Byggeskikkveileder for Rennebu kommune

Del 4: Tettstedsbebyggelse

GOD BYGGESKIKK

• er god utforming av rom ute og inne

• gir helhet i miljøet

• ivaretar naboskap og gode møteplasser

• gir et godt livsgrunnlag for framtidige generasjoner

• tar vare på det gamle og former det nye i en meningsfull sammenheng tettstedsbebyggelse

Tettsteder i Rennebu Gruvedrifta, etablert på ulike steder Den historiske utvikling av Berkåk Rennebu er en landbrukskommune i Rennebu mellom 16- og 1800 tal- der bosettinga er knyttet til gårdsbruk let, ble oppstarten til kontakt med i landbruksområder og boligbebyg- Europa. Det ble pålagt pliktig skyss gelse i tettsteder. I tettstedet finnes en av embetsfolk og drift av skysstasjo- eller flere fellesfunksjoner som skole, ner langs hovedveiene. Slik ble Bjerk- butikk, forsamlingshus og service. aker på Bakkan et viktig stoppested for reisende på 1800-tallet. I 1921 ble Vi vil bruke Berkåk som eksempel på jernbanen med stasjon etablert på hvordan byggeskikk kan og bør brukes Berkåk og toget ble viktig for videre aktivt i tettstedsutviklingen. utvikling. Treindustrien i kommunen Tettstedet Berkåk ligger omkranset av skogkledte lier og høye fjell. Bebyggelsen ligger fikk et løft med oppstart av Sande fram til 1860 1860-1900 langstrakt, høyt og fritt over Orkla-dalen. Tettstedet Berkåk hytter i 1956. Etablering av kommune- - pilgrimsleia og kongeveien -”nyveien” Ulsberg - Berkåk 1860 Berkåk er kommunesenter og det senter på Berkåk, bygging av kommu- - gårder - kirka 1878 største tettstedet i Rennebu. Navnet nehus, skolebygg og utvikling av privat - skysstasjon Berkåk kommer fra ”Bjerkaker”, og offentlig service, setter fart i tett- -”bjerke” -et sted der det vokser bjørk stedsutviklingen i etterkrigstida. Kraft- og ”aker”, -åker, dyrka mark. utbygging på 1970-tallet og etablering av sentralmeieriet er viktige hjørne- Berkåk har fra tidlige tider vært et steiner i næringslivet i kommunen. veidele og knutepunkt på hovedveien mellom sør og nord i landet. “Rennebumartnan”, en kunst- og Pilgrimsveien ledet folk fra Østerdalen håndverksmesse og bygdas stor dug- og Dovre til Nidaros i middelalderen. nadslag, ble etablert i 1986 og har gjort Idag fordeles trafikk på E6 mellom Berkåk til reiselivsmål for husflids- Oslo og Trondheim i veikrysset på interesserte fra hele landet. “Birka”, et Berkåk, til ytre og indre deler av aktivt møtested for næringa på inter- 1900- 1950 fra 1960 Trøndelag. nett, har ambisjoner om å etablere et - jernbane og stasjon 1921 - kommunesenter - produksjon Berkåk sentrum 1955 sett fra sør. Bakkan (skysstasjonen) i forgrunnen, kirka bak til landsdekkende senter på Berkåk. - administrasjon, skole, service venstre. - handel - produksjon og handel

STEDSANALYSE AV BERKÅK

Bebyggelsesstruktur og arealbruk Nordskogen Buvatnet Mjuken Tettstedet Berkåk, som mange andre Buvatnet tettsteder i etterkrigstida, er formet E6 med bilen som premissgiver. Stedet domineres idag av trafikkareal for mot- Mjuklia Rv 700 Bakkan orisert trafikk.

