Stabilitet Langs Namsen Utbedring Av Gamle Sikringstiltak Mot Ras Og Erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Stabilitet Langs Namsen Utbedring Av Gamle Sikringstiltak Mot Ras Og Erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen 5 2007 RAPPORT Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Rapport nr 5 Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Anders Bjordal, Mads Johnsen Medforfatter: Geir B Hagen, Barbro Folde, Tharan Fergus Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Flyfoto av Namsen ved Vibstad, anleggsarbeid på 70-tallet og anleggsarbeid i dag. Foto: NVEs fotodatabase ISBN: 978-82-410-0630-2 ISSN: 1501-2832 Sammendrag: Rapporten beskriver alle sikringsanlegg langs Namsen fra Namsos til Grong. Bakgrunnen til alle anleggene er beskrevet og alle sikringsanleggene er vist på oversiktskart. De anleggene som har behov for vedlikehold, reparasjon eller miljømessig oppgradering er beskrevet nærmere. For disse anleggene er det laget tiltaksbeskrivelse, detaljerte kart og kostnadsoverslag. Emneord: Flom, erosjon, sikringstiltak, erosjonssikringstiltak, miljøtiltak kvikkleire, kvikkleireras. Sammendrag I all tid har det gått store ras langs Namsen. Etter store skred i Namsen i 1959 og registrering av erosjonstilstanden i vassdraget i 1961, ble det i 1960 og 70-årene gjennomført et storstilt forbyggingsprogram i Namsen for å sikre mot videre erosjon og utrasing. I det store og dype elvefaret tillot ikke utstyr og arbeidsmetoder den gang en tilstrekkelige god utførelse av forbygningene. Det ble heller ikke lagt særlig vekt på istandsetting og tilrettelegging av adkomstvegen, landskap og miljø. I dag er et stort antall av de gamle forbygningene skadet og trenger reparasjon og miljømessig opprusting. Etter en nøye gjennomgang av saksmappene til sikringsanleggene er historikken til samtlige sikringsanlegg langs Namsen på strekningen Namsos til Grong er beskrevet. Rapporten beskriver bakgrunnen og tilsanden til samtlige sikringsanlegg på strekningen. Planen beskriver videre vedlikehold, reparasjon og miljømessige oppgraderinger av i alt 15 eldre sikringsanlegg. Rapporten viser at forbygningene langs Namsen må repareres for ca. 24 mill. kroner for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå mot erosjon og store skred i Namdalen. Innhold BAKGRUNN............................................................................................................................ 9 NAMSEN – VASSDRAGET, HYDROLOGI, KVARTÆRGEOLOGI OG SIKRINGSANLEGG............................................................................................................... 9 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET .............................................................................................. 9 HYDROLOGI OG SEDIMENTTRANSPORT ................................................................................. 10 KVARTÆRGEOLOGI OG KVIKKLEIRE I NAMDALEN................................................................ 10 KVIKKLEIRE OG KVIKKLEIRESKRED...................................................................................... 11 FLOM- OG EROSJONSSIKRINGSANLEGG I NAMSEN – SAMFUNNSMESSIGE OG MILJØMESSIGE VIRKNINGER ......................................................................................................................... 12 FLOM- OG EROSJONSSIKRINGSANLEGG – VEDLIKEHOLD OG MILJØMESSIG OPPGRADERING................................................................................................................. 13 OPPMÅLING OG PROSJEKTERING........................................................................................... 13 UTFØRELSE........................................................................................................................... 14 FERDIG ANLEGG ................................................................................................................... 15 PRIORITERTE NATURTYPER......................................................................................... 18 NAMSEN – ET NASJONALT LAKSEVASSDRAG ......................................................... 20 ST.PRP.NR.32........................................................................................................................ 20 HVORDAN ETTERKOMME DETTE ........................................................................................... 20 SIKRINGSTILTAKENE I NAMSEN FRA NAMSOS TIL GRONG .............................. 