DOCSLIB.ORG

Naturfaglige Undersøkelser I Faulvatn-Området I Forbindelse Med

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Naturfaglige Undersøkelser I Faulvatn-Området I Forbindelse Med 019 Naturfagligeundersøkelser i Faulvatn-områdeti forbindelse med konsesjonssøknad LarsErikstad Gunnar Halvorsen Harald Korsmo Harald H. Bergmann BjørnWalseng NINA NORSK NSnTUTT FOR NATUZF'ORSI(NNG Naturfagligeundersøkelseri Faulvatn-områdeti forbindelse med konsesjonssøknad LarsErikstad Gunnar Halvorsen Harald Korsmo Harald H. Bergmann Bjørn Walseng NORSKINSTITUTTFORNATURFORSI(NNG nina utredning 019 Erikstad,L., Halvorsen,G., Korsmo, H., Bergmann,H.H. & Wal- NINAs publikasjoner seng,B. Naturfaglige undersøkelseri Faulvatn-områdeti forbindelsemed ,NINAutgir seksulike faste publikasjoner: konsesjonssøknad NINAUtredning 19: 1-41 NINA Forskningsrapport Her publiseresresultater av NINAs eget forskningsarbeid, i Ås-NLH,mars 1991 den hensiktå spreforskningsresultaterfra institusjonentil et større publikum. Forskningsrapporterutgis som et alternativ ISSN0802-3107 til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, ISBN82-426-0112-7 målgruppemm. gjør dette nødvendig. NINA Utredning Klassifiseringavpublikasjonen: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- Norsk:Vassdragsutbyggingogandre tekniskeinngrep skapsnivåetinnen et emne, litteraturstudier, sammenstilling Engelsk:Hydro-power construction and other technicaldevelop- av andresmaterialeog annet som ikke primært er et resultat ment av NINAsegenforskningsaktivitet. Rettighetshaver: NINA Oppdragsmelding NINANorskinstitutt for naturforskning Dette er det minimum av rapportering som NINAgir til opp- dragsgiveretter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Publikasjonenkansiteresfritt med kildeangivelse Opplageter begrenset. NINA Notat Serieninneholder symposie-referater,korte faglige redegjø- relser, statusrapporter, prosjektskissero.l. i hovedsakrettet mot NINAsegne ansatte eller kolleger og institusjoner som arbeidermedtilsvarendeemner. Opplageter begrenset. Redaksjon: NINA Temahefter SveinMyrberget Dissebehandlerspesielletema og utarbeidesetter behovfor NINA,Trondheim å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Mål- ErikFraMstad gruppen er "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. NINA,Ås-NLH landbruket, fylkesmennenesmiljøvernavdelinger,turist- og friluftslivskretsero.l. Degisderfor en mer populærfagligform Designog layout: og med mer bruk av illustrasjonerennovennevntepublikasjo- KlausBrinkmann ner. NINA,Ås-NLH NINA Fakta-ark Hensikten med,disse er å gjøre de viktigste resultatene av Sats:NINA,Ås-NLH NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse,ideelleor- Trykk: Henning MelsomNS ganisasjoner,naturforvaltningenpå ulike nivåer,politikereog interesserteenkeltpersoner). Opplag:200 I tillegg publisererNINA-ansattesineforskningsresultateri in- Trykt på 100% resirkulertpapir! ternasjonalevitenskapeligejournaler, gjennom populærfagli- ge tidsskrifterog aviser. Kontaktadresse: NINA SeniorforskerSvein Myrberget er redaktør for NINA Forsk- Tungasletta2 ningsrapportog NINAUtredning. N-7004Trondheim Tel: (07) 58 05 00 2 nina utredning 019 Referat Abstract Erikstad,L., Halvorsen,G., Korsmo, H., Bergmann, H.H. & Wal- Erikstad,L., Halvorsen,G., Korsmo, H., Bergmann, H.H. & Wal- seng, B. 1991. Naturfaglige undersøkelseri Faulvatn-områdeti seng, B. 1991. Natural scienceinvestigationsin the Faulvatnarea forbindelsemed konsesjonssøknad.