DOCSLIB.ORG

Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv Nr. 5 – 2015 Side 533–694 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 – 2015 Utgitt 3. februar 2016 Dette er siste hefte i 2015-årgangen Innhold Side Forskrifter 2015 Nov. 12. Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om eigarseksjoner, Eid (Nr.1481) ............................................................................................... 533 Nov. 19. Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja (Nr. 1482) ........................................ 535 Nov. 25. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Gjerdrum (Nr. 1483)............................................................................................................ 535 Nov. 25. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Bergen (Nr. 1484) .. 536 Nov. 25. Forskrift for tvungen tømming av private slamavskillere mv., Bergen (Nr. 1485) .............. 538 Des. 7. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland fylkeskommune (Nr. 1486) .................................................................................................. 540 Des. 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg, Harstad (Nr. 1487) ............................................................................................................... 543 Des. 10. Forskrift om regionale begrensninger i bruk av fyrverkeri, Ringerike (Nr. 1489) ............... 545 Des. 10. Forskrift om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring, Telemark fylkeskommune (Nr. 1490) .................................................................................................. 547 Des. 11. Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord (Nr. 1491) ................................ 550 Des. 11. Forskrift om vern av Guselva naturreservat, Lierne (Nr. 1492) ........................................... 551 Des. 11. Forskrift om vern av Migaren naturreservat, Grong (Nr. 1494) ........................................... 554 Des. 11. Forskrift om vern av Lødding naturreservat, Namsos (Nr. 1495) ......................................... 555 Des. 11. Forskrift om vern av Buvika naturreservat, Namdalseid (Nr. 1496) .................................... 557 Des. 11. Forskrift om vern av Gravhaugen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1497) ............................ 559 Des. 11. Forskrift om vern av Aunskardet–Lakshølhaugen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1498) ... 561 Des. 11. Forskrift om vern av Finnvolldalen–Esplingdalen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1499) ... 563 Des. 11. Forskrift om vern av Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer (Nr. 1500) ............................... 565 Des. 11. Forskrift om vern av Storgaulstadhøgda–Trollfossklompen naturreservat, Steinkjer (Nr. 1501) .............................................................................................................................. 567 Des. 11. Forskrift om vern av Ramsås naturreservat, Verdal (Nr. 1502) ........................................... 569 Des. 11. Forskrift om vern av Homla naturreservat, Malvik (Nr. 1503) ............................................. 571 Des. 11. Forskrift om vern av Tangvolla naturreservat, Klæbu og Selbu (Nr. 1504)......................... 572 Des. 11. Forskrift om vern av Misterlia naturreservat, Rendalen (Nr. 1505) ..................................... 574 Des. 11. Forskrift om vern av Eldåa naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1506) ....................................... 575 Des. 11. Forskrift om vern av Rokkåa naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1507) .................................... 577 Des. 11. Forskrift om vern av Veslhammarlia naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1508) ........................ 578 Des. 11. Forskrift om vern av Jukulen naturreservat, Åmot (Nr. 1509) .............................................. 580 Des. 11. Forskrift om vern av Slåttbråtåmyra naturreservat, Åsnes (Nr. 1510) .................................. 581 Des. 11. Forskrift om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes (Nr. 1511) .......................................... 582 Des. 11. Forskrift om vern av Bjellneset naturreservat, Eidskog (Nr. 1512) ...................................... 584 Des. 11. Forskrift om vern av Solbrålia naturreservat, Sør-Fron (Nr. 1513) ...................................... 585 Des. 11. Forskrift om vern av Langvassbrenna naturreservat, Jevnaker (Nr. 1514) .......................... 587 Des. 11. Forskrift om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland (Nr. 1515) ................... 588 Des. 11. Forskrift om vern av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad (Nr. 1516) ........ 