Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn «MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten. I områder med gammal kunnskap er eller skal det gjennomførast nye naturtypekartleggingar. Nykartleggingane skal danne grunnlaget for den vidare prosessen. Etterseterbekken er kartlagt av NINA-gruppa i 2009 og treng ikkje nye kartleggingar. Eidsvatnet vart kartlagt i 2016 medan Ursvatnet og Oksbåslia vil bli kartlagt denne feltsesongen. STATENS HUS Miljøvernavdelinga [email protected] Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77 Vi melder oppstart i følgjande områder: Område Kommune Areal (daa) Berørte eigedommar (gnr/bnr) Ursvatnet Brønnøy 7066 5/1 Oksbåslia Bindal 3352 38/1 Eidsvatnet Bindal 3000 78/1 Etterseterbekken Vefsn 479 15/3 og 15/9 Områdeskildringar og verneverdiar Ursvatnet ligg på sørsida av Ursfjorden, sør for Hommelstø i Brønnøy kommune. Her er det registrert kystgranskog med verdi B i naturbase. Lokaliteten i naturbase dekker halvparten av området som er tilbode. Området ligg fint til i eit dalføre med naturleg avgrensing mot tilstøtande fjellområder. I dalsidene er det mykje frodig skogsmark. Den artsrike, høgstaudeprega vegetasjonen vitnar om eit rikt jordsmonn. Berggrunnen består av glimmersneis med ei tynn marmoråre som går inn i lokaliteten. Skogstrukturen verkar generelt naturleg og nærmast intakt fordi spora etter hogst langt på veg er utviska. Kartleggingane her er noko gamle og Fylkesmannen har anbefalt at området kartleggast på nytt i løpet av feltsesongen 2017. Eigedommen ligg innanfor Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Oksbåslia er ei bratt li på nordsida av Tosenfjorden i Bindal kommune. Heile nordsida av Tosenfjorden er relativt varm og har derfor generelt ein svært rik flora. Dette området har også kalkgrunn (marmor). Det er registrert ein lokalitet med sørvendte berg og rasmark i naturbase med verdi A. Nordlandsasal som er endemisk for Bindal kommune veks her. Det finst også andre interessante artar som murburkne og kalktelg. Registreringane er gamle, og Fylkesmannen har anbefalt at området kartleggast på nytt i løpet av feltsesongen 2017. Eigedommen ligg innanfor Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Eidsvatnet ligg i Bindal kommune i tilknytning til Eidvatnet naturreservat, mellom Ursfjorden og Tosen. I naturbase er det registrert ein kystgranskog med verdi A og ein lokalitet av naturtypen rasmark med verdi C. Dette er gamle registreringar, og området vart kartlagt på nytt i 2016. I kystgranskogen er det også innslag av lauvskog og her finst det artsrike lungeneversamfunn. Overgangssona mellom fjellet og stranda er svært kalkrik. Her finst kalkkrevande karplanter og mosar. Den andre lokaliteten er dårleg beskreve i naturbase. Dette er ei utviding av eit eksisterande verneområde, og vil tilføre naturreservatet ytterlegare kvalitetar. Berggrunnen består hovudsakeleg av glimmergneis, men lengst nord i lokaliteten, på sørsida av Fjellvatnet, er det litt marmor. Eigedommen ligg innanfor Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Etterseterbekken: Ligg eit par kilometer sør for Mosjøen sentrum. Ein stor del av eigedommen ligg på marmorgrunn. Det er tre naturtypelokalitetar innanfor det avgrensa området. Ein av lokalitetane har verdi A og dei to andre har verdi B. Lokaliteten med verdi A er ein kalkgranskog med stort potensial for raudlista markbuande sopp. Skogen er relativt gammal, med grovdimensjonerte tre og ganske mykje dødved. Dei andre naturbaselokalitetane, som har fått verdi B, er ei relativt stor bekkekløft og ein gråorskog som er viktig for fleire trua artar. Kartleggingane vart utført av NINA-gruppa under bekkekløftregistreringane i 2009. Vi meiner