DOCSLIB.ORG

Full-Text (Pdf)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

ISSN 0800-1790 INSECTA No. NORVEGIAE 6 A bibliography of Norwegian Mayfly, DomselRy, DragonRy and ~_~~_ ~__~":'I:'//i ." ' .. "'" i'· "',~~ -_. ~ .. :,.. :.; StoneRy publications (Insecta: .~_\ Ephemeroptera; Odonata; 'i/;y~-;~-~~ Plecoptera) 1882-1993. by Ivar 5tokkeland Norsk Entomologisk Forening 1996 Insecta Norvegiae Editors: Trond Andersen and Lita Greve Zoological Museum, University of Bergen, Museplass 3, N·5007 Bergen Insecta Norvegiae can be considered as a supplement to fauna norvegica Ser. B., and appears irregularly. The journal publishes information relevant 10 Norwegian entomology and emphasizes papers which are mainly faunistical or zoogeographical in scope or content, including catalogues, distribution maps, checklists and larger faunallists. Biographies and bibliographies elc will also be considered. Submissions must nol have been previously published or copyrighted and must not be published subsequently except in abstract form or by written consent of the editors Authors are requested to contacl the editors prior to submission. The Norvegian Entomological Society promotes the study of the Norwegian insect fauna and forms a link between interested persons. Questions about membership should be directed 10 the secretary of NEF, Jan Stensl0kk, Box 386, N·400 1 Stavanger. Membership fee NOK : 150 Insecta Norvegiae is distributed by the Norwegian Entomological Society. Other series issued by the Society. - fauna norvegica Ser. B - Insekt . Nyll - Norske insekllabeller Front page: Coenagrion has/uta/urn ICharpentierl Instar 14, maxillarpalp Idorsal view) Eivind Rygh del T'ykk UiB P,;nled ~OO copies A bibliography of Norwegian Mayfly, Damselfly, Dragonfly and Stonefly publications (Insecta: Ephemeroptera; Odonata; Plecoptera) 1882 - 1993 IVAR STOKKELAND Stokkeland, I. 1996. A bibliography of Norwegian mayfly, damselfly, dragonfly and stonefly publications (Insecta: Ephemeroptera; Odonata; Plecoptera) 1882 - 1993. Insecta norvegise 6, 1 - 109 The bibliography contains 619 entries, covering the period 1882 to 1993. The main criteria for including material are that the actual insect order(s) make(s) up a con­ siderable part of the content; and a connection to Norway by author, publisher andl or subject. The bibliography has a systematic- and a geographical index. I. Stokkeland, Gneisvn. 64, N-9022 Kroken, Norway INTRODUCTION This bibliography includes written publications dealing with mayflies (Ephemeroptera). damselflies/dragonflies (Odonata) and stoneflies (Plecoptera). Two main criteria for selecting material for inclusion are used: -1. The insect orders must make up a considerable part of the document's content. -2. The document must either have at least one Norwegian author, or deal with Norwegian insects, or be published in Norway. The earliest paper meeting these criteria was published in 1882. As much as 45% of the total entries are published in the 1980's. As for foreign scientists who have settled in Norway, I have also included documents written before migration. Technically, the entries range from popular magazine articles to doctoral dissertations. No linguistic criteria have been set. Excluded