DOCSLIB.ORG

Llt1tur. 1/Ortl Og Ltllllltl O O O L 11111 Rt11elr~ -Fllllttltlet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Llt1tur. 1/Ortl Og Ltllllltl O O O L 11111 Rt11elr~ -Fllllttltlet ØSTFOLD-NATUR NR. 21 1984 ---- llt1tur. 1/ortl og ltllllltl o o o l 11111 rt11elr~ -fllllttltlet. Tune RUNAR S. LARSEN UTKOMMET I SERIEN ØSTFOLD-NATUR: 1. Øra-området ved Fredrikstad, en litteratur oq kildeoversikt. G. Hardeng. 17 s. Utsolgt 2. Arsrapport 1976 Aker~ya Ornitoloqiske Stas jon. o.J. Hanssen (red). 54 s. Kr. 10,- 3. Virksomheten ved Aker~ya Ornitoloqiske Stasjon 1977. o .J. Hanssen (red). 64 s. Kr. 10,-. 2. opplag. 4. Rovfuglforekomster i Søndre Smaalenene før oq nA. Dessuten saAartikler om bever oq truete plantearter. Geir Hardeng (red.). 71 s . Kr. 10,-. 5. Virkning pA fuglelivet pA Østfold-kysten, etter et oljeutslipp i Skagerak h~sten 1978 . 6 . Virksoaheten ved Akerøya Ornitoloqiske Stasjon 1978. O.J. Hanssen (red). 60s. Kr. 10,-. 7 . Fuglelivet i Skinnerflo og Seutelva. Arsrapport 1979. G. Stenmark. 32 s. Kr. 10,- 8 . Plante- oq dyreliv i Trøaborgfjella, Eidsberg. A. Haga. 32 sa. Kr. 10,-. 2. opplag. 9 . Virksomheten ved Akerøya Ornitoloqiske stasjon 1979. R. G. bosy (red. ) . 34 s. Kr. 10,-. lO.Kurefjorden 1973-1978. Ornitoloqiske undersøkelser og utviklingen i omrAdet. ø. LAgbu og A. Roenes (red). 84 s. Kr. 15, - . 11. Onsøys Flora. ø. Johansen. 101 s. Kr. 20,-. 12. Fuglelivet i Vansjø-Hobølvassdraget. O.J. Hanssen (red). 73 s. Kr. 10,-. 13. Virksomheten ved Akerøya Ornitologiske Stasjon 1980. R. G. Bosy (red.). 22 s. Kr. 10,-. 14. Kråkerøys Natur - Flora og Fauna- Et tillegg til KrAkerøys Bygdebok. o.J. Hanssen. 98 s. Kr. 30,-. 15. Naturfaglige oq naturvernmessige forhold i Haldenvassdraget med tilgrensende områder med norsk ødel av Stora Le. G. Hardeng. 148 s. Kr. 25,-/20,-. 16. Robert Collett 1842- 1913 og hans opplysninger fra Østfold i "Norges Fugle" I-III. Morten Viker (red.). 63+9s Kr. 20,-/15,-. 17. Habitatbeskrivelse oq fuglefauna i 20 av Østfoilds innsjøer. Atle Haga. 43s. Kr. 15,-710,-. 18. Fuglelivet langs Seutelven, Skinnerflo og Aubergh~len. G Stenmark. 108 ø. Kr. 20,-/15,- 19. Virksomheten ved Akerøya ornitologiske Stasjon 1981-82. R. G. Bosy (red.). 48 s. Kr. 15,-/10,-. 20. Atlas-prosjektet i Østfold. Status pr. 31.12.1983 . P.R Viker. 50 s. 15,-/10,-. som en ser er de seks siste rapportene oppført med to priser Den første er løssalgspris og den siste abonnementspris Porto kommer i tillegg i begge tilfeller. Forside: Fossekall, Norges nasjonalfugl, er en av karakterartene for Agårdselva. Tegning av P. Bugge. NATUR, FLORA OG FAUNA l AGARDSELVA-OMRADET, TUNE Runar S. Larsen SARPSBORG 1984 rorord S. 3 9eliggenhet 4 Naturgrunnlag GEC'IOgi 7 Nat,.Jrtyper 9 Fiura Pl antegeografi 15 DJant=!iste 17 Fauna / 1 ;-~e i !øse dyr i ferskvann 35 Oyregecgrafi 37 Sj·stematisk oversikt ave' virveldyrene: a; :·isK 40 ~\ ~~ amfibier 4 3 c) ~rypdy r 4 3 d) :\..;gb= r 44 e) :Jattedyr 57 Naturvern 6 o Observatøre' og takk 62 Litteratur R.eferert litteratur 6 3 Nat'-!rfaglig litteratur fra Agårdselva-trak te ne 6 5 3 FORORD Ac;Maselva fascif"lerte meg alle rede første gang jeg besøk te Sølvs tufoss. ~ ! <~p et av de siste 5 - 6 årene har det blitt mar.ge registreringsturer og samtaler mec lokale naturvenner. Lite naturstoff er publisert fra området og målet ble etter­ hvert å samle mest mulig om området. Det er mitt håp at dette lille