-NINAUtredning 19: 1-41 in connection with proposed hydro power development. - NINA Utredning 19: 1-41 I forbindelse med foreliggende planer om kraftutbygging i Faul- vatn-området i Sørfold kommune, Nordland fylke, er det gjen- The possibleconsequencesof a proposed hydro power develop- nomført enkle geofaglige, botaniskeog ferskvannsbiologiskeun- ment in the Faulvatn.areainSørfold,NordlandCounty,on geolog- dersøkelserfor å belysekonsekvenseneavde foreslåtte inngrep. ical,botanicaland freshwater biological interestshavebeeninves- Områdeter en delav Laksåga-vassdragetogutgjør ca. 1/3av ned- tigated. Theareaisa part of the Laksågawatercourseandinclude børfeltet. En meget skarp bergartsgrensekrysserområdet, med about 1/3 of the watershed.A very sharpgeologicalboundarydi- grunnfjell i de nordlige deler av feltet og lettere forvitrelig glim- videsthe area,with basementeruptive bedrocksin the northern merskiferlengersørog vest. Storedeler av området mangler løs- parts and micaschists(partlywith marble)to the south and west. masser,ellerforekomsteneer småog spredt. Destørsteforekom- Superficial deposits are generally thin and discontinuous over stenefinnes i dalbunnen nedersti vassdraget.Den marinegrense most of the area. Largedepositsare, however,found in the valley ligger på omkring 100 m o.h., og nedersti Laksågaog Sleipdalen bottom in the lower part of the watercourse.The marinelevelisat er.det dannet et omfattende terrassesystem.Denmarine leira er about 100 m a.s.I.,and in the lower partsof LaksågaandSleipdal- stedvisrik på muslingskjell.Et interessantmorenesystemfra isens en a largeand well developedterracesystemisformed. ln places avsmeltningsperiodefinnes også i områdene vest for Faulvatn, the marine clay is rich in musselshells.An interesting systemof mellom300-400 m o.h. Skilletmellom grunnfjell og glimmerskifer morainesfrom the periodof deglaciationcan befound in the area og mellom marineog glasifluvialeavsetningerer vegetasjonsmes- west of Faulvatn,between 300-400 m a.s.l. The boundary be- sigog vannkjemiskmarkert. Vegetasjonenpå glimmerskiferener tween the basementrocksand the schistsand the superficialde- frodig og artsrik, mensden på grunnfjellsbergarteneer artsfattig positsbelow the marinelimit isreflectedin the vegetationandwa- og ofte mosaikkpregetmed dominansav lyngarter.Terrassesyste- ter chemistry.Thevegetationon the schistsisluxuriousand rich in met nedersti Laksågamedbl.a. marineleirerharen spesieltrikve- species,while it is poor and patchy with a dominance of dwarf getasjon med bl.a. gråor-heggeskog og høgstaude-bjørkeskog shrubson the basementrocks.Thesystemof terracesin the lower medstort innslagavstrutseving.Grunnfjellsområdeneharelektro- partsof Laksågahasa particularlyrichvegetationwith, e.g.Alnus- lyttfattig og svaktsurt vann, mensområdene med glimmerskifer Prunusforestand rich birchforestwith a high content of Matteuc- og store løsmasseforekomsterharnoe høyereelektrolyttinnhold ciastruthiopteris.Theareawith basementrockshaveacidicwater og p1-1.Deforeslåtteinngrepvil i segselvikke berøreområdereller low in electrolytes,while areaswith schistsand rich depositshave forekomsterav spesiellkarakter. Destørstekonsekvenservilvære a somewhathigher pHand electrolyticcontent. The proposedde- knyttet til kraftstasjonsområdetvedLakshola,hvorbådegeofaglig velopment will not directly affect areasor populations of special og botanisk interessanteforekomster vil bli berørt. Ved en skån- character.Thegreatestimpactwi IIbe relatedto the power station som utbygging vil imidlertid konsekvensenebli små. Laksågahar area at Lakshola,where both geoscienceand botanical interests imidlertid i naturfaglig sammenhengstorverdi bådesomtype- og will be affected. With careful development these consequences referansevassdrag.Ragonasjonalparkligger innenfor nedbørfel- will be minor. Laksågahas, however, great referencevalue as a tet og utgjør sammen med tilgrensende svenskenasjonalparker type watercourse.The Rago National Park is situated within the Nordens største sammenhengendeverneområde. Ved vern av watershed,and with the neighbouring national parksin Swedenit Laksågavilen få et