are: - Articles in newspapers (unless discovered by chance) - Audiovisual material - Articles in encyclopedias and general textbooks Within these limits I have tried to make the bibliography as complete as possible. The bibliography is arranged alphabetically by first author, and each entry is given a serial number. For each author entries are arranged chronologi­ cally. References are given from co-authors to the main entries. Anony­ mous documents are listed at the end of the bibliography. An asterisk (*) after the serial number indicates that I have not been able to see the document myself, thus the indexing will be incomplete. The bibliography is unannotated, except for notes on academic theses, on language and on papers from symposiums etc. There are two indexes: a systematic index to species level and a geo­ graphical index. Genera that are not represented in Scandinavia, are not listed in the systematic index. Documents that (also) deal with an order or a family in general, are only listed under the higher taxon. In the geo­ graphical index the notations of Norwegian provinces follow Strand's system as revised by 0kland (1981). ACKNOWLEDGEMENTS The compilation of this bibliography was made possible through a grant from The Norwegian Ministry of Culture. Thanks are due to The Norwegian Entomological Society for support, and to numerous libraries in Norway and abroad for invaluable help. Thanks are also due to Tor Sveum, Troms0, for giving me access to the library at Troms0 Museum, to Trond Andersen and Uta Greve Jensen, Bergen, for valuable help with editing and layout, and to Geir J0rgensen, Kval0ya, for providing me with a computer. Further to UII-Bente S0rensen, Uv-Marie Isaksen and Bengt Dahl for receiving and returning endless amounts of library loans, to Johannes E. Anonby, Jo Vegar Arnekleiv, Trond Bremnes, John E. Brittain, Asle Bruserud, Dag Dolmen, Jac. Fjelddalen, Geir Hardeng, Helge Huru, Uta Greve Jensen, Gunnar G. Raddum, Svein J. Saltveit and other biologists who have contributed important information, and to my wife for her patience! 2 ABBREVIATIONS avd. avdeling = department, section DKNVS Det Kongelige norske videnskabers selskab, Trondheim LFI Laboratoriet for ferskvannsekologi og innlandsfiske (3 biological laboratories, located in Oslo, Bergen and Trondheim) NVE Norges vassdrags- og energiverk red. redakter, redigert = editor, edited Univ. University of .. REFERENCE 0kland, Karen Anna, 1981. Inndeling av Norge til bruk ved biogeografiske oppgaver: et revidert Strand-system. Fauna, Oslo 34; 167 - 178. 3 BIBLIOGRAPHY Aa- SEE A- The Norwegian letters A: " A are placed at the end of the alphabet. L'Abee-Lund, Jan Henning SEE Arnekleiv, Jo Vegar 01 7 001 Alvheim, Tor Forsidedyret. - p. 5-6. - IN: Insekt-nytt. - Vol. 6, nr. 2 (1981) 002 Ander, Kjell De svenska odonaternas djurgeografi: bidrag till kannedomen om de svenska odonaterna, 6. - p. 109-118. - In Swedish with German abstract. - IN: Opuscula entomologica. - Vol. 11, nr. 2 (1946) 003 Andersen, Torfinn Fredin Variations in density of a population of brown trout (Salmo trutta L.) and its relation to food resources in a regulated West Norwegian river / TFA, Arne Fjellheim, Leif R. Karlsen and Gunnar G. Raddum. - p. 463­ 