Olavskleiva I sentrum har bebyggelsen offentlig og almennyttig bruk. Kommunehus, skole- bygg, idrettshall og ”torg” utgjør sentral kirka Berkåk sett fra vest med Kosberggrenda i Orkladalen bebyggelse. Næringsareal og produk- industri forgrunnen, i 1955. sjon er lokalisert nord og øst for sentrum sentrum og E6. Boligbebyggelsen i randsonene Landskapsrommet Retninger og linjer Grøntdrag og vegetasjon rundt sentrum danner overgang til ut- Berkåk ligger i møtet mellom to land- Hovedveiene E6 og riksvei 700 danner Berkåk sentrum er omkranset av grønt- mark og landbruksareal. Barnehage, “Brinken” skapsrom, Nordskogen og Orkladalen. basis for bebyggelsesstrukturen. områder. Bebygd areal og dyrka mark trygdeboliger, sykehjem, kirke og jern- ligger som “glenner” mellom skog- banestasjonen ligger i denne randsonen. Berkåk ligger på et platå høyt over Ork- Hovedveiene følger retningene i land- kledte åser. Naturen og sentrumsnære jernbanestasjon ladalen. Platået er et solfyllt og sørvent skapet (dalfører og landskapsrom). friområder, med muligheter for sport, Det grønne omlandet rundt sentrum er skråplan i et jordbrukslandskap langs Møtet mellom de to hovedveiene, vei- friluftsliv og rekreasjon er viktige res- en overordnet kvalitet for Berkåk, som Orkladalens bratte dalside. krysset, er sentrum i Berkåk. surser for Berkåk. bør bevares. Utbygging av tettstedet bør skje ved fortetting og en godt plan- lagt bruk av arealer. Berkåk med bebyggelse og infrastruktur. Trelastindustrien med Sande hyttefabrikk på Berkåk i 1956. E6 midt i bildet. BEBYGGELSEN

De sentrale bygningene på Berkåk er Materialbruk samordnes i en palett som skaper både Kulturminner frittliggende volumer på store tomter. Tre og trepanel er det gjennomgående variasjon og sammenheng i bebyggelse Kirka og jernbanestasjonen er viktige Noe tomteareal er parkmessig behand- byggematerialet på Berkåk, - i småhus, og gateløp. Man må også ta hensyn til historiske monumenter som bør beva- let, men mye areal blir liggende som i den eldre bygningsmassen og som at fargebruken reflekterer bygninge- res i en meningsfull sammenheng på åpne og uutnyttede gaterom og plasser. innslag på nye, større bygninger. I ny- nens tid, stil, historie og arkitektur. stedet. Kirka ligger i sentrumsområdet ere tid er større bygninger ofte plate- på Berkåk. Trekirka i nyklassistisk stil Mange bygninger representerer godt kledde elementbygg i betong eller stål Detaljering er en typisk representant for den store arkitekturhåndverk for sin tid og sin levert av ferdighusprodusenter. Bygningene på Berkåk består hovedsa- kirkeutbyggingen som fant sted i siste stil. Uttrykk og stil ble knyttet til bygge- kelig av rene former og flater med en- Enkel og fin detaljering på skolebygning fra halvdel av 1800-tallet. oppgaven og tidens moter, slik skikken Fargebruk kel detaljering. Enkelheten i formsprå- 1950-tallet var når nye funksjoner ble etablert på Den tradisjonelle panelarkitekturen ket følger den tradisjonelle trønderske Jernbanestasjonen, et stykke kvalitets- et sted. Før var bygningene enkle vo- var malt med maling av pigmenter byggeskikken. Her kan man hente in- arkitektur i gjennomført nasjonalro- lumer med saltak. Den nyere bebyg- blandet på stedet. Sentrumsbebyg- spirasjon til utforming av bebyggelse i mantisk stil, uttrykker betydningen og gelsen inntar ofte friere former med et gelsen på Berkåk har idag farger sam- framtida. ambisjonene som lå bak etableringen Kirka på Berkåk er oppført i 1878. mer sammensatt uttrykk. mensatt av rødt, gult, brunt, hvitt og av jernbanen tidlig på 1900-tallet. nyanser av grått og beige. Fargene kan 1000-års-stedet er kommunens mo- nument for et nytt årtusen: Utescene i Rennebu-granitt og kleberstein, sentralt plassert mellom skole-og idrettsanlegg, torget og parkdragene i sentrum.

