Prosjekt Samverkan för tilväxt - Mellomriksveg Rapport naturmiljø og landskap - fase 1 ------Utbygging av mellomriksveg mellom Tysfjord og Gällivarre i et miljøfaglig perspektiv

Cathrine Amundsen og Edvard Bing Oktober 2007

1 Forord

Prosjekter som inkluderer kartlegging av naturmiljø er spennende prosjekter. En lærer mye underveis, både om naturmiljøet, seg selv og andre. Tysfjord kommune ved prosjekt Samverkan för tilväxt ved Stig Eriksen engasjerte undertegnede 1.juli-07 for å utarbeide en miljøutredning fase 1 i tilknytning til et forprosjekt på en utredning av konsekvenser av utbygging av mellomriksveg mellom Gällivarre kommune i Sverige og Tysfjord kommune i Norge. Et par dager etter ble Edvard Bing, også kalt Ted, kontaktet for å bistå prosjektet. Ted Bing har hatt hovedansvaret for kartlegging av fugl og båtskyss under feltarbeidet, og har vært en uunnværlig ressurs for prosjektet. Derfor er Edvard medforfatter, på tross av at det er undertegnede som har skrevet og utarbeidet rapporten. Utover dette ønsker jeg å takke Fylkesmannens Miljøvernavdeling og Statens Vegvesen for all hjelp under innsamling av informasjon til denne rapporten, for øvrig Fjelltjenesten, botaniker Torstein Engelskjøn ved Tromsø Museum, Tysfjord kommune for informasjon, kart og planskisser og ellers alle muntlige informanter som har bidratt til at denne rapporten har blitt utarbeidet. Jeg ønsker også å takke Hamarøy kommune for bruk av kontor og utstyr. Sist, men ikke minst, ønsker jeg å takke mann og barn for en god porsjon med tålmodighet.

Cathrine Amundsen, Skutvik 24.oktober 2007

Sammendrag Rapporten består av to hoveddeler, der den ene redegjør for prosesser i tilknytning til miljøfaglige vurderinger av det foreslåtte tiltaket, mens den andre redegjør for status og verdier for området. Den første deler beskriver konsesjonsutredninger og utredningsprogram i et miljøfaglig perspektiv, og gjør rede for saksbehandling og prosesser i tilknytning til eventuell videreføring av den foreslåtte mellomriksvegen mellom Gällivare kommune i Sverige og Tysfjord kommune i Norge. Når det gjelder del to beskrives de verdier som er kjent innenfor temaet naturmiljø i dag, og hva som eventuelt bør utredes videre. Utredningsområdet har en rekke forskjellige naturtyper med en stor variasjon av vegetasjonstyper og flere rødlistearter. Her er Grunnfjorden med intakte brakkvannsdelta, strandeng og gammel løvskog med regionalt sjeldne arter fra øst, deriblant åkerbær, myskemaure og maiblom. Større deler av området består av granittberggrunn og sure bergarter, med fattige naturtyper. Enkelte områder fra Garvaneset/Råna og utover i fjorden, omfattes av Kjøpsvik-Grunnfjord-synklinalen og har en mer kalkrik berggrunn og rikere naturtyper. Her er rester av artsrike naturenger og lokalt - nasjonalt viktige viltområder. Fjellområdene er av nasjonal verdi, med store uberørte fiskeløse innsjøer. Den største verdien innen naturmiljø og landskap er antagelig den at området er del av et større sammenhengende villmarkspreget område som fortsetter inn i Sverige med enorme tilnærmet uberørte naturområder med nasjonalparker og verdensarvområder. Til sammen er planområdet del av ett av de største naturområdene i verdenssammenheng hva gjelder uberørte områder preget av tradisjonelt beitedyrhold, her tradisjonell reindrift med vandring mellom sommer- og vinterbeiter. Utvalgte lokaliteter i områder er anslått til å ha alt fra liten lokal til regional, nasjonal og global verdi. Ser en de totale verdiene av områdene som vil omfattes av vei videre inn i Sverige i sammenheng, vurderes området til å ha global verdi. Utredningen er basert på feltarbeid fra juli – september 2007 i tillegg til muntlige og skriftlige kilder.

2

1 INNLEDNING ...... 5

2 UTBYGGINGSPLANER ...... 5

3 PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING ...... 7

4 METODE ...... 7

4.1 Datagrunnlag ...... 7

4.2 Vurdering av verdier ...... 8

5 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET ...... 9

6 OM KONSEKVENSUTREDNINGER OG UTREDNINGSPROGRAM ...... 9

6.1 Hvorfor krever tiltaket konsekvensutredning?...... 9

6.2 Konsekvensutredningsprosessen ...... 9

6.3 Landskap i konsekvensutredninger...... 10

6.4 Naturverdier og biologisk mangfold i konsekvensutredninger...... 11

6.5 Strandsonen i konsekvensutredninger...... 11

6.6 Forurensing...... 11

6.7 Friluftsliv ...... 11

7 STATUS OG VERDI...... 12

7.1 Kunnskapsstatus ...... 12

7.2 Naturgrunnlaget ...... 12 Geologi...... 12

7.3 Landskap og inngrepsstatus...... 13

7.4 Verne- og planstatus ...... 15

7.6 Naturtyper...... 16 Grunnfjorden – pollen og omegn...... 16 Tjårnes - Råna...... 17 Ferskvannslokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn ...... 18

7.7 Biologisk mangfold og sjeldne arter, populasjoner og bestander...... 20

3 7.7.1 Plantelivet...... 20 Sopp...... 20 Rødlistede og sjeldne karplanter ...... 22 Karplanter ...... 22 7.7.2 Dyrelivet...... 25 Virvelløse dyr...... 25 Fisk...... 25 Amfibier og krypdyr...... 26 Fugl...... 26 Pattedyr...... 27

7.8 Strandsonen...... 28

7.9 Konklusjon verdi...... 28

7.10 Sammenligning med øvrige og nærliggende fjorder og fjellområder ...... 28

8 KILDER ...... 29

9 VEDLEGG ...... 31 A. Liste over fugl observert og rapportert ved Grunnfjordtraséen...... 31 B. Liste over karplanter observert og rapportert ved Grunnfjordtraséen...... 33

Forsidefoto: Øverst: Garvaneset, med innsyn mot Grunnfjorden og Bjørnefjellet. Foto: C. Amundsen. Nederst: Maiblom. Foto: T. Bing.

4 1 Innledning

Denne utredningen beskriver utbygging av mellomriksveg mellom Gällivare og Tysfjord i et miljøfaglig perspektiv. Det er i denne første fasen lagt vekt på å beskrive hva som er viktig i planlegging av veiprosjekter for å ivareta innbyggernes, næringslivets og myndighetenes rettigheter. Det er blant annet tatt utgangspunkt i Forskrift for konsekvensutredninger av 2005 (MD 2005-04-01 nr 276). Den andre delen beskriver status og verdier for naturmiljøet i utredningsområdet. Det bevisst konkludert lite i forhold til konsekvenser, da verdiene totalt sett foreløpig er for lite utredet. Dette er tenkt i en fase 2, i en eventuell prosess med videre planlegging av tiltaket, eventuelt som del av en konsekvensutredning.

2 Utbyggingsplaner

Mellomriksvei-prosjektet (MRV) er planlagt i sammenheng med prosjektet fergefri E6 også kalt ”De 4 bruers vei” (Bostad og Pedersen 2007). Veien ble konsekvensutredet i 1996 og overlapper delvis med dette veiprosjektet i Tjårnes-området. I påvente av landfast E6-løsning planlegges det for at MRV kan knyttes til E6 via en trekantferge mellom Kjøpsvik, Tjårnes og Drag. På norsk side viser kartskissene en veilengde på 24 km, hvorav 6,5 km er opprustning av en gammel traktorvei (egentlig ny vei) og 17,5 km blir helt ny vei inkludert tunneler. På svensk side vil ny vei utgjøre 43 km fra grensen og frem til vei i Ritsem, og opprustning av 60 km vei frem til Vielas (i stor grad ny vei). Det er utarbeidet 4 alternativer for vei på norsk side mellom riksgrensen og Tjårnes av AT Consult AS, nå del av Sweco Grüner AS, Narvik. Alternativ 1 går i tunnel ved Råna, har 500 m i dagen på Eidet/Áidi mellom Grunnfjorden og Mannfjorden, før veien går inn i tunnel i Eidryggen/Áidečorru. I alternativ 1A munner den 14,5 km lange tunnelen ut 1,5 km innenfor riksgrensen på svensk side, mens i alternativ 1B kommer tunnelen ut på nordvestsiden av Langvatnet/Čoadnejavri og fortsetter langs vannet til riksgrensen. Gjennomsnittlig stigning er 3,5 %. Alternativ 2 fortsetter langs Grunnfjorden fra Råna, går inn i Grunnfjordpollen og inn i tunnel mellom Eidryggen/Áidečorru og Bjertnačohkka/Bjørnefjellet. Maksimal stigning her er 6 %. I alternativ 2A kommer tunnelen ut på svensk side som i alternativ 1A, mens den i alternativ 2B kommer ut på nordvestsiden av Langvatnet/Čoadnejavri og fortsetter langs vannet til riksgrensen, som 1A eventuelt noe fremme i dagen før grensen (jf. fig.2.1-2.3).

Alternativ 2 er 1 km lengre enn alternativ 1, idet det runder Garvaneset (forsidefoto), går inn i pollen og har maksimal stigning oppover dalen langs Eidryggen og inn i tunnel som munner ut på samme sted som alternativ 1. Veien vil legges langs et svært bratt parti mellom Råna og Garvaneset som vil kreve rassikring. Veistandarden er satt til 8,5 m bredde, tunnelklasse D og maksimal stigning er på 6 %. Kostnadsberegningen som ble gjort i mars 2007 ligger på kr 1,2-1,3 mrd for A-alternativene og noe over kr 1 mrd for B-alternativene. En har likevel vurdert det slik at A-alternativene (tunnel mellom riksgrensen og Eidryggen /Áidečorru) vil være mindre kostnadskrevende på sikt, da det ellers vil være svært kostbart å holde veien åpen vinterstid (Bostad og Pedersen 2007).

5

Figur 2.1: Oversiktskart over planområdet. Veitrasé i tilknytning til E6-forbindelse eller ”De 4 bruers vei” (Bostad og Pedersen 2007)

Figur 2.2: Kart over de alternative veitraséene (Bostad og Pedersen 2007).

Bilde 2.3: Ortofoto over Grunnfjorden med pollen, Eidet og dalen sett ovenfra (FMNO/NFK 2006-2007, www.geono.no).

6

3 Problemstilling og avgrensning

Denne utredningen avgrenser seg til å vurdere naturmiljøverdier for veistrekningen mellom Tjårnes og riksgrensen, det vil si en strekning på ca. 25 km. En vil gjøre rede for kunnskapsstatus, gi en vurdering av kjente og mindre kjente verdier i områder når det gjelder naturressurser som biologisk mangfold, geologi og landskap, og si noe om hva som bør ses nærmere på i en eventuell fase 2 av prosjektet i forhold til en vurderinger av konsekvenser av tiltaket på naturmiljø og landskap. En har ikke gjort vurderinger innen temaet naturressurser i den grad det omhandler naturbaserte næringer som skogbruk, jordbruk og havbruk, og kulturminner, kulturmiljø og friluftsliv.

4 Metode

Utredningen består av én del som går inn på hva en miljøutredning i dette tilfellet krever etter gjeldende lovverk og en foreløpig kartlegging av status og verdier i forhold til naturtyper, biologisk mangfold og landskap. Det er tatt utgangspunkt i Forskrift for konsekvensutredning av 2005 (MD 2005-04-01, nr. 276), Planstandard utviklet av Nordland Fylkeskommune, Håndbok-140 av Statens Vegvesen – veileder i konsekvensutredninger (Statens Vegvesen 2006) og notat utarbeidet av Fylkesmannens Miljøvernavdeling (FMVA upubl. matr.). Når det gjelder kartlegging av naturtyper og verdisetting av biologisk mangfold, bygger rapporten på innsamling av eksisterende data av skriftlige og muntlige kilder, samt om lag 5 dagsverk av Ted Bing og undertegnede i de områdene som var lettest tilgjengelige, det vil si på vestlig side av vannskillet mot øst. Feltarbeidet har bestått i kartlegging av utvalgte naturtyper, biologisk mangfold og landskap. For biologisk mangfold og naturtyper har det blitt lagt vekt på utsjekking av truede naturtyper og rødlistearter. Det er tatt utgangspunkt i DN-håndbok 13 - 2.utg. 2006 ”Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold”, og ellers DN-håndboka nr 15-2000, Rødlista (Kålås et al. 2006). På grunn av årstiden og tiden en hadde til rådighet til å gjennomføre utredningen, var det en del områder som ikke ble befart i felt. Kartlegging av hekkende fugl bygger derfor i hovedsak på tidligere registreringer, muntlige kilder, fugl med unger og antagelser ut fra hvilke fugler som oppholdt seg i området i perioden juli – september. Det er totalt samlet inn informasjon fra minst 15 informanter. Det er gjort innsamling av planter, kartlegging av fugl og sporadisk innsamling av kjuker, lav, moser og enkelte insekter. Verdiene av biologisk mangfold er beskrevet og så langt som mulig gitt verdi etter metode presentert i tabell 5.1, kapittel 5.2. Det er lagt liten vekt på å gi vurderinger av konsekvenser av tiltaket, da det fortsatt mangler viktig informasjon om hekking og kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold i fjellområdene. En vurdering av konsekvenser på naturmiljø vil, etter vår vurdering, være mer hensiktmessig etter fase 2, eventuelt i en konsekvensutredning.