22 KARTOVERSIKT AV SIKRINGSANLEGG LANGS NAMSEN.................................... 25 334 SANDØLA VED MEDJÅ, GRONG ............................................................................. 27 6777 SANDDØLA VED LANGNES .................................................................................... 29 4656 NAMSEN VED TINGHAUGEN, GRONG ................................................................ 30 5883 NAMSEN VED GRONG, GRONG............................................................................ 35 5885 NAMSEN VED DUN-KVITHEIM, GRONG............................................................ 40 1305 NAMSEN VED MOUM, GRONG ............................................................................. 45 5909 NAMSEN VED HEGGEM, GRONG ........................................................................ 50 5854 NAMSEN VED MOUM – VÆREM, GRONG ......................................................... 55 5919 NAMSEN VED HEGGEM – SKJEM, GRONG....................................................... 56 1587 NAMSEN VED JØREM, GRONG ............................................................................ 57 5861 NAMSEN VED BERRE-ØSTDUN, GRONG ........................................................... 59 5926 NAMSEN VED VALSKRÅ, GRONG ....................................................................... 64 4253 NAMSEN VED VIE, GRONG.................................................................................... 69 5862 NAMSEN VED ØYEM - GRONG, GRONG ............................................................ 74 4388 NAMSEN VED VEIEM, GRONG ............................................................................. 81 5479 NAMSEN VED STOREM - ØYE, OVERHALLA................................................... 86 1034 NAMSEN VED BERTNEM, OVERHALLA ............................................................ 90 5844 NAMSEN VED VANG- LANDFALLAN- FOSS, OVERHALLA........................... 96 5667 NAMSEN VED HEGGØYEN, OVERHALLA....................................................... 101 176 NAMSEN VED GRANDE, OVERHALLA ............................................................... 105 5925 NAMSEN VED VOLL-GROFTØYA, OVERHALLA........................................... 109 5737 NAMSEN VED ROEMSØYEN - ROEM NEDRE, OVERHALLA...................... 111 5418 NAMSEN VED RANEM, OVERHALLA ............................................................... 116 5746 NAMSEN VED HILDREM, OVERHALLA........................................................... 121 5822 NAMSEN VED SKVENESET – KONGENSGÅRD, OVERHALLA ................... 122 5821 NAMSEN VED ØYSMOLL-GANSMOØYEN, OVERHALLA ........................... 123 5411 NAMSEN VED VIBSTAD, OVERHALLA............................................................. 124 5816 NAMSEN VED GANSMO, OVERHALLA ............................................................ 128 5815 NAMSEN VED GRANDAUNE - NESENGET, OVERHALLA............................ 132 5740 NAMSEN VED RISTAD - SELLÆG, OVERHALLA........................................... 136 5924 NAMSEN VED UTHEIM, OVERHALLA.............................................................. 140 5928 NAMSEN VED FALLET- STORHAUGEN; OVERHALLA................................ 141 4581 NAMSEN VED LILLEØYEN; OVERHALLA ...................................................... 142 5760 NAMSEN VED MÆLEN- STORØYA- KRUMOEN, OVERHALLA ................. 143 5820 NAMSEN VED HOMSTAD, OVERHALLA.......................................................... 149 5916 NAMSEN VED MÆLEN, OVERHALLA .............................................................. 153 4590 NAMSEN VED FØRI, OVERHALLA .................................................................... 157 5712 NAMSEN VED SKAGE, OVERHALLA ................................................................ 161 5761 NAMSEN VED FURRINES, OVERHALLA .......................................................... 162 8476 NAMSEN VED RÅBAKKEN, OVERHALLA ....................................................... 163 4997 NAMSEN VED GRYTØYA, OVERHALLA .......................................................... 164 5923 NAMSEN VED KVATNINGEN, OVERHALLA................................................... 165 311 NAMSEN VED STRANDEN, NAMSOS ................................................................... 166 115 NAMSEN VED LEIRFALD, NAMSOS .................................................................... 167 8478 NAMSEN VED HØKNESØRA, NAMSOS ............................................................. 168 REFERANSER .................................................................................................................... 169 Bakgrunn Det er mange eksempler på store skred i Namdalen, noen ganger med tap av menneskeliv og ofte med store materielle tap. Etter de to store skredene i Namsen ved Furre og Vibstad i 1959, ble NGI engasjert for å vurdere grunnforholdene langs Namsen. I NGI rapport datert 15.juli 1961 Orienterende undersøkelse av skredfaren i Namdalen konkluderer denne med at det er ytterligere betydelig skredfare langs Namsen. Rapporten beskriver en
