Oversikt Over Kjente Myrlokaliteter I Nord-Norge Som Per 23.09.2016
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Vedlegg til: Øien, D.-I., Fandrem, M., Lyngstad, A. & Moen, A. 2016. Myr i Nord-Norge. Kunnskapsstatus og kartleggingsbehov. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4: 1-63. Oversikt over kjente myrlokaliteter i Nord-Norge som per 23.09.2016 ikke var registert i Naturbase Lokalitetsliste Lokalitetsnavnet er oppgitt slik det er brukt i kildene. Koder for myrtyper følger inndelingen fra arbeidet med myrreservatplanen i Sør-Norge 1968-1985, se tabell 1 i rapporten. Koder for naturtyper følger DN-håndbok 13. «D-ID» angir nummerering av lokaliteter hos Dierssen (1982). Koordinater er oppgitt som breddegrad (Lat) og lengdegrad (Long) i desimalgrader (EU89). Areal er, der vi har opplysninger om det, oppgitt i arealklasser: 1 = < 50 daa, 2 = 50-100 daa, 3 = 100-500 daa, 4 = 500-1000 daa, 5 = > 1000 daa. Det er tatt med et kort utdrag fra beskrivelsen av lokalitetene basert på kildene. Kildene er listet opp i en egen tabell til slutt. Områdenavn Fylke Kommune Myr- Natur- D-ID Lat Long Areal Utdrag fra områdebeskrivelse Merknader Kilder typer typer Ostabhang des No Bodø Ff 398 67.03 14.95 1? Subalpin til alpin sone. Minerotroft myrkompleks i åsside. Finnes noe myr Ø for veien. 9 Grönlihaugen, Moderat kalkrik til sur. Trichophoro-Sphagnetum og relativt Ser lite ut, men vanskelig å Lurfjellet svake oppbygninger av Drepanoclado-Trichophoretum avgjøre fra flyfoto, da de nok dominerer over store områder. I den alpine sonen finnes ofte er grunne. Rett Ø for Calliergono-Caricetum saxatilis. Grønlihågen. Rikmyr. im Bereich der No Bodø Fb 406 67.30 14.91 1 Bakkemyr med Narthecio-Sphagneten i grunnere, hellende Punkt noe langt V. Ligger ei 9 Felszeichnungen områder, og Empetro-Sphagneten i dypere, flatere områder. lita myr langs veien, rett ved e. Vågan, Gamøran og Storheia. Skal Nordufer ligge nær helleristinger. Skjerstadfjorden Herjangsfjellet No Narvik Fs 68.53 17.39 Oligo-mesotrophic sloping mires with high hummocks. Mire Myrsystem i nordvest 27 complex with rock outcrops. 4000*2500 Aun, Hornstveten No Brønnøy Fb, D02, 65.56 12.28 På NV-siden av Mosvatnet ca 2 km sør for Horn. Variert Mangler avgrensing av 17 Ff A05 utmarksslått, med en del myrelementer. Ikke slått etter ca naturtyper. Registrert i 1950. Middels- til svært baserik utmarksslått. 1) Ekstrem- Slåttemyrrapporten rikmyr nede ved Mosvatnet; noe kalkberg på nordsiden. 7) Elvesnelle-sump (vannskillet). 8) Et variert avlangt myrom- råde med noe ombrotrof myr, men mest intermediær- til rikmyr. 10) Små partier baserik sumpskog og noe ekstremrik, svakt skrånende bakkemyr. 1 Områdenavn Fylke Kommune Myr- Natur- D-ID Lat Long Areal Utdrag fra områdebeskrivelse Merknader Kilder typer typer Risbakken- No Vega B A05, 65.68 11.93 Hornburg 1972: Ligger på den nordvestlige del av øya Vega, Fylkesmannen: 1b, Vorren: 10, 26, Flatåsen A08 og omfatter landskapet mellom gårdene Risbakken og 1b (1a). Ingen kart med i 13 Flatåsen sør for veien Gladstad-Valla. Vorren/Hornburg! Denne er ansett som svært viktig, men Mellom lave avslepne bergrabber og søkk i terrenget ligger er ikke registrert som striper av ombrogene og soligene