DOCSLIB.ORG

Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383 Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383. Voksen hann.Helgeland Merket som indre valp i Sør-Norge i 2003. X Ind568 Hann Lierne, Fauske, Saltdal,Almdalen (06), Furuhaugen, StorforsdalenBalvatn vest X X Ind1051 Tispe Rana Kjerringfjellet (07), Dourra (05) Rana øst X X Ind1100 Tispe Gällevare, Fauske Stora Sjøfallet (-06), Sorjus/SvarthammarenBalvatn nord X X X Ind1105 Tispe Hattfjelldal Moskefjellet (Vågvassfjell) Helgeland indre X Ind1115 Hann Narvik, Kiruna Gautelis, Torneträsk Ofoten indre - Sverige X X X Ind2001 Tispe Sørfold, Hamarøy, TysfjordLinàjaure, Rounasvagge, HellemobotnNord-Salten indre X X X Ind2002 Tispe Saltdal Balvatnet vest (08), Argalad (07) Balvatn X X Ind2003 Hann Tysfjord Amasjaure, Rounasvagge Nord-Salten indre X Ind2004 Tispe Sørfold Trolig yngletispa i Løyta - 08 Nord-Salten indre X X Ind2005 Tispe Saltdal Dypendal Saltfjellet øst X Ind2006† Hann Fauske, Jokkmokk, Sørfold509 km2. 8 år gammel. Grytvikmoen,Nord-Salten Løyta, Sorjus indre -(Sverige) Sverige X X † Ind2007 Hann Fauske, Saltdal Navnlausdalen, Sulis øst Balvatn X X X X Ind2008† Hann Meløy, Gildeskål Oterstranda (-07), SundsfjordfjelletSaltfjellet (4 prøver vest 21.01.08) X † Ind2009 Tispe Meløy Lysvatnet, Stor-Glomvatnet, Saltfjellet vest X X Ind2010 Hann Meløy Stor-Glomvatnet Saltfjellet vest X Ind2011† Hann Saltdal Storengskardet og Argaladdalen Balvatni -07. Skutt i Solvågtindsområdet 19. januar 2008 X † Ind2012 Hann Beiarn, Rana, Meløy Vegdalen, Burfjellet, Sørdalen, StorfjelletSaltfjellet X X Ind2013† Hann Saltdal, Bodø Trettnes, Gåsvatnet (død) Saltfjellet † Ind2014 Tispe Saltdal Balvatn øst (svensk jerv) Balvatn X X Ind2015 Tispe Fauske, Saltdal Kong Oscar Balvatn X X X X Ind2016 Tispe Rana Burfjellet, Bergslåttdalen Saltfjellet sør X Ind2017 Tispe Sørfold Strøksneshalvøya Nord-Salten ytre X X Ind2018 Hann Beiarn, Bodø, Rana Beiardalbotn, Gåsvatnet, BlakkådalenSaltfjellet X X X X Ind2019 Tispe Saltdal Varghåla Saltfjellet X Ind2020 Hann Saltdal Akselskardvatnet Balvatn X Ind2021 Tispe Målselv (02), Saltdal Solvågtind Balvatn vest X X X X Ind2022 Tispe Saltdal Tjernfjell, Solvågvatnet, RykkjedalenBalvatn og Tausa vest X X X Ind2023 Hann Sørfold Faulvatnet Nord-Salten indre X Ind2024 Hann Fauske Kong Oscar Balvatn X Ind1036† Tispe Hemnes, Hattfjelldal 13 år gml. Trolig yngletispa i OlfjellHelgeland -02. Skutt indre i KrutfjelletX 2008 † Ind2110 Tispe Narvik (10), Bardu (08,Lappjorda, 10), Kiruna Bjerkvik, (09, 10) Bjørnefjell Ofoten - Troms - Sverige X X X Ind2142 Tispe Rana, Beiarn Bogvatnet, Beiardalbotn, Skavelfjellet,Saltfjellet Tollådal X Ind2143 Tispe Hemnes, Rana Kjensvatnet, Tverrostafjellet Helgeland indre X X X Ind2144 Tispe Rana Langberget Rana øst X Ind2145 Tispe Hattfjelldal Rainesfjellet, Saksinfjellet Helgeland indre X Ind2146 Tispe Sørfold Megården, Lappelva, Rago Nord-Salten indre X X Ind2147 Tispe Tysfjord Hievsten, Amas Nord-Salten indre X Ind2148† Tispe Rana, Meløy, Gildeskål2 år. Kvitvatnet, Glomfjellet, SundsfjordfjelletSaltfjellet vest X † Ind2149 Tispe Hemnes, Hattfjelldal Grønfjellet, Målvatnet, Krutfjellet (-10)Helgeland indre X X X Ind2150 Tispe Hemnes, Rana Grasfjellet, Artfjellet, Leirbotnet Helgeland indre X Ind2151 Hann Saltdal Viskis, Solvågtind, Rykkjedalen Balvatn X X X Ind2152 Hann Hamarøy, Tysfjord 215 km2. Vassja, Amas, Livse, 7.vatn.Nord-Salten indre X Ind2153 Hann Narvik Kongsbakktind Ofoten ytre X Ind2154† Hann Vefsn, Grane 