DOCSLIB.ORG

Byggeskikkveileder for Rennebu Kommune Del 4: Tettstedsbebyggelse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Byggeskikkveileder for Rennebu Kommune Del 4: Tettstedsbebyggelse Byggeskikkveileder for Rennebu kommune Del 4: Tettstedsbebyggelse GOD BYGGESKIKK • er god utforming av rom ute og inne • gir helhet i miljøet • ivaretar naboskap og gode møteplasser • gir et godt livsgrunnlag for framtidige generasjoner • tar vare på det gamle og former det nye i en meningsfull sammenheng TETTSTEDSBEBYGGELSE Tettsteder i Rennebu Gruvedrifta, etablert på ulike steder Den historiske utvikling av Berkåk Rennebu er en landbrukskommune i Rennebu mellom 16- og 1800 tal- der bosettinga er knyttet til gårdsbruk let, ble oppstarten til kontakt med i landbruksområder og boligbebyg- Europa. Det ble pålagt pliktig skyss gelse i tettsteder. I tettstedet finnes en av embetsfolk og drift av skysstasjo- eller flere fellesfunksjoner som skole, ner langs hovedveiene. Slik ble Bjerk- butikk, forsamlingshus og service. aker på Bakkan et viktig stoppested for reisende på 1800-tallet. I 1921 ble Vi vil bruke Berkåk som eksempel på jernbanen med stasjon etablert på hvordan byggeskikk kan og bør brukes Berkåk og toget ble viktig for videre aktivt i tettstedsutviklingen. utvikling. Treindustrien i kommunen Tettstedet Berkåk ligger omkranset av skogkledte lier og høye fjell. Bebyggelsen ligger fikk et løft med oppstart av Sande fram til 1860 1860-1900 langstrakt, høyt og fritt over Orkla-dalen. Tettstedet Berkåk hytter i 1956. Etablering av kommune- - pilgrimsleia og kongeveien -”nyveien” Ulsberg - Berkåk 1860 Berkåk er kommunesenter og det senter på Berkåk, bygging av kommu- - gårder - kirka 1878 største tettstedet i Rennebu. Navnet nehus, skolebygg og utvikling av privat - skysstasjon Berkåk kommer fra ”Bjerkaker”, og offentlig service, setter fart i tett- -”bjerke” -et sted der det vokser bjørk stedsutviklingen i etterkrigstida. Kraft- og ”aker”, -åker, dyrka mark. utbygging på 1970-tallet og etablering av sentralmeieriet er viktige hjørne- Berkåk har fra tidlige tider vært et steiner i næringslivet i kommunen. veidele og knutepunkt på hovedveien mellom sør og nord i landet. “Rennebumartnan”, en kunst- og Pilgrimsveien ledet folk fra Østerdalen håndverksmesse og bygdas stor dug- og Dovre til Nidaros i middelalderen. nadslag, ble etablert i 1986 og har gjort Idag fordeles trafikk på E6 mellom Berkåk til reiselivsmål for husflids- Oslo og Trondheim i veikrysset på interesserte fra hele landet. “Birka”, et Berkåk, til ytre og indre deler av aktivt møtested for næringa på inter- 1900- 1950 fra 1960 Trøndelag. nett, har ambisjoner om å etablere et - jernbane og stasjon 1921 - kommunesenter - produksjon Berkåk sentrum 1955 sett fra sør. Bakkan (skysstasjonen) i forgrunnen, kirka bak til landsdekkende senter på Berkåk. - administrasjon, skole, service venstre. - handel - produksjon og handel STEDSANALYSE AV BERKÅK Bebyggelsesstruktur og arealbruk NORDSKOGEN BUVATNET MJUKEN Tettstedet Berkåk, som mange andre BUVATNET tettsteder i etterkrigstida, er formet E6 med bilen som premissgiver. Stedet domineres idag av trafikkareal for mot- MJUKLIA RV 700 BAKKAN orisert trafikk. OLAVSKLEIVA I sentrum har bebyggelsen offentlig og almennyttig bruk. Kommunehus, skole- bygg, idrettshall og ”torg” utgjør sentral KIRKA Berkåk sett fra vest med Kosberggrenda i ORKLADALEN bebyggelse. Næringsareal og produk- INDUSTRI forgrunnen, i 1955. sjon er lokalisert nord og øst for sentrum SENTRUM og E6. Boligbebyggelsen i randsonene Landskapsrommet Retninger og linjer Grøntdrag og vegetasjon rundt sentrum danner overgang til ut- Berkåk ligger i møtet mellom to land- Hovedveiene E6 og riksvei 700 danner Berkåk sentrum er omkranset av grønt- mark og landbruksareal. Barnehage, “BRINKEN” skapsrom, Nordskogen og Orkladalen. basis for