SAMLET PLAN FOR VASS DRAG

NORDLAND FY LK E

( 1984-PROSJEKTER)

VASSD RAGSRAPPORT

FOR

709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H

ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD

1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8

3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side

!iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H)

Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­

4! ~ <~

4'~ 'Il

Id

4=-

Terna ~' artvedlegg nro;

U ingsplan 3,,, 2

Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting

Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1

lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.

1.1 Naturgrunnlag.

Det aktuelle området ligger mellom Rago nasjonalpark og Blåmannsisen i Sørfold kommune, Nordland. De østligste delene av nedbørfeltet ligger i Sverige.

Berggrunnsgeologi

Bergartene i området er kaledonske omdanna sedimentærberg• arter, glimmerskifer, fyllitt og mindre partier med kalk­ glimmerskifer. I øst er det dessuten noen forekomster av omdanna vulkanske bergarter; grønnstein og amfibolitt.

Geomorfologi/storformer

De mest markante storformene i området er alpine fjell med bratte nakne fjellsider. Landskapet er tydelig glasialt utformet, med en rekke botnstukturer. Oppe i fjellområdene er det flere store og små breer. Elvene er svært strie og flere steder renner de i små juv. Vatna i området er svært forskjellige, både med hensyn på størrelse og form.

Kvartærgeologi

Kun i forbindelse med dagens breer ble det registert spesi­ elle løsavsetninger. Som vanlig er det rasmark/ur under bratte fjell, og noe bunnrnorene og flyttblokker spredt ut­ over. Dagens breer har tydeligvis minket i de seinere år, og i forbindelse med avsmeltningen av disse er det dannet flere interessante løsavsetninger.

Området har en kombinasjon av kystklima og et noe mer kon­ tinentalt preget klima. vintrene kan være kalde med tempe­ ratur ned mot -250C eller kaldere. Likeså kommer av og til sommertemperaturen opp i 30 0C. 1-2

Det foreligger ingen direkte observasjoner av isforholdene i vassdraget, men det er rimelig å anta at Kvitvatn og Nedre Veiskivatn er islagt fra i oktober til mai/juni.

Spesifikt avløp for de ulike delfelter er beregnet å være fra 73 til 80 lis km2•

Hele det aktuelle området ligger over skoggrensa. Myrom­ råder av noen større utstrekning finnes ikke. Fjellvege­ tasjoen er svært variert, og foruten områder av mer ordinær utforming finnes også større og mindre lokaliteter med svært rik vegetasjon. Flere meget krevende og tildels sjeldne arter ble registrert. I de høgereliggende om­ rådene, f.eks. omkring Kvitvatnet er det mye bart fjell.

Ved utløpet i Sisovatn (622-615 m o.h.) er vassdragets ned­ børfelt 48,5 km2. Hele dette arealet er snaufjell med is­ bre i de høyestliggende partiene.

1.2. Samfunn og samfunnsutvikling.

(Kartvedlegg 1)

Anleggsområdet for veiski-utbyggingen ligger i sin helhet i Sørfold kommune. I tillegg må Fauske kommune sies å til­ hører det aktuelle dagpendlingsområdet. De to kommunene vil i det følgende bli omtalt som "regionen" der de blir beskrevet samlet. 1-3

Tabell 1.1 utviklingen i folketallet fra 1946 til 1984 og fremskriving av folkemengden (1985-2010) etter alt. Kl (SSB 1985).

Ar Sørfold Fauske

1946 3351 7953 1970 2846 8650 1980 2865 9715 1985 3040 10093

•• Il • ...... 1990 3350 10582 2010 4147 11 781

I perioden 1980-85 økte folketallet i regionen med 4,4 % (Sørfold 6,1 %, Fauske 3,9 %). For begge kommunene er det ventet en jevn vekst i befolkningsmengden frem mot år 2010.

Kommunikasjoner og avstander

E6 krysser vassdraget nederst. Fra E6 ved Straumen går det anleggsveg opp til østsiden av Sisomagasinet (Sisovatnet). Veiskivassdraget renner inn i Sisomagasinet fra øst.

Fra anleggsområdet langs anleggsvegen til Straumen er det ca. 18 km. videre fra Straumen til Fauske sentrum langs E6 er det ca. 14 km.

Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980. Over 100 timer.

Prosent i næringsgrupper

Pr imær- Bergv. Bygg/ Vareh. Off./pr. Kommune Tot. næring indust. anlegg m.m. Trsp. tjeneste

Sørfold 1181 14,7 23,1 15,5 8,7 8,4 26,7 Fauske 4357 5,9 20,6 14,3 18,0 7,9 32,4 1-4

Tabell 1.3 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980.

Sørfold Fauske

Sysselsatte bosatt i kommunene 909 3487

utpendling 184 554

rnnpendling 200 214

Antall arbeids­ plasser i kommunen 925 3147

Arbeidsløshet 45 179

Kilde: Folke- og boligtellingen 1980, SSB.

Arbeidsløsheten i Sørfold og Fauske har økt til henholdsvis 73 og 275 i 1984 (gjennomsnitt for året).

Primærnæringene

I begge kommunene er sysselsettingen i primærnæringene kraftig redusert siden 1970. I Sørfold var det i 1979 203 bruk (over 5,0 dekar jordbruksareal) i drift. Av disse var 90 % under 50 dekar jordbruksareal. De tilsvarende tall for Fauske var 208 bruk og 56 % under 50 dekar jordbruksareal. Både i sørfold og Fauske oppgir ca. 80 % av familiene (82 %, 80 %) at de mottar mer enn 90 % av sin inntekt utenfor bruket.

Industri- w bygge- og anleggsvirksomhet

Industri~, bygge- og anleggsvirksomheten utgjorde omlag 37 % av sysselsettingen i regionen i 1980.

Regionen har samlet et stort antall bedrifter som en even­ tuell kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder både nødvendig transportarbeid, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet. Disse har bygd opp sin kompetanse gjennom den bygge- og anleggsvirksomheten som har vært drevet i regionen de siste åra. 1-5

1.2.3 Kommunale ressurser.

utbyggingen er i omfang relativt liten og kortvarig. Det vil derfor ikke oppstå problemer ved et eventuelt økt behov for areal til boligbygging, kapasitet innen vann/avløp el­ ler behov for økt kapasitet i grunnskolen. Dette gjelder begge kommuner. 2-1

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET.

2.0. Bruk av isen.

Det kjennes ikke til noe bruk av isen på de berørte deler av vassdraget.

2.1. Naturvern.

Områdets egenart

Naturgeografisk ligger dette vassdraget i region 36 b ­ "Nordlands, Troms' og Lapplands høgfjellsregion". Ter­ rengformene er store og overveiende avrunda, mens de høg­ este toppene gjerne har en spissere form. Høgdeforskjel­ lene er moderate og dalsidene relativt slake. Vatna er små til middels store, og bortsett fra Veiskivatnet, har de re­ lativt "rein" strandlinje. Stryk og fosser er typisk for de relativt korte elvene.

Sisovatnet er regulert tidligere, og det er bygget vei langs hele nordsida. Selve Veiskivatnet, Kvitvatnet og vatn 797 er uberørt av tekniske inngrep, med unntak av noen hytter.

Verneverdige og interessante områder og forekomster

Innen de områdene som direkte berøres av den planlagte ut­ bygginga, ble det ikke registrert verneverdige eller inter­ essante områder eller forekomster. Men i de høgereliggende partiene mellom Sisovatnet og Veiskivatnet er det flere forekomster, med en viss botanisk verdi. Nærområdene til de eksisterende breene har geofaglig interesse. Særlig vil dette gjelde de breene som har minket sterkt i den senere tid.

Referanseområde

Vassdragets øvre deler er godt egnet som referansevassdrag for regionen. Men p.g.a. at de nedre delene (nedstrøms Sisovatnet), allerede er regulert vil nok dette området være mindre egnet som referansevassdrag, enn et helt ube­ rørt vassdrag, f.eks. det nærliggende Laksåvassdraget.

Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng

Dette området grenser i nord opp til Rago nasjonalpark, og i øst opp til det store svenske nasjonalparkkomplekset, - 2-2

Padjelanta, Sarek og Store Sjøfallet. Når da dette området besitter visse naturverdier, er typisk for regionen og har en slik strategisk plassering i naturvernsammenheng, er dette et meget verdifullt område, både i regional, nasjonal og skandinavisk sammenheng. Selv om dette området ikke underlegges noe formelt vern, vil det ha verdi som en ube­ rørt buffersone opp mot de freda områdene.

