DOCSLIB.ORG

Styremøte 2008 – 01 Referat

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Styremøte 2008 – 01 Referat Valnesvatnet Grunneierlag STYREMØTE 2008 – 01 REFERAT Sted.: Styremøte 3. januar 2008 i Bratt’n Aktivitetspark. Til stede: Eugen Ludvigsen, Oddvar Freding, Stein Petersen. Forfall: Asbjørn Martinussen, Matti Jäntti Gjest: Odd Kåre Freding (dugnadsansvarlig). Behandlet etter utsendt saksliste: 1. Gjennomgang av Fylkesmannens høringsutkast til nye fiskeforskrifter Alle hadde lest gjennom papirene fra Fylkesmannen og det ble diskutert litt fram og tilbake om emnet. Styret besluttet at formannen sendte en uttalelse fra Grunneierlaget innen høringsfristen, hvor det fremgikk at vi ville søke om utvidet sesong f.o.m. 15. juni t.o.m. 31. august, som før og at vi ville få oppdatert Driftsplanen for vassdraget innen sesongstart. 2. Rullering av Driftsplanen for Valnesvassdraget. Driftplanen vi har gjelder for perioden 2003-2007 og utgikk ved årsskiftet. Denne må oppdater- es og videreføres. Styret forelegger dette for årsmøtet og ber om fullmakt til å få utarbeidet ny oppdatert Driftsplan for en periode på 4 nye år. 3. Hjemmelshavere/Medlemmer i Grunneierlaget Asbjørn påtok seg oppdraget med å oppdatere/avklare eierforholdet/hjemmelsforholdet på eiendommene tilsluttet Valnesvatnet grunneierlag, noe som også gjenspeiles i antalle stemmeberettige. 5. Eventuelt a. Overvåkningsanlegget/Camdisken. Oddvar og Eugen har vært på Vasshauget og prøvde å tappe Camdisken for data, men lyktes ikke med det. Camdisken ble demontert og Eugen tok denne med for å få hjelp på Bravida til å sjekke harddisken. Vi fikk overlevert 2 kameraer til fra Bravida, som var bestilt, og disse ble levert til Oddvar. Eugen Ludvigsen Formann/fung.sekretær Sekretær Asbjørn Martinussen, Tlf.: 75 51 43 19 – Mob.: 975 23 733 Solhaugveien, 8020 Bodø E-post.: [email protected] Valnesvatnet Grunneierlag Innkalling til Styremøte 2008-01 Torsdag 03.01.2008 - Kl. 19:00 i Bratt’n Aktivitetspark (Kjør inn på Bratten-området – gjennom bommen – og kjør så til huset oppe, til venstre i bakken. Inngang på baksiden (øversiden). Innkalling sendt til Styret. Møteplikt ! Evt. forfall meldes til undertegnede pr. e-post/mod.tlf i god tid. Kopi av innkalling sendt Varamedlemmene og Dugnadsansvarlig. Disse møter hvis de kan. SAKSLISTE. 1. Gjennomgang av Fylkesmannens høringsutkast til nye fiskeforskrifter. Vedlagt følger høringsutkastet med vedlegg. Dette må dere ha lest gjennom og satt dere inn i før møtet, slik at vi er forberedt. Så må vi samles om en uttalelse, kommentar til høringsforslaget, som skal være sendt inn til Fylkesmannen innen 15.01.2008. 2. Rullering av Driftsplanen for Valnesvassdraget. Driftsplanen for Valnesvassdraget 2003-2007 utgår til Nyttår, og vi må diskutere fremdriften her, og hvem gjør hva. 3. Hjemmelshavere/Medlemmer med stemmerett i grunneierlaget. Asbjørn tok på seg oppdraget med å kontakte bl.a. John Steinar Falkflaug i Kartverket, for å få hjelp til å få oppdatering på hjemmelshavere. Asbjørn får i oppdrag å redegjøre om ståa her. Dette må jo være klart FØR årsmøtet. 4. EVENTUELT Bodø, 21.12.2007 Valnesvatnet Grunneierlag Eugen Ludvigsen formann Valnesvatnet Grunneierlag v/Eugen Ludvigsen, Nymovn. 3, 8050 Tverlandet – Tlf. 75 54 01 23 / 908 45 219 E-post.: [email protected] Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Tore Vatne, 75 53 15 48 29.11.2007 2007/6940 443.2 [email protected] Deres dato Deres referanse 31.10.2007 Adresseliste Høring - ny forskrift for fiske i vassdrag og munningssoner i Nordland fylke Fylkesmannen i Nordland har utarbeidet forslag til ny forskrift for fiske i vassdrag og munningssoner i Nordland fylke. Den nye forskriften skal gjelde for perioden 2008 - 2012, og vil avløse forskrift av 10. mai 2003 om fiske i vassdrag og munningssoner i Nordland fylke. Forslag til ny forskrift sendes med dette ut på høring