Nærings- Og Godsstrømsanalyse Nordland

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nærings- Og Godsstrømsanalyse Nordland Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland Nordland fylke, Fylkestinget 9. juni 2015 Stig Nerdal Transportutvikling AS www.transportutvikling.no Grunnlagsdata over 300 kontakter/intervjuer med private/offentlige aktører i Nordland ca. 230 definerte veidelstrekninger i fylket over 1.000 enkelttransporter som danner grunnlag for vurderinger og veibelastningskart for de utvalgte næringene www.transportutvikling.no Fokus næringer og Nordland Transportarbeidet for følgende næringer er vurdert: Sjømatnæringen, havbruk og fangst Petroleum Malm og mineraler Tungindustri Landbruk Skogbruk Dagligvarer I tillegg er noen andre næringer berørt (avfallstransporter, bygg/anlegg, verksteder, post mv) Analysen gjelder kun bedrifter lokalisert til Nordland og hovedfokus er næringstrafikk/tungtransport For å gi et bilde av nordlandsbedriftenes logistikk er det ikke tatt hensyn til gjennomgangstrafikk på de aktuelle veiene www.transportutvikling.no Et stort godstransportfylke Nordland fylke er det fylke i landet med flest kilometer fylkesvei. Samlet tilsvarer lengden av fylkesveiene veiavstanden mellom Tromsø og Roma. Nordland fylke har: 4.110 km fylkesvei 28 fergesamband, hvorav 24 er fylkesveisamband 28 lokal- og hurtigbåtruter 1 kystgodsrute www.transportutvikling.no Flest samband i Nordland www.transportutvikling.no Fergesamband Svært viktige for næringstransportene i Nordland. R R R De er spredt over hele fylket, men de fleste De 3 største sambandene for tungtrafikk R er riksveisambandene i er på Helgeland Ofoten/Vesterålen. Dette er: Bognes-Lødingen F Drag-Kjøpsvik Bognes-Skarberget F De 3 største fylkesveisambandene for F F tungtrafikk er: Vennesund-Holm Søvik-Herøy Onøy-Stokkvågen (herunder Lovund og Træna) www.transportutvikling.no Fergeavhengighet 55 % av Nordlands havbruksproduksjon kommer fra fire slakterier der eneste regulære transportalternativ inn til fastlandet er ferge Ferske produkter som krever forutsigbar og raskt fremføring til markedene Transport av andre ferske produkter som meierivarer og dagligvarer er avhengig av god frekvens og regularitet www.transportutvikling.no «Laks på ferge» Beregnet Statistikk SVV Slakteri Samband "Andel laks" VTE 2014 ≥14 m 6 241 Søvik - Herøy 112 % Marine Harvest Norway AS, Herøy 6 971 2 930 Sandnessjøen - Bjørn Nova Sea AS, Lovund 4 800 5 620 Træna-Onøy-Stokkvågen 85 % Fiskekroken AS, Sør-Arnøy 2 111 2 572 Horsdal - Sund 82 % Ellingsen Seafood AS, Skrova 1 154 2 017 Svolvær - Skutvik 57 % www.transportutvikling.no 100 % 83% på 90 % strekningen Lovund-Stokvågen, og mer så langt i 80 % 2015 enn årene før 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Andel kjøretøy over 14 meter (januar 2013-april 2015) 20 % Lovund-Stokvågen sammenlignet med total for alle strekninger mellom Stokvågen og Lurøy/Træna 10 % 0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Andel Lovund 2013 Andel Lovund 2014 Andel Lovund 2015 www.transportutvikling.no Lokal- og hurtigbåter Fartøyene fører en god del gods. Det meste av godset transporteres i Salten- og Helgelandsregionen, mens det er ubetydelige mengder i nordfylket. Det er til sammen 175 anløpssteder i «holdeplassregistret» Anløpsstedene finnes i 28 av 44 kommuner I overkant av 70 steder i Nordland mottar/sender gods med hurtigbåt. I stor grad dreier det seg om mange små forsendelser Over 60 % av rutene betjenes av fartøy som er lastførende, mens 3 av rutene har fartøy som kan ta biler Kystgodsruta «Fjordlast» (Bodø-mellomsteder-Sandnessjøen) Anløper rundt 35 steder langs kysten. Ruten er tilpasset lokale behov innenfor bl.a. fiskerinæring, dagligvaretransport