590 Des. 11. Forskrift om vern av Raknerud og Gimmingsrud naturreservat, Trøgstad (Nr. 1517) ......... 592 Des. 11. Forskrift om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden (Nr. 1518) .................. 593 Des. 11. Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad (Nr. 1519) ...................... 595 Des. 11. Forskrift om vern av Juvsåsen naturreservat, Sigdal (Nr. 1520) ........................................... 597 Des. 11. Forskrift om vern av Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker (Nr. 1521) ............................ 598 Des. 11. Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof (Nr. 1522) ................................................ 600 Des. 11. Forskrift om vern av Askilsåsen naturreservat, Sande (Nr. 1523) ........................................ 601 Des. 11. Forskrift om vern av Ryggsåsen naturreservat, Re og Holmestrand (Nr. 1524) ................. 603 Des. 11. Forskrift om vern av Lunde naturreservat, Larvik (Nr. 1525) .............................................. 604 Des. 11. Forskrift om vern av Bratterudskogen naturreservat, Tinn (Nr. 1526) ................................. 606 Des. 11. Forskrift om vern av Minnesjø naturreservat, Nome (Nr. 1527) ........................................... 608 Des. 11. Forskrift om vern av Eikelifjellet naturreservat, Skien og Nome (Nr. 1528) ....................... 609 Des. 11. Forskrift om vern av Burmannsfjellet naturreservat, Skien (Nr. 1529) ................................ 611 Des. 11. Forskrift om vern av Trolldalsfjellet naturreservat, Skien (Nr. 1530) .................................. 612 Des. 11. Forskrift om vern av Omnflug naturreservat, Notodden (Nr. 1532) ..................................... 614 Des. 11. Forskrift om vern av Trillingtjennane naturreservat, Drangedal (Nr. 1533) ........................ 616 Des. 11. Forskrift om vern av Brårfjell naturreservat, Fyresdal (Nr. 1534) ....................................... 617 Des. 11. Forskrift om vern av Ljosådalen naturreservat, Valle (Nr. 1535) ......................................... 619 Des. 11. Forskrift om vern av Rislåknuten naturreservat, Birkenes (Nr. 1537).................................. 622 Des. 11. Forskrift om vern av Langebergsheia og Mannfallknuten naturreservat, Birkenes og Froland (Nr. 1538) ............................................................................................................... 623 Des. 11. Forskrift om vern av Eikåsen naturreservat, Tvedestrand (Nr. 1539) .................................. 625 Des. 11. Forskrift om vern av Urdvatn og Kallingshei naturreservat, Åmli (Nr. 1540) ...................... 626 Des. 11. Forskrift om vern av Berlifjell naturreservat, Åmli (Nr. 1541) ............................................. 628 Des. 11. Forskrift om vern av Eikelidalen naturreservat, Åmli (Nr. 1542) ......................................... 629 Des. 11. Forskrift om vern av Stuvåna naturreservat, Åmli (Nr. 1543) .............................................. 630 Des. 11. Forskrift om vern av Hægbostad naturreservat, Lindesnes (Nr. 1544) ................................. 632 Des. 11. Forskrift om vern av Kile naturreservat, Vennesla (Nr. 1545) ............................................. 633 Des. 11. Forskrift om vern av Drægnismorki–naturreservat, Luster (Nr. 1547) ................................ 635 Des. 11. Forskrift om vern av Fimreiteåsen naturreservat, Sogndal (Nr. 1548) ................................. 637 Des. 11. Forskrift om vern av Badstudalen naturreservat, Lillesand (Nr. 1549) ................................ 639 Des. 11. Forskrift om vern av Møytla naturreservat, Steinkjer (Nr. 1550) ........................................ 640 Des. 11. Forskrift om vern av Møytlaskardet naturreservat, Steinkjer (Nr. 1551) ............................. 642 Des. 11. Forskrift om vern av Kjesbu–Høgmannen naturreservat, Steinkjer (Nr. 1552) ................... 644 Des. 11. Forskrift om vern av Holden naturreservat, Lierne (Nr. 1553) ............................................. 646 Des. 11. Forskrift om vern av Stuttgonglie naturreservat, Vågå (Nr. 1554) ....................................... 648 Des. 11. Forskrift om vern av Baklie naturreservat, Vågå (Nr. 1555) ................................................ 650 Des. 11. Forskrift om vern av Veogjelet naturreservat, Vågå (Nr. 1556) ........................................... 652 Des. 11. Forskrift om vern av Ridderspranget naturreservat, Vågå (Nr. 1557) .................................. 653 Des. 11. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Ålesundregionens Havn, Giske, Haram, Sula og Ålesund (Nr. 1558) ................................................................................... 655 Des. 15. Forskrift om inntak til videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune (Nr. 1560) ...