Torget, som tidligere het Rebus-torget, har vært et sentralt møtepunkt på Ber- kåk. Torget er nylig fornyet i et friskt formspråk, til glede for Berkåks inn- byggere og besøkende, og til oppmerk- Barneskolen er et tidstypisk eksempel på Det platekledde produksjonsbygget til Tine Rennebu og Kvikne kraftlag sitt administra- Jernbanestasjonen har en vakker arkitektur somhet og forbilde for fornyelse av an- Tusenårsstedet brukes til både hverdag og etterkrigstidas skolearkitektur. meierier har en god sammenstilling av sjonsbygg er karakteristisk for 1970-tallets gjennomført fra eksteriør til interiør. dre små tettsteder i nasjonal skala. fest. volumer. form og fargebruk.

STEDER OG FORBINDELSER Rom mellom husene

Veikrysset og Esso-stasjonen er knute- Hele sentrumsområdet bør styrkes og Mjuken Gode uterom er viktig for at en be- Organisering og utforming av rom og God utforming er viktig for å gi et rom punktet for sentrum på Berkåk. Her utvikles med aktiviteter som binder buvatnet byggelse skal framstå som helhetlig romforløp har betydning for hvordan karakter og kvalitet. Planlegging skal møtes hovedveier, sentrumsfunk- funksjoner og arealer sammen. Areal- og være et sted der folk trives. En steder brukes og oppleves. Rom kan ivareta både sosiale og fysiske kvalite- sjoner, torg, sports- og friområder, og bruk og utforming må planlegges i tettstedsbebyggelse har funksjoner utformes for bestemte aktiviteter, eller ter, i utforming og materialbruk, vedli- aksen mellom kirka, Bakkan og jern- samsvar med stedets behov, karakter og arealer som representerer ulike ha en generell karakter for flerbruk. keholdsbehov og fleksibilitet. Medvirk- idrettsarena banestasjonen. Sør for veikrysset opp- og helhet. kirka interesser hos tomteeiere, utbyggere Rom preges av ulike årstider, værfor- ning og engasjement i befolkningen vil leves det dramatiske landskapsrommet og publikum. Et offentlig rom skal ut- hold og aktiviteter, av hendelser som bidra til å styrke stedets funksjoner og torget på brinken over Orkla i dalbunnen. formes slik at alle har tilgang til det og foregår der og av menneskene som varighet.

olavskleiva kan bevege seg fritt og trygt. bruker dem. brinken

jernbane- stasjon

Brinken: Bakkan: Hovedgata: Torget: Trafikk- Aktivitetsområde: ”Grønne” Utsikt og Utsikt og nytt bo- Adkomst og Velkomst og mø- areal, Skole, idrettshall, forbindelser: forbindelse til område. bindeledd teplass, intimt, vare- forsamlingshus, martna. Idrettsbaner, friområder for mellom solvendt rom på adkomst gangvei til kultur, rekreasjon bebyggelse og Berkåk. for handel service-, og Olavskleiva. utsikt. og torg- boligfunksjoner Knutepunkt. funksjoner. og friområder.

Utsikt mot sentrum, fra sør. Utsikt fra sentrum, mot Orkladalen. Snitt gjennom bebyggelse i sentrum med romlige sammenhenger. Berkåk inn i framtida

Berkåk og identitet Den uformelle karakteren i bebyggelse, uterom og gangforbindelser, samt nær- het til naturen, er viktige karaktertrekk som bør bevares og utvikles på Berkåk.