4.1 Datagrunnlag

Datagrunnlag er et uttrykk for grundighet i utredningen, men også for tilgjengeligheten til de opplysningene som har vært nødvendige for å trekke konklusjoner på status/verdi og konsekvensgrad. Datagrunnlaget må sies å være lite godt for fjellområdene og middels godt for de resterende områdene. Prosjektbeskrivelse med kart er mottatt fra oppdragsgiver i tillegg til eksisterende planverk og kart over området. Rapporten bygger ellers først og fremst på om lag 5 dager i felt med 2 personer fra 4.juli til 17.september 2007 (04.07, 10.07,

7 31.07, 17.08, 07.09.07), samt et par kortere kveldsturer. Det var stort sett gode værforhold, selv om det ikke alltid var til tider på døgnet og året der aktiviteten til fugl og annet vilt var størst. Foreløpig versjon av ”Karplantane i Nord-Salten – Tysfjord-regionen, Nordland” (Engelskjøn et al. in prep. pr juli-07) er gjennomgått i tillegg til skriftlig informasjon utarbeidet og innsamlet av Fylkesmannens Miljøvernavdeling i forbindelse med utredning av prosessen for bruk og vern i lulesamisk område, konsekvensutredning for miljø for ”De 4 bruers vei” av Gaarder (1996) samt en rekke andre muntlige og skriftlige kilder.

4.2 Vurdering av verdier Utgangspunkt for vurdering av verdier er beskrevet i Tabell 5.1 (rev. fra Amundsen 2005, Gaarder 2003).

Tabell 5.1: Vurderingsgrunnlag for verdier og konsekvenser (jf. Amundsen 2005, Gaarder 2003). Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper og Store og intakte a) Små og/eller delvis a) Små og/eller delvis vegetasjonstyper. DN- områder med sjeldne og intakte områder med intakte områder med håndbok 13 2.utg. 2006 truete natur- truete natur- hensynskrevende natur- og Fremstad (1997) /vegetasjonstyper med /vegetasjonstyper /veg.typer rødlistearter b) Større og/eller b) Andre naturtyper/- intakte områder med områder av lokal verdi hensynskrevende natur- for biologisk mangfold /veg.-typer Vilt. DN-håndbok 11- Svært viktige Viktige viltområder Registrerte viltområder 1996 og regionalt viltområder med lokal betydning utarbeidede rødlister Ferskvann. DN- Se detaljert inndeling i håndboka (inndeling for: viktige bestander av håndbok 15-2000 ferskvannsfisk (laks og ørret), lokaliteter ikke påvirket av utsatt fisk og lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn) Rødlistede arter. Kålås Arter i kategoriene a) Arter i kategoriene Leveområder for arter et al. 2006 og lokalt ”direkte truet”, ”hensynskrevende” som er uvanlige i lokal utarbeidede rødlister ”sårbar”, ”sjelden”, eller eller ”bør overvåkes” sammenheng der det er grunn til å tro eller der det er grunn til at slike finnes å tro at slike finnes b) Arter som står på den lokale rødlista Lovstatus. a) Vernede områder a) Områder som er Områder som er Diverse verneplaner eller foreslått vernede vurdert, men ikke vurdert, men ikke b) Områder som er vernet etter vernet etter foreslått vernet, men Naturvernloven, og Naturvernloven, og forkastet pga størrelse som er funnet å ha som er funnet å ha kun eller omfang regional/lokal verdi lokal verdi b) Lokale verneområder Inngrepsfrie og Inngrepsfrie a) Inngrepsfrie a) Inngrepsfrie natur- sammenhengende naturområder større naturområder mellom områder mellom naturområder. enn 25 km2 5-25 km2 1-5 km2 (Gaarder 2003) b) Sammenhengende b) Sammenhengende naturområder over 25 naturområder mellom km2 noe preget av 5-25 km2 noe preget av tekniske inngrep tekniske inngrep

8 5 Avgrensing av influensområdet

Utredningen tar i hovedsak utgangspunkt i et område ca. 50-100 m fra skissert vei, det vil si et 100-200 m bredt og 25 km langt belte, i forhold til 4 ulike alternativer til veitrasé. Det egentlige influensområdet vil i praksis være større enn dette. Den ene enden av influensområdet vil være ved Tjårnes og den andre enden ved riksgrensen øst for Langvatnet/Čoadnejavri. Da en eventuell vei vil føre til at et større villmarksprega område landskapsøkologisk blir delt i to, vil veien kunne virke inn på omgivelsene, i denne sammenheng naturmiljø og landskap, i langt større utstrekning enn dette.

6 Om konsekvensutredninger og utredningsprogram

6.1 Hvorfor krever tiltaket konsekvensutredning? Tiltaket vil kreve utarbeiding av konsekvensutredning (jf MD 2005-04-01 nr 276). Da kostnadene til prosjektet ligger på rundt 1 milliard, faller det inn under tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, jf. § 2 e), vedlegg I: ”Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kroner.” I følge § 3b) skal imidlertid alle reguleringsplaner som omfatter veier, uansett investeringskostnad, vurderes etter forskriftens § 4. Denne paragrafen lister kriterier for vurdering på hvorvidt tiltaket har vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Slike reguleringsplaner skal konsekvensutredes blant annet dersom de: a) ”….er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet (…),” b) ”…er lokalisert i (…) viktige inngrepsfrie naturområder, eller utgjør en trussel mot direkte truede eller sårbare arter og deres leveområder eller mot andre områder som er særlig viktige for biologisk mangfold,” c) ”… lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv (…) samt i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål (…),” d) ”…kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov...”

Listen er ikke uttømmende. Større deler av området ble foreslått fredet til nasjonalpark i 1982. Pr dags dato ligger en ny anbefaling om videre prosess for bruk og vern i lulesamisk område til behandling i Sametinget og Miljøverndepartementet fra Nasjonalt utvalg (Nasjonalt utvalg for prosessen for bruk og vern i lulesamiske områder 2006). Verdier når det gjelder inngrepsfrie naturområder, landskap, plan- og vernestatus og biologisk mangfold er omhandlet i kap. 7.

6.2 Konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredninger krever etter den nye forskriften (MD 2005-04-01 nr 276) at det utarbeides et utrednings- eller planprogram som skal legges ut til høring og offentlig ettersyn i forkant av at en igangsetter konsekvensutredninger og utarbeider plandokumentet, uansett hvilken type plan dette dreier seg om. I dette tilfellet vil det sannsynligvis dreie seg om en regulerings- eller kommunedelplan eller en revisjon av hele kommuneplanens arealdel. Plan- eller utredningsprogrammet skal ligge til grunn for planarbeidet og skal bygge på de krav til utforming som er gitt i forskriftens § 8 og vedlegg II. Det skal beskrive opplegg for informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper

9 som antas å bli særlig berørt. Forslag til utrednings- eller planprogram skal beskrive tiltaket og hvilke problemstillinger og alternativer som vil bli belyst. Det skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn, hvor fristen ikke bør være kortere enn seks uker. Det anbefales at planprogrammet sendes på høring samtidig som en melder planoppstart. Programmet skal fastsettes innen rimelig tid, det vil si seinest 10 uker etter at fristen til høringsuttalelse til planprogrammet gikk ut. Programmet skal sendes til alle parter som har gitt uttalelse til forslaget til program (Forskriftens § 6).

Dersom berørte myndigheter vurderer det slik at tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal ansvarlig myndighet fremlegge programmet for Miljøverndepartementet for fastsetting (Forskriftens § 7).

Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i tiltakets influensområde vurderes (jf Forskriften, vedlegg II). I dette tilfellet vil det være nødvendig og viktig å se tiltaket i sammenheng med fergefri E6 og ”De fire bruers vei” og veien videre inn til Gällivarre i Sverige. Konsekvensutredning for miljø for ”De fire bruers vei” ble utarbeidet i 1996 av Statens Vegvesen i samarbeid med Miljøutredning AS (Gaarder 1996).

Veileder til konsekvensutredninger utarbeidet av Statens Vegvesen (2006) deler ikke- prissatte konsekvenser inn i 1) Landskaps-/bybilde, 2) Nærmiljø og friluftsliv, 3) Naturmiljø, 4) Kulturhistorie og 5) Naturressurser (Håndbok-140). Forskrift for konsekvensutredning (MD 2005-04-01 nr 276) deler ikke-prissatte konsekvenser inn i 1) Miljø, 2) Naturressurser og 3) Samfunn. Innenfor miljø favner følgende: a) Kulturminner og kulturmiljø, b) Landskap, c) Naturverdi og biologisk mangfold, d) Strandsonen og e) Forurensing.

I denne rapporten har vi valgt å bruke inndelingen i forskriften og vil i de følgende avsnittene si noe hva som ligger i disse begrepene og hva som forventes og kreves utredet i det videre arbeidet med dette. Vi vil ikke si noe om a) kulturminner og kulturmiljø, da dette skal utredes i en egen rapport. Det anbefales for øvrig at en eventuell konsekvensutredning ses i sammenheng med eventuelle konsekvensutredninger for utredning av bruk og vern i lulesamisk område.

6.3 Landskap i konsekvensutredninger Når det gjelder utredning av konsekvenser av tiltaket på landskapet skal en konsekvensutredning beskrive landskapet i områdene som blir påvirket av tiltaket, inngrepsfrie naturområder (INON) og naturgeografiske regioner (FMVA upubl. matr.). Landskapet skal kartlegges etter metode som følger Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem. ”Utredningen skal visualisere landskapseffektene av tiltaket med bilder og vise hvilke landskapsrom som blir påvirket på kart. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og urørtheten. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.” (FMVA upubl. matr.).

I denne rapporten har vi stort sett på hvilke verdier som ligger innenfor utredningsområdet når det gjelder INON, landskap og landskapsøkologiske verdier. Både verdier og konsekvenser i forhold til disse faktorene bør utdypes i en eventuell konsekvensutredning.

10 6.4 Naturverdier og biologisk mangfold i konsekvensutredninger Det vil være viktig at en konsekvensutredning innen naturmiljø gir en dokumentasjon av naturverdiene i utredningsområdet, både når det gjelder berggrunnsgeologi, kvartærgeologi, karst og grotter, og viktige lokaliteter for biologisk mangfold (FMVA, upubl. matr): ”Fugl skal kartlegges i hekketida og undersøkes under trekket vår og høst. Dersom det er sannsynlig at området har viktige funksjoner andre deler av året bør det også undersøkes da. Kartlegging av naturtyper skal foregå i vekstsesongen når vegetasjon og interessante arter lar seg identifisere i felt (mai-august) og følge gjeldende metode i DN-håndbøkene.”(ibid.)

I tilknytning til denne rapporten er det kartlagt en del naturtyper, fugl og rødlistearter i perioden juli-september. Fugl ble ikke kartlagt i hekketida, men delvis under høsttrekket. Videre sies det i samme notat: ”Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på de kartlagte verdiene. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuell justeringer av tiltaket.”(ibid.) Utredning av konsekvenser på naturverdier og biologisk mangfold kommer i en eventuell fase 2.

6.5 Strandsonen i konsekvensutredninger Plan- og bygningsloven § 17-2 gir forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen. Slik veien er beskrevet vil denne legge beslag på omfattende arealer i strandsonen, både langs sjø og innsjø, og vil følgelig ha konsekvenser for allmenn ferdsel, fugl og viktige naturområder generelt. Strandsonen langs ferskvann omfattes av Vannressurslovens § 11. Det vil være viktig at en i det følgende sier noe om i hvor stor grad tiltaket berører strandsonen. Hvilken betydning og bruk har strandsonen? Finnes det alternativer til veitraséer som ligger utenfor 100-metersbeltet? Strandsonen omfattes av § 4 a, b, c i forskrift om konsekvensutredning (MD 2005-04-01 nr 276).

6.6 Forurensing En konsekvensutredning av vei krever kartlegging av konsekvenser i forhold til støy og lokal, regional og global luftforurensning. Dette er ofte angitt under prissatte konsekvenser og bør utredes (Statens Vegvesen 2006). Håndbok 140 beskriver hvordan en kan velge å belyse dette i konsekvensutredninger. Ved bygging av vei og tunnel vil det også bli en mengde masser. Det er i den foreløpige skissen ikke sagt noe om dette. I videre planlegging av MRV-prosjektet vil det være vesentlig at en sier noe om hvor store masser som vil måtte plasseres i terrenget og hvor en eventuelt tenker å plassere dette. Det vil være viktig å utdype dette for at en i det følgende kan si noe mer konkret om konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn. FMVA vil være en viktig medspiller i forhold til hvilke lover en må forholde seg til ved deponering av masser.

6.7 Friluftsliv I denne utredningen har vi ikke gått inn på kunnskapsstatus eller vurdering av friluftslivsverdiene i området. I en eventuell utredning av konsekvenser for friluftsliv vil imidlertid følgende være vesentlig: ”Utredningen skal beskrive friluftsbruken i området. Utredningen skal basere seg på kartleggingen og verdisetting av friluftsområder etter DN-håndbok 25-2004. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket for friluftslivet, inkludert utøvelsen av jakt og fiske. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer tiltaket.” (FMVA upubl. matr.)

