Bekymringsmelding Til

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Bekymringsmelding til Unntatt offentlighet (jfr. Off.l § 13) Navn på melder ( etternavn, fornavn – evt. instans ) Melder / instans : Kontaktperson : Adresse: Postnr. / sted : Telefonnummer : Type melder Offentlig : Privat : Anonym : (sett kryss ) Forhold/relasjon til barnet/familien: (fylles ut for anonym/privat melder ) Meldingen gjelder Navn Født Adresse Telefon Barn Barn Barn Mor Far Foreldreansvar ( sett kryss ) Daglig omsorg ( sett kryss ) Mor : Felles : Far : Mor : Begge : Far : Delt : Andre viktige personer i barnets/familiens Nettverkspersonens adresse og tlf.nr : nettverk : Hva bekymringen gjelder / hvilke konkrete bekymringer har du i forhold til barnet? ( Når oppstod bekymringen? Tidsrom? Engangshendelse? Observasjoner som er gjort, samtaler med barnet, uttalelser fra foreldre/foresatte, spesielle hendelser, annet. ) Tiltak som er prøvd / samarbeid med andre instanser Er bekymringen tatt opp med barnet/familien? Ja : Nei : Andre opplysninger som vurderes viktige: Signatur melder : Dato: Sted: _________________________________________ __________________________________________ Veiledning til utfylling: Punktene er ment som en hjelp for deg som melder slik at barneverntjenesten skal kunne danne seg et best mulig bilde av bekymringen. Dette for å best kunne vurdere om meldingen skal henlegges jf. Barnevernloven § 4-2 eller undersøkes jf. Barnevernloven § 4-3. Bekymringsmeldinger som vurderes at «det er rimelig å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak jf. Barnevernloven» skal undersøkes. Fyll ut de punktene der du har informasjon. Vurder hva barneverntjenesten trenger å vite for å danne seg et best mulig bilde av den bekymringen du har. Vær så konkret som mulig i din beskrivelse av bekymringen. Meldingen sendes til følgende adresse: Interkommunal barneverntjeneste i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun, Postboks 83, 7301 Orkanger. .

Copy Link

Recommended publications

TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
[Show full text]
Søknad Om Midlertidig Opprettholdelse Av Anleggskonsesjon for Deler Av Eksisterende 132 Kv Forbindelse Orkdal - Snillfjord
Søknad om midlertidig opprettholdelse av anleggskonsesjon for deler av eksisterende 132 kV forbindelse Orkdal - Snillfjord (Mast Orkdal – Snillfjord ved Orkdal transformatorstasjon) Januar 2021 i Forord Tensio TS AS (heretter benevnt Tensio TS) søker med dette på vegne av Statnett om midlertidig opprettholdelse (til 2030) av anleggskonsesjon for 6,4 km av 132 kV forbindelsen Orkdal – Snillfjord i Orkland kommune. Linjen er opprinnelig planlagt revet som gitt som vilkår i konsesjon med NVEs referanse 201002544-249. Grunnet økt skissert kraftbehov i næringsområdet på Grønnøra søkes det om endring av vilkåret om riving jfr. Energiloven §10-4, slik at eksisterende konsesjon opprettholdes midlertidig. Fristen for riving omsøkes utsatt til 2030 slik at det er tilstrekkelig tid til å avklare behov samt evaluere utviklingen av kraftforbruket på Grønnøra næringsområde i Orkland kommune. Innspill oversendes til NVE. Eventuelle spørsmål til søknaden kan rettes til oppgitt kontaktperson. Bjørn Rune Stubbe Nettdirektør Tensio TS AS Kontaktinformasjon: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Tensio TS AS Postboks 5091 Majorstua Postboks 9480 Torgarden 0301 OSLO 7496 TRONDHEIM Tlf: 22 95 95 95 Tlf: 74 12 15 00 Org.nummer: 978 631 029 Kontaktperson Navn Telefon E-post Saksbehandler Tommy Svarva Hårstad +47 48152119 [email protected] ii TENSI O TS AS Innhold Forord.......................................................................................................................................... ii Kontaktinformasjon: ...................................................................................................................