474. - IN: Polskie archiwum hydrobiologii. - Vol. 33, nr. 3/4 (1986) 004 Andersen, Trond Relative abundance and flight periods of Ephemeroptera, Plecoptera and Trichoptera in a regulated West Norwegian river / TA, Arne Fjellheim, Roald Larsen & Christian Otto. - p. 139-144. - IN: Norwegian journal of entomology. - Vol. 25, nr. 2 (1978) 005 Andersen, Trond New records of IsoperJa difformis (Klapalek, 1909) (Plec., Perlodidae) from western Norway. - p. 46. - IN: Fauna norvegica. Ser. B. - Vol. 26, nr. 1 (1979) 006 Andersen, Trond Plecoptera. - Bergen: Norwegian univ. press, 1980. - 13 pp. - (Fauna of the Hardangervidda / Zoological museum, Univ. Bergen; nr. 14). ­ In English 4 007 Andersen, Trond Plecoptera imagines. - Bergen: 1980. - 14 pp. - (Bestemmelsestabeller fra Zoologisk museum, Bergen; nr. 1). - Covers West Norwegian species. - In Norwegian Andreassen, Erling M. SEE NEXT ENTRY. 008 Andreassen, 0yvind Inventering av Morkadalen med vannene Smtervatn, Ervikvatn og Litle­ vatn, Selje, Sogn og Fjordane /0A, Erling M. Andreassen og Jon A. Eie. - Oslo: Miljeverndepartementet, 1975. - 50 pp. - (Landsplanen for verneverdige omrllder & forekomster - ferskvann) Arnekleiv, Jo Vegar SEE ALSO Bongard, Terje 040, 042, 043 Dolmen, Dag 167 Koksvik, Jan Ivar 308-311 009 Arnekleiv, Jo Vegar Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Stjerdals­ vassdraget 1979 / av JVA og Jan Ivar Koksvik. - Trondheim, 1980. - 82 pp. - (DKNVS, Museet. Rapport. Zool. serie; 1980-6) 010 Arnekleiv, Jo Vegar Bunnfaunaen i Sagelva, Trondheim, med hovedvekt pll livssyklus, kvantitative variasjoner og diversitet hos gruppene Ephemeroptera og Plecoptera. - 118 pp. - Cand. real. thesis (zoology) - Univ. Trondheim, 1981 011 Arnekleiv, Jo Vegar Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersekelser i Lomsdals­ vassdraget. - Trondheim, 1981. - 69 pp. - (DKNVS, Museet. Rapport. Zool. serie; 1981-20) 012 Arnekleiv, Jo Vegar Fiskeribiologiske forhold, evertebratfauna og hydrografi i Ormset­ omradet, Verran kommune, 1982-83 / av JVA og Jan Ivar Koksvik. ­ Trondheim, 1983. - 76 pp. - (DKNVS, Museet. Rapport. Zool. serie; 1983-7) (DKNVS, Museet, LFI. Rapport; nr. 59) 5 013 Arnekleiv, Jo Vegar Seasonal variability in diversity and species richness of ephemeropteran and plecopteran communities in a boreal stream. - p. 1-6. - IN: Fauna norvegica. Ser. B. - Vol. 32, nr. 1 (1985) 014 Arnekleiv, Jo Vegar Fiskeribiologiske unders0kelser i Homlavassdraget, S0r-Tr0ndelag, 1985 og -86 I av JVA og Terje N0St. - 31 pp. - (Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. Rapport. Zool. serie; 1987-3) (UiT, Vit.museet, LFI. Rapport; nr. 68) 015 Arnekleiv, Jo Vegar Fiskebestand og bunndyr i Nea etter bygging av terskler = Fish popu­ lations and benthos in the river Nea after construction of weirs. - Oslo: NVE-Vassdragsdir., 1988. - 35 pp. - (Biotopjusteringsprosjektetl Terskelprosjektet. Informasjon; nr. 28). - In Norwegian with English summary 01 6 Arnekleiv, Jo Vegar Resipientforhold, vannkvalitet og ferskvannsinvertebrater i Nordelva­ vassdraget, Fosen, S0r-Tr0ndelag I av JVA, Terje Bongard & Jan Ivar Koksvik. - 45 pp. - (Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. Rapport.
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)

