Malm Og Menn Under 1700-Tallet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
RANA HISTORIELAG Malm og menn under 1700-tallet AV THOR HELGE EIDSAUNE Thor Helge hvor eierne ” hentet kunnskapen om at det her fantes jernmalm, forblir trolig Eidsaune, for alltid en gåte,” ble det konkludert. 1 konservator NMF ved Helgeland Hensikten med denne artikkelen er å Museum avd. Rana. avdekke gåten, og ikke minst å kaste lys over 1700-tallets menn og omstendig- heter som kan forbindes med Ranas berggrunn. Noen av aktørene opererte som selvstendige skjerpere på jakt etter edle eller uedle metaller, andre befarte malmfelter på vegne av den dansk- norke staten. Atter andre anla en mer kunnskapsrettet eller beskrivende hold- ning til ressursene uten tanker om per- sonlig økonomisk vinning. Til tross for de forskjelligste bakgrunner og inten- I Årbok for Rana 2004 viste underteg- sjoner, alle var de undrende eller håpe- nede til våre manglende kunnskaper om fulle over hva fjellene kunne skjule. hvem som kartla hva av malmer i Rana på 1600- og 1700-tallet. Og situasjonen 1600-tallet ble sammenlignet med et hvitt ark. Det Før vi tar til med 1700-tallet, er det på sin ble videre henvist til Mostadmarken plass å gi et kortfattet riss av relevante Jernverk og Ormlia fordi bedriften i hendelser under 1600-tallet. For eksem- 1799 mutet anvisninger på stedet. Men pel spiller berggrunnen omkring Nasa en 152 Årbok for Rana 2011 ikke uvesentlig rolle i vår farmstilling, og visning i Rana.4 Bjørne A. Endresen anvendte kilder fra 1700-tallet refererer har godtgjort at det dreide seg om Berg til den svenske gruvedriften på 1600- gruve i Plurdalen.5 Imidlertid ble virk- tallet. Dette betyr ikke at det var en for- somheten ingen suksess og døde hen bindelse med kunnskapsoverføring etter kort tid. mellom de to år-hundrene. Tvert i mot. Om malmsøkerne på 1700-tallet opp- Utnevnelse av Henning Irgens til berg- trådte på egen hånd eller utsendt av myn- mester i Nordlandene i 1688 6, kan for- dighetene, bygget de ikke på akkumulert stås som enevoldsmaktens grep for å kunnskap om forekomstene – enten styrke malmletingen i den nordlige stedet var Nasa eller Mofjellet. landsdelen. 1693 meldte han bl.a. om funn av ”Mængder af Victriol, Allun rød- De svenske malmfunnene ved Nasa i farve, og at i Henseende til disse Ting et 1634 førte til oppstandelse i regjerings- Verk med stor Fordeel der kunde an- kretsene både i Stockholm og Køben- lægges.” Stedet var ”Raan udi Moe- havn. Og Rana kom for første gang på Fieldet” 7, uten at funnstedet ble nær- den dansk-norske statens kart. Det var mere presisert. Om bergmesteren fulgte med andre ord geologien og ikke de få opp med flere undersøkelser, er uvisst. fattige sjelene i området som utløste Men opplysningene er den eldste pålite- kronens interesse for stedet. I 1639 lige referansen hvor Mofjellet nevnes i meddelte Christian 4. at han ville gi pri- sammenheng med malmleting og verks- vilegier til de som ønsket å iverksette drift. Jeg vil senere komme tilbake til drift på de nyoppdagede forekomstene i Irgens og funnet fordi hendelsen ble Nordlandene. 2 Og dette kan være bak- referert på et – for denne artikkelen vik- grunnen for at nordmenn i september tig – bygdeting i 1729. samme år oppsøkte de svenske gru- vene, og fortale at de hadde planer om Men enten tidsepoken er 1600-tallet malmbryting på norsk side. I oktober eller det etterfølgende århundre, kom- gjentok dette seg, og denne gangen tok mer en ikke utenom bergjussen eller seg til og med ned i gruvene.3 Hvor vidt andre lover som skapte de formelle man gjennomførte undersøkelser på rammene omkring malmleting og berg- norsk side, er ukjent, men det er ikke verksdrift. Og vi skal etter hvert se påtruffet kilder som bekrefter dette. deres betydelige innflytelse på malmre- Hva vi med sikkerhet kan konstatere; laterte forhold og hendelser i Rana. ingen norsk gruvedrift ble forsøkt igangsatt i området. Bergjussen under 1700-tallet – regalprinsippet og den frie Dette betydde likevel ikke slutten på skjerperetten malmletingen. På et eller annet tids- Bergordningen av 9. juni 1539 formali- punkt fortsatte befaringene av berg- serte regalretten som et juridisk hoved- grunnen. Og i 1662 ble det gitt kongeli- prinsipp for bergverksdriften i Norge, ge privileger til å drive en sølvmalman- noe som medførte at jordens metaller 153 RANA HISTORIELAG og ertser tilhørte kongen dvs. staten. Reskript – befaling - av 30. oktober Denne kunne selv utvinne verdiene, 1686 påla prestene å kunngjøre ordi- eller overlate driften til private. Sam- nansen fra prekestolene en gang i året.11 tidig knesattes et annet bærende prin- Vi tør regne med påbudet ble oppfulgt sipp: Bergfriheten med sin frie skjer- av geistligheten, og ranværingene gjort ping og første finners rett til muting.8 kjent med bestemmelsene i Hemnes Rent formelt ble bergfriheten aldri opp- kirke, som de fram til 1724 soknet til. hevet, selv om den både i 1735 og 1736 Vi kan således ikke se bort fra at det ble innskrenket. Imidlertid ble aldri nettopp var opplesningen som