6 år. Gåsvatnet, Stavassdalen, KappfjelletHelgeland ytre X † Ind2155 Hann Hemnes, Rana, VefsnSpjeltfjelldalen, Bjurbekkdalen, Korgfjellet,Helgeland Toven indre X X X Ind2156 Hann Fauske, Saltdal Kong Oscar, Dorro, Vassja, SorjusBalvatn nord X X X Ind2157 Hann Sørfold, Hamarøy 318 km2. Strøksnes, Gjerdalen, 7.vatnet,Nord-Salten Linnà X X X Ind2158 Hann Saltdal, Fauske 215 km2. Grytvikmoen, Storforsdalen,Balvatn Fisklausvatnet, vest Norddalen X X X Ind2159 Hann Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes482 km2. Tverrostafjellet, Kjensvatnet,Helgeland Åsskardet, indre Jamtfjellet X X Ind2160 Tispe Rana Lasken, Kjerringfjellet, Junkeren Rana øst X X Ind2161 Tispe Beiarn, Rana Lurfjellet (-08), Bolnatind (-08), BogvatnetSaltfjellet (08, 09), Tespfjellet (-10) X X X Ind2162 Tispe Rana Glomdalen Saltfjellet sør X Ind2163 Tispe Tysfjord, Gällevare Langvatn, Cadnejavri, Sverige Ofoten indre X Ind2164 Tispe Jokkmokk Kasakjaure (øst av Blåmannsisen)Nord-Salten indre X Ind2165 Hann Rana Krabbfjellet, Langberget, Lasken Rana øst X X Ind2166 Hann Tysfjord Skàjdejàvrre, Bjørntoppen Ofoten indre X Ind2167 Hann Ballangen, Gällevare,Melkevatnet, Narvik Sitasjaure Ofoten indre X X Ind2169 Tispe Saltdal Dorro Balvatn X Ind2170 Hann Narvik Ollavagge, D402314 Ofoten indre X Ind2171 Hann Narvik Gautelis, Cunojavri (svensk jerv) Ofoten indre X X Ind2172 Hann Bodø, Saltdal, Rana 713 km2. Blåfjell, Navnlausdalen,Saltfjellet Lønsdal X X X Ind2173 Tispe Ballangen Arnesfjellet, D402523 Ofoten ytre X Ind2174 Tispe Narvik, Bardu Isvatnet, Raudvatnet Ofoten - Troms X X X Ind2175 Hann Sørfold Blåmannsisen, D401612 Nord-Salten indre X Ind2176 Hann Narvik Rundtindvatnet, Skjomen. D402448Ofoten X Ind2177 Hann Bodø, Saltdal 400 km2. Skipmannsvik, Lurfjellet,Saltfjellet Sørdalen, nord Bjøllåvatn X X X Ind2178 Hann Narvik Klubbvika, Skjomen. D402482 Ofoten X Ind2179 Tispe Gildeskål Sundsfjordfjellet, D401586, 21.01.08Saltfjellet ytre X Ind2180 Tispe Narvik Mølndalen, Beisfjord, D402487 Ofoten X Ind2181 Hann Rana Blakkådal, D401577 Saltfjellet X Ind2182 Hann Tysfjord Langvatn, D402313 Ofoten indre X Ind2183 Tispe Hemnes Bleikvasslia, D401659 Helgeland indre X Ind2184 Hann Sørfold, Hamarøy 389 km2. Løyta (08), Trolldalen (09),Nord-Salten Lappelvdalen indre (09), Kvarvfjellet (10), Veikdalen (10), Linnà (10) X X X Ind2185 Tispe Vefsn Finnknevatnet, D402288 Helgeland ytre X Ind2186† Tispe Grane 1 år. Holmvassdalen (08), SvenningdalHelgeland (død, ytre M404000)) X † Ind2187 Tispe Grane, Vefsn Gåsvatnet (08,09), StavvassdalenHelgeland (10), Storvatnet ytre (10) X X X Ind2188 Tispe Sørfold Kobbskardet (08), Langvatnet (10),Nord-Salten Veikdalen indre(10) X X Ind2189 Hann Vevelstad, Vefsn Tverå (08), Bønå (09) Helgeland ytre X X Ind2190 Tispe Hattfjelldal Harrvassdalen, D401936 Helgeland indre X Ind2191 Hann Beiarn, Rana 1014 km2. Breivika (10), BlakkådalSaltfjellet (09), Lurfjellet (09), Beiardalbotn (10), Bjøllåvatnet (09), Jalggis (08)X X X Ind2192 Tispe Rana Kallvatnet sør Rana øst X X Ind2193 Hann Narvik Peppartuva, D402512 Ofoten ytre X Ind2227 Tispe Beiarn Lurfjellet Saltfjellet nord X X X Ind2198† Tispe Tysfjord 6 år gammel, Russvika Ofoten † Ind2225 Hann Saltdal Båtskardet, D405541 Balvatn X Ind2226 Tispe Sørfold Lappelvdalen, Flatkjølen Nord-Salten X Ind2228 Tispe Rana, Saltdal Semskfjellet, Tespfjellet Saltfjellet X X Ind2229 Tispe Rana Blakkådalen øvre Saltfjellet X Ind2230 Tispe Saltdal, Bodø Skipmannsvik, Middagstind, TirifjellSaltfjellet nord X X