DOCSLIB.ORG

Norske Stedsnavn/Norwegian Place-Names

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norske Stedsnavn/Norwegian Place-Names Univerzita Karlova, Filozofická fakulta Ústav germánských studií – odd ělení skandinavistiky Norske stedsnavn/Norwegian Place-Names DIPLOMOVÁ PRÁCE Martina Zirhutová Praha 2010 Vedoucí práce: PhDr. Petra Štajnerová, Ph.D. 1 Jeg har skrevet denne oppgaven under mitt stipendopphold ved Universitetet i Oslo, finansiert av Utenriksdepartementet (UD) og arrangert gjennom Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). Min veileder i Norge var professor Tom Schmidt, navneforsker ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO). Jeg vil gjerne takke både UD og SIU for stipendet og professor Tom Schmidt for dyktig veiledning, nyttige samtaler og oppmuntring under arbeidet. En takk går også til PhDr. Petra Štajnerová, Ph.D., min veileder i Praha, og til min mann Martin Zirhut for hjelp med ulike tekniske mysterier. 2 Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatn ě, že jsem řádn ě citovala všechny použité prameny a literaturu a že práce nebyla využita v rámci jiného vysokoškolského studia či k získání jiného nebo stejného titulu. V Praze dne 14. 12. 2010 ____________________________ 3 Sammendrag Masteroppgaven ”Norske stedsnavn” handler om navn på ulike geografiske lokaliteter (elver, byer, fjell, innsjøer, gater osv.) som finnes i Norge. Målet er å belyse dem fra ulike synsvinkler, behandle de viktigste navnegruppene, analysere de mest kjente navnene og sammenlikne norske og tsjekkiske stedsnavn. I alle delene av oppgaven blir de lagt vekt på de språklige aspektene. Nøkkelord: stedsnavn, naturnavn, kulturnavn, navneforskning, navnelaging, avledning, sammensetning, grammatiske kategorier Abstrakt Tématem diplomové práce „Norská toponyma“ jsou jména nejr ůzn ějších geografických lokalit (nap ř. řek, m ěst, hor, jezer, ulic) v Norsku. Na názvy je nahlíženo z nejr ůzn ějších hledisek a cílem je prozkoumání nejd ůležit ějších skupin jmen, analýza nejznám ějších názv ů a srovnání norských a českých toponym. Ve všech částech práce je kladen d ůraz p ředevším na jazykové aspekty dané problematiky. Klí čová slova: toponymum, pomístní jméno, místní jméno, onomastika, tvo ření toponym, odvozování, skládání, gramatické kategorie Abstract This thesis, called “Norwegian Place-Names”, deals with place-names of all types (for example names of rivers, towns and cities, mountains, lakes, roads) in Norway. The main goal is to explore the names from different points-of-view, provide information about major place-name groups, analyse the best-known names and compare Norwegian and Czech place-names. The language aspects have been emphasised. Keywords: place name, minor place name, onomastics, name formation, derivation, composition, grammatical cathegories 4 Innholdsliste 0. Innledning........................................................................................................................... 8 1. Generelle forhold.............................................................................................................. 10 1.1. Stedsnavndefinisjoner og fagterminologi................................................................. 10 1.2. Generelle karakteristikk av stedsnavn...................................................................... 12 1.3. Norsk stedsnavnforskning........................................................................................ 14 1.3.1. Bakgrunn .......................................................................................................... 14 1.3.2. Skrivemåten og normering av stedsnavn ......................................................... 16 1.3.3. Inndeling av stedsnavn..................................................................................... 18 1.4. Naturnavn................................................................................................................. 19 1.4.1. Elvenavn........................................................................................................... 20 1.4.2. Innsjønavn ........................................................................................................ 22 1.4.3. Fjord- og sundnavn........................................................................................... 24 1.4.4. Øynavn ............................................................................................................. 27 1.4.5. Fjellnavn........................................................................................................... 29 1.5. Kulturnavn................................................................................................................ 32 1.5.1. Administrative navn......................................................................................... 32 1.5.2. Bynavn ............................................................................................................. 36 1.5.3. Gårdsnavn og andre bostedsnavn..................................................................... 38 1.5.3.1. De store gårdsnavneklassene.................................................................... 39 1.5.3.2. Navn på -vin ............................................................................................. 39 1.5.3.3. Navn på -heim .......................................................................................... 40 1.5.3.4. Navn på -stad ........................................................................................... 41 1.5.3.5. Navn på -land ........................................................................................... 42 1.5.3.6. Navn på -set .............................................................................................. 43 1.5.3.7. Navn på -bø/ -by ........................................................................................ 