at kartlegginga er av så god kvalitet at det ikkje er behov for nye kartleggingar. Eigedommen ligg innanfor Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Side 2 av 6 Områda som er tilbode for vern vil bidra til ytterlegare areal av kystgranskog, kalkskog og bekkekløft som er svært viktige og relativt sjeldne naturtypar. I tillegg vil eit vern av eigedommen ved Eidsvatnet tilføre naturreservatet fleire kvalitetar som det ikkje har frå før, blant anna rikare vegetasjonstypar. Konsekvensar av verneforslaget Verneområder blir oppretta for å ta vare på naturverdiane. I verneområder er det derfor nødvendig å begrense mulegheita for naturinngrep. Blant anna vil det vere forbod mot fysiske inngrep og vegetasjon og dyreliv er freda mot skade og øydelegging. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement og anna organisert bruk treng særskilt løyve. Sykling og bruk av hest vil vere begrensa til eksisterande veiar og stiar. Kva bestemmelsar som vil gjelde for dei forskjellige områda vil bli beskreve i verneforskrifta når verneforslaget blir sendt på høring. Generelt kan vi nevne at alle inngrep som vil forringe verneverdiane vil vere forbode. Skogbruk vil dermed ikkje vere tillate. Områda vil fortsatt kunne brukast til blant anna friluftsliv, jakt, beiting, bær- og sopplukking. Innspel og vidare prosess Fylkesmannen melder oppstart av verneplanarbeidet for å sikre medverknad før vi utarbeider eit verneforslag. Vi vil gjerne ha synspunkt på verneplanen både når det gjeld grenser, brukarinteresser og naturverdiar. Vi ønskjer medverknad som kan bidra til gode løysingar for både bruk og vern. Eventuelle kommentarar til oppstartsmeldinga og innspel til verneplanarbeidet kan sendast skriftleg til Fylkesmannen i Nordland, 8002 Bodø eller [email protected] innan 21. april 2017. Arbeidet vil utførast etter saksbehandlingsreglane i rundskriv T2/15, «Saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven (§§41-43)». På bakgrunn av tilbakemelding frå Sametinget vil det ikkje opprettast ei arbeidsutval som skal hjelpe Fylkesmannen gjennom utgreiingsprosessen. På grunn av begrensa storleik på områda vil det heller ikkje utarbeidast konskekvensutgreiingar, men følgjene for forslaget vil bli beskrevet i høyringsutkastet. Etter gjennomgang av kommentarar til oppstartsmeldinga vil verneforslaget med detaljert avgrensing av områda og verneforskrifter sendast på høyring med frist på to månader for å kome med ein uttale. Meldinga om oppstart blir sendt til berørte grunneigarar, kommunar og aktuelle organisasjonar med fleire, jamfør vedlagt adresseliste. Vi ber om å bli kontakta ved feil eller manglar i adresselista. Oppstart blir også kunngjort i Helgelendingen og Rana Blad og Brønnøysunds Avis. Side 3 av 6 Ved eventuelle spørsmål eller ønskje om meir informasjon, ta kontakt med Ragnhild Redse Mjaaseth, e-post: [email protected], tlf: 75 53 15 59, eller Christian Brun-Jenssen, e-post: [email protected], tlf: 75 53 15 58. Med helsing Christian Brun-Jenssen (e.f.) seksjonsleder Ragnhild Redse Mjaaseth rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Allskog SA 7047 TRONDHEIM Vedlegg: 1 Kart over områder som er aktuelle for frivillig vern Mottakerliste: Universitetet i Tromsø Norsk institutt for bioøkonomi Norsk Industri Norsk Bergindustri Norsk Biologforening Luftfartstilsynet Friluftslivets fellesorganisasjon Den Norske Turistforening Karin Solfrid Stokka Vestersidvegen 155 8658 Mosjøen Nordland Bonde- og småbrukarlag v/ Marielle Vink de Roos Sametinget Statskog SF WWF - Norge Norske Samers Riksforbund (NSR) Norsk Zoologisk Forening Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Miljøvernforbund NHO Reiseliv Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard AVINOR AS FNF-Nordland Statens vegvesen region Nord NVE Region Midt-Norge Side 4 av 6 Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage Riksantikvaren NTNU, Vitenskapsmuseet Norges Naturvernforbund Natur og Ungdom Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fakultetet for naturvitenskap og teknologi,