per e-post og legges samtidig ut på våre internettsider (http://fylkesmannen.no/nordland). Høringen blir også annonsert i de største avisene i fylket. Vi gjør samtidig oppmerksom på at det denne gangen ikke blir sendt ut høringsbrev per post, slik det tidligere har blitt gjort ved høring av ny fiskeforskrift. De som ikke har tilgang på internett kan imidlertid ringe hit og be om å få tilsendt forslaget til ny forskrift. Nye retningslinjer for fiske Direktoratet for naturforvaltning har gitt fylkesmennene retningslinjer for regulering av fiske i vassdragene for perioden 2008 – 2012. Et hovedformål med retningslinjene er å sikre en forvaltning som gir nok gytefisk i det enkelte vassdrag. Det er også gitt sterke politiske føringene om å redusere beskatning av villaks for å oppnå dette målet. Retningslinjene er til orientering lagt ut på våre internettsider. Fra retningslinjene vil vi vise til følgende: • Ytre ramme for fisketid er 1. juni - 31. august. Det kan unntaksvis fastsettes en tidligere startdato og/eller seinere sluttdato hvis bestanden tåler det og det er sterkt ønskelig. Fiskesesongen skal avsluttes før fisken endrer adferd i forkant av gytingen. • Det skal ikke åpnes for fiske på bestander som er truet eller sårbare. • Små bestander, der antall oppvandrende fisk er mindre enn 500, skal ha et mer begrenset fiske enn de større vassdragene. I de minste bestandene skal fisket være svært forsiktig, og om nødvendig skal det ikke åpnes for fiske. • I vassdrag med mye rømt oppdrettslaks skal fisket reguleres med sikte på å øke andelen vill laks i gytebestanden. • Utforming av fiskeregler skal ta hensyn til forventet bestandsutvikling og eventuell usikkerhet knyttet til bestandssituasjonen og utviklingen (dvs. føre - var). I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I Statens hus I Miljøvernavdelinga I E-post I I Moloveien 10, 8002 Bodø I I [email protected] I I Telefon: 75 53 15 00 I Telefon: I Internett I I Telefaks: 75 52 09 77 I Telefaks: 75 53 16 80 I www.fylkesmannen.no/nordland I I Side 2 av 6 Lokale forslag Som et alternativ til at fylkesmannen bestemmer fiskereglene, er det lagt opp til at reglene kan utarbeides lokalt av de som har fiskeretten. I retningslinjene fra DN er forutsetningene for dette formulert slik: ”...I vassdrag der det ikke er god nok lokal forvaltning skal fylkesmannen som hovedregel bruke fisketid som virkemiddel i reguleringene. Fisketiden skal da fastsettes slik at en er helt sikker på at beskatningstrykket ikke blir for høyt. I vassdrag med tilfredsstillende lokal organisering skal forslag til fiskeregler for vassdraget utarbeides lokalt dersom det er vilje til dette. Når forslag til fiskeregler utarbeides lokalt, må fylkesmannen foreta en vurdering av hvilke bestemmelser som skal tas inn i forskriften og hvilke som skal gis som lokale fiskeregler. De samlede fiskereglene for vassdraget skal sikre et forsvarlig beskatningstrykk, og tillatt fisketid skal ses i sammenheng med eventuell bruk av andre virkemidler. Når det gjelder andre virkemidlers betydning for uttak av fisk viser vi spesielt til Lakefiskeboka, og understreker at andre virkemidler enn sesonglengde må kunne antas å ha en klar effekt på fiskeuttaket dersom de skal ha betydning i reguleringssammenheng. Fylkesmannen skal bare gripe inn med endringer i rettighetshavernes forslag til fiskeregler dersom det er åpenbart at målsettinger eller retningslinjer i dette dokumentet ikke er fulgt opp. Tilfredsstillende lokal organisering foreligger når det finnes ett aktivt organ for fiskerettighetshaverne i vassdraget. Grunneierorganet skal i prinsippet representere alle fiskerettshaverne og kunne ta beslutninger som er bindende for hele vassdraget. I tillegg skal det være etablert et godt forvaltningsopplegg for den anadrome strekningen av vassdraget. Dette innebærer en tilfredsstillende fangststatistikk, oppsyn med fiske og nødvendig opplegg for vurdering av utviklingen i bestandssituasjonen. Ved utarbeidelse av forslag til fiskeregler skal kommunen og viktige brukerinteresser, slik som sportsfiskeinteressene, gis anledning til å medvirke i prosessen. Det er imidlertid rettighetshaverne som fatter endelig beslutning om forslaget.”