Søknad om midlertidig opprettholdelse av anleggskonsesjon for deler av eksisterende 132 kV forbindelse -

(Mast Orkdal – Snillfjord ved Orkdal transformatorstasjon)

Januar 2021

i Forord Tensio TS AS (heretter benevnt Tensio TS) søker med dette på vegne av Statnett om midlertidig opprettholdelse (til 2030) av anleggskonsesjon for 6,4 km av 132 kV forbindelsen Orkdal – Snillfjord i kommune. Linjen er opprinnelig planlagt revet som gitt som vilkår i konsesjon med NVEs referanse 201002544-249. Grunnet økt skissert kraftbehov i næringsområdet på Grønnøra søkes det om endring av vilkåret om riving jfr. Energiloven §10-4, slik at eksisterende konsesjon opprettholdes midlertidig. Fristen for riving omsøkes utsatt til 2030 slik at det er tilstrekkelig tid til å avklare behov samt evaluere utviklingen av kraftforbruket på Grønnøra næringsområde i Orkland kommune.

Innspill oversendes til NVE. Eventuelle spørsmål til søknaden kan rettes til oppgitt kontaktperson.

Bjørn Rune Stubbe Nettdirektør Tensio TS AS

Kontaktinformasjon: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Tensio TS AS Postboks 5091 Majorstua Postboks 9480 Torgarden 0301 7496 Tlf: 22 95 95 95 Tlf: 74 12 15 00 Org.nummer: 978 631 029

Kontaktperson Navn Telefon E-post Saksbehandler Tommy Svarva Hårstad +47 48152119 [email protected]

ii TENSI O TS AS Innhold Forord...... ii Kontaktinformasjon: ...... ii 1 Konsesjonssøker ...... 4 2 Beliggenhet, bakgrunn og omfang ...... 4 2.1 Beliggenhet og omfang...... 4 3 Teknisk/ økonomisk vurdering...... 7 3.1 Mulig prinsippskisse for videre bruk av Orkdal – Snillfjord...... 7 3.2 Samfunnsøkonomisk vurdering...... 8 3.2.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger ...... 8 4 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ...... 10 4.1 Areal, Landskap, friluftsliv og nærføring...... 10 4.2 Sysselsetting og samfunn ...... 11 4.3 Kulturminner ...... 11 4.4 Naturmangfold ...... 12 4.5 Oppsummert ...... 13 5 Vedlegg A - Utsnitt mastepunkt 40 ...... 14 6 Vedlegg B –Shape-filer ...... 15 7 Vedlegg C Nettskjema (med tverrsnitt og lengde) – Unntatt offentligheten jmfr. kraftberedskapsforskriften §6-2 og unntatt fra innsyn etter forvaltningsloven § 13 1.ledd ...... 16

iii TENSI O TS AS 1 Konsesjonssøker Tensio TS (tidligere TrønderEnergi Nett) er et datterselskap av Tensio AS. Tensio AS er organisert som et konsern med to datterselskap, Tensio TS og Tensio TN, som er eid av NTE AS (40%), TrønderEnergi AS (40%) og KLP (20%).

Tensio TS er et av regionens største distributører av kraft til privat- og bedriftskunder. Selskapet har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av et fylkesomfattende regionalnett i sørlige deler av Trøndelag og distribusjonsnett i 19 kommuner. Regionalnettet dekker sørlige del av Trøndelag ogdeler av Hedmark og Møre og Romsdal. Her opererer Tensio TS med luftlinjer, kabeloverføringer og transformatorstasjoner med spenningsnivåer på 66 og 132 kV. 2 Beliggenhet, bakgrunn og omfang 2.1 Beliggenhet og omfang Nettanlegget som det søkes om midlertidig opprettholdelse av anleggskonsesjon for ligger i Orkland kommune, og er deler av den tidligere forbindelsen Orkdal - Snillfjord. Linjen går ut fra Orkdal transformatorstasjon og nord-vestover mot Snillfjord. Linjedelen som det søkes om midlertidig opprettholdelse av anleggskonsesjon for er fra Orkdal transformatorstasjon til Mast 040 som vist i figuren under.

Figur 1 Tiltaksområdet.

Forbindelsen fra og med mast 059 til Snillfjord transformatorstasjon vil bli revet.

4

Figur 2 Nærmere oversikt over grensesnitt mellom master som ønskes beholdt.

