709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag. Det aktuelle området ligger mellom Rago nasjonalpark og Blåmannsisen i Sørfold kommune, Nordland. De østligste delene av nedbørfeltet ligger i Sverige. Berggrunnsgeologi Bergartene i området er kaledonske omdanna sedimentærberg• arter, glimmerskifer, fyllitt og mindre partier med kalk glimmerskifer. I øst er det dessuten noen forekomster av omdanna vulkanske bergarter; grønnstein og amfibolitt. Geomorfologi/storformer De mest markante storformene i området er alpine fjell med bratte nakne fjellsider. Landskapet er tydelig glasialt utformet, med en rekke botnstukturer. Oppe i fjellområdene er det flere store og små breer. Elvene er svært strie og flere steder renner de i små juv. Vatna i området er svært forskjellige, både med hensyn på størrelse og form. Kvartærgeologi Kun i forbindelse med dagens breer ble det registert spesi elle løsavsetninger. Som vanlig er det rasmark/ur under bratte fjell, og noe bunnrnorene og flyttblokker spredt ut over. Dagens breer har tydeligvis minket i de seinere år, og i forbindelse med avsmeltningen av disse er det dannet flere interessante løsavsetninger. Området har en kombinasjon av kystklima og et noe mer kon tinentalt preget klima. vintrene kan være kalde med tempe ratur ned mot -250C eller kaldere. Likeså kommer av og til sommertemperaturen opp i 30 0C. 1-2 Det foreligger ingen direkte observasjoner av isforholdene i vassdraget, men det er rimelig å anta at Kvitvatn og Nedre Veiskivatn er islagt fra i oktober til mai/juni. Spesifikt avløp for de ulike delfelter er beregnet å være fra 73 til 80 lis km2• Hele det aktuelle området ligger over skoggrensa. Myrom råder av noen større utstrekning finnes ikke. Fjellvege tasjoen er svært variert, og foruten områder av mer ordinær utforming finnes også større og mindre lokaliteter med svært rik vegetasjon. Flere meget krevende og tildels sjeldne arter ble registrert. I de høgereliggende om rådene, f.eks. omkring Kvitvatnet er det mye bart fjell. Ved utløpet i Sisovatn (622-615 m o.h.) er vassdragets ned børfelt 48,5 km2. Hele dette arealet er snaufjell med is bre i de høyestliggende partiene. 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling. (Kartvedlegg 1) Anleggsområdet for veiski-utbyggingen ligger i sin helhet i Sørfold kommune. I tillegg må Fauske kommune sies å til hører det aktuelle dagpendlingsområdet. De to kommunene vil i det følgende bli omtalt som "regionen" der de blir beskrevet samlet. 1-3 Tabell 1.1 utviklingen i folketallet fra 1946 til 1984 og fremskriving av folkemengden (1985-2010) etter alt. Kl (SSB 1985). Ar Sørfold Fauske 1946 3351 7953 1970 2846 8650 1980 2865 9715 1985 3040 10093 •• Il • .... ..... 1990 3350 10582 2010 4147 11 781 I perioden 1980-85 økte folketallet i regionen med 4,4 % (Sørfold 6,1 %, Fauske 3,9 %). For begge kommunene er det ventet en jevn vekst i befolkningsmengden frem mot år 2010. Kommunikasjoner og avstander E6 krysser vassdraget nederst. Fra E6 ved Straumen går det anleggsveg opp til østsiden av Sisomagasinet (Sisovatnet). Veiskivassdraget renner inn i Sisomagasinet fra øst. Fra anleggsområdet langs anleggsvegen til Straumen er det ca. 18 km. videre fra Straumen til Fauske sentrum langs E6 er det ca. 14 km. Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980. Over 100 timer. Prosent i næringsgrupper Pr imær- Bergv. Bygg/ Vareh. Off./pr. Kommune Tot. næring indust. anlegg m.m. Trsp. tjeneste Sørfold 1181 14,7 23,1 15,5 8,7 8,4 26,7 Fauske 4357 5,9 20,6 14,3 18,0 7,9 32,4 1-4 Tabell 1.3 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980. Sørfold Fauske Sysselsatte bosatt i kommunene 909 3487 utpendling 184 554 rnnpendling 200 214 Antall arbeids plasser i kommunen 925 3147 Arbeidsløshet 45 179 Kilde: Folke- og boligtellingen 1980, SSB. Arbeidsløsheten i Sørfold og Fauske har økt til henholdsvis 73 og 275 i 1984 (gjennomsnitt for året). Primærnæringene I begge kommunene er sysselsettingen i primærnæringene kraftig redusert siden 1970. I Sørfold var det i 1979 203 bruk (over 5,0 dekar jordbruksareal) i drift. Av disse var 90 % under 50 dekar jordbruksareal. De