. I løpet av de siste fem årene har det i et betydelig antall vassdrag skjedd en sterkt forbedret lokal forvaltning av fiskebestandene og fisket gjennom forpliktende driftsplaner. Dersom det i vassdrag som forvaltes aktivt etter vedtatte driftsplaner er et ønske om selv å utforme forslag til reguleringer i samsvar med retningslinjene, ber vi om å få inn forslagene innen høringsfristen. Det er viktig at det sammen med slike forslag legges ved en orientering som viser at forutsetningene ovenfor er oppfylt Vi gjør samtidig oppmerksom på at dagens praksis med å kunne få dispensasjon fra forskriften for vassdrag med driftsplaner vil bli videreført. Bestandssituasjon Tidligere ble det i Nordland fisket store mengder laks av store og livskraftige laksebestander. De siste årene har det kun blitt fisket små mengder laks av reduserte bestander. Det er flere årsaker til at mange bestander av laks har blitt kraftig redusert de siste 30-40 årene. Økt dødelighet pga gyrosmitte, inngrep i vassdragene, overbeskatning, effekter av oppdrett, forurensing og dårligere overlevelse i havet kan nok forklare mye av tilbakegangen. Side 3 av 6 Siden 1980-tallet har det blitt gjennomført omfattende reguleringer av laksefisket, spesielt gjelder dette fisket i sjø. Tross dette er det fortsatt for lite gytelaks i en stor del av vassdragene til at de produserer det de bør av laksunger sett i forhold til produksjonskapasiteten. Med andre ord er det mange vassdrag som med dagens forvaltning ikke har et høstbart overskudd. Denne utviklingen er det viktig å forsøke å snu gjennom de nye reguleringene av fisket. Det generelle bildet er at de fleste av de store laksevassdragene i Nordland har svake laksebestander pga.
Load more

Recommended publications
  • Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
    «MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten.
    [Show full text]
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • Sommer- Og Høstprogram 2017
    UT PÅ TUR Sommer- og høstprogram 2017 • Dagsturer • 7-toppsturen • Overnattingsturer • Hytteturer • Barnas Turlag • DNT ung • Fjellsport • Seniorturer • Trimposter Foto: Geir Antonsen Naturopplevelser for livet Bodø og Omegns Turistforening Søndag 20. august: Vatnvatnet til Langnes Mandag 5. juni (2. pinsedag): 7-toppsturen 2017 ved Sørfjorden ** VELKOMMEN PÅ TUR Vi møtes ved Krykkjemohøgda før Heggmoen skytefelt kl 10.00, og vandrer langs stinettet til Sørfjorden. Området har lang samisk historie som også vil bli delt på turen, som er beregnet til å ta ca 5 timer. Pause med matpakke og drik- TURGLEDE TURGLEDE ke inntas ved fjorden. Turleder Trygve Hansen 916 03 230 og Alester Hansen 975 25 658. Søndag 20. august: Børtind (1046 moh)*** Oppmøte på Herredshuset kl 9.00 eller ved Børvatnet kl 10.00. Turen beregnes til ca 6 timer. Påmelding bot.no innen 17.august. Tur- På turer med turleder får du fysisk akti- ledere: Frank Melby 906 00 529 og Ann Elisa- vitet, flotte naturopplevelser, hyggelig beth Szell 991 58 087. turfølge og trygge rammer i en og samme Søndag: 24. september: Skaug - Rønvikfjel- pakke. Turene spenner vidt både geogra- let/Turisthytta ** fisk, aldersmessig og i krav til fysisk form. Oppmøte v/Turisthytta kl 9.30 for samkjøring Vi håper alle finner noe som faller i smak! til Skaug. Alternativt ved grendehuset på Skaug Stjernene bak navnet på turen angir hvor kl 10.00. Vi regner med å bruke ca 6 timer via anstrengende den er, se forklaring på side Skaugtuva, så ta med godt med mat og drikke. 16. For utfyllende turbeskrivelse og even- Påmelding på bot.no innen 21.september.