myrer med typisk regio- lokalitet, og er noe vanskelig nale trekk (Helgeland kyststrøk). På de ombrogene myrdeler å avgrense nøyaktig på kart. finnes endel vegetasjonsløse flekker (erosjon) hvor rester Noe av området er i dag etter tidligere furuskog kommer frem i dagen. De soligene jordbrukslandskap, men myrer finnes vesentlig langs bekkedrag og på de laveste gode deler av myra er partier i terrenget. Her er vegetasjonen ofte frodig og med fortsatt intakt. minerotrof dominans, bl.a. innslag av kalkkjære planter (marihånd-arter). Floraen er vekslende og plantegeografisk interessant. Området regnes som viktig raste- og beiteplass for gås. Vega er ellers kjent for sitt rike fugleliv, særlig i trekkperiodene. Myrene på Vega er relativt sterkt utnyttet til dyrking, tidligere også til torvproduksjon. Det er derfor ikke så store arealer igjen som ikke er påvirket av kulturtekniske tiltak. Vorren: Høymyrelementene er sterkt erodert myrene må klassifiseres som atlantiske høymyrer. Med en eventuell påplussing av et større myrområde med noe myrviddevege- tasjon, karakteristisk for et modent myrkompleks i denne regionen er, alt tatt i betraktning, dette forslaget absolutt aspirant til verneklasse 1a. Milanåsen øst No Alstadhaug ? A05 66.00 12.58 Myr på kalkrik grunn. Grunnen består blant annet av kalk- Tidligere NB-lokalitet 12 spatmarmor, stedvis i veksling med amfibolitt og glimmer- (BN00023099), som er borte skifer (Fylkesmannen i Nordland. 2002a, www.ngu.no). Skog fra nyere lister (registrer- (løvskog)- og krattbevokst. Mosaikkpreget. ingsdato 2003). Det finnes ingen erstatningslokalitet. Dette er et myrområde på Tjøtta. Øst for Milanåsen, ser fortsatt ut som en poten- siell myrlokalitet. Geir Gaarder (MFU) nevnte NB- lokaliteten over registrerte lokaliteter i Alstadhaug i 2010, men undersøkte den ikke nærmere. Den har siden forsvunnet fra NB. Holten, w. No Leirfjord C 370 66.02 12.93 3 Plan-Hochmoor med utviklede smårelieff. Narthecium Noe middels stort sammen- 9 Leirfjord ossifragum dominerer på tuebasene, Rhacomitrium hengende myrområde NØ lanuginosium i de tørreste områdene for Holten gård. Store deler ser oppdyrka ut. Myrarealet har nok vært mye større enn dagens. 2 Områdenavn Fylke Kommune Myr- Natur- D-ID Lat Long Areal Utdrag fra områdebeskrivelse Merknader Kilder typer typer Südwestufer No Leirfjord C 371 66.09 13.11 3 Plan-Hochmoor med flate vekstkomplekser og kraftigere Dierssen: C. medium stort 9 Storvatnet strukturering, dominert avRhacomitrium-tuer i tørrere myrområde. Går et par veier områder. Høljeområder er til tider minerotrofe, men ofte bare gjennom, og noen grøfter. små områder. Utbredte erosjonskompleks (Siphula De mindre veiene og grøf- ceratites). tene har kommet etter flyfoto i 1994. Gårds/skogsveien inn på midten har kommet mellom 2009 og 2014. Sagengeholten- No Leirfjord ? A05 66.11 13.11 Lokaliteten utgjør en del av et større myrkompleks langs Tidligere BN00023155. Randalen Stillelva/Ranelv-vassdraget. Intakt lokalitet. Myr på kalkrik Gammel NB-lokalitet, som grunn. Berggrunnen består bla av kalkholdig skifer og er borte fra nyere lister kalksilikatskifer og -gneis, stedvis konglomeratisk, samt (registreringdato 2004). kalkspatmarmor, stedvis i veksling med amfibolitt