Ind2231 Hann Saltdal Navnlausdalen Saltfjellet X Ind2232 Tispe Ballangen Arnesfjellet Ofoten vest X Ind2233 Hann Sørfold Løyta, Moskusdalen Nord-Salten X Ind2234 Hann Narvik Gautulis (svensk jerv) Ofoten indre X X Ind2235 Hann Sørfold Veikdalen Nord-Salten X Ind2236 Hann Rana Virrvassdalen øvre, D405521 Rana øst X Ind2237 Hann Rana, Rødøy Glomdalen, Snøfjellet, Burfjellet Saltfjellet sør X X Ind2238 Hann Hattfjelldal Krutfjellet Helgeland indre X Ind2239 Hann Meløy, Gildeskål Glomfjellet, Sundsfjordfjellet Saltfjellet ytre X X Ind2240 Hann Rana Glomdalen Saltfjellet sør X Ind2241 Tispe Hattfjelldal Appfjellet Helgeland indre X Ind2242 Hann Hattfjelldal Krutfjellet Helgeland indre X Ind2243 Tispe Vefsn Demmeldalen, Hundålvatnet Helgeland ytre X X Ind2216 Hann Vefsn, Grane Rundtind, Klubbfjellet Helgeland indre X X Ind2217 Tispe Tysfjord Hesteskovatn øst Ofoten indre X Ind2218 Hann Ballangen Forsvatnet Ofoten indre X X Ind2219 Hann Sørfold Leirvatnet Balvatn nord X Ind2220 Hann Fauske, Sørfold Leirvatnet, Sorjus Balvatn nord X X Ind2221 Hann Hamarøy, Sørfold, Jokkmokk203 km2.Veikdalen, Kivatnan, Flatkjølen,Nord-Salten Njåmmel indre X Ind2222 Hann Tysfjord Grunnfjord øst Ofoten indre X Ind2223 Tispe Ballangen Håfjellet Ofoten ytre X Ind2224 Tispe Sørfold Strøksneshalvøya Nord-Salten ytre X X Ind2244 Tispe Hattfjelldal Vågvatnet Helgeland indre X Ind2245 Hann Hattfjelldal Børgefjell, Kjukkelvatn Helgeland indre X Ind2246 Hann Hattfjelldal Susendal øst Helgeland indre X Ind2247 Hann Meløy Kvitsteindalen Saltfjellet ytre X Ind2248 Tispe Saltdal Dypendal, Viskis Saltfjellet X X Ind2249 Tispe Hattfjelldal Susendal øst Helgeland indre X Ind2250 Ukjent Rana Kopparvassdalen Rana øst X Ind2251 Hann Saltdal Balvasshytta Balvatn X Ind2252 Hann Rana Glomdalen Saltfjellet sør X Ind2253 Tispe Rana Bogvatnet Saltfjellet X Ind2254 Hann Sørfold, Tysfjord Lappelvdalen, Bjørntoppen Nord-Salten indre X X Ind2277 Hann Bardu (10), Narvik (10),Sørdalen, Lavangen Nævra, (09) Lavangen Ofoten - Troms X X Ind2404† Tispe Sørfold 8 år gammel, Røyrvatnet, D408002Nord-Salten † Ind2411† Hann Grane 1 år, Mellingsdalen, D408175 Helgeland ytre † Ind2412† Tispe Saltdal 0 åring, Solvågtind, D407999 Balvatn vest † Ind2413† Hann Saltdal 0 åring, Skaiti, D408910 Balvatn † Ind2307 Hann Saltdal Straitis, Viskis Saltfjellet X Ind2308 Tispe Rana Kopparvassdalen, Langberget, KjerringfjelletRana øst X Ind2309 Hann Vefsn Hundålvatnet Helgeland ytre X Ind2310 Tispe Jokkmokk Trolldalen, Rago (Sverige) Nord-Salten - Sverige X Ind2311 Tispe Bodø, Saltdal Gåsvatnet, nordre Bjøllåvatn Saltfjellet X Ind2312 Tispe Narvik Rombakkbotn Ofoten
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • The Nickel Mineralizationof the Rana Mafic Intrusion, Nordland, Norway
    • THE NICKEL MINERALIZATIONOF THE RANA MAFIC INTRUSION, NORDLAND, NORWAY. Rognvald Boyd and Carl 0. Mathiesen Norges geologiskeundersøkelse,Postboks 3006, 7001 Trondheim, Norway. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE ABSTRACT The Råna synorogenicCaledonide intrusion in north Norway contains pentlandite+pyrrhotite+chalcopyrite+pyritedisseminationsgrading up tO 0.8% sulfide nickel in peridotite in the northwesternpart of the body. Peridotite and pyroxenite occur as bands and lenses within a peripheral zone mainly of norite, around a core mainly of quartz-norite.Crystal settling appears to have been an important process at Råna but over much of the intrusion primary structureshave been severely disturbed by the