Load more

Recommended publications
  • Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre
    Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre 6 www.nasjonalparkriket.no Mogop Velkommen Kjære gjest! Velkommen til Bjorli-Lesja og Dovre. Dovrefjell - Sunndalsfjella og Reinheimen nasjonalpark strekker seg utover begge kommunene, med mektige fjelltinder. Snøhetta (2286 moh) ruver majestetisk i landskapet, og er et kjent og kjært turmål. Vi har et mangfold av aktiviteter å tilby dere. Bjorli og Dombås har begge alpinbakker og Reinheimen langrennsløyper, og Dombås har også et flott skiskytteranlegg. Hos oss har du muligheten til å fiske i både fjellvann og elver, du kan jakte på både små- og storvilt, kjøre kanefart, spise god mat på en gammel seter, gå fine turer eller bare ligge i lyngen og se på moskusen… Vi ønsker deg hjertelig velkommen som gjest til vårt rike! Welcome Dear guest! Welcome to Borli-Lesja and Dovre. The Dovrefjell - Sunndalsfjella and Reinheimen National Park, with its mighty mountain peaks, extends over both districts. Snøhetta (2286 metres) rises majestetically in the skyline and is a well-known and popular destination. We can offer you a range of activities. Both Bjorli and Dombås have alpine slopes and cross country tracks, and Dombås has a good ski-shooting range. You can fish in mountain lakes and rivers, you can hunt small and big game, and Reinheimen do canoe- tours, eat good food in historic mountain farms, having nice hiking tours or just lie in the heather and watch the musk ox grazing … A warm welcome to you as a guest in our kingdom! Herzlich Willkommen Lieber Gast! Herzlich Willkommen in Bjorli-Lesja und Dovre. Der Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen Nationalpark erstreckt sich mit seinen mächtigen Berggipfeln über die beiden Gemeinden.
    [Show full text]
  • Last Ned Faktaark Om Eikeren
    www.nina.no Overvåking av fisk i store innsjøer: EIKEREN Eikeren ble i 2015 og 2019 under- søkt for fysisk-kjemiske forhold, planteplankton, vannplanter, småkreps, bunndyr og fisk. Un- dersøkelsene inngår i et langsik- tig overvåkingsprogram som skal følge den økologiske utviklingen i innsjøen. BELIGGENHET: Øvre Eiker (Viken), Holmestrand (Vestfold og Telemark) VANNREGION/-OMRÅDE: Innlandet og Viken/Eikeren HØYDE OVER HAVET: 19 m Fiskearter i Eikeren. Tegninger: Eldar Olderøien INNSJØAREAL: 2 27,7 km Innsjømiljø MAKS DYP: Eikeren er en del av Drammensvassdraget. Innsjøen er regulert med en regule- 156 m ringshøyde på 1,8 m. I nordvest henger den sammen med det grunne Fiskumvan- NEDBØRFELT: net gjennom et trangt sund. Nedbørfeltet er dominert av skog (77 %), men det er 343 km2 også en betydelig andel dyrket mark (9 %). I 2019 var fosforkonsentrasjonen lav (4,5 μg/L), mens nitrogenkonsentrasjonen på 773 μg/L var høyere enn i noen av Eikeren viser noen tegn til eutro- de øvrige store innsjøene. Sammen med forhøyede konsentrasjoner av ammo- fiering, men de fleste kvalitets- nium indikerte dette betydelige nitrogentilførsler fra jordbruksområdene rundt elementene har ‘svært god’ eller ‘god’ tilstand. Eikeren tilfredsstil- innsjøen. Gjennomsnittlig siktedyp i 2019 var 7,7 m. Eikeren er moderat kalkrik ler likevel ikke miljømålet som er (kalsium=7 mg/L) og ikke utsatt for forsuring (pH=7,3). satt opp i vannforskriften, fordi økologisk tilstand for fisk er vur- Fiskesamfunnet dert til ‘moderat’. Denne klassifi- Av Eikerens 13 fiskearter ble sju fanget under prøvefiske i 2015 og 2019. Bunn- seringen har imidlertid høy usik- garnfisket viste at abbor og krøkle er de mest tallrike artene langs bunnen, med kerhet.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Flomberegning for Drammenselva 8 Turid-Anne Drageset 2001
