Supplerende Vern – Fase 1 Miljødirektoratets Oversendelse Til Klima- Og Miljødepartementet

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Supplerende Vern – Fase 1 Miljødirektoratets Oversendelse Til Klima- Og Miljødepartementet Supplerende vern – fase 1 Miljødirektoratets oversendelse til Klima- og miljødepartementet Mai 2019 1. Sammendrag .............................................................................................................. 3 2. Bakgrunn og oppdragsbeskrivelse .......................................................................................... 4 2.1. Innledning og oppdraget fra Klima- og miljødepartementet ........................................................ 4 2.2. Problembeskrivelse og målsetting ................................................................................... 5 2.2.1. Problembeskrivelse ............................................................................................... 5 2.2.2. Nullalternativet ................................................................................................... 6 2.2.3. Målformulering ................................................................................................... 6 3. Metode for prioritering av områder ........................................................................................ 7 3.1. Vurdering av områder ................................................................................................ 7 3.1.1. Områdenes bidrag til å fylle mangler i eksisterende vern ........................................................ 7 3.1.2. Områder med skog ............................................................................................... 7 3.1.3. Størrelse på områder ............................................................................................. 7 3.1.4. Arronderingsmessige forhold ..................................................................................... 7 3.1.5. Behov og egnethet for vern basert på Fylkesmannens vurdering. ............................................... 8 3.1.6. Robusthet og økologisk nettverk ................................................................................. 8 3.2. Sammenstilling av aktuelle områder ................................................................................. 8 4. Tiltaks- og virkemiddelvurdering ........................................................................................... 8 4.1. Vurdering av tiltak og virkemidler .................................................................................... 9 4.2. Prinsipielle spørsmål ................................................................................................. 9 5. Positive og negative virkninger av tiltakene ............................................................................... 10 5.1. Bidrag til måloppnåelse ............................................................................................. 10 5.1.1. Alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneområder ............................................ 10 5.1.2. Sikre truet natur ................................................................................................. 14 5.1.3. Større robusthet for å motvirke negative effekter av klimaendringer og andre negative påvirkninger, og bedre økologiske nettverk ............................................................................................................ 17 5.1.4. Andre bidrag ..................................................................................................... 19 5.2. Positive samfunnseffekter av et supplerende vern ................................................................. 20 5.3. Samfunnskostnader ved vern ....................................................................................... 21 5.4. Fordelingsvirkninger ................................................................................................ 23 5.5. Usikkerhet ........................................................................................................... 24 6. Oppsummering ............................................................................................................ 25 6.1. Hovedpunkter i oversendelsen ..................................................................................... 25 6.2. Vurdering av måloppnåelse ......................................................................................... 26 6.2.1. Representativitet - måloppnåelse ............................................................................... 26 6.2.2. Truet natur – måloppnåelse ..................................................................................... 27 6.2.3. Større robusthet for å motvirke negative effekter av klimaendringer og andre negative påvirkninger, og bedre økologiske nettverk ............................................................................................................ 27 6.3. Samfunnsøkonomiske konsekvenser ............................................................................... 28 6.4. Andre elementer i oppdraget ....................................................................................... 28 6.4.1. Verna vassdrag ................................................................................................... 28 6.4.2. Forhold til Oppdrag trua natur ................................................................................... 28 7. Forutsetninger for vellykket gjennomføring ............................................................................... 29 1 8. Referanser ................................................................................................................. 29 9. Vedlegg .................................................................................................................... 