NORSKNATUR NR.4 - SEPTEMBER 1980 - 16. ÅRG. TIDSSKRIFT FOR NATUR- OG MIUØVERN AV INNHOLDET UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND Etna/Dokkavassdraget 100 Ansvarlig redaktør: NORSK NATUR utkommer med seks Politikerne og naturvernet 102 RAGNAR FRISLID nummer årlig. Vassfaret ...... 104 Redaksjonssekretær:· Innsjøene...... 107 SYLVI STRUKSNES Årsabonnement kr. 50,- (Medlems­ WWF og naturvernet. . . . . II1 Redaksjonsutvalg: Bredo Berntsen, skap inkluderer abonnement). Planteliv i fare ...... 112 Magne Midttun, Trond A. Svens­ Enkelteksemplarer kr. 8,-. Representantskapsmøtet son, Ragnar Vik, Espen Wæhle, Trykt i offset hos Grøndahl & 1980 ...... 114 generalsekretæren og redaktøren. Søn Trykkeri, Oslo. Natur og Ungdom...... 118

Natur og Ungdom, Aust-Agder Natur­ NORGES NATURVERNFORBUND vern, Vest-Agder Naturvern, Rogaland Akersgt. 63 - Postboks 8268 Kontingent Naturvern, Vestlandske Naturvernfor­ Hammersborg - Oslo l Personlig medlem pr. år kr. 50,­ ening, Sogn og Fjordane Naturvern, Livsvarig kr. 1000,- Møre og Romsdal Naturvern, Nord­ Telefon 337932 - Salg 33 10 27 Familiemedlem (hovedmedlems ekte­ land Naturvernforening, Troms Natur­ Postgiro nr. 5094602 felle eller hjemmeværende barn under vern, Oppland Naturvern, Hedmark Bankgiro nr. 60010570835 25 år) kr. 10,-. Naturvern, Buskerud Natur- og Miljø­ vernforening, Vestfold Naturvern, Te­ Generalskretær: Torbjørn Paule Organisasjoner, bedrifter o.l. minimum lemark Natur- og Miljøvern, Land­ Kontorsjef: Roar Sæther kr. 500,- år. år. skapsvernet i Østfold, Østlandske Na­ Konsulent: Thor Midteng Medlem av forbundet er automatisk turvernforening, Sør-Trøndelag Natur­ Organisasjonssekretær: Per Valset medlem av den kretsforening vedkom­ vern, Nord-Trøndelag Naturvern, Informasjonssekretær Sylvi Struksnes mende sogner til - se neste spalte. Finnmark Naturvern.

Forsiden: Storehorn, Hemsedal. Foto Ole Daniel Enersen

Avd. for Ennå ikke betalt sjøldigging kontingenten? NORSK NATUR I DAGBLADET Hvis du er blant dem som ennå ikke har betalt kontingenten «Norsk Natur» (utgitt av Norges de/ige norske industribedrifter. Det for 1980 - er det beklagelig av Naturvernforbund) er en delikat og ligger nær å anta at et styre med to grunner: gjennomillustrert trykksak. Så å si denne sammensetning har andre For det første vil dette nu'in­ alle bildene er knyttet til kontrover­ interesser å ivareta, i sterk konkur­ meret av Norsk Natur være det sielle spørsmål ranse med naturverninteressene». siste du får i 1980. I hefte nr. 3 blir søkelyset særlig Ragnar Frislid fortjener honnør For det andre er din kontin­ rettet mot Alta-utbyggingen, Nor­ for redigeringen av «Norsk Na­ gent (sammen med alle de an­ ges Vassdrags- og Elektrisitetsve­ tur». Når man leser det, får man dre medlemmenes årlige bi­ sen (NVE) og mot World Wildlife alltid et og annet trøkk isolar drag) nødvendig for at vi skal Fund, som omsider har fått norsk plexus, hvilket er verdifullt. kunne opprettholde vår virk­ navneform: Verdens Villmarks­ Gjennomillustrert, skrev jeg. En somhet. fond (VVF) - ingen ubetinget pre­ nyansering trengs. - Slå opp på si­ Derfor håper vi at du vil be­ sis oversettelse. dene 80 og 8l i dette hejiet. Om De nytte talongen (for innbetaling I spissartikkelen smeller redak­ bor ved kysten, ved en elv eller av kontingenten 1980) som du sjonen til mot VVF som godtar feks. i Skien , vil De kjenne Dem vil få tilsendt med det første. både «Alta» og oljeutvinning i igjen. Dessverre vil De det. Med vennlig hi/sen nord. VVF har et styre på seks med­ Ivar Holm i Dagbladets tids­ Norges Naturvernforbund lemmer: «... alle direktører i bety­ skriftspalte 15 . juli 1980.