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Drammenselva 8 Turid-Anne Drageset 2001 DOKUMENT Flomberegning for Drammenselva (012.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Dokument nr. 8 - 2001 Flomberegning for Drammenselva (012.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Turid-Anne Drageset Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 25 Forsidefoto: Flom i Drammenselva i oktober 1997 ved en campingplass ca. 2 km nedstrøms Hellefossen. Vannstanden er ca. 3,5m over normalvannstanden. Karene i båten har nettopp fortøyd den ene hytta i et tre. Legg merke til skiltet! Foto: Gustav Braathen ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for nedre deler av Drammenselva fra Hellefossen til utløpet i Drammensfjorden. Kulminasjonsvannføringer for flommer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre punkter på denne strekningen og ved Døvikfoss. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Drammenselva Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no April 2001 2 Innhold Tabeller og figurer 4 Forord 5 Sammendrag 6 1. Beskrivelse av oppgaven 7 2. Beskrivelse av vassdraget 7 3. Hydrometriske stasjoner 11 3.1 Hydrometriske stasjoner i Drammensvassdraget ….……………………….……11 3.2 Karakteristiske vannføringsverdier………………………………………………12 4. Beregning av flomverdier 14 4.1 Frekvensanalyse på observerte og konstruerte data ved Døvikfoss……………..14 4.2 Frekvensanalyse på konstruerte data på strekningen fra Hellefossen til utløpet i fjorden…………………………………. ………………………………21 4.3 Kulminasjonsvannføring………………………………………………………....23 4.4 Ekstremvannsanalyse ved Drammen havn…………………………………….…25 5.
    [Show full text]
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • AREALREGNSKAP for NORGE Arealstatistikk for Buskerud
    Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2009 AREALREGNSKAP FOR NORGE Arealstatistikk for Buskerud Johnny Hofsten Yngve Rekdal Geir-Harald Strand Her skal det inn et bildet som passer til dokumentet. Størrelse på bildet må være 19 cm bredt og 15,4 cm høyt, og har oppløsning fra 220 til 300 ppi. Velg her i word- Sett inn - Bilde – Fra fil og finn bildet. Eventuelt bearbeid bildet i word så det dekker akkurat dette gule feltet. Det skal ikke være noen ramme på bildet Nummer på dokumentet setter Karin Westereng eller Sissel Tollefsen inn. Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2009 AREALREGNSKAP FOR NORGE Arealstatistikk for Buskerud Johnny Hofsten Yngve Rekdal Geir-Harald Strand ISBN 978-82-311-0088-1 Omslagsfoto: Krøderen mot sørøst fra Noresund. Fotograf: John Y. Larsson, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway Skog og landskap ressursoversikt 02/2009 i Skog og landskap ressursoversikt 02/2009 ii Forord Arbeidet med en ny nasjonal arealstatistikk og et Arealregnskap for Norge ble startet som et samarbeid mellom Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2004. I 2006 ble NIJOS slått sammen med Skogforsk til Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap). NIJOS oppgaver, deriblant arbeidet med den nasjonale arealstatistikken, videreføres av det nye instituttet. Etableringen av et arealregnskap for Norge skjer med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. 49 av utvalgsflatene i undersøkelsen ligger i Buskerud. Disse områdene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett, utvalgsundersøkelse av arealdekket for dette fylket. Selv om utvalget er begrenset, velger Skog og landskap her å publisere materialet slik at resultatene også kan benyttes i andre sammenhenger enn som grunnlag for nasjonal statistikk.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Full-Text (Pdf)