bebyggelsesstrukturen. områder. Bebygd areal og dyrka mark trygdeboliger, sykehjem, kirke og jern- ligger som “glenner” mellom skog- banestasjonen ligger i denne randsonen. Berkåk ligger på et platå høyt over Ork- Hovedveiene følger retningene i land- kledte åser. Naturen og sentrumsnære JERNBANESTASJON ladalen. Platået er et solfyllt og sørvent skapet (dalfører og landskapsrom). friområder, med muligheter for sport, Det grønne omlandet rundt sentrum er skråplan i et jordbrukslandskap langs Møtet mellom de to hovedveiene, vei- friluftsliv og rekreasjon er viktige res- en overordnet kvalitet for Berkåk, som Orkladalens bratte dalside. krysset, er sentrum i Berkåk. surser for Berkåk. bør bevares. Utbygging av tettstedet bør skje ved fortetting og en godt plan- lagt bruk av arealer. Berkåk med bebyggelse og infrastruktur. Trelastindustrien med Sande hyttefabrikk på Berkåk i 1956. E6 midt i bildet. BEBYGGELSEN De sentrale bygningene på Berkåk er Materialbruk samordnes i en palett som skaper både Kulturminner frittliggende volumer på store tomter. Tre og trepanel er det gjennomgående variasjon og sammenheng i bebyggelse Kirka og jernbanestasjonen er viktige Noe tomteareal er parkmessig behand- byggematerialet på Berkåk, - i småhus, og gateløp. Man må også ta hensyn til historiske monumenter som bør beva- let, men mye areal blir liggende som i den eldre bygningsmassen og som at fargebruken reflekterer bygninge- res i en meningsfull sammenheng på åpne og uutnyttede gaterom og plasser. innslag på nye, større bygninger. I ny- nens tid, stil, historie og arkitektur. stedet. Kirka ligger i sentrumsområdet ere tid er større bygninger ofte plate- på Berkåk. Trekirka i nyklassistisk stil Mange bygninger representerer godt kledde elementbygg i betong eller stål Detaljering er en typisk representant for den store arkitekturhåndverk for sin tid og sin levert av ferdighusprodusenter. Bygningene på Berkåk består hovedsa- kirkeutbyggingen som fant sted i siste stil. Uttrykk og stil ble knyttet til bygge- kelig av rene former og flater med en- Enkel og fin detaljering på skolebygning fra halvdel av 1800-tallet. oppgaven og tidens moter, slik skikken Fargebruk kel detaljering. Enkelheten i formsprå- 1950-tallet var når nye funksjoner ble etablert på Den tradisjonelle panelarkitekturen ket følger den tradisjonelle trønderske Jernbanestasjonen, et stykke kvalitets- et sted. Før var bygningene enkle vo- var malt med maling av pigmenter byggeskikken. Her kan man hente in- arkitektur i gjennomført nasjonalro- lumer med saltak. Den nyere bebyg- blandet på stedet. Sentrumsbebyg- spirasjon til utforming av bebyggelse i mantisk stil, uttrykker betydningen og gelsen inntar ofte friere former med et gelsen på Berkåk har idag farger sam- framtida. ambisjonene som lå bak etableringen Kirka på Berkåk er oppført i 1878. mer sammensatt uttrykk. mensatt av rødt, gult, brunt, hvitt og av jernbanen tidlig på 1900-tallet. nyanser av grått og beige. Fargene kan 1000-års-stedet er kommunens mo- nument for et nytt årtusen: Utescene i Rennebu-granitt og kleberstein, sentralt plassert mellom skole-og idrettsanlegg, torget og parkdragene i sentrum. Torget, som tidligere het Rebus-torget, har vært et sentralt møtepunkt på Ber- kåk. Torget er nylig fornyet i et friskt formspråk, til glede for Berkåks inn- byggere og besøkende, og til oppmerk- Barneskolen er et tidstypisk eksempel på Det platekledde produksjonsbygget til Tine Rennebu og Kvikne kraftlag sitt administra- Jernbanestasjonen har en vakker arkitektur somhet og forbilde for fornyelse av an- Tusenårsstedet brukes til både hverdag og etterkrigstidas skolearkitektur. meierier har en god sammenstilling av sjonsbygg er karakteristisk for 1970-tallets gjennomført fra eksteriør til interiør. dre små tettsteder i nasjonal skala. fest. volumer. form og fargebruk. STEDER OG FORBINDELSER ROM MELLOM