43 1.5.3.8. Navn på -tveit ........................................................................................... 44 1.5.3.9. Navn på -torp ........................................................................................... 44 1.5.3.10. Navn på -rud ............................................................................................. 45 1.5.3.11. Navn på -holt ............................................................................................ 46 1.5.3.12. Ekspansjonsnavn og kontraksjonsnavn.................................................... 46 1.5.3.13. Datering av de store gårdsnavneklassene................................................. 47 1.5.4. Seternavn.......................................................................................................... 48 1.5.5. Gatenavn........................................................................................................... 50 2. Språklige karakteristikk av stedsnavn.............................................................................. 54 2.1. Navnelaging ............................................................................................................. 55 2.1.1. Usammensatte stedsnavn.................................................................................. 55 2.1.2. Sammensatte stedsnavn.................................................................................... 56 2.1.2.1. Imperativnavn........................................................................................... 59 2.1.3. Avledninger...................................................................................................... 60 2.1.4. Metaforiske stedsnavn...................................................................................... 62 2.2. Grammatiske kategorier (bøyningskategorier)......................................................... 64 2.2.1. Tall (numerus).................................................................................................. 64 2.2.2. Kjønn (genus)................................................................................................... 65 2.2.3. Bestemthet........................................................................................................ 67 2.2.4. Kasus................................................................................................................ 69 2.3. Stedsnavn med opphav i andre språk ....................................................................... 71 2.3.1. Nederlandske stedsnavn ................................................................................... 71 2.3.2. Finske stedsnavn .............................................................................................. 72 5 2.3.3. Samiske stedsnavn............................................................................................ 74 3. Analyse av kjente norske stedsnavn................................................................................. 77 4. Norske og tsjekkiske stedsnavn........................................................................................ 92 5. Konklusjon ....................................................................................................................... 96 Litteraturliste ............................................................................................................................ 99 Tabeller Tabell 1 – Etterledd i sammensatte elvenavn........................................................................... 21 Tabell 2 – Etterledd i sammensatte innsjønavn........................................................................ 23 Tabell 3 – Etterledd i sammensatte fjord- og sundnavn........................................................... 26 Tabell 4 – Etterledd i sammensatte øynavn ............................................................................
Load more

Recommended publications
  • Huhtamaki Report 2018 V1 93.Docx
    FJELD OG VANN AS PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and N Lake Tyrifjorden H Report R1-2019 Project Proposal PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Prepared for: Tom Tellefsen (Nature manager – leading consultant), Rambøll Norge AS Prepared by: Eirik Fjeld (Manager – environmental scientist), Fjeld og vann AS 2 May 2018 Proposal number: R1-2018 Prepared for Rambøll Norge AS and Huhtamäki Oyj April 2019 Org. nr. 820 371 542 Terrasseveien 31A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik [email protected] Org. nr. 820 371 542 MVA Terrrasseveien 31 A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik Norway [email protected] FJELD OG VANN AS N H Title PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and Lake Tyrifjorden Author Fjeld, Eirik Series Fjeld og Vann Report Volume R1-2019 Number of Pages 36 Date April 2019 ISBN 978-82-691555-0-1 Publisher Fjeld og Vann AS Format PDF Clients Rambøll Norge AS, Huhtamäki Oyj Project ProposalAbstract We here report results on per- and polyfluorinated alkyl substances (PFAS) in fish and benthic invertebrates from Lake Tyrifjorden and River Randselva. Fish (perch – Perca fluviatilis) and zoobenthos (crustaceans, pond snails) were sampled during the late summer of 2018 in the hydroelectric reservoir Svarthølen in Randselva close to Huhtamäki Oyj’s former industrial area at PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Viul; upstream of this at Bergertjern hydroelectric reservoir; and downstream in Tyrifjorden. Perch Prepared for: Tom Tellefsen (Naturefrom manager Svarthølen – hadleading significantly consultant), elevated Rambøll concentrations Norge of PFASAS compared to the two other Prepared by: Eirik Fjeld (Manager locations.– environmental The levels werescientist), also clearly Fjeld elevated og vann in Tyrifjorden, AS whereas they were rather low in Bergertjern.