og Området ved Sagengholten- glimmerskifer (www.ngu.no). Feltsjiktet domineres av Randalen var beskrevet til å graminider. Ellers er vanlig forekommende arter røsslyng, måtte sees i sammenheng blåknapp og dvergbjørk. Bør sees i sammenheng med med Tovåsmyran. Nærligg- naturtypelokalitet 40036 (Tovåsmyran). ende lokalitet BN00023164 Tovåsmyran (rikmyr) er erstatta med BN00082694 Leirmyran (kystmyr). Fra flyfoto ser fortsatt området ut som et større myrområdet med potensiale. Ånes, Südostufer No Vefsn C/ A? 364 65.89 13.46 3 Liten høgmyr med erosjons- og stillstandkomplekser og en Stormyra ved Ånes. 9 Fustvatnet betydelig/klar lagg (Empetro-Sphagnetum fusci). Koordinat noe for langt Ø. Delvis overlapp med BN00014336 Herringelvas utløp i Fustvatnet (deltaområde). Skotsmyr No Vefsn C 366 65.87 13.23 3 Ombrotrof Plan-Hochmoor (Empetro-Sphagnetum). Skåsmyra. Koordinat noe 9 Rhacomitrium-tuer mangler, erosjonskompleks er relativt langt Ø. E6 skjærer sjeldent og er små. 'Mikrorelieffet' er utviklet, hvor igjennom hele V-sida. Et Pleurozium schreberi dominerer under mer eller mindre tett område V for E6 er i dvergbusk-sjikt. gjengroing. Mindre vei krysser på tvers i S. Brekkmyra No Vefsn Ff? 65.89 13.46 Det vesentligste av Brekkmyra er grasrik kvitmosemyr. Myra Inkludert i en større 13 har bra innslag av minerotrofe plantesamfunn. På midtpartiet deltaområde-lokalitet hvor det er flatt er myra meget våt og tildels sumpig. Her er BN00014336, med deler av kvitmoselaget tykt og det forekommer endel tuer med grå- Hornburgs beskrivelse av mose som dominerende mosevegetasjon. Ellers er kantpar- myra inkludert i lokalitets- tiene forholdsvis artsrike med forekomst av forskjellige blad- beskrivelsen. Bør registreres moser. I tilknytning til Fustvatnet og osen ved utløpet av som egen lokalitet. Brekk- Herringelva, er Brekkmyra og Innernesset en viktig fugle- myra har i dag flere store, biotop som bør vernes i et område hvor en vesentlig del av tydelige grøfter på tvers. På myrene er dyrket. De lavereliggende deler av myra flyfoto fra 2004 kan det se ut overflommes periodevis. som det var ferske torvuttak langs disse grøftene. 3 Områdenavn Fylke Kommune Myr- Natur- D-ID Lat Long Areal Utdrag fra områdebeskrivelse Merknader Kilder typer typer s.e. Brenna, No Grane C/ A? 353 65.38 13.39 3 Kermi-Hochmoor med spredt furu i kantene (Kiefernfilz?). I Svenningdalen, sørøst for 9 Holmvassdalen Plantesamfunnet Empetro-Sphagnetum. Narthecium Brenna. Koordinatene gir et ossifragum dominerer mellom furukledde øyer og erosjons- punkt noe Ø for komplekser. Nærliggende bakkemyr med Narthecio- myrområdene jeg antar det Sphagnetum papillosi som tydelig formgivende element. er snakk om. Ikke et stort sammenhengende myrområde, men mer mosaikk av ulike naturtyper sammen med myr. Antakelig ikke høgmyr, da det kun er mindre myrstriper. Går ei stor kraftlinje tvers over flere av myrene. Südteil Vadfjellet No Hattfjelldal Fb 356 65.58 13.71 3? Subalpin og alpin sone. Narthecio-Sphagnetum og Drepano- Sørøstre side av 9 clado-Trichopohoretum dekker de utbredte, mer eller mindre Vadfjellnasen. Grunt flate områdene, Scheuchzeritalia-samfunn de våtere hølj- myrområde i skråning. ene. På grunne, baserike flekker med sterkt vannsig