Verneplan for Ursvatnet Etterseterbekken Oksbåsen Og
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”). -
Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
«MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten. -
Stabilitet Langs Namsen Utbedring Av Gamle Sikringstiltak Mot Ras Og Erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen
Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen 5 2007 RAPPORT Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Rapport nr 5 Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Anders Bjordal, Mads Johnsen Medforfatter: Geir B Hagen, Barbro Folde, Tharan Fergus Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Flyfoto av Namsen ved Vibstad, anleggsarbeid på 70-tallet og anleggsarbeid i dag. Foto: NVEs fotodatabase ISBN: 978-82-410-0630-2 ISSN: 1501-2832 Sammendrag: Rapporten beskriver alle sikringsanlegg langs Namsen fra Namsos til Grong. Bakgrunnen til alle anleggene er beskrevet og alle sikringsanleggene er vist på oversiktskart. De anleggene som har behov for vedlikehold, reparasjon eller miljømessig oppgradering er beskrevet nærmere. For disse anleggene er det laget tiltaksbeskrivelse, detaljerte kart og kostnadsoverslag. Emneord: Flom, erosjon, sikringstiltak, erosjonssikringstiltak, miljøtiltak kvikkleire, kvikkleireras. Sammendrag I all tid har det gått store ras langs Namsen. Etter store skred i Namsen i 1959 og registrering av erosjonstilstanden i vassdraget i 1961, ble det i 1960 og 70-årene gjennomført et storstilt forbyggingsprogram i Namsen for å sikre mot videre erosjon og utrasing. I det store og dype elvefaret tillot ikke utstyr og arbeidsmetoder den gang en tilstrekkelige god utførelse av forbygningene. Det ble heller ikke lagt særlig vekt på istandsetting og tilrettelegging av adkomstvegen, landskap og miljø. I dag er et stort antall av de gamle forbygningene skadet og trenger reparasjon og miljømessig opprusting. -
St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status . -
3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3. -
Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet -
Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema. -
Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene -
Avlastningsbehov Og Kilderegnskap Eidsvatnet
NIBIO RAPPORT | NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 31, 2016 Avlastningsbehov og kilderegnskap Eidsvatnet Inga Greipsland, Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg NIBIO, Miljø og naturresursser TITTEL/TITLE AVLASTNINGSBEHOV OG KILDEREGNSKAP EIDSVATNET FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Inga Greipsland, Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKT NR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 25.05.16 2/31/16 Åpen 8986 ISBN-NR./ISBN-NO: ISBN DIGITAL VERSJON/ ISSN-NR./ISSN-NO: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ ISBN DIGITAL VERSION: NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-01592-5 2464-1162 30 1 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Bjugn Kommune Ingrid Verbaan STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vannkvalitet, Jordbruk Vannkvalitet Water quality, Agriculture SAMMENDRAG/SUMMARY: I rapporten finnes en sammenstilling av overvåking av Eidsvatnet og tilførselsbekker i 2015, samt en teoretisk beregning av avlastningsbehovet for fosfortilførsler gitt miljømålet. Det er beregnet et enkelt kilderegnskap av fosfor, der tilførsler er splittet opp i jordbruk, avløp og utmarksavrenning. LAND/COUNTRY: Norge FYLKE/COUNTY: Sør Trøndelag KOMMUNE/MUNICIPALITY: Bjugn STED/LOKALITET: Eidsvatnet GODKJENT /APPROVED PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER NAVN/NAME NAVN/NAME FORORD Rapporten er utført på vegne av Bjugn kommune, som har ønsket å beregne et avlastningsbehov og kilderegnskap for Eidsvatnet, Sør Trøndelag. Prosjektleder hos NIBIO har vært Inga Greipsland, Sigrun H. Kværnø har hatt ansvar for Agricat 2 beregninger mens Anne-Grete Buseth Blankenberg har hatt ansvar for beregninger av fosfortap fra husdyrgjødsel. Kvalitetssikring er utført av Per Stålnacke. Ås, 16.02.17 Inga Greipsland Inga Greipsland, Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg 3 NIBIO RAPPORT / VOL.: 2, NR.: 31, 2016 INNHOLD 1 INNLEDNING .............................................................................................................................. -
Styremøte 2008 – 01 Referat