HUSENE Veikrysset og Esso-stasjonen er knute- Hele sentrumsområdet bør styrkes og MJUKEN Gode uterom er viktig for at en be- Organisering og utforming av rom og God utforming er viktig for å gi et rom punktet for sentrum på Berkåk. Her utvikles med aktiviteter som binder BUVATNET byggelse skal framstå som helhetlig romforløp har betydning for hvordan karakter og kvalitet. Planlegging skal møtes hovedveier, sentrumsfunk- funksjoner og arealer sammen. Areal- og være et sted der folk trives. En steder brukes og oppleves. Rom kan ivareta både sosiale og fysiske kvalite- sjoner, torg, sports- og friområder, og bruk og utforming må planlegges i tettstedsbebyggelse har funksjoner utformes for bestemte aktiviteter, eller ter, i utforming og materialbruk, vedli- aksen mellom kirka, Bakkan og jern- samsvar med stedets behov, karakter og arealer som representerer ulike ha en generell karakter for flerbruk. keholdsbehov og fleksibilitet. Medvirk- IDRETTSARENA banestasjonen. Sør for veikrysset opp- og helhet. KIRKA interesser hos tomteeiere, utbyggere Rom preges av ulike årstider, værfor- ning og engasjement i befolkningen vil leves det dramatiske landskapsrommet og publikum. Et offentlig rom skal ut- hold og aktiviteter, av hendelser som bidra til å styrke stedets funksjoner og TORGET på brinken over Orkla i dalbunnen. formes slik at alle har tilgang til det og foregår der og av menneskene som varighet. OLAVSKLEIVA kan bevege seg fritt og trygt. bruker dem. BRINKEN JERNBANE- STASJON Brinken: Bakkan: Hovedgata: Torget: Trafikk- Aktivitetsområde: ”Grønne” Utsikt og Utsikt og nytt bo- Adkomst og Velkomst og mø- areal, Skole, idrettshall, forbindelser: forbindelse til område. bindeledd teplass, intimt, vare- forsamlingshus, martna. Idrettsbaner, friområder for mellom solvendt rom på adkomst gangvei til kultur, rekreasjon bebyggelse og Berkåk. for handel service-, og Olavskleiva. utsikt. og torg- boligfunksjoner Knutepunkt. funksjoner. og friområder. Utsikt mot sentrum, fra sør. Utsikt fra sentrum, mot Orkladalen. Snitt gjennom bebyggelse i sentrum med romlige
Load more

Recommended publications
  • Rennebu Kommune
    RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: 20.08.2019 Tidspunkt: 09:00 - 15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller epost: [email protected] Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 14. aug. 2019 Ola Øie Per Øivind Sundell Ordfører Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1 Saksliste Utvalgs- UOFF saksnr. Tittel (Lukket) Politiske saker PS Nasjonal ramme for vindkraft - høring 46/2019 PS Midt-Norge 110-sentral IKS, endring i selskapsavtalen 47/2019 PS Regulering av investeringsregnskapet 48/2019 2 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/793-3 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 46/2019 20.08.2019 Formannskapet Kommunestyret Nasjonal ramme for vindkraft - høring Innstilling Rennebu kommune anbefaler at området kalt Indre Sør-Trøndelag, fjernes som egnet område i «Nasjonal ramme for vindkraft». Dette er et område Rennebu kommune prioriterer svært høyt i forhold til utmarksressurser, reindrift, friluftsliv og rekreasjon. Dette er ikke forenlig med utbygging av vindkraft. Rennebu kommune mener at temakartet for Indre Sør-Trøndelag har mangler og at området ikke er egnet for utbygging av vindkraft. Dette begrunnes med bl.a.: De marginale vinterbeitene til reindrifta i Trollheimen vil kunne bli svært berørt. Dette er selve grunnlaget for å kunne drive tamreindrift i Trollheimen. Drivingsleiene kan også ødelegges - noe som vanskeliggjør tamreindrifta. Det slippes ca. 10.000 småfe i utmarka fra Ilfjellet beitelag og Rennebu øst beitelag. På viltkartet er området avmerket med både svært viktig, viktig og lokalt viktig område. Store deler av arealet defineres som viktig friluftslivsområde som benyttes av svært mange.