2 .2. Friluftsliv.

Områdets egnethet for friluftsliv

Området øst for Sisovatn er et relativt vidt og åpent land­ skap med moderate høydeforskjeller. Den interne tilgjenge­ lighet er for det meste god. Elvene danner imidlertid bar­ rierer som til tider er meget vanskelig å forsere. En ca. 20 km lang anleggsvei fører til østenden av Sisovatnet, men denne er delvis stengt av snøskavler det meste av året. Vegen er i tillegg ikke åpen for vanlig ferdsel. utbyg­ gingsområdets eksterne tilgjengeliglhet må dermed sies å være vanskelig.

Nedbørfeltet er i seg selv i minste laget til å kunne be­ tjene særlig store brukergrupper innen friluftslivet (ca. 40 km2). Sett i sammenheng med Rago nasjonalpark i nord og de meget store naturområdene på svensk side av grensen blir imidlertid størrelseskriteriet oppfylt fullt ut.

Området egner seg best for skiturer. P.g.a. sein snø­ smelting blir sesongen for fotturer meget kort, og vatn og elver begrenser bevegelsesfriheten i vesentlig grad.

Området fungerer også som en nordre adkomstvei for turer på og over Blåmannsisen.

Muligheten for vannbaserte aktiviteter er begrenset p.g.a. sein isgang. I Veiskivatnet/vatn 797 er det imidlertid en god røyestamme som kan beskattes året rundt. Deler av ut­ byggingsområdet er også velegnet til småviltjakt.

Floraen er av høyfjellstype og stedvis svært rik. Rein beiter i området sommerstid.

Bruk av området idag

Området brukes i dag hovesaklig til jakt og fiske, på sen­ sommeren. Intensiteten er imidlertid lav og brukerne 2-3

er sto~t sett å finne blant kommunens egne innbyggere. En og annen skiløper besøker området i vinterhalvåret.

Ingen arealplaner sier noe spesielt om bruken av området.

Vurdering

Området i seg selv er relativt lite. Det ligger imidlertid som en kile innimellom Rago nasjonalpark, Blåmannsisen og padjelanta nasjonalpark (Sverige). Området fungerer så• ledes som et bindeledd mellom og en innfallsport til disse store urørte områdene.

Dagens bruk av området er relativt lav. Dette skyldes sann­ synligvis en kombinasjon av dårlig ekstern tilgjengelighet og at brukerne har tilgang på lettere tilgjengelige områder i nærheten (Faulevatnet/Langvatnet).

Områdets potensielle verdi må vurderes som stor.

2.3. Vilt og jakt.

Området generelt

Det aktuelle området er typisk høyfjell, og elg forekommer bare unntaksvis.

Jerv streifer i området, fjellrever registrert.

Den eneste arten det knytter seg jaktinteresser til e~ fjellrype, som fins i brukbar bestand. Ved Veiskivatn ble det sett heipipelerke og steinskvett, i tillegg forekommer snøspurv, altså de typiske høyfjellsartene. Fjellvåk forekommer, ellers er ornitologisk informasjon mangelfull. Det opplyses at lom er registrert.

Representativitet og referanseverdi

De nedre deler av området er utbygd. Området er represen­ tativt for høyfjellsstrøk i regionen. Det grenser opp mot Rago nasjonalpark, som burde ivareta ønsket om et refe­ ranseområde. Imidlertid er Rago nasjonalpark relativt liten, og verdien av dette referanseområdet vil øke dersom øvre deler av Fagerbakkvassdraget forblir urørt.

Produksjonsverdi

Området består bare av høyfjellsbiotoper, og er av den 2-4

grunn lavproduktivt. I jaktsammenheng har bare fjellrype noen betydning.

Bruksverdi

Storvilt jaktes ikke. Området er statseid. Småviltjakta forvaltes av Fauske og Sørfold Jeger og Fiskeforening, som er underlagt Salten jakt- og fiskeadministrasjon. Det sel­ ges jaktkort for hele Sørfold kommune, eller for hele Salten-området. Hvor mye det jaktes i det berørte område er derved uvisst. Bare fjellryper jaktes i det berørte området.

2 .4. Fisk og fiske.

Området generelt

Røye forekommer langs hele vassdraget. Fra Kvitvatnet (K 950) foreligger det ingen opplysninger. Vatnet er for det meste omgitt av is og snø og i praksis uten fiskeinter­ esser. Herfra går elva i fosser og bratte stryk ned mot Veiskivatnet (K 800).

Veiskivatnet er et relativt grunt vatn på 3,5 km2 • Det er et rent røyevatn. Prøvefiske (1970) viste at bestanden er noe under middels i kvalitet, og i fangsten dominerte gam­ mel fisk med en relativt liten andel gytefisk. Veksten er langsom, men uten utpreget stagnasjonstendens. Minste gytehunn 25 cm, minste hann 18 cm. Kjøttfarge mest rød og lyserød. Fiskens gjennomsnittsvekt 286 g, største fisk 2,5 kg, 24 år gammel. Rundvatn og Sisovatn er tidligere regu­ lerte røyevatn.

Representativitet

Vassdragets øvre deler er uberørt og representativt for den alpine regionen i området. Imidlertid er de nedre deler av vassdraget utbygd. Vassdraget grenser mot Rago nasjonal­ park.

Referanseverdi

Vassdragets nedre deler er utbygd, og sett under ett har det dermed liten referanseverdi. De øvre deler, som dette prosjektet dreier seg om et uberørt, og har en spesiell verdi i og med at det ligger inn til Rago nasjonalpark og kan i uberørt tilstand betrakters som et suppelement til nasjonalparken. 2-5

produksjonsverdi

Veiskivatnet er relativt grunt, her er innslag av kalk i fjellgrunnen og produksjonen er trolig noe større enn lig­ nende vatn i området. Vatnet er også et relativt bedre fiskevatn enn mange andre i området. Ellers er denne del av vassdraget høytliggende og en har kort vekstsesong og generelt lav produktivitet.

Bruksverdi

Veiskivatnet har relativt stor bruksverdi i fiskesammen­ heng, men bruken er svært avhengig av værforholdene i den relativt korte sesongen. Det er få alternative vatn som er attraktive for sportsfiske i dette området, dette øker ver­ dien. Vatnet ligger på statens grunn og forvaltes nå av Salten Skogforvaltning i samarbeid med Salten jakt- og fiskeadministrasjon. Fauske og Sørfold Jeger- og fiske­ forening, som tidligere forvaltet vatnet, har her en hytte som utleies til medlemmene og som i alle fall tidligere ble mye brukt (eksempelvis 30 utleiedager i 1974). Det foregår endel isfiske, og det er tillatt med et ubegrenset antall garn mot et tillegg i prisen på fiskekort. Ellers er denne del av vassdraget uten fiskeinteresser.

2.5. vannforsyning.

I området er det ingen vannforsyningsinteresser.

2.6. Vern mot forurensning.

Det er ingen aktuelle forurensningskidIer i området. Vass­ draget er således ikke i bruk som resipient.

2.7. Kulturminnevern.

Området generelt

Gode beitemuligheter og et trivselsområde for rein i om­ rådet rundt veikecorrujavri (Veiskivatnet) har sikkert vært tiltrekkende for villreinen. Dette har sannsynligvis fangstfolk utnyttet i tidligere tider. Det er derfor mu­ ligheter for å finne kulturminner fra jakt- og fangstkul­ turen tilbake til steinalderen. En heller som kan være brukt av veidefolk er registrert ved Veikecorrujavri. 2-6

De kystsamer man fra l500-tallets skriftlige kildemateriale møter i området, har en næringstilpasning hovesakelig ba­ sert på åkerbruk, skogsdrift, februk og fiske, kombinert med jakt og fangst.

Opp til vår tid har ulike kombinasjoner av dette, samt noe senere, sesongvis lønnet arbeid vært levevei for samene her. For en del har også reindrift inngått i næringstil• pasningen. Enkelte har drevet reindrift i større omfang.

En kan ikke se bort fra at også kystsamene har utnyttet fjellområdene i sin næringstilpasning. I denne sammenheng kan man nevne at Veikecorrujavri er fiskerikt. Ved syste­ matiske registreringer er det ikke usannsynlig at man kan finne kulturminner i forbindelse med denne utnyttingen. Det er registrert en fiskebu-liknende bygning ved Veike­ corrujavri.