førte til regalprinsippet tilsidesatt under enevel- at myndighetene ble oppmerksomme på det [1660-1814].9 Bergordinansen av ryktene om Bertel Olsen Brennåsens 23. juni 1683 ble gitt som en foreløpig påståtte funn av sølvholdig erts i Mo- ordning, men ble stående fram til 1812 fjellet og som trolig medvirket til berg- – riktignok med flere presiseringer og mester Henning Irgens reise til Rana i utdypinger. I innledningen kritiseres 1693. både bønder, fogder og proprietærer for ikke å rapportere til bergmyndighetene ”Kongelige Privilegier ad interim foår hvor malmleier fantes. I flere saker ble dennem som Kaaber og Jern-Vercker i regalretten omgått og kongens rettighe- Norge ville optage og fortsætte” ble ter krenket, og dette ble nå innskjerpet. bemyndiget 25. august 1687. Interimet Prinsippet krevde undersåttenes under- utdypet på visse punkter bestem- danighet og lydighet. Og allerede i den melsene fra 1683 med hensyn til de første artikkelen slo man fast høye grunnleggende prinsippene.12 Og med- straffer for den som selv kjente til førte en stadfesting av bergfriheten på malmleier eller til personer som holdt basis av regalretten ved at den tillot sin viten skjult for myndighetene. ”Alle Fremmede” undersåtter adgang til skjerping og muting på kobber- og Men også bergfriheten ble hevdet: jernmalm. Ved drift garanterte kronen Enhver kunne fritt skjerpe etter malmer, like vilkår for alle enten man var frem- hvor som helst. Finneren alene hadde med eller ikke.13 adgang til muting, men etter seks uker falt anvisningen i det fri, om den ikke ble Interimet har også relevans for Rana bearbeidet. Han kunne også overlate sin fordi dokumentet danner den juridiske rett til andre og samtidig forbeholde seg bakgrunnen for Nils Petter Fougts så mange andeler som han ønsket i et skjerpeaktiviteter i distriktet i begyn- interesseselskap. At skjerping og muting nelsen av 1760-årene. Som den svenske ikke bare var ønskelig, men også sterkt kongens undersått var det nettopp privi- oppfordret til av kronen, framkommer legiene fra 1687 som gjorde det lovlig også. Første finner skulle av overbergam- for ham å operere på norsk side av riks- tet utbetales en finnerlønn fra 10 til 100 grensen. Fougts virksomhet berøres riksdaler og kom drift i gang, inntil 200 senere i artikkelen. riksdaler. 10 154 Årbok for Rana 2011 ”Placat Andgaaende Sølv-Skurfes Op- nå av skulle kun gamle og tørre trær, dagelse udi Norge” av 17. mai 1725, kla- samt greiner nyttes til kullbrenning.16 get over manglende innrapporteringer av sølvmalm i landet. Plakaten forklarte Både lovgivningen i 1735 og 1736 synes dette med bøndenes frykt for å miste går- å ha influert på skjerpeaktivitetene og dene, om bergverksdrift kom i gang. Den tenkningen omkring bergverksdrift i som fra nå av oppdaget sølvholdig erts, Rana. Tidligere nevnte Nils Petter Fougt var pliktig å melde fra til stattholderen skjerpet både etter kobber- og jern- eller til overbergamtet på Kongsberg. Og malm, men satset på den første mal- etaten ble pålagt å sørge for en nøyaktig men, trolig fordi loven fra 1735 ikke og forsvarlig undersøking av anvisning- diskriminerte ham. På begynnelsen av ene. Kronen garanterte finneren en øko- 1790-tallet ble også anvendelsen av nomisk kompensasjon for hans troskap. nedfallsskog til jernsmelting i Rana et Bergmyndighetene og det sivile embets- diskusjonstema mellom ”bærgverksel- verket ble pålagt straks å kunngjøre pla- skeren” Christian Severin Holst og katen for allmuen.14 embetsverket. I 1729 dannet plakaten et bakteppe for Plakaten av 1752 et enestående intermesso med bl.a. det Men den loven som la de avgjørende regionale embetsverket på Helgeland føringene for mulighetene til bergverks- og stiftamtmannen som aktører, og som drift i Nordland under siste halvdel av endte opp med en kongelig resolusjon 1700-tallet, ble gitt 7. august 1752 og om blyglansen på Mofjellet i mars omhandlet skogene i amtet. Den tilhørte 1730. ikke bergjussen og hadde i utgangs- punktet ikke noe med sektoren å gjøre, Anordningen av 19. desember 1735 om formelt sett. kobber- bly- og sølvmalm innskrenket første finners rett til muting på de opp- Plakaten lød i sin helhet slik: ”At ingen gitte malmene, med mindre han samlet Slags Trælast (være sig enten Tømmer, partisipantskap med minst 120 andeler.15 Bord eller andet) maae herefter fra Tre uker senere - 9. januar 1736 – ble Nordlandene, enten til inden= eller uden- forordningen om jernverkene gitt. Ten- rigs Steder, under Varernes Confiscation densene fra 1735 ble ikke bare stadfes- og anden vilkaarlig Straf, af nogen udfø- tet, men til og med forsterket. De rettig- res (formedelst Skovenes Beskaffenhed i hetene bergordinansen fra 1683 og inte- Nordlandene, og paa det samme, til rimet i 1687 sikret første finner, ble almindelig Beste for Undersaatterne og ytterligere uthult og svekket. Bare den dem, som sig paa ubebygte Pladser der lille gruppen som allerede var jernverk- ville nedsætte, desto bedre maae conser- seiere eller partisipanter, fikk adgang til veres).” 17 muting og drift av jernmalmgruver.