Nr. 2 – 2013 Side 91–154

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 2 Utgitt 21. juni 2013

Innhold Side

Forskrifter 2011 Feb. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesset (Nr.1555)……………………………………………... 91 2012 Sept. 6. Forskrift om utvida jakttid på elg i deler av Buskerud (Nr. 1449) ...... 94 Des. 11. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hof (Nr. 1450) ...... 95 Des. 13. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nesset (Nr. 1451) ...... 95 Juni 20. Forskrift om nedgravde oljetanker, Rælingen (Nr. 1454) ...... 96 April 12. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Kongsvinger (Nr. 1456) ...... 96 Juni 21. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Eidsberg (Nr. 1457) ...... 96 2013 Jan. 28. Forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2013, Verdal (Nr. 297) ...... 99 Jan. 31. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Søgne (Nr. 298) ...... 101 Mars 5. Forskrift om hundehold, Vestvågøy (Nr. 300) ...... 102 Mars 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Marker (Nr. 301) ...... 102 Mars 13. Forskrift om godkjenning av Austevoll som typisk turiststad, Austevoll (Nr. 302) ...... 102 Mars 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sauherad (Nr. 303) ...... 102 Mars 15. Forskrift om utvidet jakttid for elg i sone 1 i 2013, Kautokeino (Nr. 304) ...... 103 Mars 15. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 3, Horten, Re, Holmestrand og Sande (Nr. 305) ...... 103 Mars 19. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr i Rauma, Vestnes, Norddal, Lesja og Skjåk (Nr. 306) ...... 104 Mars 19. Forskrift om kommunal kontantstøtte, Spydeberg kommune, Østfold (Nr. 307) ...... 106 Mars 21. Forskrift om løype for kjøring med snøscooter fra Bjerkadalen til Gresvatnet, Hemnes (Nr. 309) ...... 107 Mars 21. Forskrift om løype for kjøring med snøscooter til Kvalvatn, Beiarn (Nr. 310) ...... 108 Mars 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nome (Nr. 311) ...... 109 Mars 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Skien (Nr. 326) ...... 109 Mars 20. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 327) ...... 110 Mars 21. Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr og fastsetting av minsteareal for jakt på hjortevilt, Flatanger (Nr. 328) ...... 110 April 2. Forskrift om minsteareal for hjort, Bremanger (Nr. 329) ...... 110 Mars 21. Forskrift om feie- og tilsynsordning, Gausdal (Nr. 344) ...... 111 April 10. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R172 ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Bærum (Nr. 346) ...... 111 April 10. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R173 ved Telemark fengsel, Skien avdeling, Skien (Nr. 347) ...... 112 April 10. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R174 ved Ringerike fengsel, Ringerike (Nr. 348) ...... 112 Feb. 25. Forskrift om minsteareal for elgforvaltning, Narvik (Nr. 371) ...... 113 Mars 18. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Grimstad (Nr. 372) ...... 113 Mars 19. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land (Nr. 373) ...... 114 Mars 20. Forskrift om minsteareal og fellingskvote for hjortevilt, Selje (Nr. 374) ...... 118 April 4. Forskrift om minsteareal for felling av elg, Tysfjord (Nr. 376)...... 119 April 10. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Høylandet (Nr. 377) ...... 119 April 15. Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg, Harstad (Nr. 378) ...... 119 April 16. Forskrift om minsteareal for elg, Tjeldsund (Nr. 379) ...... 119 April 16. Forskrift om minsteareal for elg, Evenes (Nr. 380)...... 120 April 12. Forskrift om minsteareal for felling av elg, Hamarøy (Nr. 399) ...... 120 April 17. Forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Bærum (Nr. 400) ...... 120 April 22. Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Vinje (Nr. 401) ...... 121 April 22. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bø (Nr. 402) ...... 121 Jan. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Frosta (Nr. 437) ...... 122 Feb. 28. Forskrift for fettholdig avløpsvann, Halden (Nr. 438) ...... 122 Mars 26. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Hordaland), Hordaland (Nr. 439) ...... 124 Mars 26. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland), Rogaland (Nr. 440) ...... 124 Mars 26. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Sogn og Fjordane), Sogn og Fjordane (Nr. 441) ...... 125 April 15. Forskrift om minsteareal for elg, Storfjord (Nr. 442)...... 125 April 16. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sande (Nr. 443) ...... 125 April 23. Forskrift om minsteareal for elg, Kongsvinger (Nr. 444) ...... 126 April 29. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaksbehandling, Balsfjord (Nr. 447) ...... 127 April 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lardal (Nr. 448) ...... 127 Mai 1. Forskrift for Nordland fylke om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland (Nr. 449) ...... 127 Mai 7. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Vestvågøy (Nr. 450) ...... 137 April 22. Forskrift om abonnementsvilkår for vann- og avløp, Moss (Nr. 475) ...... 141 Mai 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Iveland (Nr. 479) ...... 142 Mai 15. Forskrift om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo kommune (drosjeforskriften), Oslo (Nr. 490) ...... 143 Mai 21. Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag (Nr. 493) ...... 150 Mai 21. Forskrift om godkjenning av Modalen kommune som typisk turiststad, Modalen (Nr. 494) 154

Endringsforskrifter 2013 April 9. Endr. i forskrift om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid oppsyn er satt, Møre og Romsdal (Nr. 345) ...... 111 April 4. Endr. i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Østre Toten (Nr. 375) ...... 118 Feb. 1. Endr. i forskrift om fredning av Skårfjellet naturreservat, Sømna (Nr. 398) ...... 120 Mai 7. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes, Lillesand, Askvoll, Naustdal, Førde, Gaular, Fjaler, Giske, Haram, Vestnes, Ålesund, Skodje og Sula (Nr. 451) ...... 141 Mai 7. Endr. i forskrift om politivedtekt, Hamar (Nr. 476) ...... 141 Mai 8. Endr. i forskrift om politivedtekt Lørenskog (Nr. 477) ...... 142 Mai. 8. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 24, fredning av Sandbakken naturreservat, Kragerø (Nr. 478) ...... 142 Mai 14. Endr. i forskrift om politivedtekt, Bodø (Nr. 480) ...... 143 April 10. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Stange (Nr. 489) ...... 143 Mai 21. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus (Nr. 491) ...... 149 Mai 21. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus (Nr. 492) ...... 150

Diverse 2013 Feb. 25. Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, jf. plan- og bygningsloven § 8–5, Nordland (Nr. 299) ...... 101 Mars 21. Betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker, Bodø (Nr. 308) ...... 107 Mars 22. Regulering av distriktsinndelingen i Nord-Trøndelag politidistrikt og Midtre Hålogaland politidistrikt, Inderøy, Leksvik og Harstad (Nr. 312) ...... 109 April 23. Endr. i delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo, Akershus og Østfold (Nr. 445)...... 126 April 26. Opph. av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær- området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland (Nr. 446) ...... 127

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside

913. feb. Nr. 1555 2011 91 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 21. juni 2013 Nr. 2

3. feb. Nr. 1555 2011

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesset kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Nesset kommunestyre 3. februar 2011 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3. Kunngjort 14. mars 2013 kl. 14.15. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Nesset kommune. 3. Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ – Leveringsvilkår – Drikkevann/Avløpstjenester – Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner – Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. – Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet): Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: – Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. – Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. – Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. 923. feb. Nr. 1555 2011 92 Norsk Lovtidend

– Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. – Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). – Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. – Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. – Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. – Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. – Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. – Tjenestedeklarasjon: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. – Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for leie av vannmåler – Gebyr for midlertidig tilknytning. § 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader. § 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. næring og bolig. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet. – Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. – Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter. + 933. feb. Nr. 1555 2011 93 Norsk Lovtidend

Forbruksgebyr Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m3 . Andelen, som vil variere etter forventet brukstid, og omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, ev. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. § 7. Leie av vannmåler For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer av gebyrregulativet. § 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Leveringsvilkår – Drikkevann/Avløpstjenester. § 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens tekniske bestemmelser, jf. I. Generelle bestemmelser. § 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. § 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over to terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over to terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. 946. sept. Nr. 1449 2012 94 Norsk Lovtidend

III. Avsluttende bestemmelser § 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av enhetsleder teknisk drift. § 14. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV-VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. § 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

6. sept. Nr. 1449 2012

Forskrift om utvida jakttid på elg i deler av Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Buskerud fylkeskommune ved Hovedutvalget for regionalutvikling 6. september 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9 og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 2. Kunngjort 14. mars 2013 kl. 14.15. § 1. Endret jakttid på elg og områdebegrensninger Kommune Utvidelse Gjelder områdene f.o.m.–t.o.m. Drammen 1. nov.–30. nov. De deler av kommunen som omfatter elgregion Drammen 1. nov.–15. nov. Sør. Drammen nordmark (område nord for Drammenselva) Flesberg 1. nov.–30. nov. Hele kommunen Flå 1. nov.–15. nov. Hele kommunen Gol 1. nov.–23. des. Hele kommunen Hemsedal 1. nov.–23. des. Hele kommunen Hol 1. nov.– 23 des. Elgvald 0620–03 Dagali og Skurdalen Hole 1. nov.–15. nov. Hele kommunen unntatt Nordmarka (Løvenskiold-Vækerøe). 1. nov.–30. nov. Nordmarka (Løvenskiold-Vækerøe, administreres av Oslo kommune) Hurum 1. nov.–15. nov. (ikke helger) Hele kommunen Kongsberg 1. nov.–30. nov. Hele kommunen Krødsherad 1. nov.–15. nov. Hele kommunen Lier 1. nov.–15. nov. Hele kommunen Modum 1. nov.–15. nov. Hele kommunen Nedre Eiker 1. nov.–23. des. Finnemarka Sør 1. nov.–30. nov. Resten av kommunen Nes 1. nov.–23. des. Hele kommunen Nore og Uvdal 1. nov.– 30 nov. Hele kommunen Ringerike 1. nov.–15. nov. Hele kommunen unntatt Nordmarka (Løvenskiold-Vækerøe). 1. nov.–30. nov. Nordmarka (Løvenskiold-Vækerøe, administreres av Oslo kommune) Rollag 1. nov.–30. nov. Hele kommunen Sigdal 1. nov.–15. nov. Hele kommunen Øvre Eiker 1. nov.–23. des. Finnemarka Sør 1. nov.–30. nov. Resten av kommunen

§ 2. Vilkår Fylkeskommunen kan oppheve eller endre forskriften dersom utvida jakttid medfører særlige ulemper for andre brukere av utmarka, eller om forutsetningene for utvida jakttid blir endret. § 3. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft umiddelbart. 9513. des. Nr. 1451 2012 95 Norsk Lovtidend

11. des. Nr. 1450 2012

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hof kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Hof kommunestyre 11. desember 2012 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 14. mars 2013 kl. 14.15. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. april. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. des. Nr. 1451 2012

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nesset kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Nesset kommunestyre 13. desember 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 14. mars 2013 kl. 14.15. § 1. Formål Formålet med forskrifta er å hindre forurensing og helseproblem, som følge av åpen brenning og brenning av avfall. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner Uttrykk i forskriften betyr: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har særskilt tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller fylkesmannen eller er godkjent brukt etter statlige forskrifter iht. forurensingsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt om ikke annet følger av § 5 i forskriften. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) Åpen brenning fra grill, utepeis og kaffebål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn for varmeutnytting, med unntak av impregnert og malt trevirke. c) Bruk av avispapir og lignende til opptenning av vedovner. Det er ikke tillatt å kvitte seg med avfall på denne måten. d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk. e) Brannøvelser i regi av Nesset brann- og redningsvesen, herunder fullskala øvelser med nedbrenning av bygning. f) Brenning av sankthansbål, etter søknad til brannvesenet. Tillatelse til brenning blir gitt under følgende forutsetninger: 1) Bålarrangementet skal gjennomføres av en ansvarlig person som brannvesenet godkjenner. Denne har ansvaret for at det ikke oppstår brannfare pga. gnister eller nærliggende brennbare ting, og har ansvaret for nedenfor nevnte punkt: 2) Slokkeredskap slik som hageslange eller bøtter med vann skal være i beredskap. 3) Den ansvarlige skal se til at all varme slukket før bålstedet forlates. 4) Til bålbrenninga må en bare benytte trematerialer, og ikke ting eller stoff som ved brenning gir lukt eller sot. 5) Det blir ikke gitt tillatelse til avfallsbrenning. 6) Samtykke fra grunneier må foreligge. 7) Bålarrangementet må ikke påføre nærliggende bebyggelse ulemper. § 6. Dispensasjon Rådmannen kan etter søknad, i særlige tilfeller gi dispensasjon fra forbudet i § 4. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at reglene i denne forskrifta blir overholdt. § 8. Klage Vedtak etter denne forskriften er å regne som enkeltvedtak og kan påklages til kommunen sitt faste klageutvalg. 9621. juni Nr. 1457 2012 96 Norsk Lovtidend

§ 9. Straff Brudd på forskrifta kan medføre straffeansvar, jf. forurensingslova § 78. § 10. Iverksetting Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato i Nesset kommunestyre.

20. juni Nr. 1454 2012

Forskrift om nedgravde oljetanker, Rælingen kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Rælingen kommunestyre 20. juni 2012 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 1–2, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. I medhold av § 1–2 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1 Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, vedtas at forskriften skal gjelde for alle nedgravde oljetanker i Rælingen kommune.

12. april Nr. 1456 2012

Forskrift om utvidet jakttid på bever, Kongsvinger kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Kongsvinger kommunestyre 12. april 2012 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 3 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 8 og § 9. Kunngjort 25. april 2013 kl. 14.05. Jakttiden for bever i Kongsvinger kommune utvides til å gjelde i perioden fra og med 1. oktober til og med 10. mai. Forskriften trer i kraft 1. mai 2012 og gjelder til 31. mars 2017. Samtidig oppheves det som gjelder bever i forskrift 30. november 2001 nr. 1363 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal, Tolga, Tynset, Folldal og Os kommuner, Hedmark.

21. juni Nr. 1457 2012

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Eidsberg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Eidsberg kommunestyre 21. juni 2012 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6 og § 12–16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 25. april 2013 kl. 14.05. § 4 i denne forskriften har hjemmel i forurensningsforskriftens § 12–16. Lokal forskrift erstatter kun kravene i forurensningsforskriften §§ 12–7 til § 12–13. Utover dette gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 12. § 1. Formål Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold, tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner knyttet til nybygging, vesentlig utvidelse eller rehabilitering av mindre avløpsanlegg i Eidsberg kommune, slik at hensynet til de respektive resipientene og brukerinteressene ivaretas. Denne forskriften gir også kommunen hjemmel for å kreve nødvendig forbedring av eksisterende utslipp. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Eidsberg kommune, som ikke er tilkoplet kommunal avløpsledning, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. § 3. Forholdet til krav i medhold av andre regler Forskriften påvirker ikke kommunens myndighet til å regulere arealbruk og avløpsløsninger i henhold til andre regler, f.eks.: a) å stille krav om tilknytning til offentlig avløpsanlegg i henhold til plan- og bygningsloven eller forurensningsloven. b) å avgrense soner og gi regler for omfang og lokalisering av spredt bebyggelse gjennom kommuneplan med bestemmelser. § 4. Forholdet til utslipp etablert før forskriften trådte i kraft Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før denne forskriften trådte i kraft, er fortsatt gyldige inntil disse eventuelt oppheves i enkeltvedtak i medhold av forurensningsloven § 18. 9721. juni Nr. 1457 2012 97 Norsk Lovtidend

Utslipp etablert før denne forskriften trådte i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften og denne forskriften. Plikten til å søke utslippstillatelse trer likevel ikke i kraft før kommunen har foretatt inndeling av kommunen i forvaltningssoner og fastsatt søknadsfrist. Anlegg skal være endret i samsvar med utslippstillatelsen innen 18 måneder etter at vedtaket om tillatelse er endelig, dersom det ikke er satt noen annen frist i tillatelsen. § 5. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi. Parameter Utslippskonsentrasjon Tilsvarende prosent rensegrad Total fosfor (Tot P) < 1,0 mg/l 90 % Organisk stoff (BOF5 ) < 25 mg/l 90 %

Kommunen kan stille krav om risikoreduserende tiltak der hvor særskilte brukerinteresser (fiske, bading, drikkevann, jordvanning, osv.) blir berørt. Et krav om risikoreduserende tiltak kan stilles som et krav til teknisk løsning eller som et krav til hygienisk utslippskvalitet (Termotolerante koliforme bakterier (TKB)). § 6. Avløp i driftsbygninger Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann til gjødselkjeller. § 7. Krav til prosjektering og utførelse Generelt: Foretak som prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften må kunne godkjennes for ansvarsrett i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Praktisk utførende personell skal i tillegg ha ADK1-godkjenning, og kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Kun sanitært avløpsvann skal ledes til avløpsrenseanlegg. Overvann/drensvann/takvann skal ikke ledes til avløpsrenseanlegg. Ledningsnettet tilknyttet anlegget skal være tett, slik at overvann og/eller grunnvann ikke føres inn på anlegget. Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha mulighet for representativ prøvetaking på utløp. Dersom prøvetakingsmuligheten ikke er tilfredsstillende, kan kommunen kreve at det etableres egen prøvetakingskum. Kommunen kan kreve at det før utslippstillatelse gis skal utarbeides en samlet vann- og avløpsplan for området der det omsøkte anlegget ligger. Kommunen bestemmer områdets avgrensning. Tett tank: Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Kommunen tillater kun tett tank for svartvann, i kombinasjon med gråvannsrenseanlegg. Kommunen kan stille vilkår for bruk av tett tank, blant annet: – at lavt spylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende benyttes – at det benyttes tank som plasseres over bakken – at tanken skal ha alarm for høy vannstand – at det installeres plombert vannmåler for alt vann som går til tett tank. Ved prosjektering skal det vises at det er valgt tankstørrelse på bakgrunn av tiltenkt bruk/belastning. § 8. Dokumentasjon av rensegrad Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566–3:2005 (137033), (215502) med nasjonalt tillegg, eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Kommunen tillater kun minirenseanlegg med godkjenning fra gjeldende nasjonal godkjenningsordning for minirenseanlegg. Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Kommunen kan kreve dokumentasjon på at anlegget klarer utslippskrav i henhold til denne forskriften. Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Løsmassenes egenskaper som rensemedium kan unnlates fra dokumentasjonen dersom renseanlegget kun renser gråvann. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. 9821. juni Nr. 1457 2012 98 Norsk Lovtidend

§ 9. Krav til tinglyst erklæring Ved nyanlegg eller utvidelse på annen manns grunn, skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt. § 10. Utslippssted Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring (jf. § 3 i lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til drens- eller overvannsledning dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate og føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Dersom utslippet føres til terreng skal massene ha tilstrekkelig hydraulisk kapasitet. Ved utslipp til innsjø, tjern eller dam skal utløpet lokaliseres minst 2 meter under laveste vannstand. Ved utslipp til elv eller bekk skal utløpet være dykket ved normal tørrværsavrenning. Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. § 11. Krav til drift og vedlikehold Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav i lov og forskrift følges. Alle anlegg som produserer våtslam skal inngå i kommunens ordning for slamtømming, jf. kommunal forskrift for tømming av slamavskillere, mindre renseanlegg, priveter, tette tanker mv. (slamtømmeforskrift). Ved bruk av renseløsninger som inkluderer mekaniske komponenter, som krever periodisk ettersyn og vedlikehold, skal anleggseier inngå service-/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak. Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Inntil nasjonal godkjenningsordning for service-/vedlikeholdsforetak foreligger, er leverandører/produsenter å anse som kvalifisert foretak. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket dokumentere internt opplegg for opplæring av service-/vedlikeholdspersonell og dokumentere at foretaket følger kravene i internkontrollforskriften. Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtaler med annet godkjent foretak. Følgende punkter skal være regulert i service-/vedlikeholdsavtalen: – Servicebesøk. (Antall besøk per år og oppgaver som skal utføres ved service, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam (hvis det ikke utføres av kommunens renovatør), kontroll av doseringsutstyr og kjemikaliebeholder, eventuell etterfylling av kjemikalier, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.). – Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. – Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen. – Leveranse av deler. – Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget. Årsrapport for anlegg med drifts- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: – Referanse til gårds- og bruksnummer for eiendommen. – Kort beskrivelse av anlegget. – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer og håndtering av avvik. – Vurdering av nødvendige utbedringer, herunder utskifting av filtermedium. – Vurdering av endring i belastning på anlegget. § 12. Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og plikter å utføre tilsyn med anleggene. Dette tilsynet omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold. Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamrenovatør ved hver tømming i henhold til kontrollskjema. Ved avvik eller unormale hendelser/omstendigheter, skal slamtømmer umiddelbart varsle kommunen om forholdet. Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å besøke anleggene for kontroll og tilsyn, og kan ta prøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder beskrevet i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes. All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Fagkyndig virksomhet i denne sammenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne av kommunen og som kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse innen prøvetaking og avløpsrensing. Ekstern fagkyndig virksomhet skal godkjennes av kommunen og særskilt avtale skal inngås mellom partene. Leverandører/produsenter, eller virksomheter i tilknytning til disse, kan ikke utføre prøvetaking for utslippskontroll. Kommunen skal føre oversikt over utført kontroll, med eventuelle avvik. 9928. jan. Nr. 297 2013 99 Norsk Lovtidend

I henhold til forurensningsloven § 73 har kommunen sanksjonsmuligheter dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service og vedlikehold er mangelfull. § 13. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 21. juni 2012. Samtidig oppheves forskrift 14. juni 2007 nr. 915 om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Eidsberg kommune, Østfold.

28. jan. Nr. 297 2013

Forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2013, Verdal kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Verdal kommunestyre 28. januar 2013 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 14 tredje ledd, jf. forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Formål Rammefinansiering av barnehager innebærer en likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette betyr, har kommunen utformet en egen forskrift. Formålet med denne forskriften er å legge grunnlag for barnehagemyndighetens oppgaver: 1. Sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd 2. Klargjøre relevante vilkår for kommunalt tilskudd som gjelder både ikke-kommunale og kommunale barnehager i forhold til kvalitet. § 2. Tilskudd Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. I Verdal kommune har vi en modell for fordeling som er lik for både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik: 1. Fellespott 2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser 3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser. 1. Fellespott I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året. Sortert etter KOSTRA-funksjon: 1. Ordinær barnehagedrift funksjon 2010: a) Felles kompetansehevingstiltak (Eksempelvis; lederopplæring, studieturer, felles satsninger osv.). b) Drifting av intern kontrollsystem/felles opptakssystem (Kvalitetslosen og IST). c) Mer-/mindreinntak. d) Søskenmoderasjon (telledatoer 1. juni og 1. desember). Beregning foretas av ROS. e) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner. f) En buffer til uforutsette utgifter. 2. Spesialtiltak funksjon 2110: a) Spesialpedagoger og tilskudd til barnehagene som brukes til bl.a. assistenter. Tildeling av ressurser etter søknad og enkelt vedtak gjøres av ROS i samarbeid med den enkelte barnehage. b) Kompensasjon for antall barn med minoritetsbakgrunn når antallet overstiger gjennomsnittet. Skal bl.a dekke utgifter til tolk, morsmålsassistent, deltagelse i nettverk. Beregning foretas av ROS. Barnehager som har mer enn gjennomsnitt med barn med minoritetsbakgrunn gis etter rapportering 1. juni og 1. desember et ekstra tilskudd på kr 5 000 pr. barn pr. år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor prosentandel av barna i barnehagene som har minoritetsbakgrunn. De barnehagene som har større prosentandel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det. c) Kompensasjon for antall barn med bistand fra barnevernet når antallet overstiger gjennomsnittet. Dette skal dekke merutgifter ift. ekstra møter, ansvarsgrupper, økt krav til dokumentasjon, deltagelse i nettverk, ekstra vikarutgifter osv. Beregning foretas av ROS. Barnehager som har mer en gjennomsnitt med barn med bistand fra barnevernet gis etter rapportering 1. juni og 1. desember et ekstra tilskudd på 12 000,– pr. plass pr. år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor prosentandel av barna i barnehagene som det er etablert samarbeid med barnevernet omkring. De barnehagene som har større prosentandel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det.