mv. Ruten har hatt en positiv volumøkning de siste årene, og i 2014 ble det transportert rundt 6 millioner kilo gods. www.transportutvikling.no Båt forøvrig Svært mye av sjøtransportarbeidet utføres med båt (industriell tonnasje) De dominerende brukere er mineralnæringen og Yara Glomfjord tungindustrien Over 65 % av de samlede transportene i utvalget går sjøveien Alcoa Mosjøen www.transportutvikling.no Havn Narvik: 20.965.394 tonn i 2014 Det går mer transport over havner/kaier i Nordland enn det 5 000 000 som registreres i offentlig 4 500 000 statistikk. 4 000 000 Det er identifisert rundt 4.2 3 500 000 millioner tonn som ikke 3 000 000 fremkommer av tilgjengelig statistikk. 2 500 000 2 000 000 Dette tilsvarer omtrent de samlede volumene som går over 1 500 000 en havn som Mo i Rana. 1 000 000 500 000 0 Registrerte tonn Tillegg/anslag www.transportutvikling.no RISØYHAMN HARSTAD SORTLAND M/S «Nordnorge» (1997) – Kilde: Hurtigruten STOKMARKNES SVOLVÆR STAMSUND NARVIK M/S «Kvitbjørn» (2015) – Kilde: Nor Lines BODØ FAUSKE ØRNES Kystgodsskipene retter ut rutene, og anløper færre steder MO NESNA Anløp Nordland SANDNESSJØEN Hurtigruten (10) MOSJØEN Transportutvikling AS, april 2015 Nor Lines (3) BRØNNØYSUND www.transportutvikling.no RØRVIK Jernbane Jernbane benyttes i stor grad av havbruksnæringen for transporter ut av fylket og dagligvaregrossistene for transporter inn til fylket Omregnet til veitransport representerer den registrerte jernbanetransporten inn og ut av fylket nærmere 13.000 vogntog Mer enn 85 % går via Narvikterminalen Øvrige operative jernbaneterminaler i Nordland er Bodø, Fauske og Mo www.transportutvikling.no Jernbane Målt i tonn er imidlertid den lokale mineralnæringen den største brukeren av jernbane (ikke inkludert i de nevnte 13.000 vogntog) Hadde vi omregnet Rana Grubers transport mellom Ørtfjellet og Mo til biltransport, ville dette tilsvart over 70% av alle de andre transportene til sammen Rana Grubers transport med bane ville tilsvart en bil pr minutt gjennom alle døgnets timer www.transportutvikling.no De vurderte næringene 20,0 % Transportløsninger og 18,0 % 16,0 % transportbehov varierer 14,0 % 12,0 % For noen er sjøtransport 10,0 % 8,0 % viktig, mens andre i stor grad 6,0 % benytter jernbane 4,0 % 2,0 % Samtlige næringer er store 0,0 % brukere av veitransport De enkelte bransjers veitransportbelastning i Nordland, basert på tall fra de utvalgte næringene i intervjuene. www.transportutvikling.no Sjømatnæringen 400 000 350 000 300 000 Havbruk er en større bruker av veitransport 250 000 enn tradisjonell fangst 200 000 150 000 100 000 50 000 Sjømatnæringen står for over 20 % av de - registrerte veitransportene. Troms Nordland Finnmark Torsk Pelagisk Annet Den tyngst trafikkerte «fiskeveien» er E10 I 2014 ble det landet mest fangst i Troms, mellom Gullesfjordkrysset og Kåringen, og men Nordland hadde mer pelagisk videre til Bjørnfjellkrysset. 250 000 Av fylkesveiene transporteres det mest fisk på: 200 000 FV82 (Stokmarknes-Sortland) 150 000 FV820 (Sortland-Frøskeland) 100 000 FV17 mellom Sandnessjøen og Leirosen. 50 000 0 Lokale veier i nærheten av de største Finnmark Troms Nordland lakseslakteriene har høy veibelastning. Laks Ørret Nordland er i 2014 Nord-Norges (og Norges) største havbruksfylke www.transportutvikling.no Sjømat totalt www.transportutvikling.no Avfall En av de største transportbrukerne i Nordland er avfallsnæringen Målt i tonn har avfallsnæringen større inn- og utgående veitransporter enn hele sjømatnæringen i Nordland Begrensninger i muligheten til deponering skaper et økt transportbehov Det største interkommunale avfallsselskapet i Nordland er IRIS Reno-Vest på Sortland www.transportutvikling.no Petroleum Godsrelatert