heftet vil Kunne oenyttes i naturiagunaervtsninge:1 på SKolene, og være et tilbud til turfolk, lokalbefolkningen og naturinteresserte. Jeg håper folk vil få en større forståelse fo r hvilken naturverdi området :.Jt!; jiZ'r. En stor takk rettes til alle som har bidratt til å gjøre heftet så fullstendig sc :-n mulig. Det er ikk e mulig å nevne alle ;,er, og det henvises derfor ti i side 6Z. Er. soesielt stor takk til Reidar Ryen, Inger Iversen og l<rislen Klaveness scm :ned sine store lokalkunnskaper om området, har bidratt med svært mye. Geir >-iarceng taKkes fo r def' naturfaglige iitteraturoversik ten ug for gjennomlesning av -raruSi<riptet. ~ono·ny Johansen takkes for alle registrerir.gsturene vi har hatt sammen. tvti:jø·,ernavde lingen hos Fylkesmannen i 2lstfold har renskrevet og bistått for :;ykking av ~3ooonen. Morten Viker nar hjuioet til med redigeringsarbeidet. Sarpsborg juli 1984 Runar Larsen 4 BELIGGENHET Området ligger sentralt i Østfold mellom byene Sarpsborg, Fredrikstad og Moss (flg. 1). Hele Agårdselva renner gjennom området fra Vestvannet i nord ti l Visterflo i sør. Området i dette heftet begrenses i øst av en linje fra Båtstangen ved Vestvannet over Stikkaåsen til Visterfio ved Ryen og l vest av en linje fra Haugeelva/Finstad og nordover til Svarttjernåsen. l nord danner fylkesveien fra Slangsvoll til Trøsken over Agnalt grense (fig. 2). Hovedraet og Europavei 6 skjærer gjennom området ved Solli. Som turområde er det lett tilgjengelig med bil. Merkete turstier starter både ved Ramstad og !snes, se fig. 2. l.Jvet ved Sølvstufoss. Foto av forf. 5 \ ø• N • CD lb·==·d~~~=·~~·~'P~·==±=·=·~·30km Figur l : Undersøkel sesomr~dets geografiske plassering Østfold (skravert). 6 ~igur 2: Det 1;ndersøkte området (angitt med hel strek). Utsnitt av kart "Vansjø" (1914 Il-kode) M7ll-se rie~ 1:50000. NGO. 7 GEOLOGI f>.gårdselvas dalføre har gradvis blitt formet til det vi ser i dag. Berggrunnen fra jordens urtid ble dannet med svakhetssoner. Senere oppsto lokale forkastninger i grunnfjellet. Etter dette har elva gravd seg ned i det harde gneis- og granitt­ fjellet og vi har fått en canyonlignende kløft ved Sølvstufoss. Agårdselva følger en nordøst-sørvest gående sprekkdal til Solli. Denne kan følges videre gjennom Hauge- elva til Skinnerflo. Herfra går den gjennom Bjørndalen og ut Elingårdskilen til Hankø. Ved siste istid ble isranden ved tilbaketrekningen liggende ganske lenge ved Solli. Det samlet seg etterhvert store mengder iselvsmateriale som har dannet den sammen­ hengende morenen som kalles Østfold-Raet. Hele området lå den gang under hav­ overflaten og slam fra smeltevannet ble felt ut i kontakt med saltvannet eg ble sedimentert i det daværende ishavet. Spesie lt i den lange dalgangen som Agårdselva renner gjennom, har det blitt avsatt marin leire og grus. Noen få, ube tydelige skjel!sar.cilar.ker er !un~t langs ~gårcselva. Skjellsandfo~ekomster innehclcer skall av muslinger, snegler og andre marine dyr. Dette gir god ka!kjord og normalt finnes mange kalkkrevende planter på skjellsandjord. De beste forekomstene finnes langs Østfoldkysten og i tilknytning til skjellsandbanker i Indre Østfo ld. Mineralogisk er området lite undersøkt. Berggrunnen består av grunnfjell med gneis i nord og granitt i sør. Pegmatittganger har stedvis trengt gjennom sprekker i grunnfjellet, o-fte i overgangen mellom granitt og gneis. Nord for Isebakketjern