10028. jan. Nr. 297 2013 100 Norsk Lovtidend

2. Driftskostnader Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr. plass for barn over 3 år og en sats pr. plass for barn under 3 år. Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1,8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 0–3 år fra januar t.o.m. juni det året de fyller 3 år og det utbetales småbarnssats. Barn regnes som 3–6 år fra august og ut desember det året de fyller 3 år og skal ha tilskudd som store barn i denne perioden. For drift fastsettes det én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Tilskuddssatser for drift beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år. Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSBs nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Vi gir tilskudd for maks 45 timer pr. barn pr. uke. Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd. Oppholdstid på 0–8 timer pr. uke gir tilskudd for 6 timer. Oppholdstid på 9–16 timer pr. uke gir tilskudd for 13 timer. Oppholdstid på 17–24 timer pr. uke gir tilskudd for 21 timer. Oppholdstid på 25–32 timer pr. uke gir tilskudd for 29 timer. Oppholdstid på 33–40 timer pr. uke gir tilskudd for 37 timer. Oppholdstid på mer enn 41 timer pr. uke gir tilskudd for 45 timer. Mer-/mindreinntak Telledatoer er 15. mars (3/11 av tilskuddet), 15. juni (2/11 av tilskuddet), 15. september (3/11 av tilskuddet) og 15. desember (3/11 av tilskuddet). 15. mars rapporteres barn som har plass pr. 1. april. 15. juni rapporteres barn som har plass i barnehage pr. 1. juli. 15. september rapporteres barn som har plass pr. 1. oktober. 15. desember rapporteres barn som har plass 1. januar påfølgende år. Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen. Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift til ikke-kommunale barnehager. For åpen barnehage gis det tilskudd etter nasjonal sats. Vi velger å ha bare en sats for åpen barnehage som har åpningstid fra 6–15 timer.

Årssats i kr 6–15 t. Åpne barnehager 15 700

3. Kapitalkostnader etter antall barnhageplasser Antall plasser regnes ut etter rapporteringsdatoene. Det gis den samme summen pr. plass, uavhengig av alder. Tilskudd til kapital baseres på reelle gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Kommunen kan velge å gi ekstratilskudd til kapital. Verdal kommune benytter i 2013 nasjonal sats for kapitaltilskudd. § 3. Kvalitet Forskriften skal sikre likeverdig behandling når det gjelder kvalitet for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene: 1. Skal oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Skal jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger. 3. Skal delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats. 4. Rett til å delta i nettverkene som tilbys. 5. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang. 6. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter. 7. Skal følge gjeldende opptaksprosedyrer. 8. Skal følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage–skole. 9. Skal følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp. 10. Skal følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og levering av årsplaner/virksomhetsplaner. 11. Ikke-kommunale og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold. § 4. Driftsavtale Denne forskriften fungerer som en driftsavtale mellom de ikke-kommunale barnehagene og Verdal kommune, og erstatter driftsavtalen fra 2008. 10125. feb. Nr. 299 2013 101 Norsk Lovtidend

31. jan. Nr. 298 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Søgne kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Søgne kommune 31. januar 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr Søgne kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på hjortevilt er som angitt i tabellen nedenfor. Viltart Minsteareal i daa fastland Minsteareal i daa øyer

Elg 4000 4000 Hjort 5000 5000 Rådyr Der ikke annet er gitt 500 50 – Stausland i gnr. 18, fra Geiteråsen frem til 300 grense mot gnr. 2 Berge – Fra Stokkeland inn mot Stokkelandskogen i 300 gnr. 17 og frem til Kileheia i gnr. 12

§ 3. Denne forskrift trer i kraft fra 1. februar 2013. Samtidig oppheves fastsatt minsteareal for hjortevilt for Søgne kommune i forskrift 28. juni 2011 nr. 665 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Søgne kommune, Vest- Agder.

25. feb. Nr. 299 2013

Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, jf. plan- og bygningsloven § 8–5, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkestinget i Nordland 25. februar 2013 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 3–4 og § 8–5. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. Etablering av kjøpesenter med større bruksareal enn 3 000 m2 og utvidelse av kjøpesenter til mer enn 3 000 m2 er bare tillatt i byer og tettsteder som har et handelsomland ut over egen kommune. Etableringer skal som hovedregel skje innenfor sentrum av byer og tettsteder. Unntaksvis kan etableringer også skje i områder som er avsatt til handelsområde i kommuneplan. Ved planlegging og etablering av kjøpesentre gjelder følgende retningslinjer: 1) Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives og framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer. 2) Kommunene skal fastsette sentrumssoner og handelsområder i sine kommune(del)planer. 3) Byer og tettsteder med et handelsomland ut over egen kommune i Nordland er: Bodø, Narvik, Mo i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland og Svolvær. Kjøpesentre i andre lokal-/bydelssenter skal være tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland. 4) Handelsområder utenfor sentrum skal vurderes på bakgrunn av dokumentasjon om: – handels- og arealbehov – avstand til sentrum for gående/syklende og kollektivdekning – plassering i forhold til annen bebyggelse og langsiktig utviklingsmønster. Etableringer i handelsområder utenfor sentrum skal som et minimum oppfylle følgende krav til dokumentasjon: a) Det skal utarbeides handelsanalyser som viser eksisterende og framtidig omsetning i handelsomland, herunder reduksjon av omsetning i eksisterende sentrum målt som antall år med tapt omsetningsvekst. b) Det skal utarbeides analyser som viser etableringas effekt for byutvikling. c) Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. d) Handelsområder skal ligge på eller ved hovedrute innen kollektivnettet. e) Det skal fastsettes maks. tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt utbyggingsperiode, slik at handelsetableringene ikke gir utilsiktede negative konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrensinger på størrelsen på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates. f) Det bør i forbindelse med kommuneplanene utarbeides parkeringsnormer med krav tilpassa senterets størrelse og funksjon. Planbestemmelsen er gyldig i 10 år, jf. pbl. § 8–5, første ledd. 10214. mars Nr. 303 2013 102 Norsk Lovtidend

5. mars Nr. 300 2013

Forskrift om hundehold, Vestvågøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Vestvågøy kommune 5. mars 2013 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 og § 9. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Ordinær båndtvang Hundeholder skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller innegjerdet i tiden fra 1. april til 20. august. Denne bestemmelsen gjelder for alle områder i kommunen. § 2. Utvidet båndtvang Hundeholder skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller innegjerdet i de områdene der storfe, sau, geit eller hest har rett til å beite og faktisk beiter i tiden fra 21. august til 15. oktober. Unntak fra bestemmelsen her følger av § 9 i hundeloven. § 3. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 21. august 2013.

12. mars Nr. 301 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Marker kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Marker kommune 12. mars 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16, forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Marker kommune i Østfold. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele kommunen Elg Rådyr Bever minsteareal minsteareal Fordelingsgrunnlag daa daa Hele Marker kommune 2 000 400 1 000 meter Minste vannlengde

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves fastsatt forskrift 20. mars 2007 nr. 430 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Marker kommune, Østfold.

13. mars Nr. 302 2013

Forskrift om godkjenning av Austevoll som typisk turiststad, Austevoll kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 13. mars 2013 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd jf. andre ledd nr. 4. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Fylkesmannen i Hordaland har med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. andre ledd nr. 4 godkjent Austevoll kommune som typisk turiststad for perioden f.o.m. mai t.o.m. august. § 2. Forskrifta tek til frå kunngjeringsdatoen.

14. mars Nr. 303 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Sauherad kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Sauherad kommunestyre 14. mars 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) § 16, forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Sauherad kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Bever: del av kommune Minsteareal i Minsteareal i Minsteareal i fordelingsgrunnlag: daa daa daa Sauherad 2000 3000 750 Åpnet/Minsteareal 10315. mars Nr. 305 2013 103 Norsk Lovtidend

§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Sauherad kommune i forskrift 2. mai 2001 nr. 526 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje kommuner, Telemark.

15. mars Nr. 304 2013

Forskrift om utvidet jakttid for elg i sone 1 i 2013, Kautokeino kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Finnmark fylkeskommune 15. mars 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9 og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 2. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Jakttid for elg er utvidet i perioden fra og med 1. oktober til og med 15. oktober 2013 i Kautokeino kommune sone 1 sørøst (jaktfelt 22–43). § 2. Forskriften trer i kraft straks.

15. mars Nr. 305 2013

Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 3, Horten, Re, Holmestrand og Sande kommuner, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten havnevesen KF 10. mai 2011, etter delegering fra Horten kommunestyre 14. desember 2009, Sande kommunestyre 15. juni 2011, Re kommunestyre 22. juni 2011 og Holmestrand bystyre 22. juni 2011, med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 13. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 15. mars 2013 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. (fartsbegrensning) 5 knop er høyeste tillatte hastighet innenfor 100 meter fra land, øyer og skjær som er synlig over overflaten i Horten, Re, Holmestrand og Sande kommuner. 3 knop er høyeste tillatte hastighet i følgende farvann: a) I kanalen i Horten kommune innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 24,99′ N, 010° 29,90′ Ø (innløpet til Fyllinga småbåthavn) og 59° 25,00′ N, 010° 29,88′ Ø og en linje trukket mellom posisjonene 2. 59° 25,43′ N, 010° 29,19′ Ø (Sykehusbrygga på Karl Johansvern) og 59° 25,44′ N, 010° 29,21′ Ø (fastlandet ved broen). b) I Sandeelva og Vesleelva i Sande kommune innenfor en linje trukket mellom posisjonene 59° 34,18′ N, 010° 14,05′ Ø (ved munningen av Sandeelva) og 59° 34,16′ N, 010° 14,85′ Ø. 5 knop er høyeste tillatte hastighet i følgende farvann: a) I Horten indre havn, området inn mot Løvøya og Løvøysundet, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 26,37′ N, 010° 27,57′ Ø (Reverumpa) og 59° 26,30′ N, 010° 27,32′ Ø (Julaften–Mellømøya) og en linje trukket mellom posisjonene 2. 59° 26,71′ N, 010° 27,32′ Ø og 59° 26,70′ N, 010° 27,42′ Ø. b) I området rundt Kommersøya og Killingholmen i Sande kommune, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 31,15′ N, 010° 19,42′ Ø og 59° 31,17′ N, 010° 20,13′ Ø og en linje trukket mellom posisjonene 2. 59° 31,60′ N, 010° 19,10′ Ø og 59° 31,62′ N, 010° 19,67′ Ø. c) I Holmestrand havnebasseng, ved bølgebryteren, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 59° 29,50′ N, 010° 19,07′ Ø og 59° 29,50′ N, 010° 19,03′ Ø. 30 knop er høyeste tillatte hastighet i følgende farvann: a) I Horten indre havn, innenfor en linje trukket gjennom posisjonene 1. 59° 26,65′ N, 010° 29,16′ Ø (Vealøsrenna) og 59° 26,71′ N, 010° 28,97′ Ø og en linje trukket mellom posisjonene 2. 59° 26,54′ N, 010° 28,01′ Ø (Strømsundet) og 59° 26,54′ N, 010° 28,06′ Ø og en linje trukket mellom posisjonene 10419. mars Nr. 306 2013 104 Norsk Lovtidend

3. 59° 26,32′ N, 010° 29,61′ Ø (Kosterrenna) og 59° 26,37′ N, 010° 29,61′ Ø og en linje trukket mellom posisjonene 4. 59° 25,43 N, 010° 29,19′ Ø (Kanalen) og 59° 25,44 N, 010° 29,21′ Ø. § 2. (unntaksbestemmelse) Forskriften gjelder ikke for a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) fartøyer med lege om bord, c) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. § 3. (dispensasjon) Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig. Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset. Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtaket truffet av kommunestyret eller havnestyret. § 4. (straffansvar) Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. § 5. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. mai 2013. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. januar 1976 nr. 3253 om sakte fart i Sande- og Vesleelva, Sande kommune, Vestfold og forskrift 21. november 1980 nr. 3596 om fartsgrenser for fartøyer i Sandebukta, Sande kommune, Vestfold.

19. mars Nr. 306 2013

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr i Rauma, Vestnes, Norddal, Lesja og Skjåk kommuner, Møre og Romsdal og Oppland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 19. mars 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 47. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdom på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr innenfor forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften oppretter kontrollområde som består av bekjempingssone og overvåkingssone i elver og deres nedslagsfelt i Rauma, Vestnes, Norddal, Lesja og Skjåk kommuner, Møre og Romsdal og Oppland fylker. Bekjempingssonen omfatter anadrom strekning av alle elver med påvist smitte av Gyrodactylus salaris i området: Måna, Innfjordelva, Skorga, Rauma inklusive Istra og Henselva inklusive Glutra og Isa. Overvåkingssonen omfatter områdene ovenfor anadrom strekning i elvene nevnt i forrige ledd og følgende elver: Breidvikelva og Litleelva. Nedslagsfeltet til elvene nevnt i forrige og i dette ledd er inkludert i overvåkingssonen. I vedlagte kart er bekjempingssonen merket med rødt og overvåkingssonen er merket med gult. Nedslagsfelt er lyseblå. § 3. Definisjoner I forskriften menes med: Anadrom strekning: den strekning laksefisk kan vandre i et vassdrag opp til første vandringshinder. Nedslagsfelt: det området som bidrar med vann til et vassdrag. 10519. mars Nr. 306 2013 105 Norsk Lovtidend

Tiltakshaver: instans som har fått i oppdrag av myndighetene å gjennomføre kjemisk behandling av vannforekomster. Vannsport: bruk av båt, padling, vindsurfing og dykking. Kapittel II. Tiltak som gjelder i bekjempingssonen § 4. Forbud mot fiske og andre aktiviteter Det er forbudt å fiske med ethvert redskap eller drive vannsport i bekjempingssonen. Mattilsynet kan godkjenne slik aktivitet dersom rettighetshavere organiserer et nødvendig opplegg for forebygging av smittespredning, herunder desinfeksjon av utstyr. § 5. Forbud mot flytting av vann Vann som er hentet fra anadrom strekning av vassdrag i bekjempingssonen skal ikke slippes ut i andre vassdrag eller ovenfor anadrom strekning. Uttak av vann fra anadrom strekning av vassdrag i bekjempingssonen skal meldes til Mattilsynet. Mattilsynet kan pålegge desinfeksjon av enheter som har vært brukt til slik henting. Kapittel III. Tiltak som gjelder i hele kontrollområdet § 6. Restriksjoner på flytting og utsett Uten tillatelse fra Mattilsynet er det forbudt å flytte levende eller døde akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag i kontrollområdet. Det er forbudt å sette ut fisk i kontrollområdet uten tillatelse fra Mattilsynet. § 7. Kjemisk behandling av vassdrag Mattilsynets regionkontor kan vedta kjemisk behandling av vassdrag i kontrollområdet for å begrense eller utrydde forekomsten av Gyrodactylus salaris. Kapittel IV. Tiltak som gjelder i overvåkingssonen § 8. Tørking eller desinfeksjon av fiskeutstyr, båter og andre gjenstander Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes fullstendig eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Kapittel V. Tiltak ved kjemisk behandling § 9. Desinfeksjon av utstyr, personell og innretninger Desinfeksjon av utstyr, personell og innretninger og andre nødvendige smitteforebyggende tiltak, skal iverksettes av tiltakshaver. Mattilsynet behandler og godkjenner søknad om opplegg for smitteforebyggende tiltak. § 10. Oppsamling og håndtering av dødfisk Innsamling og forsvarlig håndtering av fisk som dør under kjemisk behandling i kontrollområdet skal iverksettes av tiltakshaver. Mattilsynet behandler og godkjenner søknad om detaljert opplegg for innsamling og håndtering av dødfisk. Kapittel VI. Oppheving av bekjempingssonen § 11. Oppheving av bekjempingssonen Etter at kjemisk behandling i kontrollområdet er gjennomført, kan Mattilsynet oppheve bekjempingssonen og slå denne sammen med overvåkingssonen. Kapittel VII. Andre bestemmelser § 12. Tilsyn og vedtak Når ikke annet er bestemt fører Mattilsynets distriktskontor tilsyn med og fatter de nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. § 13. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 14. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28. § 15. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks. Forskriften oppheves når Mattilsynet har gjort vedtak om friskmelding av kontrollområdet. 10619. mars Nr. 307 2013 106 Norsk Lovtidend

Vedlegg: Kontrollområde for Gyrodactylus salaris i Rauma, Vestnes, Norddal, Lesja og Skjåk kommuner (1 kartblad)

19. mars Nr. 307 2013

Forskrift om kommunal kontantstøtte, Spydeberg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 19. mars 2013 med hjemmel i kommunestyrevedtak 11. desember 2012, jf. sak 95/12. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Den kommunale kontantstøtten er et prøveprosjekt og gjelder for perioden 1. august 2013 til juli 2014. § 2. Spydeberg kommune utbetaler kommunal kontantstøtte i forhold til barn i alderen 13 måneder og opp til skolestart, jf. kommunestyresak 95/12 i møte den 11. desember 2012. § 3. Den kommunale kontantstøtten utbetales etter søknad for barn som er bosatt (folkeregistrert) i kommunen. Bosatt skal forstås på samme måte som bosatt i barnehageloven § 12a. § 4. Den kommunale kontantstøtten utbetales til den barnet bor fast hos, jf. bestemmelsene i barneloven. § 5. Kontantstøtten utbetales fra måneden etter barnet fyller ett år til og med juni måned 2014. § 6. Det foreligger ikke rett til kontantstøtte for fosterbarn som man har omsorg for etter reglene i barnevernloven. § 7. Den kommunale kontantstøttens størrelse er som følger: Avtalt Kontantstøtte Kroner oppholdstid i prosent av full ytelse pr. i barnehage pr. uke måned Barn i Barn i Barn i alderen alderen alderen 13–18 19–23 24 måneder måneder måneder til skolestart Ikke bruk av barnehage 100 % 5 000 3 303 6 606 1 dag i barnehagen 80 % 4 000 2 642 5 285 2 dager i barnehagen 60 % 3 000 1 982 3 964 3 dager i barnehagen 40 % 2 000 1 321 2 642 4 dager i barnehagen 20 % 1 000 661 1 321 5 dager i barnehagen 0 % 0 0 0

§ 8. Den barnet i kontantstøttealder bor hos må fylle ut søknadsskjema om kommunal kontantstøtte. § 9. Søknadsfristen for å søke kommunal kontantstøtte settes til 1. april. 10721. mars Nr. 309 2013 107 Norsk Lovtidend

§ 10. Foresatte som fyller kriteriene for utbetaling av kommunal kontantstøtte plikter å opplyse Spydeberg kommune dersom det blir endringer, som har betydning for utbetaling av støtten. § 11. Alle foresatte som mottar kommunal kontantstøtte skal få tilsendt forskriften om ordningen sammen med første utbetaling. § 12. I fall Spydeberg kommune oppdager at det er utbetalt kommunal kontantstøtte på feilaktig grunnlag (mislighold) krever kommunen tilbakebetaling av støtten. Det samme gjelder om det mottas kontantstøtte som man forstår eller burde ha forstått er utbetalt er på feil premisser. § 13. Spydeberg kommune vil politianmelde mislighold når dette er konstatert. § 14. Forskriften trer i kraft 1. april 2013.

21. mars Nr. 308 2013

Betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Bodø bystyre 21. mars 2013 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16, jf. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. Betalingsregulativet, som trer i kraft ved tidspunkt for kunngjøring i Norsk Lovtidend, kan fås ved henvendelse til Bodø kommune, Teknisk avdeling, Postboks 319, 8001 Bodø. Samtidig oppheves 29.03.2012 nr. 379 forskrift 29. mars 2012 nr. 379 om betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings-, og eierseksjoneringssaker, Bodø kommune, Nordland.

21. mars Nr. 309 2013

Forskrift om løype for kjøring med snøscooter fra Bjerkadalen til Gresvatnet, Hemnes kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 21. mars 2013 med hjemmel i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 8, jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag §4a. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Beskrivelse av trasé Løypa starter ved bru over Gjeitsteinen – går langs gårdsveien fram til platået vest for vestre ende av Litlmålvatnet. Herfra krysses elveløpet mot sørøst og traseen følger videre sør-vestsiden av vatnet til Elvneset og går så opp på Pallan og følger den gamle kjøreveien fram til vestre ende av Stormålvatnet. Løypa går videre på vatnet langs stranda langs nordsiden av Stormålvatnet nedenfor Målvassmoen og Glashaugen. Herfra følges elveløpet nord-østover og krysser over Raudvassbekken like før samløpet med Bjerkaelva og går herfra i sørøstlig retning på nord-østsiden av Nerbleikingan og Øverbleikingan. Herfra fortsetter løypa videre i sørøstlig retning til kryssing av anleggsvegen og fortsetter deretter på nordsida på Vestre og Austre Kjennsvatnet langs stranda til nordsida av Kjennsvassmoen. Videre etter terrengets beskaffenhet og snøforhold – opp lia mot nordøst fram til merket endepunkt ved nordenden av Gresvassdammen. Se kart datert 19. mars 2013. § 2. Vilkår for bruk av løypa a) Bruk av løypa er kun tillatt i forbindelse med isfiske og transportbehov i denne sammenhengen. b) Betalt fiskekort må kunne forevises for oppsyn. c) Kjøring er ikke tillatt utenfor løypene eller på vatna. I forbindelse med forbikjøring og kjøring utenom oppståtte hindringer, kan det kjøres i en sone på inntil 15 meter fra hver side av løypas midtpunkt. Kjøring inn i Bjerkadalen naturreservat tillates ikke under noen omstendighet. d) Bruk av løypa er tillatt i periode f.o.m. 1. februar–t.o.m. 21. april. Endepunktet skal merkes i terrenget. e) All ferdsel skjer på eget ansvar, og skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker, jf. § 1 i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. § 3. Stenging av løypa Kommunen har fullmakt til å stenge løypa. Dersom bruken ikke samsvarer med vilkårene i § 2, skal stenging vurderes. Dersom bruken er til hinder for utøvelse av reindrift, kan reindriftsnæringa kreve at løypa stenges. § 4. Forskriftens gyldighet Denne forskriften trer i kraft straks, og gjelder t.o.m. 21. april 2014. 10821. mars Nr. 310 2013 108 Norsk Lovtidend

Kart

For å se trasékartet, trykk her:

21. mars Nr. 310 2013

Forskrift om løype for kjøring med snøscooter til Kvalvatn, Beiarn kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 21. mars 2013 med hjemmel i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 8, jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Formål Forskriften gjelder fiskeløype til Kvalvatnet i Beiarn kommune. Forskriften skal gi retningslinjer for bruken av fiskeløypa når det gjelder: – Trasé – Åpningstid – Merking – Sikkerhet – Krav til brukergruppen – Miljøhensyn. Forskriftens formål er å gi bestemmelser som kan være med på å sikre forsvarlig bruk av løypa. § 2. Lovgrunnlaget Denne forskrift er gitt i medhold av lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 8. § 3. Beskrivelse av trasé Fiskeløypa starter på Trones. Herfra følger den merket løype opp Troneslia, videre etter skogsveg til gammel stall, hvor traseen dreier sørvest og følger gamle Gråttådalsveien til gapahuk ved Troåtjønna, derfra etter merket løype på nordsiden av Troåga til fjellfoten og videre etter merket løype sørvest til vannskille Heståga, derfra i nordlig retning gjennom skaret og videre til parkeringsplass minst 200 m fra vannkanten av Kvalvatnet. Løypa er inntegnet på kart vedlagt denne forskriften. Parkeringsplassen skal være tydelig merket. § 4. Åpningstid Ferdsel i tidsrommet kl. 23.00–06.00 er ikke tillatt. § 5. Merking Kommunen er ansvarlig for merking og vedlikehold. Løypa skal være merket og godkjent av kommunen innen den tas i bruk hvert år. Løypa skal merkes tydelig med rød farge. Over skoggrensen skal det merkes for hver 20. meter. Merkinga skal være slik at minst to merker er synlig ved ethvert punkt i løypa. Løypa skal legges utenom frosset vann, eller partier med rasfare. Det skal settes opp informasjonstavle ved løypas begynnelse og slutt som informerer om løypetrasé og krav til brukere av fiskeløypa. Det må ikke benyttes plaststikker, eller annet materiale som ikke brytes ned i naturen. § 6. Sikkerhet Det skal om mulig etableres dobbelt kjørespor, hvor vanlig høyreregel gjelder ved passering. Total bredde må imidlertid ikke overskride 6 meter. Hvor dobbel bredde ikke kan etableres, eller der det er uoversiktlig i bratte partier, kan det for korte strekninger etableres en oppløype og en nedløype i forskjellige traseer. Grunneiere eller kontrollmyndighet kan til enhver tid stenge løypa for ferdsel når snø-, eller klimaforhold tilsier det. § 7. Krav til brukergruppen Løypa er åpen for alle. For å bruke løypa kreves det at det er betalt løypekort som er gyldig for den dagen løypa benyttes. Betalingen for kortet kan, i tillegg til fiskeavgift til grunneiere, brukes til dekning av vedlikehold og drift av løypa. Slikt kort utstedes for en periode på inntil ti dager. Kommunen bestemmer nærmere hvordan dette skal organiseres. Løypekort skal medbringes for kontroll. Kortet skal være utfylt med dato og tid for oppstart og retur fra Kvalvatnet. Det tillates maksimalt to turer opp og ned hver dag. Det skal medbringes og benyttes lovlig fiskeutstyr. For fisket gjelder de til enhver tid sentrale bestemmelser, samt spesielle regler fastsatt av grunneierne. § 8. Løypa og bruken av denne, miljøhensyn Tillatelsen for bruk av løypa gjelder for transport til og fra Kvalvatnet. Det er ikke tillatt å kjøre utenom løypebredden på 6 m. Det skal vises aktsomhet ved kjøring i løypa. Det kan etableres inntil to rasteplasser i løypetraseen, samt parkering og rasteplass ved Kvalvatnet (jf. § 3). Rasteplassene skal godkjennes av kommunen, og ha ordninger som ivaretar oppsamling av søppel og andre miljøhensyn. 10914. mars Nr. 326 2013 109 Norsk Lovtidend

Kvalvatnet er reservedrikkevannskilde for Ågleinåga vannverk. Motorferdsel på Kvalvatnet er ikke tillatt. Det skal settes opp klosett med vanntett beholder og etableres søppeloppsamling. Klosettinnhold skal tømmes tilstrekkelig ofte, og innholdet skal fraktes unna nedslagsfeltet for vassdraget og behandles på forsvarlig måte. Søppel/avfall skal leveres godkjent mottak. Klosett og søppeloppsamling må ikke etableres nærmere enn 200 m fra Kvalvatnet. § 9. Fisket Det skal føres fangstrapporter som viser oppfisket kvantum for hver tur. Løypekort og fangstrapporter skal leveres etter nærmere anvisning fra kommunen. § 10. Brudd på forskriften Kommunen har fullmakt til å stenge løypa dersom det registreres brudd på forskriften, som for eksempel manglende rapportering om fiske etter § 9. Dersom det registreres kjøring på Kvalvatnet skal umiddelbar stenging vurderes. Brudd på forskriften straffes i henhold til § 12 i lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. § 11. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft umiddelbart og gjelder t.o.m. 6. mai 2013. Kart

For å se trasékartet trykk her:

21. mars Nr. 311 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nome kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Nome kommunestyre 21. mars 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) § 16, forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Nome kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Bever: del av kommune Minsteareal i Minsteareal i Minsteareal i fordelingsgrunnlag: daa daa daa Nome 1750 1750 500 Åpnet/ Tellende vannlengde

§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Nome kommune i forskrift 2. mai 2001 nr. 526 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje kommuner, Telemark.

22. mars Nr. 312 2013

Regulering av distriktsinndelingen i Nord-Trøndelag politidistrikt og Midtre Hålogaland politidistrikt, Inderøy og Leksvik kommuner, Nord-Trøndelag og Harstad kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 22. mars 2013 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 26. mars 2013 kl. 13.40. 1. Leksvik og Mosvik lensmannsdistrikt slås sammen med Inderøy lensmannsdistrikt til Leksvik og Inderøy lensmannsdistrikt. 2. Harstad politistasjonsdistrikt og Bjarkøy lensmannsdistrikt slås sammen til Harstad politistasjonsdistrikt.

14. mars Nr. 326 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Skien bystyre 14. mars 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt, (viltloven) § 16, forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 4. april 2013 kl. 14.20. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Skien kommune. 1102. april Nr. 329 2013 110 Norsk Lovtidend

§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/ Elg: Hjort: Rådyr: Bever: Deler av kommunen Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Fordelingsgrunnlag Hele kommunen 2 000 daa 2 000 daa 250 daa Minsteareal

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 2. november 2006 nr. 1680 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Skien kommune, Telemark.

20. mars Nr. 327 2013

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør 20. mars 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 4. april 2013 kl. 14.20. Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Buskerud. En pdf-versjon kan leses her:

For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til forskrift 1. februar 2013 nr. 136 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg, samt forskrift 1. februar 2013 nr. 146 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon. Forskriften gjelder fra 20. mars 2013. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. februar 2013 nr. 190 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud.

21. mars Nr. 328 2013

Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr og fastsetting av minsteareal for jakt på hjortevilt, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Flatanger kommune, Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 31. mars 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 4. april 2013 kl. 14.20. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Flatanger kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og utstedelse er fastsatt til følgende for hele kommunen: Elg: 1500 daa Hjort: 3000 daa Rådyr: 1500 daa

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 27. april 2005 nr. 356 om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr og fastsetting av minsteareal for jakt på hjortevilt, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag.

2. april Nr. 329 2013

Forskrift om minsteareal for hjort, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Bremanger kommune, Rådmannen, 2. april 2013 med heimel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 4. april 2013 kl. 14.20. § 1. Bremanger kommune innfører minsteareal på 500 dekar og 1000 dekar. Vald som ikkje er nemnde nedanfor har minsteareal på 1000 dekar. Følgjande vald får 500 dekar: Grøfjell, Indrehus, Sandvik/Ytrehus, Gulebryst, Rise, Sigdestad, Ålfoten og Isane Sør, Ålfoten og Isane Nord, Førde, Dombestein, Davik Indre, Prestegarden, Davik Midtre, Davik Ytre, Endal- Askeland, Otteren, Elde, Vingelven og Dalen. § 2. Forskrifta trer i kraft straks. Frå same tid blir forskrift 7. april 2010 nr. 484 om minsteareal for hjort, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane opphevd. 11110. april Nr. 346 2013 111 Norsk Lovtidend

21. mars Nr. 344 2013

Forskrift om feie- og tilsynsordning, Gausdal kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Gausdal kommunestyre 21. mars 2013 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 11. april 2013 kl. 14.15. Målsettingen for feie- og tilsynsvirksomheten, er å oppnå best mulig brannsikkerhet i kommunene. Med hjemmel i lov om brannvern, og tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, har Gausdal kommune vedtatt følgende supplerende bestemmelser: Tilsyn i fritidsboliger med total infrastruktur: I medhold av brannlovens § 13, 4. ledd: Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk enn de som er omfattet av første ledd. Følgende bestemmelse gjøres gjeldende: Fritidsboliger med fyringsanlegg, og som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste, i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse. Eiere av andre hytter kan bestille feiing, eller leie utstyr for egenhendig feiing. Generelt for tilsyn i kommunene: Vedrørende forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, § 2–3 Rømning av personer, og § 2–5 Røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i bolig: Pålagt varslingsutstyr, slokkeutstyr og rømningsveier, skal ved tilsyn bekreftes skriftlig av eier å være i orden. Denne utvidede forskriften er vedtatt i kommunestyret i Gausdal med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven, og trer i kraft fra kunngjøringsdato. Tilsvarende forskrift er vedtatt i kommunestyret i Øyer og Lillehammer 29. januar 2009 nr. 123 og trådte i kraft i 2009. Forskriftene i alle tre kommunene utøves av Lillehammer Region Brannvesen.

9. april Nr. 345 2013

Forskrift om endring i forskrift om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid oppsyn er satt, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 9. april 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 32. Kunngjort 11. april 2013 kl. 14.15. I I forskrift 2. mars 1990 nr. 141 om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid oppsyn er satt, Møre og Romsdal gjøres følgende endringer: Hjemmelshenvisningen (endret) skal lyde: Fastsatt av Fiskeridepartementet 2. mars 1990 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 32. § 12 (endret) skal lyde: § 12. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift eller bestemmelser gitt i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 61, § 64 og § 65. II Denne forskriften trer i kraft straks.

10. april Nr. 346 2013

Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R172 ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Bærum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 10. april 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 11. april 2013 kl. 14.15. 11210. april Nr. 348 2013 112 Norsk Lovtidend

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å ivareta samfunnssikkerheten og sikkerheten til dem som oppholder seg i Ila fengsel og forvaringsanstalt. § 2. Stedlig virkeområde Denne forskriften gjelder i følgende område: a) Lateral utstrekning: Ila fengsel og forvaringsanstalt er lokalisert ved koordinatene 5957164N–01034583E. Restriksjonsområdet gjelder innenfor en radius på 350 meter fra disse koordinatene. b) Vertikal utstrekning: SFC–1000 FT AGL. § 3. Luftromsrestriksjoner All flyging i restriksjonsområdet er forbudt, med mindre det er gitt særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder ikke flyging i forbindelse med politi-, ambulanse-, forsvars-, søk- og redningsoppdrag. § 4. Ikrafttredelse og opphør Denne forskriften gjelder fra 10. april 2013 til og med 31. desember 2013.

10. april Nr. 347 2013

Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R173 ved Telemark fengsel, Skien avdeling, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 10. april 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 11. april 2013 kl. 14.15. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å ivareta samfunnssikkerheten og sikkerheten til dem som oppholder seg i Telemark fengsel, Skien avdeling. § 2. Stedlig virkeområde Denne forskriften gjelder i følgende område: a) Lateral utstrekning: Telemark fengsel, Skien avdeling er lokalisert ved koordinatene 5910037N–00936119E. Restriksjonsområdet gjelder innenfor en radius på 350 meter fra disse koordinatene. b) Vertikal utstrekning: SFC–1000 FT AGL. § 3. Luftromsrestriksjoner All flyging i restriksjonsområdet er forbudt, med mindre det er gitt særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder ikke flyging i forbindelse med politi-, ambulanse-, forsvars-, søk- og redningsoppdrag. § 4. Ikrafttredelse og opphør Denne forskriften gjelder fra 10. april 2013 til og med 31. desember 2013.

10. april Nr. 348 2013

Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R174 ved Ringerike fengsel, Ringerike kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 10. april 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 11. april 2013 kl. 14.15. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å ivareta samfunnssikkerheten og sikkerheten til dem som oppholder seg i Ringerike fengsel. § 2. Stedlig virkeområde Denne forskriften gjelder i følgende område: a) Lateral utstrekning: Ringerike fengsel er lokalisert ved koordinatene 600418N–01005386E. Restriksjonsområdet gjelder innenfor en radius på 350 meter fra disse koordinatene. b) Vertikal utstrekning: SFC–1000 FT AGL. § 3. Luftromsrestriksjoner All flyging i restriksjonsområdet er forbudt, med mindre det er gitt særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder ikke flyging i forbindelse med politi-, ambulanse-, forsvars-, søk- og redningsoppdrag. § 4. Ikrafttredelse og opphør Denne forskriften gjelder fra 10. april 2013 til og med 31. desember 2013. 11318. mars Nr. 372 2013 113 Norsk Lovtidend

25. feb. Nr. 371 2013

Forskrift om minsteareal for elgforvaltning, Narvik kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Narvik kommune ved Viltfaglig utvalg 25. februar 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og § 18 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 1 og § 8. Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. § 1. I følgende jaktområder i de enkelte valdene i kommunen settes det tellende areal for elg til: Vald Sør: – Jaktfelt 18050035 Håkvikdal 4000 da. – Jaktfelt 18050037 Håkvik nordre Emmenes 4000 da. – Jaktfelt 18050040 Håkvik søndre Skjomnes 4000 da. – Jaktfelt 18050042 Lengenes 5000 da. – Jaktfelt 18050043 Skjomdalen 5000 da. – Jaktfelt 18050044 Elvegård 5000 da. – Jaktfelt 18050046 Skjomen Stat 6000 da. – Jaktfelt 18050047 Sørskjomen 5000 da. Vald Øst: – Jaktfelt 18050029 Søndre Rombak 4000 da. – Jaktfelt 18050032 Sjursheim 4000 da. – Jaktfelt 18050064 Beisfjord sør 4000 da. – Jaktfelt 18050065 Beisfjord nord 4000 da. Vald Nord-Øst: – Jaktfelt 18050013 Vassdalen 6000 da. – Jaktfelt 18050016 Seines, Medby –Trældal 4000 da. – Jaktfelt 18050027 Hundalen/Fiskeløysa 6000 da. – Jaktfelt 18050066 JONTH 4000 da. Vald Nord-Vest: – Jaktfelt 18050007 Skau-Prestjord 4000 da. – Jaktfelt 18050009 Herjangen, Bakkejord 4000 da. – Jaktfelt 18050011 Bjerkvik 4000 da.

Minstearealet følger dagens grenser til jaktfeltene. § 2. Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves det som gjelder Narvik i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Narvik, Brønnøy, Herøy, Hattfjelldal, Lurøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Sørfold, Tysfjord, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.

18. mars Nr. 372 2013

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Grimstad kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Grimstad kommunestyre 18. mars 2013 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. § 1. Hjemmel og formål Denne forskrift er fastsatt av Grimstad kommunestyre i medhold av forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Forskriften skal bidra til at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for Grimstad kommune. Forskriften gjelder for all saksbehandling i forbindelse med søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og for tilsyn med slik handel. § 3. Gebyrsatser Gebyrsatsene vedtas av kommunestyret i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Det fastsettes gebyr for: – Behandling av søknad om tillatelse, samt tilsyn/kontroll knyttet til gitte tillatelser. – Ved eventuelt avslag belastes søker for halvt gebyr. 11419. mars Nr. 373 2013 114 Norsk Lovtidend

§ 4. Ikrafttredelse Gebyrsatsene kommer til anvendelse i 2013 for behandling av søknader om handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel. § 5. Klage Vedtak truffet med hjemmel i denne forskriften kan påklages til kommunal klagenemd.

19. mars Nr. 373 2013

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 19. mars 2013 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. § 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal sikre rettferdig og forutsigbar saksbehandling i forbindelse med utslipp fra mindre avløpsanlegg. Den skal sette krav til tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. Denne lokale forskriften erstatter kravene i forurensingsforskriften § 12–7 til § 12–13. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe) pr. anlegg. Gjelder også for utslipp av svartvann selv om det ikke er innlagt vann. Unntatt fra forskriftens virkeområde: Bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 27–2 og § 27–4, samt områder med godkjent vann- og avløpsplan eller tilsvarende. For anlegg som bare slipper ut gråvann, gjelder forskriften bare dersom det er innlagt vann. I regulerte områder og områder med grupper av fritidsbebyggelse i et antall av 7 eller mer, med innbyrdes avstand mellom hver boenhet inntil 100 m kreves vann- og avløpsplan (VA-plan) før det gis utslippstillatelse. VA-plan skal lages av et firma med høy faglig kompetanse innen planlegging av mindre avløpsanlegg. § 3. Definisjoner Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett. Gråvann: Avløp fra vask, dusj, badekar med mer (ikke wc-avløp). Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over 5 døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan strømme gjennom jord. Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvann som kan infiltreres. Egenskap som rensemedium: Evne til å holde tilbake forurensning. Kjørbar vei: Viser til forskrift om tømming av slamavskiller osv. for Nordre Land kommune. Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsvann. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for andre typer av anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). Utslipp: som utslipp regnes også avløp ført til tett tank. Innlagt vann: vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller liknende som gjennom ledning eller slange er ført innomhus. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank/beholder over 40 liter (innvendig eller utvendig) eller liknende og som ledes ut av bygningen til grunnen eller oppsamlingstank. ADK1-kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. Godt tilrettelagt for infiltrasjon: Mer enn 100 m til nærmeste drikkevannskilde og en synkehastighet på over 2 m/døgn. 11519. mars Nr. 373 2013 115 Norsk Lovtidend

§ 4. Krav til renseeffekt Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier: Parameter Maksimum utløpskonsentrasjon Tilsvarende prosent rensegrad (sentral forskrift) Total fosfor (Tot P) < 1,0 mg/l 90 % Organisk stoff (BOF5 ) < 20 mg/l 90 %

§ 5. Dokumentasjon av renseeffekt For å dokumentere at maksimum utløpskonsentrasjon ikke overstiges, må det etableres et prøvetakingssted der prøver av avløpsvannet fra avløpsanlegget kan tas. Unntatt er infiltrasjonsanlegg og jordhauganlegg, der kravet om prøvetaking avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndigheten. Eier skal ved anmodning fra kommunen dokumentere at utslippsvannet tilfredsstiller kravene i § 7 ved prøvetaking og analyse av utslippsvannet. Prøvetakingen skal være representativ og skal tas av kommunen eller den kommunen bemyndiger, og prøvene skal analyseres av et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoden for total fosfor skal følge NS-EN ISO 6878:2004 (145211) og analysemetoden for BOF5 skal følge NS-EN 1899–1:1998 (140338) eller NS-EN 1899–2:1998 (140339). Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med disse analysemetodene benyttes. Kostnadene for prøvetaking og analyser belastes anleggseier. Kommunen skal ha adgang til avløpsanleggene for inspeksjon og prøvetaking. § 6. Krav til renseløsninger Krav til renseløsninger nedenunder er kun angitt for de renseløsninger som er vanligst i Nordre Land kommune. Andre anleggstyper vil bli vurdert med utgangspunkt i de krav som stilles i denne forskrift. 1. Utslippet skal så fremt forholdene tilsier det, infiltreres i stedlige jordmasser. Slamavskiller dimensjoneres i samsvar med VA-miljøblad nr. 48. 2. Der grunnforholdene ikke tillater infiltrasjon av avløpsvann, skal det vurderes andre løsninger. Hvis hinderet for infiltrasjon ikke er grunnforhold, men brukerinteresser skal det vurderes fellesanlegg (for drikkevann eller avløp). Lukket tank kan tillates kun i spesielle tilfeller og når det er dokumentert at andre løsninger ikke kan benyttes. Biologisk toalett, forbrenningstoaletter og utedo er gode løsninger med hensyn til miljø og tillates i alle tilfeller. 3. Kommunen kan kreve boliger og annen virksomhet med innlagt vann tilknyttet offentlig avløpsledning eller private fellesledninger i henhold til pbl § 27–2 og § 27–4. § 7. Renseløsninger godkjent for fritidsbebyggelse og boliger Ulike avløpsløsninger er satt opp og prioritert slik at det er enkelt å finne hvilke løsninger som kan brukes ved den enkelte eiendom. For fritidsboliger uten innlagt strøm tillates ikke toalettløsninger som er vannavhengige. I enkelttilfeller kan kommunen åpne for å fravike oversikten, dersom det kan gis god dokumentasjon på at avvikende løsning er best. Tillatte anleggstyper i prioritert rekkefølge: Samtlige anleggstyper skal dimensjoneres og prosjekteres etter VA-miljøblad. 1. Infiltrasjon i grunn: Tradisjonelt anlegg med slamavskiller og etterfølgende infiltrasjonsgrøft/basseng i stedegne løsmasser. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere en eventuell vannoppstuvning i anlegget der det er mulig. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 59. Anlegget skal kontrolleres av slamtømmer hver gang anlegget tømmes. Mangler og feil som avdekkes skal utbedres innen gitt frist og må skiftes/fornyes når det er tett (levetid på ca. 20 år). 2. Jordhauginfiltrasjonsanlegg: Når grunnforholdene ikke er gode nok for naturlig infiltrasjon skal jordhauginfiltrasjonsanlegg vurderes. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget. Anlegget skal ha støtbelastning og trykkfordeling når det er dimensjonert for over 10 pe. Anlegget skal utformes i henhold til VA- miljøblad nr. 59. Anlegget skal kontrolleres av slamtømmer hver gang anlegget tømmes. Mangler og feil som avdekkes skal utbedres innen gitt frist og må skiftes/fornyes når det er tett (levetid på ca. 20 år). 3. Våtmarksfilter: Slamavskiller skal benyttes før våtmarksfilter. Våtmarksfilter skal ha forfilter med støtbelastning og bassenget skal ha tett membran. Det skal foreligge serviceavtale for drift av anlegget og det skal leveres årlig rapport til kommunen innen 15. februar. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 49. 4. Minirenseanlegg: I de tilfeller der minirenseanlegg tillates skal det ha etterpoleringsløsning med hensyn på bakteriefjerning. Det er ikke tillatt å tilsette klor i etterpoleringsløsninger. Det skal leveres årlig rapport til kommunen. Minirenseanlegg skal være godkjent i henhold til NS-EN 12566–3:2005 (137033) (215502), med dokumentasjon på at rensekravene er oppfylt. Minirenseanlegg kan være både biologisk og kjemisk og det skal være mulig å måle kvaliteten av utslippet fra anlegget. Det skal foreligge serviceavtale med leverandør av anlegget eller med representant for denne som har inngående kjennskap til aktuelt anlegg. 11619. mars Nr. 373 2013 116 Norsk Lovtidend

5. Biologisk toalett og forbrenningstoalett: Når naboer blir berørt på en uheldig måte av forurensingen fra avløpsanlegg skal det etableres felles vannforsyning, eller felles avløpsanlegg. Dersom ingen av disse alternativene er ønskelige/mulige er biologisk toalett den alternative løsningen. Biologisk toalett, utedo eller forbrenningstoalett er en god løsning i alle tilfeller og anbefales. Biologisk toalett kombineres med gråvannsutslipp. 6. Biologiske filtre for gråvann (gråvannsrenseanlegg): Består av slamavskiller, pumpekum og biologisk filterkum. Slamavskilt avløpsvann fordeles og strømmer gjennom filtermaterialet og dreneres i bunn av kummen. Forurensningskomponenter i avløpsvannet blir holdt tilbake mekanisk og nedbrutt biologisk i filteret. Rensa avløpsvann blir infiltrert i grunnen eller leda til egnet resipient. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 60. 7. Tett tank: Det tillates i utgangspunktet ikke tett tank for hverken svart- eller gråvann. Alle andre teknisk mulige løsninger skal være utprøvd før søknad om tett tank utarbeides. Kommunen vil vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Ved bruk av tett tank skal det benyttes vannsparende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende. Tanken skal ha alarm for høy vannstand. Tanken kan trykkprøves til 0,1–0,2 bar ved tømming. Tanken skal være på min 6 m3 dersom alt det sanitære vannet går dit. Dersom det er kun svartvann (toalett) er kravet 3 m3 . Ved søknad om tett tank kreves egen begrunnelse og dokumentasjon for hvorfor en ikke kan benytte andre løsninger. Nye anleggstyper: Kommunen vil også vurdere søknader om nye anleggstyper. Kommunen kan stille krav om særlig oppfølging, herunder jevnlig prøvetaking. Kun utslipp av gråvann: Ved kun utslipp av gråvann skal det benyttes enten infiltrasjonsanlegg eller biologisk filter. § 8. Krav til prosjektering og utførelse 1. Renseanlegget skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytral fagkyndig. 2. Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. 3. Infiltrasjon i grunnen skal alltid vurderes som renseløsning, og det skal sjekkes om grunnforholdene ligger til rette for det. 4. Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhauganlegg mv.) skal det utføres grunnundersøkelser for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert. 5. Avstanden fra kjørbar helårsvei til slamavskillere/tette tanker bør ikke overstige 20 meter, og det skal heller ikke være en høydeforskjell på mer en 5 meter. Krav til kompetanse for ansvarlig prosjekterende og utførende 1. Prosjektering skal utføres av foretak med nødvendig VA-teknisk og geohydrologisk kompetanse, samt erfaring fra prosjektering av mindre avløpsanlegg. 2. Utførende for alle typer anlegg skal ha minimum ADK1-kurs og dokumentert erfaring innen bygging av mindre avløpsanlegg og/eller kurset «Bygging og prosjektering av mindre avløpsanlegg» på Norsk Rørsenter. 3. Prosjektering når anlegg er «godt tilrettelagt for infiltrasjon » (se def. § 3) kreves det kurset «Bygging og prosjektering av mindre avløpsanlegg» på Norsk Rørsenter og dokumentert erfaring. § 9. Tilsyn/tømming Eieren av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i lokal forskrift samt leverandørenes krav følges. Kumlokk skal alltid være utildekket og lett tilgjengelig for inspeksjon slik at kontroll av anlegget kan utføres. Det skal være kjørbar helårsvei dimensjonert for tyngre kjøretøy helt frem til min. 20 meter fra tømmepunkt. Se for øvrig lokal forskrift om tømming av slamavskiller osv. Kommunen fører tilsyn med at denne forskrift følges. Kommunen har anledning til å drive tilsyn av anlegg, både i anleggs- og driftsfasen i henhold til plan- og bygningsloven. § 10. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres i henhold til følgende alternativer: a) Utslipp til grunnen i stedegne løsmasser. b) Utslipp til innsjø, minimum 2 meter under laveste vannstand. c) Utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring (dykket utløp). d) Utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring. 11719. mars Nr. 373 2013 117 Norsk Lovtidend