    4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)

    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
  • Nye Lindesnes

    Nye Lindesnes

    Nye Lindesnes Møteinnkalling Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 18.01.2019 Tidspunkt: 09:00 – 12:00 Oppdatert informasjon om prosjektarbeidet v/Kyrre Jordbakke Forfall meldes sentralbordet i Mandal kommune 38 27 30 00 eller [email protected] så tidlig som mulig. Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. 1 Saksliste Utvalgs- Innhold Arkiv- saksnr saksnr PS 1/19 GODKJENNING AV PROTOKOLL 2017/2154 RS 1/19 REFERATSAKER RS 2/19 Nytt medlem i kommuneplankomiteen 2018/553 RS 3/19 Møteplan nye Lindesnes rev. jan 2019 2017/2154 PS 2/19 KOMMUNEPLAN NYE LINDESNES - 1.UTKAST 2018/553 PS 3/19 SKYGGEBUDSJETT FOR NYE LINDESNES 2018/606 etter budsjett- og økonomiplanvedtak 2019 - 2022 2 Nye Lindesnes SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Trine Merete Vasby 2017/2154 033 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: NL - Fellesnemnda 1/19 18.01.2019 GODKJENNING AV PROTOKOLL Prosjektleders forslag til vedtak/innstilling: Fellesnemnda godkjenner protokollen fra 07.12.2018. Vedlegg: 1 Møteprotokoll Fellesnemnda 07.12.2018 Konklusjon: Prosjektlederen anbefaler at møteprotokollen godkjennes. Mandal 07.12.2018 Kyrre Jordbakke prosjektleder 1 3 NYE LINDESNES Møteprotokoll Utvalg: NL - Fellesnemnda Møtested: Bystyresalen, Mandal rådhus Dato: 07.12.2018 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Even Tronstad Sagebakken Medlem AP Trond Hennestad Medlem AP Helge Sandåker Nestleder AP Janne Wigemyr Medlem
  • Cumulated Bibliography of Biographies of Ocean Scientists Deborah Day, Scripps Institution of Oceanography Archives Revised December 3, 2001

    Cumulated Bibliography of Biographies of Ocean Scientists Deborah Day, Scripps Institution of Oceanography Archives Revised December 3, 2001

    Cumulated Bibliography of Biographies of Ocean Scientists Deborah Day, Scripps Institution of Oceanography Archives Revised December 3, 2001. Preface This bibliography attempts to list all substantial autobiographies, biographies, festschrifts and obituaries of prominent oceanographers, marine biologists, fisheries scientists, and other scientists who worked in the marine environment published in journals and books after 1922, the publication date of Herdman’s Founders of Oceanography. The bibliography does not include newspaper obituaries, government documents, or citations to brief entries in general biographical sources. Items are listed alphabetically by author, and then chronologically by date of publication under a legend that includes the full name of the individual, his/her date of birth in European style(day, month in roman numeral, year), followed by his/her place of birth, then his date of death and place of death. Entries are in author-editor style following the Chicago Manual of Style (Chicago and London: University of Chicago Press, 14th ed., 1993). Citations are annotated to list the language if it is not obvious from the text. Annotations will also indicate if the citation includes a list of the scientist’s papers, if there is a relationship between the author of the citation and the scientist, or if the citation is written for a particular audience. This bibliography of biographies of scientists of the sea is based on Jacqueline Carpine-Lancre’s bibliography of biographies first published annually beginning with issue 4 of the History of Oceanography Newsletter (September 1992). It was supplemented by a bibliography maintained by Eric L. Mills and citations in the biographical files of the Archives of the Scripps Institution of Oceanography, UCSD.
  • Last Ned Faktaark Om Eikeren

    Last Ned Faktaark Om Eikeren

    www.nina.no Overvåking av fisk i store innsjøer: EIKEREN Eikeren ble i 2015 og 2019 under- søkt for fysisk-kjemiske forhold, planteplankton, vannplanter, småkreps, bunndyr og fisk. Un- dersøkelsene inngår i et langsik- tig overvåkingsprogram som skal følge den økologiske utviklingen i innsjøen. BELIGGENHET: Øvre Eiker (Viken), Holmestrand (Vestfold og Telemark) VANNREGION/-OMRÅDE: Innlandet og Viken/Eikeren HØYDE OVER HAVET: 19 m Fiskearter i Eikeren. Tegninger: Eldar Olderøien INNSJØAREAL: 2 27,7 km Innsjømiljø MAKS DYP: Eikeren er en del av Drammensvassdraget. Innsjøen er regulert med en regule- 156 m ringshøyde på 1,8 m. I nordvest henger den sammen med det grunne Fiskumvan- NEDBØRFELT: net gjennom et trangt sund. Nedbørfeltet er dominert av skog (77 %), men det er 343 km2 også en betydelig andel dyrket mark (9 %). I 2019 var fosforkonsentrasjonen lav (4,5 μg/L), mens nitrogenkonsentrasjonen på 773 μg/L var høyere enn i noen av Eikeren viser noen tegn til eutro- de øvrige store innsjøene. Sammen med forhøyede konsentrasjoner av ammo- fiering, men de fleste kvalitets- nium indikerte dette betydelige nitrogentilførsler fra jordbruksområdene rundt elementene har ‘svært god’ eller ‘god’ tilstand. Eikeren tilfredsstil- innsjøen. Gjennomsnittlig siktedyp i 2019 var 7,7 m. Eikeren er moderat kalkrik ler likevel ikke miljømålet som er (kalsium=7 mg/L) og ikke utsatt for forsuring (pH=7,3). satt opp i vannforskriften, fordi økologisk tilstand for fisk er vur- Fiskesamfunnet dert til ‘moderat’. Denne klassifi- Av Eikerens 13 fiskearter ble sju fanget under prøvefiske i 2015 og 2019. Bunn- seringen har imidlertid høy usik- garnfisket viste at abbor og krøkle er de mest tallrike artene langs bunnen, med kerhet.
  • Rapport Fra Havforskningen Nr