Reindriften i området går tilbake til l700-tallet. Man kan her skille mellom 2 driftsmønstre: al De grupper som har hatt vinterbeite ute på de mer lav­ lendte halvøyene og sommerbeite i fjellområdene opp mot riksgrensen. bl De nomadiske reindriftsgrupper ensidig basert på rein­ drift som har hatt vinterbeiter i de østlige skogsom­ råder og sommerbeiter i fjellområdene opp mot riks­ grensen og til dels også inne på norsk område.

Vegetasjonen i de tradisjonelle reinbeiteområdene er preget av lang tids beitebruk, og har i samspill med menneskets aktiviteter gitt områdene karakter av kulturlandskap.

Denne intense bruken har etterlatt mange kulturminner. Ved Veikecorrujavri er det registrert en heller m/ildsted, og det er videre opplysninger om boplasser og gjeterhytter i østenden. Her er også reingjerde som passerer både Veike­ corrujavri og Kvitvatnet som skiller norske og svenske samers rein. Stedsnavnene viser at området har vært brukt og bebodd av samer. En kan nevne Siidajavri (Hjemvatnet) (Sisovatnet), Balggescorru (Veiryggenl.

Ved systematiske registreringer er det stor sannsynlighet for at man finner mange minner fra reindriften, spesielt etter svenskesamene. 2-7

Området hø~er nå til 33 Sjunkfjell/32 Storskog reinbeite­ distrikt.

Vurdering

Kulturminnene er typiske, og har et viktig kunnskapspoten­ siale i lokal og regional sammenheng på tvers av riks­ grensen. De har også opplevelsesverdi og dessuten identi­ tetsverdi og er ledd i levende kultur. Området er en del av et større kulturlandskap hvor prosjektområdet er urørt av moderne tekniske inngrep, mens naboområder er bygget ut. Kulturminnene har visuell og topografisk tilknytning til vassdraget.

2.8. Jord- og skogbruk.

Dette prosjektet vil ikke berøre jord- og skogbruksdrift. Både de planlagte kraftverk og de planlagt regulerte vatn ligger høyt til fjells (750-950 m o.h.). Vannstrømmen fra kraftverkene vil gå via Rundvatnet til Sisovatnet, som er regulert mot Straumvatnet.

Kun ved Straumvatn er det en del skogareal og litt udrevet innmark.

Isveien på Straumvatn er allerede ødelagt av den eksister­ ende regulering.

2.9. Reindrift.

Reguleringsområdet ligger helt øst i reinbeitedistrikt 32 Storskog, i en del av distriktet som også brukes av svensk reindrift. Området har først og fremst verdi som høysom­ merbeite, med gode beiter langs de planlagte magasinene og på fjellene omkring. I tillegg kan det ha betydning som vinterbeite dersom hovedvinterbeitene vest i Storskog låses p.g.a. mildvær og påfølgende frost. Reineierne har to hyt­ ter i området, ved Veiski- og Sisovatn. Veiskivatn brukes dessuten til matfiske under oppholdene her oppe.

Storskog reinbeitedistrikt brukes sammen med distrikt 33 Sjunkfjell, og fellesdistriktet har 5 driftsenheter og ca. 460 rein (pr. 1.4.85). Reindrifta i distriktene er svært fleksibel, og bruken av beiteområdene kan variere mye fra år til år. Dette skyldes først og fremst den usikre 2-8

vinterbeitesituasjonen, som gjør at reineierne må legge opp drifta etter beiteforholdene den enkelte vinter. Det ty­ piske mønstret er likevel at Sjunkfjell og de østre delene av Storskog brukes som barmarkbeite, og områdene vest i Storskog som vinterbeite.

Den svenske reindrifta i området drives av reineiere fra samebyen Tuorpon i Norrbottens lang I utgangspunktet har rein herfra anledning til å beite i de østlige delene av reguleringsområdet i juli og august. Beitegrensen følger sperregjerdet som er satt opp på strekningen Tøytadalen ­ Veiskivatn - Kvitvatn. Gjerdet fungerer imidlertid svært dårlig (det bør faktisk rives), og beitetiden overholdes heller ikke. Det er derfor svensk rein i hele det aktuelle området gjenom det meste av barmarkssesongen.

P.g.a. den svenske reindrifta brukes området bare i mindre grad av Storskog/Sjunkfjell (fare for sammenblandinger m.m.). Dette forholdet vil trolig også fortsette i årene fremover, da det ikke synes praktisk mulig å etablere en skikkelig beitegrense i området.

Storskog distrikt er relativt sterkt belastet med tidligere inngrep, og er også berørt av 6 SP-prosjekter.

2.10. Flom- og erosjonssikring.

Det har ikke vært henvendelser til NVE, Forbygningsavdel­ ingen, vedr. flom- og erosjonsproblemer i vassdraget. En antar derfor at eventuelle problemer er små i forhold til næringsinteressene i området.

2.11. Transport.

Ingen interesser. 3. l

3. VASSKRAFTP~OSJEKTENE

3.1. Utbyggingsplaner i 709 Fagerbakkvassdraget Områdene som blir berørt av utbyggingsplanen ligger Sørfold kommune Nordland fylke.

Ved utløpet i Sisovatnet er nedbørfeltet til vassdraget ~8,~ km meu en midlere vassføring på 3,6 m Is.

Det er et eksisterende kraftverk i vassdraget. Siso kraftverk utnytter fallet fra Sisovatnet til Straumvatnet. Det er mulig å bygge nok ett kraftverk i vassdraget som kan utnytte fallene fra Veislci og l

l y'apporten er ett alternativ for utbyggingen vurdert.

:301./.

8il (19 3.1. VU~skjemi:l. Bilag J 2. Kart.

3.1 . l .1. O2 Vei slei kraftverk

Hoveddatd:

[n~;ti\ 11 as.ion ~) ,tl rVj\~ Pr oduk sjon I!O.~; GlA/fl Utbyggingskostnad gl ,ti mil l . kr

Veiski kraftverk har inntak Vatn 797 (Veiskivatnl og Kvitvatnet med utløp i Rundvatnet. Magasinene til kraftverket blir i Veiskivatnet og i Kvitvatnet. Kvitvatnet reguleres 12 m ved senkning. Veiskivatnet reguleres l m ved senkning. Inntaksmagasinet (Vatn 797) nedstrøms Veiskivatnet reguleres 3 m ved hevning.

D.J.A.709.Fagerb.3405. ED/bk aOEGAA~D & G~QNEP ~s 3.2

Kraftstasjonen og vassvegen er tenkt plassert i fjell.

Realiseringen av utbyggingen krever sprengning av 4,5 km tunneler, 530 m sjakter og bygging av 2 km anleggsveg.

Det installeres 2 aggregater i kraftverket. Et som utnytter fallet fra Kvitvatnet med midlere bruttofall 284. Det andre aggregatet kjøres mot Vatn 797 (Veiskivatnetl med midlere brutto fallhøyde 137 m.

3.2.

3.2. l . Vassmerker

Vassmerke VM 1352 øvrevatn som ligger vassdraget er benyttet som grunnlag for relative vassføringer.

3.2.2.

I I Magasln-Vør regu Ieri ng Etter regu l en ng I I I Areal I NV HRV LRV I Volum (mill.m )--r 2 I I (km ) I moh moh moh I Demn ISem I SWil I I I I I I I I I I I I IKvitvatnet I 3,2 I 950 950 938 I 25 I 25 I I I IVeiski- I 3,5 I 800 800 799 3,5 3,5 Ivatnet I I I Inntaks- I magasin I IVatn 797 0,3 797 800 797 0,9 0,9 I ISum 29,4

Grunnlaget for magasinvolumene er planimetrering over nåværende vannstand på gamle 1:50.000 kart.

D.3.A.709.Fagerb.3405. ED/bk OOEGAA~D & G~ONE~ il S 3.3

3.2.2. l . Veiskivatnet

Høydeforskjellen mellom Veiskivatnet og inntaksmagasinet, Vatn 797, er anslått til 3 m (høydemåler-observasjoner. Vannstanden i inntaksmagasinet heves slik at vannspeilene i Veiskivatnet og inntaksbassenget korresponderer den øverste regulerte meteren.