Linjen Orkdal – Snillfjord har tidligere vært en viktig linje blant annet for forsyning av øysamfunnene og Frøya. Som en del av vindkraftutbyggingen ble det i 2019 idriftssatt en ny transmisjonsnettstasjon på Snilldal. NVE ga derfor i konsesjon med referanse NVE 201002544-249 betingelse om riving av Orkdal – Snillfjord og planen har derfor vært å rive linjeforbindelsen i sin helhet:

Tensio søker på vegne av Statnett om delvis endring av følgende vilkår i konsesjonsvedtaket (NVE 201002544-249:

«132 kV kraftledningen mellom Snillfjord og Orkdal skal saneres innen to år etter at ny Snillfjord transformatorstasjon er satt i drift. Det må gjennomføres et kulturminnefaglig dokumentasjonsarbeid for ledningen før den kan rives»…

Dette ønskes endret slik at 6,4 km (fra Orkdal til mast m040) av luftlinjeforbindelsen kan stå til 2030 slik at kraftbehovet på Grønnøra Industriområde er avklart.

I MTA-planen for riving som er sendt ute på høring, med NVE-referanse 202004176-10, har Tensio omtalt at det ønskes å beholde forbindelsen fra M040 til Orkdal transformatorstasjon, som her er fulgt opp med søknad om opprettholdelse av konsesjon. Bakgrunnen for at denne ønskes beholdt er at linjeforbindelsen kan brukes til å forsterke strømforsyningen til og spesielt industriområdet på Grønnøra.

Orkdal kommune har regulert næringsområder ved Gjølme transformatorstasjon til næringsområde (lilla i bildet under), som heter Grønnøra. Tensio skal våren 2021 på bestilling av Orkland kommune vurdere muligheten for å få økt nettkapasiteten til dette området. Orkland kommune har lagt til rette for næring med både arealer og nærhet til kai for transport til sjøs. Det har tidligere vært aktører som har vurdert etablering i dette området med kraftbehov i størrelsesorden 20-40 MW, men grunnet ikke ledig nettkapasitet og uavklart hva kostandene for etablering av tilstrekkelig strøminfrastruktur er, har de etablert seg på andre lokasjoner. Det er allerede store næringsaktører i området på Grønnøra, blant annet Washington Mills, Norsk Kylling og Nutrimar. Skal det komme flere aktører må strømforsyningen forsterkes, og det bør foreligge en plan for hvordan dette kan foretas på en rasjonell måte. Dette vil

5 TENSIO TS AS

som beskrevet bli vurdert våren 2021, og Tensio ønsker derfor utsatt frist for å kunne beholde forbindelsen.

Figur 3 Kommuneplan Orkland kommune med eksisterende transformatorstasjoner.

Linjen fra Orkdal til Snillfjord er i stor grad bygget med travers av kompositt som vist i figur 3, men ikke de første 6,4 kilometerne som søkes beholdt fra Orkdal transformatorstasjon mot Snillfjord som eksemplifisert i figur 4.

6 TENSIO TS AS

Figur 4 Mastetype hvor riving opprettholdes (glassfibertravers).

Figur 5 Eksempel på mastetype som omsøkes beholdt. 3 Teknisk/økonomisk vurdering 3.1 Mulig prinsippskisse for videre bruk av Orkdal – Snillfjord Tensio vil videre jobbe med utredning av nettløsning for Orkanger-området, og mener at en midlertidig konsesjon på frem til 2030 bør være tilstrekkelig til å avklare behovet, avvente aktuelle næringsaktører og å eventuelt få ny varig konsesjon på anlegget. Det ønskes en lang frist siden forbruket på Grønnøra er drevet av eksterne beslutninger. En mulig bruk av linjen er skissert i kartet under. Dagens transformatorstasjon på Gjølme har 66 kV, slik at en ombygging av Gjølme transformatorstasjon vil kunne bli nødvendig.

7 TENSIO TS AS

Linjetrase fra mast M040 til Gjølme transformatorstasjon samt konsesjonssøknad for anlegget vil også være en del av det videre arbeidet.

Figur 6 Skisse for mulig nettstruktur på Orkanger.

3.2 Samfunnsøkonomisk vurdering 3.2.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger Linjeforbindelsen som søkes beholdt er 6,4 km lang. Beholdning av luftlinja vil derfor kunne gi en besparelse i størrelsesorden 30-35 MNOK mot å bygge ny linje. I tillegg kommer sparte rivningskostnader på om lag 1,2 millioner. Linjen er bygd i 1980 av tremaster og har dermed stor restverdi.