finner vi en gammel feltspatgruve. Geomorfologisk ( landskapsdannende) svært interessant er elvedeltaet sør for Solli bru hvor man aner rester av gamle elveløp og sedimenterte øyer med svartorvegetasjon. Dette er sjeldent i Norge. Leir-ras er forholdsvis vanlig l leir-rike, kuperte ravine landskaper som her. Et uhyggelig leir-ras gikk ved Holtet 10/9- 75. Bolighuset ble nærmest stående å vippe på rask an ten (Sarosborg Arbeiderblad 21 /l 0-82). Et mindre ras kunne studeres ved utløpet av Svarttjernbekken i april 1983. 8 Agårdselva sees med strykene ved Homlia (øverst) og Solli bruk (nederst til høyre). !sebakketjern sees r.ede i bildet med Trestikkmyra ovenfor venstre del av tjernet. Skogtjern ligger til venstre noe over midten. Foto: Norsk !u ftfoto og fjernmåling. Fjellanger Widerø A.S. 9 NATUR TYPER l planteriket finnes en mengde arter som er lite kravfulle og som finnes i mange plantesamfunn (planter som i hovedtrekk ·har like krav til voksested). Andre planter kan være mer spesielle og kravfulle, og kalles karakterplanter ; et plantesamfunn. Vi benytter også betegnelsen karakterarter om enkelte dyr som er sterl<t knyttet til en bestemt biotop. Fiskeørn er et eksempel på en art som fisker langs vann og vassdrag, selv om den hekker barskog. Arten vil likevel kunne sies å være en karakterart i tilknytning til vann. l området finnes flere ulike naturtyper som barskog, løvskog, vann, myr og kultur­ betingete miljøer. Barskog. Større sammenhengende barskoger finner vi på begge sider av Agårdselva. Naturtypen gir ofte et hcmogent (ensformig) landskap. ! området inngår fire typer 2v barskog. Furuskog kjennetegnes ved glisne, vegetasjonsfattige furukoller med ulike arter reinlav og noe mose. Karakterarter er treleri<e og nattravn som fortsatt kan på• treffes NV i området. Blåbærgranskog er en relativt artsfat tig miljøtype med skyggefull granskog og tette bestand av blåbær i feltsjiktet. Små og uanselige urter som lir.n~a og den lille orkideen knerot inngår. Skogstjerne og maiblomst er vanligere planter. Vanligste skogstype i området og Norge forøvrig.. Lågurtgranskog er relativt tørr og næringsrik. Enkelte mer varmekjære plantearter som skogmarimjelle, legevintergrønn og blåveis dukker opp. De to sistnevnte er av­ hengig av et kalkholdig jordsmonn. Denne skogstypen er mer uvanlig enn de to foregående . Sumpgranskog. I fuktig granskog i forsenkninger finner vi fuktighetselskende p lanter som skogsnelle og skogburl<ne. Orkideen småtveblad vokser gjemt blant mose i denne typen sumpskog. Arten er vanskelig å finne selv om den ikke er direkte sjelden. Urskogspreget sumpgranskog er godt utviklet langs Dalebekken. En del pattedyr- og fuglearter har tilhold l gammel barskog. Elg, mår, hare og ekorn er typiske barskogsdyr, likeså svartspett, storfugl, orrfugl, jerpe, hønsehauk og dompap. Løvskog. Edelløvskog hører til områdets rikeste miljøtyper. Denne miljøtypen har større Jndividtetthet og artsutvalg enn de fleste andre. I Remmendalen, Halden er det eksempelvis funnet en fugletetthet på l 500 par pr. km' blant 63 påviste arter ( Hardeng l 976). Flere Jøvskogstyper finnes i området. 10 Alm-lindeskog finner vi først og fremst i sørvendte skråninger ved Homlta, Falkåsen, Valbrekke og Sølvstu. I dalsidene og urene er floraen svært rik. Jords­ monnet inneholder kalk og floraen nyter godt av luftfuktigheten fra Agårdselva samt vannsiget l skråningene.