    [Show full text]
  • Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021
    Trondheim, 08.02.2021 Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS skal kjøre fleksibel transport i regionene i Trøndelag fra august 2021 Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog. Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon. Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Sør-Trøndelag: Ikke Mål Om Yngling I Oppdal Og Rennebu På Grunn Av Stor Sauetetthet Og Tamreindrift I Trollheimen
    Nærmere informasjon om inndeling av jaktområdene for kvotejakta på gaupe vinteren 2016 Det er Rovviltnemnda for region 6 som har definert områdene med mål om yngling av de enkelte rovviltartene. Området med mål om yngling av gaupe i Sør-Trøndelag er i forvaltningsplanen for rovvilt i region 6 beskrevet slik; Sør-Trøndelag: Ikke mål om yngling i Oppdal og Rennebu på grunn av stor sauetetthet og tamreindrift i Trollheimen. Ikke mål om yngling i et område øst i Sør-Trøndelag på grunn av tamreindrift i Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikt. For øvrig i fylket (utenom Fosen) 4 ynglinger. Setter hit ett bilde av området med mål om yngling av gaupe i Sør-Trøndelag. (grønn skravur er områder med mål om yngling). Det er i vedtaket om kvotejakt på gaupe i 2016 lagt opp til to jaktområder som ikke har mål om yngling av gaupe i Sør-Trøndelag; Fosen-kommunene sammen med deler av Nord-Trøndelag og kommunen Oppdal, Rennebu og Røros samt de deler av Holtålen og Tydal som er utenfor områdene med mål om yngling av gaupe. Setter inn ett bilde av grensen mellom områdene med mål om yngling av gaupe (grønn skravur) og områdene uten mål om yngling i Holtålen og Tydal kommune. Det er mulig å studere grensedragningen enda nærmere i kart ved hjelp av kartløsningen til www.rovbase.no der en i høyremenyen (merket med rød ring på bildet over) kan velge å slå på forvaltningsområdet for gaupe og zoome seg inn på «sitt område». Det er en åpenbar svakhet at forvaltningsplanen for rovvilt i region 6 ikke har en skriftlig definisjon for grensedragningen, mellom området med mål om yngling av gaupe og områdene uten mål om yngling av gaupe øst i Sør-Trøndelag.
    [Show full text]
  • Rennebu Kommune
    Kartlegging av radon i Rennebu kommune RaMAP Kartlegging av radon i Rennebu kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Rennebu kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen RaMAP. En andel på 10 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen. Resultatene viser at 5 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft, og gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er beregnet til 64 Bq/m3. Rennebu kommune har et begrenset radonproblem. Det foreligger ikke radonkart for Rennebu kommune. Statens strålevern anbefaler at det utarbeides en geografisk oversikt, og at det på bakgrunn av denne gjennomføres oppfølgende målinger i henhold til Strålevernets retningslinjer. Ane Jerstad Camilla Lunder Jensen Gro Beate Ramberg Line Ruden Katrine Ånestad Terje Strand Kontaktpersoner i Rennebu kommune: Ambroise Eloundou Omgba og Ottar Selbæk Kartlegging av radon i Rennebu kommune (januar 2005). Analysen omfatter ca. 7000 1. INNLEDNING lungekrefttilfeller og dobbelt så mange kontrollpersoner. Resultatene bekrefter de 1.1 Om radon anslag av risiko som tidligere er gitt av Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som blant annet Verdens helseorganisasjon dannes naturlig ved desintegrasjon av (WHO) og Den internasjonale radium (226Ra), og som finnes i varierende strålevernskommisjon (ICRP). De mengder i berggrunn og jordsmonn. Radon risikoanslag som er gitt tyder på at radon i er en edelgass, og har derfor liten evne til å boliger er medvirkende årsak til ca. 14 % danne kjemiske bindinger med andre av alle nye lungekrefttilfeller i Norge. stoffer. Radon frigjøres lett til jordluft, og Dette ligger i øvre område av tidligere ved utettheter i boligkonstruksjonen mot anslag (5-15 %).