sammenhengendeverneområdefra havnivåi constitutesthe largestprotectedareain Scandinavia.Protectionof vesttil de sterkt kontinentaleområdenepåsvensksidei øst. Laksågawouldresultin a continuousprotectedareafrom sealevel in the west to the continentalareasof Swedento the east. Emneord:Vassdragsutbygging- Konsekvensvurdering-Geofag - Botanikk- Ferskvannsbiologi-Faulvatn- Nordland Keywords: Hydro power development - Impactassessment-Ge- ology - Botany- Freshwaterbiology - Faulvatn- Nordland LarsErikstad,Gunnar Halvorsenog Bjørn Walseng, NINA, Univ. Oslo,Boks1037, Blindern,N-0315 Oslo 3 LarsErikstad,Gunnar Halvorsenand BjørnWalseng, NINA, Univ. HaraldKorsmo,NINA,NLH-Ås,Boks64, N-1432 Ås-NLH Oslo,P.O.Box1037,Blindern,N-0315Oslo3, Norway HaraldH. Bergmann,ØstreBerg8, 7017 Trondheim Harald Korsmo, NINA, NLH-Ås, P.O. Box 64, N-1432 Ås-NLH, Norway HaraldH. Bergmann,ØstreBerg8, 7017 Trondheim, Norway 3 — nina utredning 019 Forord Innhold Denneundersøkelsener utført forbindelse med de foreliggende Referat 3 planerom kraftutbygging i Faulvatn-områdeti Nordland. Under- søkelsener utført etter oppdrag fra ENCONS og er bekostet av Abstract 3 ElkemNS. Vi vil takke ENCONS ved JanRiisefor hyggelig sam- Forord 4 arbeid. ForskerGunnar Halvorsenhar vært NINAsprosjektleder. 1 Innledning Feltundersøkelseneble utført i begynnelsen av august 1990, 2 Områdebeskrivelse 5 med forsker LarsErikstadsom ansvarligfor de geofaglige under- 2.1 Beliggenhet 5 søkelseneog forsker Harald Korsmo for de botaniske. De fersk- 2.2 Klima 5 vannsbblogiske undersøkelseneble gjennomført av avd. ing. 2.3 Berggrunnog løsmasser 7 BjørnWaIseng.Våre undersøkelserer etter ønskefra oppdrags- 2.4 Vegetasjon 8 giver begrenset til kun dissefagfelt. Vi vil spesielttakke Cand. real. SylviaSmith-Meyer og ingeniør Asbjørn Nilsen,som deltok 3 Kraftutbyggingsplanene 9 som feltassistenterved undersøkelsenei henholdsvisgeofag og ferskvannsbiologi. 4 Materialeog metoder 12 4.1 Geofag 12 4.2 Botanikk 12 Forsker,Dr. philos. John E. Brittain har artsbestemt døgnfluene, 4.3 Ferskvannsbiologi 12 steinflueneog vårfluene, mens Cand. real. Svein-ErikSloreidhar
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • Vurdering Av Fortsatt Kalkingsbehov I Kalkede Innsjøer I Telemark Holmen På Lifjell
    RAPPORT L.NR. 6507-2013 Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Telemark Holmen på Lifjell. Foto: Arne William Hjeltnes William Arne Holmen på Lifjell. Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 7034 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefax (47) 73 54 63 87 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Telemark 6507-2013 Mars 2013 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 10289 58 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Kari Austnes Sur nedbør Åpen Geografisk område Trykket Telemark NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforvaltning Hanne Hegseth Sammendrag Sur nedbør har blitt kraftig redusert de siste 30 årene. Dette har ført til en gradvis bedring av vannkvaliteten med hensyn til forsuring i innsjøer, spesielt i Sør-Norge. Mange innsjøer i Telemark blir kalket for å motvirke effektene av sur nedbør. Når vannkvaliteten er tilstrekkelig forbedret kan kalkingen opphøre. Formålet med dette prosjektet var å vurdere behovet for fortsatt kalking i 339 kalkede innsjøer i Telemark. En statistisk modell er utviklet for å kunne estimere hvilken vannkvalitet kalkpåvirkede innsjøer ville hatt hvis de ikke var kalket.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • The Use of Stone and Hunting of Reindeer
    ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors­ examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för­ svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt­ ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential.