Load more

Recommended publications
  • Vurdering Av Fortsatt Kalkingsbehov I Kalkede Innsjøer I Telemark Holmen På Lifjell
    RAPPORT L.NR. 6507-2013 Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Telemark Holmen på Lifjell. Foto: Arne William Hjeltnes William Arne Holmen på Lifjell. Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 7034 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefax (47) 73 54 63 87 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Telemark 6507-2013 Mars 2013 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 10289 58 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Kari Austnes Sur nedbør Åpen Geografisk område Trykket Telemark NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforvaltning Hanne Hegseth Sammendrag Sur nedbør har blitt kraftig redusert de siste 30 årene. Dette har ført til en gradvis bedring av vannkvaliteten med hensyn til forsuring i innsjøer, spesielt i Sør-Norge. Mange innsjøer i Telemark blir kalket for å motvirke effektene av sur nedbør. Når vannkvaliteten er tilstrekkelig forbedret kan kalkingen opphøre. Formålet med dette prosjektet var å vurdere behovet for fortsatt kalking i 339 kalkede innsjøer i Telemark. En statistisk modell er utviklet for å kunne estimere hvilken vannkvalitet kalkpåvirkede innsjøer ville hatt hvis de ikke var kalket.
    [Show full text]
  • The Use of Stone and Hunting of Reindeer
    ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors­ examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för­ svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt­ ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential.
    [Show full text]
  • Göteborgstraktens Berggrund
    SVERIGE S GEOLOG I SKA UND ERSÖKNING AVHANDL I NGAR OCH U PPSATSER SER. C ÅRSBOK 51 (1957) N :o 4 N:O 553 GÖTEBORGSTRAKTENS BERGGRUND AV P ER H. LUNDEGÅRDH Summary: Petrology of the Göteborg (Gothenburg) - K ungälv R egion, Western Sweden STOCKH OLM 1958 INNEHÅLL Summary: Petrology of the Göteborg (Gothenburg)-Kungälv region, Western Sweden 5 Inledning 9 Pregotiska bergarter . 16 Översikt . 16 Egentliga gnejser . 17 Granitgnejser . 19 Basiter (grönstenar) 24 Äldre gotiska bergarter 27 Översikt . 27 Kvartsit . 27 Tvåglimmergnejs . 29 Biotit- och biotithornbländegnejs 30 Metabasiter 31 U ltrabasit 34 Ådergnejs 36 Yngre gotiska bergarter 37 Översikt . 3 7 Kvartsit, kong1omeratisk basisk tuffit 39 Sur, oftast a lkalin gnejs (jämte metaarkos och konglomerat) 43 Intermediär och basisk gnejs . 48 Basalttuff, basaltlava, metabasit, samt norit, ofta eliabaslik 51 U ltrabasit, gabbro, diorit, kvartsdiorit . 55 Primorogen granit och gnejsgranit 57 Ådergnejs, serorogen granit, pegma tit 64 Diabasgångar . 70 Ö versikt . 70 Äldre diabas 71 Yngre diabas . 73 Den tektoniska utvecklingen 75 Litteratur 81 GÖTEBORG3TRAKTENS BERGGRUND 5 Summary: Petrology of the Götebo~g (Gothenburg)-Kungälv Region in W estern Sweden In two earlier papers (P. H. Lundegårdh 1951 and 1953 b), I have described the bed-rock to the south of Göteborg (Gothenburg) in Western Sweden. I have been able to distinguish there between three Archean complexes, or cycles, viz. the Early Gothian, the Late Gothian, and the Karelian. Age determinations on radioactive matter in certain rare minerals (monazite &c.) endosed in final Archean (latest Karelian) pegmatite in this part of Sweden have indicated that the Archean evolutions here came to an end 900 a l 000 millions of years ago (A.