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Tiltaksplan for Vann Og Avløp 2018-2022
    Side 1 28.11.2017 TILTAKSPLAN FOR VANN OG AVLØP 2018-2022 Dam i Konovatnet Foto: Martin Lysberg Side2 28.11.2017 Innledning Planen er utarbeidet for å gi politisk og administrativ ledelse et overordnet styringsverktøy som skal kunne danne grunnlag for å prioritere drifts- og investeringstiltak innenfor vann- og avløpssektoren på kort og lang sikt. Sektorene reguleres av flere lover, forskrifter, pålegg og målsettinger. Planen skal bidra til at disse overholdes. Kostnadene med drift og investering av vann- og avløpssektoren dekkes av abonnentene (selvkost). Planen vil kunne danne grunnlag for beregning av framtidige totalkostnader og derigjennom beregninger av gebyrer. Målsetting Overhalla kommune skal til enhver tid levere abonnentene vann- og avløpstjenester innenfor gjeldende lover og forskrifter på en sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig måte. 1. Skaffe flest mulig av innbyggerne i Overhalla kommune stabil og tilstrekkelig mengde godt/godkjent drikkevann. 2. Føre avløpsvann fra bebyggelser frem til renseanlegg med mål å unngå forurensing av omgivelsene og vassdrag. 3. Drifte vann- og avløpsanleggene slik at målene i punkt 1 og 2 nås, og lengst mulig bevare kvaliteten og verdien av anleggene. 4. Sørge for å planlegge og iverksette tiltak som gjør det mulig å holde målsettinger og krav. ANLEGGSHISTORIKK Vann- og avløpsnettet i Overhalla kommune er hovedsakelig bygget fra ca. 1970 og i perioden frem til først i 80- årene. Byggingen skjedde i takt med utbyggingen av boligområdene på Skage, Ranemsletta, Skogmo og Øyesvoll. Behovet for stabil og tilstrekkelig vannforsyning medførte byggingen av Konovatnet fellesvannverk i 1980. Dette innebar også utbygging av hovedvannledning mot Skage både på sør- og nordsiden av Namsen.
    [Show full text]
  • Bear News/Make PDF & CD
    International Bear News Quarterly Newsletter of the International Association for Bear Research and Management (IBA) and the IUCN/SSC Bear Specialist Group February 2002 vol. 11, no. 1 Contents Council News 2 From the President 4 USA/Russia Polar Bear Treaty Support 5 Secretary's Report 6 IBA Travel Grants Due 6 IBA Grants 6 IUCN Grants for Meetings 7 Frank Cooper Craighead, Jr. Eurasia 10 Curiosity Trapped the Cat! 10 Thailand Claws 11 Pyrenees Brown Bear Restoration 13 Genetic Analysis in Austria 13 Romania: Electric Fences & Livestock Americas 15 Peru Workshop & Grassroots Success 17 Andean Bears in Ecuador 18 Venezuela: Andean Bear Project 19 Andean Bear Website 20 Western USA 22 Southwest USA 24 Northcentral USA © Lance Craighead 25 Northeast USA In Memory: Frank Cooper Craighead, Jr. 25 Florida 26 Improved Black Bear Live Trap Publications Zoo News 36 Ursus 12 Contents 27 Polar Bear Management in Central Park 37 16th E. Black Bear Workshop Proceedings Student Affairs 37 Sloth Bears 28 Opportunity Notices 37 Ursus: COYS and Black Bears Banned! 28 Your Proposal is Your Friend Events Opportunities 38 Grizzly Bears: Small Populations Workshop 31 Bear Work Wanted 38 Eighth Western Black Bear Workshop 31 Bear Biologists Needed in Florida 38 Future IBA Conferences Education/Outreach 39 14th IBA Conf. Registration & Information 32 Call for Educational Materials IBA Bears in Culture 44 Contact Information 33 Kermode Bears: From Myth to Mutation 45 Membership Application & Survey 34 Bear Self-Medication 47 Publications Order Form IBA website: www.bearbiology.com Council News From the President Harry Reynolds For example, since 1993, the IBA findings of bear biology that make Alaska Department of Fish and Game grants program (formerly the Bevins science-based conservation an 1300 College Road grant review committee) has dis- effective tool in maintaining the Fairbanks, AK 99701, USA bursed US$108,000 on 30 projects to place of bears in our world.