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. § 11. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, driftes og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. § 12. Søknad om utslippstillatelse Søknaden skal utarbeides på kommunens eget søknadsskjema, som fås ved henvendelse kommunen eller via kommunens nettside: www.nordre-land.kommune.no. Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann skal den ansvarlige sørge for at: 1) Det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder: a. den ansvarliges navn og adresse, b. om utslippet skal etableres og drives i samsvar med standardkravene i denne forskriften, eller om det søkes om å fravike disse kravene, c. dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, d. plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:1000 eller større, (se kommunens søkerveiledning), e. utslippets størrelse i pe, (se kommunens søkerveiledning for utregning), f. beskrivelse av utslippsstedet, g. interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, h. nabovarsling i henhold til plan- og bygningsloven, samt skriftlig godkjenning fra eier dersom hele eller deler av anlegget kommer på annen manns eiendom. Dette gjelder også vegrett frem til tank. i. samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven. 2) Parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på maks 4 uker etter at varselet er sendt. 3) Komplett søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med gjenpart av nabovarsel med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser. Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. Er arbeidet ikke igangsatt senest 3 år etter at tillatelse er gitt, eller arbeidet har vært innstilt lenger enn 2 år, faller retten til å etablere utslipp bort. Utslipp kan da ikke etableres uten ved å varsle berørte parter og innsende søknad på nytt. § 13. Drift av renseanlegg Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Minirenseanlegg, våtmarksfilter og biofilter skal drives og vedlikeholdes i henhold til en skriftlig service- og driftsavtale. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Kopi av avtalen skal sendes kommunen. Kopi av kontroll- og servicerapporter skal oversendes kommunen innen 15. februar hvert år. Alle anlegg som er dimensjonert for over 15 pe (uavhengig av anleggstype) skal avlegge årlig rapport til kommunen innen 15. februar. Rapporten skal inneholde: antall pe tilknyttet, renseeffekten, servicerapport med mer. Dersom det ikke er stilt krav om årlig rapport i eksisterende utslippstillatelse kan kommune kreve dette ved behov. § 14. Eksisterende utslipp Eksisterende utslipp som ble etablert før forskriften trådte i kraft, uten at det var nødvendig å innhente tillatelse, er fortsatt lovlige. Kommunen kan vedta at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt dato med hjemmel i forurensningsforskriften § 12–16. Vedtak om endring eller opphør av tidligere gitte utslippstillatelser kan gjøres med hjemmel i forurensningsloven § 18. Eksisterende avløpsanlegg som må rehabiliteres er søknadspliktig. Nytt avløpsanlegg skal vurderes opp mot kravene i denne forskrift. § 15. Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av dette kapitel av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forurensningsloven § 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er fylkesmannen klageinstans. § 16. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra 20. mars 2013. 1184. april Nr. 375 2013 118 Norsk Lovtidend

20. mars Nr. 374 2013

Forskrift om minsteareal og fellingskvote for hjortevilt, Selje kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Selje kommunestyre 20. mars 2013 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 16. Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. § 1. Høve til jakt Det er høve til å jakte etter hjortevilt i Selje kommune. § 2. Minsteareal for godkjenning av vald Minsteareal for godkjenning av vald og fellingsløyve er gjeve i tabell:

Kommune/del av kommune Hjortevilt – minsteareal i daa Tildelingsgrunnlag Barmen 700 daa pr. dyr 350–1050 daa Kommunen elles 1400 daa pr. dyr 700–2100 daa

§ 3. Iverksetjing Forskrifta vert gyldig frå det tidspunkt den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Samstundes vert tidlegare vedtak om lokal forskrift 25. juni 2003,1 jf. kommunestyresak PS 045/03 oppheva. 1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend.

4. april Nr. 375 2013

Forskrift om endring i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Østre Toten kommune, Oppland. Hjemmel: Fastsatt av Østre Toten kommunestyre 4. april 2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. I I forskrift 9. februar 2006 nr. 279 om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Østre Toten kommune, Oppland gjøres følgende endringer: § 5 skal lyde: § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt, så lenge dette ikke er i strid med annen lovgivning: a) Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv. b) Brenning av trevirke i vedovn, med unntak av behandlet trevirke. c) Brenning av avispapir og liknende til opptenning i vedovn. d) Brenning av miljøsanerte boliger som objekter for brannøvelse i regi av brannvesenet eller sivilforsvaret. e) Sankthansbål, under forutsetning av at det brukes ubehandlet trevirke. f) Brenning av rydningsvirke på setervoll og beite, samt brenning av floghavre. Det skal ikke brennes på lørdager, søndager, offentlige fridager og etter kl. 19.00. g) Halmbrenning og brenning av rydningsvirke fra åkerkanter og beiter begrenset til periodene 15. mars til 31. mai. Det skal ikke brennes på lørdager, søndager, offentlige fridager og etter kl. 19.00. Det skal være åpen jord rundt jordstykket som skal brennes. h) Brenning av bråte og tørt hageavfall begrenset til perioden 15. mars til 31. mai. Det skal ikke brennes på lørdager, søndager, offentlige fridager og etter kl. 19.00. i) Brenning av ubehandlet trevirke i periodene 15. mars til 31. mai, unntak av lørdager, søndager, offentlige fridager, og etter kl. 19.00. Ny § 6 skal lyde: § 6. Brenning som kan gi alvorlige helseplager Kommunen kan forby all brenning nær skoler, barnehager, idrettsanlegg, helseinstitusjoner og omsorgsboliger. Brenning som er lovlig etter § 5 kan stoppes av kommunen dersom det gir enkeltpersoner akutte og alvorlige helseplager. Nåværende § 6 blir ny § 7 og skal lyde: § 7. Dispensasjon Det kan gis dispensasjon til høstbrenning av halm der dette er nødvendig av agronomiske hensyn. Søknaden skal foreligge i god tid, senest 7 dager før brenningen skal foregå. Nåværende § 7 oppheves. 11916. april Nr. 379 2013 119 Norsk Lovtidend

§ 8 skal lyde: § 8. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunal klagenemnd. § 9 skal lyde: § 9. Straff/Sanksjon Overtredelse av denne forskrift kan medføre anmeldelse til politiet og medføre straffeansvar iht. forurensningslovens bestemmelser. II Endringene trer i kraft 5. april 2013.

4. april Nr. 376 2013

Forskrift om minsteareal for felling av elg, Tysfjord kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Tysfjord kommune ved formannskapet 4. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. § 1. Det er adgang til jakt etter elg i Tysfjord kommune og minstearealet for felling fastsettes til 6 500 da. § 2. Forskriften trer i kraft straks og med gyldighet fra og med jaktsesongen 2013. Samtidig oppheves det som gjelder Tysfjord kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Narvik, Brønnøy, Herøy, Hattfjelldal, Lurøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Sørfold, Tysfjord, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.

10. april Nr. 377 2013

Forskrift om utvidet jakttid på bever, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Høylandet formannskap 10. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, (naturmangfoldloven). Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. Jakttid på bever i Høylandet kommune er fra og med 1. oktober til og med 15. mai i de vassdrag i kommunen der det er åpnet for beverjakt. Forskriften trer i kraft 1. mai 2013 og gjelder fram til en eventuell ny lokal forskrift om jakttid på bever vedtas som erstatning for denne.

15. april Nr. 378 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg, Harstad kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Harstad kommune, viltnemnda, 15. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. § 1. Det er adgang til jakt etter elg i hele Harstad kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er: Harstad kommune Minsteareal i dekar Sandsøy 400 dekar Resten av kommunen 5000 dekar

§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 26. april 2006 nr. 576 om adgang til jakt på elg og fastsetting av minsteareal, Bjarkøy kommune, Troms og forskrift 19. mai 2006 nr. 560 om adgang til jakt etter elg, Harstad kommune, Troms.

16. april Nr. 379 2013

Forskrift om minsteareal for elg, Tjeldsund kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Tjeldsund kommunestyre 16. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. § 1. Det er adgang til jakt etter elg i Tjeldsund kommune. 12017. april Nr. 400 2013 120 Norsk Lovtidend

§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser er 4000 daa gjeldene for hele kommunen. § 3. Denne forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves fastsatte minsteareal for elg i Tjeldsund kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Narvik, Brønnøy, Herøy, Hattfjelldal, Lurøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Sørfold, Tysfjord, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.

16. april Nr. 380 2013

Forskrift om minsteareal for elg, Evenes kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Evenes Formannskap 16. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 18. april 2013 kl. 14.20. § 1. Det er adgang til jakt etter elg i Evenes kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse settes til 3000 daa. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves det som gjelder fastsatt minsteareal for elg i Evenes kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Narvik, Brønnøy, Herøy, Hattfjelldal, Lurøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Sørfold, Tysfjord, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.

1. feb. Nr. 398 2013

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Skårfjellet naturreservat, Sømna kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. februar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 25. april 2013 kl. 14.05. I I forskrift 15. desember 2000 nr. 1466 om fredning av Skårfjellet naturreservat, Sømna kommune, Nordland gjøres følgende endring: Romertall II skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr. i Sømna kommune: 30/2 og 30/3. Naturreservatet dekker et totalareal på 410 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:7 500, datert Direktoratet for naturforvaltning februar 2013. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sømna kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka og knekkpunktene skal koordinatfestes. II Forskriften trer i kraft straks.

12. april Nr. 399 2013

Forskrift om minsteareal for felling av elg, Hamarøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Hamarøy kommune 12. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 25. april 2013 kl. 14.05. § 1. Det er adgang til jakt etter elg i Hamarøy kommune og minstearealet for ytre deler av kommunen fastsettes uendret til 5 000 da mens arealkravet for indre områder, inkludert Finnøy fastsettes til 8 000 da. Grense mellom ytre og indre område følger gårdsgrensen for gnr. 80/81 fra Skjevågen til Skillvatnet. § 2. Forskriften trer i kraft straks og med gyldighet fra og med jaktsesongen 2013. Samtidig oppheves forskrift 15. april 2009 nr. 461 om minsteareal for elg, Hamarøy kommune, Nordland.

17. april Nr. 400 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Bærum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Bærum formannskap 17. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 25. april 2013 kl. 14.05. § 1. Det er adgang til jakt etter elg og rådyr Bærum kommune. 12122. april Nr. 402 2013 121 Norsk Lovtidend

§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelser er: for jakt etter elg 2000 da. for jakt etter rådyr 300 da, med unntak av Ostøya hvor minstearealet er 150 da. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves det som gjelder Bærum kommune i forskrift 15. mai 2001 nr. 532 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Nes, Eidsvoll og Oslo kommuner, Oslo og Akershus.

22. april Nr. 401 2013

Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Vinje kommune, Telemark Heimel: Fastsett av Statens landbruksforvaltning 22. april 2013 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479 § 6. Kunngjort 25. april 2013 kl. 14.05. I Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 4 første ledd nr. 2 vert sett ut av kraft for Vinje kommune for ubebygd tomt som er regulert til bustadføremål. II Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 4 første ledd nr. 4 vert sett ut av kraft for Vinje kommune for: – Bebygd eigedom som er eller har vore i bruk som heilårsbustad – Eigedom med bebyggelse som ikkje er teke i bruk som heilårsbustad, herunder eigedom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningslova er regulert til bustadføremål. III Denne forskrifta trer i kraft straks. Frå same dato vert forskrift 14. desember 2007 nr. 1526 etter konsesjonslova § 7 om nedsett konsesjonsgrense, Vinje kommune, Telemark oppheva.

22. april Nr. 402 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Bø Kommunestyre 22. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16, forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 25. april 2013 kl. 14.05. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bø kommune, Telemark. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Bever: del av kommune Minsteareal i Minsteareal i Minsteareal i fordelingsgrunnlag daa daa daa Bø – For et areal nærmere avgrenset av 2000 5000 250 Åpnet/Tellende Bø-elva i nord til Oterholt, herfra i rett vannlengde linje til krysset i Folkestadvegen og Åskollen til Sauherad grense. Herfra sørover til rv 36, som følges vestover til sentrum, så ut Lundevegen til Veirudkrysset. Så følges Tandrevegen til Nordbøåsan skyttarbane og videre vestover til høylassnuten, Bruskor og ned til Orekåsa og til Bøelva. – Resten av kommunen 2000 5000 500 Åpnet/Tellende vannlengde

§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 2. mars 2009 nr. 283 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bø kommune, Telemark. 12228. feb. Nr. 438 2013 122 Norsk Lovtidend

29. jan. Nr. 437 2013

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Frosta kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Frosta kommunestyre 29. januar 2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning av avfall og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner i Frosta kommune. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: 1. Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs. 2. Småovner: Forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) Pinsebål og sankthansbål. b) Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål i utmark med de unntak som gjelder for verneområdene på Tautra og bruk av åpen ild i skogsmark i perioden 15. april–15. september. c) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall når det ikke er til sjenanse for naboer. Berørte naboer skal varsles. Unntaket omfatter ikke nærområdet til barnehagene, Frosta skole, Frostatunet og områder regulert til formål boliger eller fritidsboliger. d) Rådmannen kan etter søknad gi tillatelse til halmbrenning i landbruket, jf. Klima- og forurensningsdirektoratet sitt regelverk. Dersom tillatelse blir gitt skal de berørte naboer og brannvesenet varsles. e) Brenning av avfallstrevirke og papir i vedovn i bolig eller fritidsbolig, med unntak av impregnert og malt trevirke. f) Ranke- og flatebrenning i skogbruket når det ikke er til sjenanse for naboer/allmennhet. g) Brannvesenets øvelsesbrenning, forutsatt at brannobjektene er miljøsanert i forkant i henhold til gjeldende regelverk. Forbudet mot brenning av avfall som bildekk, trykkimpregnert trevirke, plast, isolasjonsmateriale, syntetiske materialer osv. gjelder uavhengig av denne forskriften. Det generelle forbudet mot brenning i og nær skogsmark i perioden 15. april–15. september gjelder uavhengig av denne forskriften. § 6. Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. Helse-, miljø- og brannvernmyndighet skal uttale seg før eventuell tillatelse blir gitt. § 7. Tilsyn Rådmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av rådmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til formannskapet. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2013.

28. feb. Nr. 438 2013

Forskrift for fettholdig avløpsvann, Halden kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Halden kommunestyre 28. februar 2013 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 15A–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. § 1. Formål Denne forskriften er utarbeidet for å få en ensartet saksbehandling og sette tydelige krav til håndtering av fettholdig avløpsvann. 12328. feb. Nr. 438 2013 123 Norsk Lovtidend

§ 2. Hjemmel Fastsatt med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15A § 15A– 4. § 3. Fettholdig avløpsvann Fettavskillere tilknyttes spillvannsledninger for å utskille vegetabilsk og animalsk fett. Formålet er å separere fett fra avløpsvann slik at fettet ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. § 4. Virksomheter som skal ha fettavskiller Alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett eller olje av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ha fettavskiller. Både nyetableringer og eksisterende virksomheter omfattes av forskriften. Virksomheter som omfattes av forskriften: – Restauranter – Kafeer – Konditorier – Bakerier – Gatekjøkken – Bensinstasjoner – Kiosker – Pizza- og hamburgerbarer – Catering – Ferdigmatprodusenter – Kantiner – Butikker med ferskvaredisk – Selskapslokaler m. kjøkken – Sykehjem, aldershjem, og andre institusjoner med kantine/kjøkken. Virksomheter som ikke er nevnt her, men som har fettholdig avløpsvann, vil også omfattes av forskriften. Kommunen kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon ved søknad i tilfeller der aktiviteten ved virksomheten er av en slik art at det ikke vil gi fettholdig avløpsvann. § 5. Avløpsvann som skal føres til fettavskiller Bare fettholdig avløpsvann av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ledes inn i fettavskilleren. Spillvann fra WC og andre sanitærinstallasjoner, oppvaskmaskiner, overvann og kjølevann skal ikke ledes til fettavskiller. Oljeholdig avløpsvann fra bilvaskeplasser, bilgarasjer, bilverksteder etc. skal ikke ledes til fettavskiller, men til egen separat oljeutskiller. Jf. kapittel 15. Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett skal ikke ledes til fettavskiller. Frityrfett skal samles opp og leveres til godkjent mottak. Temperaturen ut fra fettavskilleren skal ikke overstige 30 °C. § 6. Dimensjonering og plassering Fettavskilleren dimensjoneres ut i fra avløpsmengde og avløpsvannets beskaffenhet. Det må fastsettes en maksimal dimensjonerende vannføring. Fettavskilleren bør dimensjoneres og installeres i henhold til Norsk standard (NS-EN 1825–1 og NS-EN 1825–2). Fettavskilleren plasseres på spillvannsledning der fettstoffer tilføres, så nær kilden som mulig. Rom med høy temperatur bør unngås, for eksempel fyrrom, da dette vil medføre høyere utløpstemperatur. For å unngå hygieniske ulemper bør fettavskilleren plasseres på urent område i virksomheten. Fettavskilleren må plasseres frostfritt. Sluk som føres til fettavskiller må utstyres med vannlås og sil. Fettavskilleren skal ha enkel atkomst for tømming og vedlikehold. Fettavskilleren skal ha prøvetakingskum. Fettinnholdet i utløpet fra fettutskiller skal ikke overstige 150 mg/l, målt som totale hydrokarboner. Halden Kommune skal ha fri adgang til å kontrollere og ta prøver av fettutskilleren. Kommunen kan ved søknad gi dispensasjon fra dimensjoneringskravene i NS-EN 1825–1 Dersom virksomhetens avløpsvann inneholder fettinnhold mer 150 mg/l, og beviselig medfører, merutgifter på kommunalt avløpsnett, vil kostnadene faktureres virksomheten. § 7. Drift og vedlikehold Regelmessig tømming og rengjøring er avgjørende for at fettavskilleren skal fungere optimalt. Tømmehyppigheten vil avhenge av fettutskillerens utforming og mengde avløpsvann tilført. En tømmehyppighet på 4–12 ganger pr. år vil være normalt. Minimumskrav for tømming er 2 ganger pr. år. Kommunen kan ved enkeltvedtak kreve endring av tømmehyppigheten dersom det er behov for det. Kommunen kan ved søknad gi dispensasjon fra kravet om tømming 2 ganger pr. år. 12426. mars Nr. 440 2013 124 Norsk Lovtidend

Minst en gang pr. år skal avskillervolumet tømmes fullstendig og rengjøres grundig med varmt vann under trykk. Samtidig skal alle overflater ettersees og vedlikeholdes. Dette omfatter også skrapeverk, pumper, ventiler, tidsur osv. Virksomheten skal inngå en avtale med et godkjent firma for regelmessig tømming av fettavskilleren. Kommunen skal ha en kopi av denne avtalen. Det skal til enhver tid foreligge gyldig tømmeavtale. Virksomheten skal hvert år innen 1. februar sende inn dokumentasjon på rengjøring av fettavskilleren og tømmejournaler for foregående år. § 8. Søknad Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger. Søknaden skal inneholde informasjon om produksjonen ved virksomheten, detaljert informasjon om renseløsning og tegninger, kart over virksomheten, hvor renseløsningen skal plasseres samt avtale med godkjent firma for regelmessig tømming og rengjøring av fettavskilleren. Alle arbeider ved installasjon av fettavskiller er søknadspliktige i henhold til plan- og bygningsloven. § 9. Sanksjoner Dersom bestemmelsene i forskriften ikke blir overholdt eller vedtak i medhold av forskriften ikke gjennomført, kan kommunen ilegge tvangsmulkt i medhold av forurensingsloven § 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven). Hvis kommunen har gitt pålegg i medhold av forurensingslovens § 7 (plikt til å unngå forurensing) og pålegget ikke etterkommes, kan kommunen sørge for at tiltakene blir gjennomført. Manglende tømming, manglende dokumentasjon, eller manglende søknad gebyrlegges etter det til enhver tid gjeldende gebyr (se «Egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser» for gjeldende år). § 10. Klage Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages til kommunens klagenemnd jf. forvaltningslovens § 28, 2. ledd. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. § 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 28. februar 2013. Samtidig oppheves forskrift 26. oktober 2010 nr. 1920 for fettholdig avløpsvann, Halden kommune, Østfold.

26. mars Nr. 439 2013

Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Hordaland), Hordaland Heimel: Fastsett av regionvegsjefen i Region Vest 26. mars 2013 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. I Det er fastsett forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar i Hordaland. Veglistene kan fås på veg- og trafikkstasjonar og distriktskontora i Hordaland.

Ein pdf-versjon kan leses her: II Forskrifta trer i kraft 30. april 2013. Frå same tid vert forskrift 3. desember 2010 nr. 1860 om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Hordaland), Hordaland, oppheva.

26. mars Nr. 440 2013

Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland), Rogaland Heimel: Fastsett av regionvegsjefen i Region Vest 26. mars 2013 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. I Det er fastsett forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar i Rogaland. Veglistene kan fås på veg- og trafikkstasjonar og distriktskontora i Rogaland.

Ein pdf-versjon kan leses her: 12516. april Nr. 443 2013 125 Norsk Lovtidend

II Forskrifta trer i kraft 30. april 2013. Frå same tid vert forskrift 1. februar 2012 nr. 160 om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland), Rogaland oppheva.

26. mars Nr. 441 2013

Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Sogn og Fjordane), Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av regionvegsjefen i Region Vest 1. februar 2012 med heimel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. I Det er fastsett forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar i Sogn og Fjordane. Veglistene kan fås på veg- og trafikkstasjonar og distriktskontora i Sogn og Fjordane.

Ein pdf-versjon kan leses her: II Forskrifta trer i kraft 30. april 2013. Frå same tid vert forskrift 1. februar 2012 nr. 161 om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Sogn og Fjordane), Sogn og Fjordane oppheva.

15. april Nr. 442 2013

Forskrift om minsteareal for elg, Storfjord kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Storfjord kommunestyre 15. april 2013 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. § 1. Minstearealet for elgjakt i Storfjord kommune er 6000 dekar. § 2. Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som gjelder Storfjord i forskrift 8. mai 2001 nr. 489 om adgang til jakt etter elg, Tromsø, Gratangen, Lavangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Skjervøy kommuner, Troms.

16. april Nr. 443 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sande kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Sande kommune 16. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og § 18, forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Sande kommune i Vestfold. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse for elg, hjort og rådyr samt fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/deler av Sande kommune Elg Hjort Rådyr Bever fordelingsgrunnlag minsteareal minsteareal minsteareal Sandedalføret: (Bever avgrenset 2 000 daa 10 000 daa 300 daa Minste vannlengde 4 av Sandevassdraget innenfor kilometer pr. kulturlandskapet). fellingstillatelse Vestskogen 2 000 daa 5 000 daa 500 daa Kvotetildeling etter søknad Østskogen 2 000 daa 10 000 daa 500 daa Kvotetildeling etter søknad

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 14. februar 2007 nr. 184 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sande kommune, Vestfold. 12623. april Nr. 445 2013 126 Norsk Lovtidend

23. april Nr. 444 2013

Forskrift om minsteareal for elg, Kongsvinger kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Kongsvinger kommune, Planutvalget, 23. april 2013 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 8, § 9, § 10 og § 11. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. § 1. Minsteareal for elg fastsettes til 2000 dekar fra og med jaktsesongen 2013. § 2. Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som gjelder elg i forskrift 30. november 2001 nr. 1363 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal, Tolga, Tynset, Folldal og Os kommuner, Hedmark.