11

7 Status og verdi

7.1 Kunnskapsstatus Utredningen har tatt utgangspunkt i eksisterende registreringer av naturverdier og biologisk mangfold fra skriftlige kilder og databaser, samt informasjon fra tidligere fastboende, Fjelltjenesten, Fylkesmannen i Nordland, Tysfjord kommune, NIJOS, Tromsø Museum og Statens Vegvesen m.fl. Det er i utredningen tatt utgangspunkt i vegetasjonskartlegging av området (Selnes 1983). Det er ellers funnet at det er utført karplanteundersøkelser med innslag av registreringer av biologisk mangfold generelt, deriblant lav, mose og sopp av Gaarder (1996), Skaugen (1980), Ravolainen, Valde og Elveland (upubl. matr.) og Korsmo og Svalastog (1994). En sammenstilling av karplantene i Nord-Salten og Tysfjord av Engelskjøn et al. (en prep.) er under utarbeidelse, og har vært svært nyttig for å gjøre vurderinger i forhold til karplantenes sjeldenhet og utbredelse. For Ravolainen, Valde og Elveland (upubl. matr.) og enkelte andre registreringer er ikke opplysningene kartfestet nærmere enn til Grunnfjorden. Disse registreringene er behandlet for seg, og sier mest om hva en kan forvente å finne ved nærmere undersøkelser. Gaarder (1996) utførte konsekvensutredning i forhold til ”De fire bruers vei”. Denne er også vurdert der den overlapper influensområdet i denne rapporten, ved Tjårnes og omegn. Når det gjelder viltregistreringer var dette lite utredet i forkant av denne rapporten, men det er funnet noe i litteraturen nevnt for planter. Fjellområdene er lite undersøkt og er heller ikke befart i forbindelse med denne rapporten. Dette bør gjøres i en eventuell konsekvensutredning. For Langvatnet/Čoadnejavri har en likevel funnet et par registreringer og observasjoner av lav, fugl og karplanter. Det finnes en rekke registreringer i fjellområdene rundt Langvatnet/Čoadnejavri, utenfor influensområdet, og en kan gjøre visse antagelser ut fra disse. Det er funnet flere truede naturtyper, sjeldne arter og bestander og enkelte rødlistearter, både i og utenfor influensområdet.

7.2 Naturgrunnlaget

Geologi Den skandinaviske halvøy var under siste istid dekket av en mektig isbre. Noen fjellpartier, spesielt langs kysten, var da isfrie, og er i dag kalt nunatakker, der utbredelsen av fjellplanter er spesiell. Også i Tysfjord-området kan en se at spor som viser at breaktiviteten bare har gått opp til en viss høyde på en del av fjellene (Aandahl 1994). Indre Tysfjord er derfor godt egnet til geologiske studier knyttet til landisens avsmeltningsforhold (Spikkeland 1999). Berggrunnen består hovedsakelig av granitt og grandioritt eller prekambrisk grunnfjell. Over grunnfjellet ligger kaledonske bergarter som omfatter flere krystallinske omdannede skyvedekker fra den tida da fjellkjeden ble skapt. Laget av kalkstein, dolomitt og glimmerskifer er sterkt foldet og står på tvers i det såkalte Kjøpsvik – Grunnfjord- synklinoriet, som strekker seg fra Kjøpsvik i nord med velkjente kalkbrudd, går over Tjårnes- Råna-halvøya mellom Tjårnes og Garvaneset, krysser Grunnfjorden ved Råna/Garvaneset og forsetter videre helt sør til Kobbskaret i Sørfold (Engelskjøn et al. in prep.). I bunnen av skyvedekkene finnes ofte olivin og serpentin med jern- og magnesiumrik forvitringsjord, som gir grunnlag for en egenartet vegetasjon. I Grunnfjorden kjennetegnes dette ved at berggrunnen er mer kalkrik på Tjårnes-Råna-halvøya. I tillegg finnes det i Råna-området store mengder av løsmasser i moreneryggene som krysser Grunnfjorden akkurat her, og som ble avsatt for 9500 år siden, og som gir spesielt gode vekstvilkår. Løsmassene viser seg både som tynt morenedekke og som større steiner og blokker. I dalene og ved fjordbotnene er det større avsettinger fra breelver (Engelskjøn et al. in prep.).

12

Bilde 7.1: Berggrunnskart over Tjårnes-Råna-halvøya, Bilde 7.2: Oversiktsbergsgrunnskart som viser med glimmerskifer-/kalkstriper i vest og granitt i øst. Kjøpsvik – Grunnfjord-synklinoriet (NGU 2007.)

7.3 Landskap og inngrepsstatus Influensområdet omfatter landskapsregionene kalt ”fjordbygdene i Nordland og Troms” og ”høgfjellet i Nordland og Troms” (Puschmann 2005). Begge har i følge Puschmann (2005) stor betydning (***). Den lite forvitrelige Tysfjord-granitten gir en spesiell utforming av landskapet, med lite løsmasser og mye blankskurt fjell i dagen. Landskapstrekkene og de geomorfologiske formelementene har høy faglig verdi (Spikkeland 1999). Vegetasjonen i virkelig høyfjell er sparsom og for det meste fraværende. Her dominerer lav på bart fjell og blokkmark (Puschmann 2005). På stabile løsmasser, og særlig på kalkrik grunn og i sørhelling, kan en likevel finne spredt vegetasjon. I regionen finnes alt fra frodige fjellbjørkeskoger, spredte furutrær og snaue myrer, lågfjellets vegetasjon i dalsider og på vidder, til snøleier, ur og blankskurte berg. Næringsrike bergarter i deler av regionen gjør at en her kan finne noe av landets rikeste fjellflora. Store deler av området ligger i naturgeografisk region nr. 43b, Sørfold-Ballangen-området i Nordlands maritime bjørk- og furuskogregion i den mellomboreale og nordboreale skogsone (Korsmo og Svalastog 1994).

Grunnfjorden er ei vik som ligger ca. 4,5 km nord for Grunnfjordbotnen, innerst i Grunnfjorden. Deler av pollen er en terrasse som ble dannet under isavsmeltningen, og som gjør at fjorden er svært grunn. Ytre del av fjorden er på fjære sjø bare forbundet til Grunnfjordpollen ved ei lita elv (jf. ortofoto, bilde 2.3). Eksposisjonen er sørvest, vest og nordvest. Den Europeiske Landskapskonvensjonen ble undertegnet av Norge i Firenze i oktober 2000. Her forplikter medlemslandene seg til å samarbeide om vern, forvaltning og planlegging av landskap. I artikkel 9 fremheves viktigheten av å samarbeide på tvers av landegrenser. ”Partene skal oppmuntre til samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå og, om nødvendig, utarbeide og iverksette felles landskapsprogrammer.” (Landskapskonvensjonen). Bilde 7.3 : Eidet /Áide mellom Grunnfjord og Mannfjord. Foto: C. Amundsen

13

Inngrepsfrie naturområder (INON) er områder som ligger mer enn 1 km i luftlinje fra nærmeste tyngre tekniske inngrep (Boks 7.1). Store deler av utredningsområdet utgjør slike områder. Større deler faller også innenfor det vi kaller villmarkspregede områder over 5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Traktorveien mellom Tjårnes og Råna og kraftlinja som krysser Grunnfjorden litt sørøst for Råna, gjør utslag på kartet på de ellers inngrepsfrie områdene i utredningsområdet (Fig. 7.4). Ellers er området langs fjorden i stor grad uberørt hva gjelder tekniske inngrep, bare påvirket av jordbruk og fiske, enkelte fraflytta gårder og fritidsboliger. I fjellområdene er det stort sett reindrifta og ferdselsveiene som har satt sitt preg på landskapet, og her er flere samiske kulturminner. Slike kulturprega landskap har stor betydning for samisk identitet (Nasjonalt utvalg for prosessen for bruk og vern i lulesamisk område 2006). Planområdet er del av det største villmarkspregede området i Europa og det største og ett av de siste sammenhengende områdene i verden som har blitt og fortsatt blir benyttet til tradisjonell nomadisk drift (Riksantikvarieämbetet 2007, Unesco 2007).

Figur 7.4: Inngrepsfrie områder i Tysfjord kommune og omegn. Lys grønn: > 1 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Mellomgrønn: > 3 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Mørk grønn, villmarkpregede områder: > 5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep (DN 2007) .

Verdensarvområdet Laponia ligger bare noen kilomenter på andre siden av grensen. Siden 1996 har Laponia vært ett av UNESCO’s verdensarvområder, som består av nasjonalparkene Stora Sjöfallet, Padjelanta, Maddus og Sarek. Laponia utgjør et naturområde på 9400 km2 i tillegg til store naturområder rundt verdensarvområdet både i Sverige og i Norge (Länsstyrelsen i Norrbottens län 2000). Laponia er også et kulturlandskap med spor etter mennesker siden istidens slutt. I dag er reindrifta samenes viktigste næring i Laponia og enda følges reinens årstidsbundne vandringer mellom skogen og fjellet. De villmarkspregede områdene i utredningsområdet er også en del av dette og dermed også brunbjørnens leveområde. Slik sett har området internasjonal verdi hva gjelder naturverdier og biologisk mangfold. En MRV mellom Tysfjord og Gällivarre vil ikke bare påvirke uberørte områder langs Grunnfjorden, men vil også dele opp det største sammenhengende naturområdet i Europa. En av de største truslene for Laponia er utbygging av veier. Det villmarkspregede området utgjør derfor mye mer enn 25 km2, i denne oppgaven er definert som INON- områder av stor verdi (Tabell 5.1). Da Laponia ble utvalgt til verdensarvområde var uttalelsen fra kommisjonen følgende når det gjaldt naturverdier: "Området är ett framstående exempel på hur jorden har utvecklats framför allt geologiskt, och hur ekologiska och biologiska förändringar sker idag. Här finns även enastående naturfenomen med exceptionell naturskönhet liksom betydelsefulla naturliga lokaler för att skydda biologisk mångfald." (Riksantikvarieämbetet 2007).

14 Boks 7.1: Definisjon av tyngre tekniske inngrep: - offentlige veier og jernbanelinjer med lengde > 50 m, unntatt tunneler - skogsbilveier med lengde > 50 m - traktor-, landbruks-, anleggs- og seterveier og andre private veger med lengde > 50 m - gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy - godkjente barmarksløyper - kraftlinjer med spenning på 33 kV eller mer - magasiner, regulerte elver og bekker - kraftstasjoner, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger og flomverk (DN 2007)

Bilde 7.5: Grunnfjorden en stille septemberdag. Foto: C. Amundsen

7.4 Verne- og planstatus Det er ikke bare områdene på svensk side som har vært vurdert av Unesco til verdensarvområde. Området Tysfjord/Hellemo som planområdet er en del av, ble vurdert til verdensarvområde i 2002 (Direktoratet for Naturforvaltning 2001, Vidar Berg, Avisa Nordland, 26.10.02). Tysfjord/ Hellemo ble da valgt ut som en av fire norske kandidater på grunn av ”...sin levende lulesamiske bosetning i kombinasjon med storslått natur og gammelt kulturlandskap, som består uten moderne tekniske inngrep.” (ibid.).

Store deler av influensområdet ble foreslått vernet på 80-tallet som en del av området Tysfjord-Hellemo. I 2006 ble det sendt en anbefaling om bruk og vern av området til Sametinget og Miljøverndepartementet kalt: ”Videre prosess for bruk og vern i lulesamisk område”(Nasjonalt utvalg for prosessen for bruk og vern i lulesamisk område 2006). Dokumentet sier som følger om håndtering av arealdisponeringssaker i utredningsperioden: ”Utvalget legger stor vekt på at lokalsamfunnet må kunne utvikle seg i utredningsperioden. Under utredningsarbeidet mener utvalget at styringsgruppa som etableres, uttaler seg til inngrepssaker etter behandling i grendelag /sijddaer. Kommunen behandler saken etter plan- og bygningsloven. De bør legge særlig vekt på uttalelsen fra styringsgruppen.”

Tysfjord kommunes arealdel til kommuneplanen er fra 1982 og er således ikke juridisk bindende. Den er likevel antagelig førende for kommunens arealforvaltning. I denne planen er samme område som opprinnelig ble foreslått vernet, avsatt til LNF-område sone I. Grensen krysser Grunnfjorden litt sørøst for Råna og går helt til riksgrensen. I denne sonen vil det normalt ikke bli gitt tillatelse til utbygging eller fradeling. Merknad til bestemmelsen for LNF sone I-områder: ”I disse områdene vil det normalt ikke bli gitt tillatelse til utbygging og fradeling ut over utbygging og fradeling i direkte tilknytning til tradisjonelle primærnæringer som jord- og skogbruk, jakt, fiske, reindrift, o.l. I områder som er nedslagsfelt for vannverk vil det ikke bli gitt tillatelse til utbygging og fradeling. Innenfor sonen er det bl.a. områder av særverdi for friluftsliv, jakt, fiske, naturopplevelser og kulturminner. Likeledes er det i disse områder tatt hensyn til vegvesenets forslag til rammeplan for avkjørsel og forslag til evt. ny trasé for E6 langs Tysfjords vestside, slik at uønsket utbygging langs sterkt beferdede veger skal kunne unngås.” (Kommuneplanens arealdel 1982).

Den nyere kystsoneplanen (2002) omfatter også landområder langs sjø. Da Tysfjord stort sett har sin viktigste bosetning i 100-metersbeltet langs sjøen, på grunn av topografien med steile fjell som går rett i havet, har denne vært funksjonell som en kommuneplanens arealplan for

15 enkelte deler av kommunen. Kystsoneplanen sier som følger om harmonisering med kommuneplanen fra 1982: ”I om med at denne planen bare omfatter sjøområdene og en del bebygde områder i strandsonen, er det viktig å harmonisere arealbruken mellom de to planene som regulerer land og sjø. I områder hvor det er utarbeidet kommunedelplaner og/eller reguleringsplaner gjelder disse planene. Sjøområdene innenfor disse delplanene defineres til allmenn flerbruk (FFFNA). I de øvrige strandområdene (LNF-områdene) anbefales en forvaltning av strandsonen i tråd med forslag til planbestemmelser (…) som forutsettes innarbeidet ved revisjon av kommuneplanens arealdel. I forslaget til kystsoneplan er den indre plangrense sammenfallende med grensen for verneområdet, som er definert i forbindelse med utredning av nasjonalpark. I områdene innenfor denne grensen vil kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser gjelde sammen med de retningslinjer som er gitt av sentrale myndigheter.”