Recommended publications
  • Lomsdal-Visten Det Gjemte Landet 2° 3° Lomsdal-Visten Nasjonalpark Lomsdal-Visten Nasjonalpark
    LomsdaL-Visten det gjemte landet 2° 3° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Fra fjord til fjell på Helgeland Trange fjorder og brede daler, store og små vassdrag, og store sammenhengende skogsom- råder, vidder og høyfjellplatåer som strekker seg over i alpine topper og fjellrekker. Visttindan, Finnknean og Breivasstinden er de mest markerte landemerkene i nasjonalparken. I fjordene og dalene finner du veiløse bygder og spor etter tidligere bosetting. Innover i dalene og fjellene er det spor etter den samiske reindriften som dominerer. Lomsdal-Visten nasjonalpark inngår i Helgelands- beltet – livremmen for norsk natur. Et belte med vernede områder fra kysten til svenskegrensa, fra Helgelandsøyene i vest til Børgefjell i øst. Vistmannen (MS) 4° 5° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Elvekryssning (Hp) Strompdalsgården (MWM) NaTuroppLEVELSEr Lomsdal-Visten nasjonalpark er stedet for de lange Lomsdal-Visten nasjonalpark har variert og rik flora og turene i variert og vakker natur, og det kan være krevende fauna knyttet til kyst og havstrand, kulturlandskap, skog å ta seg fram. området er lite tilrettelagt for friluftsliv. og fjell. rike bestander av en rekke rødlistede arter av Dette er teltet, kartet, kompasset og villmarkas rike. Det fugl, planter, sopp og dyr kan gi den observante vandrer er bare et fåtall åpne hytter i området. Den sparsomme- unike opplevelser. lige merkingen av stier i området følger den gamle tradi- sjonen med steinvarding, her er nesten ingen røde T’er. Vassdragsnaturen er unik med en rekke mektige vannfall som også kan gjøre turen til en utfordring. Lomsdalsvassdraget er tre mil fra kilden til sjøen og er et enestående vassdrag uten inngrep.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Program Vefsn SV 2019-2023
    Program Vefsn SV 2019-2023 sv.no For de mange – ikke for de få Noe av det vakreste med Norge er fjorder Oppgaver som omsorg, helse og utdan- og fjell. Enda vakrere er det at vi som folk ning løses best i fellesskap og skal ikke har skapt små forskjeller og sterke felles- være varer på et marked. Sammen kan skap. Landet ble bygd med en tanke om vi stå opp for hverandre på en måte vi frihet og likhet. Arbeidsfolk tok makt over ikke kan hver for oss. Fellesskap gir frihet. eget liv for å få en større del av verdiene. Fellesskapet tar vare på oss, derfor må vi Program Vefsn SV 2019-2023 Velferdsstaten ble kjempet fram for å sikre ta vare på fellesskapet, og på menneske- helse, kunnskap og trygghet for alle. De ne som hver eneste dag jobber for det. INNHOLD viktigste ressursene skulle kontrolleres av Ungene i barnehagen må ha nok voksne. fellesskapet, slik at fisk, skog, vannkraft Elevene på skolen må ha kvalifiserte Innledning s. 3 og olje kunne bidra til arbeid og velstand i lærere som har tid til hver enkelt. Eldre på hele landet. En politikk for de mange. sykehjemmet må få god omsorg og pleie. Miljø s. 4 Vi får bedre offentlige tjenester når vi lyt- Nå er det beste med Norge truet. Arbeids- ter til de ansatte, sikrer høy nok grunnbe- Oppvekst s. 7 livet blir mer utrygt, og skattekutt til de manning, kompetanse og sørger for faste rikeste hindrer satsing på velferd og skole. og hele stillinger. Likestilling og inkludering s.