basevirksomhet er lokalisert til Sandnessjøen I dag er transportomfanget lavere enn for få år tilbake, men det forventes å øke med økende leteaktivitet og utbyggingen av nye felt Asco Sandnessjøen Det største transportarbeidet på vei genereres i dag av distribusjon av petroleumsprodukter til konsumenter og næringsliv www.transportutvikling.no Mineraler og bergverk Store transportmengder tilknyttet fylkets mineralressurser Ikke bare fra de største mineralbedriftene som Rana Gruber og Brønnøy Kalk, men fra mange aktører innenfor pukk og grus Det meste transporteres med båt Veitransportstrekningene er vanligvis korte, noe som innebærer at mange regionale/lokale veier i nærheten av store pukk-/grusforekomster har stor transportbelastning www.transportutvikling.no Tungindustri Hovedtyngden av tungindustriens transporter går sjøveien (95% ut/inn av 1 400 000 Inngående fylket) 1 200 000 Utgående 1 000 000 800 000 Veitransportarbeidet er 600 000 400 000 likevel høyt (ÅDT rundt 80) 200 000 - Enkelte lokale strekninger har svært mye biltransport, bl.a. i tilknytning til de store industribedriftene i Mo Industripark www.transportutvikling.no Landbruk Helgeland dominerer landbruksaktiviteten i Nordland, både husdyrhold og melkeproduksjon Næringens store aktører er TINE, slakteriene og Felleskjøpet I flere regioner inkluderer veitransport bruk av ferger Med unntak av Felleskjøpet brukes båt i liten grad, og stort sett all transport går langs vei. www.transportutvikling.no Skogbruk I 2014 ble det avvirket 182.495 m3 skog i Nordland (1,8% av Norges avvirkning) Helgeland er fylkets dominerende skogbruksregion Til sluttbruker går det meste av transporten med båt, -etter at virket er transportert med bil til havn Mosjøen er Nordlands største tømmerhavn, med 64.000 m3 i 2014 www.transportutvikling.no Skogbruk, Nordland 2014 Uspesifisert Vesterålen Ofoten 2 % 4 % 2 % 30 000 Salten 25 000 12 % 20 000 Helgeland 80 % 15 000 10 000 5 000 - www.transportutvikling.no Dagligvarer Dagligvaremarkedet domineres av 4 aktører, Coop, REMA, ASKO/NorgesGruppen og ICA. ICA er nylig overtatt av Coop I Nordland betjenes markedet fra lager i Narvik, Tromsø og Trondheim. Det meste av transportene skjer med bil En betydelig inntransport skjer imidlertid
Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Drevja Granittbrudd I Vefsn Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 14.02.2020 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 17/03691-7 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Tiltakshaver: Kolbjørn Nilsskog AS Ladebekken 50 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 21. desember 2017. TELEFON + 47 73 90 46 00 E-POST [email protected] WEB www.dirmin.no Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber 7694.05.05883 GIRO kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 som ikke står på adresselista for denne høringen. ORG.NR. NO 974 760 282 SVALBARDKONTOR Høringsfrist: 13. mars 2020 TELEFON +47 79 02 12 92 Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. Sammendrag av søknaden Kolbjørn Nilsskog AS søker om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Omsøkt konsesjonsområde utgjør et areal på 19 dekar og er lokalisert på eiendommen gnr./bnr. 185/2. Kart på side 4 og 5 i høringsvedlegget viser omsøkt konsesjonsområde. Området er i detaljreguleringsplan vedtatt 14. februar 2018 regulert til steinbrudd og masseuttak (Plan-ID 20181063). Videre er område lokalisert innenfor reinbeitedistrikt 21 Røssåga/Toven. Forekomsten som skal utvinnes består av granitt. Granitten er egnet til blokkproduksjon som kan benyttes som blokker til steinmurer, tunellåpninger ol. Bergarten er også egnet til bruk som tilslag i betong og den kan benyttes som fyllmasse.