    [Show full text]
  • Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F
    Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde.
    [Show full text]
  • Last Ned Faktaark Om Eikeren
    www.nina.no Overvåking av fisk i store innsjøer: EIKEREN Eikeren ble i 2015 og 2019 under- søkt for fysisk-kjemiske forhold, planteplankton, vannplanter, småkreps, bunndyr og fisk. Un- dersøkelsene inngår i et langsik- tig overvåkingsprogram som skal følge den økologiske utviklingen i innsjøen. BELIGGENHET: Øvre Eiker (Viken), Holmestrand (Vestfold og Telemark) VANNREGION/-OMRÅDE: Innlandet og Viken/Eikeren HØYDE OVER HAVET: 19 m Fiskearter i Eikeren. Tegninger: Eldar Olderøien INNSJØAREAL: 2 27,7 km Innsjømiljø MAKS DYP: Eikeren er en del av Drammensvassdraget. Innsjøen er regulert med en regule- 156 m ringshøyde på 1,8 m. I nordvest henger den sammen med det grunne Fiskumvan- NEDBØRFELT: net gjennom et trangt sund. Nedbørfeltet er dominert av skog (77 %), men det er 343 km2 også en betydelig andel dyrket mark (9 %). I 2019 var fosforkonsentrasjonen lav (4,5 μg/L), mens nitrogenkonsentrasjonen på 773 μg/L var høyere enn i noen av Eikeren viser noen tegn til eutro- de øvrige store innsjøene. Sammen med forhøyede konsentrasjoner av ammo- fiering, men de fleste kvalitets- nium indikerte dette betydelige nitrogentilførsler fra jordbruksområdene rundt elementene har ‘svært god’ eller ‘god’ tilstand. Eikeren tilfredsstil- innsjøen. Gjennomsnittlig siktedyp i 2019 var 7,7 m. Eikeren er moderat kalkrik ler likevel ikke miljømålet som er (kalsium=7 mg/L) og ikke utsatt for forsuring (pH=7,3). satt opp i vannforskriften, fordi økologisk tilstand for fisk er vur- Fiskesamfunnet dert til ‘moderat’. Denne klassifi- Av Eikerens 13 fiskearter ble sju fanget under prøvefiske i 2015 og 2019. Bunn- seringen har imidlertid høy usik- garnfisket viste at abbor og krøkle er de mest tallrike artene langs bunnen, med kerhet.
    [Show full text]
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • Nr. 64/1002 22.10.2015 EØS-Tillegget Til Den Europeiske Unions
    Nr. 64/1002 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 22.10.2015 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/64/27 av 17. august 2005 om innføring av eit register over stader som skal danne eit interkalibreringsnett i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF [meldt under nummeret K(2005) 3140] (2005/646/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA fastsett ein framgangsmåte for å sikre at biologiske HAR — overvakingsresultat kan jamførast medlemsstatane imellom, ettersom dei utgjer ein sentral del av klassifiseringa av økologisk tilstand. Ein føresetnad for dette er at resultata av overvakings- og med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske klassifiseringssystema i medlemsstatane vert jamførte fellesskapet, gjennom eit interkalibreringsnett som er samansett av overvakingsstader i kvar medlemsstat og i kvar økoregion i Fellesskapet. Direktivet krev at medlemsstatane i høveleg omfang samlar inn naudsynte opplysningar som gjeld dei stadene som inngår i interkalibrerings- med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/ nettet, slik at det vert mogleg å vurdere om det EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for nasjonale klassifiseringssystemet stemmer overeins fellesskapstiltak på området vannpolitikk(1), særleg nr. 1.4.1 med dei normative definisjonane i vedlegg V til direktiv vii) i vedlegg V til direktivet, og 2000/60/EF, og om klassifiseringssystema kan jamførast medlemsstatane imellom. ut frå desse synsmåtane: 1) Etter artikkel 4 nr. 1) bokstav a) ii) i direktiv 2000/60/ EF skal medlemsstatane, med atterhald for visse unntak, verne, betre og gjenopprette alle førekomstar av overflatevatn med sikte på å oppnå god overflatevas- stilstand seinast 15 år etter at direktivet tok til å gjelde, i samsvar med dei føresegnene som er fastsette i vedlegg V til direktivet.