    [Show full text]
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsvurdering I Børgefjell Nasjonalpark
    543 Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Verdi- og sårbarhetsvurdering i Børgefjell nasjonalpark - med spesielt fokus på utvalgte lokaliteter og utfordringer knyttet til ferdsel Marianne Evju Dagmar Hagen Stefan Blumentrath Nina E. Eide NINA Rapport 543 Evju, M., Hagen, D., Blumentrath, S. & Eide, N.
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • 39428 Kystrv Namdal 05.Indd
    En smak av Kystriksveien! Midtre Namdalen Namdalseid - Namsos - Fosnes - Overhalla TURISTGUIDE 2005/06 • Kart • Overnatting • Attraksjoner Innhold Kystriksveien ..................................................................... 2 Turistinformasjon/Skysstasjonen ...................................... 3 KVALITETSHYTTER OG CAMPING - HELE ÅRET Attraksjoner og aktiviteter ........................................ 5 - 34 Namsos ............................................................................... 5 Servering .................................................................... 14 NAMSOS Handel ........................................................................ 15 Overnatting ................................................................ 16 Namdalseid ...................................................................... 18 Oversikt over opplevelser i Midtre Namdalen ................ 21 Regionkart, Midtre Namdal ..................................... 22 - 23 Bykart, Namsos ................................................................ 24 Overhalla ..........................................................................25 Overnatting / Laksefiske ...........................................28 Laksefiske / Handel ...................................................30 Fosnes .............................................................................. 31 Kåret til årets Jakt og fiske ..............................................................35 - 38 camping 2004 Vandring .........................................................................
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Miljøvernavdelingen
    FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT nr. 10 - 1989 ~anneniN " W I:_.. Qrd~ rrflln ~Vet.na V.rln.,.... fOIIlI ' ~" Lakseundersøkelser i Namsenvassdraget o Arsrapport 1988 .-------_.- .- .. .' ~. Foto: Anton Rikstad FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MI LJ0VERNAVDELINGEN Miljøvernavdelingen er en del av Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag. Avdelingen ble opprettet 1. september 1982 og består av følgende faggrupper: - Ferskvannsfisk - Forurensning (V.A.R.) - Kart og data (Fylkeskartkontoret) - Naturvern og friluftsliv - Vassdragsforvaltning - Vilt Miljøvernavdelingen har 27 personer ansatt i fast eller midlertidige stillinger. Resultatene aven del av avdelingens virksomhet trykkes bl.a. i denne rap­ portserien. I tillegg vil resultatene av enkelte konsulenttjenester som er utført for avdelingen bli presentert i serien. Opplaget er begrenset. Rapportens form og innhold er bestemt av hurtig prestasjon av resultater og datagrunnlaget for den enkelte undersøkelse. Det er tillatt og ønskelig at data og vurderinger i rapporten gjengis og benyttes av andre, så fremt kildene oppgis. En liste over tidligere utarbeidete rapporter er gjengitt bak i heftet. Forespørsel kan rettes til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdeli ngen Statens hus 7700 Steinkjer Tlf. 077/68 000 1 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN 7700 STEINKJER Tlf. 077 - 68073 Telefax: 077 - 68053 R A P P ORT Inr. 10 - 1989 1 TITTEL: Lakseundersøkelser i Namsenvassdraget DATO Arsrapport 1988. 01.06.89 SAKSBEHANDLER/FORFATTER ANTALL SIDER Kjell Einvik/Anton Rikstad 19 AVDELING/ENHET ANSV. SIGN. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag l miljøvernavdelingen EKSTRAKT I 1988 startet registreringene i et prosjekt om Namsen som laksevassdra9. Det er samlet reproduksjonsdata og satt opp statistikk over laksefisket. Prosjektet vil fortsette med registreringer i 1989 og 1990.