later Caledonian fold phases which also involved local overthrusting: these movements resulted in iniolding and thrustingof units of semipel- itic and calesilicate gneiss and black schist into the intrusion.The body has the form of an inverted, possibly truncated cone with its axiS plunging northwestwardsat a moderate angle. The peridotites show no obvioUs systematicvariation of sulfide or silicate mineralogy across strike. Locally, ass&iated with certain deformation zones, disseminationpasses into ma3sive mobilized sulfide ti with up to 5% nickel. The proximity of sulfide-bearingblack schists to mineralized rocks, the occurrence of graphite djsseminated in peridotite and other factors, suggest assimilationof sulfur from the Country rocks. Sulfur isotope studies do not, however, offer confirmationof the hypo- thesis that an external source ot sulfur nas had more than very local significanceat Råna. 1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE • INTRODUCTION The Råna mafic intrusion lies at approximately68°30'N, in steep mountainous terrain 20 km soutnwest of the iron-ore port of Narvik in north Norway (Fig.1).The present paper will give a brief description of the general geology of the complex, with a more detailed consider- ation of the sulfide-bearingareas - especially the main one at Bruvann (Fig.2) - and of the cenetic implicationsinvolved.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd Og Kornkverner I Ofoten Og Sør-Troms
    NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms 27 175,- INNHOLD: FORORD INNLEDNING KVERNER I OFOTEN OG SØR-TROMS RÅSTOFF FOR KVERNSTEIN SOMMERVIKA I EVENES KOMMUNE SVELLSHAMNA I SKÅNLAND KOMMUNE FRAMKOMMET INFORMASJON OM ANDRE UTTAKSSTEDER Sørreisa Nordreisa Karlsøy Målselv Harstad Seljeli i Vefsn INFO OM KORNMØLLER I FORBINDELSE MED UNDERSØKELSEN KONKLUSJON LITTERATUR FIGURER 1. Lokalisering av brudd i Sommervika 2. Oversiktbilde over bruddet i Sommervika 3. Sporene etter uttak i Sommervika, a - e 4. Lokalisering av brudd i Svellshamna 5. Oversiktsbilde over bruddet i Svellshamna 6. Sporene etter uttak i Svellshamna, a - e FORORD Nordland var for noen få år siden det fylket som hadde flest ansatte innenfor mineralindustri. Det har vært drevet uttak av bygningstein, mineraler og metaller som er brukt lokalt eller sendt ut av fylket. Selv om dette ikke er tilfelle i dag er mineralindustrien fremdeles viktig for fylket. Nordland har en variert geologi med mange typer bergarter og vil også i framtida kunne bli et viktig fylke for bygningstein. Fylkeskommunen har gjort en stor innsats, kanskje den største av alle landets fylker, på å øke den geologiske informasjonen for Nordland gjennom et geologisk fylkesprogram fra 1992-1999. NGU har gjort en stor egeninnsats men også trukket inn finansiering fra prosjekter som Nordland Mineral (NM) samt EU-prosjektene PNASTINA (Promotion of NAtural Stone deposits In the Northern Areas) og i dag NIBA (Natural stone deposits In Botnia Atlantica). Det er fremdeles kompetanse i fylket på drift av bygningstein selv om denne også er i ferd med å utarmes. Denne korte statusrapporten tar for seg kvernsteinuttakene i Ofoten og Sør-Troms som er dukket opp i forbindelse med arbeider i regi av NGU, NM og NIBA uten at det verken er gjort grundige litteraturstudier eller arbeider for å få en total oversikt.
    [Show full text]
  • Malm Og Menn Under 1700-Tallet