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Annual Report 2019 .Pdf 18MB
    Annual Report Statkraft AS 2019 CONTENT 3 Introduction 3 Statkraft at a glance 6 The Board of Directors 7 The Corporate Management 8 Letter from the CEO 9 Report from the Board of Directors 12 Strategy – Powering a green future 16 Financial performance 20 Segments 25 Risk management 29 Sustainability 31 Sustainability management 33 Statkraft’s contribution 35 Social disclosures 41 Environmental disclosures 45 Economic disclosures 49 Corporate Governance 59 Statements 59 Group Financial Statements 59 Financial Statements 64 Notes 129 Statkraft AS Financial Statements 129 Financial Statements 133 Notes 150 Auditor’s Statement 155 Sustainability Statement 170 Auditor’s Statement 176 Declaration from the Board of Directors and CEO 177 Key figures and Alternative Performance Measures Statkraft is a leading renewable energy company with activities on three continents within hydro, wind and solar. Through our market activities and production assets we create value for our owner, our customers and the societies we operate in. Statkraft at a glance USA Statkraft has 4.000 employees Peru Brazil in 16 countries Chile Europe’s largest producer of renewable energy EBIT underlying Net profit Cash flow from operations 17.6 11.3 12.0 NOK BILLION NOK BILLION NOK BILLION ROACE Net interest-bearing debt Dividend paid in 2019 16.3 16.0 8.5 PER CENT NOK BILLION NOK BILLION Norway Sweden The Netherlands United Kingdom Ireland Germany France Spain Nepal Albania Turkey India Power generated in 2019 Share renewable energy Investments in 2019 61 93 7.4 TWH PER CENT NOK BILLION Standard & Poor's Fitch Ratings' long-term rating long-term rating A- BBB+ 59% Norway 27% Europe 14% Outside Europe 5 ANNUAL REPORT 2019 | STATKRAFT AS 6 The Board of Directors From the left: Vilde Eriksen Bjerknes, Mikael Lundin, Ingelise Arntsen, Asbjørn Sevlejordet, Thorhild Widvey, Peter Mellbye, Bengt Ekenstierna, Hilde Drønen and Thorbjørn Holøs Thorhild Widvey Peter Mellbye Hilde Drønen Born 1956, Norwegian Born 1949, Norwegian Born 1961, Norwegian Chair of the board, member since 2016.
    [Show full text]
  • Bakgrunnsstatistikk
    Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og opplæring reindrift beredskap Befolkningsutvikling 1992-2040 Osen 60 4 Roan 50 Åfjord 3 Befolkningsutvikling Bjugn i prosent 2016-2040 40 Frøya Ørland -9 - 0 % 2 Rissa 1 - 15 % Hitra 30 16 - 25 % Agdenes 1 26 - 50 % Snillfjord Trondheim 20 Malvik Hemne Orkdal Skaun 0 Klæbu 10 Melhus Selbu PROSENT (LINJE) PROSENT PROSENT (STOLPE) PROSENT -1 Meldal 0 Tydal Midtre Gauldal -2 Rennebu Holtålen -10 -3 -20 Oppdal Røros -30 -4 Befolkningsendring i prosent 1992-2016 Befolkningsframskriving i prosent 2016-2040 (MMMM-alternativet 2016) Befolkningsendring i prosent 2015-2016 BEFOLKNING Innbyggere Befolkningsfordeling < - 3.200 5 - 265 3.200 - 9.000 266 - 956 9.000 - 20.000 957 - 2340 20.000 - < 2341 - 5130 Kilde: SSB Dagens bo- og arbeidsmarked Kilde: NIBR 2013:1 Utvikling eldre fram til 2040 2016 2020 2040 2016-2040 Osen Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling Roan Kommune år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu 137 168 448 227 % Malvik 379 453 1113 194 % Åfjord Prognose utvikling Skaun 264 273 639 142 % 2014 til 2040 Holtålen 107 135 240 124 % Bjugn Frøya 24 - 50 Trondheim 6552 6718 14635 123 % Ørland Orkdal 558 567 1213 117 % Rissa 51 - 80 Bjugn 247 272 521 111 % 81 - 100 Hitra Melhus 650 678 1360 109 % Agdenes 101 - 227 Oppdal 361 376 735 104 % Snillfjord Hitra 228 246 462 103 % Trondheim
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: 12.11.2019 Tidspunkt: 09:00 - 15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller epost: [email protected] Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 5. nov. 2019 Ola Øie Per Øivind Sundell Ordfører Kommunedirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1 Saksliste Utvalgs- UOFF saksnr. Tittel (Lukket) Politiske saker PS 63/169 Søknad om kjøp av areal - Sandetomta 57/2019 PS Utbygging av bredbånd i området Grindal, Rennebu kommune 58/2019 PS Endring i selskapsavtale - IKA Trøndelag IKS 59/2019 PS Søknad om fritak - varamedlem for kommunestyret 60/2019 PS Søknad om økonomisk støtte - arrangement ved Rennebu 61/2019 Pensjonistforening 2 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/1801-1 Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Saksnummer Møtedato Utvalg 56/2019 22.10.2019 Formannskapet 52/2019 31.10.2019 Kommunestyret 57/2019 12.11.2019 Formannskapet 63/169 Søknad om kjøp av areal - Sandetomta Innstilling Rennebu kommune tilbyr å selge ca. 1,5 dekar av gnr/bnr 63/169 med påstående bygning til Sande Hus og Hytter as, som vist på skisse datert 14.10.2019, for 178.000 pr dekar + omkostninger. Eiendommen sammenslås med gnr 63 bnr 295. Omkostninger + halve kjøpesummen betales når skjøtet blir tinglyst. Resterende av kjøpesummen betales innen 15.05.2021. Formannskapets behandling av sak 56/2019 i møte den 22.10.2019: Forslag Marit Bjerkås fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at fasadene må settes i en slik stand at de fremstår som velstelte. Behandling Møtet ble lukket under behandlingen.