    [Show full text]
  • Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr Saksnr Dato: 29.05.09 Verneplan for Lomsdal-Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Lomsdal- Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke. Verneforslaget omfatter: 2 2 • Lomsdal-Visten nasjonalpark ca. 1102 km hvorav ca 6 km sjøareal i kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn, Vevelstad • Strauman landskapsvernområde: ca. 32 km2 i Vevelstad kommune. Forslaget omfatter totalt ca. 1134 km2 hvorav det i den foreslåtte nasjonalparken er Ca 53 % statlig grunn, og 47 % privat grunn. Det foreslåtte landskapsvernområdet ligger på privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er uten tekniske inngrep. På denne bakgrunn foreslås fjellområdene og fjordlandskapet mot Velfjorden etablert som nasjonalpark i medhold av naturvernloven § 3. Området fra Strauman mellom Indre Visten og Lakselvvatnet og innover Sæterdalen er et egenartet og vakkert naturområde med nasjonale landskapsverdier og store opplevelseskvaliteter knyttet til helhet og variasjonen av naturen fra fjord til fjell. Området er foreslått vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven § 5. 1.2 Verneverdier De to verneområdene vil bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde og et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Landskapet er storslått med trange elvedaler og storforma juv, og høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og har flere spesielle grotter og karstformer. Det er registrert flere svært 1 viktige naturtyper som kalkrike områder i fjellet, kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog. 44 rødlistearter er registrert, bl.a.
    [Show full text]
  • Finner Du Ikke DIN Elevbedrift ? Registrer Den På Ved Å Logge Deg Inn På "Min Side" Eller Kontakt Oss På [email protected]
    UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Ballangen Ballangen barne- og ungdomsskole Hjelperne EB 3 Bodø Løpsmark skole Cafè Teria EB 43 Brønnøy Salhus skole Elevkantine EB 5 Bø Bø ungdomsskole EB Bø filmkok 9 Bø Bø ungdomsskole EB Bø-kokebok 43 Bø Steine skole EB Spartabusk 11 Bø Straume skole Billiardkula EB 1 Bø Straume skole Bowlingen 3 Bø Straume skole De spreke gampen EB 2 Bø Straume skole Grufulle grøss 3 Bø Straume skole Kakebiten EB 2 Bø Straume skole Kaninstua EB 1 Bø Straume skole Mørkt og skummelt EB 5 Bø Straume skole Snøballen 2 Bø Straume skole Vakre toner EB 2 Bø Straume skole Vannballongen EB 2 Hadsel Sandnes skole Grønnsaken 13 Hadsel Sandnes skole Langøyposten 12 Hattfjelldal Hattfjelldal skole FULL GASS! 3 Herøy Herøy Skole Klipp og lim EB 15 Herøy Herøy Skole Ole-Ben Catering EB 2 Moskenes Sørvågen skole EB småting 33 Narvik Ankenes Skole Café Mathaugen 6 Narvik Ankenes Skole EB Den Gylne Potet 6 Narvik Ankenes Skole The Cakeboss EB 5 Narvik Ankenes Skole UE-eldrehjelp 5 Narvik Bjerkvik skole Skolelunsj EB 16 Narvik Parken ungdomsskole Gang of service EB 6 Rana Mo ungdomsskole 10C-klassebedrift 21 Sortland Sortland ungdomsskole NovaLAN EB 6 Sømna Vik Skole Lille Laila EB 7 Sømna Vik Skole Sunn Sjokolade EB 6 Finner du ikke DIN Elevbedrift ? Registrer den på www.ue.no ved å logge deg inn på "min side" eller kontakt oss på [email protected] UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Tysfjord Kjøpsvik skole Kjøpsvik skole 6 Vefsn Kippermoen ungdomsskole Black and White EB 4 Vefsn Kippermoen
    [Show full text]
  • Of Part I of Protocol 3 to the Agreement Between the EFTA