    RANA HISTORIELAG Malm og menn under 1700-tallet AV THOR HELGE EIDSAUNE Thor Helge hvor eierne ” hentet kunnskapen om at det her fantes jernmalm, forblir trolig Eidsaune, for alltid en gåte,” ble det konkludert. 1 konservator NMF ved Helgeland Hensikten med denne artikkelen er å Museum avd. Rana. avdekke gåten, og ikke minst å kaste lys over 1700-tallets menn og omstendig- heter som kan forbindes med Ranas berggrunn. Noen av aktørene opererte som selvstendige skjerpere på jakt etter edle eller uedle metaller, andre befarte malmfelter på vegne av den dansk- norke staten. Atter andre anla en mer kunnskapsrettet eller beskrivende hold- ning til ressursene uten tanker om per- sonlig økonomisk vinning. Til tross for de forskjelligste bakgrunner og inten- I Årbok for Rana 2004 viste underteg- sjoner, alle var de undrende eller håpe- nede til våre manglende kunnskaper om fulle over hva fjellene kunne skjule. hvem som kartla hva av malmer i Rana på 1600- og 1700-tallet. Og situasjonen 1600-tallet ble sammenlignet med et hvitt ark. Det Før vi tar til med 1700-tallet, er det på sin ble videre henvist til Mostadmarken plass å gi et kortfattet riss av relevante Jernverk og Ormlia fordi bedriften i hendelser under 1600-tallet. For eksem- 1799 mutet anvisninger på stedet. Men pel spiller berggrunnen omkring Nasa en 152 Årbok for Rana 2011 ikke uvesentlig rolle i vår farmstilling, og visning i Rana.4 Bjørne A. Endresen anvendte kilder fra 1700-tallet refererer har godtgjort at det dreide seg om Berg til den svenske gruvedriften på 1600- gruve i Plurdalen.5 Imidlertid ble virk- tallet.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
    [Show full text]
  • Junkerdal the Living Countryside BENNETT
    TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • Forskrift Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark
    Forskrift om vern av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner i Nordland fylke. Fastsatt ved kongelig resolusjon ..........................med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 35 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet § 1. Formål Formålet med Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er å bevare et stort og vakkert naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljøet eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Nasjonalparken skal sikre variasjonsbredden av naturtyper og landskap i et naturgeografisk sentralt område der variasjonene i naturforholdene er særlig markert og verdifull. Her finnes nord- og sørgrensen for en rekke arter som skal ivaretas. Området skal ivareta rike botaniske interessante arter og et kjerneområde for den norske fjellrevbestanden. Saltfjellet-Svartisen ivaretar større intakte økosystemer som den meget produktive Stormdalen, de viktige våtmarksområdene Krukkimyrene og Riebbievaggi. Landskapet er variert og storslått og nasjonalparken sikrer områder fra fjord til fjell i Nordfjorden, og fra kyst til innland. Nasjonalparken skal også sikre et av Norges største isbremassiver, Svartisen, interessante avsmeltningsområder og glasiale løsmasseavsetninger. Saltfjellet – Svartisen skal også bidra til å sikre deler av kjerneområdet for norske grotte og karst- forekomster, herunder Pikhågan, Jordtullasystemet, Marmorslottet og Jarbrudalen med Russåga, Norges største uregulerte underjordiske elv. I tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan, Saltfjellet og Melfjorden landskapsvernområder og Blakkådalen, Dypen, Fisktjørna og Semska-Stødi naturreservater bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner.