23. april Nr. 445 2013

Vedtak om endring i delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo, Akershus og Østfold Hjemmel: Fastsatt av det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for Oslo, Akershus og Østfold 23. april 2013 med hjemmel delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115 om delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det regionale Mattilsynet pkt. 2.1. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. I I delegeringsvedtak 12. juni 2012 nr. 510 av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo, Akershus og Østfold gjøres følgende endringer: Punkt 2.2.2 første avsnitt skal lyde: Unntatt fra hovedregelen i pkt. 2.1 er myndighet til å føre tilsyn og/eller fatte enkeltvedtak vedrørende særskilte nevnte områder/forskrifter/bestemmelser. Myndigheten skal omfatte kompetanse til å føre tilsyn og/eller fatte enkeltvedtak for å sikre at regelverkskravene som for øvrig gjelder for det nevnte området, er oppfylt: Punkt 2.2.2 bokstav a) skal lyde: Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Oslo, vedrørende områdene kosmetikk, kroppspleieprodukter og tatovering: Punkt 2.2.2 bokstav b) skal lyde: Der myndighet til å føre tilsyn legges til Distriktskontoret for Oslo, vedrørende området forsøksdyr: Punkt 2.2.2 bokstav c) skal lyde: Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Asker og Bærum, vedrørende området særprodukter (særnær): Punkt 2.2.2 bokstav d) skal lyde: Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak vedrørende klassifisering som «ny mat» legges til Distriktskontoret for Ytre Østfold: Punkt 2.2.2 bokstav e) skal lyde: Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Oslo innenfor DK Romerikes geografiske virkeområde, og der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Ytre Østfold innenfor DK Indre Østfold og Follos geografiske virkeområde, vedrørende området plantehelse: Punkt 2.2.2 bokstav f) skal lyde: Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Romerike innenfor DK Oslo og DK Asker og Bærums geografiske virkeområde, og der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Ytre Østfold innenfor DK Indre Østfold og Follos geografiske virkeområde, vedrørende slamanlegg og biogass- og komposteringsanlegg: Punkt 2.2.2 bokstav g) skal lyde: Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Indre Østfold og Follo innenfor DK Ytre Østfolds geografiske virkeområde, vedrørende såvareforretninger og leierenserier: Punkt 2.2.2 nye bokstaver h og i skal lyde: h) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Indre Østfold og Follo, vedrørende området pelsdyrhold: – Forskrift 17. mars 2011 nr. 296 om hold av pelsdyr 1271. mai Nr. 449 2013 127 Norsk Lovtidend

i) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Oslo, vedrørende produksjon og import av matkontaktmaterialer: – Forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften). II Endringene trer i kraft straks.

26. april Nr. 446 2013

Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 26. april 2013 med hjemmel i forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 § 31. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. Forskrift 27. februar 2013 nr. 226 om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske med fartøy under 15 meter oppheves med virkning fra søndag 28. april 2013 kl. 24.

29. april Nr. 447 2013

Forskrift om gebyrregulativ for byggesaksbehandling, Balsfjord kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Balsfjord kommunestyre 29. april 2013 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 33–1. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. Balsfjord kommune har fastsatt gebyrregulativ for byggesaksbehandling i Balsfjord kommune. Regulativet kan leses på kommunens hjemmeside www.balsfjord.kommune.no . Gebyrregulativet trer i kraft 1. mai 2013. Samtidig oppheves tidligere gebyrregulativ fastsatt i k-sak 140/12.1 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

30. april Nr. 448 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lardal kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Lardal kommune 30. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16, lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 16, forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Lardal kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele kommunen Elg: Hjort: Rådyr: Bever Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Fordelingsrunnlag Lardal kommune 2000 1500 500 Kvotetildeling etter søknad

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Lardal kommune i forskrift 2. mai 2001 nr. 485 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Hof, Holmestrand, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Stokke, Nøtterøy, Tjøme og Lardal kommuner, Vestfold.

1. mai Nr. 449 2013

Forskrift for Nordland fylke om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 1. mai 2013 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) § 15, § 33, § 34 og § 40, forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2, delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) § 2, forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 2, forskrift 20. juni 2003 nr. 737 om nedsenking av garnredskap § 2, forskrift 10. mai 2012 nr. 431 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen § 8 og forskrift 10. mai 2012 nr. 438 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag § 6. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. 1281. mai Nr. 449 2013 128 Norsk Lovtidend

§ 1. Stedlig virkeområde De bestemmelser for fiske som er fastsatt i denne forskriften gjelder for Nordland fylke, og de kommer i tillegg til gjeldende bestemmelser i nasjonale fiskeforskrifter. Bestemmelsene for fiske i vassdragene gjelder så langt opp anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) går opp fra sjøen. § 2. Fiske med stang og håndsnøre i vassdrag med anadrome laksefisk I vassdrag med forekomst av anadrome laksefisk (jf. Lakseregisteret), hvor fisketiden ikke er regulert i nasjonal forskrift, er det tillatt å fiske fra og med 15. juni til og med 31. august. Fiske etter innlandsfisk skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk, og etter arter som det er tillatt å beskatte i samsvar med gjeldende nasjonale forskrifter. Dersom det fanges anadrome laksefisk utenfor fisketiden for slike arter, skal den umiddelbart tilbakesettes. § 3. Isfiske i vassdrag med anadrome laksefisk I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre generelt tillatt etter alle fiskeslag unntatt laks. Under isfiske kan det, i tillegg til de agntyper som generelt er tillatt, også brukes alle former for organisk agn, unntatt reke. I følgende innsjøer er det ikke tillatt med isfiske: Ballangen – Saltvatnet i Ballsnesvassdraget Bindal – Urvollvatnet i Urvollvassdraget Bodø – Nedre Fjærevatnet i Fjærevassdraget og Ryvatnet i Nevelsfjordvassdraget Evenes – Strandvatnet i Bogenvassdraget Gildeskål – Lille og Store Laksådalsvatnet i Laksådalsvassdraget Hadsel – Langdalsvatnet i Falkfjordvassdraget og Fløvatnet i Fløvatnvassdraget Hadsel/Sortland – Første Fiskfjordvatnet i Fiskfjordvassdraget Leirfjord – Storvatnet i Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget Lurøy – Silavatnet i Silavassdraget Lødingen – Sneisvatnet i Sneiselvvassdraget og Storvatnet i Storvatnvassdraget Moskenes – Åvatnet i Åvassdraget Rana – Flostrandvatnet i Flostrandvassdraget Saltdal – Botnvatnet i Botnvassdraget og Vassbotnvatnet i Saltdalsvassdraget Sortland – Indre Gårdsvatnet i Indre Straumfjordvassdraget og Nedre Roksøyvatnet i Roksøyvassdraget Steigen – Hopvatnet i Hopvassdraget og Nonsvatnet i Nonsvassdraget/Sagelvvassdraget Vågan – Heimrevatnet og Indrevatnet i Delpvassdraget, Svolværvatnet i Svolværvassdraget og Nedre Hellesætervatnet i Vaterfjordvassdraget. § 4. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk a. Innsjøer med fiske hele året I de nedenfor nevnte innsjøer er fiske etter innlandsfisk med stang, håndsnøre, bunngarn og teiner tillatt hele året. Ved garnfiske er største tillatte maskevidde 24 mm (26 omfar), med unntak av Fjellvatnet, der største tillatte maskevidde er 26 mm (24 omfar). Kommune Vassdrag Innsjøer Bodø Børelvvassdraget Børvatnet Bodø Hopsvassdraget Vatnvatnet Brønnøy Sausvassdraget Ytre Rølivatnet Hamarøy Brennvikvassdraget Brennvikvatnet Hamarøy Steinslandsvassdraget Fjellvatnet Sortland Blokkenvassdraget Nervatnet, Innervatnet Vega Færsetvassdraget Floavatnet Vestvågøy Farstadvassdraget Holddalsvatnet b. Innsjøer med fiske etter innlandsfisk med teiner og/eller garn deler av året I Drevvatnet i Drevjavassdraget, Vefsn kommune, er det tillatt å fiske med bunnsatte garn og teiner hele året, unntatt i perioden 01.08–15.10. Ved garnfiske er største tillatte maskevidde 26 mm (24 omfar). Garna skal senkes slik at hele fangstdelen står minimum 3 m under vannoverflata. Det er utsettingspåbud for merka sjøørret. I øvrige innsjøer med en stor andel stasjonær ørret og røye kan Fylkesmannen i Nordland tillate fiske med teiner og/eller bunngarn etter en driftsplan. c. Generelle regler for fiske med garn, teiner og annen faststående redskap Garn og teiner skal settes minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter eller vandrer, og minimum 50 m fra øvrige gyteelver og gytebekker. Garn, ruser, teiner og annen faststående redskap skal være tydelig merket med fiskerens navn og adresse. Garn, ruser og liknende redskaper må ikke dekke mer enn en fjerdedel av vatnets eller sundets bredde på det aktuelle stedet. 1291. mai Nr. 449 2013 129 Norsk Lovtidend

§ 5. Fiske etter saltvannsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk Fiske etter saltvannsfisk skal foregå etter nasjonale forskrifter og til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk. Det er likevel tillatt å fiske med garn etter saltvannsfisk i Ytre Borgepollen i Vestvågøy kommune i tiden 15. september–31. april. I tiden 15. september–31. oktober er største tillatte maskevidde 26 mm (24 omfar), og hver fisker kan i denne perioden bare benytte inntil 3 garn. § 6. Spesielle fredningssoner ved fisketrapper i vassdrag med anadrome laksefisk I samtlige fisketrapper, herunder også renner som er sprengt ut for å lette oppgangen for anadrome laksefisk, og ei strekning fra 50 m ovenfor til 50 m nedenfor disse er alt fiske forbudt. Unntatt er følgende trapper, som har en annen avgrensning av fredningssonene: – Forsåfossen i Forsåvassdraget (Ballangen): Fra 10 m nedenfor til 35 m ovenfor trappa. – Fossene i Futelva (Bodø): Fra flomålet til vegbrua over elva (Rv 80). – Sagfossen i Sagvatnanvassdraget (Hamarøy): Fra 90 m nedenfor trappa til utløpet fra Rotvatnet. – Kobbforsen i Ranaelva (Rana): Fra 25 m nedenfor utløpet av laksetrappa i sideelva Plura til 130 m ovenfor fossen. – Reinforsen i Ranaelva (Rana): Fra gammelt tømmerspill ved utløpet av kanalen fra kraftstasjonen på vestre side av elva til grense mellom gnr. 96 bnr. 4 og gnr. 96 bnr. 3 på østre side av elva. – Forsmoforsen i Drevja (Vefsn): Fra 27 m nedenfor til 37 m ovenfor trappa. – Forsjordio i Vefsna (Vefsn/Grane/Hattfjelldal): Fra 50 m nedenfor til 300 m ovenfor trappa. § 7. Bestemmelser for fiske i sjøen ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk I sjøen utenfor vassdrag med bestander av laks, jf. Lakseregisteret (www.lakseregisteret.no ), er alt fiske forbudt hele året i en sone på 100 meter ut fra grensen mellom elv og sjø. I sjøen utenfor øvrige vassdrag med forekomst av anadrome laksefisk (jf. Lakseregisteret) er det tillatt å fiske i 100-metersonen i den tida det er tillatt å fiske i elva ovenfor. I tillegg er det i perioden 15. april–30. september fastsatt større soner enn 100 meter utenfor de vassdrag som framgår i § 7. I disse sonene (utenfor 100-metergrensen) er alt fiske forbudt med unntak av følgende: – Fiske med stang og håndsnøre fra land og båt etter de regler som til enhver tid gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk i sjøområdene i Nordland fylke. – Fiske med oter og laksedorg etter de regler som til enhver tid gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk i sjøområdene i Nordland fylke. – Fiske med not etter saltvannsfisk når redskapet blir brukt i yrkesfiske av fiskere som er oppført i fiskermanntallet og fra fartøy som er registrert i merkeregisteret for norske fiskefartøy. Det skal ikke fiskes med not nærmere grensen mellom elv og sjø (elvemunning) enn 500 meter. – Fiske med alle andre ellers tillatte redskaper for fiske etter saltvannsfisk enn de forannevnte når redskapet senkes ned slik at hele fangstdelen alltid står minst 10 meter under havoverflaten. Nedsenkingskravet gjelder ikke for yrkesfiske (se definisjon foran) etter rognkjeks med rognkjeksgarn med maskevidde minimum 133,5 mm (fra knute til knute) i perioden 15. april–15. juni og fiske med krabbeteiner. – Fiske etter sild med sildegarn med maskevidde maksimum 26 mm (24 omfar) og nylontråd nr. 1,5 eller tykkere i perioden 20. august – 30. september når fangstdelen alltid står minst 3 m under havoverflaten. § 8. Nærmere definerte munningssoner (>100 m) ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen. UTM-koordinatene er oppgitt etter WGS84-rutenett, og angir endepunktene og eventuelle knekkpunkt for munningssonens yttergrense. Sonebestemmelsene gjelder selv om merking mangler. Kommune Sone Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Lengde Andøy 1 Buksnesvassdraget Rett linje tvers over utløpet av Buksnesfjorden fra 1 500 nordenden av nes på sørsida av fjorden til Hestneset på nordsida. Kartblad 1232 I, 1232 IV (UTM: WS234 422–WS242 428) Andøy 2 Kobbedalselva Rett linje fra punkt på odde rett sør for Kobbøya 1 500 og i retning nordøst til sørligste punkt på Gunnarneset. Kartblad 1233 III, 1232 IV (UTM: WS229 537–WS238 546) Andøy 3 Nordmelavassdraget Rett linje mellom følgende punkter: 1. Ytterste Usikker grense og Steinsvassdraget nordvestre odde utenfor Kjerkebergan. 2. Ytterste elv/sjø punkt på nordre skjær vest for Eggøya. 3. Nordligste punkt på Storøyklubben. 4. Nordligste punkt på Lambertsøya. Kartblad 1233 II (UTM: WS254 691–WS269 712–WS284 713–WS288 711) Andøy 4 Nøssvassdraget Rett linje fra punkt på odde på sørsida av 1 000 Nøssbukta og i nordlig retning til ytterste punkt på 1301. mai Nr. 449 2013 130 Norsk Lovtidend

Kommune Sone Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Lengde Fløberget. Kartblad 1233 III (UTM: WS216 624– WS218 643) Andøy 5 Roksdalsvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Stokksteinneset og i 1 500 (Ånesvassdraget) retning nordøst til båe nordøst for Øyra og derfra i nordvestlig retning til spissen av nes nordøst for Å. Kartblad 1233 II (UTM: WS349 577–WS361 601–WS357 604) Andøy 6 Skogvollvassdraget og Rett linje mellom følgende punkter: 1. Merke på Usikker grense Stavevassdraget land ved Skogvoll, rett øst for Fastskjæret. 2. elv/sjø Yttersida av Fastskjæret. 3. Yttersida av Eskjæret. 4. Yttersida av Kvitholmen. 5. Sjømerke utenfor Staveøyan. 6. Ytterste punkt på Kvalhaugflua. 7. Merke på land ved Kvalhaugen (nord for utløpet av Staveelva). Kartblad 1233 II (UTM: WS321 726–WS317 726–WS312 730–WS311 742–S314 758–WS329 769–WS333 767) Andøy 7 Storelva i Lovik Rett linje nordover fra nordspissen av 1 000 Høystakkneset til Høystakkskjeret og derfra i østlig retning til liten odde nord for Sletten. Kartblad 1232 I (UTM: WS311 501–WS312 504– WS330 503) Andøy 8 Åseelva Rett linje fra ytterste punkt på Framnes og i 1 000 nordøstlig retning via Sørsteinen til sørspissen av Nordholmen. Kartblad 1233 II (UTM: WS301 545–WS320 554–WS321 558) Andøy/ 9 Gårdselvvassdraget og Rett linje fra sørspissen av Breineset på nordsida 1 500 Sortland Forfjordelva av Forfjorden og i sørøstlig retning til nordspissen av vestre odde på Finneset på sørsida. Kartblad 1232 I, 1232 IV (UTM: WS242 362–WS250 344) Ballangen 10 Forsåvassdraget Rett linje nordvestover fra utløpet av bekk ved 1 500 Myrnes/Lappnes til utløpet av vegtunnelen i Storvika. Kartblad 1331 IV (UTM: WR673 726– WR662 755) Ballangen 11 Kjellelva Rett linje fra ytterste punkt nordøst på Porsøya og 1 000 rett østover til et punkt nordvest på Kjellneset. Kartblad 1331 IV (UTM: WR657 908–WR671 909) Ballangen 12 Rånavassdraget Rett linje fra nordspissen av nes nord for Råna og 1 700 østover til utløpet av Sandbakkelva. Kartblad 1331 I (UTM: WR827 842–WR839 52) Beiarn 13 Beiarvassdraget Rett linje fra punkt på Skrubbhaugodden (Øynes) 4 000 til ytterste punkt på Svartneset. Kartblad 2029 III (UTM: VQ797 394–VQ796 389) Bindal 14 Bogelva Rett linje fra ytterste punkt på Mellomneset og i 1 000 retning nordøst til ytterste, vestre punkt på Rørneset. Kartblad 1825 II (UTM: UN962 347– UN967 350) Bindal 15 Eidevassdraget Rett linje fra ytterste odde sørvest for Haukneset 1 000 og tvers over fjorden i rett sørlig retning til ytterste punkt på liten odde ved Kalfjellplassen. Kartblad 1825 III, 1825 IV (UTM: UN787 391–UN787 387) Bindal 16 Terråkelva Rett linje fra ytterste punkt på Terråkodden og i 500 retning sørøst til søndre brufeste på Vassåsbrua. Kartblad 1825 III (UTM: UN774 214–UN780 211) Bindal 17 Urvollvassdraget Rett linje fra spissen av nes på vestsida av 800 Ørnhaugbukta og nordøstover til liten odde ved Steinbukta. Kartblad 1825 III (UTM: UN860 254– UN872 263) 1311. mai Nr. 449 2013 131 Norsk Lovtidend

Kommune Sone Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Lengde Bindal 18 Åelva Rett linje fra kjerrevei i bukt ved Grova og i 1 400 retning sørvest til utløp av bekk i Urdvika. Kartblad 1825 III (UTM: UN817 207–UN789 197) Bodø 19 Børelvvassdraget Rett linje over Elvefjorden fra nordligste punkt på 1 200 odde på sørsida (ca. 150 m nord for utløpet av Skavlhaugelva) til et punkt på nordsida rett innenfor et skjær. Kartblad 2029 II, 2029 III (UTM: VQ870 518–VQ869 525) Bodø 20 Fjærevassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Sørbørshaugen og i 1 300 retning nordøst til østligste punkt på Nordlamholmen og deretter nordøstover til vestspissen av Nautholmen. Kartblad 2029 IV, 2030 II, 2030 III (UTM: VQ866 868–VQ873 880– VQ888 884) Bodø 21 Futelva Rett linje fra nes sør for Hovdhaugen til sørspissen 600 av Sandskjeret og derfra nordøstover til sørspissen av odde ved Kuhamarbukta. Kartblad 2029 IV (UTM: VQ841 632–VQ849 637–VQ852 641) Bodø 22 Lakselva i Misvær Rett linje fra utløpet av Oldereid kraftstasjon til 1 400 utløpet av Høgsetelva. Kartblad 2029 II (UTM: VR981 458–VR998 461) Bodø 23 Nevelsfjord-vassdraget Fra sørspissen av Hellarodden og i rett sørlig 1 000 retning et punkt på sørsida av Nevelsfjorden. Kartblad 2029 I (UTM: VQ980 864–VQ980 858) Bodø 24 Strandåvassdraget Rett linje fra nordvestenden av odde nord for 800 gården Stranda og nordøstover til spissen av Langvikodden. Kartblad 2030 II (UTM: VQ922 914–VQ934 925) Brønnøy 25 Langfjordelva Høyspentledning over fjorden fra Langfjord 1 000 kraftverk. Kartblad 1825 IV (UTM: UN929 520– UN931 521) Brønnøy 26 Sausvassdraget Rett linje fra nes på vestsida av fjorden (sørvest 1 800 for Nesholmen) og østover til sørspissen av Neset på østsida. Kartblad 1825 IV (UTM: UN845 553– UN849 553) Brønnøy 27 Storelva i Tosbotn Rett linje fra sørspissen av Sæterodden til 1 300 sørvestspissen av Neset. Kartblad 1825 I (UTM: UN032 461–UN042 462) Bø 28 Ryggedalsvassdraget Rett linje fra sørspissen av Kråkbergneset og rett 600 østover til et punkt ved utløpet av bekk ved Røddet. Kartblad 1132 I, 1132 II (UTM: VS884 278–VS893 278) Bø 29 Straumevassdraget Rett linje fra sørspissen av nes ved Søberg og i 2 000 retning sørøst til punkt på liten odde nordøst for Fjærvollklubben. Kartblad 1132 II (UTM: VS767 170–VS770 162) Evenes 30 Bogenvassdraget Rett linje trukket over Bogenbukta fra ytterste 1 400 (Strandvatnet) punkt på Bergvikneset til lykt ved Slettbakken på vestsida av bukta. Kartblad 1332 II (UTM: WS817 016–WS802 020) Evenes 31 Laksåvassdraget Innenfor følgende grenselinjer: 1. Rett linje fra 1 500 ytterste nordøstre punkt på Storholmen til nordligste punkt på Skogøya. 2. Rett linje over Øysundet fra spissen av nes ved Godliåsen på vestsida til et punkt på østsida. Kartblad 1331 I, 1332 II (UTM: WS792 006–WS802 001 og WR783 986–WR787 986) Evenes 32 Tårstadvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på odde på vestsida av 1 000 Silsandbukta og østover til punkt på land innenfor båe/skjær ca. 150 m nordvest for Gåsbarkneset. 1321. mai Nr. 449 2013 132 Norsk Lovtidend