98 Kontingenten opp fra 1981 På Norges Naturvernforbunds re­ presentantskapsmøte i sommer ble det besluttet å øke årskontingenten for personlige medlemmer til kr. Luften ut av presse-ballongen 75,- fra og med 1981. Det er økte Spørsmålet om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget har opptatt omkostninger og dessuten ønsket pressen i lang tid - neppe noen annen naturvernsak har lagt beslag på om nødvendig utvidelse av forbun­ \ så mange spaltemeter som nettopp konflikten omkring dette vassdra­ dets aktivitet som har nødvendig­ get. gjort økningen. Men om man blar tilbake gjennom alle klippene har man en følelse av at samenes demonstrasjon foran Stortinget og sivil ulydighetsaksjo­ nen i Stilla i seg selv var så godt stoff at selve bakgrunnen druknet i det RETTELSE sensasjonelle. Hensikten med aksjonene var å vekke interesse for en stor og viktig sak. Og pressen våknet. Men den holdt seg ikke våken PERLEUGLA nok til å følge saken fram. Når vi hevder dette er det fordi luften på det nærmeste gikk ut av av Edvard K. Barth i NORSK NA­ presseballongen før saken kom til et så avgjørende punkt som saken TUR hefte 2 side 44. for Alta herredsrett der stortingsvedtakets holdbarhet ble belyst, og der Naturvernforbundet opptrådte som hjelpeintervenient. Flere beklagelige trykk/ korrektur­ l det dette skrives foreligger ennå ikke kjennelse i saken. men uan­ feil har innsneket seg i artikkelens sett utfall har den kastet lys over alvorlige mangler og skjevheter i den første avsnitt som korrekt skal offentlige håndteringen aven stor og viktig naturvernsak. Uansett Iyhde : dom: Stortinget har fattet sitt vedtak på sviktende premisser. For meg er det fjellskogen som to­ Det burd~_. gitt stoff til ettertanke i avisspaltene. Men bare få aviser ­ ner inn i bildet med skriket av per­ hederlige unntak! - fulgte opp. Vi er klar over at en sak som trekker leugla. Alle dere som drar ut i natu­ lenge ut ikke stadig fenger like godt. Men det hender at en sak blusser ren, kanskje nettopp i fjellskogen, opp igjen, at det skjer ting som har krav på offentlig oppmerksomhet. dere har gode sjanser til å få høre Da burde avisene våkne. ~ denne låten, - vel og merke hvis det er smågnagerår.