    [Show full text]
  • Assessing the Environmental Adaptation of Wildlife And
    Assessing the Environmental Adaptation of Wildlife and Production Animals Production and Wildlife of Adaptation Assessing Environmental the Assessing the Environmental Adaptation of Wildlife and • Edward Narayan Edward • Production Animals Applications of Physiological Indices and Welfare Assessment Tools Edited by Edward Narayan Printed Edition of the Special Issue Published in Animals www.mdpi.com/journal/animals Assessing the Environmental Adaptation of Wildlife and Production Animals: Applications of Physiological Indices and Welfare Assessment Tools Assessing the Environmental Adaptation of Wildlife and Production Animals: Applications of Physiological Indices and Welfare Assessment Tools Editor Edward Narayan MDPI • Basel • Beijing • Wuhan • Barcelona • Belgrade • Manchester • Tokyo • Cluj • Tianjin Editor Edward Narayan The University of Queensland Australia Editorial Office MDPI St. Alban-Anlage 66 4052 Basel, Switzerland This is a reprint of articles from the Special Issue published online in the open access journal Animals (ISSN 2076-2615) (available at: https://www.mdpi.com/journal/animals/special issues/ environmental adaptation). For citation purposes, cite each article independently as indicated on the article page online and as indicated below: LastName, A.A.; LastName, B.B.; LastName, C.C. Article Title. Journal Name Year, Volume Number, Page Range. ISBN 978-3-0365-0142-0 (Hbk) ISBN 978-3-0365-0143-7 (PDF) © 2021 by the authors. Articles in this book are Open Access and distributed under the Creative Commons Attribution (CC BY) license, which allows users to download, copy and build upon published articles, as long as the author and publisher areproperly credited, which ensures maximum dissemination and a wider impact of our publications. The book as a whole is distributed by MDPI under the terms and conditions of the Creative Commons license CC BY-NC-ND.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Kingdom of Sweden
    Johan Maltesson A Visitor´s Factbook on the KINGDOM OF SWEDEN © Johan Maltesson Johan Maltesson A Visitor’s Factbook to the Kingdom of Sweden Helsingborg, Sweden 2017 Preface This little publication is a condensed facts guide to Sweden, foremost intended for visitors to Sweden, as well as for persons who are merely interested in learning more about this fascinating, multifacetted and sadly all too unknown country. This book’s main focus is thus on things that might interest a visitor. Included are: Basic facts about Sweden Society and politics Culture, sports and religion Languages Science and education Media Transportation Nature and geography, including an extensive taxonomic list of Swedish terrestrial vertebrate animals An overview of Sweden’s history Lists of Swedish monarchs, prime ministers and persons of interest The most common Swedish given names and surnames A small dictionary of common words and phrases, including a small pronounciation guide Brief individual overviews of all of the 21 administrative counties of Sweden … and more... Wishing You a pleasant journey! Some notes... National and county population numbers are as of December 31 2016. Political parties and government are as of April 2017. New elections are to be held in September 2018. City population number are as of December 31 2015, and denotes contiguous urban areas – without regard to administra- tive division. Sports teams listed are those participating in the highest league of their respective sport – for soccer as of the 2017 season and for ice hockey and handball as of the 2016-2017 season. The ”most common names” listed are as of December 31 2016.