    8.7.2010 EN Official Journal of the European Union C 184/5 NOTICES CONCERNING THE EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Invitation to submit comments pursuant to Article 1(2) of Part I of Protocol 3 to the Agreement between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice on State aid with regard to the financing of the fitness centre at Kippermoen Leisure Centre (2010/C 184/05) By means of Decision No 537/09/COL of 16 December 2009, reproduced in the authentic language on the pages following this summary, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Part I of Protocol 3 to the Agreement between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice. The Norwegian authorities have been informed by means of a copy of the decision. The EFTA Surveillance Authority hereby gives the EFTA States, EU Member States and interested parties notice to submit their comments on the measure in question within one month from the publication of this notice to: EFTA Surveillance Authority Registry Rue Belliard 35 1040 Bruxelles/Brussel BELGIQUE/BELGIË The comments will be communicated to the Norwegian authorities. Confidential treatment of the identity of the interested party submitting the comments may be requested in writing, stating the reasons for the request. SUMMARY On 27 January 2009, the Norwegian authorities notified the financing of the fitness centre at the Kippermoen Leisure Centre (hereinafter referred to as the KLC) as a no-aid measure for legal certainty reasons.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2022-2027) - Høring Og Offentlig Ettersyn
    Vår dato: 01.03.2021 Vår referanse: 21/2905- 4 JournalpostId: 21/22532 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Alstahaug kommune Strandgata 52 8800 SANDNESSJØEN Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2022-2027) - Høring og offentlig ettersyn Gjeldende regional vannforvaltningsplan oppdateres nå for planperioden 2022 - 2027. Planen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema. Planen skal etter vedtak i Nordland fylkesting oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Fylkesrådet i Nordland har vedtatt å legge utkast til vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram ut til høring og offentlig ettersyn. Plandokumentene har vært jobbet frem i samarbeid med både lokale, regionale og statlige myndigheter gjennom et vannregionutvalg og et arbeidsutvalg. Kommuner, offentlige myndigheter, organisasjoner og alle andre med interesse for vannforvaltning inviteres til å bidra med innspill, slik at vi kan få en enda bedre plan for hvordan vi skal oppnå et godt vannmiljø til glede og nytte for hele Nordlandsamfunnet. Frist for å komme med innspill til planforslaget er 31. mai 2021. Høringsdokumentene finner du her: https://www.vannportalen.no/vannregioner/nordland/plandokumenter-vannregion- nordland/planperiode-2022---2027/ Om planforslagene: 1. Forvaltningsplanen (Vårt verdifulle vann): a. Gir en overordnet beskrivelse av kunnskapen om dagens tilstand i vannmiljøet vårt. b. Beskriver hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i kommende planperiode (2022-2027). c. Redegjør for hovedutfordringer og hvordan vi skal å jobbe med disse. d. Setter miljømål for alle vannforekomster i fylket (elv, innsjø, grunnvann og kystvann). Målene er styrende for videre forvaltning og planlegging. 2. Tiltaksprogrammet: a.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Overvåkning Av Anadrome Laksefisk I Drevja Nordland
    Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning og Jan Grimsrud Davidsen Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 2 - 20 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 20 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-2 Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning og Jan Grimsrud Davidsen Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/web/museum/publikasjoner Referanse Sjursen, A. D. Rønning, L. & Davidsen, J. G. 2020. Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-2: 1-22. Trondheim, Februar 2020 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Hans K. Stenøien (instituttleder) Kvalitetssikret av Gaute Kjærstad Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Fisketrappa i Drevja. Fotograf: Aslak Darre Sjursen www.ntnu.no/museum ISBN 978-82-8322-225-8 ISSN 1894-0056 4 Sammendrag Sjursen, A. D. Rønning, L. & Davidsen, J. G. 2020. Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-2: 1-22. Fra 14. juni til 13. oktober 2019 ble all fisk som vandret opp i fisketrappa ved Forsmoforsen i Drevja overvåket ved hjelp av video. En videotunnel med innbygget stereokamera og lys ble installert i fisketrappa.