    [Show full text]
  • Fv.78 Toventunnelen M/Tilførselsveger
    Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Monica Kolberg / 75552899 1 5/224951 - 1 4 1 9.02.201 8 Bompengereformen - nytt takst - og rabattsystem i igangsatte/eksisterende bompengeprosjekt - Fv.78 Toventunnelen m/tilførselsveger Vi viser til hyggelig møte 23 . januar d.å. og til tidligere korrespondanse. Vedlagt følger nytt grunnlag for nye takster på Fv. 78 Toventunn elen m/tilførselsveger. Vi ber om en ny snarlig kommunalpolitisk behandling på o m prosjektet skal legge om til ny takst - og rabattstruktur i tråd med Prop. 1 S Tillegg 2 (201 5 - 201 6) , da vi ønsk er å endre takstene fra og med mai d. å. Med bakgrunn i tidliger e vedtak i Leirfjord kommune , vil vi orientere Nordland Fylkeskommune i en Fylkesråd s sak om hva partene ble enige om på vårt møte 23 . januar d. å. Skulle det være behov for avklaringer eller annen informasjon, ber vi dere om å ta kontakt med undertegnede på telefon 75 55 28 99/901 880 1 9. Økonomiseksjonen Med hilsen Kolberg Monica Seniorrådgiver Tekst for godkjenning settes inn ved ekspedering . Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Dreyfushammarn 31 Statens vegvesen Region nord firmapost - [email protected] 8012 BODØ Regnskap Postboks 1403 Postboks 702 8002 BODØ Org.nr: 971032081 9815 Vadsø 2 Vedlegg : 1 Likelydende brev sendt til Leirfjord kommune, Leland, 8890 LEIRFJORD Vefsn kommune, Postboks 5 60, 865 1 M OSJØEN G runnlagsdokument for fv. 78 Holand – Leirosen med forbindelse Drevja – Ømmervatn og fv. 78 Halsøya - Hjartåstunnelen som gjelder omlegging av takst - og rabattsystem i igangsatt/stortingsbehandletbompengeprosjekt 1.
    [Show full text]
  • Nye Distriktstall 1979 Nordland
    1/79 9 aua 1979 OA IO ye isiksa Io 197 Aigae i ageuke 197 øees a Køkooe 1-3 kaa 197 øees a Egaka 197 Mie oae a oeomyeiee 31 eseme 1977 Sosiae i 1977 ieegåee skoe 1 okoe 1977 uikasoe ue useig a Saisisk Seayå i eseme 197 og ii i aua 1979 Saisisk Seayå es ogi som kie e gegiese a ogae a ee ee . mee oysige og me eae rt e ogae ka o ee a emee åes e eeese i yåe oa YE ISIKSA IO 197 OA EOKIG OG ESEOO Nr. amskiig a okemege 1977- • 1 amiiesaisikk 1 ui 1977 3 okeae i kommuee 1 aua 197 3 Saisikk oe okemege ee kø og ae i agkese og skoekese okeae i kommuee e ugage a mas 197 okemege ee kø og ae i kommuee 31 eseme 1977 9 okeae i kommuee e ugage a ui 197 og eigee i kaa 9 yige meom kommuee og yige a og i kommuee ee yees kø og ae 1977 1 okeae i kommuee e ugage a seeme 197 og eigee i 3 kaa 1 AEISMAKE egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 3 kaa 1977 1 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 4. kaa 1977 3 Sysseseigssaisikk o saes emes- og eeseme 197 og 1977 5 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 1 kaa 197 Sysseseigssaisikk o asae i skoeeke 197 og 1977 7 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 2. kaa 197 9 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 3 kaa 197 1 ASOAEGSKA OG UEIKSEGSKA ykesoe asoaegska 1973 7 OUK SKOGUK OG AK Egaka 1977 Køkooe 1-3 kaa 1977 øees a ouksaea usyo m uk me 5 eka ouksaea og me i i okeeigs- kese 199 ae å usy 31 eseme 1977 o-oeg Uagseig o skoguke 197 øeag egea ouksaig 1977 3 Køkooe 1977 eigsemie o o- og skaey 1977 5 Skogaikig i sag og iusie oukso 197-77 5 Skoggoig 1977 5 Køkooe 1 kaa 197 øees a 6 Omsea a ase eigeoma i 1977 Skogseie o mookøeøye 1977 Skog- og umaksae 1977 9 eeiees sukeeaige 1977 9 oa 1 OUK SKOGUK OG AK (os Nr.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Lokalhistorisk Litteratur Om Helgeland
    Per Smørvik Lokalhistorisk litteratur om Helgeland 1970-1994 Du kan søke i registeret ved å bruke Ctrl + F ISBN: 82-90148-74-7 - Trykk: Rønnes Trykk as. Forord Helgeland Historielag har sett det som ei oppgåve å gi ut eit oversyn over lokalhistorisk litteratur som har tilknytning til Helgeland. I det heftet vi no presenterer, har vi valt å avgrense tidsrommet til 1970-1994. Å lage eit fullstendig oversyn over alt som har komme ut, er uråd. Men vi trur vi har fått med det meste, og vonar at oversynet vil bli til hjelp for alle som er interesserte i lokalhistorie. Vi vil tru at også biblioteka og skolane vil ha nytte av heftet. Under arbeidet med heftet er opplysningane henta inn frå mange ulike hald, og i nokre tilfelle kan opplysningane vere ufullstendige. Slikt vil vi gjerne ha greie på, og vi vil også ha tips om publikasjonar som eventuelt ikkje er komne med i oversynet. Ansvarleg for heftet har adressa Snevn. 23, 8650 Mosjøen. Publikasjonane er ordna etter kommune. Ein del titlar gjeld større område. Dei er enten tatt med til slutt under "Helgeland", eller dei er ført opp under fleire kommunar. Merk elles at omgrepet "forfattar" er bruka noko vidare enn i vanleg bibliotekssamanheng. Det er gjort slik fordi det elles ikkje ville ha komme fram kven som står bak arbeidet med boka/heftet. Det finst ei mengd ulike rapportar som gjeld forhold på Helgeland. Med nokre få unntak er desse ikkje tatt med. Om ein skulle tatt med slike rapportar, ville det sprengt ramma for heftet.