    [Show full text]
  • Yngel Og Ungfisk Av Laks Og Ørret I Namsen, Nord-Trøndelag 2006
    Yngel og ungfisk av laks og ørret i Namsen, Nord-Trøndelag 2006 Ole Kristian Berggård Hans Mack Berger Berger feltBIO Rapport nr. 3 – 2008 Berger FeltBIO Berger feltBIO utgir egen rapportserie som omfatter: Flygata 6 - FeltBIO Minirapport: (Notater, foreløpige meldinger og del - eller sluttresultater). Minirapportene registreres i intern 7500 STJØRDAL database og er ikke tilgjengelig på vanlig måte, og kan ikke uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. Telefon 934 66 966 - FeltBIO Rapport: (Fullstendig rapport til Oppdragsgiver). FeltBIO rapportene er digitale og re gistreres i feltBIO’s http://www.feltbio.no rapportdatabase, som legges ut på nettet og er tilgjengelig på feltBIO’s hjemmeside og hos Oppdragsgiver. Berger feltBIO rapport 3-2008 Berger feltBIO Rapport nr. 3 – 2008 Stjørdal, mai 2008 ISBN: 978-82-92939-13-0 (pdf) RETTIGHETSHAVER © Berger feltBIO TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Hans Mack Berger (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Anton Rikstad FORSIDEBILDE Namsen – Speikan - med innfelt yngel og ungfisk av laksunger. Foto Hans Mack Berger. BAKSDEBILDE Substrat- Laks - Ørret. Foto Hans Mack Berger NØKKELORD - Norge, Nord-Trøndelag, Namsen - Laksefisk – Laks – Ørret - Elfiske – Tetthet – Vekst – Årsyngel - Ungfisk KONTAKTOPPLYSNINGER Berger feltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL NORGE Tlf: +47 934 66 966 http://www.feltbio.no Hans Mack Berger (Cand. real.) Berger feltBIO, Flygt. 6, 7500 Stjørdal
    [Show full text]
  • Turbeskrivelse Stortuva
    Overhalla Stortuva 179 MOH 3 KM 145 M 1 T. TURBESKRIVELSE/DESCRIPTION: Stortuva er et familievennlig turmål med gapahuk og bålplass på toppen. Denne korte toppturen er ca. 3 km tur- retur med rundt 150 høydemeter stigning. Vakker utsikt fra toppen. Turen går gjennom inngjerdet beiteområde for sau. Husk å lukk grinder på begge sider av jordet. Fra grinden ved startkan du velge om du vil gå til venstre eller til høyre. Turen til venstre er kortere, men brattere. Fortsetter du videre på stien fordi Stortuva kan du gå til Flaggstanga Grandeåsen. Her er det 360-graders utsikt. Stortuva is a family-friendly hike with benches and a campfire site at the top. 3 km return trip with approx. 150 meters elevation. Beautiful view from the top. The trail crosses a fenced-in grazing area for sheep. Remember to close the gates as you walk. At the first gate you can choose to walk either left or right. The trail to the left is shorter, but steeper. If you follow the trail past Stortuva you can walk to Flaggstanga and Grandeåsen. Here you get a 360-degree view ADKOMST/DIRECTIONS: Følg FV17 fra Namsos eller Grong til Ranemsletta, ta av i rundkjøring og kjør over Ranemsletta bru. Ta til høyre. Etter 200 m ta til venstre inn på merket parkering nedenfor gård. Turen krysser gårdstun, vis hensyn. Alternativt kan man kjøre sørsiden av Namsen fra Namsos eller Grong til parkering. Drive FV17 from Namsos or Grong to Ranemsletta. Take the exit to Ranemsletta bridge in the roundabout. Turn right after the bridge.
    [Show full text]
  • Verneplan for Ursvatnet Etterseterbekken Oksbåsen Og
    + Verneplan for skog – frivillig vern Høring av forslag om vern av fire områder i tre kommuner i Nordland Miljøvernavdelinga Rapportnummer/år Foto: Forsidebilde: Ingvild Gabrielsen/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Forord Innholdsfortegnelse Oppsummering .................................................................................... 4 1 Innledning ...................................................................................... 4 2 Lovgrunnlag .................................................................................... 5 3 Verneplanposessen ........................................................................ 6 3.1 Generelt ............................................................................................................................................ 6 3.2 Naturfaglige registreringer ............................................................................................................. 7 3.3 Oppstart av verneplanarbeidet ..................................................................................................... 7 3.4 Saksbehandling ................................................................................................................................ 9 3.5 Verneplanens omfang ................................................................................................................... 10 3.6 Konsekvenser av verneforslagene ............................................................................................... 11 3.6.1 Skogbruk ....................................................................................................................................
    [Show full text]