Kommune Sone Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Lengde Kartblad 1331 IV (UTM: WR663 945–WR682 945) Fauske 33 Lakselva i Valnesfjord Rett linje fra sørspissen av Furneset til ytterste Usikker grense punkt på Gammelreiten på sørsida av fjorden. elv/sjø Kartblad 2029 1 (UTM: WQ058 639–WQ061 642) Fauske 34 Sulitjelmavassdraget Rett linje over utløpet av Finneidstraumen fra Usikker grense med Laksåga ytterste punkt på odde på sørsida til punkt på elv/sjø nordsida. Kartblad 2129 III (UTM: WQ182 591– WQ183 592) Gildeskål 35 Laksådalsvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Kvalneset og i 1 700 retning sørøst til ytterste punkt på nes sør for Hanbogen. Kartblad 1928 I. (UTM: VQ524 278– VQ541 268) Hadsel 36 Falkfjordvassdraget Rett linje fra spiss odde øst for Falkfjordhamn og 1 000 tvers over Falkfjorden til nes øst for Floholmen. Kartblad 1131 I (UTM: VR993 924–VR999 926) Hadsel 37 Fiskebølvassdraget Rett østover fra spissen av nes på vestsida av 700 Fiskebølvika til nordvestenden av odde på østsida. Kartblad 1131 I (UTM: VR928 910–VR933 910) Hadsel 38 Fløvatnvassdraget Innenfor følgende grenselinjer: 1. Rett linje fra 1 000 punkt ca. 150 m øst for bebyggelsen på Ingelsfjordneset til nordvestspissen av Grindøya. 2. Rett linje fra liten odde nordvest for Klubben til utløpet av bekken fra Høgfjelldalen. Kartblad 1231 IV (UTM: WR124 951–WR125 953 og WR139 947 – WR139 953) Hadsel 39 Gryttingvassdraget Rett linje over Gryttingsbukta fra trigonometrisk 700 punkt ved Gryttingsnes til sørligste punkt på fastlandet sør for Gjerstad. Kartblad 1232 III (UTM: WS052 106–WS065 111) Hadsel 40 Vikvassdraget Rett linje fra et skjær ved Indrevågen til et punkt 1 000 ca. 300 m sør for Litlårnesan på østsida av bukta. Kartblad 1132 II (UTM: VS932 116–VS948 111) Hamarøy 41 Sagpollvassdraget Rett linje fra nordligste punkt på Klubben og i 800 (Litlvasselva) retning nordøst til vestligste punkt på odde rett sør for Hillingan. Kartblad 2130 I (UTM: WR393 411–WR398 414) Hamarøy 42 Sagvatnanvassdraget Rett linje over Langosen fra nordvestligste punkt 500 (Sagelva) på Tømmerneset og i retning sørvest over Småskjæret til nordligste punkt på Keiravikodden. Kartblad 2130 I (UTM: WR366 343–WR360 338) Hamarøy 43 Varpavassdraget Rett sørover fra vestspissen av liten odde (holme), 1 200 ca. 300 vest for høyde 99 moh., til et punkt i sjøen ca. 500 m sørvest for utløpet av Varpvågen og derfra rett østover til liten odde i Trollpollen. Kartblad 1231 II (UTM: WR392 464–WR392 448–WR405 448) Hemnes 44 Røssåga og Bjerka Rett linje fra ytterste, nordligste punkt på 3 000 Mulklubben til utløpet av Hemigardsbekken, Finneidfjord. Kartblad 1927 II (UTM: VP438 398–VP456 410) Leirfjord 45 Bardalselva Rett linje fra Skavikodden til Storhaugodden. 1 500 Kartblad 1927 III (UTM: VP260 462–VP291 461) Leirfjord 46 Bøelva/Storelva Rett linje fra punkt 100 meter sørvest av spiss 500 odde ved utløpet av Tverråga og over fjorden i rett sørlig retning til et punkt på sørsida. Kartblad 1827 II (UTM: VP009290–VP009 288) Leirfjord 47 Leirelvvassdraget Rett linje fra sørligste punkt på nes ved Breiland 1 800 (Storvatnvassdraget) og sørøstover til punkt på odde rett vest for og Ranelva 1331. mai Nr. 449 2013 133 Norsk Lovtidend

Kommune Sone Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Lengde Storvika. Kartblad 1827 II (UTM: VP095 293– VP107 287) Lurøy 48 Silavassdraget Rett linje fra punkt 400 meter sørvest for utløpet 800 av Hønåga til punkt 400 meter sørvest for utløpet av Silaelva. Kartblad 1827 I (UTM: VP175 573– VP166 580) Lødingen 49 Heggedalselva Rett linje fra nes på vestsida av Innerfjorden ca. 2 000 500 m nord for Storneset til lite nes ca. 600 m nord for Endeneset på østsida av fjorden. Kartblad 1231 I, 1232 II (UTM: WR357 977–WR363 978) Lødingen 50 Sneiselvvassdraget Rett linje fra nordligste punkt på Klubban og i 1 200 nordlig retning til sørspissen av nes rett sør for Blåskjervika. Kartblad 1231 I (UTM: WR311 872–WR310 891) Lødingen 51 Storvatnvassdraget Rett linje fra østligste odde på sørsida av 700 Lakselvvika og i retning nordøst til punkt ca. 300 m øst for Kalvneset. Kartblad 1231 IV (UTM: WR208 946–WR212 953) Lødingen 52 Teinvassdraget Rett linje fra spissen av stort nes sørvest for 800 Bresjeosen og i retning sørøst til spiss odde rett vest for Vågehamn. Kartblad 1231 IV (UTM: WR201 822–WR208 817) Meløy 53 Engabrevassdraget Rett linje fra kai på nordsida av bukta og i retning 700 sørvest til et punkt på sørsida, ca. 600 m fra munningen av Engabreelva. Kartblad 1928 III (UTM: VP433 995–VP425 985) Meløy 54 Neverdalsvassdraget Rett linje fra nordvestspissen av Neverdalsneset 900 og i retning nordøst til et punkt ved lykt på nordsida av Sandåvika. Kartblad 1928 I (UTM: VQ450 133–VQ453 145) Meløy 55 Reipåvassdraget Rett linje fra sørvestre hjørne av moloen ved 1 300 båthavna på Reipå og i retning sørøst til et punkt på østsida av bukta rett vest for Ronetinden. Kartblad 1928 IV (UTM: VQ388 217–VQ409 205) Meløy 56 Selstadvassdraget Rett linje fra Rørneset og i retning sørøst til et 500 punkt ytterst på Neset på sørsida av bukta. Kartblad 1928 I (UTM: VQ467 120–472 113) Meløy 57 Spildervassdraget Rett linje fra vestligste punkt på Ørneset og i 1 000 sørlig retning over vestsida av Skjåholmen til vestligste punkt på neset rett sør for Skjåholmen. Kartblad 1928 IV (UTM: VQ432 173–VQ428 156) Meløy 58 Storåga i Bjærangen Rett linje fra odde øst for Hammaren på nordsida 1 500 av Bjærangsfjorden til odde øst for Breidvika på sørsida. Kartblad 1928 I, 1928 IV (UTM: VQ435 053–VQ435 046) Meløy 59 Ågvassdraget Rett linje østover fra fergeleiet ved Ågskardet til et 500 punkt på brei odde på østsida av bukta. Kartblad 1928 III (UTM: VQ328 010–VQ335 010) Moskenes 60 Festhælvassdraget Rett østover fra utløpet av liten bekk på vestsida 700 av Vorfjorden til et punkt på østsida. Kartblad 1830 I (UTM: VR201 399–VR210 399) Moskenes 61 Åvassdraget og Rett linje fra odde ca. 100 m sør for moloen ved Å 500 Tindsvassdraget og i retning nordøst over innersida av den store Lamholmen til ytterenden av moloen på østsida av Bogen. Kartblad 1830 I (UTM: VR155 307– VR164 312) Narvik 62 Elvegårdselva og Rett linje sørøstover fra østligste punkt på moloen 1 000 Prestjordelva på vestsida av fjorden til utløpet av Medbyelva. Kartblad 1432 III (UTM: XS037 059–XS051 050) 1341. mai Nr. 449 2013 134 Norsk Lovtidend

Kommune Sone Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Lengde Narvik 63 Lakselva i Beisfjord Rett linje fra Smalneset på sørsida av Beisfjorden 2 000 og nordøstover til et punkt på brei odde på nordsida. Kartblad 1431 IV (UTM: XR039 879– XR043 887) Narvik 64 Rombakselva Rett linje fra odde ved utløpet av Kviturelva på 2 000 sørsida av Rombaksfjorden til odde på nordsida, ca. 1 km øst for Håkjerringgrunnen. Kartblad 1431 IV (UTM: XR170 916–XR171 920) Narvik 65 Skjoma Rett linje fra merke på østsida av Reinneset til 1 000 merke på Aspvikklubben. Kartblad 1331 I (UTM: WR979 735–WR991 752) Rana 66 Flostrandsvassdraget Rett linje fra østspissen av bred odde ved 800 Labakken og i retning nordøst til sørspissen av odde øst for Flostrand. Kartblad 1927 IV (UTM: VP267 574–VP279 581) Rana 67 Ranavassdraget Rett linje over Ranfjorden fra liten odde ved 2 000 Løkberg til sørenden av Toraneskaia. Kartblad 1927 I (UTM: VP589 562–VP607 554) Rødøy 68 Gjervalelva Rett linje fra sørspissen av nes sørvest for 2 000 Kvalvika og i retning sørøst til punkt på odde øst for Mangåvika på sørsida av fjorden. Kartblad 1927 IV (UTM: VP277 732–VP278 730) Rødøy 69 Reppaelva Rett linje fra odde vest for Skjelvika og i retning 1 000 nordøst til punkt på nordsida av fjorden, ca. 300 m sør for Oterneset. Kartblad 1928 III (UTM: VP353 928–VP358 937) Saltdal 70 Saltdalselva og Rett linje fra nordligste punkt på Kjeneset på 2 500 Botnvassdraget østsida av fjorden og over til nordspissen av odde på Hals på vestsida. Kartblad 2129 III (UTM: WQ191 445–WQ174 449) Sortland 71 Blokkenvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Blokkneset til 1 000 ytterste punkt på Klikkøya. Kartblad 1232 III (UTM: WS146 102 – WS149 103) Sortland 72 Bremnesvassdraget Rett linje fra odde like ved utløpet av bekken fra 600 (Storelva) Litlevatnet og nordøstover til Rypneset. Kartblad 1232 IV (UTM: WS148 343–WS153 353) Sortland 73 Holmstadelva Rett linje fra sørspissen av odde (Draget) og 900 sørover til nordspissen av odde ved Nygård. Kartblad 1232 III (UTM: WS057 220–WS057 237) Sortland 74 Lahaugelva og Kraftlinje over Straumen i Valfjorden. Kartblad 1 200 Oshaugelva 1232 III (UTM: WS059 213–WS060 215) Sortland 75 Lakselva i Godfjorden Rett linje fra Reinstadkvitneset til utløpet av 1 800 Lebbikelva. Kartblad 1232 II (UTM: WS329 263– WS336 258) Sortland 76 Indre Rett linje fra vestspissen av Innerneset til 1 000 Straumfjordvassdraget nordspissen av Ytterneset. Kartblad 1232 III (Trollvasselva) (UTM: WS015 188–WS020 192) Sortland 77 Kjerringnesvassdraget Rett linje sørover fra liten odde ca. 200 m sør for 1 000 Kjerringneset til nordvestpissen av Kjerringnesøya og derfra i østlig retning til et punkt på land rett vest for krysset mellom riksveg 19 og vegen fra Lundgård. Kartblad 1232 III (UTM: WS188 170– WS187 155–WS203 154) Sortland 78 Osvollvassdraget Rett linje sørover fra Ålgårdsneset til liten odde 1 000 ca. 300 m. nordøst for Kjerringneset. Kartblad 1232 III (UTM: WS187 195–WS189 173) Sortland 79 Roksøyvassdraget Rett linje over Roksøyfjorden fra nordspissen av 1 500 Litlestamneset til vestspissen av Holmen. Kartblad 1232 IV (UTM: WS205 339–WS214 341) 1351. mai Nr. 449 2013 135 Norsk Lovtidend

Kommune Sone Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Lengde Sortland 80 Selnesvassdraget, Rett linje fra ytterste punkt på Selneset, på 800 Grindbogvassdraget vestsida av fjorden, til ytterste punkt på Odden på og Lakselva østsida. Kartblad 1232 IV (UTM: WS037 268– WS054 268) Sortland 81 Sørdalselva Rett linje fra liten odde på vestsida av Sørfjorden 1 200 til Skåla på østsida. Kartblad 1232 II (UTM: WS278 212–WS282 215) Sortland/ 82 Fiskfjordvassdraget Rett linje fra nordøstspissen av Valheimneset og i 900 Hadsel retning nordøst til liten odde ved Bergebukta. Kartblad 1232 III (UTM: WS133 068–WS137 071) Steigen 83 Hopvassdraget Rett linje fra fyrlykta på Hopnesodden og i rett 700 østlig retning til bred odde sør for Saltvika. Kartblad 2130 IV (UTM: WR248 184–WR259 184) Steigen 84 Lommervassdraget Rett linje fra nordspissen av Nøtnesodden og i 2 000 nordvestlig retning til sørligste punkt på Skjelnesodden. Kartblad 2130 IV (UTM: WR178 244–WR170 253) Steigen 85 Nonsvassdraget, Rett linje fra nordspissen av Sagneset og i retning 1 500 Sagelvvassdraget nordøst til nordvestligste punkt på odde på (Trollvasselva) og nordsida av utløpet av Mølnpollen. Mølnpollenvassdraget Kartblad 2030 I (UTM: WR035 276–WR044 285) Steigen 86 Skjelvareidvassdraget Rett linje over Holmåkfjorden fra nordspissen av 1 200 nes ved Roparskjeret og i sørøstlig retning til nordspissen av odde rett nord for Holmåk. Kartblad 2030 I (UTM: WR082 276–WR082 274) Sørfold 87 Kobbelvvassdraget Rett linje østover fra sørøstspissen av odde øst for 1 400 Skyttvika til sørvestspissen av nes på den andre sida av Kobbelvvågen. Kartblad 2130 II (UTM: WQ356 967–WQ365 966) Sørfold 88 Laksåga i Nordfjorden Brua over Trengselsundet (E6). Kartblad 2129 IV 900 (UTM: WQ285 784–WQ286 785) Tjeldsund 89 Kongsvikelva Rett linje vestover fra Klungneset til 1 100 trigonometrisk punkt ved strandkanten på vestsida av Kongsvika. Kartblad 1232 II, 1332 III (UTM: WS498 056–WS519 056) Tjeldsund 90 Myklebostad- Rett linje fra sørspissen av Storneset og i østlig 1 100 vassdraget retning til sørvestspissen av odde ved Oterholet. Kartblad 1331 IV (UTM: WR547 901–WR570 903) Tysfjord 91 Austerdalselva Rett linje trukket fra et merke på ytre grense av Usikker grense gnr. 27, bnr. 1, Tennstrand, på sørsida av fjorden, elv/sjø til et tilsvarende merke på ytre grense av gnr. 25, bnr. 11, Straumstad, på nordsida av fjorden. Kartblad 1331 III (UTM: WR695 539–WR696 534) Tysfjord 92 Forsåelva Rett linje fra østenden av odde nord for 900 Tjukkeskogen og i retning nordøst til Forsåneset. Kartblad 1231 II (UTM: WR468 598–WR475 614) Tysfjord 93 Stabburselva/ Rett linje mellom to merker på hver side av 1 700 Draugelva (Sørelva) fjorden ca. 2 km fra elveosen. Kartblad 2230 IV (UTM: WR621 233–WR622 243) Tysfjord 94 Sørfjordvassdraget Rett linje fra utløpet av Tverrelva på østsida av 700 fjorden, til et punkt 500 meter nord for utløpet av Sørfjordvassdraget på vestsida av fjorden. Kartblad 1331 III (UTM: WR684 519 – WR698 513) Vefsn 95 Aunelva Rett linje fra odde ved Neset og i retning nordøst 500 til nordenden av Høgnes og deretter i retning 1361. mai Nr. 449 2013 136 Norsk Lovtidend

Kommune Sone Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Lengde sørøst til et punkt på fastlandet. Kartblad 1826 I, 1826 IV (UTM: UP959 147–UP968 154–UP969 153) Vefsn 96 Drevjavassdraget Rett linje fra sørligste punkt ved Kjerringberget og 1 500 i retning sørøst til «nebb» ved Forneset. Kartblad 1826 I (UTM: VP131 137–VP151 123) Vefsn 97 Fustavassdraget Rett linje nordover fra tunnelinnslag ved Åsmulen 1 200 til odde vest for Søfting stasjon. Kartblad 1826 I (UTM: VP160 093–VP160 114) Vefsn 98 Halsanelva og Rett linje fra nordspissen av odde på østsida av 1 800 Hestdalselva fjorden og rett vestover mot det høyeste punktet på Alsneset (71 moh.). Kartblad 1826 IV (UTM: UP940 026–UP945 026) Vefsn 99 Vefsnavassdraget Rett linje tvers over Vefsnfjorden fra utløpet av 2 700 bekk innerst i Tortenvika på vestsida til punkt i strandkanten ved naust i Bertelhamna på østsida. Kartblad 1826 I (UTM: VP152 069–VP164 073) Vega 100 Færsetvassdraget Rett linje fra sørøstligste punkt på nes sør for 1 300 Kjulsvika og i retning nordøst til nordligste punkt på holme nord for Flølammøya og deretter i nordlig retning til sørøstenden av halvøy nordvest for Steinsholmen. Kartblad 1726 II (UTM: PT379 829–UN629 832–UN629 843) Vestvågøy 101 Farstadvassdraget Brua over Offersøystraumen. Kartblad 1031 II 3 000 (UTM: VR390 609–VR393 606) Vestvågøy 102 Helosvassdraget/ Rett linje fra odde nord for Risjorden og i retning 1 100 Lyngedalsvassdraget nordøst til odde nordøst for Langøra. Kartblad 1131 IV (UTM: VR583 730–VR603 735) Vevelstad 103 Lakselvvassdraget Rett linje fra nordøstspissen av Skarveneset og i 1 200 retning nordøst til nes vest for Litleklubben. Kartblad 1826 II (UTM: UN962 815–UN971 818) Vågan 104 Svolværvassdraget Osanpollen, Leirosen og Gardsosen innenfor en 1 600 rett linje fra Storøyas sørligste odde til den nordligste odden på Vårsetøya, og derfra til land ved Osan gjennom innseilingslykta til Osanpollen. Kartblad 1131 II (UTM: VR810 682–VR815 682– VR815 686) Vågan 105 Vestpollvassdraget Rett linje fra østspissen av Sildpollneset og i 1 000 retning nordvest til østenden av liten odde Nordvika. Kartblad 1131 I (UTM: VR885 789– VR882 800) Vågan/ 106 Delpvassdraget Rette linje fra nordspissen av liten odde sørvest for Usikker grense Hadsel (Hesthusvassdraget) Delpneset og i retning nordøst til spissen av elv/sjø og Basaneset. Kartblad 1131 I (UTM: VR802 882– Grunnførfjordvassdr VR807 893) Øksnes 107 Alsvågvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Brekkodden på 1 500 nordvestsida av fjorden og sørøstover til merke ved Silsandhågen på nordvestenden av Meløya. Kartblad 1232 IV (UTM: WS089 471–WS105 456) Øksnes 108 Nordsandvassdraget Rett linje over Nordsandvika fra et punkt på 800 stranda rett øst for fjelltopp 244 moh. til odde på østsida av vika ved Bremneskollan. Kartblad 1132 I (UTM: VS965 464–VS981 461) Øksnes 109 Tuvenelva Rett linje fra Langneset og i vestlig retning til det 1 800 østligste punktet på Mikkelsneset. Kartblad 1232 IV (UTM: WS052 354–WS057 352)

§ 9. Fiskeforbud utenfor kraftverksutløp Utenfor følgende kraftverk er det forbudt å fiske hele året i området fra kraftverket og 100 meter ut i sjøen: 1377. mai Nr. 450 2013 137 Norsk Lovtidend

Bindal – Kolsvik kraftverk Steigen – Forsanvatn kraftverk Narvik – Skjomen kraftverk Vågan – Leirfossen kraftverk. Utenfor kraftverk med utløp i vassdrag med oppgang av anadrome laksefisk er det forbudt å fiske hele året i en avstand på 50 meter fra kraftverksutløpet (der vannet kommer ut i dagen). § 10. Nedsenking av garnredskap ved fiske etter saltvannsfisk i sjøen I perioden fra og med 1. mars til og med 30. september skal alle settegarn som brukes til fangst av saltvannsfisk i Nordland nedsenkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under havoverflaten til enhver tid. Dette gjelder ikke for redskap som under utøving av yrkesfiske er satt ut for å fange annet enn laksefisk av fiskere som er oppført i fiskermanntallet, fra fartøy som er registrert i merkeregistret for norske fartøyer, jf. lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). § 11. Dispensasjoner Fylkesmannen kan i særlige tilfeller, og etter forslag i driftsplaner, dispensere fra bestemmelsene som regulerer fisket i vassdragene. Fylkesmannen i Nordland kan, etter rådføring med Fiskeridirektoratet region Nordland, i særlige tilfeller gi dispensasjon til ytterligere fiske etter saltvannsfisk i områder som omfattes av denne forskrift dersom det kan dokumenteres at det har vært drevet slikt fiske i betydelig omfang i det aktuelle området tidligere, og dersom et slikt fiske ikke beskatter anadrome laksefisk. Søknad om dispensasjon skal sendes via Fiskeridirektoratet region Nordland, som vurderer søknaden, før den sendes videre til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Fylkesmannen i Nordland kan gi lokale turistbedrifter, som ble etablert før munningssonene ble fastsatt, dispensasjon for fiske med kilenot eller krokgarn dersom dette fisket er viktig for tilbudet av lokalprodusert mat, forutsatt at vassdragene i munningssonene har sterke bestander av laks. § 12. Stopp i fisket Fylkesmannen i Nordland kan stoppe alt fiske som tillates etter i denne forskrift med øyeblikkelig virkning, dersom dette bli vurdert som nødvendig av hensyn til aktuelle fiskebestander. Dersom Fylkesmannen i Nordland ønsker å stoppe et fiske som i utgangspunktet er rettet mot saltvannsfisk, skal Fiskeridirektoratet region Nordland rådføres først. § 13. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., § 49. § 14. Ikrafttreden Denne forskrift gjelder fra og med 1. mai 2013. Samtidig oppheves forskrift 14. april 2010 nr. 593 om fiske i vassdrag i Nordland hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, og om fiske utenfor elvemunningene. Samtidig oppheves samtlige dispensasjoner gitt med hjemmel i forskrift 14. april 2010 nr. 593.

7. mai Nr. 450 2013

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Vestvågøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 7. mai 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av et kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Vestvågøy kommune i Nordland. Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten Kolvikodden (lokalitetsnummer 11201) i Vestvågøy kommune, Nordland fylke. Bekjempelsessonen avgrenses – i nord av en linje fra Gravdal i vest (68.7.1100, 13.33.1800) til Døløya i øst (68.5.9900, 13.44.3000), – i øst av en linje fra Døløya i nord (68.5.9900, 13.44.3000) til et punkt 3 nautiske mil sør for Døløya (68.3.1000, 13.44.3000), – i sør av en linje fra et punkt 3 nautiske mil sør for Døløya (68.3.1000, 13.44.3000) i øst til Svinøya i vest (68.2.9500, 13.32.6000), – vest av en linje fra Svinøya i sør (68.2.9500, 13.32.6000) til Brurstolen (68.3.7500, 13.30.1600) og videre til Gravdal i nord (68.7.1100, 13.33.1800). 1387. mai Nr. 450 2013 138 Norsk Lovtidend

Overvåkningssonen ligger utenfor bekjempelsessonen og avgrenses – i nord med en linje fra Myrland (68.9.8700, 13.22.0800) via Utakleiv (68.12.6700, 13.31.2000) til Stamsund (68.7.7300, 13.51.3400), – i øst med en linje fra Stamsund (68.7.7300, 13.51.3400) til et punkt 7.7 nautiske mil sør for Stamsund (68.0.0200, 13.51.3400), – i sør med en linje fra et punkt 7.7 nautiske mil sør for Stamsund (68.0.0200, 13.51.3400) til et punkt 1.2 nautiske mil sør for Nusfjord (68.0.5500, 13.20.9100), – i vest med en linje fra et punkt 1.2 nautiske mil sør for Nusfjord (68.0.5500, 13.20.9100) via Nusfjord (68.1.7500, 13.20.9100) til Myrland (68.9.8700, 13.22.0800). I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult. UTM- kartreferanser er i henhold til WGS 84. Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen. § 3. Definisjoner I forskriften menes med: Akvakulturdyr: Vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg. Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium. ILA (infeksiøs lakseanemi): Virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og dødelighet hos atlantisk laks. Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae. Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som ledd i forebygging, begrensning og bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen § 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg. § 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynet. Fisk fra matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsessonen skal slaktes eller destrueres innen en fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet. Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum tre måneder. Matfiskanlegg i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Anlegget skal deretter brakklegges i minimum to måneder. Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet syv dager før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen. Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres slik Mattilsynet bestemmer, før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet. Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 1397. mai Nr. 450 2013 139 Norsk Lovtidend

§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. § 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå utenom bekjempelsessonen. All trafikk av levende fisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynet. Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynets kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsesområdet som kan innebære fare for smitteoverføring.