    Rapport Fra Havforskningen Nr

    ISSN 1893-4536 (online) Kunnskapsstatus som grunnlag for Nr. 14–2016 Nr. kapasitetsjustering innen produksjons- områder basert på lakselus som indikator Redaktører: Ø. Karlsen, B., Finstad, O. Ugedal og T. Svåsand Produksjonsområder Hvor er fisken og hvor Hvordan påvirkes er lakselusa? villfisk? HAVFORSKNINGEN Infeksjonsrisiko og > 30 % dør lakseluspåslag på 10 - 30 % dør laks, sjøørret og FRA sjørøye < 10 % dør Dødelighet i populasjon Smittepress fra oppdrett RAPPORT www.imr.no Forord Stortingsmelding 16 (2014–2015) lanserte et "trafikklyssystem" med en varslingsindikator. Systemet predikerer risiko for uakseptable lusepåslag på villfisk basert på telling av lus på oppdrettsanlegg og modellering av totale utslipp av lakselus i et geografisk område. Etterfølgende telling av lakselus på villfisk brukes til å verifisere og kalibrere modellen. Som oppfølging til denne stortingsmeldingen har Havforskningsinstituttet sammen med Veterinærinstituttet fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å fortsette arbeidet med modellen frem mot implementering av trafikklyssystemet. I bestillingen datert 2. juli 2015, delprosjekt 2.1 Modell (varslingsindikator, verifisering på villfisk) fremgår det at NFD er prosjektansvarlig med Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet som deltagere. Frist for første modellering/varsling er før våravlusingen 2016 og frist for implementering er høst 2016, senest vår 2017. Det går frem av innstilling 361 S at flere kompetansemiljøer bør involveres i arbeidet med å ferdigstille modellen. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet inviterte følgende institusjoner til en innledende workshop i Bergen 3 desember 2015: Rådgivende biologer AS, Uni Research, Norsk institutt for naturforskning, Sea Lice Research Centre (UiB), Akvakplan-niva, Norsk Regnesentral og SINTEF. Alle takket ja, og det ble laget en fremdriftsplan frem mot leveranse av en rapport 29.
  • Undersøkelser Av Smoltøkologi I Mandalselva

    Undersøkelser Av Smoltøkologi I Mandalselva

    NINA Norsk institutt for naturforskning Undersøkelser av smoltøkologi i Mandalselva Nils Arne Hvidsten Frode Kroglund Jens Chr. Holst Bjørn Ove Johnsen nina oppdragsmelding 730 Hvidsten, N.A., Kroglund, F., Holst, J.Chr. & Johnsen, B.O. 2002. NINA•NIKUs publikasjoner Undersøkelser av smoltøkologi i Mandalselva.-NINA Oppdrags- melding 730: 1-23. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Trondheim, februar 2002 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINA og NIKUs eget forsknings- ISBN 82-426-1291-9 arbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, Forvaltningsområde: der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Rettighetshaver ©: Opplag: Normalt 300-500 NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra over- våkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA•NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Redaksjon: Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grupper, f.eks. Torbjørn Forseth landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l.
  • Fagrapport: Vei Detaljregulering E39 Mandal- Lyndal Øst