Ved utløpet av Veiskivatnet må det sprenges en senkningskanal og støpes en betongterskel som definerer LRV i Vei ski vatnet. Betongterskelen blir stående på fjell av god kvalitet. HRV i Veiskivatnet defineres ved dammen i inntaksmagasinet.

Rundt vatnet er det sparsomt med løsmasser og med den foreslåtte reguleringen (trolig ikke mer enn dagens selvregulering) antas det at ras og erosjon i magasinet blir ubetydelig.

3.2.2.2. Vatn 797 (Inntaksmagasin) Vatnet reguleres 3 m ved hevning. Ved utløpet av vatnet bygges en betongdam. Dammen blir ca 45 m lang og ca 5 m høy. På landsidene av dammen er det bart fjell, noe oppsprukket, mens det i 3 elveløpet kun er løsmasser. Volumet av damlegemet er anslått til 900 m • Damstedet er ikke profilert.

Tunnelinntaket legges noen meter under LRV.

3.2.2.3. Kvitvatnet.

Vatnet reguleres 12 m, alt ved senkning. Ved utløpet av magasinet bygges en overløpsdam av betong som fastlegger HRV. 3 Betongforbruket anlås til 100 m • Dammen blir stående på fjell. Rundt magasinet er det lite løsmasser. Ras og erosjon i magasinet antas derfor å bli ubetydelig.

D.3.A.709.Fagerb.3405. ED/bk OOEGAAI=(O & G~ONE~ as 3.4

3.2.3.

I IInntaks- I ISpes. [ Midlere avløp IFeltets navn Ikote IArea1 [avløp ImnL 2 2 3/s 3/år [ i ca moh Ikm 11/s.km im Im I I [ II !Veiskivatnet [ 800 i 29,7 73 I 2,17 I 68,4 I I I I I IKvitvatnet I 950 I 14,9 77 I 1, 15 [ 36,2 I I I I I [ [Restfelt til I [ [ [ I I ISisovatn ! 662 I 3,9 80 I 0,31 I 9,8

Arealene er p1animetrert på gammelt 1:50.000 kart. Nedbørfeltenes grenser er klarlagt også ved hjelp av flyfoto. Størrelsen på nedbørfeltet som ligger i Sverige, er satt til 5,1 km 2 henhold til isohydatkartet for området.

Det spesifikke avløpet er bestemt av isohydatkart utarbeidet av NVE 1979

3.2.4.

Bilag 3.4. Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging En eventuell utbygging vil medføre at elva mellom Kvitvatnet og Veiskivatnet tørrlegges. På strekningen fra inntaksmagasinet (Vei ski vatnet) og Sisovatnet blir det også redusert vassføring. I middel antas det at vassføringen ved utløpet i Sisovatnet er ca 9% av det den var før utbygglng.

Flomstiuasjonen i vassdraget antas å bli uendret på grunn av utbygglngen.

D.3.A.709.Fagerb.3405. ED/bk ODEGAAJ=.IO & G~ONE~ ile; 3.5

3.3. Vassveger

3.3. l.

Ingen.

3.3.2.

I iInnløp!UtløpiLengde ITverr- IFalltap IFra t i l Type Ikote Ikote I Isni tt 1m/lOa m I Imoh Imoh I m I m2 I I I I I I I IKvitvatn - sjakt I 930 I 680 I 360 I 4 m2 I 0,038 IKryss tunnel 680 I 668 I 2400 I 6 m2 I 0,01 I I I I I /Vatn 797 - sjakt 790 I 675 170 I 4 m2 I O, 11 IKryss tunnel 675 I 668 1300 I 6 m2 I 0,03 I I I I I IKryss - tunnel 668 I 662 40 16 m2 I Ikraftstasjon rør 668 ! 662 40 01100 I 0,5 I rør 668 I 662 40 ø 900 I 0,5 I I I IKraftstasjon - I I lutløp tunnel 662 I 662 400 6 m2 I 0,08 Falltap er regnet for 70% av maksimal driftsvassvassføring, dvs. 2,59 m3/s for vassvegen fra Vatn 797 og 1,54 m3/s for vassvegen fra Kvitvatnet. I avløpstunnelen er falltapet utregnet for vassføringen både fra Kvitvatnet og Veiskivatnet, dvs. 4,13 m3/s.

Vassveglengder er utmålt på gammelt kart målestokk 1:50.000.

D.3.A.709.Fagerb.3405. ED/bk ØOEGAA~C ~ \~~aNE~ ~!S 3.6

3.3.3. ~9!!Q~~9§r

I I Aggregat Aggregat I Veiskivatn Kvitvatn I IOvervann, max./min. kote 800/797 950/938 I iUndervann, kote 662 662 I [Brutt o fall, middel (rn) 137 284 I I INetto fall, middel (m) 136 283 I

Nettofaliet er beregnet for en turbinvassføring på 70% av Q.maks.

Kotehøydene i magasinene er hentet fra gammeit kart i målestokk 1 :50.000.

Nivået for undervannet er satt til HRV i Sisovatnet. En eventuell utnyttelse av varierende vannstand i Sisovatnet blir det sett bort fra.

3.4. Kraftstasjon

3.4. l . Teknisk beskrivelse

Kraftstasjonen er tenkt plassert i fjell med inntak i Vatn 797 og Kvitvatnet og med utløp i Rundvatnet. Det installeres to aggregater. Maskinen, som utnytter fallet fra Kvitvatnet, får en slukeevne på 2,2 mJ/s med en tilhørende ytelse på 5,2 MW ved midlere fall. Ved den valgte installasjon blir brukstiden for maskinen ca 4.400 timer.

Fallet fra Veiskivatnet utnyttes i det andre aggregatet. Maksimal turbinvassføring er 3,7 mJ/s . Ytelsen blir da 4,2 MW ved midlere fall. Brukstiden for dette aggregatet blir ca 4.200 timer.

I begge aggregatene er det forutsatt benyttet Francisturbiner. Ved en eventuell utbygging bør det vurderes å nytte samme aggregatet for begge fallhøydene. I denne rapporten cr det sett bort fra denne muligheten, da forskjellen i fallhøyder er noe stor.

D.3.A.709.Fagerb.3405. ED/bk 3.7

3.4.2.

Kvitvatnet-magdsinet tappes om vinteren og fylles opp om sommeren. Det antas at vatnet fylles raskt opp i snøsmeltingsperioden. Resten av sommerperioden holdes magasinet jevnt fyllt.

I Veiskivatnet, som kun reguleres l m, holdes det jevn vannstand. Vannstanden varierer i takt med tilsiget omtrent som i dag.

3.4.3.

Veiskivatnet. Hele magasinet nyttes som buffermagasin. Ved å bruke tabeller for relative tunneloverføringskapasiteter, dvs. verkets relative slukeevne. fåes følgende tall i prosent av årstilsiget:

~ I I I I I I 1Tilsig IFlomtap INyttbart IProduksjonl I I I I I I I I I ~ ISommer I 85 I 19 I 66 66 I I I I !, IVinter I 15 I ,I 14 14 I I I I IÅrsmiddel I 100 I 20 I 80 80

Kvitvatnet. Det antas et fiomtap på 5% sommerperioden, samt et gjennomsnittlig nyttbart magasin på 60%. ~ II ! I I I ITilsig IFlomtap INyttbart IProduksjonl I I II I I ISommer I 85 I 5 I 80 I 20 I I I i I I i IVinter I 15 I O I 15 I 75 I I I I I I 1 I/-Irsmiddel I 100 I 5 I 95 I 95 I

Siso kraftverk, som ligget' nedstrøms Veiski kraftverk, får ubetydelig nytte av den økte magasineringen, da magasinprosenten er større enn 100 for eksisterende regulering i Sisovatnet.

I prinsippet vil nytten være positiv, fordi Sisovatnet kan holde en høyere magasinfylling og derved blir fallhøyden i Siso kraftverk litt større.

D.3.A.709.Faqerb.3405. ED/bk CDEGAAJ=lO & GF=lCI'JEi::': w s. 3.8

3.4.4.