Dette betyr at det verken i LNF-områder eller i 100-metersbeltet fra sjø i området foreslått vernet i utgangpunktet tillates bygging eller fradeling. ”Forbudet gjelder ikke for naust eller tiltak som er nødvendig for næringsutøvelse, samferdsel eller forsvaret.” (Kystsoneplanen 2002). Planen er uansett ikke juridisk bindende, men likevel antagelig førende for kommunens arealforvaltning. I kystsoneplanen (2002) er utvalgte strandnære områder i influensområdet avsatt til bygging av boliger og fritidsboliger (B). Dette gjelder områder i tilknytning til stedene Tjårnes, Kjerrvika, Lossvik og Råna. Ett byggeområde er avsatt på selve Tjårnes, ett begynner litt vest for Kjerrvik og fortsetter til og med Lossvik. Et tredje mindre område er avsatt i Råna der nåværende bebyggelse er størst og der jorda blir slått i dag. I disse områdene er bolig- og fritidsbebyggelse tillatt i henhold til godkjent reguleringsplan /bebyggelsesplan. Mellom disse stedene går det i dag en traktor-/landevei, som er et par meter bred og som er lite brukt. I løpet av feltarbeidet observerte vi kun ett kjøretøy.

7.6 Naturtyper

Grunnfjorden – pollen og omegn De viktigste naturtypene i selve Grunnfjorden er strandeng og strandsump, brakkvannsdelta, kystfuruskog, gammel løvskog, kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti, bergskrent, rasmark, fjellsider og rester av natureng. Av disse er nok brakkvannsdelta, strandeng, gammel løvskog og natureng de viktigste. Det meste av planområdet i de lavereliggende områdene i Grunnfjordpollen og vestover og utover i fjorden til Råna og videre til Kjerr, har en frodig vegetasjonstype som er en blanding av blåbær- og bregnebjørkeskog og lågurtbjørkeskog (K3/6, Selnes 1983). Det finnes også strandeng-vegetasjon (A2) langs sjøen i pollen og kulturbeite i gjengroing (V1) ved de nedlagte gårdene. Høyere opp langs Bjørnelva mellom Bjørnefjellet og Eideryggen/ Áidečorru innerst i Grunnfjorden, går bjørkeskogen over til kystfuruskog med innslag av osp, bjørk og rogn som varierer mellom fuktfuruskog, lav-/lyngrik furuskog, lavskog og blåbær- og bregnefuruskog (F 1-3). Veien vil også berøre områder med myr (D1, E2) langs elva og blåbærlynghei i fjellsida over tregrensa. Myrområdene bestod av krattbevokst fattig/intermediær fastmattemyr. Selnes (1983) kartla enkelte myrlokaliteter i området som fattige til mellomrike. Det var to typer som dominerte 1) tuvedominerte ombrotrofe myrkompleks (nedbørsmyrer) og 2) mattedominerte minerotrofe hellende myrer (jordvannsmyrer). Området Grunnfjordpollen og østover mot riksgrensa, kommer inn under fjellmyrregionen i Norge (Kålås et al. 2006).

16

Bilde 7.6 (øverst): Lav-/lyngrik furuskog i fjellet, ved Eidryggen / Áidečorru. Her planlegges eventuelt vei i dagen i alternativ 1 før den forsvinner inn i tunnel igjen, omtrent midt i bildet. Bilde 7.7 (nederst til venstre) : Villrips og åkerbær i kulturlandskapet i Grunnfjord. Bilde 7.8. (nederst til høyre): Kulturlandskap Tjårnes. (Tabell 7.1, lok. 4d). Foto: C. Amundsen

Tjårnes - Råna I området mellom Tjårnes og Råna er skogen mer artsrik, da berggrunnen består av kalkårer og det forekommer arter karakteristiske for artsrike naturenger eller kulturbeite. Her fantes en stor variasjon av naturtyper og vegetasjonstyper, blant annet blandingsskog med Lobaria- lavsamfunn, gråor, osp, bjørk og selje, blant furuskog, tjern med flaggermus og hekking av smålom (Bilde 7.9-11).

Bilde 7.9. og 7.10: Ospeholt med Lobaria-samfunn, inkludert lungelav, mellom Tjårnes /Kjerr (Tabell 7.1, Lokalitet 5e). Foto: Cathrine Amundsen

17

Bilde 7.11. Fiskeløst tjern der flaggermus og storlom er rapportert, Kjerr. Her forekommer blant annet stor nøkkerose Nymphea alba ssp. alba og bjønnbrodd Tofieldia pulsilla (Tabell 7.1. Lok. 6a). Foto: T. Bing.

Ferskvannslokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn Viktige ferskvannslokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn omfatter alle større uregulerte innsjøer over 1 hektar som har beholdt sine opprinnelige plante- og dyresamfunn. Fisketomme lokaliteter ovenfor naturlige vandringshindre er spesielt viktige. Alle slike større uberørte innsjøer er i følge DN-håndbok 15: 2000 nasjonalt viktige. Langvatnet /Čoadnejavri er dermed en nasjonalt viktig ferskvannslokalitet, da den både er stor og over naturlige vandringshindre. Innsjøen kan være et viktig referanseområde for denne naturtypen. Innsjøen er ikke undersøkt for biologisk mangfold, men var med i 1000-sjøers undersøkelsen (Henriksen et al. 1987, Fahle og Johansen 2001). Den ble funnet til å ha en relativt lav pH, 5,6. Vannet er sannsynligvis fiskeløst, da det hevdes at det er kjent som sådan av lokale innbyggere i Grunnfjorden. Det blir seint isfritt.

Ellers er store sammenhengende områder uten større tekniske inngrep, i stor grad fjellområder og snaufjell, prioriterte områder innen bevaring av naturområder. Utover dette er også områder langs vann og vassdrag (50-100 meters belte) og truede naturtyper med rikt biologisk mangfold og sjeldne eller unike økosystemer, områder det er viktig å ivareta i arealforvaltningen.

18 Tabell 7.1: Foreløpig oversikt over viktige og/eller truede naturtyper og ferskvannslokaliteter i området (DN- håndbok 13-2006 2 utg., DN-håndbok 15-2000, Selnes 1983, Skaugen 1980, Gaarder 1996, pers. obs.) Forts. Hoved- Lokalitet Naturtype Status - verdi Rødlista / Karaktertrekk naturtype sjeldne arter - kommentar Myr 1. Myrområde Mellomrik myr i Sårbar Ingen Gulstarr, mellom Kjerr og lavlandet vegetasjons- rødlistearter småtveblad, Tjårnes type (VU) observert flekkmarihand. 17.08.07. Rasmark, 2a. Skarvberget Sørvendt berg og Lokalt viktig Ingen kjente ca. 30-40 storskarv berg og rasmark viltområde observert kantkratt 2b.Bergskrenter Bergskrenter Sterkt truet Dverg- Sisselrot ved vei (EN) lodnebregne Gulsildre Kjerr - Råna Bergveronika Bergmjølke Markjordbær Fjell 3a. Eidryggen Bergskrenter Bør Mulig hekking Må sjekkes i felt. /Áidečorru /fjellsider undersøkes av sårbar fugl. nærmere 3b. Sørvendt berg og Bør Ingen kjente Stjernesildre Grunnfjorddalen rasmark undersøkes nærmere Kultur- 4a. Nes, Vika, Rester av Regionalt Åkerbær, landskap Grunnfjordpollen naturenger viktige maiblom 4b. Råna, Tjårnes Kystlynghei Bør undersøkes nærmere 4c. Råna – Lossvik Artsrik veikant Lokalt- Fjellrundbelg, En rekke regionalt bustnype varmekjære og viktig hegg, brunrot, kalkkrevende arter bergfrue 4d. Tjårnes, Gjengroende og Lokalt viktige Bør undersøkes Kjerr/Kjerrvika artsfattige nærmere naturenger 4e. Tjårnes Rester av gamle Regionalt Vanlig artsrike naturenger viktig marinøkkel på knauser (NT) Skog 5a. Kystfuruskog Lokalt viktig Ingen sjeldne Mangfold av Grunnfjorddalen arter. Bør vegetasjonstyper undersøkes i på et lite areal. Stor hekketida. pedagogisk verdi. 5b. Råna Rik gammel løvskog Regionalt Myskemaure Varmekjære / viktig (regionalt kalkkrevende arter sjelden) trollbær, trollurt, Ru-stjerneblom kranskonvall (lokalt sjelden) 5c. Grunnfjorden Rik gammel løvskog Regionalt Myskemaure, Lungenever- - sørvestlig helling viktig maiblom, samfunn myskegras 5d. Skogområdet Gråor-bjørkeskog Bør Rik på fugl og mellom Tjårnes og langs vei undersøkes lungenever- Kjerr nærmere samfunn 5e. Skogområdet Rik blandingsskog Lokalt viktig Sårbar fugl mellom Tjårnes og furu/osp – (urterik viltområde, Kjerr lauvskog) sårbar fugl

19 Tabell 7.2. Utvalg av viktige ferskvannslokaliteter, kyst- og havstrender (forts. fra Tabell 7.1). Hoved- Lokalitet Naturtype Status - Rødliste-/ Karaktertrekk naturtype verdi sjeldne arter - vegetasjonstype Ferskvann 6a. Tjern Naturlig fisketomme Lokalt – Nordflaggermus Hekking av smålom / våtmark mellom Kjerr tjern regionalt Bør undersøkes Stor nøkkerose og og Tjårnes viktig nærmere. bjønnbrodd 6b.Langvatnet Naturlig fisketomme Nasjonalt Bør undersøkes Fiskemåse, / Čoadnejavri innsjøer over naturlig viktig nærmere trekkområde. vandringshindre Kyst- og 7a. Brakkvannsdelta Regionalt til Hekkeområde for U9c: Strandmyr (VU) havstrand Grunnfjord- Strandeng og nasjonalt sjø- og U5a: Salteng (VU) pollen strandsump viktig våtmarksfugl. U3: Forstrand/panne Truet Bør undersøkes i Hekking av siland. hekketida. Fjæresaltgras, myr- og fjæresaulauk, saltsiv, skjoldbærer, dvergmaure, ru-stjerneblom mm 7b. Tjårnes Rester av rik Regionalt Vanlig marinøkkel Leveområde for oter naturbeiteeng viktig (NT) (NT) 7c. Tjårnes- Fugleøy – Regionalt til Sjøfuglkoloni, Rødnebb- og holmen sjøfuglkoloni nasjonalt hekkeområde makrellterne, fiske-, viktig makrellterne - gråmåse, svartbak, sårbar (VU) siland, tjeld og Bør undersøkes i rødstilk hekketida 7d. Kjerrvika Kalkrik strandeng, Nøkkel- Bakkesøte (NT) Rikt strandberg og strandberg (+urterik biotop - Bør undersøkes kalkrik strandeng lauvskog) Regionalt nærmere. (VU) viktig (VU)

7.7 Biologisk mangfold og sjeldne arter, populasjoner og bestander

7.7.1 Plantelivet

Sopp Det er så langt registrert én mindre vanlig sopp i utredningsområdet. Traktfrynsesopp (Thelephora caryophyllea) ble registrert i berget ved landeveien mellom Kjerr og Lossvik (555592, 7544569, pers obs.). Arten er registrert helt til Alta i Finnmark, men er i følge soppbasen ikke tidligere registrert i Tysfjord. Det er totalt 12 registreringer av denne i Nord- Norge, og det kan se ut til at den er noe varmekrevende. Noen av funnstedene er også beskrevet som kalkrike. Ravnerødskivesopp (Entoloma corvinum) har status nær truet i den norske rødlista, men er funnet utenfor utredningsområdet i Grunnfjordbotn (DN 2006, Ravolainen pers. komm.). Da denne er en beitemarkssopp, kan det tenkes at denne med flere beitemarkssopper finnes i utredningsområdet. Ellers kan det nevnes at det er observert blant annet sotvokssopp Hygrophorus camarophyllus.

Det ble observert en rekke tjuker, der et utvalg ble sendt til kjukeekspert Leif Ryvarden ved Universitetet i Oslo, men ingen ble funnet til å være spesielt sjeldne. Disse var beltekullsopp (Daldinia concentrica), raggkjuke (Trametes hirsuta), knuskkjuke (Fomes fomentarius) og sinoberkjuke (Pycnoporus cinnabarinus). En gelesopp ble bestemt til seljebevre (Exidia recisa). Det er tidligere funnet svartkjuke (Phellinus nigricans) og knivkjuke (Piptoporus betulinus) på

20 bjørk og ospildkjuke (P. tremulae) på osp (Korsmo og Svalastog 1994). Ospildkjuke og knivkjuke ble også funnet i felt i år (pers. obs.). Når det gjelder kjuker så området ut til å ha et rikt mangfold, noe som muligens bør undersøkes nærmere i en eventuell konsekvens- utredning. Beltekullsopp, sinoberkjuke og raggkjuke ble funnet på død bjørkeved i kulturlandskapet på Tjårnes. Videre ble det funnet knivkjuke, ospildkjuke, knuskkjuke og sinoberkjuke i blandingsskog med mye osp og bjørk og noe rogn og gammel selje innerst i Grunnfjorden.

Bilde 7.12. Traktfrynsesopp, Kjerr. Bilde 7.13: Sinoberkjuke på bjørk, Grunnfjordpollen.