    [Show full text]
  • Bærekraftig Helgelandssykehus
    Bærekraftig Helgelandssykehus. Ambulansetider for Helgeland sammenlignes med Nasjonale ambulansetider, beregnet ut fra 49 utvalgte opptaksområder i Norge. Gjennomsnittlig ambulansetidene for Helgeland, ved utbygd ny veistandard for Helgeland, kan vurderes opp mot nasjonalt beregnede gjennomsnittlig ambulansehatigheter på > 90 ( - 93) km/time. Ved andre beregninger vurderes ambulansetider til fartsgrenser + 35%. Ambulanse- utrykning ved Akutt- / Haste gradering /// Rød – Orange -alarm vurderes ikke her. Ambulansebåter, transporthastighet 29 – 30 knopp. «»» , akutt transporter 35 – 40 knopp. Nasjonale Ambulansetider beregnet fra 49 utvalgte opptaksområder i Norge. Ambulansetider på mindre enn < 30` (min.) for 33 % av befolkningen. «»» på mellom 31`- til 60 ` for 47% av befolkningen. «»» på mellom 61` – 90` for 14% av befolkningen. «»» på mer enn > 90 `(min) for 6 % av befolkningen. Dvs. 80% av befolkningen vil ved nasjonale ambulansetider rekke sykehus for behandling innen 1 time, / The Golden Hour( TGH) 20% vil bruke mer enn > 1time frem til sykehusbehandling. The GOLDEN HOUR, brukes som del av kvalitetsindikatorene for 30 dagers overlevelse etter akutt sykehusinnleggelse. De viktigste tilstandene / «blålystilstander» for TGH er : Plutselig Hjertestans. Akutt hjerteinfarkt. Hjerneslag Akutt pusteproblemer Alvorlige skader som trenger medisinsk-/kirurgisk intervensjon. Nasjonale ambulansetider sammenlignes med ambulansetider til - 5 aktuelle lokaliserings steder- for et Stort akutt Helgelandsykehus for 77.000 helgelendinger :: Befolkningsdata fra 2016. STORT AKUTTSYKEHUS I SANDNESSJØEN : ## Ambulansetider på mindre enn < 30` (min) for : beboere i Sandnessjøen ; Leirfjord-< 30`.Dønna 30`. 11.055 helgelendinger // 15% av befolkningen. ## Ambulansetider på mellom 31` - 60` : Herøy 35` ; Nesna 45` ; Mosjøen(64km)/ 44`; Hemnes (80km)/ 55`,Vevelstad 55`; 22.001 helgelendinger // 29% av befolkningen. ## Ambulansetider på mellom 61`- 90` : Brønnøysund 75`; Træna 85`; Lurøy/Lovund 70`, Rana(109km) / 75`, Grane(104km)/70`.Vega 70`.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Annexes 1 to 5
    A1 Administrative matters related to the research Following the publication in the Official Journal of European Communities C series n° 170/20 June 14 1996 of the “Notice of public contract - Open procedure” for a research activity aimed at “providing the scientific basis for harmonised definition of models for determining the actions of snow applied to the structural parts of construction works”, the present research group co-ordinated by Prof. Sanpaolesi - University of Pisa (IT), on July 1996 presented a tender referring to the technical specification document “General invitation to tender n° 96/C 170/13”. The research group comprises the following institutions: 1. BUILDING RESEARCH ESTABLISHMENT LTD , CONSTRUCTION DIVISION (UNITED KINGDOM ) 2. CSTB , CENTRE DE RECHERCHE DE NANTES (FRANCE ) 3. ECOLE POLYTECHNIQUE FÉDÉRALE DE LAUSANNE , (SWITZERLAND ) 4. ISMES STRUCTURE ENGINEERING DEPARTMENT (ITALY ) 5. JOINT RESEARCH CENTRE, ISIS (EU ) 6. SINTEF , CIVIL AND ENVIRONMENTAL ENGINEERING (NORWAY ) 7. UNIVERSITY OF LEIPZIG, INSTITUTE OF CONCRETE DESIGN (GERMANY ) 8. UNIVERSITY OF PISA , DEPARTMENT OF STRUCTURAL ENGINEERING (ITALY ) In the tender the research work was divided into two consecutive phases. Each phase deals with two specific items and technical co-ordination of the research activity for each item is carried out by a member of the research group: Phase I task Ia: “Development of models for the determination of snow loads on the ground” Co-ordinator Dr. Gränzer (University of Leipzig - DE); task Ib: “Development of models for exceptional snow loads” Co-ordinator Mr. Sims (BRE- UK); Phase II task IIc: “Definition of criteria to be adopted for serviceability loads” Co-ordinator Prof. Holand (SINTEF - N); task IId: “Analytical study for the definition of shape coefficients” Co-ordinator Mr.