02 Veiskivatn Aggregat Aggregat Veiskivatn Kvitvatn

l. TILLØPSDATA

Nedbørfelt 29,7 14,9 Midlere tilløp inkl. flomtap ved inntakene mi 11 .m3 /G~Jh 68,4/21,9 36,2/23,9 Magasin mi 11 .m3/% 4,4/6 25/69

2. STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde m 137 284 Midlere energiekvivalent kWh/m3 0,32 0,66 Installasjon ved midlere fallhøyde M~~ 4,2 5,2 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde m3/s 3,7 2,2 Brukstid timer 4.200 4.400

3. PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon GWh/år 3, l 17,9 Midlere sommerproduksjon GWh/år 14,5 4,8 Midlere produksjon GWh/år 17,6 22,7

4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7% rente i byggetiden (kostn.nivå 1.1.82) mill.kr 81,4 Utbyggingskostnad kr/kWh 2,02 Kostnadsklasse III Byggetid ca år 2

5. NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekvivalent k~Jh/m3 l ,55 Økt produksjon GWh/år ......

D.3.A.709.Fagerb.3405. ED/bk "OEGAA~D & GRONE!=I ,-)~-, 3.9

3.5. Anleggsveger. Tipp. Massetak. Anleggskraft_._Samband

3.5. l . Bilag 3.3

I forbindelse med Sisoutbyggingen ble det bygget veg til utløpet av Rundvatnet. Fra denne eksisterende vegen og frem til kraftstasjonsområdet i indre ende av Rundvatnet må det bygges ny veg på en strekning av ca 2 km. Vegbygging i forholdsvis enkelt terreng.

3.5.2.

Under byggingen av dammer og inntak ved magasinene transporteres utstyr og materialer med helikopter.

3.5.3.

Bilag 3.3. Ved adkomsttunnelen for kraftverket legges sprengstein fra tunnelen tipp. Tippen kan eventuelt legges under HRV i Rundvatnet. Tippvolum anslås til ca 60.000 m",

3.5.4.

Fra Siso kraftverk til dammen i Sisovatnet går det en eksisterende 22 kV­ linje. Fra kraftstasjonsområdet ved Rundvatnet legges en anleggkraftlinje på nordsiden av Sisovatnet og frem til dammen på en strekning av ca 9 km. Linjen dimensjoneres slik at strømproduksjonen fra Veiski kraftverk senere kan innmates.

Samband kan opprettes ved å henge opp en kabel på kraftlinjen. Eventuelt kan mobiltelefon nyttes.

D.3.A.709.Fagerb.3405. ED/bk J 10

3 fl eie til ilk

kle

1C'!

/ st eme t , l_In

In j no l

om, et

tinC! =<==~,,~

et k es til nettet via 22 kV anleggslinjen p~ strekni fra iso kraftverk til dammen i Sisovatnet linjen opprustes.

Alternativt kan det ges en ny tilk ningslinje fra Vei ski kraftverk 5i50 kraftverk. Li n blir ca 15 km lang.

D.3.A.709.Fagerb.3405. ED/bk 3.11

3.8. Kostnader pl 1.1.82 (7% rente i bygg~i~~

Kostnadene refererer seg t i l prisnivå 1. kvartal 1982. Prisstigning etter denne tid kommer i tillegg. Renter i byggetiden beregnes med 7% p.a. slik Finansdepartementet anbefaler. Kostnadene gjelder for kraft levert ved stasjonsvegg.

3.8. l . 02 Veiski kraftverk mill.kr

l. Reguleringsanlegg 2,7 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveger 26,8 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 8,5 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 17,5 6. Transportanlegg - Anleggskraft 3,7 7. Boliger - Verksteder

8. Terskler - Lands~apspleie 9. Uforutsett 5,9 10. Investeringsavgift 5,6 11. Planlegging - Administrasjon 3,9

12. Erstatninger (ervervelse etc.) l ,5 l 3. Fin ansi eri ng sut gi_f_t_e_r ---'-_5,3 Sum utbyggingskostnad 81,4 mill kr

Kostnadsklasse Ill, 2,02 kr/kWh Beregnet etter midlere årlig produksjon.

D.3.A.709.Fagerb.3405. ED/bk Okt. 1984. ED. .. SVERIGE ..>-.-- .~ ...--- .~. .. Øvre Veiskivatnet ....--. \ ./'" Nedre Veiskivatnet .,r- I r ./ .k" ',,-. -..J. .F./ ."--""'", . 02 j ./;'--7V"'--.J -l-\. Kvitvatnet.' Rundvatnet c-; ( l.rJ . /" J

SØRFOLD KOMMUNE ~. ~:.~~ MeSSingmalmvat~n~a~~~ I~ Cl lb. BILAG 3.1

Veiski 6 I

-.--~_.- ~-'~---~~l·~~~~~-·-~-'~- ;1, li, .~ v <> ()8 F 4 2 'S, O 36,2

-=--'--'~--=_."".- .. - -"

0,66 :Æ: 2,21

--~'~-~-~-l~~~~-'~ -~~. J. ! -. ~.~-~]------.-U~ VCJ::"'~l 02 VeiskidJ

----~------~ ~ --~. -r ~~--~~-'~-~-~--~ -_.,

606,') !lE;1J;'9

11.'1~:) (,l! / :'~:~lelq:0"10~. mj -101)-' 170, O Dl:U l::1-l' - ~ - - -~ --- xxx !1c'{jll inp'u~ nt 3l. rO

ttcqe c j 0\ (,Uh ( ---~-- - l'11 J!

"". /

dCj CJ re Cl Clt.(C>:C i s amrue stas j on . l, \ J.lit'J t!. L Vl? L-\{ ':~ t

Iot11..1.• In!.ll. Ill) Ek~~;isterc;n(-3(Je scasj on . ]Cfli\FTVEH1( ) Som 'JlI";:'·ljt(;j,v. uutt·; I-loJW. t u rbLnvouo f . u /0 ot"v!i.'r.lq. vo rx 1:llh/m] BiL '1