    Fagrapport: Vei Detaljregulering E39 Mandal- Lyndal Øst

    Fagrapport: Vei Detaljregulering E39 Mandal- Lyndal øst LINDESNES KOMMUNE 07.07 21 FAGRAPPORT: VEI Oppdragsnr: 10219378 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal øst; Reguleringsplan Dokument nr.: NV42E39ML-VEI-RAP-0002 Filnavn E39_ML_Lindesnes_Vei_Fagrapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet Kontrollert Godkjent av av av 01 07.07.2021 Til 1. gangs behandling NOLOVH NOKOLS NOHOLL Side 2 av 61 FAGRAPPORT: VEI Forord På oppdrag fra Nye Veier AS har Sweco Norge AS utarbeidet en reguleringsplan for ny motorvei (E39) mellom Mandal og Lyngdal. Målet med planarbeidet er å finne den veikorridoren som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Nye E39 Mandal – Lyngdal øst har en lengde på ca. 25,1 km, fra Mandalselva til Herdal i Lyngdal kommune, og planlegges som firefelts motorvei med farts- grense 110 km/t. Tekniske fagrapporter er utarbeidet for fagene: Vei, VA, Konstruksjon, Geoteknikk, Ingeniørgeo- logi, Anleggsgjennomføring, Støy, Luft, Hydrologi, ROS/SHA, Elektro, Trafikk og Tunnel. Denne fagrapporten omhandler vei og gjelder for Lindesnes kommune. Side 3 av 61 FAGRAPPORT: VEI Innhold 1 Sammendrag ...................................................................................................... 5 1.0 Innledning.................................................................................................................................5 1.1 Bakgrunn og formål med prosjektet...........................................................................................6 1.2 Sammendrag Vei ......................................................................................................................7
  • Oversendelse Av Endring Av Utslippstillatelse - E39 Mandal Øst - Mandal By

    Oversendelse Av Endring Av Utslippstillatelse - E39 Mandal Øst - Mandal By

    Vår dato: Vår ref.: 10.07.2020 2019/3418 Deres dato: Deres ref.: 30.03.2020 Nye Veier AS Saksbehandler, innvalgstelefon Att. Magnus Thomassen Ole Martin Aanonsen, 37 01 78 51 Tangen 76 4608 KRISTIANSAND S Oversendelse av endring av utslippstillatelse - E39 Mandal øst - Mandal by Fylkesmannen endrer etter søknad fra Nye Veier AS deres tillatelse til utslipp fra midlertidig anleggsvirksomhet. Vi har revidert tillatelsens vilkår til å omfatte utslipp i forbindelse med arbeider på ny delstrekning av tilførselsveien mellom Greipsland og Ime. Vi har også endret krav til målemetode for et målepunkt i Mandalselva. Nye Veier AS skal betale gebyr etter sats 5, jamfør forurensningsforskriften § 39-4. Dette gir et gebyr på kroner 66 600. Vi viser til søknad fra Nye Veier AS datert 30. mars 2020 med tilhørende søknad om endring av overvåkningsprogram, datert 15. mai 2020. Vi viser også til vår behandling av tidligere tillatelse (tillatelsenummer 2019.0867.T), datert 2. oktober 2019, for vår begrunnelse av tillatelsens delstrekninger som ikke berøres av den omsøkte endringen. Vedtak Med hjemmel i forurensningsloven §§ 11 og 18, jamfør §16, endrer Fylkesmannen i Agder Nye Veier AS sin tillatelse til utslipp fra midlertidig anleggsvirksomhet. Vi har endret: - Tillatelsens forside - Tillatelsens punkt 1 slik at tilførselsveien og tunneldriving er med i tillatelsens omfang. - Tillatelsens punkt 3.1 slik at det er tatt inn vilkår for utslipp av tunneldrivevann. - Tillatelsens punkt 3.3 slik at Jåbekkvannet skal inngå i miljøovervåkningsprogrammet. - Tillatelsens punkt 3.4 slik at rensekrav til utslipp fra tunnel er tatt inn. - Tillatelsens punkt 3.6 slik at målemotode for stasjoner i Mandalselva er oppdatert.
  • In Memoriam Viktor Hamburger