Å KJØPE WWF I lederartikkelen i nr. 3 av Norsk Natur ble VVF (World Wildlife Fund KALENDER, i Norge) kritisert for å ha gitt «grønt lys » (vårt uttrykk i lederen) for Altautbyggingen og oljeboring nord for 62. breddegrad. På side III i JULEKORT, dette nummeret har WWF en kommentar til lederen. Bakgrunnen for vår kritikk var en pressemelding fra WWF om Al­ PLAKATER tautbyggingen og oljeboring i nord. Av WWFs redegjørelse fremgår det at man egentlig ikke har ment det som står i pressemeldingen, og at og annet av det du finner i Na­ det man har ment å si ikke er nevnt. Sånt skaper forvirring. Men på turvernforbundets egne an­ den annen side kan WWFs innlegg i dette nummeret vanskelig tolkes nonser i dette nummeret av annerledes enn at man i virkeligheten har gitt grønt lys for utbygging NORSK NATUR, er å støtte av Altavassdraget og oljeboring nord for 62. breddegrad. forbundets arbeid og bedre vår Vi merker oss ellers at VVF i sitt innlegg ikke berører det som var økonomi. kjernen i vår leder: Med den oppbygning, styresammensetning og bak­ Men ikke bare det! grunn VVF har, kan stiftelsen bare skade naturvernet når den utad Kanskje finner du noe du vil opptrer som naturvernorganisasjon og uttaler seg i konkrete saker. ~ ha glede og nytte av selv også ­ eller som du kan glede andre med når du gir det bort? Din bestilling er velkom­ men!

99 Fra Jotunheimens forgård til Randsfjorden.

KRAFT­ UTBYGGING TRUER ETNA/DOKKA

AV BJØRN HØITOMT

Dokka-deltaet - et av de største fersk­ vannsdeltaer i Norge.

Etna og Dokka, som er Randsfjor­ nedfylt med tunnelmasse. Dokkfløy­ gjennom reguleringssonene. Ved en dens viktigste tilløpselver, har sitt vatnet og Rotvollfjorden/ Røssjøen utbygging vil hekke- og oppvekst­ utspring i snaufjellet i Jotunheimens vil få de største reguleringshøydene områder for rype bli tildels sterkt re­ forgård sør for Vinstervassdraget. med 50 og 17 m. Ved laveste vann­ dusert, noe som igjen kan få betyd­ Elvene renner gjennom vidstrakte stand vil det være minst 8 km 2 død ning for bestanden i områdene om­ fjelldaler, store skogsområder og strandsone rundt Dokkfløyvatnet. kring. Rotvollfjorden/ Røssjø­ jordbruksbygder før de etter samlø­ Dokkaelva vil bli ført i tunnel helt området er av fagfolk vurdert som pet ved Dokka tettsted munner ut i fra Dokkfløy til Randsfjorden, d.v.s. nasjonalt verneverdig både ornitolo­ Randsfjorden hvor de danner gjennom hele Nordre Land kom- . gisk og botanisk. Dokka-deltaet, et av de største fersk­ mune. Etna, som er livsnerven gjen­ For jord- og skogbruket vil en ut­ vannsdeltaer i Norge. nom jord og skogbruksbygder i Et­ bygging av 'Etna og Dokka få flere Disse vassdragene utgjør et dyna­ nedal, vil få sterkt redusert vannfø­ negative konsekvenser. Ca. 12000 misk sammenhengende system av ring i størstedelen av dalen. dekar dyrket jord, dyrkbar mark og forskjellige naturprosesser fra snau­ Etna/ Dokka-områdets store va­ beitemark ved Dokkfløytvatnet, fjellet sør for Jotunheimen til en av riasjon gir et vidt spenn i naturver­ Rotvollfjorden, Røssjøen og Etne­ de store innsjøene på Østlandet. dier. Dette gjør at nedbørsfeltene er senn vil bli satt under vann. En ut­ Dette er et verdifullt naturdokument verneverdige ut fra flere naturviten­ bygging vil resultere i at ca. 200000 som stadig får større verdi om det får skaplige kriterier. Dette slås fast i fOren heter vil gå tapt. Dette er nok ligge urørt. flere av de naturvitenskaplige fag­ til 500-600 kyr i setertiden. Fagfolk Men idag foreligger det kraftut­ rapportene som nå foreligger i for­ mener også at ca. 5 500 dekar dyrket byggingsplaner for Etna og Dokka. bindelse med utbyggingsplanene. mark langs vassdragene kan få en­ Ved siden av Jotunheimen/ Ottaut­ De inngrep som her er planlagt vil dret grunnvannstand ved en regule­ byggingen representerer Oppland i betydelig grad virke inn på en ring. Undersøkelser påviser at ca. fylkes el.verks. utbyggingsplaner det rekke felt i naturen og miljøet langs 6 000 dekar produktiv skogmark største naturinngrep til nå i Opp­ vassdragene. Her kan nevnes: Vilt, rundt Dokkfløyvatnet vil bli ned­ land. 7 elver og 5 vatn vil bli utsatt fugl, fiske, jakt, jordbruk, skogbruk, demmet dersom utbyggingsplanene for regulering. Ca. 12000 dekar dyr­ planteliv, kulturhistorie, friluftsliv, blir realisert. Det regnes også med at ket mark, dyrkbar mark, beitemark, forurensing, klimatiske forhold temperaturforholdene vil endres slik produktiv skogmark og verdifulle m.m. at det blir en kaldsone langs maga­ viltbiotoper blir neddemmet. Elve­ Magasinområdene rundt Dokk­ sinområdet hvor det blir vanskelig å strekninger på flere mil blir delvis flyvatnet og Rotvollfjorden, Røs­ gjenreise ny skog. tørrlagt. Nasjonalt verneverdige våt­ sjøen er gode beite- og kalvingsplas­ Etna og Dokka er Randsfjordens marksarealer i Dokka-deltaet blir ser for elg og viktige trekkveier går desidert viktigste gyteeiver, både for