    [Show full text]
  • Malm Og Menn Under 1700-Tallet
    RANA HISTORIELAG Malm og menn under 1700-tallet AV THOR HELGE EIDSAUNE Thor Helge hvor eierne ” hentet kunnskapen om at det her fantes jernmalm, forblir trolig Eidsaune, for alltid en gåte,” ble det konkludert. 1 konservator NMF ved Helgeland Hensikten med denne artikkelen er å Museum avd. Rana. avdekke gåten, og ikke minst å kaste lys over 1700-tallets menn og omstendig- heter som kan forbindes med Ranas berggrunn. Noen av aktørene opererte som selvstendige skjerpere på jakt etter edle eller uedle metaller, andre befarte malmfelter på vegne av den dansk- norke staten. Atter andre anla en mer kunnskapsrettet eller beskrivende hold- ning til ressursene uten tanker om per- sonlig økonomisk vinning. Til tross for de forskjelligste bakgrunner og inten- I Årbok for Rana 2004 viste underteg- sjoner, alle var de undrende eller håpe- nede til våre manglende kunnskaper om fulle over hva fjellene kunne skjule. hvem som kartla hva av malmer i Rana på 1600- og 1700-tallet. Og situasjonen 1600-tallet ble sammenlignet med et hvitt ark. Det Før vi tar til med 1700-tallet, er det på sin ble videre henvist til Mostadmarken plass å gi et kortfattet riss av relevante Jernverk og Ormlia fordi bedriften i hendelser under 1600-tallet. For eksem- 1799 mutet anvisninger på stedet. Men pel spiller berggrunnen omkring Nasa en 152 Årbok for Rana 2011 ikke uvesentlig rolle i vår farmstilling, og visning i Rana.4 Bjørne A. Endresen anvendte kilder fra 1700-tallet refererer har godtgjort at det dreide seg om Berg til den svenske gruvedriften på 1600- gruve i Plurdalen.5 Imidlertid ble virk- tallet.
    [Show full text]
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • Llt1tur. 1/Ortl Og Ltllllltl O O O L 11111 Rt11elr~ -Fllllttltlet
    ØSTFOLD-NATUR NR. 21 1984 ---- llt1tur. 1/ortl og ltllllltl o o o l 11111 rt11elr~ -fllllttltlet. Tune RUNAR S. LARSEN UTKOMMET I SERIEN ØSTFOLD-NATUR: 1. Øra-området ved Fredrikstad, en litteratur oq kildeoversikt. G. Hardeng. 17 s. Utsolgt 2. Arsrapport 1976 Aker~ya Ornitoloqiske Stas jon. o.J. Hanssen (red). 54 s. Kr. 10,- 3. Virksomheten ved Aker~ya Ornitoloqiske Stasjon 1977. o .J. Hanssen (red). 64 s. Kr. 10,-. 2. opplag. 4. Rovfuglforekomster i Søndre Smaalenene før oq nA. Dessuten saAartikler om bever oq truete plantearter. Geir Hardeng (red.). 71 s . Kr. 10,-. 5. Virkning pA fuglelivet pA Østfold-kysten, etter et oljeutslipp i Skagerak h~sten 1978 . 6 . Virksoaheten ved Akerøya Ornitoloqiske Stasjon 1978. O.J. Hanssen (red). 60s. Kr. 10,-. 7 . Fuglelivet i Skinnerflo og Seutelva. Arsrapport 1979. G. Stenmark. 32 s. Kr. 10,- 8 . Plante- oq dyreliv i Trøaborgfjella, Eidsberg. A. Haga. 32 sa. Kr. 10,-. 2. opplag. 9 . Virksomheten ved Akerøya Ornitoloqiske stasjon 1979. R. G. bosy (red. ) . 34 s. Kr. 10,-. lO.Kurefjorden 1973-1978. Ornitoloqiske undersøkelser og utviklingen i omrAdet. ø. LAgbu og A. Roenes (red). 84 s. Kr. 15, - . 11. Onsøys Flora. ø. Johansen. 101 s. Kr. 20,-. 12. Fuglelivet i Vansjø-Hobølvassdraget. O.J. Hanssen (red). 73 s. Kr. 10,-. 13. Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1980. R. G. Bosy (red.). 22 s. Kr. 10,-. 14. Kråkerøys Natur - Flora og Fauna- Et tillegg til KrAkerøys Bygdebok. o.J. Hanssen. 98 s. Kr. 30,-. 15. Naturfaglige oq naturvernmessige forhold i Haldenvassdraget med tilgrensende områder med norsk ødel av Stora Le.