Tensio vil våren 2021 vurdere behovet for å beholde denne linja. De samfunnsøkonomiske kostnadene som er vurdert her er foreløpige og uten stasjonskostnader.

Under følger en graf med sammenstilling av kostnader for å få en ny forbindelse fra Orkdal transmisjonsnettsstasjon til Gjølme transformatorstasjon med to alternativer: • Alternativ 0 (konsesjonsgitt i vilkår): Konsesjonsgitt løsning. Rive hele 132kV-forbindelsen Orkdal-Gjølme. Bygge opp ny forbindelse ved behov. • Alternativ 1 (omsøkt): Beholde Orkdal- Snillfjord fra Orkdal til Sølberget. Avklare situasjonen.

8 TENSIO TS AS

Figur 7 Samfunnsøkonomiske kostnader dersom det er behov for ny forbindelse til Gjølme, og samfunnsøkonomiske kostnader dersom det ikke er behov for ny forbindelse til Gjølme.

Stolpediagrammene i figuren over til venstre for den grønne strekene viser de estimerte samfunnsøkonomiske kostnadene dersom det er behov for kraftutbygging til Grønnøra fra Orkdal via Sølberget. Alternativ 0 er hvis man først river hele forbindelsen og finner ut at det er behov for hele forbindelsen, og dermed er de samfunnsøkonomisk kostandene både riving og etaberling av ny forbindelse. Alternativ 1 har en kostnad som er 30-35 MNOK laver grunnet sparte investerings- og rivingskostnader.

Dersom det ikke er behov for å beholde Orkdal - Sølberget gjelder kostnadene til høyre for den grønne strekene. Det er svært små drift og vedlikeholdskostnader for linjen, som er estimert til 250 000 NOK i løpet av en 10-års periode.

9 TENSIO TS AS

4 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 4.1 Areal, Landskap, friluftsliv og nærføring Kraftledningen beslaglegger direkte et lite areal, og det begrenser seg til mastebeinene. Hovedsaken av beslaglagt areal for kraftledninger er klausulering- og ryddebelte under og til siden av kraftledningen som det ryddes skog for, og dermed begrenser annen bruk av arealet.

Av areal båndlegger ledningen områder avsatt kommuneplanen til hovedsakelig LNFR, men også en liten andel av ett område som er avsatt til boligformål og ett idrettsanlegg. Idrettsanlegget som linja går gjennom, er skianlegget Knyken. Lokalisering av Knyken skianlegg og utsnitt av kommuneplanen med Orkdal-Sølberget finnes under. Areal for boligformål finnes sør-øst for Knyken skisenter. Kommuneplanen viser også at på østsiden av hvor linjen krysser Orklavassdraget er det flomområde.

Figur 8 Utdrag av Orkland kommunes kommuneplan fort aktuelt område.

Hensynssonen til kraftlinja som er avsatt i kommuneplanen har er en bredde på ca. 75 meter. På bakgrunn av at linjen også er ca. 6362 meter og bredden er 75 meter vil linjen ta opp et areal på samlet 477 daa.

I tillegg kryssingen av skianlegget i Knyken krysser linjen skiløyper i Ustmarka som ligger litt lengre nord for Knyken skianlegg.

10 TENSIO TS AS

Figur 9 Kryssing av skiløyper i Ustmarka.

Det vil ikke være elektromagnetisk felt før linjen tilknyttes en eventuell stasjon på Gjølme siden strømmen i linjen vil være null. Utredning av elektromagnetisk felt og utredningsgrense vil derfor utredes når det søkes om konsesjon til varig nettløsning.

4.2 Sysselsetting og samfunn I Orkland kommune er det hovedsakelig moderne industri som er bærebjelken i næringslivet1. Kommunen har næringsliv innenfor blant annet smelteverk, offshore, mekanisk industri, treindustri og høyteknologisk elektronikk domener, næringsmiddelindustri og havbruksnæring.

Orkdal kommune ønsker å tiltrekke seg ytterligere nye næringsaktører ved å legge til rette med god arealer. For at slike arealer skal være attraktive og tiltrekke seg bedrifter må det også være tilrettelagt med infrastruktur som blant annet strøm. Og beholde linje vil kunne ha svært positiv virkning for sysselsettingen i Orkland kommune, avhengig av hvilke aktører som ønsker etablering.