100 den store fjordørreten og strømsi­ og vil få høyeste . prioritet under tenskapelige studier av landfor­ ken. Denne sikstammen og fisket på samtlige av de kriterier som blir lagt mende prosesser og plante- og dyre­ den er landskjent. Det tas ca. 90 000 til grunn for verneverdi. Dette gjel­ livet i økosystemet. kg fisk i Randsfjorden i sesongen, der såvel regionalt som i landsmåle­ Norge har en internasjonal for­ noe som utgjør et viktig næringstil­ stokk.» pliktelse til å sikre slike områder og skudd til store deler av befolkningen Dokkadeltaet representerer også NOU 1976: 15 (verneplan for vass­ rundt fjorden. Fisket i vassdragene en meget stor verneverdi botanisk drag) sier: «Det er særlig viktig å be­ oppover fra Randsfjorden, kommer sett, og de fluviale systemene (elve­ vare vassdrag uberørt av tekniske til å bli sterkt redusert eller helt øde­ nes landforming) i de nedre deler av inngrep som i vesentlig grad kan re­ lagt. Særlig hardt vil det gå ut over Etna og Dokka er av betydelig verdi. dusere den biologiske produksjon fiskebestanden i de vatn og innsjøer Dette er nå det eneste uregulerte og variasjonsrikdom i naturen». hvor det er planlagt reguleringsma­ vassdraget i disse deler av landet der Etna/ Dokka er det siste store ure­ gasiner. Friluftsinteressene er store, slike former er vel utviklet. En regu­ gulerte hovedvassdrag i Sør-Norge særlig de øvre deler av Etna og lering av Etna/ Dokka vil endre som munner ut i en av våre største Dokka-vassdraget utgjør et popu­ disse prosessene mener fagfolk. innsjøer. På bakgrunn av dette er lært friluftsområde med gode mulig­ I flere av de offentliggjorte fag­ Etna/ Dokka som type- og referan­ heter for jakt, fiske og turgåing. Kul­ rapportene blir det pekt på at Etna/ sevassdrag verneverdig i både nasjo­ turhistoriske funn som er gjort ved Dokka-vassdragene egner seg godt nal og internasjonal sammenheng. Dokkfløyvatnet, Røssjøen og Etne­ som type- referansevassdrag for vi­ ø senn (steinalderboplass, jernvinne­ anlegg, helleristninger m.m.) vil bli neddemmet. Av rapporten om mulige endrin­ ger i lokalklimaet som nå foreligger i forbindelse med utbyggingspla­ nene, går det bl.a. fram at velutviklet frostrøyk med sikt under 10m vil fo­ rekomme i EtnedallDokkaområdet 25 dager pr. år. I den forbindelse nevnes det at frostrøyken kan virke trafikkhindrende og dessuten være utrivelig dersom den blir liggende lenge på ett sted. Dokkadeltaet i nordenden av Randsfjorden er et av landets største ferskvannsdeltaer, og er det siste store innlandsdelta på Østlandet hvor tilløpselvene fortsatt er uregu­ lert. Hittil er det observert 171 fuglear­ ETNEDAL ter i deltaet. Flere av disse er sjeldne og tildels truede arter. Mengden av fugl som bruker deltaet under trek­ ket er svært stor, og den stasjonære hekkebestanden er meget jnteressant idet området danner en yttergrense for utbredelsen av flere arter. Det heter videre i den ornitologiske fag­ NORDRE rapporten som foreligger: «Forskjel­ LAND lige delområder av deltaet benyttes av trekkfugl til ulike tider, alt etter snøsmelting, isgang, vannstand o 5 10 km m.m. (Høitomt 1979) Dette betyr at , , . hele deltaet må bevares intakt for at alle orinitologiske funksjoner skal være sikret.» -----Il Tunnel med kraftverk «Deltaet er utførlig dokumentert Neddemmet areal som et meget viktig og sentralt om­ Dam råde for en rekke arter under trekket

