Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema. Planen skal etter vedtak i Nordland fylkesting oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd (Kongelig resolusjon). Planen bygger på et miljøfaglig arbeid (karakterisering). Dette arbeidet har vært koordinert av fylkesmannen i Nordland. Gjennom karakteriseringen er vannet delt inn i vannforekomster, det er fastslått hvilke vanntype vannet har, hvilke påvirkninger som er i vannforekomsten og i hvor stor disse påvirkningene er. Planen har vært jobbet frem i tett samarbeid med både lokale, regionale og statlige myndigheter gjennom et vannregionutvalg og et arbeidsutvalg. På lokalt nivå har det vært vannområdeutvalg og det har vært ansatt lokale prosjektledere i alle de 10 vannområdene i vannregionen. Det er utarbeidet lokale tiltaksanalyser i vannområdene som innspill til det regionale tiltaksprogrammet. I tillegg har det vært gjennomført ulike arbeidsmøter og konferanser om ulike tema i forbindelse med utarbeiding av planen. Planen består av tre deler: Del I: Planbeskrivelse Del II: Forvaltningsplan Del III: Handlingsprogram I tillegg følger det et Regionalt tiltaksprogram som vedlegg. Det er også utarbeidet er regionalt overvåkingsprogram som er med å danne bakgrunnsinformasjon for den regionale planen. Planen er vurdert til ikke å være utredingspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det er videre konkludert med at planen er i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12, og dermed er naturmangfoldlovens kapittel II om bærekraftig bruk ivaretatt. Det er noen uenigheter i planarbeidet som er synliggjort i planen. Dette er knyttet til påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. Dette er en nasjonal uenighet. Her er det skissert et nasjonalt arbeid som skal resulterer i omforente vurderinger av påvirkninger fra lakselus og rømt oppdrettsfisk på ville 4 anadrome fiskebestander. Uenigheten har resultert i at påvirkninger fra lakselus og rømt fisk ikke er vurdert i denne planfasen. Det er også meldt dissens på to vannforekomster i vannregionen, begge i vannområde Vesterålen. Dissensen står mellom Fiskeridirektoratet, region Nord og fylkesmannen i Nordland. Planarbeider bygger på en rekke prioriteringer som i hovedsak kan deles inn i: - Prioriteringer fra lokale tiltaksanalyser - Tematiske prioriteringer - Kunnskapsmessige prioriteringer - Tidsmessige prioriteringer De lokale tiltaksanalysene fra vannområdene er lagt til grunn for prioriteringer slik det er forutsatt i fastsatt planprogram, men analysene er ikke så komplette som det ble forutsatt. Dette skyldes at ikke alle sektorer har levert sine tiltak i tide. Det har dermed ikke vært mulig for vannområdene å foreslå prioritering mellom tiltak. Vannmiljøet og utfordringer i regionen Vannregion Nordland har ca. 3 900 vannforekomster. Av disse er det ca. 1031 (ca. 26 %) som er i risiko for ikke å ha god miljøtilstand i 2021. Av disse er 467 «Sterk modifiserte vannforekomster», hvorav 61 har mindre strenge miljømål. Det er altså mye vann i fylket som ikke er sterkt påvirket negativt av menneskelig aktivitet, og dermed har den ønskede økologisk e og kjemiske tilstanden. De største utfordringene og de som har vært prioritert i planarbeidet er: - Fysiske endringer i vassdragene som følge av vannkraftutbygginger - Avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse - Utslipp fra industri - Fysiske inngrep som moloer, havner, veier - Biologisk påvirkning fra Gyrodactylus salaris Rammene for videre forvaltning - miljømål i vannregionen Det er foretatt risikovurdering (karakterisering) av alle vannforekomstene i vannregionen. Disse vurderingene er knyttet til om vannforekomsten er i risiko for ikke å ha god miljøtilstand i 2021. Dette er det som er definert som «standard miljømål». Det er ca. 