    [Show full text]
  • The Lillevik Dyke Complex, Narvik: Geochemistry and Tectonic Implications of a Probable Ophiolite Fragment in the Caledonides of the Ofoten Region, North Norway
    The Lillevik dyke complex, Narvik: geochemistry and tectonic implications of a probable ophiolite fragment in the Caledonides of the Ofoten region, North Norway ROGNVALD BOYD Boyd, R.: The Lillevik dyke complex, Narvik: geochemistry and tectonic implications of a probable ophiolite fragment in the Caledonides of the Ofoten region, North Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 63, pp. 39-54. Oslo 1983, ISSN 0029-196X. The Lillevik dyke complex occurs in an allochthonous unit and shows field relationships indicative of a transition from the mafic cumulate to the sheeted dyke zone in a segment of an ophiolite. Major and trace element chemistry confirm the MORB character of most of the diabases. Certain diabase, gabbro and trondhjemite dykes have REE patterns suggesting a later stage of ocean-island volcanism. The Lillevik complex and equivalent bodies along strike on the eastern limb of the Ofoten synform are a probable source for the mafic facies of the overlying Elvenes Conglomerate. Analogies with other areas suggest that the Lillevik complex was obducted during the Finnmarkian orogeny. R. Boyd, Norges geologiske undersøkelse, Postboks 3006, N-7001 Trondheim, Norway. The topic of this paper is a tectonically bounded gen Groups is marked by a conglomerate hori­ lens, consisting of gabbro cut by diabase and zon, the Elvenes Conglomerate, which consists gabbroic dykes and by leucocratic veins, which is mainly of matrix-supported cobbles of meta­ exposed on a shore section within the town of trondhjemite, quartzite and dolomitic marble in Narvik in North Norway. The section Iies in the a matrix of calcareous mica schist (Foslie 1941, upperrnost part of the Narvik Group of Gustav­ Gustavson 1966); this unit is currently being son (1966, 1972) (Fig.
    [Show full text]
  • K Yanite-Grade Metamorphism in the Evenes and Bogen Groups, Ofoten
    Kyanite-grade metamorphism in the Evenes and Bogen Groups, Ofoten, North Norway MARK G. STELTENPOHL & JOHN M. BARTLEY Steltenpohl, M. G. & Bartley, J. M. : Kyanite-grade metamorphism in the Evenes and Bogen Groups, Ofoten, North Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 64, pp. 21-26. Oslo 1984. ISSN 0029-196X. Directly north of Ofotfjorden in northern Norway, pelitic schists within the Evenes and Bogen Groups contain the mineral assemblage garnet + biotite ± kyanite ± staurolite + white mica + quartz ± plagio­ clase. This assemblage implies metamorphic P-T minima of- 540"C and - 4. 8 kb. The rocks are thus at a higher grade than suggested by previous reports, which placed them in the greenschist facies. This indicates that several metamorphic allochthons in Ofoten, including rocks of the Narvik, Evenes, Bogen, and Niingen Groups, are all at kyanite grade, supporting recent interpretations which on structural grounds concluded that the metamorphic peak outlasted stacking of these allochthons. A proposed correlation of the Evenes Group with the Middle Ordovician-Lower Silurian Balsfjord Supergroup implies that this stacking and associated kyanite-grade metamorphism are post-early Silurian and are related to the Scandian phase of the Caledonian orogeny. M. G. Steltenpohl & J. M. Bartley, Department of Geology, University of North Carolina, Chapel Hill, North Carolina 27514, USA. Our mapping, structural analysis, and petro­ ultramafic rocks of the Narvik Group, which are graphic studies in Ofoten have concentrated on presently at kyanite grade (Foslie 1941, 1949, the structural and metamorphic development of Gustavson 1966, 1972, Hodges 1982a, Tull et al. the Caledonian nappe stack. Figure l shows a in press).
    [Show full text]