101 Tegning Mor/en M . Kristiansen. GEORG PARMANN: POLITIKERNE TAR DE NATURVERNET ALVORLIG?

På «Verdens miljøverndag» i juni arrangerte Mil­ tok for seg politikernes holdning til naturvernet. I jøverndepartementet et foredragsmøte med delta­ følge øyenvitneberetninger var de fleste av de tilste­ kelse fra naturvernadministrasjonen, organisasjo­ deværende politikerne gått da Parmann slapp til. nene og ikke minst fra politisk hold. Blant fore­ Men her får de likevel en sjanse - det vesentligste dragsholderne var journalist Georg Parmann, som av foredraget står å lese i denne artikkelen

Ferskvannsforskeren Hans Holtan han ropade: Usch advarte og forklarte i hvilken ret­ er blant dem som har gjort sitt for å Det lukter precis som i fjøsa. ning det bar. Politikerne var lite vil­ åpne politikernes øyne når det gjel­ Denne limricken ble skrevet i 1976. lig til å lytte, blant annet fordi det der naturvern. Hans svenske kollega Det var den sommeren og høsten det ville koste penger å ta advarslene al­ Wilhelm Rohde har skrevet denne gikk opp for alle, inkludert våre po­ vorlig. De så ingen grunn til ikke limericken, tilegnet Holtan: litikere, at det er grenser for hvor fortsatt å stole på at Mjøsa var stor meget søppel og kloakk selv vår stør­ nok til å romme alt avfall fra områ­ ste innsjø Mjøsa tåler. dene omkring innsjøen. Det bodde en bonde vid Mjøsa Det hadde ikke manglet på ad­ De tok skammelig feil. Den dagen Han kunne ej annet an fnøsa varsler. Hans Holtan skal ha æren det ikke lenger gikk an å drikke van­ Nar han tog en dusch for at forskerne på et tidlig tidspunkt net fra springen og folk på Hamar