Lav Det ble i enkelte områder observert frodig gammel løvskog med kontinuitetspreg der en fant epifytterende lavsamfunn sårbare mot inngrep, deriblant lungenever-forbundet (Lobarion). Disse ble funnet flere steder på strekningen Tjårnes - Kjerr og i Grunnfjordpollen (jf. Tabell 7.1). På en av lokalitetene mellom Tjårnes og Kjerr (33W, 555824, 7545943) ble det blant annet funnet: lungenever Lobaria pulmonaria, skrubbenever Lobaria scrobiculata, grønnever Peltigera aplthosa, papirnever Peltigera hymenina, breifingernever Peltigera neopolydactyla, pigglav Cladonia uncialis, melbeger Cladonia fimbriata, blomsterlav Cladonia bellidiflora og vanlig kvistlav Tuckermanopsis chlorophylla og piggskjegg Usnea floridana på bjørk. Det bør undersøkes nærmere om det finnes fossenever (Lobaria hallii) og blåfiltlav i tilknytning til disse lavsamfunnene. Det ble observert en rekke gamle og høye ospetrær og seljetrær med mye sopp, lav og moser i området Tjårnes - Kjerr. Lungenever-forbundene er i hovedsak knyttet til gamle løvtrær med høy pH og høy fuktighet, noe som gjør disse sårbare for skogsdrift, inngrep og sur nedbør (Gaarder 1996). Lungenever-samfunnet i ospeskogholtene på nordvestsiden av Grunnfjorden hadde mange av de samme artene som i skogen ved Tjårnes/Kjerr.

Bilde 7.14. Lungenever og skrubbenever i Lobaria-samfunn. Bilde 7.15. Diverse lav på gammel selje, Kjerr. kalkgrunn, Ospeholt mellom Tjårnes og Kjerr. Foto: C. Amundsen

21 Det ble ellers funnet en del skorpelav som stiftbrunlav (Melanelia fuliginosa) og brun fargelav på bjørk, også i området Tjårnes – Kjerr. På Eidet mellom Grunnfjord og Mannfjord ble det blant annet funnet vanlig kartlav (Rhizocarpon geographicum), vanlig navlelav (Umblicaria hyperborea) og vanlig rabbelav (Brodoa intestiniformis). Storvrenge (Nephroma arcticum) og bikkjenever (Peltigera canina) ble funnet på mosekledde berg blant annet i Grunnfjordpollen. Andre observerte arter var bjørkelav (Cetrania sepincola) og en mengde Cladiona-arter som kvitkrull (Cladonia stellaris), lys og grå reinlav (Cladonia rangiferina), trevlelav, gaffellav og diverse andre begerlavarter. Det ble også observert saltlav, deriblant mulig grussaltlav (Stereocaulon glareosum) på berg 100-200 m.o.h. samt flere skorpelaver både på berg og trestammer, trolig flere Megalospora-arter.

Ved Langvatnet/Čoadnejavri (569555, 7535218) mellom 730 – 800 m.o.h. er det tidligere registrert glatt lærlav (Dermatocarpon miniatum), Protothelenella sphinctrinoides, Thelocarpon impressellum, skjoldsaltlav (Stereocaulon vesuvianum), frynseskjold (Umbilicaria cylindrica) og lærnavlelav (Umbilicaria rigida) (Øvstedal 1970, Lavdatabasen 30.07.07). I tilknytning til kystfuruskogen i Kjerr-området ble det funnet papirlav (Platismatia glauca), grå fargelav (Parmelia saxatilis) og en del skjegglav, trolig piggstry (Usnea subfloridana) og furuskjegg (Bryoria fremontii) som alle er relativt vanlige. Skorpelav på død ved var muligens Micarea leprosula. Andre arter registrert under tidligere undersøkelser i forbindelse med kartlegging av barskog er snømållav (Parmelia olivacea), bristlav (P. sulcata) og vanlig kruslav (Cetraria chlorophylla) på bjørk og andre løvtrær (Korsmo og Svalastog 1994). På furu er det tidligere funnet buskskjegg (Bryoria simplicior) og glattstry (Usnea hirta).

Moser Det er ikke observert sjeldne moser i utredningsområdet. Torvmoser (Spagnum sp.) dominerer på fuktige, myrlendte partier. Heigråmose (Racomitrium lanuginosum) dominerer i gråmose-lav-furuskogen innerst i Grunnfjorden (Korsmo og Svalastog 1994). I bunnsjiktet i gråmose-lav-furuskogen innerst opptrer tuer med furumose (Pleurozium schreberi). Ellers var bruntorvmose (Sphagnum phallax) vanlig på ombrotrofe myrlendte deler av furuskogen. Furumose og til dels etasjemose (Hylocomium splendens) er mer vanlig i røsslyng-blokkebær- furuskogen og i røsslyng-blokkebær-bjørkeskogen (ibid.).

Bjørnemose, trolig storbjørnemose (Polytrichum commune), vegkrukkemose (Pogonatum urnigerum) og sigdmoser (Dicranum sp.) var også vanlig i området. Bladmosene rosettmose Rhodobryum roseum og fagermosearter (Plagiomnium ssp.) muligens skogfagermose Plagiomnium affine, ble observert under bregner, ved bekker og i frodige og rike løvskoger i Råna og i ospeholt i Grunnfjorden.

Rødlistede og sjeldne karplanter

Karplanter Det var et stort mangfold av karplanter i utredningsområdet, og vi har til sammen funnet at om lag 230 arter er registrert så langt i utredningsområdet i tillegg til flere som er kjent i Grunnfjord og omegn. To av artene, vanlig marinøkkel (Botrychium lanceolatum), issoleie (Ranunculus nivalis) og bakkesøte (Gentianella campestris) er rødlistet med status NT (nær truet). Marinøkkel og bakkesøte finnes spredt i Nord-Salten (Engelskjøn et al. in prep), men er nasjonalt i sterk tilbakegang grunnet endringer i kulturlandskapet, som mer intensivt jordbruk og minsket/opphør av beite (Artsdatabanken 2007). De er observert på Tjårnes og Kjerr på bergknauser i områder med rester av naturbeitemark (Gaarder 1996). Begge er kalkkrevende. Issoleie er nevnt funnet i fjellene omkring Grunnfjorden. Eksakt er den funnet sør for Biertnatjôhkkâ sammen med mange andre sjeldne planter, i et kalkrikt område

22 utenfor utredningsområdet (Engelskjøn et al. in prep.). ”Issoleie er fortsatt en vanlig plante i størstedelen av den skandinaviske fjellkjeda. Den er knyttet til høge nivåer og til våte og kalde habitater. Den har forsvunnet fra eller blitt sterkt desimert i lågere fjell de siste 50 årene, en prosess som trolig vil fortsette med fortsatt temperaturøkning. Den er sterkt følsom for overoppheting og gjengroing.”(Kålås et al. 2006).

Fra Råna og utover halvøya mot Tjårnes fantes flere sjeldne og kalkkrevende arter. Fra Garvaneset og innover Grunnfjordpollen består berggrunnen av mer rein granitt og mindre kalk og glimmerskifter. Enkelte arter observert her er imidlertid svært sjeldne lokalt og regionalt og av østlig utbredelse. Dette gjelder blant annet åkerbær (Rubus arcticus L.), myskemaure (Galium triflorum) og maiblom (Maianthemum bifolium), som alle var utbredt i området. Maiblom og myskemaure ble også observert i Råna, og maiblom flere steder mellom Råna - Lossvik. Åkerbær er en art som krever en eutrof og mer baserik grunn, som for eksempel sedimentavsetninger med glimmerskifer (Per Bjørklund, pers. komm. 24.10.07). Deler av området innerst i Grunnfjorden har en del breelvavsetninger. Av orkidéer ble det funnet nattfiol (Platanthera bifolia), småtveblad (Listera cordata) og flekkmarihand (Dactylorhiza maculata), hvor nattfiol er noe sjelden. Det er imidlertid ikke usannsynlig at en kan finne flere orkidéer for eksempel i Råna-lokaliteten. Ellers ble ru-stjerneblom (Stellaria longifolia) ble observert flere steder i utredningsområdet, blant annet i Råna og Grunnfjordpollen. Gulflatbelg (Lathyrus pratensis) ble under befaringen observert i kulturlandskapet flere steder mellom Tjårnes og Kjerrvika, i selve Kjerrvika og den er ellers tidligere observert i Råna.

Bilder 7.16-18. Maiblom og flekkmarihand forekom spredt, mens nattfiol var mer sjelden i utrednings- området. Foto: T. Bing (7.16) og C. Amundsen

Varmekjære og/eller kalkkrevende arter Annet som er spesielt for området er de mengder av varmekjære arter som ble observert langs hele Grunnfjorden, spesielt i Råna, Grunnfjordpollen og ellers på utvalgte steder mellom Lossvik og Råna. Av disse kan nevnes hegg, bustnype, trollurt, trollbær, markjordbær, myskemaure, gulaks, brunrot, skjoldbærer, skogsvinerot, sumpsivaks og skogfiol. Trollurt, trollbær, brunrot, skogfiol og nattfiol ble funnet i frodige skogsområder, mens hegg og bustnype ble funnet langs landeveien. Skjoldbærer ble observert i strandområdet innerst i Grunnfjordpollen. Skogsvinerot er tidligere registrert i området (Engelskjøn et al. in prep).

Spesielt kalkkrevende arter var dverglodnebregne, bergfrue, gulsildre, bergveronika, bitter bergknapp, gulstarr, fjellarve, jåblom, rødsildre, fjellrundbelg (pers. obs.), vanlig marinøkkel, bakkesøte, musestarr, grusstarr, hårstarr og bleiksøte (Gaarder 1996). Rundbelg (Anthyllis vulneraria) ble observert i veikanten på landeveien nær Råna. De individene som ble funnet av rundbelg er trolig krysninger mellom vanlig rundbelg (ssp. vulneraria) og fjellrundbelg

23 (ssp. lapponica) (pers.komm. Torstein Engelskjøn, 17.10.07, Mossberg og Stenberg 2007, Lid og Lid 2003). Fjellrundbelg var med i den forrige versjonen av rødlista, men har nå fått endret status. Arten er kalkkrevende.

Bilde 7.19. Dverglodnebregne og bergmjølke, Kjerr. Bilde 7.20: Bergfrue, Råna.

Tabell 7.3 : Nasjonalt rødlistede karplanter (DN 2006), tidligere rødlistede (DN 1998), antall funn i Salten (Salten Flora 2007) og lokalt sjeldne karplanter (Engelskjøn et al. 2000). Rødlistearter funnet i Norsk Funn Lokalt Funnsted Økologi Kilde utredningsområdet rødliste Salten sjeldne Vanlig marinøkkel NT 180 - Tjårnes Naturbeite Gaarder Botrychium lanceolatum 1996 Bakkesøte NT 146 - Råna, Tjårnes Naturbeite, Gaarder Gentianella campestris kalkkrevende 1996 Åkerbær 7 R Grunnfjord- Varmekrevende, Pers. obs. Rubus arcticus pollen østlig art Myskemaure 7 R Grunnfjord- Pers. obs. Galium triflorum pollen, Råna Maiblom 44 V+ Grunnfjord- Varmekrevende, Pers. obs. Maianthemum bifolium pollen, Råna østlig art Bustnype 121 R Råna – Varmekrevende Pers. obs. Rosa villosa ssp. mollis Lossvik Rundbelg ssp 188 - Råna (hybrid Kalkkrevende, Pers. obs. - fjellrundbelg x vanlig lapponica (fjell-) mellom vanlig naturbeite (ssp. Anthyllis vulneraria ssp. tidligere 4 rundbelg og lapponica) lapponica x vulneraria rødlista (vanlig) fjellrundbelg) Brunrot 71 Sjelden Råna – Varmekrevende Pers. obs. Scrophularia nodosa Lossvik Skjoldbærer 38 Sjelden Grunnfjord- Pers. obs. Scrutellaria galericulata pollen Rundstarr 38 Sjelden Råna, På eng Gaarder Carex rotundata Sommerset 1996 Rustjerneblom 24 Sjelden Råna, Strandeng Pers. obs. Stellaria longifolia Grunnfjorden Dverglodnebregne - 16 Sjelden Kjerr – Bergskrent, Pers. obs. Woodsia glabella Lossvik kalkkrevende

24 Tabell 7.4. Nasjonalt rødlistede karplanter (DN 2006), tidligere rødlistede (DN 1999), antall funn i Salten (Salten Flora 2007) og lokalt sjeldne karplanter, i fjellområdene ved Bjørnefjell og omegn, utenfor utredningsområdet (Engelskjøn et al. 2000). Rødlistearter funnet i Norsk Funn Lokalt Funnsted Økologi Kilde Grunnfjorden, utenfor rødliste Salten sjeldne utredningsområdet Kongsspir - 138 Spredt Grunnfjordbotn LE Snøsoleie NT 92 - Bjørnefjell/ Kalk, fjell Engelskjøn et Biertnatjôhkkâ al. en prep. Grannsildre NT 97 - som over Kalk, fjell som over Snømure - 27 sjelden som over Kalk, fjell som over Bleikrublom Tidl. V 5 - som over Kalk, fjell som over Småsøte NT 9 - som over Kalk, fjell som over Svartbakkestjerne NT 30 - som over Kalk, fjell som over Fjellkattefot - 148 R som over Kalk, fjell som over Sølvkattefot - 15 R som over Kalk, fjell som over Issoleie Ranunculus nivalis NT 102 - som over Kalk, fjell som over

7.7.2 Dyrelivet

Virvelløse dyr Det ble i utredningsområdet observert et stort mangfold av sommerfugler, biller og andre insekter, deriblant humlebille/penselbille (Trichus fasciatus), vanlig blåvinge (Polyommatus icarus), neslesommerfugl (Nymphalis urticae), libeller i tilknytning til brakkvannsdeltaet i Grunnfjorden og vanlig korsedderkopp (Araneus diadematus). Det ble lett etter elvemusling langs elva mellom Bjørnefjellet og Eidryggen, men det ble ikke observert muslinger. Det går også antagelig lite anadrom fisk opp i elva, hvilke muslingene avhenger av for reproduksjon. Det var ikke typiske biotoper for denne, da det var få vannplanter i elva. Det meandrerende elveleiet er likevel et habitat den kunne ha trivdes i. Tidligere utredninger i forbindelse med oppstart av utredningen for bruk og vern i Tysfjord – Hellemo, viser at flere fjellvann i indre Tysfjord har et stort mangfold av littorale småkreps (Aandahl 1994). Det er ikke undersøkt for utredningsområdet.