Berkåk sentrum skal være et sted man føler tilknytning til og som tilfredstil- ler nye generasjoners behov for et godt bosted. Sentrum skal være et møtested for folk i ulike livsfaser og situasjoner. God utforming av kanter, belegning, vegetasjon og andre romlige elementer gjør ferdsel Torget har en intim skala, og gir gode mulig- Det nye torget er utformet av tradisjonelle Uterommene på Berkåk har kvaliteter som ved Dette innebærer at sentrumsfunksjo- triveligere for gående og kjørende. heter for aktiviteter og soisalt liv. materialer (vegetasjon, stein, tre). tilrettelegging og bearbeiding kan utnyttes bedre. ner bør fortettes, skjermes for trafikk og konsentreres. E6 Veikrysset Torget Grøntdrag effektivt og med bedre tilpassing til E6 er et viktig gaterom på Berkåk og Veikrysset E6-riksvei 700 er hovedav- Torget manifesterer sentrum og møte- Berkåk sentrum framstår som enkelt- landskap og bebyggelse. Belysning, Veifarende skal fristes til å stoppe på fungerer som bygdas utstillingsvindu kjørsel til sentrum og har gangforbin- stedet på Berkåk. Rom og form åpner stående bygninger i landskapet, mer skilting og møblering må utformes i Berkåk og tilbud må utvikles til turister for forbipasserende. Vegger i gaterom- delse med undergang mellom østsiden seg mot veien, landskapet, sol og ut- enn en sammenhengende bygnings- en helhetlig design. og besøkende. Berkåk må framstå som met kan planlegges og utformes som og vestsiden av E6. Dette knutepunktet sikt, og gir ly for vær og vind. Torget gir masse. Romslige tomter, vegetasjon et vakkert og tiltalende sted, og gjen- en interessant utsikt fra bilvinduet og må utformes på en estetisk og funksjo- adkomst til butikker, bank, kontorer og og grøntarealer er positive kvaliteter. Restareal speile mangfoldig aktivitet og engasje- som kommentar til livet som foregår nell måte, slik at passerende ønsker å service og er en etablert møteplass på De grønne innslagene kan brukes til å Bruk og utforming av restarealer i ment blant fastboende og besøkende. på den andre siden av “veggen”. stoppe og lett kan orientere seg videre. Berkåk. Torgets arkitektur har sin ka- definere plasser, uterom og kommuni- bebyggelsen er viktig for utvikling rakteristiske stil fra omkring-liggende kasjonsårer bedre. Det ligger et poten- av Berkåk. Areal må utformes i sam- bebyggelse fra 1970-80-tallet. Det har siale i å forsterke forbindelsene mellom menheng med tilgrensende arealer og gjennomgått en total renovering i 2009. Berkåk sentrum og friområdene. bebyggelse. Bruk av areal bør defineres Det nye torget har blitt en attraktiv arena i flere nivåer og i ulike grader av privat for formidling av lokal kunst og kultur. Veier og kommunikasjon og offentlig karakter, med tilhørende Samordning av fargebruk, detaljering Sentrum domineres idag av store, ansvar for drift og vedlikehold, slik at Ny fasade mot E6: Forslag til struktur som kan binde sammen arealet mellom Rennebuhallen og veikroa på vestsiden av E6. Fasaden med supplerende skjermelementer gir nye vegger som avgrenser gaterommet og binder sammen og kompletterer de ulike elementene i fasaden. og skilting på fasadene vil gi torget en åpne asfalterte flater. Trafikk- og man unngår områder av ”ingenmanns- Illustrasjon:Forslag til Birka-senter, Lie Gilberg Arkitekter AS. Arkitektkonkurranse 2002. bedre sammenheng og helhet. parkeringsarealer kan utformes mer land” i sentrum.