29 2 1. Sammendrag Klima- og miljødepartementet (KLD) ga i brev av 19.09.18 Miljødirektoratet oppdrag om å foreslå områder som skal vurderes i videre arbeid med supplerende vern. Miljødirektoratet oversender her et slikt forslag. Vi har tatt utgangspunkt i de ca. 1.300 områdene med aktuelt nytt verneareal som Fylkesmennene oversendte som sine forslag til direktoratet 1. februar. Fylkesmennenes forslag til omgjøring av verneform for eksisterende verneområder er også vurdert. Når det gjelder områder som innebærer nytt vern, foreslår vi at en i videre arbeid vurderer områder i tre ulike kategorier: Kategori supplerende vern Det sentrale målet med oppdraget om supplerende vern er å foreslå områder som inneholder natur som vi har vernet for lite av til å oppnå målet om et representativt vern. Manglene er både knyttet til typer natur og geografisk fordeling. Områdene i kategorien supplerende vern er de områdene vi mener er best egnet til å nå dette målet (sammen med områdene i kategori våtmarksplan Finnmark – se under). I utvelgelsen er det særlig lagt vekt på at disse områdene inneholder naturtyper som er underrepresentert i dagens verneområder og/eller at områdene ligger i deler av landet med lav vernedekning, ut fra evalueringen av verneområdene fra 2010. Det er 275 områder med et samlet areal på 584 km2 i denne kategorien. Vi anbefaler at det startes prosesser med sikte på vern av disse områdene. Kategori våtmarksplan Finnmark Ni områder i Finnmark er skilt ut i en egen kategori. Disse områdene var del av verneplan for myr og våtmark i Finnmark. På grunn av stor lokal motstand ble planarbeidet satt på vent i 2010. Manglende vern av myr og våtmark i Finnmark er vurdert som en klar mangel ved dagens verneområdenettverk. I naturmangfoldmeldingen sies det at Regjeringen vil vurdere planforslaget i forbindelse med supplerende vern. Fylkesmannen har prioritert det de mener er de aller viktigste områdene. Det er ni områder med et samlet areal på 627 km2 i denne kategorien. Vern av områder i kategori våtmarksplan Finnmark vil innebære vern av skog. Områdene ligger i all hovedsak på Finnmarkseiendommens grunn. Miljødirektoratet anbefaler at vern av privateid skog og skog på Finnmarkseiendommens grunn forbindelse med evt. vern av områder i våtmarksplan i Finnmark skjer gjennom frivillig vern. Kategori nasjonalpark Nye nasjonalparker, utvidelser og omgjøring av verneform til nasjonalpark er skilt ut i egen kategori angitt som "Nasjonalpark". Det vises i den forbindelse til oppdragsbrevet fra KLD: "Dersom arbeidet tilsier at det ut fra en naturfaglig vurdering kan være behov for mange nye nasjonalparker, kan det vurderes å behandle disse forslagene samlet i en egen nasjonalparkplan, jf. Jeløya-plattformen. Inkludert i dette er også eventuell omgjøring av eksisterende landskapsvernområder til nasjonalparker. Departementet vil ta stilling til om det er grunnlag for en slik nasjonalparkplan på grunnlag av oversikten vi mottar fra direktoratet. Det vil bli gjennomført dialog med berørte kommuner før eventuelle videre nasjonalparkforslag videreføres". Miljødirektoratet har vurdert hvilke foreslåtte områder fra Fylkesmennene som vi mener fyller kravene til nasjonalpark i naturmangfoldloven. Noen foreslåtte områder med tekniske inngrep som utbygd vannkraft, kraftlinjer, veier o.a. er tatt ut. Ut over dette har vi ikke nå tatt nærmere stilling til de aktuelle områdene, ut fra formuleringene i oppdragsbrevet sitert over. De fleste forslagene omfatter større og mindre utvidelser av eksisterende nasjonalparker og omgjøring av landskapsvernområder til nasjonalpark. Det er 46 områder med 4.850 km2 nytt verneareal i denne kategorien, i tillegg kommer områder der omgjøring av verneform uten nytt vern er aktuelt. Større og mindre arealer med skog inngår i en rekke av forslagene i denne kategorien. Miljødirektoratet anbefaler at vern av privateid skog i forbindelse med evt. nytt vern av områder i denne kategorien skjer gjennom frivillig vern. Også for skog
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Newsletter 1
    SusWater Policy Brief 2/2017 Environmental improvement through revision of terms of hydropower licences To improve environmental conditions of old hydropower licences and to implement the objectives of the European Water Framework Directive in Norway, revision of the terms of licenses is consid- ered the most important instrument. We examined the completed revisions to give an overview of processes, content and outcomes. The first completed revisions were long-lasting processes. They incorporated the claims of the interest groups to a varying degree while often seeking “mid- dle ground” solutions that had low impact on hydropower production. Future revisions could be improved by conducting more structured, empirically based analyses of costs and benefits. More holistic assessments of all licenses in the river basin could enhance the outcome. Including the potential for upgrading and extending the hydropower production in a systematic way, will fur- ther improve the results. Hydropower (HP) delivers currently 96% of the Norwegian electricity consumption. It is a renewable source of energy, but can entail an impairment of the ecological conditions, recreational use and aesthetics in and along rivers and lakes. Currently, around 70% of the large Norwegian river and half of the country`s total water-cov- ered area are impacted by HP (Norwegian Environment Agency 2017). Before 2022, approximately 430 HP licences are due for revision in Norway, potentially enabling change in environmental flow requirements, reservoir regulations and other mitigating actions (NVE 2013). These revisions provide the possibility to weigh the costs and benefits of HP production for the environment and society after 50 Dam in the Tesse reservoir.