    [Show full text]
  • Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway
    Kongsberg MineralsVmposium 1999 Norsk Bergverksmuseum Skrift, 15,47-56 Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway Fred Steinar Nordrum The Sulitjelma Copper Mines (1891-1991) Mining history ranks as the largest mining enterprise in The first deposit discovered in SUlitjelma Norway in the 20th centrury. DUring the was found by a lapp, Mons Petter, about mining operations and also later, fine 1858. The Swedish consul Nils Persson mineral specimens have been collected in was granted a mining lease in 1886, and the district. after investigations and preliminary mining from 1887 he established a mining Introduction company, the Sulitelma Aktiebolag, in Copper has been mined in Norway for 1891. The Sulitjelma mines became the several hundred years, the first largest mining enterprise in Norway in the documented copper mine being the 20th century, with an estimate of 75 000 Verlohrne Sohn Mine in Kongsberg 1490. man years of labour. The largest number of Several types of copper ore deposits have employees was reached in 1913, been exploited, but the major ore type has amounting to 1 737. The company was been the Caledonian, massive, strata­ reorganized in 1933, under the name of bound sulphide deposits. Vigsnes, Stordl2J, AJS Sulitjelma Gruber, and from 1937 the Folldal, Rl2Jros, Ll2Jkken, and Grong are major shareholders were Norwegians. The other well-known ore districts with deposits mining operations ended June 28, 1991. of this type. In this paper, however, the Sulitjelma district will be focused on. It is Figur 1. Simplified geological map of the situated about 80 km east-southeast of the Su/itjelma area with the location ofthe most town Bodl2J in Nordland county.
    [Show full text]
  • Lappland Kraftverk I Sulitjelma, Fauske Kommune
    25.03.2019 Prosjektbeskrivelse Lappland kraftverk i Sulitjelma, Fauske kommune Lappland kraftverk Etablering av samisk grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftutbygging for utvikling av det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i Nordland og Norrlands inland. Etableringen er basert på svenske vannkraftressurser, fallrettighet interesse, særlige samiske rettigheter etter svensk lovgivning, norsk lovgivning, og norsk innsatsområde, natur, miljø og samfunnet. Styret: Sjøgata 38, 8006 Bodø. Tlf: 75 51 88 00 | Mob: 93 01 88 20 | E-post: [email protected] | Org.nr. NO 829235412 Nettilknytning av Lappland kraftverk Fauske og Sørfold kommuner, Norge Jokkmokk og Arjeplog kommuner, Sverige Laponia Center AB og MuskenSenter AS har fremlagt melding om planer for en ny 420 kV nettilknytning – alternativt jordkabel eller kraftledning – fra Lappland kraftstasjon til Seitevarre/Heliga fallet i Jokkmokk kommune, som første byggetrinn/fase 1 prosjekt. Den elkraft som skal produseres ved Lappland kraftverk – av svenske vannkraftressurser - skal tilbakeføres til Sverige, til det svenske sentralnettet i Jokkmokk, på grunn av faktiske forhold, som deriblant; a. Sentralnettet i Salten regionen – Salten trafo – har ikke nettilknytnings kapasitet for planlagt kraftproduksjon fra Lappland kraftverk. b. Grunnlaget som gjelder for Sveriges ”samtykke» til norsk konsesjon for bygging av Lappland kraftverk, er basert på bestemmelsene som deriblant; • Art. 12, 1 og Art. 14, 1, 2 og 3 i «Konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929». • Miljöbalk (1989:808) under §§ 2-8 og spesielt om bestemmelsen «för utvecklingen av … det lokala näringslivet», • Rådighet över mark- och vatten» Lag 1971:437, ”tilkommer den samiska befolkningen .. / Den som er av samisk härkomst (same) .. till underhåll för sig och sina renar .