Kapittel III. Tiltak i overvåkningssonen § 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i overvåkningssonen Matfiskanlegg for laksefisk i overvåkningssonen skal hver 14. dag inntil bekjempelsessonen er opphevet oversende Mattilsynet lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. § 11. Tiltak ved transport i overvåkningssonen Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i overvåkningssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom overvåkningssonen skal daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i overvåkningssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overvåkningssonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor overvåkningssonen som kan innebære fare for smitteoverføring.

Kapittel IV. Kontrollområdets varighet § 13. Opphevelse av bekjempelsessone Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen som forskriften omfatter er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging av bekjempelsessonen i minimum to måneder og anlegg der det er påvist ILA er brakklagt i minimum tre måneder, kan 1407. mai Nr. 450 2013 140 Norsk Lovtidend

Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Mattilsynet kan som et unntak fra brakkleggingskravene oppheve bekjempelsessonen med bakgrunn i utvidet helsekontroll og laboratorieundersøkelser. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overvåkningssonen. § 14. Opphevelse av overvåkningssonen Overvåkningssonen oppheves når det er gått to år siden bekjempelsessonen i kontrollområdet ble opphevet. Kapittel V. Andre bestemmelser § 15. Tilsyn og vedtak Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynets distriktskontor tilsyn med og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. § 16. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 17. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28. § 18. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever bekjempelsessonen i samsvar med forskriftens § 13. Vedlegg Kart med ILA-kontrollområder

1417. mai Nr. 476 2013 141 Norsk Lovtidend

7. mai Nr. 451 2013

Forskrift om endring i forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes, Lillesand, Askvoll, Naustdal, Førde, Gaular, Fjaler, Giske, Haram, Vestnes, Ålesund, Skodje og Sula kommuner, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Aust-Agder og Vest- Agder Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. mai 2013 med hjemmel i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 6, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 18, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 8. mai 2013 kl. 13.45. I I forskrift 25. april 2007 nr. 435 om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes, Lillesand, Askvoll, Naustdal, Førde, Gaular, Fjaler, Giske, Haram, Vestnes, Ålesund, Skodje og Sula kommuner, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Aust-Agder og Vest-Agder gjøres følgende endringer: I § 3 flyttes Meland kommune til bokstav a fra bokstav b. I § 3 bokstav a strykes ordene «tidligere Ølen.» II Endringene trer i kraft straks.

22. april Nr. 475 2013

Forskrift om abonnementsvilkår for vann- og avløp, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Moss bystyre 22. april 2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) og forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Kunngjort 16. mai 2013 kl. 13.55. Moss kommunestyre har vedtatt abonnementsvilkår for vann og avløp – Særbestemmelser for Moss kommune. Abonnementsvilkårene finnes på kommunens hjemmeside www.moss.kommune.no . Forskriften gjelder fra 22. april 2013.

7. mai Nr. 476 2013

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Hamar kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Hamar kommunestyre 13. februar 2013 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet med noen endringer av Politidirektoratet 7. mai 2013, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 16. mai 2013 kl. 13.55. I I forskrift 17. juni 2009 nr. 935 om politivedtekt, Hamar kommune, Hedmark gjøres følgende endring: § 4 skal lyde: § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, megafon eller lignende, må gi forhåndsmelding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta pengeinnsamling, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Det er videre forbudt å påkalle oppmerksomhet for salgsvirksomhet ved bruk av lyd, lys eller på annen måte som i særlig grad forstyrrer den alminnelige ro, orden eller ferdsel. 1428. mai Nr. 479 2013 142 Norsk Lovtidend

II Endringen trer i kraft 21. mai 2013.

8. mai Nr. 477 2013

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt Lørenskog kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Hamar kommunestyre 20. mars 2013 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 8. mai 2013, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 16. mai 2013 kl. 13.55. I I forskrift 25. august 1999 nr. 935 om politivedtekt Lørenskog kommune, Akershus gjøres følgende endring: § 4 skal lyde: § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet minimum syv virkedager før arrangementet skal finne sted. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Den som ønsker å foreta innsamling av penger på eller i nærheten av offentlig sted, må sende melding til politiet to dager på forhånd. II Endringen trer i kraft 22. mai 2013.

8. mai. Nr. 478 2013

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 24, fredning av Sandbakken naturreservat, Kragerø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mai 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 16. mai 2013 kl. 13.55. I I forskrift 30. juni 2006 nr. 817 om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 24, fredning av Sandbakken naturreservat, Kragerø kommune, Telemark gjøres følgende endring: § 3 skal lyde: For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og midlertidige og varige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorferdsel på land er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Telting, bålbrenning og bruk av grill er forbudt. 7. Etablering av nye båtplasser er forbudt. II Forskriften trer i kraft straks.

8. mai Nr. 479 2013

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Iveland kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Iveland kommunestyre 8. mai 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 16. mai 2013 kl. 13.55. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Iveland kommune. 14315. mai Nr. 490 2013 143 Norsk Lovtidend

§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse for hjortevilt, er som angitt i tabellen nedenfor:

Elg Hjort Rådyr Minsteareal 4 000 12 000 500

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 28. april 2010 nr. 663 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Iveland kommune, Aust-Agder.

14. mai Nr. 480 2013

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Bodø bystyre 21. mars 2013 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 14. mai 2013, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 16. mai 2013 kl. 13.55. I I forskrift 17. november 1998 nr. 1024 om politivedtekt, Bodø kommune, Nordland gjøres følgende endring: § 4 skal lyde: § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. II Endringen trer i kraft 28. mai 2013.

10. april Nr. 489 2013

Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Stange kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Stange kommunestyre 10. april 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 23. mai 2013 kl. 14.55. I I forskrift 13. september 2006 nr. 1174 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Stange kommune, Hedmark gjøres følgende endring: I § 2 reduseres minstearealet for hjort fra 60 000 daa til 25 000 daa og tabellen lyder etter dette: Del av kommunen Elg: Hjort: Rådyr: Bever Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Stange almenning 2 500 25 000 450 Åpnet/driftsplan Romedal almenning områder Resten av kommunen 2 000 25 000 450 Åpnet/ driftsplan områder

II Endringen trer i kraft straks.

15. mai Nr. 490 2013

Forskrift om godkjenning og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo kommune (drosjeforskriften), Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 15. mai 2013 med hjemmel i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) § 9 tredje ledd, jf. forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) § 21 og § 46 siste ledd. Kunngjort 23. mai 2013 kl. 14.55. 14415. mai Nr. 490 2013 144 Norsk Lovtidend

Kapittel 1 Formål og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å legge til rette for en forsvarlig organisering av drosjenæringen med sikte på et best mulig drosjetilbud for publikum. Forskriften skal ivareta målsetninger om en økonomisk ryddig drosjenæring preget av sunn konkurranse, god kvalitet og sikkerhet. Forskriften skal legge til rette for en miljøvennlig drosjenæring. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for organisering og drift av drosjesentraler og drosjeløyver i Oslo kommune. Forskriften gjelder for alle løyvehavere i Oslo kommune, også ved kjøreoppdrag utenfor Oslo kommunes løyvedistrikt. Forskriften omfatter ikke godstransportløyve, turvognløyve, selskapsvognløyve og løyve for transport for funksjonshemmede. § 3. Definisjoner I denne forskriften skal følgende definisjoner anvendes: 1. Med løyvemyndighet skal forstås Oslo kommune. 2. Med løyvedistrikt skal forstås det geografiske området som tilhører Oslo kommune i henhold til yrkestransportloven, samt Akershus fylkeskommune i henhold til avtale av 15. februar 2002 om utvidelse av løyvedistriktet. Godkjennelsen forutsetter at ansvaret for administrasjon og håndheving av regelverket for løyver følger lovens grenser. 3. Med drosjesentral skal forstås en virksomhet som har fått tillatelse av løyvemyndigheten til å formidle drosjer til publikum, jf. kapittel 2. 4. Med løyvehaver skal forstås fysisk eller juridisk person som er tildelt drosjeløyve, jf. kapittel 3. 5. Med drosjesjåfør skal forstås den som til enhver tid med gyldig kjøreseddel fører drosjen. 6. Med drosje skal forstås den motorvogn som er tilknyttet drosjeløyvet og som løyvehaver har disposisjonsrett over som eier eller ved leie- eller leasingavtale. 7. Med drosjeløyve skal også forstås reserveløyve. 8. Med erstatningsbil skal forstås bil som benyttes når løyvehavers ordinære drosje er ute av drift som følge av skade eller reparasjon, jf. yrkestransportforskriften § 48 andre ledd. 9. Med biltimer skal forstås den samlede tid drosjens taksameter er aktivert i status opptatt eller ledig. Kapittel 2 Drosjesentraler § 4. Vilkår for å kunne drive drosjesentral Løyvemyndigheten kan gi godkjenning til opprettelse av drosjesentral i Oslo kommune. Drosjesentralen skal til enhver tid oppfylle følgende vilkår: 1. Drosjesentralen må ha godkjenning fra løyvemyndigheten. Godkjenning gis for 5 år av gangen. 2. Virksomheten skal ha drift av drosjesentral som sitt eneste formål og virkeområde. 3. Drosjesentralen skal ha vedtekter for sentralens organisasjon og virksomhet som er godkjent av løyvemyndighetene, jf. yrkestransportforskriften § 46 fjerde ledd. 4. Drosjesentralen skal ha uniformsreglement som er godkjent av løyvemyndigheten, jf. yrkestransportforskriften § 48 siste ledd. 5. Drosjesentralen skal tilby sine tilknyttede løyvehavere et taksametersystem som tilfredsstiller kravene i gjeldende regelverk. 6. Drosjesentralen skal ha døgnåpen telefon for bestilling av drosje og for andre henvendelser fra publikum. 7. Drosjesentralen skal ha en døgnkontinuerlig beredskap, enten i sentralen selv eller ved et vaktselskap, knyttet opp mot drosjens rans- og voldsalarm. 8. Drosjesentralen skal oppfylle løyvemyndighetens miljøkrav. § 5. Antall løyver tilknyttet en sentral En drosjesentral kan ikke ha tilknyttet mer enn maksimalt 50 % av det totale antall løyver, herunder reserveløyver, i Oslo kommune. Dersom et konsern driver ulike drosjesentraler, skal løyvetallet etter første punktum regnes i forhold til løyvetallet i konsernet og ikke i forhold til den enkelte drosjesentral. Tilsvarende gjelder der samme person(er) direkte eller indirekte eier 33,33 % eller mer av ulike selskaper som driver drosjesentral i Oslo. Dersom en drosjesentral likevel har mer enn 50 % av det totale antall løyver, kan nye løyvehavere ikke få tilknytning til sentralen. Løyvehaver tilknyttet annen sentral kan heller ikke få overgang til en sentral som har 50 % eller mer av det totale antallet løyver. Løyvehavere som er tilknyttet en drosjesentral som har 50 % eller mer av det totale løyvetallet, kan ikke få tildelt flere løyver etter yrkestransportforskriften § 43 eller § 44. Dersom det er konkurranse om å knytte løyve til en drosjesentral som har nær 50 % av det totale løyvetallet – mellom nye løyvehavere og løyvehavere som søker overgang fra andre sentraler – skal den med lengst ansiennitet gis fortrinnsrett. En drosjesentral kan ikke ha mindre enn 50 løyver tilknyttet seg. § 6. Opprettelse av drosjesentral Søknad om opprettelse av drosjesentral må vedlegges følgende dokumentasjon: 14515. mai Nr. 490 2013 145 Norsk Lovtidend

1. Navn på drosjesentralen. 2. Firmaattest. 3. Navn og adresse til daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, jf. andre ledd. 4. Finansielt grunnlag for etablering og drift av sentralen. 5. Forslag til vedtekter for sentralen, jf. § 8. 6. Forslag til uniformsreglement for sentralen. 7. Opplysninger om sentralens lokalisering, samband og taksametersystem. 8. Opplysninger om sentralens telefontjeneste og sikkerhetssystem, jf. § 4 nr. 6 og 7. Personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksomheten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, regnes vedkommendes eierandeler eller stemmer sammen med eierandeler eller stemmer som tilhører følgende personer: 1. Ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold. 2. Slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken. 3. Ektefelle til person som nevnt i nummer 2 eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i ekteskapslignende forhold. Løyvemyndigheten kan gi fortrinnsrett til søker med miljøkonsept ved godkjenning til opprettelse av ny drosjesentral. Godkjenning til å opprette drosjesentral faller bort dersom sentralen ikke er i drift innen ett år etter at vedtaket om godkjenning ble fattet. Sentralen må fra samme tidspunkt ha minimum 50 løyver tilknyttet seg. § 7. Fornyelse av godkjenning som drosjesentral Søknad om fornyelse av godkjenning som drosjesentral må vedlegges følgende dokumentasjon: 1. Navn og adresse til daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, jf. § 6 andre ledd. 2. Oversikt over sentralens tilknyttede løyvehavere og over utnyttelsesgraden for det enkelte løyvet (antall biltimer snitt per år, jf. § 12 nummer 8). 3. Revidert regnskap for siste regnskapsår. 4. Sentralens vedtekter, jf. § 8. 5. Opplysninger om sentralens lokalisering, samband og taksametersystem. 6. Oppdatert firmaattest. Søknad om fornyelse av godkjenning som drosjesentral skal foreligge for løyvemyndigheten senest seks måneder før gjeldende godkjenning utløper. § 8. Drosjesentralens vedtekter Minstekrav til vedtektene: 1. Styrets sammensetning og valg som er i samsvar med gjeldende regelverk. 2. De plikter og rettigheter som gjelder for løyvehaver og deres sjåfører i forhold til sentralen. 3. Tidspunkt for innbetaling av sentralavgift, regler for justering av sentralavgiften og beregningsmodell for sentralavgiften. Skal løyvehavere betale innskudd eller depositum må dette fremgå av vedtektene. 4. Dato for utbetaling av løyvehavers kredittomsetning. 5. Sentralens sanksjoner (gebyr, sperring av ID-kort, midlertidig utestenging) overfor løyvehavere som selv bryter eller har ansatt sjåfør som bryter vedtektene eller andre regler for virksomheten. § 9. Drosjesentralens plikter med hensyn til drift av drosjesentralen Drosjesentralen plikter å ta imot løyvehavere som har fått godkjenning av løyvemyndigheten til å knytte seg til sentralen. Drosjesentralen plikter å forestå formidling av drosjer og til enhver tid holde seg orientert om drosjebehovet i løyvedistriktet. Drosjesentralen kan pålegge tilknyttede løyvehavere pliktkjøring dersom det er nødvendig for å sikre en effektiv og god drosjedekning, jf. yrkestransportforskriften § 46 sjette ledd. Drosjesentralen skal gjennomføre minimum årlig kontroll og godkjenning av drosjene tilknyttet sentralen, herunder teste drosjens rans- og voldsalarm. Sentralen skal utferdige og utstede godkjenningsoblat til godkjente drosjer og erstatningsbiler. Godkjenningsoblat skal være påført løyvenummer og årstallet godkjenningen gjelder for. Godkjenningsoblat for erstatningsbil skal være påført det løyvenummer erstatningsbilen er knyttet til, årstall for godkjenningen samt at godkjenningen gjelder for erstatningsbil. Drosjesentralen plikter å påse at godkjent erstatningsbil kun benyttes når den ordinære drosjen er ute av funksjon grunnet reparasjon eller annet langvarig teknisk vedlikehold. Drosjesentralen skal utarbeide logo og annet materiell for identifisering av sentralen. Minimumsprofilering av drosjebilene skal være godt synlig logo/navn og telefonnummer på bilens sidedører. Drosjesentralen kan bestyre et løyve etter yrkestransportforskriften § 51 andre og tredje ledd, dersom en løyvehaver blir midlertidig ute av stand til selv å drive løyvet, og løyvemyndigheten samtykker til dette. Alternativt kan løyvemyndigheten bestemme at en annen løyvehaver kan bestyre slike løyver. 14615. mai Nr. 490 2013 146 Norsk Lovtidend

Drosjesentralen plikter å påse at gjeldende lover og forskrifter, samt sentralens egne vedtekter, følges av sentralens tilknyttede løyvehavere og deres ansatte sjåfører. Drosjesentralen plikter å iverksette sanksjoner overfor løyvehavere som selv bryter eller har ansatt sjåfør som bryter vedtektene eller andre regler for virksomheten. § 10. Drosjesentralens ansvar for prisinformasjon Drosjesentralen plikter å sørge for prisinformasjon som fyller kravene i prisopplysningsforskriften § 3, herunder påse at drosjer tilknyttet sentralen er utstyrt med nødvendig og godt synlig prisinformasjon og at sentralens prisinformasjon er tilgjengelig på internett. Sentralene plikter å offentliggjøre prisinformasjon i et åpent digitalt format. Drosjesentralene plikter å sørge for prisinformasjon på alle drosjeholdeplasser i løyvedistriktet. Prisinformasjonen skal slås opp på stolpe for skilt 514 «Holdeplass for drosje» og tilfredsstille øvrige retningslinjer for slike prisoppslag gitt av Vegdirektoratet. Prisinformasjonen skal ta utgangspunkt i standardtabellen med jamførpris og blant annet inneholde opplysninger om startpris, minstepris, pristillegg for helg/natt/høytid og eventuelle fastpriser til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Drosjesentralene plikter å sørge for at standardisert informasjon om pris og kvalitet på tjenesten gjøres tilgjengelig for ulike elektroniske informasjonsapplikasjoner og -tilbydere. Kommunen som løyvemyndighet kan gi nærmere retningslinjer for dette. § 11. Drosjesentralens plikter overfor publikum Drosjesentralen skal om mulig informere publikum når bestilt drosje blir forsinket og sjåføren selv er forhindret fra å gi slikt varsel. Drosjesentralen plikter å påse at drosje i drift kjører etter de til enhver tid gjeldende takster. Drosjesentralen plikter å informere publikum om fritt valg av drosjer. Drosjesentralen plikter å sørge for informasjon til publikum om klageadgang til sentralen og til løyvemyndighetene. Drosjesentralen plikter å motta, behandle og besvare klager fra publikum innen tre uker. § 12. Drosjesentralens plikter til å føre journal, holde register, lagre skiftdata mv. Drosjesentralen plikter å holde ajourført register over: 1. Sentralens tilknyttede løyvehavere med opplysninger om fullt navn, fødselsdato, bopels- og forretningsadresse og løyvehavers organisasjonsnummer. 2. Sjåfører ansatt av sentralens tilknyttede løyvehavere med opplysninger om fullt navn, fødselsdato og adresse. 3. Samtlige drosjer og erstatningsbiler godkjent av og tilsluttet sentralen, med registreringsnummer på kjøretøyene, samt angivelse av løyve som bilen er knyttet til. 4. Antall drosjer som til enhver tid er tilgjengelig for drosjesentralen, dvs. drosjer som enten er opptatt med kjøreoppdrag eller ledig for kjøreoppdrag. 5. Samtlige taksametre som tilhører sentralens tilknyttede drosjer, og eventuelle inngrep som er gjort i taksameteret. 6. Skiftlapper som tilfredsstiller kravene i gjeldende lovverk og som automatisk overføres sentralen etter avslutning av hvert enkelt skift. 7. Antall utførte kjøreoppdrag. 8. Tilgjengelige biltimer med spesifikasjon over ledige og opptatte timer. 9. Vaktjournal med registrerte data over trafikkavviklingen med drosjer. 10. Hittegods. Drosjesentralen plikter på forespørsel straks å gjøre registrerte data etter denne bestemmelsen tilgjengelig for løyvemyndigheten. § 13. Drosjesentralens plikter overfor løyvehaver og sjåfør Drosjesentralen plikter å behandle alle tilknyttede løyvehavere likt mht. rettigheter og plikter overfor sentralen. Drosjesentralen plikter å varsle løyvehavere minst tre måneder før endring av sentralavgiftens størrelse. Drosjesentralen skal utstede identifikasjonskort (ID-kort) til drosjesjåfører ansatt av løyvehavere tilknyttet sentralen. Identifikasjonskortet skal inneholde oppdatert bilde av sjåføren, sjåførnummer (ID-nummer) og personlig brukerkode mot sentralen. Identifikasjonskortet skal fornyes hvert annet år. For at sentralen skal kunne utstede identifikasjonskort må følgende dokumentasjonskrav være oppfylt: 1. Bekreftet kopi av førerkort. 2. Bekreftet kopi av kjøreseddel utstedt av politiet. 3. Dokumentasjon for at sjåføren er registrert i arbeidstakerregisteret, har arbeidsavtale og nødvendige forsikringsordinger, jf. § 22 tredje ledd. Drosjesentralen plikter straks å varsle ansvarlig løyvehaver dersom sentralen pga. regelbrudd midlertidig sperrer ID-kortet til en sjåfør, samt opplyse om årsaken for sperringen. Drosjesentralen plikter å sperre et løyve for turtildeling snarest etter at den har mottatt melding om løyvehavers død eller alvorlig sykdom som utelukker drift av løyvet. § 14. Drosjesentralens meldeplikt til løyvemyndigheten Drosjesentralen plikter straks skriftlig å meddele løyvemyndigheten:

14715. mai Nr. 490 2013 147 Norsk Lovtidend

1. Endringer av virksomhetens vedtekter. 2. Ved skifte av daglig leder. 3. Ved andre endringer i den personkrets som er nevnt i § 6 andre ledd nr. 2. 4. Dersom sentralen går konkurs. 5. Om driften av sentralen innstilles eller avvikles på annen måte. 6. Om løyvehavers død eller alvorlig sykdom som utelukker drift av løyvet, eller dersom driften av et løyve opphører av annen grunn. § 15. Drosjesentralens rapporteringsplikt til løyvemyndigheten Drosjesentralen plikter å sende inn revidert årsregnskap og årsberetning til løyvemyndigheten innen 31. juli hvert år. Drosjesentralen plikter å rapportere til løyvemyndighetene hvor mye hvert løyve, herunder reserveløyve, har kjørt i løpet av inntektsåret innen 31. juli hvert år. Det skal opplyses om antall kjøreoppdrag, brutto inntjening (både kontant- og kredittkjøring) eksklusiv merverdiavgift og kjørte kilometer for hver enkelt drosje. Drosjesentralen plikter uten ugrunnet opphold å rapportere til løyvemyndigheten dersom løyvehaver eller drosjesjåfør har brutt sentralens vedtekter, yrkestransportlovgivningen eller regler i denne forskriften. Drosjesentralen plikter hvert kvartal å rapportere til løyvemyndigheten om antall klager fra publikum. Drosjesentralen plikter å rapportere til løyvemyndigheten om sanksjoner ilagt tilknyttede løyvehavere eller deres sjåfører, jf. § 21. § 16. Bortfall av godkjenning som drosjesentral Godkjenning som drosjesentral faller bort ved overdragelse av virksomheten. Virksomheten kan likevel fortsette på tidligere godkjenning som drosjesentral i inntil 6 måneder, så fremt løyvemyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny godkjenning uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager fra overdragelsen. Godkjenning som drosjesentral faller bort ved konkurs, såfremt konkursboet ikke velger å fortsette driften av sentralen. Konkursboet skal uten ugrunnet opphold melde fra til løyvemyndigheten dersom det fortsetter driften. Godkjenning som drosjesentral faller bort dersom sentralen ikke har fått løyvemyndighetens godkjenning innen utløp av gjeldende godkjenningsperiode. § 17. Tilbakekall av godkjenning som drosjesentral Dersom sentralen ikke lenger oppfyller vilkårene i § 4, vilkåret om minimum antall tilknyttede løyver i § 5 eller vesentlig misligholder sine plikter etter § 9 – § 15 kan løyvemyndigheten tilbakekalle godkjenningen til å drive drosjesentral. Kapittel 3 Drosjeløyve § 18. Løyvehavers plikter overfor drosjesentralen Løyvehaver plikter å sette seg inn i og rette seg etter sentralens vedtekter og interne reglementer, herunder takstreglementet og krav til materiell. Løyvehaver har kjøreplikt i den utstrekning sentralen pålegger det, jf. § 9 tredje ledd. Løyvehaver plikter på forhånd eller straks å underrette drosjesentralen dersom kjøreplikt ikke kan utføres, jf. yrkestransportforskriften § 51. Løyvehaver plikter å fremstille drosjen for sentralens minimum årlige kontroll, jf. § 9 fjerde ledd. Løyvehaver plikter å underrette drosjesentralen om endring av bopels- eller forretningsadresse innen 8 dager. Løyvehaver plikter å påse at skiftlapper automatisk blir overført til drosjesentralen ved avslutning av hvert enkelt skift. Skiftlapper skal oppfylle krav i gjeldende lovverk. § 19. Løyvehavers rapporteringsplikt til løyvemyndigheten og sentral Løyvehaver plikter å føre og oppbevare fortegnelse over hvem som til enhver tid fører vedkommendes drosje, og på forlangende av drosjesentralen oppgi drosjesjåførens navn og adresse. Vaktliste etter første punktum skal oppbevares i 3 år og 6 måneder. Løyvehaver plikter å underrette løyvemyndigheten samt melde fra til Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene om endring av bopels- eller forretningsadresse innen 8 dager. Løyvehaver plikter straks å underrette løyvemyndigheten dersom driveplikten etter yrkestransportforskriften § 1 bokstav f ikke kan overholdes. Løyvehaver plikter å underrette løyvemyndigheten dersom vedkommende blir helt eller delvis uføretrygdet. Løyvehaver plikter å sende løyvemyndigheten kopi av trygdevedtaket innen to uker etter at løyvehaver selv har mottatt det. Løyvehaver plikter straks å underrette løyvemyndigheten dersom driften av løyvet opphører. Løyvehaver plikter å føre ansiennitetsbok for sine tidligere og nåværende drosjesjåfører. § 20. Overgang til annen sentral Løyvehaver kan søke overgang til ny sentral. Det innvilges ikke overgang til drosjesentral som har 50 % eller mer av det totale antall løyver, inkludert reserveløyver, i Oslo kommune, jf. § 5 første ledd.