Bilde 7.21 : Penselbille på bustnype mellom Råna og Lossvik. Også observert på sløke. Foto: C Amundsen

Sommerfugler Det er registrert 115 sommerfuglarter i Tysfjord og 52 arter i Hamarøy i den nasjonale sommerfuglbasen NORLEP. Vanlig blåvinge og neslesommerfugl er i følge sommerfugl-basen ikke tidligere registrert i Tysfjord kommune og omegn (ingen registreringer mellom Bodø og Narvik), mens vanlig blåvinge er registrert i nabokommunene Hamarøy og Narvik. Dette er imidlertid vanlige arter, så dette skyldes antagelig at det er få registreringer i dette området. I følge sommerfuglbasen finnes både vanlig blåvinge og neslesommerfugl i hele landet, men er noe sjeldnere forekommende i nord.

Fisk Elva som renner ned i Grunnfjordpollen mellom Eidryggen og Bjørnefjellet regnes som ei fiskeløs elv av muntlige informanter som ferdes i området (ME, pers. komm., okt.-07). Andre

25 hevder den er ei god sjøørretelv (Aandahl 1994). Ut fra topografien i området er det lite trolig at fisken klarer å komme forbi den første bratte skråninga som er temmelig blankskurt og bratt. Det er imidlertid mulig at den går et stykke opp i elva. Mange av elvene og fjellvannene i granittområdene i Tysfjord, er svært næringsfattige. Enkelte elver og vann har imidlertid fisk av svært god kvalitet. Mange fjellvann er fisketomme, men det gjelder ikke alle. Bjørnevatn, øst Grunnfjordpollen og utenfor utredningsområdet, har fisk av god kvalitet (Skaugen 1980). Langvatnet/Čoadnejavri er ikke befart i forbindelse med denne utredningen, og det er ikke funnet litteratur fra tidligere undersøkelser som sier noe om hvorvidt det er fisk i vannet. Det er imidlertid regnet som et fisketomt vann av lokalbefolkningen i Lossvik, Kjerrvik og folk som vandrer i området. Det er ikke observert vaking og vannet blir seint isfritt (pers. komm. LE og VJ). En av kildene kunne fortelle at det var observert et par fiskemåker på vannet et år. Ellers er det ikke observert fugl i tilknytning til vannet, og det er ellers et relativt goldt område med granittgrunn og lite vegetasjon.

Amfibier og krypdyr Vanlig norsk buttsnutefrosk ble observert i utredningsområdet. Ellers er det ikke kjent at det forekommer amfibier og krypdyr i utredningsområdet.

Fugl Det er totalt registrert minst 72 fuglearter i Grunnfjord og omegn, og det er sannsynlig at om lag 90 % hekker (jf. vedlegg A). Det hekker en koloni med sjøfugl, bl.a. makrell-, rødnebbterner og fiskemåser utenfor Bæravika på Tjårnesholmen. Gaarder (1996) viser til at det ble observert et hundretalls terner, < 10 fiskemåser, 5-10 gråmåser, 1 svartbakpar, 1 silandpar, noen tjeld og 1 rødstilk under befaring. Makrellterne (Sterna hirundo) er registrert som sårbar (VU) i den norske rødlista (DN 2006). Videre hekker det kongeørn (NT), storskarv, med en koloni på 30-40 fugl, siland, smålom og havørn i utredningsområdet. Muntlige kilder hevder at deler av utredningsområdet sannsynligvis er viktige leveområder for jaktfalk (NT), fjellvåk (NT) og hønsehauk (VU). Teist (NT), storspove (NT), steinskvett (NT) og storlom (VU) er observert i felt. Storlom og teist ble observert i tilknytning til sjø. Det er også kjent at det er storfugl i Grunnfjorden. Et viktig yngleområde for orrfugl grenser til området (Naturbasen). Snøugle er observert i fjellområdene tidligere, men ikke de siste 15 årene. Det ble ellers funnet rester av fugleegg på Eidet/Áide, men hvilken art dette stammer fra er så langt ikke bestemt. Det er også observert silender med unger i Grunnfjorden/- pollen som tyder på hekking.

Bilde 7.22. Storskarvhekkeplass. Bilde 7.23. Storskarv krysser Grunnfjorden. Begge foto. C. Amundsen

26 Pattedyr

Gaupe: Spor etter gaupa Lynx lynx observeres relativt ofte i området Tjårnes – Lossvik, og også videre innover Grunnfjorden. Det er usikkert hvor ynglelokalitetene er, men det finnes antagelig flere innenfor influensområdet. I tiden da det var dyrehold i området, var gaupa en trussel for sauene som gjerne ble tatt på markene. Gaupa er registrert som sårbar (VU) i den norske rødlista (Kålås et al. 2006).

Jerv: En av 14 kjente hilokaliteter for jerv Gulo gulo i området Narvik, Ballangen og Tysfjords østside, er registrert i utredningsområdet (Fjelltjenesten pers. komm., 01.10.07). Jerven blir jevnlig observert jerv fra Grunnfjorden og utover på Råna-Tjårneshalvøya, selv etter at sauedriften er lagt ned (pers.komm. grunneiere, LE, JW, VJ). Jerven er rødlista, da den har en bestand på om lag 166 voksne individer i Norge og er dermed registrert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista (Kålås et al. 2006). Planområdet er i ett av kjerneområdene for jerv i Norge. En av jervens viktigste trusler er veier, skogsveier og fragmentering av leveområder.

Bjørn: Brunbjørnen Ursus arctos er tidligere sett i Mannfjord og Sørfjord (pers. komm. LE, 02.10.07). Avstanden over fjellene fra Sverige og ned til skogen her er kort, og den vandrer lange avstander. En grunneier observerte sommeren 2007 at flere maurtuer var ødelagt i Grunnfjorden, men dette kan også ha vært andre dyr. Brunbjørnen er registrert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista (DN 2006). I følge Artsdatabanken (2006) var antallet voksne binner i Norge da beregnet til å ligge på 6-12 individ og den norske bestanden var vurdert til ikke å være levedyktig (www.artsdatabanken.no). I følge nyere data er det sannsynlig at bestanden er underestimert. Bestanden i Sverige ble i samme kilde antatt til å ligge mellom 1000-2000 voksne binner (ibid.). Rovviltnemnda i Nordland (2006) legger til grunn at det skal være 2 årlige ynglinger i sørfylket. Området er ikke kjerneområde for bjørn i Norge.

Ulv: Det er ikke sett ulv i området siden 1960. Da ble det sett spor etter ulv i grensestrøkene mot Sverige (Aandahl 1994).

Flaggermus: Det er registrert flaggermus i et område mellom Tjårnes – Lossvik fra 1960-tallet og frem til i dag (LE, VJ). Sannsynligvis er det nordflaggermus Eptesicus nilssonii som sannsynligvis yngler i området. Arten er en av våre 13 flaggermusarter i Norge, den vanligste og er i siste versjon av den norske rødlista derfor tatt ut, da den ikke er truet verken globalt eller i Norge (Isaksen et al. 1998, Kålås et al. 2006). Den forekommer likevel relativt sjeldent i Nord-Norge og dette er i nordgrensen av utbredelsesområdet. Arten er observert ynglende i Målselv i Troms, som nordligste ynglelokalitet. Den er likevel observert helt nord til Finnmark, men det er uvisst om den yngler her. Nærmeste registrerte lokalitet er i Skillvassbakkområdet i Hamarøy kommune. Det er spesielt mange observasjoner ved Kvannvatnet (pers. komm. LE, VA, m.fl., Frafjord 2001). Om dette virkelig er nordflaggermus, bør sjekkes ut i en eventuell konsekvensutredning. Flaggermusa antas å være truet av landskapsendringer. Gatelys kan være gunstig for arten, da dette trekker til seg insekter på en tid av døgnet da disse er mindre aktive. AGGERMUS

Oter: Det ble observert oterstier på Tjårnes i kulturlandskapet (pers. obs. 2007). Dette er dokumentert i Naturbasen (www.naturbasen.no). Oteren Lutra lutra er registrert som sårbar (VU) i rødlista (Kålås et al. 2006). Den har de seinere årene blitt relativt vanlig i Nordland.

Elg: Det er kjent at elgen trekker mellom Sverige og Norge i dette området. En av informantene hevder at han for første gang observerte elg på trekk midt på fjellet ved

27 Langvatnet/Čoadnejavri i 1966 (pers. komm. VJ, 01.10.07). Dette ble nevnt som første gang vedkommende så elg. Elgen er i dag utbredt i området, spesielt i Grunnfjordpollen.

Rådyr: Det er noen år observert spor etter rådyr på Kjerr (Gaarder 1996). Rådyr er vanlig i Norge, men er foreløpig et sjeldent syn i Nordland. Den er så vidt registrert i Hamarøy. Forekomsten er interessant, da det dreier seg om en observasjon i nordgrensa av rådyrets utbredelsesområde.

Diverse vilt: Ellers er det registrert mengder av rødrev og hare, også i fjellområdene ved Langvatnet/ Čoadnejavri. Fjellrev forekom tidligere spredt i fjellområdene i indre Tysfjord, bl.a. i Hellemo-området og Dappavatnet, lenger sør (pers. komm. SB, Aandahl 1994). Den er i følge muntlige kilder ikke observert de siste 15 årene.

7.8 Strandsonen Plan- og bygningslovens § 17-2 gir forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen. Store deler av tiltaket berører strandsonen, både langs sjø, ferskvann og vassdrag. Dette gjelder spesielt området ved Tjårnes, større deler av strekningen Kjerr og Råna, og for alternativ 2, strekningen Råna - Grunnfjordpollen. I pollen vil veien krysse ei eventuelt to elver. Ved Langvatnet beskriver alternativ 1B og 2B en veitrasé som går langs vannet. Det bør vurderes hvorvidt et tiltak som berører strandsonen slik dette tiltaket gjør, bør forankres i en oppdatert arealdel til kommuneplanen.

7.9 Konklusjon verdi Utredningsområdet har en rekke forskjellige naturtyper med en stor variasjon av vegetasjonstyper og flere rødlistearter. Her er Grunnfjorden med intakte brakkvannsdelta, strandeng og gammel løvskog med regionalt sjeldne arter fra øst, deriblant åkerbær, myskemaure og maiblom og en rekke varmekjære arter. Større deler av det indre området består av granittberggrunn og sure bergarter, med fattige naturtyper. Enkelte områder fra Garvaneset/Råna og utover i fjorden, omfattes av Kjøpsvik-Grunnfjord-synklinalen og har en mer kalkrik berggrunn og rikere naturtyper. Her er rester av artsrike naturenger og lokalt - nasjonalt viktige viltområder. Fjellområdene er av nasjonal verdi, med store uberørte fiskeløse innsjøer. Den største verdien innen naturmiljø og landskap er antagelig den at området er del av et større sammenhengende villmarkspreget område som fortsetter inn i Sverige med enorme tilnærmet uberørte naturområder med nasjonalparker og verdensarvområder. Til sammen er planområdet del av ett av de største naturområdene i verdenssammenheng hva gjelder uberørte områder preget av tradisjonelt beitedyrhold, her tradisjonell reindrift med vandring mellom sommer- og vinterbeiter. Utvalgte lokaliteter i området er anslått til å ha alt fra liten lokal til regional, nasjonal og global verdi. Ser en de totale verdiene av områdene som vil omfattes av vei mellom Tysfjord og Gällivare i sammenheng, vurderes området til å ha global verdi.

7.10 Sammenligning med øvrige og nærliggende fjorder og fjellområder Området har mange likheter med nabofjordene Mannfjorden og Hellemofjorden. Naturreservatet i Mannfjord har mange like trekk og arter, blant annet de østlige artene myskemaure, maiblom og åkerbær. Grunnfjorden er i tillegg mer uberørt enn både Mannfjord og Hellemobotn og har områder som i større grad er villmarkspregete. Mannfjordvassdraget er delvis påvirket av kraftutbygging (Nedrelo 2003). Kjøpsvik- Grunnfjordsynklinalen som står på tvers i Grunnfjord-området, fortsetter også inn i Hellemofjorden, hvor kalkåren blir enda mer synlig og hvor en har flere sjeldne arter enn de

28 som foreløpig er observert i Grunnfjordområdet. Deler av Hellemofjorden inngår i verna vassdrag på bakgrunn av uberørthet i tillegg til natur- og kulturfaglige verdier. Grunnfjorden har en rekke arter knyttet til det tradisjonelle jordbruket som i dag er ute av drift. Flere av disse er rødlistearter. Langvatnet/ Čoadnejavri er ett av få fiskeløse fjellvann på sin størrelse og er av nasjonal verdi. Det er ikke kjent at det finnes andre slike store vann i de nærliggende fjellområdene.