C' J

~~~~}~ -8 ----:~~~',~--~-~+---- _:__u~_~g~~ __ :~~_~~_j~ )_~~l= J~

;:2 l,n l i· ········1 ,I . I...

•

"6S

\ ~ km _-+_-:--, -+~_-+_-.l.~ ~~_+--~ " M ØCEGAARC & G R e NER a s f2J MRI' R.lOGIVENOE lNGEN IØR EA I BYGGETEKNIKK MNIF f2J NOAOI'lE GT 8 POST80KS 331 1001 TRD"'IOH EIM TLF 01 52 1030

TEGNFORKLARING SA~lLET PLAN FOR VASSDRAG ~ Tid l. reg . vat n 709 FAGERBAKKVASSDRAGET ~ Regulert vatn NORD LAND PLANLAG T REG ULER ING Målestokk: Kartved l . nr 3.2 Gi • Ureg ulert vatn Tunne l / r ørgate Dat o: 18 .09 .8 4 Ut byggings- planer ------O Kraftstasjon Tegn. : TR - " Grense fo r nedslaqsfelt Kar t b1. 212 9 I ~ SVERIGE -r.- ...... , .--'0 \ ...... ,...-. ~~~~ø~v!r ~e • Veiskivatne} --~- • ~..,.."., amII. ~~ .~ . Nedre Ve iskivatnet ~ ( ~. o , .

~~Z ~ ~ ~ 1LE"~ . --. - ~~- ,~ - e> Kvitvatnet . - Rundvatnet ~ ( LrV • /'" ) ~. ~~{

Messingmalmvatna

'=" ..

o l 3km

ØOEGAARD & GRØNER as f2J MRI'RAOG IVENDE lNGENI0RER I BVGGETEKNU(K MNIf' f2J "'0 " 0 "'10 OT 5 - POST80":S:).31 - 1001 TRONOHEI'-l - TLF 01· ~2 1030 TEGNFORKL ARING SAMLET PLAN FOR VASS DRAG Eksist. veg 709 FAGERBAKKVASSDR AGET = ==== Anl eggsveg NO RDLAND VEG ER OGKRAFTLI NJER [ [ Kraftl inje Må lestokk: Kar tvedl . nr 3 .3 - -t---f- Plan lagt kraftlinje Dat o: 18 .09 .84 Utbyggi ngs- planer Tegn . : TR

~ Tipp k'.:ll"' t h l 2 129 I 4-1

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN.

4.0. Virkninger på naturmiljøet.

4.0.1 Arealkonsekvenser. (Kartvedlegg 3.3)

Ved utløp fra Vatn 797 bygges det en 45 m lang og 5m høy betongdam • Betongdammer/terskler bygges også ved utløp Nedre veiskivatn og ved utløp Kvitvatnet. på nordsiden av Rundvatnet bygges ca 2 km anleggsvei. Nord for Sisovat­ net/Rundvatnet bygges ca 9 km 22 kV-kraftlinje.

Elva mellom Kvitvatnet og Nedre Veiskivatnet tørrlegges. Det samme gjelder fra Vatn 797 til Vatn 704 og elva mellom Vatn 704 og Sisovatnet. Vatn 704 får sterkt redusert vann­ gjennomstrømming.

Vanntemperatur

Reguleringen vil føre til at driftsvannet fra Veiski kraft­ stasjon vil ha noe overtemperatur hele vinteren. Høyest temperatur vil en få tidlig i tappesesongen, kanskje 2-30C. Største varmebidraget blir fra Kvitvatn. Mot slut­ ten av tappesesongen blir overtemperaturen sannsynligvis under lOe.

Sommertemperaturen i driftsvannet vil bli langt nærmere den som elvevannet har under naturlige forhold. Endringen i total varmemengde vil bli ubetydelig, da sommerdriften bare blir ca. 20 % av årsproduksjonen.

Isforhold

Under tappingen kan en få sprekkdannelser i isen langs land, i alle fall på Kvitvatn, der reguleringen blir 12 m. på Nedre Veiskivatn vil sprekkdannelse av betydning bare bli aktuelt der strendene er sterkt kuperte. Det kan bli råk eller usikker is ved inntakene i magasinene.

Ved utløpet fra kraftstasjonen i Rundvatn blir det råk så lenge maskinene går. Sundet ut mot selve Sisovatn blir sannsynligvis isfritt. 4-2

Det kan ventes noe frostrøyk i området omkring utslippet fra kraftverket i Rundvatn.

4.1. Naturvern.

Verdiendring av vassdraget

Ved en utbygging av dette vassdraget vil områdets verdi som en buffersone mellom allerede utbygde områder og fredete områder (nasjonalparker), bli sterkt redusert. Dessuten vil en utbygging føre til at også de øvre delene av dette vassdraget blir uegnet som referanse- og typevassdrag.

Konfliktområder

Dersom dette vassdraget bygges ut, er det ikke først og fremst konflikter i forhold til enkeltlokaliteter som vil være det mest vesentlige. Dette området bør vurderes hel­ hetlig, og i forhold til dets verdi som en buffersone mel­ lom allerede utbygde områder og fredete nasjonalparker. Dessuten vil reguleringen ha visse direkte negative konse­ kvenser ved neddemming av arealer og forandret vannføring i elvene.

positive effekter av utbygginga

En eventuell kraftutbygging av Fagerbakkvassdraget vil ikke ha noen positive effekter for naturvernet.

Kompensasjonstiltak

Tiltak for å kompensere for skadevirkningene ved en eventu­ ell kraftutbygging synes lite aktuelle.

4.2. Friluftsliv.

Verdiendring av vassdraget

Regulering av Veiskivatnet/vatn 797 og Kvitvatnet vil få store visuelle konsekvenser i det meste av utbyggingsom­ rådet. Kraftstasjon og linjenett vil likeledes få store visuelle konsekvenser ved Rundvatnet og Sisovatnet selv om disse områdene fra før er påvirket gjennom tekniske inn­ grep. Landskapskarakteren i området vil føre til at ekspo­ neringen av anleggene vil måtte bli stor. 4-3

Utbyggingen vil medføre at et område av stor potensiell verdi for friluftslivet mister sine viktigste kvaliteter.

Veiskivatn/vatn 797 vil mest sannsynlig bli mindre attrak­ tive som fiskevatn.

Konfliktområder

Ingen.

Positive effekter

Ingen.

Kompensasjonstiltak

Ingen.

4.3. vilt og jakt.

Særskilt berørte områder

Elvestrekningene mellom Kvitvatn og Veiskivatn og mellom Veiskivatn og Rundvatn blir tørrlagte. Det er mulig at disse strekningene utnyttes noe (p.g.a. insektproduksjon) av spurvefuglene, men en tørrlegging vil neppe få noen kon­ sekvenser for noe slags jaktbart vilt. Reguleringen av Veiskivatn berører bare i liten grad beiteområder for fjellryper. Kvitvatn er for det meste omgitt av snø, is og bart fjell.

Verdiendring

Området har beskjedne representativitets- og referansever­ dier. Produksjonen av vilt vil neppe avta. Bruksverdien vil ikke endres.

4.4. Fisk og fiske.

Særskilt berørte områder

Kvitvatnet er i praksis uten fiskeinteresser. Elvestrek­ ningene mellom Kvitvatnet og Veiskivatnet, og mellom Vei­ skivatnet og Sisovatnet blir mer eller mindre tørrlagte, men også disse er uten fiskeinteresser. Regulering av Vei­ skivatnet med bare 1 m behøver neppe få særlig store nega­ tive følger for fisk og fiske, men deler av vatnet er meget 4-4

grunt, så nedtapping om vinteren sammen med 1-2 m istykkel­ se kan gjøre betydelig skade i deler av vatnet. Vatnet ut­ nyttes endel ved isfiske, regulering kan gjøre dette fisket vanskeligere.

verdiendring

Vassdraget er nabovassdrag til Rago nasjonalpark. Dette gjør det interessant i representativitets- og referansesam­ menheng. utbygging vil medføre at disse verdier går tapt. Produksjon av fisk i Veiskivatn kan bli redusert. Bruks­ verdien kan bli noe redusert når det gjelder isfiske, dette beror på manøvreringen av magasinet.

4.5. Vannforsyning.

utbyggingen vil ikke ha betydning for vannforsyningsinter­ esser.

4.6. Vern mot forurensning.

Ingen interesser, ingen virkninger.

4.7. Kulturminnevern.

Grunnlag for vurderingen

For vurderingen av prosjektet for Samlet plan er det fore­ tatt en kort landing med helikopter ved elveutløpet i nedre Veikecorrujavri. Resten av området er ikke befart. Vur­ deringen forøvrig bygger på informantopplysninger og annet kildemateriale.

Konfliktområder

Regulering av nedre Veikecorrujavri med heving 3 m vil øde­ legge en heller og sannsynligvis andre kulturminner. Regu­ lering av Kvitvatnet og Veiskivatnet med senking henholds­ vis 12 m og 1 m vil indirekte berøre et reingjerde og vil kunne berøre andre kulturminner. Inntaksmagasin, kraft­ linje, anleggsveier, overløpsdammer og tipp vil kunne øde­ legge kulturminner. 4-5

Verdiendring

Inngrepet medfører redusert kunnskapsverdi, opplevelses­ verdi og identitetsverdi, dessuten inngrep i levende kul­ tur. Kulturlandskapet blir forringet. Dette fører til at kulturminner faller ut av sin sammenheng.

Behov for videre undersøkelser

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8. Jordbruk og skogbruk.

Denne reguleringen vil ikke medføre konsekvenser for jord­ bruk eller skogbruk.

4.9. Reindrift.

Den noe uoversiktlige bruken av området gjør det vanskelig å vurdere konsekvensene aven eventuell utbygging. Det er likevel klart at noe beite vil gå direkte tapt i forbin­ delse med inntaksmagasinet (vatn 797), anleggs- og tippom­ rådet ved Rundvatn, og anleggsveien og kraftlinja.

I vintersesongen vil usikre isforhold på de berørte vannene hindre reinens naturlige trekk over isen, og scooterkjøring kan også bli farlig. Dette kan igjen føre til vankseligere driftsforhold, dårligere beiteutnyttelse, og fare for tap og skader på reinen.

I barmarkssesongen er det imidlertid lite trolig at utbyg­ gingen - ut over selve anleggsperioden - vil føre til van­ skeligere driftsforhold og dårligere beiteutnyttelse. De varige skadevirkningene for den svenske reindrifta i om­ rådet vil derfor bli moderate.