[Show full text]
Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
[Show full text]
Reisevaner I Trondheimsregionen 2009-2010
Hovedresultat Reisevaner i Trondheimsregionen 2009-2010 Tilleggsutvalg til den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse var i 2009. Statens vegvesen Region midt, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har samarbeidet om en tilleggsundersøkelse til den nasjonale undersøkelsen fra 2009. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 13. januar 2009 til 6. oktober 2010 og består av 7043 respondenter i alderen 13 år og eldre. Undersøkelsesområdet består av kommuner som samarbeider i organet Trondheimsregionen. I 2009 omfattet dette kommunene Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Skaun, Orkdal, Stjørdal og Midtre Gauldal. Også i 1990 og 2001 ble det gjennomført undersøkelser i Trondheim og Trondheimsregionen. I motsetning til 2009-undersøkelsen ble disse gjennomført i en kort tidsperiode, henholdsvis på vår og høst. Arbeidet er ledet av en referansegruppe bestående av Henning Lervåg (Trondheim kommune), Steinar Simonsen (Statens vegvesen) og Torbjørn Finnstad (Sør-Trøndelag fylkeskommune). Kathrine Strømmen i Trondheim kommune har vært prosjektleder. Trondheim 13.mai 2013 2 INNHOLD Forord ...................................................................................................................................................... 2 Innhold .................................................................................................................................................... 3 1 Innledning .......................................................................................................................................
[Show full text]
Case Study: Providing Orkdal Municipality in Norway a Unified Bas Interface
CASE STUDY: PROVIDING ORKDAL MUNICIPALITY IN NORWAY A UNIFIED BAS INTERFACE METASYS INTEGRATION WITH S-E SMARTSTRUXURE AND BACNET: N2 ROUTER ABOUT THE CUSTOMER Schneider Electric Norway had a very successful project last year. Using the value proposition of the S4 Open:BACnet- N2 Router, and the case study created for that earlier project, they leveraged their success to win another energy performance contracting project for the public buildings, schools, and nursing homes within the Orkdal municipality. Orkdal municipality in Sør-Trøndelag County, 40 km from Norway’s 3rd largest city Trondheim, has a population of 11,906 people. Orkdal was established as a municipality on 1 January 1838 . On 1 July 1920, the port of Orkanger (population: 1,715) and the southern district of Orkland (population: 1,760) were separated from Orkdal to form separate municipalities. On 1 January 1963, the municipalities of Orkanger, Orkland, and Geistadt were merged with Orkdal to form a new, larger municipality of Orkdal. Joran Bugten, Service Engineer working on the project reported, “After the first one, this project became a lot easier. I could use my experience on this, and we solved it with more efficiency, less working hours also.” Project Requirements A primary requirement was to deliver a uniform Building Management System for all the public buildings in the municipality in order to improve operational efficiency through uniform training and procedures for all municipal buildings. Consistency and ease of operation help generate energy savings - which was the primary goal for the overall project. Automation and energy management and monitoring technology, along with the requisite training and support services, were required to maximize energy savings Two of the municipality’s buildings contained legacy JCI Metasys® systems and were included in this project phase.
[Show full text]
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
[Show full text]
Bakgrunnsstatistikk
Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og opplæring reindrift beredskap Befolkningsutvikling 1992-2040 Osen 60 4 Roan 50 Åfjord 3 Befolkningsutvikling Bjugn i prosent 2016-2040 40 Frøya Ørland -9 - 0 % 2 Rissa 1 - 15 % Hitra 30 16 - 25 % Agdenes 1 26 - 50 % Snillfjord Trondheim 20 Malvik Hemne Orkdal Skaun 0 Klæbu 10 Melhus Selbu PROSENT (LINJE) PROSENT PROSENT (STOLPE) PROSENT -1 Meldal 0 Tydal Midtre Gauldal -2 Rennebu Holtålen -10 -3 -20 Oppdal Røros -30 -4 Befolkningsendring i prosent 1992-2016 Befolkningsframskriving i prosent 2016-2040 (MMMM-alternativet 2016) Befolkningsendring i prosent 2015-2016 BEFOLKNING Innbyggere Befolkningsfordeling < - 3.200 5 - 265 3.200 - 9.000 266 - 956 9.000 - 20.000 957 - 2340 20.000 - < 2341 - 5130 Kilde: SSB Dagens bo- og arbeidsmarked Kilde: NIBR 2013:1 Utvikling eldre fram til 2040 2016 2020 2040 2016-2040 Osen Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling Roan Kommune år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu 137 168 448 227 % Malvik 379 453 1113 194 % Åfjord Prognose utvikling Skaun 264 273 639 142 % 2014 til 2040 Holtålen 107 135 240 124 % Bjugn Frøya 24 - 50 Trondheim 6552 6718 14635 123 % Ørland Orkdal 558 567 1213 117 % Rissa 51 - 80 Bjugn 247 272 521 111 % 81 - 100 Hitra Melhus 650 678 1360 109 % Agdenes 101 - 227 Oppdal 361 376 735 104 % Snillfjord Hitra 228 246 462 103 % Trondheim
[Show full text]
Vedlegg 3: Forslag Til Strategi for Anbud Buss Trøndelag Region 2021
Vedlegg 3: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Endelig leveranse AtB AS Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Dato: 2018-07-02 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Mandat for anbud på kollektivtrafikk i Trøndelag utenom Stor-Trondheim fra 2021. Vedtatt i Fylkestinget den 28.2.2018. Rapportnavn: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Anbudsstrategi Leveranse: Rapport til Trøndelag fylkeskommune den xx. oktober 2018 Skrevet av: AtB AS Kvalitetskontroll: AtB AS 2 FORORD Astrid 3 SAMMENDRAG … 4 Innholdsfortegnelse 1 Regioner i Trøndelag ____________________________________________________________ 7 2 Befolkning og utvikling i Trøndelag _________________________________________________ 9 Befolkningsutvikling _________________________________________________________ 9 Arbeids- og studieplasser ____________________________________________________ 11 Arbeidspendling ___________________________________________________________ 11 3 Befolkning og utvikling Namdalsregionen ___________________________________________ 14 Befolkningsutvikling ________________________________________________________ 14 Aldersutvikling ____________________________________________________________
[Show full text]
Prospekt for Storskala Batterifabrikk I Midtre Gauldal - Støren Sør
Prospekt for storskala Batterifabrikk i Midtre Gauldal - Støren Sør Støren 28. januar 2021 Side 1 av 23 Innhold Sammendrag 3 Orientering og invitasjon til å melde interesse om mulige tomter 4 Midtre Gauldal Kommune sitt tilbud. 5 1. Beskrivelse av tomt; plassering, areal, beskaffenhet og eierforhold 5 2. Reguleringsstatus for aktuell tomt, samt tidshorisont og plan for ferdig regulering før byggestart 9 3. Miljøaspekter ved aktuell tomt, kulturminner, rødlistearter, støybegrensinger, og tilstøtende aktiviteter etc. 9 4. Grunnforhold og utførte grunnundersøkelser 10 5. Infrastruktur nær tomtegrense, VVA og hovedvei 11 6. Kommunikasjon og infrastruktur; avstand til havn, jernbane og flyplass 12 7. Tilgjengelighet og kapasitet på kjølevann og prosessvann, inkludert temperatur på kjølevann 13 8. Tilgjengelig kraft og nettkapasitet; tilknytning, planstatus og avstand til sentrale nettstasjoner 14 9. Tilgang på faglært og annen arbeidskraft innen 60 minutter reisevei 15 10. Antall nåværende arbeidsplasser innen 60 minutter reisevei 16 11. Arbeids- og utdanningsmuligheter for familiemedlemmer 17 12. Annen industriell og relevant tjenesteytende bedrifter i regionen 18 13. Beredskap, brannvern og avstand til sykehus 19 14. Servicetilbud i området 19 15. Kontaktinformasjon for nærmere informasjon og oppfølging. 21 Vedlegg 1: Viktige kriterier for plassering av en batterifabrikk 22 Vedlegg 2: Liste over ønsket informasjon om mulig tomt 23 Forside: Illustrasjonen er tegnet av Knut Høihjelle på oppdrag fra Midtre Gauldal Utvikling KF Side 2 av 23 Sammendrag Midtre Gauldal kommune gir med dette et tilbud på tomt til en batterifabrikk. Det er spesifisert behov for 2000 arbeidsplasser i fase 1 og ytterligere 3000 i fase 2. Energibehovet er beskrevet fra 100 til 300 MW effekt inn til fabrikken.