tilsvarende tall for Fauske var 208 bruk og 56 % under 50 dekar jordbruksareal. Både i sørfold og Fauske oppgir ca. 80 % av familiene (82 %, 80 %) at de mottar mer enn 90 % av sin inntekt utenfor bruket. Industri- w bygge- og anleggsvirksomhet Industri~, bygge- og anleggsvirksomheten utgjorde omlag 37 % av sysselsettingen i regionen i 1980. Regionen har samlet et stort antall bedrifter som en even tuell kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder både nødvendig transportarbeid, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet. Disse har bygd opp sin kompetanse gjennom den bygge- og anleggsvirksomheten som har vært drevet i regionen de siste åra. 1-5 1.2.3 Kommunale ressurser. utbyggingen er i omfang relativt liten og kortvarig. Det vil derfor ikke oppstå problemer ved et eventuelt økt behov for areal til boligbygging, kapasitet innen vann/avløp el ler behov for økt kapasitet i grunnskolen. Dette gjelder begge kommuner. 2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0. Bruk av isen. Det kjennes ikke til noe bruk av isen på de berørte deler av vassdraget. 2.1. Naturvern. Områdets egenart Naturgeografisk ligger dette vassdraget i region 36 b "Nordlands, Troms' og Lapplands høgfjellsregion". Ter rengformene er store og overveiende avrunda, mens de høg este toppene gjerne har en spissere form. Høgdeforskjel lene er moderate og dalsidene relativt slake. Vatna er små til middels store, og bortsett fra Veiskivatnet, har de re lativt "rein" strandlinje. Stryk og fosser er typisk for de relativt korte elvene. Sisovatnet er regulert tidligere, og det er bygget vei langs hele nordsida. Selve Veiskivatnet, Kvitvatnet og vatn 797 er uberørt av tekniske inngrep, med unntak av noen hytter. Verneverdige og interessante områder og forekomster Innen de områdene som direkte berøres av den planlagte ut bygginga, ble det ikke registrert verneverdige eller inter essante områder eller forekomster. Men i de høgereliggende partiene mellom Sisovatnet og Veiskivatnet er det flere forekomster, med en viss botanisk verdi. Nærområdene til de eksisterende breene har geofaglig interesse. Særlig vil dette gjelde de breene som har minket sterkt i den senere tid. Referanseområde Vassdragets øvre deler er godt egnet som referansevassdrag for regionen. Men p.g.a. at de nedre delene (nedstrøms Sisovatnet), allerede er regulert vil nok dette området være mindre egnet som referansevassdrag, enn et helt ube rørt vassdrag, f.eks. det nærliggende Laksåvassdraget. Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng Dette området grenser i nord opp til Rago nasjonalpark, og i øst opp til det store svenske nasjonalparkkomplekset, - 2-2 Padjelanta, Sarek og Store Sjøfallet. Når da dette området besitter visse naturverdier, er typisk for regionen og har en slik strategisk plassering i naturvernsammenheng, er dette et meget verdifullt område, både i regional, nasjonal og skandinavisk sammenheng. Selv om dette området ikke underlegges noe formelt vern, vil det ha verdi som en ube rørt buffersone opp mot de freda områdene. 2 .2. Friluftsliv. Områdets egnethet for friluftsliv Området øst for Sisovatn er et relativt vidt og åpent land skap med moderate høydeforskjeller. Den interne tilgjenge lighet er for det meste god. Elvene danner imidlertid bar rierer som til tider er meget vanskelig å forsere. En ca. 20 km lang anleggsvei fører til østenden av Sisovatnet, men denne er delvis stengt av snøskavler det meste av året. Vegen er i tillegg ikke åpen for vanlig ferdsel. utbyg gingsområdets eksterne tilgjengeliglhet må dermed sies å være vanskelig. Nedbørfeltet er i seg selv i minste laget til å kunne be tjene særlig store brukergrupper innen friluftslivet (ca. 40 km2). Sett i sammenheng med Rago nasjonalpark i nord og de meget store naturområdene på svensk side av grensen blir imidlertid størrelseskriteriet oppfylt fullt ut. Området egner seg best for skiturer. P.g.a. sein snø smelting blir sesongen for fotturer meget kort, og vatn og elver begrenser bevegelsesfriheten i vesentlig grad. Området fungerer også som en nordre adkomstvei for turer på og over Blåmannsisen.