TETTSTEDET i moderne drakt

Framtidas byggeskikk sosiale og historiske realiteter på Planlegging ter fokus. Planlegging, arkitektur og Ny arkitektur Dagens byggeskikk har fokus på miljø- stedet. Det innebærer tilpassing til Å skape et vitalt og levende sentrum er håndverk er fag som bør utøves av Rennebu kommune, støttet av Husban- vennlige og energiøkonomiske løsninger terreng, bebyggelse, uterom og ve- et overordnet mål for planlegging i og profesjonelle. ken og Blilyst, har stått bak to arkitekt- ved siden av funksjonalitet og estetikk. getasjon, og et bevisst forhold til funk- rundt tettstedet. konkurranser siste tiår, samt oppgrade- I spenningsfeltet mellom et moderne sjoner, materialbruk, fargesetting, Det er viktig at service, boliger og insti- ring av torget. Dette gir viktige innspill formspråk og den historiske bygnings- skilting og belysning. Planlegging må skje i et helhetlig pers- tusjoner lokaliseres sentralt, med god til diskusjonen om og interessen for god arven kan ny bebyggelse finne sitt eget pektiv. Planer skal ivareta et mangfold tilgjengelighet for alle brukere. Barn og byggeskikk. Ved å satse på nye, moderne uttrykk og bringe tradisjon, kvalitet og Berkåk kan bli et utstillingsvindu for av samfunnets interesser i møte med eldre er aktive brukere av det offent- og gjennomtenkte løsninger for bygg nye premisser inn i ny form. god byggeskikk ved å stille faglige krav utbyggers og brukerens særinteresser. lige rom. Møtesteder må utformes i en og plan, vil Rennebu bli lagt merke til til estetikk, planlegging og utførelse av Gode planer er tilpasningsdyktige og intim og trygg ramme for å gjøre dem som et interessant besøksmål og et godt Ny bebyggelse skal ta stilling til fysiske, nybygg, bevaring og gjenbruk. overlever i et marked som hurtig skif- attraktive spesielt for disse gruppene. bosted for framtidas generasjoner.

Sauer erstatter plenklipperen utenfor en Fine gløtt ut mellom bebyggelsen er en del Et trelastlager med spennende bruk av tre Inspirert av de tradisjonelle trøndertunene kan det skapes nye, moderne boløsninger med variasjon i bygninger tilpasset ulike behov og funksjoner. aldersbolig. av opplevelsen i et tettsted. i konstruksjoner og uttrykk reklamerer for Illustrasjon: Lerche arkitekter AS. Arkitektkonkurranse 2006. ”Nye boløsninger på bygda” arrangert av Blilyst, Sør-Trøndelag fylke. sine produkter uten skrift og fete typer. Revidert januar 2011 Utgitt av Rennebu kommune, 7391 Rennebu, tlf 72428100, www.rennebu.kommune.no Veilederen er utgitt med støtte av Husbanken Utarbeidet av Lie Gilberg Arkitekter as - Prosjektledelse Plankontoret Foto: Lie Gilberg Arkitekter as, historiske foto: Historielagets arkiv v/ Dagfinn Vold Illustrasjoner: Lie Gilberg Arkitekter as, Design: Synlig design og foto as

Byggeskikkveilder for Rennebu kommune består av 4 deler: Veilederne skal være til hjelp og inspirasjon for de som planlegger, bygger nytt eller tar vare på bygninger 1. lOKAl byggeskikk og landskap i kommunen. Kommunestyret har 2. Fritidsbebyggelse vedtatt at byggeskikkveileder for Rennebu kommune 3. Bebyggelse i jorbrukslandskapet er retningsgivende ved byggesaksbehandling og 4. Tettstedsbebyggelse stedsutvikling i kommunen.

En arkitektonisk orden er et forhold mellom ute og inne som organiseres fra det store miljøet til innerommets detaljer. Når en orden over tid blir til en kollektiv sedvane, kaller vi det byggeskikk. Det er som byggeskikk omgivelsene gir fellesskapet identitet. fra Byggeskikk, estetikk og stedsforming. Husbanken v/ Anne Marit Vagstein