102 og andre steder langs Mjøsa brakk Vi hadde fått en oljeutblåsning på unnslippe utstyret i tilfelle en utblå­ seg i dusjen, forsto de også at noe den norske kontinentalsokkel. Selv­ sning. Det vil nemlig i verste fall måtte gjøres. Ja, det gikk ikke mange følgelig hadde det ikke manglet ad­ bare gå ut over en årsklasse fisk . .. månedene før Regjering og Storting varsler fra mange slags «domme­ (de har helt glemt å spørre om det vil raskt la opp en redningsplan for inn­ dagsprofeten>. Men det var man gå ut over sjøfugl). Det er grunnen til sjøen - til den nette sum aven mil­ blitt så vant til. Statistikk ble av po­ å spørre om politikerne tar naturver­ liard kroner. litikerne i denne sammenheng satt i net alvorlig. Nylig kunne Hans Holtan og samme bås som dommedagsprofe­ Jeg kunne ha fortsatt med mange Norsk institutt for vannforskning tene. Følgende lille eksempel fra de­ eksempler. Jeg kunne ha snakket om legge frem en ny rapport om Mjøsas batten om oljeboring nord for 62. DDT og andre miljøgifter, og om sur tilstand, basert på ti års forskning i breddegrad noen uker tidliger viser nedbør. Jeg kunne ha fortalt om in­ innsjøen og Gudbrandsdalslågen. det. Det var Ro(f Hel/em som ut­ dustriens «kjøp» av forskningsut­ Rapporten var laget på oppdrag av trykte det slik: redninger for å motbevise Rachel Statskraftverkene, som nå synes de «Etter statistikken skulle vi for Carsons skremmende fremtidsutsik­ har ventet lenge nok på å få godkjent lengst hatt både to og tre ukontrol­ ter i boken «Den tause våren» ­ sine reguleringsplaner for Jotunhei­ lerte utblåsninger i Nordsjøen. Jeg fremtidsutsikter som ble realiteter, men. På grunn av tre dårlige som­ tror imidlertid statistikk i denne for­ til tross for at mange forskere slet mere på rad, mye nedbør og kalde bindelse er lite tjenlige spåkonen>. I hardt for å motbevise det hun sto dager, har den beryktede blågrønn­ februar hadde Berit As. på bakgrunn for. algen Oscillatoria bornetii ikke duk­ aven britisk rapport, som fortalte at Jeg kunne snakket om ressurser. ket opp i skremmende mengder i det var stor fare for en utblåsning i Det er ikke mange år siden politi­ Mjøsa siden 1976. Er det lenge nok Nordsjøen før 1980, reist spørsmål kerne for første gang forsto at en­ til at politikerne har glemt? Tror de til industriministeren. kelte av de ressurser vi tærer på en nå at milliardinnsatsen har gitt de Gjerde svarte: « . .. jeg har vanske­ gang i fremtiden vil ta slutt, f.eks. nødvendige resultater og at man lig for å godta en beregning som den olje. Noen har ennå ikke forstått det, påny kan la det skure og gå med representanten Ås viser til - uansett og de som har skjønt at vår rovdrift Mjøsa? hennes forskrekkelse. Det minner på naturressursene kan bety at en el­ Holtan advarer på ny. Det er ennå meg for mye om historien om den ler to generasjoner tømmer de lagere ikke mulig å trekke sikre konklusjo­ kvinnen som hadde hørt at hvert vi råder over, har i skremmende stor ner om Mjøsas helsetilstand. Skal vi femte barn som fødes er en kineser. grad latt være å ta konsekvensen av være på den sikre siden er det nød­ Hun hadde fire barn fra før, ventet det de har forstått. Det er ikke lett å vendig med nye betydelige reduksjo­ det femte, og gikk ut fra at resultatet ta naturvernet helt alvorlig! ner i utslipp av forurensende stoffer. måtte bli en kineser.» Jeg kunne ha snakket lenge om Og selv om utslippene blir redusert Men det var ikke bare statistikken jordvern. Heldigvis har mange poli­ vil det i år fremover ligge store politikerne øyensynlig ikke hadde tikere etterhvert forstått at jorden er mengder forurensende stoffer lagret tatt alvorlig. Bravo-utblåsningen en av de grunnleggende ressurser for i bunnslam o.l., nok til å bidra til en åpenbarte at Norge, på tross av ti års -vår matproduksjon. De snakker i stor algevekst. oljevirksomhet i Nordsjøen, sto alle fall om det i festtaler. Men når Det er i denne situasjon politi­ praktisk talt uten hjelpemidler til å det kommer til realiteter, til de harde kerne snart blir stillet overfor et valg. ta hånd om oljesøl i havet. Også politiske beslutninger, ja da demmer Skal vi gi etter for kravet om å bygge denne gang måtte det nærmest en et flertall av Stortingets politikere ut flere vassdrag, denne gang i Jo­ katastrofe til for å åpne øynene på ned tusenvis av mål dyrkbar jord på tunheimen, og håpe på at Mjøsa vil våre politikere. Først da oljeutblås­ Nerskogen og Innerdalen. klare støyten? Eller skal vi la vass­ ningen var et faktum kom det fart i Jeg kunne ha fortsatt med å dragene ennå renne urørt der de planene om å etablere et landsom­ snakke om ressursene i skogen. Tre­ fortsatt gjør det, og vente på et ende­ fattende oljevernberedskap. virke brukes blant annet til papir­ lig svar fra forskerne, et svar som en Først i disse dager er den ferdig produksjon. Papir kan etter bruk la­ gang i fremtiden kanskje vil gå ut på oppbygget etter de mål som ble satt ges om til nytt papir, det er ressurss­ at Mjøsa kan tåle den belastning en etter Bravo-ulykken. Et helt annet paring. Kortsiktige økonomiske forsiktig vannkraftutbygging vil spørsmål er om politikerne har tatt hensyn forhindrer imidlertid en om­ være. Naturen har gitt politikerne naturvernet alvorlig nok i og med fattende resirkulering. Politikerne svar en gang tidligere. Jeg er spent denne beredskapen? Et flertall på lar seg overbevise av dette eller de på om de tar naturen alvorlig nok Stortinget mener j alle fall at vi trøs­ står handlingslammet. denne gang. tig kan sette i gang leting etter olje på Jeg har sagt litt om fosfatfrie vas­ 23. april 1977 ble en vond morgen grensen til Nordishavet, selv om vårt kemidler, jeg kunne ha snakket om for mange politikere. Det var den oljevernutstyr aldri har vært prøvet kvikksølv i fisk, om mikroforurens­ morgenen det ble «født en kineser i under realistiske forhold, og selv om ninger fra den petrokjemiske indu­ Nordsjøen». Det umulige hadde simuleringsforsøk i Trondheim har stri. Og jeg kunne ha holdt minst en skjedd. vist at 60-90 prosent av oljen vil times foredrag om Alta-vassdraget.