    [Show full text]
  • Vedlegg 3: Forslag Til Strategi for Anbud Buss Trøndelag Region 2021
    Vedlegg 3: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Endelig leveranse AtB AS Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Dato: 2018-07-02 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Mandat for anbud på kollektivtrafikk i Trøndelag utenom Stor-Trondheim fra 2021. Vedtatt i Fylkestinget den 28.2.2018. Rapportnavn: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Anbudsstrategi Leveranse: Rapport til Trøndelag fylkeskommune den xx. oktober 2018 Skrevet av: AtB AS Kvalitetskontroll: AtB AS 2 FORORD Astrid 3 SAMMENDRAG … 4 Innholdsfortegnelse 1 Regioner i Trøndelag ____________________________________________________________ 7 2 Befolkning og utvikling i Trøndelag _________________________________________________ 9 Befolkningsutvikling _________________________________________________________ 9 Arbeids- og studieplasser ____________________________________________________ 11 Arbeidspendling ___________________________________________________________ 11 3 Befolkning og utvikling Namdalsregionen ___________________________________________ 14 Befolkningsutvikling ________________________________________________________ 14 Aldersutvikling ____________________________________________________________
    [Show full text]
  • Velkommen Til Frøya Og Hitra
    Velkommen til Frøya og Hitra Fakta – Frøya og Hitra • Frøya – den fremste øya • Hitra • 76 meter over havet • Befolkning: 5 088 (1.kv 2020) • 5400 små og store øyer, holmer og skjær • 231 km2 landareal • Pendling – ut: 429, inn: 516 • 2255 km kystlinje (2,7 % av Norges • 2 260 eneboliger kystlinje) • 1 927 fritidsboliger • Befolkning: 5 166 (1.kv 2020) • Pendling – ut: 390, inn: 660 • 1 990 eneboliger • 1 070 fritidsboliger Befolkningsutvikling Sysselsetting Prosentvis endring i antall sysselsatte 4.kvartal 2008 til 4. kvartal 2018 Utvikling i befolkning og sysselsetting i kommunene i Trøndelag 40,0 % Vekst befolkning Vekst befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser 30,0 % Skaun Frøya 20,0 % Stjørdal Trondheim Malvik Melhus Hitra Vikna Levanger Orkdal 2019 (prosent) 2019(prosent) 10,0 % Klæbu Bjugn - Steinkjer Overhalla Verdal Ørland Frosta Midtre Gauldal Oppdal Namsos Åfjord Selbu Nærøy Inderøy Røros Grong Hemne Snillfjord Meldal 0,0 % Indre Fosen Agdenes Holtålen Høylandet Meråker Leka Rindal Flatanger Røyrvik Snåsa Roan Lierne Rennebu Namsskogan Osen Tydal Namdalseid -10,0 % Fosnes Endring Endring befolkning 2009 Verran -20,0 % Nedgang befolkning Nedgang befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser -30,0 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % Endring sysselsetting 4.kvartal 2008-4. kvartal 2018 (prosent) Næringsliv • Hitra og Frøya står for: • ca. 51 % av eksporten av fisk fra Trøndelag • ca. 33 % av vareeksporten fra Trøndelag • ca. 18 % av den totale eksporten fra Trøndelag Helhetlig ROS • Risikokatalysatorer En risikokatalysator er en hendelse som kan påvirke en annen hendelse (som inntreffer samtidig) slik at konsekvensene av denne forsterkes. (..) Parallelle hendelser vil derfor kunne påvirke beredskapsevnen til kommunen opp mot kapasitet på ressursene.
    [Show full text]