    [Show full text]
  • Tomteutredning Nytt Sykehus I Sandnessjøen Og Omegn
    Styresak 55-2021, vedlegg 5 Nye Helgelandssykehuset - Tomteutredning nytt sykehus i Sandnessjøen og omegn Behandling av innspill 14. juni 2021 Innholdsfortegnelse Innledning .................................................................................................................................... 4 Sammendrag ................................................................................................................................ 4 Innspill fra innspillsparter ............................................................................................................. 9 Statlige sektor-/fagmyndigheter ................................................................................................... 9 1 Statens vegvesen (SVV) ........................................................................................................................ 9 2 Avinor (Stokka flyplass) ........................................................................................................................ 9 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) .................................................................... 9 4 Luftambulansetjenesten HF ................................................................................................................. 9 5 Statsforvalter i Nordland.......................................................................................................... 10 6 Nordland fylkeskommune (NFK)............................................................................................... 10
    [Show full text]
  • Verneplan for Ursvatnet Etterseterbekken Oksbåsen Og
    + Verneplan for skog – frivillig vern Høring av forslag om vern av fire områder i tre kommuner i Nordland Miljøvernavdelinga Rapportnummer/år Foto: Forsidebilde: Ingvild Gabrielsen/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Forord Innholdsfortegnelse Oppsummering .................................................................................... 4 1 Innledning ...................................................................................... 4 2 Lovgrunnlag .................................................................................... 5 3 Verneplanposessen ........................................................................ 6 3.1 Generelt ............................................................................................................................................ 6 3.2 Naturfaglige registreringer ............................................................................................................. 7 3.3 Oppstart av verneplanarbeidet ..................................................................................................... 7 3.4 Saksbehandling ................................................................................................................................ 9 3.5 Verneplanens omfang ................................................................................................................... 10 3.6 Konsekvenser av verneforslagene ............................................................................................... 11 3.6.1 Skogbruk ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Uttalelse Søknad Småkraftverk I Skjerva Og Reinfjellelva I Vefsn Kommune
    Mo i Rana, 31.03.2016 Naturvernforbundet i Nordland v/ leder Tage Vedal Nordmarksvegen 4 8642 Finneidfjord Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Uttalelse søknad småkraftverk i Skjerva og Reinfjellelva i Vefsn kommune Skjerva og Reinfjellelva er et av 12 prosjekter der det er søkt om konsesjon til bygging av småkraftverk. Disse inkluderer ulike vassdrag i kommunene Lurøy, Leirfjord, Nesna, Vevelstad, Brønnøy og Vefsn. Søknadene for «Småkraftpakke Helgeland» ble levert NVE og ligger nå på høring med frist 1.4.2016. Skjerva og Reinfjellelva ligger sør-øst for Mosjøen mellom skogsåser og bratte lier. Naturtypen elveløp er nasjonalt rødlistet i kat NT. Flyfoto viser at det planlagte inngrepet vil påvirke og helt endre opplevelsesverdi, naturmiljø og naturtype I de trange elvedalene Skjerva og Reinfjellelva renner i før samløpet. Spesielt stor konsekvens vil det bli for Skjerva, som er et viktig fuktighetsbringende landskapselement på østsida av Klubban/Tverråsen. Søker er Blåfall AS, mens oppdragsgiver til Rådgivende biologer AS er Clemens Kraft AS. Hvem skal man forholde seg til? Terrestrisk miljø Det er registrert hele ni naturtyper i influensområdet, deriblant to bekkekløfter og fem fossesprøytsoner, der fem lokaliteter har B-verdi og resten C-verdi. Vegetasjonen er rik og samtidig noe kulturpåvirket i form av plukkhogst og beite. To slåttemarker er også registrert. Artsmangfoldet når det gjelder karplanter, moser og lav er stort. Faunaundersøkelser er ikke utført, men Rådgivende biologer antar ut fra eksisterende informasjon at den er representativ for distriktet. Slikt beslutningsgrunnlag skal ikke være basert på antagelser, vi visere lenger ned i uttalelsen at eksisterende tilgjengelig informasjon ikke er et tilfredsstillende vurderingsgrunnlag.
    [Show full text]