    [Show full text]
  • Treaty Series Recueil Des Traites
    UNITED NATIONS NATIONS UNIES Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 Recueil des Traites Traits et accords internationaux enregistrgs ou classgs et inscrits au rdpertoire au Secrtariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 1954 I. Nos. 2617-2630 TABLE OF CONTENTS I Treaties and internationalagreements registeredfrom 14 July 1954 to 11 August 1954 Page No. 2617. Norway and Sweden: Convention, concerning the establishment of joint regulations for salmon and sea trout fishing, etc., in Iddefjord and Svinesund. Signed at Oslo, on 28 January 1949 ......... ................... 3 No. 2618. Norway and Sweden: Convention for the amendment of the Convention of 5 February 1919 between the two countries in regard to the access of the nomadic Lapps to reindeer pastures. Signed at Oslo, on 14 December 1949 ....... 19 No. 2619. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and United States of America: Exchange of notes constituting an agreement regarding technical assistance for the Caribbean area. Washington, 12 and 20 January 1954 . 95 No. 2620. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Denmark: Convention on payment of compensation or benefit in respect of industrial injuries (including occupational diseases). Signed at London, on 15 December 1953 .... ... ...................... ... 105 No. 2621. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Switzerland: Convention on social insurance (with protocol). Signed at Berne, on 16 January 1953 ....... ....................... ... 119 No. 2622. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Mexico: Agreement for the establishment of telecommunication services between British Honduras and Mexico.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Undersøkelser I Faulvatn-Området I Forbindelse Med
    019 Naturfagligeundersøkelser i Faulvatn-områdeti forbindelse med konsesjonssøknad LarsErikstad Gunnar Halvorsen Harald Korsmo Harald H. Bergmann BjørnWalseng NINA NORSK NSnTUTT FOR NATUZF'ORSI(NNG Naturfagligeundersøkelseri Faulvatn-områdeti forbindelse med konsesjonssøknad LarsErikstad Gunnar Halvorsen Harald Korsmo Harald H. Bergmann Bjørn Walseng NORSKINSTITUTTFORNATURFORSI(NNG nina utredning 019 Erikstad,L., Halvorsen,G., Korsmo, H., Bergmann,H.H. & Wal- NINAs publikasjoner seng,B. Naturfaglige undersøkelseri Faulvatn-områdeti forbindelsemed ,NINAutgir seksulike faste publikasjoner: konsesjonssøknad NINAUtredning 19: 1-41 NINA Forskningsrapport Her publiseresresultater av NINAs eget forskningsarbeid, i Ås-NLH,mars 1991 den hensiktå spreforskningsresultaterfra institusjonentil et større publikum. Forskningsrapporterutgis som et alternativ ISSN0802-3107 til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, ISBN82-426-0112-7 målgruppemm. gjør dette nødvendig. NINA Utredning Klassifiseringavpublikasjonen: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- Norsk:Vassdragsutbyggingogandre tekniskeinngrep skapsnivåetinnen et emne, litteraturstudier, sammenstilling Engelsk:Hydro-power construction and other technicaldevelop- av andresmaterialeog annet som ikke primært er et resultat ment av NINAsegenforskningsaktivitet. Rettighetshaver: NINA Oppdragsmelding NINANorskinstitutt for naturforskning Dette er det minimum av rapportering som NINAgir til opp- dragsgiveretter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Publikasjonenkansiteresfritt
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner Oskar Puschmann
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran. NIJOS rapport 10/2005 Tittel: Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nummer: Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner 10 /2005 Forfatter(e): ISBN nummer: Oskar Puschmann 82-7464-355-0 Oppdragsgiver: Dato: 13. des. 2005 Landbruks- og matdepartementet Prosjekt/Program: Nasjonalt referansesystem for landskap (RSL) Relatert informasjon/Andre publikasjoner i utvalg fra prosjektet: - Puschmann, O., Reid, S.J., Fjellstad, W., Hofsten, J. & Dramstad, W. 2004. Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. NIJOS-rapport 17/04. - Puschmann, O. 1998. Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av ulike kilder som grunnlag for beskrivelse av underregioner. NIJOS-rapport 12/98. - Kamfjord, G., Lykkja, H. & Puschmann, O. 1997. Landskapet og reiselivsproduktet. NIJOS-rapport 04/97. - Elgersma, A. 1996. ”Norske landskapsregioner. Kart M 1: 2 mill.” Norsk institutt for jord og skogkartlegging.” Utdrag: Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