    ISSN 0800-1790 INSECTA No. NORVEGIAE 6 A bibliography of Norwegian Mayfly, DomselRy, DragonRy and ~_~~_ ~__~":'I:'//i ." ' .. "'" i'· "',~~ -_. ~ .. :,.. :.; StoneRy publications (Insecta: .~_\ Ephemeroptera; Odonata; 'i/;y~-;~-~~ Plecoptera) 1882-1993. by Ivar 5tokkeland Norsk Entomologisk Forening 1996 Insecta Norvegiae Editors: Trond Andersen and Lita Greve Zoological Museum, University of Bergen, Museplass 3, N·5007 Bergen Insecta Norvegiae can be considered as a supplement to fauna norvegica Ser. B., and appears irregularly. The journal publishes information relevant 10 Norwegian entomology and emphasizes papers which are mainly faunistical or zoogeographical in scope or content, including catalogues, distribution maps, checklists and larger faunallists. Biographies and bibliographies elc will also be considered. Submissions must nol have been previously published or copyrighted and must not be published subsequently except in abstract form or by written consent of the editors Authors are requested to contacl the editors prior to submission. The Norvegian Entomological Society promotes the study of the Norwegian insect fauna and forms a link between interested persons. Questions about membership should be directed 10 the secretary of NEF, Jan Stensl0kk, Box 386, N·400 1 Stavanger. Membership fee NOK : 150 Insecta Norvegiae is distributed by the Norwegian Entomological Society. Other series issued by the Society. - fauna norvegica Ser. B - Insekt . Nyll - Norske insekllabeller Front page: Coenagrion has/uta/urn ICharpentierl Instar 14, maxillarpalp Idorsal view) Eivind Rygh del T'ykk UiB P,;nled ~OO copies A bibliography of Norwegian Mayfly, Damselfly, Dragonfly and Stonefly publications (Insecta: Ephemeroptera; Odonata; Plecoptera) 1882 - 1993 IVAR STOKKELAND Stokkeland, I. 1996. A bibliography of Norwegian mayfly, damselfly, dragonfly and stonefly publications (Insecta: Ephemeroptera; Odonata; Plecoptera) 1882 - 1993.
    [Show full text]
  • Rekonstruksjon Av Flommer I Vossovassdraget De Siste Tusen År
    Rekonstruksjon av flommer i Vossovassdraget de siste tusen år Masteroppgave i geovitenskap Kvartærgeologi og paleoklima Helene Fjellheim Institutt for geovitenskap Universitetet i Bergen Juni 2018 Sammendrag Innsjøsedimenter har vist seg å ha et stort potensiale til å registrere tidligere flomhendelser utover de historiske og instrumentelle arkivene. Sedimentkjerner fra bunnen av Vangsvatnet er derfor i denne oppgaven undersøkt i den hensikt å identifisere flomlag og etablere en flomhistorie for Vossovassdraget. Radiokarbondatering viser at sedimentkjernene dekker flomhendelser over de siste tusen år og dermed gir en god oversikt over flomhendelser under varmeperioden i middelalderen, ‘den lille istid’ og dagens menneskeskapte globale oppvarming. Det er identifisert to distinkte lag med ulik sedimentsignatur, hvorav begge er tolket til å være avsatt av flomhendelser. Flomlagene består av lyse og mørke lag, de kjennetegnes ved henholdsvis høye og lave verdier i kalsium og magnetisk susceptibilitet. Basert på undersøkelser av nedslagsfeltprøver er kildeområdet til de to ulike flomlagene bestemt, og ut fra dette antatt å være avsatt av forskjellige flomtyper. Lyse lag antas å være avsatt av vinter eller vårflom forårsaket av en kombinasjon mellom kraftig regn og snøsmelting. Mørke lag antas å være avsatt av regnflom om høsten. Blydatering av sedimentkjerne VATG316 viser at fem historiske flommer, flommene i 1873, 1950, 1971, 1995 og 2005, kan korreleres til flomlag i kjernen. Ved hjelp av endringsrate og detrending er flomfrekvenskurver etablert basert på variasjoner i tellerater for kalium, kalsium og magnetisk susceptibilitet. Det er funnet tre perioder med økt flomfrekvens i sedimentkjerne VATP216 det siste årtusenet; 850-900 kal. år BP, 200-500 kal. år BP (‘den lille istid’) og 100 kal.
    [Show full text]