Vurdert ut fra dagens situasjon, vil utbyggingen først og fremst redusere områdets verdi som reservevinterbeite for StorskogjSjunkfjell, og skape problemer for den svenske reindrifta under anleggsperioden.

4.10. Flom- og erosjonssikring.

I følge pkt. 3.2.4 blir elva mellom Kvitvatn og Veiskivat­ net tørrlagt etter utbygging, mens elva fra Veiskivatnet ned til Rundvatn får redusert middel vannføring. Flomsitu- as j "'J itO-li ',2 ir stae sett e ~etc il f ø re til

e e Q be e nnom 4-7

70902 VEISKI H 4.12 Regional økonomi

4.12.1 Innledning

Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregnings­ usikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenlikningsgrunnlag prosjektene imellom. Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være 2 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre drøyt 130 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

TABELL l Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggs­ perioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l 2 Anl.år

Dammer 5 Kraftst.,rørgater m.v. 42 Tunneler 53 Veger, brakkeleir m.v. 8

Gjennomsn. sysselsetting Antall over året årsverk l 2

Anleggsarbeidere 108 52 56 Brakkepersonale* 10 5 6 Funksjonærer* 16 7 8

Sum 134 64 70

* 10% av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer 4-8

I figuren er vist hvordan d e enkelte a r beid soperasjoner kan passes inn i a n l e ggs pe r iod e n s lengde sammen me d prognose for gjennomsnittlig sys s e l s e t t ing over å ret . For de fleste operasjoner v i l d e t være mulig å holde jevn aktivitet g j e nnom hele året .

4 .12.2 Lokal rekruttering, fly t t i ng og pendling under anleggsperiod e n

Anleggsarbeidere og brakkepersonell Anlegget vil i s tor g rad etterspørre faglær t a rbe i d s k r aft . For enkelt e a v d isse kategorier , sær lig t unne larbeidere, kan det være v a n s kelig å skaffe nok folk med e rfar i ng lokalt. Vi antar følg e nd e rekrutte r i ng regionalt : - 50 prosent a v anlegg s s t yrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 25 p rosent a v t u nn e l a r bei d e re - 9 0 p rosent av b r a k ke pers onell (kokker, ser veringspersonale m. v . )

Den r e g i ona l e rekr utter i ng av anleggsarbei d e re v il i så f a ll utgjør e i underkant av 3 prosent av de s om e r s y s s e l s a t t i bygg o g anlegg innenfor regionen i d a g . Anleg ge t vil såle d e s v ære a v liten betydning som b i d r ag til å opprettholde eller øke dagens sysselsettingsnivået i bygge- og anleggs bransjen.

TABELL 2 Gj e n nomsnittl i g r eg i ona l rekruttering pr. år.

Type Regiona l Anleggsår p e r s on a l e r ekr. % l 2

Brakkepersona l e 90 . 4 5 Anleggsarbeidere 35 . 1 8 18

Sum 35 . 22 23

Ansl a g s v is vil 3-7 arbeidere de første par år flytte til reg ion en i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil fort r i n ns v i s flytte t i l Sørfold.

Funksjonærer De fleste av gruppens med lemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 pros e nt av d isse flytter med s in f amilie til regionen i skattemessig f or s t a nd , da f o r t rinns v is t il Sørfold

Fles teparten av de som flytter inn me d anlegget vil antagelig forl a t e kommunen når a n l egge t er ferdig, slik a t effekt en på kommunal økonomi m.v., blir relativt kortvarig. 4-9

4.12.3 Avledet sysselsetting

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN

Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings- og konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0.15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre 8-12 arbeidsplasser pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +/- 33 prosent vil utgjøre ca. +/- 3 arbeidsplasser for regionen som helhet.

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT

Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anleggstida er så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. utover dette antas kraftanlegget å gi varig arbeidsplass for O-l person.

4.12.4 Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting på kommunene

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 3 har vi, ut fra den enkelte kommunes folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen.

TABELL 3 Fordeling av regional rekruttering, avledet sysselsetting og innflytting mellom kommunene

Kommune Reg.rekr. sysselsetting pr. år %-ford. l 2

Fauske -63. -19 -21 Sørfold 163. 53 57

Sum 100. 34 36

4.12.5 Befolkningsutviking

Beregnet befolkningsutvikling etter statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. 4-10

4.12.6 Lokal handelsetterspørsel

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN Anleqqsvarer Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. vi forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 5 mill. kr. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.

Daqliqvarer oq øvriqe forbruksvarer For regionen vil anlegget føre til en omsetningsøkning for disse varer på ca. 1.3 mill.kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Sørfold vil få størstedelen av denne omsetningen.

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT

situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B.

4.12.7 virkninger for kommunal økonomi

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN Inntektsskatt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 0.2 mill.kroner i skatteinntekter pr. år over 2 år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik:

Fauske -0.15 mill.kroner pr. år Sørfold 0.35 mill.kroner pr. år

For Fauske vil dette utgjøre ca. -2 prosent og for Sørfold ca. 30 prosent av dagens skatteinntekter. Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidIer kommunene idag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer.

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT Inntekts-, formues- oq eiendomsskatt fra kraftanleqqet Anleggets bruttoformue er beregnet til i underkant av 45 mill. kroner. Omtrent hele nedslagsfeltet ligger i Sørfold kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre: 4-11

Inntektsskatt fra ansatte 0.0 mill. kr. pr. år Formueskatt fra kraftanI. 0.2 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftanI. O.l mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt O.l 0.3 mill. kr. pr. år

Sum skatteinn~ekter 0.4-0.6 mill. kr. pr. år

Dette utgjør ca. 5 prosent av de samlede skatteinntekter kommunen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatteut­ jamningsmidIer i 1981. Nettoeffekten kan således bli omtrent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert tilsvarende.

Et nytt inntektssystem for kommunene er nå innført. De regionaløkonomiske modellene som er brukt som utgangspunkt for disse beregningene, er ikke justert i forhold til dette. Det er vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir, men de sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens det generelle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter øker.

Næringsfond Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vatningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 4-12

SAMMENDRAG Regional økonomi

En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Sørfold kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraft­ anlegget kan en regne med at Sørfold får mellom 0.4 og 0.6 mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamnings­ midiene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Ved disse vurderingene er det ikke tatt hensyn til at et nytt inntektssystem for kommunene er satt i verk.

Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 20-25 personer fra Sørfold og regionen forøvrig. Det kan regnes med O-l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. 5-1

5. OPPSUMMERING.

5.0. Kort beskrivelse av prosjektet.

Det aktuelle området ligger mellom Rago nasjonalpark og Blåmannsisen i Sørfold kommune, Nordland. Helt i øst lig­ ger noe av vassdraget i Sverige.

De nedre deler av vassdraget er utbygd (Siso kraftverk). Ved utløp i Sisomagasinet er det aktuelle nedbørfelt ca. 49 km2•

Utbygging er vurdert i ett alternativ: Veiski kraftverk utnytter fallet fra Vatn 797 (reguleringsintervall 3,0 m, heving)/Nedre Veiskivatnet (reguleringsintervall 1,0 m, senking) og Kvitvatnet (reguleringsintervall 12,0 m, senk­ ing) til Rundvatnet/Sisomagasinet (regulert).