    [Show full text]
  • Nicolaysen: – Bør Starte Med Oppsigelser
    avis radio eirik dankel nett foto tv Studentmediene i Stavanger Utgave 13 | 29. september - 12. oktober 2009 | [email protected] MillionsjauLes mer på side 3, 4 og 5. Ramvi: – skal spare inn der vi kan Smith-Solbakken: – Forferdelig trist Mikkelsen: – ingen fare Nicolaysen: – Bør starte med oppsigelser Drømmehelg for UiS Volley: 20 Studenrevy inntar Humorfestivalen: 26 og 27 Folken-frykt for ny lov: 28 2 nyheter SmiS ansvarlig redaktør Geir Roen Søndeland nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik Derfor skal du sette bilen hjemme grafisk utforming Martin Arneberg Hvorfor er det så forbannet vanskelig å finne parkeringsplass på Kjøre bil sent Roy Kenneth Sydnes Jacobsen campus for tiden? Kommer du kjørende senere enn halv ni risikerer Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 20 min (kanskje mer). du å bruke første forelesning bare på å lete etter en plass å sette bilen. Til sammen: 30 min. deskjournalist Kommer du kjørende noe særlig før blir du sittende i gud vet hvor Du risikerer å bruke så lang tid at du kommer for sent. I tillegg Trine Højmark mange timer i påvente av at forelesningen skal begynne. Du kan ta en trues du med parkeringsbøter. råsjans og parkere på en av de risikable stedene, men blir månedens journalister studielån fort redusert med 500 kroner. Det er cirka fem liter utepils Sykle eller gå Petter Egge, Maria Gilje Tor- det, alt etter hvor du drikker. Sykle eller gå: Maks 30 min (du gidder ikke hvis det tar lengre tid). heim, Eirik Dankel, Kristoffer Finne parkering: 0 min.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr
    VALDR T E N S D TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr. 1 – 2020 – Årgang 39 1982 1 TINDERANGLER MEDLEMSBLAD FOR DNT VALDRES Årgang 39 Mars 2020 Heimeside: www.dntvaldres.no Redaktør: Tor Harald Skogheim Tlf./mail: 996 90 793 / [email protected] Layout: Kjell Ivar Andersen Forenings-epost: [email protected] Barnas Turlag: [email protected] DNT Ung: [email protected] Trykk: 07 Media Forside: Herlig på Skardåsen KDU-dagen 6. februar. Foto: Katrine Celius INNHOLD: 4 Leder: Godt bærekraftig turår til alle! 7 Årsmøte 16. mars. Årsmelding, rekneskap, nytt styre, årsplan m.m Stillheten kler deg -20% 15 Gapahuk ved Flikja – skal etableres i sommar Nå: 249,- 16 Turer/aktiviteter siden oktober 2019 Ny t-skjorte: ”MUTE” Før: 299,- 17 Kurs i 2020 Alle DNT-medlemmer 20 Aktivitetsprogram hovedlaget, omtale av turer får 20% avslag 31-34 Midtark med Aktivitetsoversikt for alle grupper – napp ut! på den nye t-skjorta ”MUTE” ut 2019. 44 Aktivitetsprogram Barnas Turlag Valdres, med omtaler 48 DNT Ung –turoversikt kommer seinere NB: Ta med gyldig 49 Aktivitetsprogram seniorgruppa, med omtaler medlemsbevis. 59 Aktivitetsprogram Vang Turlag Gjelder kun salg på 60 Om «Kremtopper i Valdres» - bl.a. opplegget for 2020 vårt kontor i Valdres 62 «På tur i Valdres»: Ny utgave av boka fra Helgesen kommer i høst! Næringshage. Man-fre: 9-15 STOFF til Tinderangler I HJERTET AV NORGE FINNER DU VALDRES Alltid fint med bidrag, helst med bilder (som eigne filer, med god oppløsning). I VALDRES FINN DU Frist: 1. september 2020 til: [email protected] EN EGEN STILLHET www.valdres.no 2 3 Godt bærekraftig turår til alle! I DNT kalles 2020 for Bærekraftsåret.