    In Memoriam Viktor Hamburger

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Elsevier - Publisher Connector Neuron, Vol. 31, 179–190, August 2, 2001, Copyright 2001 by Cell Press Viktor Hamburger (1900–2001): In Memoriam Journey of a Neuroembryologist to the End of the Millennium and Beyond Ronald W. Oppenheim1 Department of Neurobiology and Anatomy and The Neuroscience Program Wake Forest University School of Medicine Winston-Salem, North Carolina 27157 But will there be anyone to remember us in another thousand years? Surely it’s not possible that not a single molecule of memory will be found for us, like a yellowing manuscript at the bottom of a forgotten drawer, whose very cataloguing guarantees its eter- nity even if not a single reader ever discovers it. But will the catalog itself survive? —A.B. Yehoshua, 1998 Introduction Oblivious to the voyeuristic-like attention of the two sci- entists peering at it from outside, within the protected Viktor Hamburger in his office at Washington University in St. Louis environment of a temperature- and humidity-controlled in 1987. plexiglass chamber, a chicken embryo, after many hours of preparation, had begun its final embryonic perfor- mance—hatching—a one act drama lasting less than an Born on July 9, 1900, Viktor was conceived in the 19th hour, for which the scientists had coined the term climax, century, lived for the entire 20th century, and died on which was defined as the process of opening and escap- June 12, 2001, in the 21st century. Notwithstanding our ing from the shell, although admittedly the use of this 40 years of friendship, having not participated in his first term as a double entendre hadn’t entirely escaped their 60 years, I often felt like a relative newcomer in his life.
  • Stabilitet Langs Namsen Utbedring Av Gamle Sikringstiltak Mot Ras Og Erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen

    Stabilitet Langs Namsen Utbedring Av Gamle Sikringstiltak Mot Ras Og Erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen

    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen 5 2007 RAPPORT Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Rapport nr 5 Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Anders Bjordal, Mads Johnsen Medforfatter: Geir B Hagen, Barbro Folde, Tharan Fergus Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Flyfoto av Namsen ved Vibstad, anleggsarbeid på 70-tallet og anleggsarbeid i dag. Foto: NVEs fotodatabase ISBN: 978-82-410-0630-2 ISSN: 1501-2832 Sammendrag: Rapporten beskriver alle sikringsanlegg langs Namsen fra Namsos til Grong. Bakgrunnen til alle anleggene er beskrevet og alle sikringsanleggene er vist på oversiktskart. De anleggene som har behov for vedlikehold, reparasjon eller miljømessig oppgradering er beskrevet nærmere. For disse anleggene er det laget tiltaksbeskrivelse, detaljerte kart og kostnadsoverslag. Emneord: Flom, erosjon, sikringstiltak, erosjonssikringstiltak, miljøtiltak kvikkleire, kvikkleireras. Sammendrag I all tid har det gått store ras langs Namsen. Etter store skred i Namsen i 1959 og registrering av erosjonstilstanden i vassdraget i 1961, ble det i 1960 og 70-årene gjennomført et storstilt forbyggingsprogram i Namsen for å sikre mot videre erosjon og utrasing. I det store og dype elvefaret tillot ikke utstyr og arbeidsmetoder den gang en tilstrekkelige god utførelse av forbygningene. Det ble heller ikke lagt særlig vekt på istandsetting og tilrettelegging av adkomstvegen, landskap og miljø. I dag er et stort antall av de gamle forbygningene skadet og trenger reparasjon og miljømessig opprusting.
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)

    St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)

    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)

    3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)

    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.