[Show full text]
Kampoppsett 18.11.2017
ORKLA SPAREBANK MINI-/10-ÅRSTURNERING www.orkanger-if.no LØRDAG 18. NOVEMBER 2017 Oppdatert 06.11.2017 ORKLAHALLEN Klasse barn født 2010 eller senere (Mini 1). Spilletid: 1 x 12 min. Deltakende lag Mini 1; Heimdal 1 Orkdal 1 Orkanger 1 Heimdal 2 Orkdal 2 Orkanger 2 Heimdal 3 Orkdal 3 Melhus/Gimse 1 Hitra Orkdal 4 Melhus/Gimse 2 Meldal (g) Orkdal 5 Melhus/Gimse 3 Laget som står oppført som hjemmelag starter med ballen. Tid Bane Klasse Lag Veileder 12:00 3A Mini 1 Heimdal 1 – Hitra 12:00 3B Mini 1 Orkdal 3 – Orkanger 1 12:15 3A Mini 1 Heimdal 2 – Orkdal 1 12:15 3B Mini 1 Orkdal 4 – Orkanger 2 12:30 3A Mini 1 Heimdal 3 – Orkdal 2 12:30 3B Mini 1 Orkdal 5 – Melhus/Gimse 2 12:45 3A Mini 1 Melhus/Gimse 1 – Heimdal 1 12:45 3B Mini 1 Hitra – Orkdal 3 13:00 3A Mini 1 Melhus/Gimse 3 – Heimdal 2 13:00 3B Mini 1 Orkdal 1 – Orkanger 2 13:15 3A Mini 1 Meldal – Heimdal 3 13:15 3B Mini 1 Orkdal 2 – Melhus/Gimse 2 13:30 3A Mini 1 Orkanger 1 – Melhus/Gimse 1 13:30 3B Mini 1 Heimdal 1 – Orkdal 3 13:45 3A Mini 1 Orkdal 4 – Melhus/Gimse 3 13:45 3B Mini 1 Orkanger 2 – Heimdal 2 14:00 3A Mini 1 Orkdal 5 – Meldal 14:00 3B Mini 1 Orkdal 2 – Orkanger 1 14:15 3A Mini 1 Hitra – Melhus/Gimse 1 14:15 3B Mini 1 Orkdal 1 – Melhus/Gimse 2 14:30 3A Mini 1 Orkanger 1 – Melhus/Gimse 3 14:30 3B Mini 1 Orkdal 4 – Meldal 14:45 3A Mini 1 Orkdal 5 – Heimdal 3 Premieutdeling på bane 3 umiddelbart etter lagenes siste kamp! ORKLA SPAREBANK MINI-/10-ÅRSTURNERING www.orkanger-if.no LØRDAG 18.
[Show full text]
Thamshavnbanen Fredningsvedtak
SAKSBEHANDLER INNVALGSTELEFON TELEFAKS Ståle Arfeldt Bergås +47 22 94 04 04 Lars Erik Eibak Bru [email protected] Alexander Ytteborg www.riksantikvaren.no DERES DATO VÅR REF. DERES REF. 07/02428-13 VÅR DATO ARK. D - Infrastruktur 20.12.2013 361-362 Melhus kom. - ST Se mottakerliste THAMSHAVNBANEN, I MELDAL OG ORKANGER KOMMUNER, SØR-TRØNDELAG VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER §§ 15 OG 19 JF. § 22 Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune for Thamshavnbanen datert 20.4.2010 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) §§ 15 og 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren Thamshavnbanen, i Meldal og Orkanger kommuner, Sør-Trøndelag fylke. Omfanget av fredningen Fredningen etter kml § 15 omfatter: Hele jernbanestrekningen fra Løkken Verk til Thamshavn, bestående av selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller og penser, samt kjøreledningsanlegg (KL-anlegg), bygningsanlegg tilhørende banen, tunnel i Klingliene og den opprinnelige traseen rundt Klinghåmmår’n fra 1908, samt bruer, bekkekulverter, overganger, underganger og fegater, jf. kart og bygningsoversikt. Total lengde for banen er 25 km, mens kjørbar lengde i dag er på 23 km. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Fredningen etter kml § 19 omfatter arealer som er tilknyttet jernbanen fra Thamshavn til Løkken Verk, avgrenset av Salvesen & Thams og Orkla sine eiendomsgrenser. I det fredete området inngår også arealer for den gamle jernbanetraséen rundt Klinghåmmår’n og deler av arealet til Elkem Thamshavn Verks grunn ved Thamshavn stasjon, til og med det gamle jernbaneverkstedet.
[Show full text]
Outlines - Critical Practice Studies
OUTLINES - CRITICAL PRACTICE STUDIES • No. 2 • 2010 • (83-96) • http://www.outlines.dk Staged History in Local Settings: The Popular Norwegian Spel Tradition Anne Kathrine Larsen Department of Social Anthropology, Norwegian University of Science and Technology Trondheim, Norway Abstract During the last few decades there has been an enormous increase in locally based historical plays in Norway. These are mainly staged by amateurs, although professionals may hold important positions both on and behind the stage. The dramas have their origin in actual or invented historical events located in the area, and the scenery is carefully selected to lend an aura of authenticity to the performance: the plays are mostly staged outdoors, and the audience frequently has to make an effort to travel to the site of the performance. As the plays are normally staged annually or biennially, they constitute a regular ritual performance in the community. At the same time, minor changes are made from year to year and may be widely discussed and appraised by the audience, the media, and even people who have never seen the play! Although these dramas claim to represent historical events and period pictures, their underlying message is of current interest. They are mediums whereby the past is seen through the ideological and moral lenses of the present, creating memories for the future. As such, they should also be considered in the context of the wider social dramas surrounding the actual plays. A common way of speaking about memory and remembrances of the past is to use a comparison with a jigsaw puzzle. According to this metaphor, the past is a fixed entity which can be retrieved bit by bit, either from personal memories within us or collectively from a variety of sources.
[Show full text]