Selskapets navn og eiere

Selskapet har følgende deltakere:

Kommune Organisasjonsnummer Adresse Frøya 964 982 597 Herredshuset, 7260 Sistranda Hitra 938 772 927 Fillan, 7240 Hitra Holtålen 937 697 767 Bakkavegen 1, 7380 Ålen Indre Fosen 944 305 483 Rådhusveien 13, 7100 Rissa Malvik 971 035 560 7550 Hommelvik Melhus 938 726 027 Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Midtre Gauldal 970 187 715 Rådhuset, 7290 Støren Oppdal 964 983 003 Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Os 943 464 723 Rytrøa 14, 2550 Os i Østerdalen Rennebu 940 083 672 Myrveien 1, 7391 Rennebu Røros 939 898 743 Bergmannsgata 19, 7374 Røros Selbu 971 197 609 Gjelbakken 15, 7580 Selbu Skaun 939 865 942 Rådhuset, 7353 Børsa Trondheim 942 110 464 Munkegata 1, 7013 Trondheim Tydal 864 983 472 Ås, 7590 Tydal Ørland 964 982 686 Rådhusgata 6, 7130 Brekstad Åfjord 964 982 864 Øvre Årnes 7, 7170 Åfjord Heim 920 920 004 Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra Orkland 921 233 418 Allfarveien 5, 7300 Orkanger Rindal 940 138 051 Rindalsvegen 17, 6657 Rindal

Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette.

1.2. Selskapets rettslige status

Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret.

1.3. Hovedkontor

Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune.

45 1.4. Bilag

Som bilag til avtalen gjelder I) Husleie etter selvkostprinsipper

2. Selskapets formål og strategi

2.1. Formål

Selskapsavtalen skal gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne.

En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet.

Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver, men det forutsetter at dette ikke påvirker selskapets hovedfunksjon og leveranse.

2.2. Strategi

Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for deltakernes eierskap.

46 2.3. Delegering

3. Deltakernes forpliktelser

Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4.

Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at tjenestenivået i selskapet er til stede ved inntredelse.

Nye deltakere er forpliktet til å delta på samme vilkår som eksisterende deltakere.

4. Deltakernes eierandel og ansvar

Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet:

Kommune Eierandel1 Trondheim 60,92 % Orkland 5,47 % Melhus 4,99 % Malvik 4,23 % Ørland 3,08 % Indre Fosen 3,01 % Skaun 2,48 % Oppdal 2,10 % Midtre Gauldal 1,88 % Heim 1,81 % Røros 1,69 % Frøya 1,53 % Hitra 1,50 % Åfjord 1,29 % Selbu 1,23 % Rennebu 0,75 % Rindal 0,61 % Holtålen 0,61 % Os 0,58 %

1 Tallene er hentet fra SSB og gir befolkning per 01.01.2019.

47 Tydal 0,24 % Totalt 100,00 %

Eierandeler og ansvar er beregnet ut fra folketallet og skal reguleres hvert 4. år, første gang 1.1.2019.

Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne.

5. Selskapets styrende organer

Selskapets styrende organer er ● representantskapet ● styret ● daglig leder (leder 110-sentral)

5.1 Representantskapet

5.1.1 Representantskapets sammensetning Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av en representant fra hver av deltakerne, i alt 20 representanter med personlige vararepresentanter.

Dersom det tas inn flere eierkommuner skal representantskapet utvides slik at hver kommune har ett medlem.

48 ● Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer ● Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan ● Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat ● Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter ● Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer ● Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet

Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne.

5.2 Styret

5.2.1 Styrets sammensetning

Styret velges av representantskapet. Styret skal ha 7 medlemmer, hvorav et styremedlem med varamedlem velges av og blant de fast ansatte.

Representantskapet utnevner en valgkomité bestående av en leder og to medlemmer fra

49 representantene i representantskapet. Valgkomiteen velges for to år av gangen. Valgkomiteen skal innstille kandidater til styret.

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder: ● ansette daglig leder ● føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten ● vedta selskapets organisasjonsplan innenfor rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet ● treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet ● økonomisk oppfølging

De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper.

5.2.3 Styrets møter Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig – og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme.

50 5.3 Daglig leder

Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette.

Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll.

Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet.

Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker.

6. Økonomistyring og økonomiforvaltning

6.1. Regnskap

Selskapet skal føre regnskap i samsvar med kommuneloven.

6.2 Budsjettbehandling

Det skal være en årlig budsjettprosess, der selskapet legger fram budsjettet for deltakerne, slik at det fastsatte eierbidrag per innbygger for påfølgende år kommer frem.

Selskapet oversender årlig til deltakerne forslag til drift- og investeringsramme for de neste fire årene innen 30. april.

51 Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger. Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet.

6.3 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 5 millioner kroner.

6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester

For tjenester det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer.

7. Tariffområde

Selskapet skal være medlem av KS eller underliggende tariffområder slik som KS-bedrift, og være medlem av TKP.

Overførte ansatte skal minst beholde de rettigheter som de hadde i det selskapet de ble overført fra.

8. Endringer i selskapets formelle forhold

8.1 Endringer i selskapsavtalen

Selskapsavtalen kan endres ved 2/3 flertall. Unntatt er endringer av forhold som fremgår av IKS loven § 4, 3. ledd. Disse endringene må vedtas av det enkelte kommunestyre.

Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne.

8.2 Uttreden og oppløsning

Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om

52 uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden.

Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen ordning.

9. Tvister

53 RENNEBU KOMMUNE

Saksutredning

Arkivreferanse: 2019/2-4

Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson

Saksnummer Møtedato Utvalg

48/2019 20.08.2019 Formannskapet Kommunestyret

Regulering av investeringsregnskapet

Innstilling Følgende investeringsprosjekter tas inn i budsjettet for 2019:

Adressering kr. 202.000 ENØK-tiltak kr. 48.000 Rehabilitering Birkabygget kr. 136.000 Rehabilitering av bolig kr. 122.000

Bevilgningen som tas inn i årets budsjett utgjør til sammen 508.000 kroner. Kostnadene finansieres med bruk av ubrukte lånemidler på kr. 259.000 , momskompensasjon kr. 127.000 og tilskudd kr. 122.000

Bakgrunn for saken

Investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet er ettårig. Dette innebærer at budsjetterte prosjekter som ikke er fullført innenfor planlagt budsjettår må budsjetteres på nytt neste år – enten i det ordinære budsjettvedtaket eller ved en budsjettregulering.

Vi har praktisert å gjøre dette etter at investeringsregnskapet for foregående år er avsluttet. Rådmannen legger opp til tilsvarende praksis denne gang.

En del prosjekter som ble budsjettert i 2018 er ikke gjennomført – en del av kostnadene knyttet til prosjektene blir derfor belastet regnskapet for 2019. Det er derfor nødvendig å regulere årets investeringsbudsjett.

Følgende prosjekter som er vedtatt i budsjettet for 2018 (regulert budsjett) foreslås innarbeidet i budsjettet for 2019 (alle tall inkl. mva):

Adressering

54 Side 1 av 3 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3

Budsjett 2018 kr. 202.000 Regnskapsført kostnad i 2018 kr. 0 Ubrukt bevilgning inkl. mva kr. 202.000

Tiltaket er ikke ferdig. Det er brukt en god del tid på prosjektet i 2018. Lønnskostnadene er imidlertid belastet driftsbudsjettet. Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2019.

ENØK-tiltak Budsjett 2018 kr. 48.000 Regnskapsført kostnad i 2018 kr. 0 Ubrukt bevilgning inkl. mva kr. 48.000

Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2019.

Rehabilitering Birkabygget Budsjett 2018 kr. 970.000 Regnskapsført kostnad i 2018 kr. 834.176 Ubrukt bevilgning inkl. mva kr. 135.824

Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2019.

Rehabilitering av bolig Budsjett 2018 kr. 430.000 Regnskapsført kostnad i 2018 kr. 307.725 Ubrukt bevilgning kr. 122.275

Rådmannen foreslår at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2019.

Kostnadene er delvis finansiert med tilskudd. Tilskudd blir utbetalt når prosjektet er ferdig. Kostnadene som ble regnskapsført i 2018 er finansiert med lån og momskompensasjon. Kostnadene som belastes i 2019 kan finansieres med tilskudd fra Husbanken.

Følgende prosjekter som er innarbeidet i revidert budsjett for 2018 og som har ubrukt bevilgning pr. 31.12.2018 innarbeides ikke i budsjettet for 2019:

PPT – nytt fagprogram Budsjett 2018 kr. 170.000 Regnskapsført kostnad i 2018 kr. 156.875 Ubrukt bevilgning inkl. mva kr. 13.125

Tiltaket er ferdig. Det foreslås ikke at den ubrukte bevilgningen ikke blir tatt inn i budsjettet for 2019.

55 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3

Rehabilitering av Rennebu kirke Budsjett 2018 kr. 2.384.000 Regnskapsført kostnad i 2018 kr. 822.859 Ubrukt bevilgning inkl. mva kr. 1.561.141

Prosjektet har gått over flere år. Samla kostnader for hele prosjektperioden beløper seg til kr. 4.749.000

Tiltaket er ferdig. Det forslås ikke at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2019.

Grunnerverv Budsjett 2018 kr. 100.000 Regnskapsført kostnad i 2018 kr. 0 Ubrukt bevilgning inkl. mva kr. 100.000

Kommunestyret har hvert år bevilget en rund sum til grunnerverv. Det foreslås ikke at ubrukt bevilgning blir tatt inn i årets budsjett.

Riving av skolebygning Budsjett 2018 kr. 2.650.000

Ingen kostnader er belastet investeringsregnskapet i 2018.

Tiltaket er budsjettert på nytt i budsjettet for 2019. Tiltaket gjennomføres sommeren 2019. Årets bevilgning skal i utgangspunktet dekke kostnadene. Det foreslås derfor ikke at ubrukt bevilgning tas inn i årets budsjett.

Utbygging Rennebu helsesenter Budsjett 2018 kr. 16.019.000 Regnskapsført kostnad i 2018 kr. 323.393 Ubrukt bevilgning kr. 15.695.607

Tiltaket er budsjettert på nytt i budsjettet for 2019. Rådmannen legger til grunn at årets bevilgning dekker årets kostnader. Rådmannen ser derfor ingen grunn til at ubrukt bevilgning blir tatt inn i budsjettet for 2019.