    [Show full text]
  • Göteborgstraktens Berggrund
    SVERIGE S GEOLOG I SKA UND ERSÖKNING AVHANDL I NGAR OCH U PPSATSER SER. C ÅRSBOK 51 (1957) N :o 4 N:O 553 GÖTEBORGSTRAKTENS BERGGRUND AV P ER H. LUNDEGÅRDH Summary: Petrology of the Göteborg (Gothenburg) - K ungälv R egion, Western Sweden STOCKH OLM 1958 INNEHÅLL Summary: Petrology of the Göteborg (Gothenburg)-Kungälv region, Western Sweden 5 Inledning 9 Pregotiska bergarter . 16 Översikt . 16 Egentliga gnejser . 17 Granitgnejser . 19 Basiter (grönstenar) 24 Äldre gotiska bergarter 27 Översikt . 27 Kvartsit . 27 Tvåglimmergnejs . 29 Biotit- och biotithornbländegnejs 30 Metabasiter 31 U ltrabasit 34 Ådergnejs 36 Yngre gotiska bergarter 37 Översikt . 3 7 Kvartsit, kong1omeratisk basisk tuffit 39 Sur, oftast a lkalin gnejs (jämte metaarkos och konglomerat) 43 Intermediär och basisk gnejs . 48 Basalttuff, basaltlava, metabasit, samt norit, ofta eliabaslik 51 U ltrabasit, gabbro, diorit, kvartsdiorit . 55 Primorogen granit och gnejsgranit 57 Ådergnejs, serorogen granit, pegma tit 64 Diabasgångar . 70 Ö versikt . 70 Äldre diabas 71 Yngre diabas . 73 Den tektoniska utvecklingen 75 Litteratur 81 GÖTEBORG3TRAKTENS BERGGRUND 5 Summary: Petrology of the Götebo~g (Gothenburg)-Kungälv Region in W estern Sweden In two earlier papers (P. H. Lundegårdh 1951 and 1953 b), I have described the bed-rock to the south of Göteborg (Gothenburg) in Western Sweden. I have been able to distinguish there between three Archean complexes, or cycles, viz. the Early Gothian, the Late Gothian, and the Karelian. Age determinations on radioactive matter in certain rare minerals (monazite &c.) endosed in final Archean (latest Karelian) pegmatite in this part of Sweden have indicated that the Archean evolutions here came to an end 900 a l 000 millions of years ago (A.
    [Show full text]
  • OPPDRAGSRAPPOR T a Manøvrering Av Reinforsen
    Manøvrering av Reinforsen/ Langvatn i forkant av potensiell isgang Ånund Kvambekk 5 2014 OPPDRAGSRAPPORT A OPPDRAGSRAPPORT Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Oppdragsrapport A nr 5-2014 Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Redaktør: Forfatter: Ånund Sigurd Kvambekk Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 20 Forsidefoto: Ranelva ved samløpet med Langvassåga etter isgangen 13. desember 2013. Foto: Åge Henriksen Sammendrag: Rapporten gjennomgår tre historiske isganger og manøvreringen som ble foretatt. Det er så gitt noen forslag til hvordan man fra værdata kan få et varsel om mulig isgang, hvordan man kan overvåke forløpet for å kunne varsle beboere, og råd om manøvrering i forkant og under isgang. Emneord: isgang, oversvømmelse Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2014 Innhold Forord .................................................................................................. 4 Sammendrag ....................................................................................... 5 1 Hensikt ........................................................................................... 6 2 Vassdraget og isganger ............................................................... 6 3 Når oppstår en isgang? ................................................................ 9 4 Når stanser en isgang,
    [Show full text]