103 Alt ville ha endt med det samme svar på spørsmålet om politikerne tar na­ turvernet alvorlig: nei. Selvfølgelig fins det hederlige unntak - også blant politikerne. Men fortsatt hører vi altfor mange festtaler av politikere som har hørt og til dels forstått naturens varsko­ rop - uten å ta konsekvensen av det i den praktiske politikk de står for. Det kan de umulig klare når poli­ tikken de fremmer først og fremst I går ut på å forme et samfunn der det er om å gjøre å karre til seg mest mu­ lig av naturens rikdom for de nåle­ [ vende generasjoner, uten tanke på de rester av natur vi overlater til kommende. At politikerne i praktisk politikk er villig til å vende det døve øret til de høyeste varsko-rop, viser de eksempler jeg har nevnt. Når det gjelder sur nedbør har vi begynt å feie for egen dør. Men hvor er kon­ sekvensen når Regjeringen foreslår at det skal planlegges et kullfyrt var­ mekraftverk på Østlandet? Er det fordi de ikke skjønner? Er det fordi de ikke vil skjønne? Eller er det fordi naturvern fortsatt bare er «festtaler» og ikke politiske realite­ ter? Naturvern er og blir «et nødven­ Vinter i Vassfaret. Foto Ro([ Sørensen dig onde» for politikerne så lenge ekspansjon og økonomisk vekst er BREDO BERNTSEN: deres fremste målsetninger. Det nyt­ ter bare ikke å forbruke mere natur for å reparere de skadene man har gjort på naturen. Kortsiktig økono­ misk vinning lar seg i praksis ikke kombinere med en forsvarlig for­ Endelig V assfar -vern valtning av naturressursene, selv om man formulerer intetsigende slagord som «vekst og vern». Vår energipo­ Omkring 1930 var bjørnestammen i for Naturfredning i Norge for å litikk er et glimrende eksempel på Norge redusert slik at den var i ferd skaffe garantister i tilfelle av skade den selvmotsigelse som ligger i dette med å bli helt borte. Et av de få ste­ på bufe. slagordet. dene der bamse ennå vandret om­ I 1930-å rene var det også disku­ Jeg harbeider til daglig som jour­ kring var Vassfaret. Det var da for­ sjon omkring organisert turisttrafikk nalist i Aftenposten med det vi kaller fatteren Mikkjel Fønhus fra Valdres i Vassfaret. Debatten ble satt igang natur- og miljøvern. Vanligvis er gikk til aksjon - og med ham som av naturbevisste hedøler ~ med bon­ min oppgave bare refererende, ikke foregangsmann kom det istand en den Elling Elsrud i spissen. Disse ut­ kommenterende. omfattende privat bjørnefredning i talte bl.a. at: «Vi er glad i denne en­ Etter en del år i denne jobben står , Vassfartraktene i 1933. En annen ak­ somme og idylliske Vassfardal, og vi det klart for meg at jeg ikke trenger ' tivist på dette området var halling­ vet at alle eiendomsbesiddere her vil å se meg om etter noe arinet å gjøre dølen, skogeieren O.K. Opsahl fra gjøre sitt til at den får beholde sitt med det første. Det vil være mer enn Flå. En rekke skogeiere fredet bjør­ urgamle preg». nok å skrive om i årevis fremover ­ nen i Vassfaret og Vidalen - og i Fellingen av to bjørner i 1946, fordi politikerne ikke tar naturver­ traktene omkring. Det ble videre begge binner, førte til at det ble satt net alvorlig! ~ gjort en innsats fra Landsforeningen igang en ny verneaksjon - ledet av