    [Show full text]
  • Drivtelling Av Gytefisk, Med Registrering Av Innslag Og Uttak Av Rømt Oppdrettslaks, I Lakseførende Elver I Nordland Og Troms I 2015
    . Rapport 2016-02 Drivtelling av gytefisk, med registrering av innslag og uttak av rømt oppdrettslaks, i lakseførende elver i Nordland og Troms i 2015 Øyvind Kanstad-Hanssen Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Anders Lamberg © Anders Lamberg Rapport nr. 2016-02 Antall sider - 35 Tittel - Drivtelling av gytefisk, med registrering av innslag og uttak av rømt oppdrettslaks, i lakseførende elver i Nordland og Troms i 2015. ISBN- 978-82-8312-072-1 Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen, Sondre Bjørnbet *, Vemund Gjertsen * og Anders Lamberg* * Skandinavisk naturovervåking Oppdragsgiver - Tilskudds-/egenfinansiert prosjekt Referat: Høsten 2015 ble forekomsten av laks og sjøørret registrert ved drivtelling i 8 elver i Troms og 22 elver/vassdrag i Nordland. Gytebestandsmålet (GBM) ble dokumentert oppnådd i 3 av 8 elver i Troms og 11 av 21 elver i Nordland der GBM er fastsatt. I tillegg ble gytebestandsmålet trolig oppnådd i en elv i Troms og tre i Nordland der måloppnåelsen var høyere enn 90 %. I Nordland var det i tillegg en elv uten oppgitt GBM, der laksetettheten ble ansett som god/høy. Flere elver i Nordland der måloppnåelsen var høyere enn 100 % hadde imidlertid ikke et høstbart overskudd siden måloppnåelsen var sikret gjennom forbud mot fiske etter laks. Registreringene av rømt oppdrettslaks viste at gjennomsnittet mellom elvene i Troms var 7 % målt i totalbestanden av villaks i hver elv. I Nordland var gjennomsnittet mellom elvene 2,2 %. Gjennom et rettet uttak av oppdrettslaks ble imidlertid gjennomsnittlig innslag redusert til 3,4 % i Troms og 0,9 % i Nordland. I Troms ble antall elver med innslag av oppdrettslaks som lå over tiltaksgrensen på 4 % redusert fra tre til to, mens uttaket i elvene i Nordland bidro til at alle seks elvene med for høyt innslag ble tatt ned under tiltaksgrensen.
    [Show full text]
  • ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
    THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • A Study of Hydro and Pumped Storage Hydropower in Northern Norway
    Faculty of Engineering Science and Technology A Study of hydro and pumped storage hydropower in Northern Norway — Emefa Akua Ampim Sujan Maharjan Master’s thesis in Engineering Design … June 2017 This page is intentionally left blank 1 PREFACE This thesis was undertaken as part of a master’s programme under Engineering Design at the Faculty of Engineering Science and Technology of University of Tromsø in Norway. Our keen interest in incorporating renewable sources of energy where ever possible in most of our design projects at school made this thesis topic on “A Study of hydro and pumped storage hydropower in Northern Norway” catch our attentions. The thesis format is in three sections which are as follows: Section A A detailed review into renewable energy systems on goals, policies, achievements and future developments in the European Union. The state of Norway energy sector is also included. Section B Gives a detailed study into hydropower and pumped storage hydropower, its design parameters and cost hypothesis Section C A trial study on PSH potential sites in Norway and operations in balancing energy by using the PSH model Appendix These sections sum up our study on the topic. Hope you enjoy reading. Thanks Emefa Akua Ampim (eam009) [email protected] Sujan Maharjan (sma119) [email protected] 2 ACKNOWLEDGEMENTS We would like to express our earnest gratitude to our supervisors without whose profound guidance and contributions the completion of this thesis would not have been achievable. First to our Supervisor, Professor Mojtaba Moatamedi, an esteemed man whom aside his immense contributions, guidance and motivation for us to bring out our best, has also under his supervision taught us how to handle challenges that may arise in any endeavour of ours in the future.