    [Show full text]
  • Nazewnictwo Geograficzne Ś Wiata
    NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE Ś WIATA Zeszyt 12 Ś WIATA 12. Europa – Cz WIATA 12. Europa Europa Część II ęść II IISBNSBN 9978-83-254-0825-178-83-254-0825-1 GŁÓWWNYNY UURZRZĄD GGEODEZJIEODEZJI I KKARTOGRAFIIARTOGRAFII OOkladka.inddkladka.indd 226767 66/10/10/10/10 110:13:170:13:17 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju NAZEWNICTWO GEOGRAFICZNE ŚWIATA Zeszyt 12 Europa Część II GŁÓWNY URZĄD GEODEZJI I KARTOGRAFII Warszawa 2010 EEuropa2.indburopa2.indb 1 66/10/10/10/10 9:49:219:49:21 PPMM KOMISJA STANDARYZACJI NAZW GEOGRAFICZNYCH POZA GRANICAMI RZECZYPOSPOLITEJ POLSKIEJ przy Głównym Geodecie Kraju Waldemar Rudnicki (przewodniczący), Andrzej Markowski (zastępca przewodniczącego), Maciej Zych (zastępca przewodniczącego), Katarzyna Przyszewska (sekretarz); członkowie: Stanisław Alexandrowicz, Andrzej Czerny, Janusz Danecki, Janusz Gołaski, Romuald Huszcza, Sabina Kacieszczenko, Dariusz Kalisiewicz, Artur Karp, Zbigniew Obidowski , Jerzy Ostrowski, Jarosław Pietrow, Jerzy Pietruszka, Andrzej Pisowicz, Bogumiła Więcław, Ewa Wolnicz-Pawłowska, Bogusław R. Zagórski Opracowanie Elżbieta Chudorlińska (Belgia, Holandia, Irlandia, Szwajcaria, Szwecja, Wielka Brytania), Andrzej Czerny (Austria, Niemcy), Jarosław Pietrow (Dania, Finlandia, Islandia, Norwegia, Szwecja), Agnieszka Pietrzak (Hiszpania, Malta, Portugalia, Włochy), Maksymilian Skotnicki (Francja), Maciej Zych (Andora, Francja, Gibraltar, Guernsey, Holandia, Jan Mayen, Jersey, Liechtenstein, Luksemburg,
    [Show full text]
  • NORWAY - in Your Pocket 2 | 3
    NORWAY - In Your Pocket 2 | 3 BE INSPIRED BY NORWAY TO HAVE AN ACTIVE HOLIDAY Walking from cabin to cabin in the mountains or going on a glacier walk is perhaps the best way to explore Norway. If you like cycling, there are lots of great routes to choose from, whether you prefer flat terrain or more challenging routes. There are lots of package trips including food and accommodation to choose from. There are also plenty of options for people who enjoy fishing. Try your hand at deepsea fishing, salmon fishing or freshwater fishing and you will have a good chance of landing a big fish. On a safari, you can see wild animals and birds at close range, including musk oxen, moose, eagles, whales and king crabs. Or how about a challenge like rafting down rapids, climbing or snowkiting? There are many customised trips to choose from in Norway – on foot, by bike, boat or car. They enable you to get the most out of your holiday. In winter, Norway has a wide range of alpine ski centres, both for beginners and more experienced skiers. Naturally, there are also opportunities for cross-country skiing trips on prepared, marked tracks. Winter is also the season for killer whale safaris, ice- climbing, dog sledding and reindeer sledding. See exciting and recommended destinations on page 32 - 72 GO NORTH © CH / WWW.VISITNORWAY.COM CONTENT Get to know Norway 4 Getting around 6 Where to stay 16 Activities in Norway 22 Food and drink 30 Southern Norway 35 Fjord Norway 38 Eastern Norway 52 Central Norway 64 Northern Norway 66 Norway A-Z 74 Norway on a Budget 86 Around Norway 90 Map Inside back cover GET TO KNOW NORWAY 4 | 5 © NANCY BUNDT / INNOVATION NORWAY LIFE IN NORWAY FOOD – A FRESH TASTE OF Norway is a modern country NORWAY that takes pride in its history, Awe-inspiring, unspoilt nature and in rural areas traditions are forms the perfect basis for nat- still very much alive.
    [Show full text]