Kraftverket vil gi en produksjon på 40,3 GWh/år, hvorav ca. 52 % vinterproduksjon. Kostnadene (pr. 1.1.82) er beregnet til 81,4 mill. kr., noe som gir 2,02 kr./kWh (kostnads­ klasse Ill).

5.1. Konsekvenser ved eventuell utbygging.

Arealkonsekvenser

Ved utløpene fra Vatn 797, Nedre Veiskivatn og Kvitvatnet bygges det betongdammer/terskler. Nord for Sisomagasinet/ Rundvatnet bygges ca. 2 km anleggsveg og 9 km kraftlinje.

Hydrologiske endringer

Elva fra Kvitvatnet til Nedre Veiskivatnet tørrlegges. Det samme gjelder elva fra vatn 797 via vatn 704 til Sisomaga­ sinet.

Is- og vanntemperatur

Driftsvannet vil kunne få en del overternperatur i vinter­ halvåret.

Isdekket på magasinene vil kunne få sprekker langs land. Det blir råk utfor utløpet fra kraftstasjonen og i sundet ut mot selve Sisovatn. 5-2

Klima

Eventuelle endringer gjelder dannelse av frostrøyk omkring utslippet fra kraftverket i Rundvatn.

Naturvern

Dette vassdraget er typisk for regionen, og også godt egnet som referansevassdrag. Dessuten har det visse naturfaglige verdier, både botaniske og geologiske. Det har en meget strategisk plassering i naturvernsammenheng, som en buffer­ sone mellom allerede utbygde områder (Sisovatnet) og fre­ dete områder (Rago nasjonalpark, og det store svenske na­ sjonalparkkomplekset, Padjelanta, Sarek og Store Sjøfal­ lene).

De største konfliktene mellom utbyggingsplanene og natur­ verninteressene, vil ikke være i forhold til enkeltlokali­ teter eller enkeltforekomster. Det som er av størst betyd­ ning her er områdets strategiske plassering i forhold til de ovenfor omtalte nasjonalparkene.

Friluftsliv

Området ligger som et bindeledd mellom og innfallsport til Rago nasjonalpark, Blåmannsisen og Padjelanta nasjonalpark (Sverige). Det er generelt lett å ferdes i, og med variert topografi, plante- og dyreliv. Dagens bruk er lav, noe som hovedsaklig skyldes vanskelig adkomst.

En utbygging vil medføre at et område av stor potensiell verdi for friluftslivet vil miste sine viktigste kvali­ teter.

Vilt oq jakt

Det berørte området er et utpreget høyfjellsområde med be­ skjedne verdier i viltsammenheng, eneste jaktvilt er fjell­ rype. Utbygging etter de foreliggende planer vil neppe be­ røre viltinteressene.

Fisk oq fiske

Området har spesiell interesse i representativitets- og re­ feransesammenheng i og med at det ligger opp mot Rago na­ sjonalpark. Fiskeinteressene i denne del av vassdraget er knytta til Veiskivatnet, som er et bra røyevatn. Det 5-3

fiskes relativt mye, vatnet er et godt isfiskevatn. Regu­ lering etter de foreliggende planer vil trolig bare i min­ dre grad berøre produksjonen av fisk, men dette beror endel på manøvreringen da nedtapping om vinteren er uheldig. Re­ presentativitets- og referanseverdier går tapt. Bruksver­ dien kan bli noe redusert dersom isfiske blir vanskelig­ gjort, dette beror mye på manøvreringen av magasinet.

Vannforsyning

Utbyggingen er uten betydning for vannforsyningsinteresser.

Vern mot forurensning

Ingen interesser, ingen virkninger.

Kulturminnevern

Området har kulturminner som dekker et langt tidsrom. Kul­ turminnene er typiske for området og hører til den samiske befolkning. Utbygging medfører at kulturminner blir øde­ lagt, miljøet forringet og et inngrep i kulturlandskap som fører til at kulturminner faller ut av sin sammenheng. Prosjektområdet er en urørt "lomme" i et landskap som er berørt av kraftutbygging.

Jordbruk og skogbruk

Ingen interesser, ingen virkninger.

Reindrift

Reguleringsområdet ligger i den østlige delen av Storskog reinbeitedistrikt. Det brukes først og fremst av svensk reindrift i barmarkssesongen, men har også betydning som reservevinterbeite for reindrifta i Storskog/Sjunkfjell. Vurdert ut fra dagens siutasjon, vil utbyggingen først og fremst redusere områdets verdi som reservevinterbeite for Storskog/Sjunkfjell, og skape problemer for den svenske reindrifta under anleggsperioden.

Flom- og erosjonssikring

Utbyggingen vil gi små positive virkninger for eventuelle erosjonsproblemer i de berørte elvene Kvitvatn - Veiskivatn - Rundvatn (Siso). 5-4

Transport

Ingen interesser, ingen virkninger. OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING , )amlatplan DATAGRUNNLAG ~_ .. __ ._- - Prosjekt : 0 2 Vei s ki L Alternativ: Vassdrag: 70 9 03 Vei s ki H r ylk,,(r): Kommune(r): Sø r fol d Fa gerbak k- _._No--.-._r d-_.land " ~S '''' ~ Maks. yte/se (MW) : 4, 2+5, 2 = 9 , 4 MW Spesifikk kost nad (kr./kWh): 2 , 02 k r ./kW h M uJIf.!lf! årsproduksjo n (GWh/år) : 1 7 , 6 +2 2 , 'l =4 O, 3 Kost nad sklasse: III -_. ._--_.'--_.__ . Bruket Interesse/ tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 M erknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag _. - --- _._------_.. ---- Na turve rn L,_ __xxx Store ne g . C - .. _ - -_ . ~-- - . .• - -- Eulu tt sfiv _. vv 1M; ri ri n o ~ r: ---_.. . ._------v.u - ._. --- x Små ne.,.. C Fisk xx Midd. C - -~- ne". Vilnnlor syning ,.(~+;;. s~i/{U( Ingen A .. . - .ø~~ :r. /.-:,:';:,:,1 V f ~ ' ll mot forurensning I T ~ ~~ ~ _... ------_._- --- \~~fE~;Xfl~ : _. n Kult unniunevem -_. XXX IMi dd . neg. D ;r;;;.~:W;; ;~;'/ --- Jord og skog bruk ';1iKi:~i:< Ing en B -- - .. ... -. Hetndnft [Midd . ne g . - -- - -_.- xxv " Horn . og erosjonssikring ~ . lsm å nos. D IT Tran sport ;.~~ , ~ ng en C _ _ -0 -0 - -. l '· @0"'~%~ '. Is OH vanntemperatur )fØ~~-~$Ji~l~" - _ . - - %,:&~~~j~ f;m '\ n e ø r Klima i.~Ƨ~ ':;i-" % 0 ~ /uSmå endr . D

Regionaløkonomi

1 Områdets verdi før utbygging: Ang ir en klassifiseri ng av prosjektområdets ge nerelle Klassifiseringsnøkkel: ve rdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuav hengig om rådevurder ing .... M eget høy verdi er et nødvendig ut gangspun kt for konsekvensvurde ringe n fo r flere inte resser, f.eks. ... Høy ve rdi naturvern og friluft sliv. .. M iddels verdi . Liten/ingen verdi

- _. .

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utb ygging: Disse konsekve nsvurde ringe ne er fore løpige og basert på en vurde ring av prosjektet isolert. Konsekvensv urderinge ne vil/kan for flere interesser/tem aer endres når prosjektet vurderes sam men med andre prosjekter i Sa m let Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITI VE ELLER Mf (,f' NEGATIVE MEGET 'l ' OIH STORE M ID DElS SMA KONSEK VEN SER SMA M IDDELS STORE STORE L ____ I I I I I I I I • NEGATIV E KON SEKVENSER POSITIVE KONSEKV ENS ER • -- ---

3 Klm;sifisering av datagrunnlag. Føluc nde klassifiseringsnøkkel blir brukt : A : M eget godt. B: Godt. C: Middels. D: M indre tilfredsstille nde. 6-1

6. KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fag rapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrap­ portene ):

1s- og vanntemperatur: Førstehydrolog Knut Wold NVE-Vassdragsdirektoratet ­ Hydrologisk avdeling

Klima: Statsmeteorolog Øyvind Johnsen Det norske meteorologiske institutt

Naturvern: Fagrnedarbeider Gunnar Rofstad Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen

Friluftsliv: Fagrnedarbeider Gunnar Stenvik Miljøverndept. og Arne Hamars­ land, SP-Nordland

Vilt og jakt: Fagmedarbeider Lars Løfaldli Fisk og fiske: DVF-Reguleringsundersøkelsene, Trondheim

Vannforsyning: Overingeniør Erling Hagen Nordland fylkeskommune, kommunalavdelingen

Vern mot forurensning: Overingeniør Per Kirkesæther Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen

Kulturminnevern: Prosjektleder Anne B. Borchgrevink Miljøverndepartementet og fagkonsulent Lil Gustafson, DKNVS-Museet, Trondheim

Jordbruk og skogbruk: Herredskogmester Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten 6-2

Reindrift: Konsulent Steinar Hermansen og veil. kons. Arvid Holte Reindriftsadministrasjonen, Alta/Miljøverndepartementet

Flom- og erosjonssikring: Avdelingsingeniør Ingvar øvereng NVE-Forbygningsavdelingens Narvik-kontor:-

Kap. 3. : Ødegaard & Grøner A/S, Tr:-ondheim " J.. ~\l", " 7.(" , 1 ' fF W " SØRFOLD"" '~'\ rz ~ C, ~ \ 1\" I~~

" " " .r , 1

;- \

IL I "

," 'I _'"" l

BOStTTJN(; -t ' '''''U"... ~ .[ .. , :,~~~;:RK LA R I NG ...... ~:~,'.~o:. - ...-.=-...... '". AL .OUM"...... " . NT.....' ..""'00':...·0 TEGNFORKLARING UT8YGGINGSPROSJEKT 8QSHTING55 IRKlER,

UTBYGD --1--- ~, "' , m'= ""NUTYIOi;s • ".s." D ....""...... , 0"" 00"'. ,.,/ <3 c / o ...... -n.....,..,,' J9 1