    [Show full text]
  • Verneplan for Ursvatnet Etterseterbekken Oksbåsen Og
    + Verneplan for skog – frivillig vern Høring av forslag om vern av fire områder i tre kommuner i Nordland Miljøvernavdelinga Rapportnummer/år Foto: Forsidebilde: Ingvild Gabrielsen/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Forord Innholdsfortegnelse Oppsummering .................................................................................... 4 1 Innledning ...................................................................................... 4 2 Lovgrunnlag .................................................................................... 5 3 Verneplanposessen ........................................................................ 6 3.1 Generelt ............................................................................................................................................ 6 3.2 Naturfaglige registreringer ............................................................................................................. 7 3.3 Oppstart av verneplanarbeidet ..................................................................................................... 7 3.4 Saksbehandling ................................................................................................................................ 9 3.5 Verneplanens omfang ................................................................................................................... 10 3.6 Konsekvenser av verneforslagene ............................................................................................... 11 3.6.1 Skogbruk ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • VERNEPLAN for SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG 1.1 Hjemmelsgrunnlag
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: VERNEPLAN FOR SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Sjunkhatten nasjonalpark i Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke. Den foreslåtte na- sjonalparken omfatter et areal på totalt ca 417,5 km2. Av dette er ca 39,8 km2 sjøareal. 34,7 % (inkludert sjøareal) er statlig grunn og 65,3 % er privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et større, egenartet og vakkert naturområde, som i det vesentlige er fritt for tekniske inngrep og med stor variasjonsbredde av naturtyper og landskap. Nasjonalparken skal bidra til bevaringsmålene i § 33 bl.a. bokstavene a, c, d, e og g. På denne bakgrunn foreslås dette særegne nordnorske fjord- og fjellandskapet etab- lert som nasjonalpark i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmang- foldloven) §§ 34 og 77, jf §§ 35 og 62. Vern av den foreslåtte nasjonalparken vil bidra til å oppfylle nasjonale mål og internasjo- nale plikter i • St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneom- råde i Norge, • St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Miljøverndepartementet og • Verdens naturvernunion (IUCN) og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), jf. naturmangfoldloven § 46, 1. ledd. Verneområdet skal bidra til å oppfylle nasjonale mål som bl.a. ”Eit representativt utval av norsk natur skal vernast for kommande generasjonar” og ”Halde oppe eller byggje opp att truga arter til livskraftige nivå”. Vernet sikrer urørt natur, tar vare på noen av de største villmarkspregede områdene som er igjen i Nordland (og i Norge) og sikrer flere svært viktige naturtyper og en rekke rødlistearter1.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Elvemusling (Margaritifera Margaritifera) I Salten, Ofoten Og Vesterålen
    Rapport 2009-1 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Salten, Ofoten og Vesterålen 1 Elvemusling i Salten, Ofoten og Vestrålen Rapport nr. 2009-01 Antall sider: 37 Tittel : Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Salten, Ofoten og Vesterålen Forfatter (e) : Lisbeth Jørgensen og Morten Halvorsen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag/Direktoratet for Naturforvaltning Sammendrag: Sesongen 2008 ble 28 vassdrag i midtre og nordre Nordland undersøkt med hensyn på forekomsten av elvemusling (Margaritifera margaritifera). Kun halvparten av disse vassdragene sto på den opprinnelige lista med innrapporterte observasjoner av musling (Dolmen og Kleiven 1997). Vassdragene er stort sett små, med små nedslagsfelt, og de fleste av disse har da også små muslingbestander. Kun Futelva, Fjærevassdraget og Mølnelva i Bodø kommune har vi vurdert til å ha store bestander, mens nesten halvparten ble betegnet som middels; (Heggstadelva (Lødingen), Laksåvassdraget (Evenes), Forsåvassdraget (Ballangen), Sagelvvassdraget (Hamarøy), Helskardåga (Fauske), Festvågvassdraget (Bodø), Halsosvassdraget (Meløy), eller middels/liten; Korsvikelva (Sørfold) og Forsåelva (Tysfjord) (Tabell 1, Figur 1 og 2). Resten av muslingsbestandene ble betegnet som små; Gårdselva (Andøy), Kongselv- vassdraget (Hadsel), Austervikvassdraget (Evenes), Varpavassdraget (Tysfjord/Hamarøy), Nonsvatn/Rundvatn og Marhaugelva (Steigen), Strandåvassdraget, Lakselva i Misvær og Valneselva (Bodø) og Følvikelva (Gildeskål). To bestander ble ansett for å være liten/truet, og dette gjelder Reipåvassdraget i Meløy og Lakselva i Valjorda (Sørfold) (Tabell 1, Figur 1og 2.). Grense for utbredelse av muslingen i de ulike vassdragene fins i vedlegg 1. I fire undersøkte vassdrag ble det ikke funnet musling (vedlegg 2). Forsidebilde: Muslingspor på bunnen. Forsåelva i Tysfjord. Baksidebilde: Begrodde muslinger i Strandåvassdraget på Kjerringøy, Bodø. Nordnorske ferskvannsbiologer Eidsfjordveien 119 8400 Sortland Tlf.
    [Show full text]