8 Kilder

Amundsen, Cathrine. 2005. Konsekvenser av småkraftverk i Storvatnvassdraget, Hamarøy: biologisk mangfold, fisk, vilt og friluftsliv. På oppdrag fra Finn Westermann og Finn Kaspersen. Aandahl, Ansgar. 1994. Tysfjord – Hellemo: Sammendrag om naturverdier, upubl. faktasammendrag om naturverdier, 19.12.94. Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland. Berg, Vidar. 2002. Lofoten og Tysfjord kan bli verdensarv. Avisa Nordland, 26.10.02, Bodø Bostad, Bjørn og Tor Gunnar Pedersen. 2007. Samarbeidsprosjekt Gällivarre – Tysfjord: delprosjekt infrastruktur mellomriksveg. AT Consult AS, Narvik. Direktoratet for naturforvaltning. 2006. Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13: 2.utg. 2006. ISBN: 82-7072-678-8 www.dirnat.no Direktoratet for naturforvaltning. 2001. Referat fra informasjonsmøte om oppfølging av Nordisk Ministerråds rapport, Verdensarv i Norden, datert 18.06.2001 Direktoratet for naturforvaltning. 2000. Biologisk mangfold - ferskvannslokaliteter. - DN-håndbok 15:2000 http://www.vanninfo.no/sider/dn15/ Direktoratet for naturforvaltning. 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1999. DN-rapport 1999-3, www.dirnat.no Direktoratet for naturforvaltning. 1996. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11: 1 - 112. ISBN: 82-7072-245-6 www.dirnat.no Engelskjøn, Torstein, Geir Arnesen, Ole Martin Bjørklund, Åse Bøilestad Breivik, Hanne Edvardsen, Mats G. Nettelbladt, Virve Tuulia Ravolainen, †Trond Raaum, Ola Skifte, Sigmund Sivertsen, Trond Skoglund og Andy Sortland. in prep. Karplantane i Tysfjord-Nord-Salten-regionen. Engelskjøn, Torstein, Alfred Granmo, Mats G. Nettelbladt og Ola Skifte. 2000. The vascular plants of the Tysfjord – Skjomen region, North-Norway. Tromura, nr. 85, Universitetet i Tromsø Fahle, Torgeir og Roger Johansen. 2001. Miljøtilstand i vassdrag i Nordland – undersøkelser utført før 2001. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen og Argus Miljø AS i samarbeid med Statens Forurensingstilsyn. 246 s. Frafjord, Karl. 2001. Flaggermus i Nordland: Rapport 2001. Rapport til Fylkesmannen i Nordland. upubl. Fremstad, Eli. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. – NINA Temahefte 12: 1 – 279. NINA Norsk Institutt for naturforskning, Trondheim. 2.opplag. ISBN: 82-426-0784-2 Fylkesmannens Miljøvernavdeling. (upubl. matr.). Standard tilbakemelding på utredningsprogram. Fylkesmannen i Nordland (FMVA) Gaarder, Geir. 2003. Trandal kraftverk. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning Rapport 2003:37, 20 s. Gaarder, Geir. 1996. E6 Tysfjord. Konsekvensutredning på tema naturmiljø. Miljøfaglig utredning rapport 1996:3. Henriksen, Arne, Leif Lien, Tor S. Traaen og Iver H. Sevaldrud. 1987. 1000-sjøersundersøkelsen 1986. Statlig program for forurensningsovervåking, rapport 282/87, NIVA og Statens forurensningstilsyn Holien, Håkon og Tor Tønsberg. 2006. Norsk lavflora. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim. ISBN: 82- 519-1978-9 Isaksen, K, Per Ole Syvertsen, Nordflaggermus Eptesicus nilssonii [Keyserling og Blasius (1839)] i Isaksen et al. 1998. Fakta om truete pattedyr i Norge: Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) 1998. Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s. ISBN: 82-7857-004-3. http://www.zoologi.no/fakta/nordflag.htm#Norge

29 Jonsson, Lars. 1994. Fugler: Europa, Nord-Afrika, Midt-Østen (2.utg.). Norsk utgave, Olav Hogstad og Øystein R. Størkersen, JW Cappelens Forlag AS, ISBN 82-02-14262-8 Korsmo, Harald og Dag Svalastog. 1994. Verneplan for barskog: regionsrapport for Nord-Norge. NINA – Utredning 60/1994. Kålås, J. A., Å. Viken og T. Bakken (red.). 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Trondheim, www.artsdatabanken.no Om rødlistevurderinger http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm Lid, Johannes og Dagny T. Lid. 1998. Norsk Flora. 6.utg. Det Norske Samlaget, Oslo Länsstyrelsen i Norrbottens län. 2000. Laponia: Lapplands världsarv. Ågrens, Örnsköldsvik, 2001. Miljødepartementet. 2005. Forskrift om konsekvensutredninger. MD 2005-04-01 nr 276 Miljødepartementet. 2006. Veileder til forskrift for konsekvensutredninger. Mossberg, Bo og Lennart Stenberg. 2007. Gyldendals store nordiske flora: revidert og utvidet utgave. Gyldendal, Oslo. ISBN: 978-82-05-32563-0 Nasjonalt utvalg for prosessen for bruk og vern i lulesamisk område. 2006. Videre prosess for bruk og vern i lulesamisk område i Tysfjord, Hamarøy og Sørfold kommuner: anbefaling til Sametinget og Miljøverndepartementet. Nedrelo, Eldrid. 2003. Storvatnets utløp i Mannfjorden. Elvedeltadatabasen, Direktoratet for naturforvaltning/Fylkesmannen i Nordland. www.elvedelta.no/delta-270.htm NGU. 2006. Norges Geologiske Undersøkelse. Berggrunnskart. www.ngu.no Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap: beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/05: 1 - 204. NIJOS, Ås. ISBN: 82-7464-355-0. www.skogoglandskap.no/kart/landskapsregioner Ravolainen, Virve, Ellen Elverland og Ragnhild Valde.(upubl. matr.) Artsliste for karplanter i Hamarøy og Tysfjord. Riksantikvarieämbetet. 2007. Laponia. http://www.raa.se/cms/extern/se_och_besoka/varldsarv/laponia.html Rovviltnemda i Nordland. 2006. Forvaltningsplan for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i region 7 – Nordland. 87 s. Fylkesmannen i Nordland etter oppdrag fra Rovviltnemnda i Nordland. ISBN: 82-92558-26-8 Ryvarden, Leif. 1998. Norske poresopper: hovednøkkel til norske tjuker. i Fungiflora. 1998. internettversjon 1999. http://www.bio.uio.no/bot/ascomycetes/NorskePores_key.htm Salten Flora. 2007. Prosjekt Salten Flora. Database over karplanter i Salten-regionen. www.saltenflora.no Selnes, Morten. 1983. Vegetasjonskart over Tysfjord-området. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, upubl. matr. Skaugen, Randi. 1980. Biologiske registreringer i Grunnfjord og Mannfjord, Tysfjord kommune, Rapportert til Fylkesmannen, upubl. matr. Spikkeland, Ole Kristian. 1999. Verneverdier og brukerinteresser i vassdrag til Hellemofjorden [Stabburselva og Sørelva (Draugelva)], Norges Vassdrags- og Energidirektorat Statens Vegvesen. 2006. Konsekvenser: veiledning. Håndbok 140. Nr.1arktrykk AS, Mysen, ISBN: 82- 7207-587-3. www.vegvesen.no Tysfjord kommune. 2002. Kystsoneplanen. Utarbeidet av Tor-Svein Skogstad Tysfjord kommune. 1982. Kommuneplanens arealdel. Utarbeidet av Tor-Svein Skogstad. UNESCO. 2007. The Laponian Area. World Heritage List. http://whc.unesco.org/en/list/774 Øvstedal. 1970. Registreringer av lav ved Langvatnet. Lavdatabasen, www.nhm.uio.no/botanisk/lav/

Databaser Lavdatabasen, Universitetet i Oslo, www.nhm.uio.no/botanisk/lav/ Sommerfuglbasen NORLEP, Universietet i Oslo, www.toyen.uio.no/norlep/ Soppbasen, Universitetet i Oslo, www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/index.html Naturbasen, Direktoratet for naturforvaltning, www.naturbasen.no Salten Flora, Salten Naturlag, www.saltenflora.no Norsk Geologisk Undersøkelse, www.ngu.no Lakseregisteret, Direktoratet for naturforvaltning, www.lakseregisteret.no

30 9 Vedlegg

A. Liste over fugl observert og rapportert ved Grunnfjordtraséen

Navn Artsnavn Biotop Rødlistet (2006) 1. Smålom Gavia stellata F - 2. Storlom Gavia arctica G VU 3. Storskarv Phalacrocorax carbo A - 4. Gråhegre Ardea cinerea A - 5. Grågås Anser anser G - 6. Stokkand Anas platyrhynchus A - 7. Brunnakke Anas penelope A,G - 8. Ærfugl Somateria mollissima A,G - 9. Kvinand Bucephala clangula F - 10. Laksand Mergus merganser A - 11. Siland Mergus serrator A - 12. Kongeørn Aquila chrysætos H NT 13. Havørn Haliæetus albicilla H,G - 14. Tårnfalk Falco tinnunculus B - 15. Spurvehauk Accipiter nisus B - 16. Lirype Lagopus lagopus H - 17. Tjeld Hæmatopus ostralegus A - 18. Heilo Pluvialis apricaria A - 19. Strandsnipe Actitis hypoleucos A - 20. Rødstilk Tringa totanus A - 21. Storspove Numenius arquata A NT 22. Småspove A - 23. Fiskemåse Larus canus A,G - 24. Gråmåse Larus argentatus A,G - 25. Svartbak Larus marinus A,G - 26. Makrellterne Sterne hirundo A,G VU 27. Rødnebbterne Sterna paradisæa A,G - 28. Teist Cepphus grille G NT 29. Ringdue Columba palumbus C - 30. Gjøk Cuculus canorus B,C - 31. Haukugle Surnia ulula B - 32. Jordugle Asio flammeus B - 33. Hærfugl Upupa epops B,C - 34. Låvesvale Hirundo rustica B - 35. Taksvale Delichon urbica B - 36. Heipiplerke Anthus pratensis B - 37. Linerle Motacilla alba A,B - 38. Fossekall Cinclus cinclus F - 39. Jernspurv Prunella modularis C - 40. Rødstrupe Erithacus rubecula C - 41. Blåstrupe Luscinia svecica A,C - 42. Rødstjert Phoenicurus phoenicus C - 43. Buskskvett Saxicola rubetra B - 44. Rødvingetrost Turdus iliacus B,C - 45. Gråtrost Turdus pilaris B,C - 46. Svarttrost Turdus merula B,C - 47. Måltrost Turdus philomelos B,C - 48. Ringtrost Turdus torquatus H - 49. Sivsanger Acrocephalus schoenos B - 50. Løvsanger Phylloscopus trochilus B,C -

31 51. Gransanger Phylloscopus collybita C,D,E - 52. Gråfluesnapper Muscicapa striata A,B - 53. SvarthvitfluesnapperFicedula hypoleuca B - 54. Kjøttmeis Parus major A,B,C - 55. Granmeis Parus montanus A,C - 56. Skjære Pica pica A,B,C - 57. Nøtteskrike Garrulus glandiarius B,C - 58. Kråke Corvus corvus A,B,C,F,H - 59. Ravn Corvus corax H - 60. Bokfink Fringilla coelebs B,C - 61. Bjørkefink Fringilla montifringilla C - 62. Bergirisk Carduelis flavirostris A,B NT 63. Gråsisik Carduelis flammea C - 64. Grønnfink Carduelis chloris B,C - 65. Dompap Pyrrhula pyrrhula B,C - 66. Sivspurv Emberiza schoeniclus B - 67. Spettmeis Sitta europaea C - 68. Steinskvett Oenanthe oenanthe H NT 69. Storfugl Tetrao urogallus E - 70. Orrfugl Tetrao tetrix C,E -

Rapportert i Grunnfjord og omegn 71. Fjellvåk Buteo lagopus H NT 72. Fjellrype Lagopus mutus H - 73. Hønsehauk Accipiter gentilis D VU

Lokalitet/biotop A Skjærgård, fjære B Kulturlandskap i endring C Blandingsskog D Granfelt E Furuskog F Skogsvann G Åpent hav (fjord) H Fjell/øvre tregrenseområde

* Hærfuglen var observert flere dager på rad under elgjakten høsten 2006. ** Hekkeplassene til havørn og kongeørn er utpekte.

Observasjonene var fordelt over tid. Fem heldagsturer og tre ettermiddags-/kveldsturer fra Grunnfjordpollen til Tjårnes. Prosjektet begynte for seint til å dra nytte av hekke-/og reviraktiviteten (sang), men samtlige turer var foretatt i godt vær slik at observasjonsforholdene var gode. Tjårnes- holmen er en viktig hekkeplass for både makrell- og rødnebbterner, men det var for seint i sesongen til å foreta en telling.

32 B. Liste over karplanter observert og rapportert ved Grunnfjordtraséen

Navn og systematikk følger Lid & Lid (1994). Kilder: Egne observasjoner og rapporter av Gaarder (1996), Engelskjøn et al. in prep., Skaugen (upubl. matr.), Ravolainen et al. (upubl.matr.)