Valnesvatnet Grunneierlag STYREMØTE 2008 – 01 REFERAT Sted.: Styremøte 3. januar 2008 i Bratt’n Aktivitetspark. Til stede: Eugen Ludvigsen, Oddvar Freding, Stein Petersen. Forfall: Asbjørn Martinussen, Matti Jäntti Gjest: Odd Kåre Freding (dugnadsansvarlig). Behandlet etter utsendt saksliste: 1. Gjennomgang av Fylkesmannens høringsutkast til nye fiskeforskrifter Alle hadde lest gjennom papirene fra Fylkesmannen og det ble diskutert litt fram og tilbake om emnet. Styret besluttet at formannen sendte en uttalelse fra Grunneierlaget innen høringsfristen, hvor det fremgikk at vi ville søke om utvidet sesong f.o.m. 15. juni t.o.m. 31. august, som før og at vi ville få oppdatert Driftsplanen for vassdraget innen sesongstart. 2. Rullering av Driftsplanen for Valnesvassdraget. Driftplanen vi har gjelder for perioden 2003-2007 og utgikk ved årsskiftet. Denne må oppdater- es og videreføres. Styret forelegger dette for årsmøtet og ber om fullmakt til å få utarbeidet ny oppdatert Driftsplan for en periode på 4 nye år. 3. Hjemmelshavere/Medlemmer i Grunneierlaget Asbjørn påtok seg oppdraget med å oppdatere/avklare eierforholdet/hjemmelsforholdet på eiendommene tilsluttet Valnesvatnet grunneierlag, noe som også gjenspeiles i antalle stemmeberettige. 5. Eventuelt a. Overvåkningsanlegget/Camdisken. Oddvar og Eugen har vært på Vasshauget og prøvde å tappe Camdisken for data, men lyktes ikke med det. Camdisken ble demontert og Eugen tok denne med for å få hjelp på Bravida til å sjekke harddisken. Vi fikk overlevert 2 kameraer til fra Bravida, som var bestilt, og disse ble levert til Oddvar. Eugen Ludvigsen Formann/fung.sekretær Sekretær Asbjørn Martinussen, Tlf.: 75 51 43 19 – Mob.: 975 23 733 Solhaugveien, 8020 Bodø E-post.: [email protected] Valnesvatnet Grunneierlag Innkalling til Styremøte 2008-01 Torsdag 03.01.2008 - Kl. -
Forskrift Om Fiske I Vassdrag Hvor Det Går Laks, Sjøørret Og Sjørøye, Og Om Fiske Utenfor Elvemunningene, Nordland
FOR 2010-04-14 nr 593: Forskrift om fiske i vassdrag hvor de... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/d... FOR 2010-04-14 nr 593: Forskrift om fiske i vassdrag hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, og om fiske utenfor elvemunningene, Nordland DATO: FOR-2010-04-14-593 KATEGORI: FV (Fiskeri/fangst/havbruk) AVD/DIR: PUBLISERT: II 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE: 2010-04-14 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-2008-02-15-178 GJELDER FOR: Nordland LOV-2009-06-19-100-§15 , LOV-2009-06-19-100-§16 , LOV-1992-05-15-47-§15 , LOV-1992-05-15-47-§33 , HJEMMEL: LOV-1992-05-15-47-§34 , LOV-1992-05-15-47-§40 , FOR-2003-06-20-736-§2 , FOR-1992-11-27-864 , FOR-2009-06-26-851-§2 , FOR-2003-02-25-256-§2 SYS-KODE: BG08, D02, BG14i, D02 NÆRINGSKODE: 9129, 1301, 1302 KUNNGJORT: 29.04.2010 kl. 14.30 RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om fiske i vassdrag, Nordland For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf /lf-20100414-0593.html INNHOLD Forskrift om fiske i vassdrag hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, og om fiske utenfor elvemunningene, Nordland Kapittel 1. Bestemmelser for fiske i vassdrag så langt laks, sjøørret og sjørøye går opp fra sjøen § 1. Vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre etter anadrome laksefisk og innlandsfisk tillates § 2. Midtveisevaluering og særlige sesongreguleringer § 3. Krav om desinfeksjon av utstyr § 4. Isfiske § 5. Fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre § 6. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk § 7. -
Laks- Og Sjøaurefiske 1974
OGES OISIEE SAISIKK A 4 2 AKS OG SØAUEISKE 4 SAMO A SEA OU ISEIES 4 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO IS 8200 FØREORD Denne publikasjonen gir oppgåver over oppfiska laks og sjOaure, fordelt på sjOfiske og elve- fiske. Dessutan er det med opplysningar om leige av fiskerett og betaling for fiskekort og om utfOrsel og innfOrsel av laks og aure m.v. Det har kome til nokre fa nye tabellar i denne årgangen av publikasjonen. Desse gir fleire opplysningar om laks- og sjOaurefiske for dei seinare ara. Ein tabell syner dessutan fiske i andre nordiske land. Frå Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk har ein oppgaver oyer kunstig klekking og sette- fiskoppdrett m.v. Kartet over laksedistrikta (vedlegg 1) er utarbeidd av direktoratet. FOrebels tal for laks- og sjOaurefisket 1974 blei gitt i Statistisk ukehefte nr. 16, 16. april 1975 og i Nye distriktstall nr. 3, 4 og 6, 1975. Konsulent Kjersti Olausen har leia arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 8. oktober 1975 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones EACE is uicaio eses aa o caug samo a sea ou, classified accoig o sea isig a ie isig. ue ee is aa o ayme o isig ig a isig iceces, eos a imos o samo a ou ec. e 4eiio o is uicaio coais oy ew ew aes. ese aes gie moe aa o e samo a sea ou iseies uig e aes yeas. ee ae aso gie saisics o iseies i oe Northern couies. The Directorateof Game a eswae isig as ocue aa o aiicia acig a eaig o igeigs ec.