14815. mai Nr. 490 2013 148 Norsk Lovtidend

For å få innvilget overgang til ny sentral må løyvehaver ha godkjenning fra løyvemyndigheten. Søknad om overgang til ny sentral skal meddeles løyvemyndigheten på fastsatt skjema. Overgang kan tidligst innvilges tre måneder etter at vedtaket er fattet. Løyvemyndigheten underretter involverte sentraler når skjema om overgang er mottatt. Løyvemyndigheten kan gjøre unntak fra fristen i andre ledd og innvilge løyvehaver overgang til annen sentral, dersom driften av sentralen opphører, sentralen går konkurs, eller sentralen vesentlig misligholder sine forpliktelser overfor løyvehaver. Løyvehaver som har fått godkjent overgang til annen sentral, plikter å innlevere gammelt løyvedokument og hente nytt løyvedokument senest datoen for den faktiske overgang. Dersom løyvehaver ikke overholder fristen, vil løyvet bli tilbakekalt. § 21. Sanksjoner Løyvehaver som bryter reglene for virksomheten (vedtekter) kan ilegges sanksjoner av sentralen i henhold til sentralens vedtekter, jf. § 8 nr. 5. Løyvemyndigheten kan tilbakekalle løyvet etter reglene i yrkestransportloven § 29 dersom løyvehaver ikke overholder sine plikter i henhold til denne forskriften. Kapittel 4 Kjøreoppdrag § 22. Løyvehavers plikter mht. identifikasjon, vedlikehold av drosjen mv. Løyvehaver plikter å påse at drosjesjåføren medbringer gyldig førerkort, kjøreseddel utstedt av politiet og drosjesentralens identifikasjonskort (ID-kort). Identifikasjonskortet skal festes i bilen på en slik måte at kortet er godt synlig for passasjerer både fra for- og baksete. Løyvehaver plikter å påse at ID-kortet ikke skades mv., samt at kortet fornyes hvert annet år, jf. § 13 fjerde ledd. Løyvehaver plikter å registrere ansatte sjåfører i arbeidstakerregisteret, ha skriftlig arbeidsavtale og ivareta nødvendige forsikringsordinger. Løyvehaver plikter å påse at drosjesjåføren er iført uniform som oppfyller sentralens uniformsreglement. Løyvehaver plikter å påse at drosjen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand. Løyvehaver plikter å påse at drosjen er rengjort inn- og utvendig, og at den jevnlig støvsuges og utluftes. Løyvehaver plikter å påse at skiftdata overføres til drosjesentralen etter hvert skift. Løyvehaver plikter å påse at drosjesjåføren er kjent med og følger drosjeforskriften, drosjesentralens vedtekter og interne reglementer, herunder takstreglementet og krav til materiell. § 23. Kjøreoppdrag Løyvehaver plikter å påse at drosje i trafikk tar alle kjøreoppdrag som blir gitt av drosjesentralen, og forøvrig følger sentralens anvisninger vedrørende avvikling av drosjetrafikken, jf. § 9 tredje ledd og § 18 andre ledd. Løyvehaver plikter å påse at drosje i trafikk tar alle kjøreoppdrag når drosjen er ledig og publikum anmoder om det, og avstanden til nærmeste drosjeholdeplass er over 100 meter, jf. § 26 femte ledd. Løyvehaver plikter å påse at drosje i trafikk tar med hund i drosjen, såfremt hunden ikke vil skitne til eller skade drosjen. Plikten gjelder ikke dersom drosjen er tydelig merket allergibil. Løyvehaver plikter å påse at drosje i drift følger de til enhver tid gjeldende reglementer for drosjevirksomhet. § 24. Opptreden overfor publikum Løyvehaver er ansvarlig for drosjesjåføren og svarer for hans opptreden. Løyvehaver plikter å påse at drosjesjåføren opptrer høflig og tjenestevillig overfor passasjerene, samt at drosjesjåføren opptrer rolig og behersket i trafikken. Løyvehaver plikter å påse at drosjesjåføren kan kommunisere godt med passasjeren på norsk, samt at drosjesjåføren er godt kjent i løyvedistriktet. Løyvehaver plikter å påse at bruk av opptaks- og avspillingsutstyr ikke benyttes uten den enkelte passasjerens samtykke i hvert enkelt kjøreoppdrag. § 25. Takster og betaling Løyvehaver plikter å påse at drosje i drift kjører etter de til enhver tid gjeldende takster og at takster er plassert godt synlig for publikum. Taksameteret skal ikke innstilles på «Ledig» før passasjeren har betalt. Løyvehaver plikter å påse at drosje i drift tar imot de betalingsmidler som drosjesentralen har godkjent, samt at det ved betaling tilbys taksameterkvittering. Dersom et kjøreoppdrag må avbrytes på grunn av feil med drosjen, har løyvehaver ikke krav på betaling for den utførte kjøring. Dersom pant benyttes som sikkerhet for betaling, plikter løyvehaver å påse at passasjeren gis kvittering på drosjesentralens godkjente blankett for mottatt pant. Kvitteringen skal være påført oppstarts- og leveringssted, pris, gebyr, samt tid og sted for tilbakelevering av pantet. Løyvehaver skal påse at drosjesentralen snarest og senest innen tolv timer underrettes om gjenstander som er mottatt som sikkerhet for betaling (pant). Ved bruk av sentralens standardgjeldsbrev, skal kunden gis kopi (gjenpart) av gjeldsbrevet. 14921. mai Nr. 491 2013 149 Norsk Lovtidend

§ 26. Drosjeholdeplass På drosjeholdeplass har publikum rett til å velge hvilken drosje som skal benyttes. Drosjene skal stå i kø i den rekkefølge de ankommer holdeplassen. Det tillatte antall drosjer på den enkelte drosjeholdeplass skal overholdes. Dersom publikum selv velger drosje, skal de øvrige drosjer på holdeplass slippe frem den aktuelle drosjen. Dersom publikum ikke selv velger drosje, skal drosjen som står først i køen på holdeplassen kjøre. Syke og uføre skal prioriteres på holdeplass. Det er ikke tillatt å ta kjøreoppdrag etter anmodning fra publikum (praiing) når avstanden til nærmeste holdeplass er under 100 meter. § 27. Påsitt Drosje i drift har ikke adgang til å ta med andre personer i drosjen enn de som har bestilt kjøreoppdraget. Drosjesentralen kan allikevel i gitte tilfelle tillate påsitt i sammenheng med opplæring. Påsitt må vike plass for passasjerer ved full bil. Påsitt må ha med navngitt tillatelse utstedt av drosjesentralen, samt gyldig identifikasjonsbevis. § 28. Transport av gods I den utstrekning plassen tillater det, plikter drosje i drift å ta med barnevogner, ski o.l. som passasjeren har med seg. Annet gods som på grunn av sin størrelse eller beskaffenhet kan beskadige drosjen eller som det av trafikkmessige grunner ikke anses forsvarlig å kjøre, kan drosje i drift nekte å ta med. På anmodning kan drosje i drift transportere medisiner, nøkler, pakker, brev etc. § 29. Hittegods Gjenglemte gjenstander skal snarest leveres tilbake til rette vedkommende. Er dette ikke mulig, skal det gjenglemte innleveres til politiets hittegodskontor snarest mulig, og senest innen tolv timer. Løyvehaver plikter å påse at drosjesentralen blir underrettet om det gjenglemte, hvor det er levert, og hvis mulig, kundens navn og kjøreoppdragets begynnelse og slutt. Kapittel 5 Klage § 30. Klageinstans Oslo kommunes enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd. Klagen skal fremsettes for den instans som fattet vedtaket. Kapittel 6 Kontroll § 31. Kontroll Løyvemyndigheten kan føre kontroll med at drosjesentraler og løyvehavere oppfyller sine plikter etter denne forskrift. Kapittel 7 Overgangsbestemmelser og ikrafttredelse § 32. Overgangsbestemmelse Drosjesentraler som har fått godkjenning og vært i drift før ikrafttredelsen av denne forskrift, må oppfylle kravene i § 4 innen ett år fra denne forskrifts ikrafttredelse. Godkjente bestyrerordninger fra før ikrafttredelsen av denne forskrift må overføres til drosjesentral innen ett år fra denne forskrifts ikrafttredelse. § 33. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Fra samme tid oppheves: – Det som gjelder Oslo løyvedistrikt i Drosjereglement for drosjene i Oslo og Akershus kjøreområde, vedtatt 1. januar 1998.1 – Reglement for overgang mellom drosjesentraler i Oslo kommune, vedtatt av Samferdselsetaten i Oslo 1. april 2006.1 – Kjørereglement for drosjene i Oslo og Akershus kjøreområde, vedtatt av Samferdselsetaten i Oslo 1. januar 20001 for det som gjelder Oslo løyvedistrikt. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

21. mai Nr. 491 2013

Forskrift om endring i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 21. mai 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 23. mai 2013 kl. 14.55. 15021. mai Nr. 493 2013 150 Norsk Lovtidend

I I forskrift 15. desember 2012 nr. 1397 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus gjøres følgende endring: For Rælingen kommune gjelder følgende: Vegnr. Strekning Veglengde Bruksklasse Totalvekt Tillatt meter vogntoglengde meter Sommer Vinter 5400 Bekkevegen 190 m Bk10 Bk10 50 t 19,5 5800 Fergevegen 180 m Bk10 Bk10 50 t 19,5 6900 Hans Holts veg 270 m Bk10 Bk10 50 t 19,5 7020 Hegrevegen 430 m BK10 Bk10 50 t 19,5 8000 Kurlandsvegen 390 m Bk10 Bk10 50 t 19,5 8100 Kvennhusvegen 570 m BK10 BK10 50 t 19,5 8800 Møllervegen 250 m BK10 BK10 50 t 19,5 9050 Nylandsvegen 670 m BK10 BK10 50 t 19,5 12200 Sundenga 510 m BK10 BK10 50 t 19,5 12400 Sundvegen 350 m BK10 BK10 50 t 19,5 12450 Tangenvegen 130 m BK10 BK10 50 t 19,5 12545 Ternevegen 240 m BK10 BK10 50 t 19,5 12700 Torgenholtvegen 245 m BK10 Bk10 50 t 19,5 13200 Westye Engebrets veg 157 m BK10 BK10 50 t 19,5 13250 Vipevegen 120 m BK10 BK10 50 t 19,5 13500 Aamodtalleen 680 m BK10 BK10 50 t 19,5

II Endringen trer i kraft straks.

21. mai Nr. 492 2013

Forskrift om endring i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 21. mai 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 23. mai 2013 kl. 14.55. I I forskrift 15. desember 2012 nr. 1397 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus gjøres følgende endring: For Sørum kommune gjelder følgende: Vegnr. Strekning Veglengde Bruksklasse Totalvekt meter Sommer Vinter FV. 256 FV. 179 – Asak søndre 1100 BK10 BK10 50t

II Endringen trer i kraft straks.

21. mai Nr. 493 2013

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 21. mai 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 23. mai 2013 kl. 14.55. 15121. mai Nr. 493 2013 151 Norsk Lovtidend

Kap. 1 Innledende bestemmelser § 1. Formål Formålet med miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som gir økt matproduksjon og ivaretar miljø- og kulturlandskapshensyn. Tilskuddene skal bidra til å redusere forurensning av jord, vann og luft, begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapsverdier. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak i Sør-Trøndelag fylke. § 3. Grunnvilkår Tilskudd kan gis til – foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket1 og har miljøplan trinn 12 – beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret. 1 Jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. 2 Jf. forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. Kap. 2 Tilskuddsordninger som gjelder kulturlandskapstiltak § 4. Tilskudd til kulturlandskap Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap For å stimulere til beiting og hindre gjengroing langs kysten, gis det tilskudd til sommerbeite av øyer og holmer uten fast bosetting og uten veg-, bru- eller fergeforbindelse. Tilskuddet gis per dyr til alle dyr som beiter på øyer og holmer i minimum fem uker i sommerhalvåret og som mottar produksjonstilskudd. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 5 punkt 1) eller § 6 punkt 4). For å hindre gjengroing av areal med spesielle verdier, nærmere bestemt bratt areal, gis det tilskudd til beiting av fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Beitetrykket må være slik at arealet ved beitesesongens slutt i hovedsak framstår uten gjenstående gammelt gras og for øvrig slik at arealtilstanden på sikt opprettholdes. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 2), § 5 punkt 1) første ledd eller § 6 punkt 4). Det gis tilskudd for inntil 100 daa per foretak til sammen for denne tilskuddsordningen og den i § 4 punkt 2). 2) Skjøtsel av bratt areal For å hindre gjengroing av bratt areal, gis det tilskudd til slått av fulldyrka og overflatedyrka flerårig eng som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) andre ledd, § 5 punkt 1) første ledd eller § 6 punkt 4). Det gis tilskudd for inntil 100 daa per foretak til sammen for denne tilskuddsordningen og den i § 4 punkt 1) andre ledd. 3) Drift av beitelag For å redusere gjengroing i utmark samt redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitelaget må være godkjent av kommunen og registrert i Enhetsregisteret. Tilskuddsordningen gjelder for beitelag med sau, geit, hest og storfe som beiter i utmark i minst fem uker. Dyr som melkes er ikke tilskuddsberettiget, men sinkyr og -geiter er inkludert. § 5. Tilskudd til biologisk mangfold Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Skjøtsel av utvalgte naturtyper og prioriterte naturverdier For å ivareta biologisk mangfold, gis det tilskudd til skjøtsel av slåttemark og slåttemyr (utvalgte naturtyper) og til slått/beite av biologisk verdifulle arealer. Arealet må være gammel kulturmark, og arealets betydning for biologisk mangfold må være dokumentert, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas, skal legges ved søknaden. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) eller 2), § 5 punkt 1) andre ledd eller § 6 punkt 4). For å ivareta kulturmarkstypen kystlynghei, gis det tilskudd til vinterbeiting med utegangersau. Arealet som beites må være kystlynghei og ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas, skal legges ved søknaden. Tilskudd til beite av kystlynghei gis for samme utegangersau som mottok produksjonstilskudd i jordbruket per 1. januar samme år. For områder med kystlynghei som er særlig verdifulle, godt dokumentert, kartlagt og tydelig avgrenset, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen, kan det gis tilskudd til skjøtsel av kystlynghei utmålt per dekar i stedet for per dyreenhet. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) første ledd, § 5 punkt 1) første ledd eller § 6 punkt 4).

15221. mai Nr. 493 2013 152 Norsk Lovtidend

2) Bevaringsverdige husdyrraser For å stimulere til ivaretakelse av bevaringsverdige storferaser, gis det tilskudd til kyr og okser av raser som er definert som bevaringsverdige. Tilskuddet gis til de samme dyr og med samme vilkår som i produksjonstilskudd for jordbruket per 1. januar samme år. For å stimulere til ivaretakelse av de gamle rasene grå trøndersau og gammelnorsk spælsau, gis det tilskudd til sau av disse rasene som har minst 7/8 raserenhet. Raserenhet må være dokumentert av raselagene eller Norsk genressurssenter/Norsk Landbruksmuseum. Det kreves deltakelse i sauekontrollen. § 6. Tilskudd til kulturmiljøer og kulturminner Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Seterdrift For å opprettholde seterkulturen i fylket, gis det tilskudd til melkeproduksjon på seter. Med seter menes lokaliteter der melkeproduksjonen kun foregår i sommerhalvåret. Driftsbygninger som benyttes i setringa skal ikke tidligere være benytta i helårs husdyrproduksjon. Det er et vilkår at hoveddelen av melkeproduksjonen foregår på setra i det tidsrommet det setres. Setersesongen skal minimum vare i fire uker, og produksjonen skal skje innen kvoten1 eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk.2 For foretak som driver kommersiell foredling av hele eller deler av melkeproduksjonen på setra, i tråd med Mattilsynets regelverk, gis det et ekstra tilskudd. 2) Skjøtsel av setervoller og seterlandskap For å opprettholde miljøkvalitetene i seterdalene, gis det tilskudd til slått og beite av setervoller med seterbebyggelse eller spor etter seterbebyggelse. Det gis tilskudd for inntil 5 daa beite- eller slåtteareal per setervoll. Setervoller som skjøttes ved beiting skal være inngjerda med permanent gjerde. 3) Hesjing For å ivareta tradisjonen med hesjing, gis det tilskudd til engarealer som hesjes. Tilskuddet gis per daa engareal. Det er en forutsetning for å kunne motta tilskudd at høyet berges i hus og er egnet som fôr, samt at staur, endepåler og tråd fjernes fra arealet før vinteren. 4) Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner For å stimulere til ivaretakelse og synliggjøring av automatisk fredete kulturminner, gis det tilskudd til skjøtsel av arealer med automatisk fredete kulturminner eldre enn 1537 på innmark. For skjøtsel av enkeltstående gravminne(r) gis tilskuddet per kulturminne med maks 20 kulturminner per foretak. For områdeskjøtsel av gravfelt eller areal med andre automatisk fredete kulturminner gis tilskuddet per daa. Det blir gitt tilskudd til inntil 20 daa per foretak. Kun fredet areal er tilskuddsberettiget, men kommunen kan godkjenne et større areal dersom dette er viktig for å ivareta det samla kulturmiljøet. Tilskuddet gjelder bare kulturminner som er synlige på overflata, og som ikke er sterkt skada eller ødelagt. Det er en forutsetning at kulturminnene er registrert i nasjonale kulturminnebaser, på økonomisk kartverk, i offentlige register eller offentlige arkiver. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas, skal legges ved søknaden. Det kan ikke gis tilskudd etter denne tilskuddsordningen dersom det samtidig gis tilskudd etter § 4 punkt 1) eller 2) eller § 5 punkt 1). 1 Jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordning for melk § 2. 2 Jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordning for melk. § 7. Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet 1 For å stimulere til tilrettelegging av kulturlandskapet, gis det tilskudd til skjøtsel av turstier som går gjennom eller i kanten av jordbruksarealer. Tilskuddet gis per løpemeter sti. Det er en forutsetning at stien er avmerka på turkart eller annet offentlig tilgjengelig kart, samt at den er merka i terrenget. Det er krav om at stien er inntegna på foretakets miljøplankart og at foretaket har miljøplan trinn 2 med plan for skjøtsel av stien. 1 Tilskuddsordningen opphører 1. januar 2014. Kap. 3 Tilskuddsordninger som gjelder tiltak mot forurensning § 8. Tilskudd til tiltak mot avrenning til vassdrag og kyst For å holde arealavrenning på et akseptabelt nivå, gis det tilskudd til å redusere eller unngå jordarbeiding om høsten, eller til isåing av gras i åkerarealer. Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Ingen/utsatt jordarbeiding om høsten (stubbåker) fram til 1. mars året etter høsting av hovedveksten i følgende kulturer: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler. Halmen skal ikke brennes. 2) Direktesådd høstkorn 3) Fangvekster sådd sammen med vekster

15321. mai Nr. 493 2013 153 Norsk Lovtidend

4) Fangvekster etter høsting 5) Grasdekt vannvei i korn, potet og grønnsaker 6) Vegetasjonssone mot vassdrag for korn, potet og grønnsaker. § 9. Tilskudd til tiltak mot utslipp til luft Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Spredning i vår/vekstsesong1 For å bidra til miljøvennlig bruk av husdyrgjødsel som reduserer utslipp til luft og vann, og gjør mest mulig av næringsstoffene i gjødsla tilgjengelig for plantevekst, gis det tilskudd til spredning av husdyrgjødsel på eng i vår/vekstsesong i utvalgte områder i Sør-Trøndelag, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Minste spredemengde er 5 kg total-N per dekar. 2) Bruk av tilførselsslanger2 For å unngå jordpakking med tilhørende negative effekter på jordstruktur og produksjonsevne, og som øker overflateavrenning og lystgassutslipp, gis det tilskudd til bruk av tilførselsslanger. Tilskuddsordningen gjelder kun på arealer som mottar tilskudd for spredning i vår/vekstsesong, jf. § 9 punkt 1). Som tilførselsslanger regnes utstyr for uttransport av husdyrgjødsel der gjødsla føres ut på arealet gjennom slanger eller rør direkte til forskjellige typer spredere. 1 Prøveordning der evaluering, samt revideringen av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav har betydning for varigheten. 2 Prøveordning der evaluering, samt revideringen av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav har betydning for varigheten. § 10. Tilskudd til tiltak for redusert bruk av plantevernmidler Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Ugrasharving For å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i produksjonen av korn og erter, gis det tilskudd til ugrasharving av slike arealer. Arealer som mottar omleggingstilskudd eller arealtilskudd for økologisk korn til modning etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket, er ikke tilskuddsberettiget. Det skal foretas ugrasharving minst en gang i vekstsesongen og ikke benyttes ugrasmiddel mot frøugras på det omsøkte arealet. Dokumentasjon på at ugrasharving er gjennomført må kunne framvises ved kontroll. Kap. 4 Generelle bestemmelser § 11. Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. § 12. Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Søknadsfristen er 20. august. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med 1000 kroner per virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen avvises. Beregnet tilskudd under 300 kroner blir ikke utbetalt. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Det er ikke anledning til å foreta en fordeling av tilskuddet fra beitelaget til medlemmene. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. § 13. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. § 14. Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som ytes tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer. § 15. Tilbakehold og avkortning ved regelverksbrudd Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes. 15421. mai Nr. 494 2013 154 Norsk Lovtidend

§ 16. Tilbakehold og avkortning ved feilopplysninger Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. § 17. Innkreving av avkortningsbeløp Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkortning etter § 15 og § 16, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. august 2013. Fra samme tid oppheves forskrift 11. mai 2009 nr. 505 om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag. Bestemmelsene i § 7 opphører 1. januar 2014.

21. mai Nr. 494 2013

Forskrift om godkjenning av Modalen kommune som typisk turiststad, Hordaland Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 21. mai 2013 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. andre ledd nr. 4. Kunngjort 23. mai 2013 kl. 14.55. § 1. Fylkesmannen i Hordaland har med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd jf. andre ledd nr. 4 godkjent Modalen kommune som typisk turiststad for perioden f.o.m. mai t.o.m. august. § 2. Forskrifta tek til å gjelde frå kunngjeringsdatoen.

______Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2013-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata:

Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2013 koster Avd I kr 1540 kr 2300 kr 3180 Avd. I og II kr 1920 kr 3320 kr 4700

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected]

Xpress AS, Oslo. 06.2013. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2013202