Kråkefotfamilien (Lycopodiaceae) 1. Lusegras (Huperzia selago ssp. selago) x Polarlusegras (Huperzia selago ssp. arctica) 2. Stri kråkefot (Lycopodium annotinum ssp. annotinum) x Mjuk kråkefot (Lycopodium clavatum ssp. clavatum) 3. Fjelljamne (Diphasiastrum alpinum)

Snellefamilien (Equisetaceae) 4. Åkersnelle (Equisetum arvense ssp. arvense) 5. Engsnelle (Equisetum pratense) 6. Skogsnelle (Equisetum sylvaticum) 7. Myrsnelle (Equisetum palustre)

Ormetungefamilen (Ophioglossaceae) 8. Marinøkkel (Botrychium lunaria)

Storburknefamilien (Woodsiaceae) 9. Strutseving (Matteuccia struthiopteris) 10. Skogburkne (Athyrium filix-femina) 11. Dverglodnebregne (Woodsia glabella) 12. Vanlig skjørlok (Cystopteris fragilis var. fragilis) 13. Fugletelg (Gymnocarpium dryopteris)

Stortelgfamilien (Dryopteridaceae) 14. Ormetelg(Dryopteris filix-mas) 15. Sauetelg (Dryopteris expansa)

Hengevingfamilien (Thelypteridaceae) 16. Hengeving (Phegopteris connectilis)

Sisselrotfamilien (Polypodiaceae) 17. Sisselrot (Polypodium vulgare)

Furufamilien (Pinaceae) 18. Furu (Pinus sylvestris) 19. Gran (Picea abies)

Sypressfamilien (Cupressaceae) 20. Einer (Juniperus communis)

Vierfamilien (Salicaceae) 21. Polarvier (Salix polaris) 22. Sølvvier (Salix glauca ssp. glauca) 23. Lappvier (Salix lapponum) 24. Svartvier (Salix myrsinifolia) 25. Grønnvier (Salix phylicifolia) 26. Vanlig selje (Salix caprea ssp. caprea) 27. Silkeselje (Salix caprea ssp. serica) 28. Osp (Populus tremula)

Bjørkefamilien (Betulaceae) 29. Dunbjørk (Betula pubescens ssp. pubescens)

33 30. Fjellbjørk (Betula pubescens ssp. czerepanovii) 31. Dvergbjørk (Betula nana) 32. Vanlig gråor (Alnus incana ssp. incana)

Neslefamilien (Urticaceae) 33. Vanlig stornesle (Urtica dioica ssp. dioica)

Slireknefamilien (Polygonaceae) 34. Fjellsyre (Oxyria digyna) 35. Vanlig høymole (Rumex longifolius) 36. Vanlig engsyre (Rumex acetosa ssp. acetosa) 37. Vanlig småsyre (Rumex acetosella spp. acetosella) 38. Tungras (Polygonum aviculare) 39. Harerug (Bistorta vivipara)

Meldefamilien (Chenopodiaceae) 40. Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)

Portulakkfamilien (Portulacaceae) 41. Kildeurt (Montia fontana) – uspes. Grunnfjord

Nellikfamilien (Caryophyllaceae) 42. Knoppsmåarve (Sagina nodosa ssp nodosa) 43. Skogstjerneblom (Stellaria nemorum) 44. Vassarve (Stellaria media) 45. Grasstjerneblom (Stellaria graminea) 46. Rustjerneblom (Stellaria longifolia) 47. Saftstjerneblom (Stellaria crassifolia) 48. Vanlig arve (Cerastium fontanum ssp. vulgare) 49. Fjellarve (Cerastium alpinum) 50. Engsmelle (Silene vulgaris) 51. Fjellsmelle (Silene acaulis)

Nøkkerosefamilien (Nymphaeaceae) 52. Stor nøkkerose (Nymphaea alba ssp. alba)

Soleiefamilien (Ranunculaceae) 53. Vanlig soleihov (Caltha palustris ssp. palustris) 54. Trollbær (Actaea spicata) 55. Vanlig engsoleie (Ranunculus acris ssp. acris) 56. Fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum)

Korsblomsterfamilien (Brassicaceae) 57. Vanlig skjørbuksurt (Cochlearia officinalis ssp. officinalis)) 58. Åkerkål (Brassica rapa ssp. campestris) 59. Bergskrinneblom (Arabis hirsuta)

Soldoggfamilien (Droseraceae) 60. Rundsoldogg (Drosera rotundifolia) 61. Smalsoldogg (Drosera anglica)

Bergknappfamilien (Crassulaceae) 62. Vanlig rosenrot (Rhodiola rosea ssp. rosea) 63. Bitterbergknapp (Sedum acre)

34 Sildrefamilien (Saxifragaceae) 64. Bergfrue (Saxifraga cotyledon) 65. Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) 66. Stjernesildre (Saxifraga stellaris) 67. Gulsildre (Saxifraga aizoides) 68. Jåblom (Parnassia palustris)

Ripsfamilien (Grossulariaceae) 69. Vanlig villrips (Ribes spicatum ssp. spicatum)

Rosefamilien (Rosaceae) 70. Mjødurt (Filipendula ulmaria) 71. Enghumleblom (Geum rivale) 72. Myrhatt (Potentilla palustris) 73. Gåsemure (Potentilla anserina ssp. anserina)) 74. Tepperot (Potentilla erecta) 75. Markjordbær (Fragaria vesca) 76. Molte (Rubus chamaemorus) 77. Åkerbær (Rubus arcticus) 78. Teiebær (Rubus saxatilis) 79. Bringebær (Rubus idaeus) 80. Fjellmarikåpe (Alchemilla alpina) 81. Engmarikåpe (Alchemilla subcrenata) 82. Bustnype (Rosa villosa ssp. mollis) 83. Vanlig rogn (Sorbus aucuparia ssp. aucuparia) 84. Vanlig hegg (Prunus padus ssp. padus)

Ertefamilien (Fabaceae) 85. Kvitkløver (Trifolium repens) 86. Rødkløver (Trifolium pratense) 87. Vanlig tiriltunge (Lotus corniculatus ssp. corniculatus) 88. Vanlig rundskolm (Anthyllus vulneraria ssp. vulneraria) x Fjellrundskolm (Anthyllus vulneraria ssp. lapponica) 89. Fuglevikke (Vicia cracca) 90. Gulskolm (Lathyrus pratensis)

Gaukesyrefamilien (Oxalidaceae) 91. Gaukesyre (Oxalis acetosella)

Storkenebbfamilien (Geraniaceae) 92. Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum)

Fiolfamilien (Violaceae) 93. Fjellfiol (Viola biflora) 94. Myrfiol (Viola palustris) 95. Stor myrfiol (Viola epipsila) 96. Skogfiol (Viola riviniana)

Mjølkefamilien (Onagraceae) 97. Geitrams (Epilobium angustifolium) 98. Krattmjølke (Epilobium montanum) 99. Bergmjølke (Epilobium collinum) 100. Myrmjølke (Epilobium palustre) 101. Trollurt (Circaea alpina)

35 Kornellfamilien (Cornaceae) 102. Skrubbær (Cornus suecica)

Skjermplantefamilien (Apiaceae) 103. Hundekjeks (Anthriscus sylvestris) 104. Karve (Carum carvi) 105. Strandkjeks (Ligusticum scoticum) 106. Sløke (Angelica sylvestris) 107. Kvann (Angelica archangelica)

Vintergrønnfamilien (Pyrolaceae) 108. Perlevintergrønn (Pyrola minor) 109. Legevintergrønn (Pyrola rotundifolia ssp. rotundifolia) 110. Nikkevintergrønn (Orthilia secunda)

Lyngfamilien (Ericaceae) 111. Greplyng (Loiseleuria procumbens) 112. Blålyng (Phyllodoce caerulea) 113. Moselyng (Cassiope hypnoides) 114. Kvitlyng (Andromeda polifolia) 115. Rypebær (Arctostaphylos alpinus) 116. Røsslyng (Calluna vulgaris) 117. Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) 118. Vanlig blokkebær (Vaccinium uliginosum ssp. uliginosum) 119. Blåbær (Vaccinium myrtillus) 120. Småtranebær (Vaccinium oxycoccus ssp. microcarpum)

Kreklingfamilien (Empetraceae) 121. Fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum)

Fjellprydfamilien (Diapensiaceae) 122. Fjellpryd (Diapensia lapponica)

Nøkleblomfamilien (Primulaceae) 123. Skogstjerne (Trientalis europaea) 124. Strandkryp Glaux maritima)

Søterotfamilien (Gentianaceae) 125. Bleiksøte (Gentianella aurea) 126. Bakkesøte (Gentianella campestris ssp. campestris)

Bukkebladfamilien (Menyantaceae) 127. Bukkeblad (Menyanthes trifoliata)

Maurefamilien (Rubiaceae) 128. Klengemaure (Galium aparine) 129. Dvergmaure (Galium trifidum) 130. Myskemaure (Galium triflorum)

Rubladfamilien (Boraginaceae) 131. Åkerforglemmegei (Myosotis arvensis)

Leppeblomstfamilien (Lamiaceae) 132. Skjoldbærer (Scutellaria galericulata) 133. Kvassdå (Galeopsis tetrahit) 134. Skogsvinerot (Stachys sylvatica)

36

Maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae) 135. Brunrot (Scrophularia nodosa) 136. Bergveronika (Veronica fruticans) 137. Snauveronika (Veronica sepyllifolia ssp. serpylllifolia) 138. Legeveronika (Veronica officinalis) 139. Stormarimjelle (Melampyrum pratense) 140. Småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum) 141. Fjelløyentrøst (Euphrasia frigida) 142. Lyngøyentrøst (Euphrasia micrantha) 143. Vanlig småengkall (Rhinanthus minor ssp. minor) 144. Bleikmyrklegg (Pedicularis lapponica)

Blærerotfamilien (Lentibulariaceae) 145. Tettegras (Pinguicula vulgaris)

Kjempefamilien (Plantaginaceae) 146. Vanlig groblad (Plantago major ssp. major) 147. Vanlig strandkjempe (Plantago maritima ssp. maritima)

Kaprifolfamilien (Caprifoliaceae) 148. Linnea (Linnaea borealis)

Vendelrotfamilien (Valerianaceae) 149. Vendelrot (Valeriana sambucifolia ssp. sambucifolia)

Klokkefamilien (Campanulaceae) 150. Blåklokke (Campanula rotundifolia)

Korgplantefamilien (Asteraceae) 151. Gullris (Solidago virgaurea) 152. Bakkestjerne (Erigeron acer ssp. acer) 153. Kattefot (Antennaria dioica) 154. Ryllik (Achillea millefolium) 155. Nyseryllik (Achillea ptarmica) 156. Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) 157. Reinfann (Tanacetum vulgare) 158. Prestekrage (Leucanthemum vulgare) 159. Burot (Artemisia vulgaris) 160. Fjelltistel (Saussurea alpina) 161. Kvitbladtistel (Cirsium helenioides) 162. Svartfølblom (Leontodon autumnalis ssp) 163. Sumphaukeskjegg (Crepis paludosa) 164. Turt (Cicerbita alpina) 165. Beitesvever (Hieracium seksjon Vulgata) 166. Løvetenner (Taraxum sp)

Sauløkfamilien (Juncaginaceae) 167. Fjæresauløk (Triglochin maritima) 168. Myrsauløk (Triglochin palustris)

Firbladfamilien (Trilliaceae) 169. Firblad (Paris quadrifolia)

Giftliljefamilien (Melanthiaceae) 170. Bjønnbrodd (Tofieldia pusilla)

37

Konvallfamilien (Convallariaceae) 171. Kranskonvall (Polygonatum verticillatum) 172. Maiblom (Maianthemum bifolium)

Marihandfamilien (Orchidaceae) 173. Flekkmarihand (Dactylorhiza maculata) 174. Nattfiol (Platanthera bifolia) 175. Småtveblad (Listera cordata)

Sivfamilien (Juncaceae) 176. Trådsiv (Juncus filiformis) 177. Rabbesiv (Juncus trifidus) 178. Saltsiv (Juncus gerardii) 179. Trillingsiv (Juncus triglumis ssp. triglumis) 180. Hårfrytle (Luzula pilosa) 181. Engfrytle (Luzula multiflora ssp. multiflora)

Starrfamilien (Cyperaceae) 182. Torvull (Eriophorum vaginatum) 183. Duskull (Eriophorum angustifolium ssp. angustifolium) 184. Bjønnskjegg (Trichophorum cespitosum) 185. Sveltull (Trichophorum alpinum) 186. Fjæresivaks (Eleocharis uniglumis) 187. Sumpsivaks (Eleocharis palustris) (Eleocharis palustris ssp. palustris) 188. Sveltstarr (Carex pauciflora) 189. Grusstarr (Carex glareosa) 190. Gråstarr (Carex canescens) 191. Seterstarr (Carex brunnescens) 192. Stjernestarr (Carex echinata) 193. Tvebostarr (Carex dioica) 194. Slåttestarr (Carex nigra ssp. nigra) 195. Gulstarr (Carex flava) 196. Musestarr (Carex serotina ssp. pulchella) 197. Bleikstarr (Carex pallescens) 198. Slirestarr (Carex vaginata) 199. Frynsestarr (Carex paupercula) 200. Hårstarr (Carex capillaris) 201. Flaskestarr (Carex rostrata) 202. Rundstarr (Carex rotundata) – Råna, Sommerset

Grasfamilien (Poaceae) 203. Myskegras (Milium effusum) 204. Marigras (Hierochloë odorata ssp. odorata) 205. Vanlig gulaks (Anthoxanthum odoratum ssp. odoratum) 206. Timotei (Phleum pratense ssp. pratense) 207. Engkvein (Agrostis capillaris) 208. Skogrørkvein (Calamagrostis purpurea) 209. Smårørkvein (Calamagrostis stricta) 210. Sølvbunke (Deschampsia cespitosa ssp. cespitosa) 211. Smyle (Deschampsia flexuosa) 212. Dunhavre (Avenula pubescens) 213. Hengeaks (Melica nutans) 214. Fjellrapp (Poa alpina) 223.Tunrapp (Poa annua) 224. Fjæresaltgras (Puccinellia maritima)

38 225. Rødsvingel (Festuca rubra) 226. Sauesvingel (Festuca ovina ssp. ovina) 227. Geitsvingel (Festuca vivipara) 228. Engsvingel (Festuca pratensis) 229. Kveke (Elymus repens) 230. Hundekveke (Elymus caninus) 231. Strandrug (Leymus arenarius)

39