    [Show full text]
  • Menighetsblad 1/16
    Nr 1 - 2016 - Årgang 57 1 1/2 år siden siste menighetsblad. Dette er en meget forenklet utgave bare for å komme igang igjen. Som dere ser tar slekters gang mesteparten av bladet. Dersom vi lykkes med finansiering lover vi å komme med en fyldigere utgave utpå vinteren/våren. God jul til alle Ny i Nord - Forsiden Presentasjon av nypresten i Drevja menighetsbladets og Elsfjord lesere. Kanskje SLEKTERS GANG sees vi i kirken i -Døpte side 2 -Vigde side 3 julen - det hadde -Døde side 4 og 5 vært fint. Side 3: - Barnekoret på Island - Luciakonsert Side 6 -Trekningsliste, pilgrimstur og Giro til menighetsbladet Side 7 -Annonser Side 8 -Planting mellom gravstøttene v/Ernst Hegdal -Biskopens juleandakt På kirkeveg - Foto Nils Erik Østerud NY I NORD Dvs. helt ny i nord er hun ikke, Ragnhild Fasseland, nypresten i Drevja og Elsfjord. Hun har vært både i Grane og på Dønna som prest tidligere samt at hun har besteforeldre fra Troms. Men den bløte sørlandsdialekten røper henne. Ragnhild er 58 år og født i Lindesnes, men har bodd store deler av livet i Stavanger. I dag har hun todelt boforhold, dvs. hun har bosted både i Mosjøen og i Stavanger og skal pendle litt imellom. Hun har 4 barn, tre døtre og en sønn, og dessuten 1 barnebarn (og et til på veg). Ragnhild tok sin presteutdanning på Misjonshøyskolen i Stavanger og hun har teologisk embetseksamen. Hun var relativt voksen da hun fikk fullført sine studier, og har vært prest siden hun var 47 år. Etter 4 år i Stavanger uten fast stilling ønsket hun å komme til et sted som var "hennes eget”, dvs.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]
  • 89. Straumbotn (Rana 157) Navn: Strømbotten 1641, Botneenget 1647, Strømbotten 1723, Strømbotn 1838 Og 1891
    89. Straumbotn (Rana 157) Navn: Strømbotten 1641, Botneenget 1647, Strømbotten 1723, Strømbotn 1838 og 1891. Botn i denne forbindelse betyr innerst i fjorden. Brukstall og utskiftninger: Ett bruk t.o.m. 1725, to bruk 1726-1891, 5 bruk 1911. Kommissionsforlik 1833 ang. skogsmerkene. Utskiftning mellom de to bruka på Straumbotn 1887/89 og oppgang av grensene mot 74 Gjesbakken, 76 Fuglmyrhaug, 88 Utland og 90 Medstraum. Kvern og sagbruk: Garden hadde bekkekvern allerede 1723. De to brukerne betalte 4 skill. kvernskatt hver 1774. Sagbruksbevilling 1847 for 3 tylvter tømmer årlig. Sagbruk og kvernhus notert i et skifte 1888 på bnr. 1. Kirkestue på Hemnes F 1875. Eiere: Dønnesgods, se 71 Steinhaugen. Bnr. 1 kjøpt av brukeren 1887 og bnr. 2 kjøpt 1906. Seinere selveiere. BRUKERE. STRAUMBOTN, landskyld 2 pund 12 mark. 4. Michel, f. -42, ikke nevnt i fars skifte 1796, 1) Aron, Aren eller Arne, alle tre navnene er brukt, 5. Michelina, f. -43, d. 1800, gift 1776 med var ødegårdsmann 1641-46, med skatt 1 ½ ort 1641, Kristen Gregussen (1712-99) fra Stien i og leilending 1647 med landkyld 2 pund fisk og skatt Nord-Rana, 1 barn, ½ dlr. Ved M 1666 var han 73 år og uten (heimevæ- 6. Elisabeth, f. -45, d. -59 i Ravnå, rende) sønner. Han var her også 1667. Før 1661 var 7. Iver, f. -47, d. -48, landskylda forhøyd til 2 ½ pund. 8. Berit, f. -49 i Ravnå. Christen og Berit døde begge i Ravnå i Nord-Rana. 2) Arne eller Aren Anderssøn, som var bruker fra 1668, var en ny mann, ettersom han var bruker 5) Peder Anderssøn (1708-24.6.-73) fra Ramnå- t.o.m 1700.
    [Show full text]