96 % av vannforekomstene som er vurdert til å kunne oppnå god miljøtilstand innen 2021. Mange av disse har oppnådd dette allerede (er ikke i risiko), men i en del av disse må det gjennomføres tiltak for at dette skal oppnås. Sterk modifiserte vannforekomster I prosessen er det også vurdert om det er vannforekomster som er så påvirket av menneskelig aktivitet at standard miljømål ikke kan nås uten at en fysisk samfunnsnyttig endring må reverseres. Dette kan for eksempel være et vannkraftverk eller en molo. Disse vannforekomstene betegnes som «Sterk modifiserte». Her er det vurdert om disse er i risiko for ikke å nå målsettingen om godt økologisk potensial innen 2021. Det er ca. 92 % som er vurdert til å kunne oppnå godt økologisk potensial. Utsettelse I noen vannforekomster vil det ta lengre tid å oppnå ønsket miljøtilstand. Dette er i særlig grad knyttet til kostnader ved å gjennomføre tiltak. Det er foreslått tidsutsettelse for måloppnåelse i ca.4,4 % av vannforekomstene. 5 Mindre strenge miljømål Det kan også settes mindre strenge miljømål for vannforekomster. I denne planfasen er dette kun knyttet til regulerte vassdrag og brukt for vassdragsstrenger som er helt tørrlagte på grunn av bortføring av vann. Dette gjelder for ca. 1,6 % av vannforekomstene. Strengere miljømål og brukermål Det kan settes strengere miljømål for vannforekomster. Dette kan være på grunnlag av beskyttelse gjennom andre lovverk som for eksempel vern. Det er ikke satt noen slike mål, noe som det må jobbes med i neste planfase. Planen redegjør imidlertid for hvilke områder og vannforekomster som inngår i et register over beskyttede områder. Disse vannforekomstene har det ikke vært tatt særlig hensyn til ved utarbeidelse av miljømål. Registeret inkluderer nasjonale laksevassdrag og – fjorder, naturreservat og nasjonalparker. Det har ikke vært mulig for nasjonale myndigheter å gi en oversikt over drikkevannskilder. Det har heller ikke vært mulig å innlemme områder utpekt som badeplasser i kommunene. Dette må jobbes videre med i neste planperiode. De lokale tiltaksanalysene har vurdert brukerinteresser i vid forstand. Enkelte vannområder har foreslått brukermål for vannforekomster, men dette har ikke vært drøftet tilstrekkelig i et regionalt perspektiv. For planperioden 2016-2021 settes det ikke strengere miljømål enn minimumskravene i forskriften som følge av brukerinteresser. Kriterier for hvordan brukerinteresser kan legges til grunn for å fastsette strengere miljømål, må tas opp ved rullering i neste planperiode. Tiltak i vannregionen I vannforekomstene som er i risiko er det utredet hvilke tiltak som bør settes inn for at de tilhørende miljømålene skal nås. Tiltaksprogrammet for vannregionen redegjør for hvilke tiltak dette er og blant annet hvem som er ansvarlig for å gjennomføre disse. Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomstene skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft. Tiltakene skal følges opp sektorvis av den enkelte sektormyndighet. Tiltaksprogrammet gir en overordnet prioritering som skal danne grunnlag for mer detaljert planlegging fra de enkelte tiltaksansvarlige. Detaljnivået i tiltaksprogrammet foregriper ikke saksbehandlingen. Videre saksbehandling skal foreta avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring tas. I programmet foreslås det ca. 2268 tiltak. Det kan være flere tiltak per vannforekomst. Gjennomføring av enkelte tiltak er søkt utsatt til senere planperioder. Dette innebærer at miljømål ikke nås i inneværende planperiode. Det er viktig å presisere at dette ikke medfører at ikke andre tiltak i vannforekomstene skal gjennomføres inneværende planperiode. De utsatte tiltakene skal også planlegges og forberedes for senere gjennomføring. Kommunene er involvert som myndighet i ca. 57 % av tiltakene, mens