    [Show full text]
  • Stabilitet Langs Namsen Utbedring Av Gamle Sikringstiltak Mot Ras Og Erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen 5 2007 RAPPORT Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Rapport nr 5 Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Anders Bjordal, Mads Johnsen Medforfatter: Geir B Hagen, Barbro Folde, Tharan Fergus Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Flyfoto av Namsen ved Vibstad, anleggsarbeid på 70-tallet og anleggsarbeid i dag. Foto: NVEs fotodatabase ISBN: 978-82-410-0630-2 ISSN: 1501-2832 Sammendrag: Rapporten beskriver alle sikringsanlegg langs Namsen fra Namsos til Grong. Bakgrunnen til alle anleggene er beskrevet og alle sikringsanleggene er vist på oversiktskart. De anleggene som har behov for vedlikehold, reparasjon eller miljømessig oppgradering er beskrevet nærmere. For disse anleggene er det laget tiltaksbeskrivelse, detaljerte kart og kostnadsoverslag. Emneord: Flom, erosjon, sikringstiltak, erosjonssikringstiltak, miljøtiltak kvikkleire, kvikkleireras. Sammendrag I all tid har det gått store ras langs Namsen. Etter store skred i Namsen i 1959 og registrering av erosjonstilstanden i vassdraget i 1961, ble det i 1960 og 70-årene gjennomført et storstilt forbyggingsprogram i Namsen for å sikre mot videre erosjon og utrasing. I det store og dype elvefaret tillot ikke utstyr og arbeidsmetoder den gang en tilstrekkelige god utførelse av forbygningene. Det ble heller ikke lagt særlig vekt på istandsetting og tilrettelegging av adkomstvegen, landskap og miljø. I dag er et stort antall av de gamle forbygningene skadet og trenger reparasjon og miljømessig opprusting.
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • A Sustainable Future of Regulated Rivers and Lakes? What Can We Learn from the Revision of Hydropower Licenses in Norway?
    A sustainable future of regulated rivers and lakes? What can we learn from the revision of hydropower licenses in Norway? Berit Köhler, Audun Ruud, Øystein Aas (Norwegian Institute for Nature Research; NINA) Foto: Jens Nicolai Thom, NVE Hydropower in Norway • Renewable, flexible source of energy, w/o direct climate gas emission • Impairs environmental conditions, recreational use & aesthetics in in and along the watercourses & lakes • ~70% of the larger Norwegian watercourses and 50% of the country`s total water-covered area regulated • Delivers currently 99% of the electricity used in Norway (130TWh/y) Hydropower in Norway • Norway is largest producer in Europe with ~ 25% marked share • Has 50 % of whole reservoir capacity within Europe • Norway as «green battery» of Europe? 3 existing interconnector lines; 2 more in 2021 • Produces ~ 1/6 of the power globally Revision of hydropower licenses • Licenses >50 years can be revised • 430 licences can come up for revision of terms in Norway before 2022 change in environmental flow requirements & reservoir regulations possible; not for HWL / LWL in reservoirs • Principal instrument to implement the European Water Framework Directive (WFD) in Norway. • Prioritizing project in 2013 (NVE) Interests/concerns around HP production fish (salmon & Co) power production other bio- economy environment diversity security of power supply Photo: Geir R.Løvstad ? flood security Photo: Bård Haugsrud society climate friendly/ renewable cultural tourism heritage Photo: Jørn Hagen recreation & landscape aesthetics Objectives for revision of licenses Directive Norw. Ministry for Petroleum & Energy (2012): • Improve the environmental conditions of the regulated watercourses & weighing against PP loss • Holistic assessment of all advantages/disadvantages • Catchment-based approach & incorporation of WFD objectives if possible • Consider existing potential production extension plans in the resp.
    [Show full text]
  • Verneplan for Ursvatnet Etterseterbekken Oksbåsen Og
    + Verneplan for skog – frivillig vern Høring av forslag om vern av fire områder i tre kommuner i Nordland Miljøvernavdelinga Rapportnummer/år Foto: Forsidebilde: Ingvild Gabrielsen/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Forord Innholdsfortegnelse Oppsummering .................................................................................... 4 1 Innledning ...................................................................................... 4 2 Lovgrunnlag .................................................................................... 5 3 Verneplanposessen ........................................................................ 6 3.1 Generelt ............................................................................................................................................ 6 3.2 Naturfaglige registreringer ............................................................................................................. 7 3.3 Oppstart av verneplanarbeidet ..................................................................................................... 7 3.4 Saksbehandling ................................................................................................................................ 9 3.5 Verneplanens omfang ................................................................................................................... 10 3.6 Konsekvenser av verneforslagene ............................................................................................... 11 3.6.1 Skogbruk ....................................................................................................................................
    [Show full text]