4.3 Kulturminner I offentlige databaser er Orkdal-Snillfjord i sin helhet markert som et kulturminne. Årsaken til dette er bruken av glassfibertraverse på 132kV spenningsnivå. Delen av ledningen som Tensio omsøker utsatt frist for riving for har ikke glassfibertravers, og har dermed ikke den spesielle tekniske utførelsen. Det er for hele ledningen gjennomført en kulturminnefaglig dokumentasjon utført av NIKU.

Linjen vil fortsatt krysse følgende kulturminner:

1 https://www.orkland.kommune.no/naering-i-orkland.507983.no.html

11 TENSIO TS AS

Askeladden ID Type kulturminne Status Påvirkning - Trondhjemske postvei Statlig listeført Kraftledning går over. 87495 Jernbaneanlegg - Vedtaksfredet Kraftledning går Thamshavnbanen over anlegget. Jernbane er elektrisk og har derfor egen kjøreledning

Figur 10 Oppslag på kulturminner

4.4 Naturmangfold En avsjekk i sensitive artsdata innsynsløsning viser forekomster av Hubro, Havørn, Fiskeørn, Vandrefalk, Hønsehauk og Hortulan. 132 kV ledning har store faseavstander slik at elektrokusjon er lite sannsynlig. Fare for kollisjon for fugl er til stede for alle typer kraftledninger, og dermed også 132kV kraftledningen fra Sølberget til Orkdal transformatorstasjon. Kombinasjonen forholdsvis lav mastehøyde med skog av god bonitet gjør imidlertid at det i de områder hvor skogen har fått vokst seg høy ligger ledningen kamuflert under tredekket.

Ledningen berører ingen verneområdet. Det er ikke kjennskap til nyvern eller utvidelse av eksisterende områder i nærheten av ledningen.

Oppslag i Naturbase viser ingen relevante hensyn som påvirkes gjennom fortsatt drift av ledningen.

Som tidligere nevnt var ledningen Orkdal – Snillfjord i sin helhet planlagt revet. I bakgrunnen for vedtaket til anleggskonsesjon hvor konsesjon var gitt med vilkår om riving av linja (NVE-referanse 201002544-248) ble følgende virkninger beskrevet som positive: «Etter NVEs vurdering vil riving av 132 kV-ledningen Snillfjord-Orkdal har store positive effekter for naturmangfold, blant annet medfører riving at man fjerner seks kryssinger av Snilldalselva, en kilometer med ledning i strandkanten på Våvatnet og kryssing av . Ledningen er en uvanlig mastekonstruksjon med isolatoren innebygd i traversen. Riving av ledningen vil etter NVEs vurdering være positivt for flere landskapsrom, som dalføret mellom Gagnåsvatnet og Snillfjord.»

12 TENSIO TS AS

Alle de nevnte positive virkningene vil bestå dersom Orkdal – Sølberget fortsatt består, med unntak av krysningen av Orklavassdraget. Her vil linjen fortsatt krysse vassdraget. Orkla er en nasjonal lakseelv og fortsatt drift av ledningen her er uheldig da det grunnet lav fashøyde ikke er anledning til å etablere en kantsone av vegetasjon mot Orkla, som ønsket etter vannressurslovens § 11. I tillegg vil ledningen utgjøre en kollisjonsrisiko for fugl som benytter Orkla som flybane.

Helikopterbilde som illustrerer utfordringen med kantsone mot Orkla.

Det er i dag ikke montert fugleavvisere på dette spennet. Dette kan vurderes for å bedre synligheten mot fugl og dermed redusere faren for kollisjon.

4.5 Oppsummert

Alternativ 0 Alternativ 1 Landskap 0 - Friluft og rekreasjon 0 (-) Sysselsetting og samfunn 0 ++ Kulturminner 0 0 Naturmangfold 0 -

13 TENSIO TS AS

5 Vedlegg A - Utsnitt mastepunkt 40

14

6 Vedlegg B –Shape-filer Filer i format er oversendt til NVE som en del av søknaden.

15 TENSIO TS AS

7 Vedlegg C Nettskjema (med tverrsnitt og lengde) – Unntatt offentligheten jmfr. kraftberedskapsforskriften §6-2 og unntatt fra innsyn etter forvaltningsloven § 13 1.ledd

16 TENSIO TS AS