    [Show full text]
  • Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
    Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter-
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • This First Determination of Terrestrial Heat Flow in Norwegian Lakes Was Car Ried out by the Niedersachsische Landesamt Flir B
    Terrestrial Heat Flow Determinations from Lakes in Southern Norway* RALPH HÅNEL, GISLE GRØNLI E & KNUTS. HEI ER Hiinel, R., Grønlie, G. & Heier, K. S.: Terrestrial heat flow determinations from !akes in southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 423-428. Oslo 1974. Twenty-four heat flow determinations based on measurements in !akes are presented from southern Norway. All the measurements Iie within the Pre­ cambrian Baltic Shield and the Permian Oslo Graben. The mean value, 0.96 ± 0.21 hfu (l hfu = 1(}6 cal/cm2s), is in good agreement with previously published results from both Norway and the Baltic Shield in general. The results give additional evidence in favour of the suggested presence of a zone of anomalous low mantle heat flow to the east of the Caledonian mountains in Norway. R. Hiinel, Niedersiichsisches Landesamt fiir Bodenforschung, 3 Hannover 23, West Germany. G. GrØnlie, Institutt for geologi, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. K.S. Heier, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5, Norway. This first determination of terrestrial heat flow in Norwegian lakes was car­ ried out by the Niedersachsische Landesamt flir Bodenforschung in Han­ nover, West Germany in cooperation with Institutt for geologi and Minera­ logisk-geologisk museum at Universitetet i Oslo, Norway. When the measurements began, a project of determining heat flow from boreholes on land had been going for some time, and the first results from this study have now been published (Swanberg et al. 1974). Swanberg et al. present 15 heat flow values of which 11 are from southern Norway and are relevant to this study.
    [Show full text]
  • Fagrapport 2015 Ine Cecilie Jordalen Norum, Erik Friele Lie, Arne Linløkken & Stein Roger Andersen
    MILJØVERNAVDELINGEN Fagrapport 2015 Ine Cecilie Jordalen Norum, Erik Friele Lie, Arne Linløkken & Stein Roger Andersen www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV Rapportnr.: 04/2016 FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2015 Dato:21.06.2016 Forfatter(e): Ine Cecilie Jordalen Norum, Erik Friele Lie, Arne Linløkken & Stein Faggruppe: Vannforvaltning Roger Andersen Prosjektansvarlig: Ola Hegge Område: Oppland Finansiering: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Antall sider: 147 Emneord: fiskeressurser, vassdragsregulering, ørret, fiskebiologiske ISSN-nummer: etterundersøkelser, overvåking 0801-8367 ISBN-nummer: 978-82-93078-75-3 Sammendrag: Fagrapporten inneholder den endelige rapporteringen av enkeltundersøkelser gjennomført i prosjektets regi i 2015. I denne rapporten rapporteres det fra prøvefiskeundersøkelser i følgende vann: Gjende, Øvre og Nedre Sjodalsvatn, Bygdin, Vinsteren, Vinstervatna (Kaldfjordreguleringen), Aurdalsfjorden (Dokkafjorden), Sperillen, Trevatna, Randsfjorden og Moksa kraftverks inntaksdam. I tillegg rapporteres det fra undersøkelser i følgende elver/bekker: Bekker i Moksavassdraget, Mossa (innløpsbekk til Hornsjøen i Gausdal), Jøra (nedstrøms Holsfossen) og Våla. Prosjektet gjennomførte i 2015 også en rekke rutinemessige elve- og bekkeundersøkelser. Disse undersøkelsene er det utarbeidet egne rapporter for, og disse er å finne på prosjektets hjemmesider (www.fylkesmannen.no/bedrebruk). Referanse: Norum I. C. J., Lie, E. F., Linløkken, A. & Andersen, S. R. 2016. Bedre bruk
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]