104 Mikkjel Fønhus og Elling Elsrud planene om skytefelt lagt hen. ringsplan for Vassfaret ble også inn­ I begynnelsen av 1950-årene kom Det var i 1966 at dosent, dr. Kåre levert fra Østlandske Naturvernfor­ det istand flere møter med diskusjo­ Elgmork ved Zoologisk laborato­ ening (0NV). ner om vedtak for å verne Vassfaret. rium, Universitetet i Oslo - i samråd I 1966 nedsatte så Kommunalde­ På et møte i Hønefoss, arrangert av med Zoologiseksjonen der - la fram partementet et større Vassfarutvalg, foreningen Vassfarets Venner, på­ en gjennomarbeidet verneplan for i hovedsak med representanter fra pekte professor Hjalmar Broch vik­ Vassfarområdet. Arbeidet ble utført grunneiere og kommuner. Fra natur­ tigheten av å frede visse områder for på oppfordring, bl.a. på bakgrunn vernorganisasjonene og Universite­ studiet av plante- og dyrelivet. De av statsråd Harlems ønske om en tet i Oslo kom det ikke med noen, økende problemer med bygging av vurdering av verneproblemene i om­ tross anmodninger. Utvalget arbei­ nye skogsbilveier ble diskutert ­ rådet. Begrunnelsen for planen var det tungt og lite skjedde i verneret­ denne konflikten mellom de inngrep at det knytter seg store naturviten­ ning. Man engasjerte Norsk institutt som det moderne skogbruk fører skapelige interesser til bevaring av for by- og regionforskning som la med seg, og verneverdiene, ble etter­ dette området: «En fredning her vil fram en plan for arealdisponering i hvert stadig større. Men på møtet sikre oss et naturmonument over 1967 - Skagerapporten. Her presen­ kom det også fram at eieren av sko­ Østlandets granskogtype med dens tertes tre alternativer med byggefrie gene ved Bringen, hallingdølen flora og fauna i et noenlunde natur­ soner på henholdsvis 540, 480 og 460 2 Knut Berg, var gått med på å frede lig samspill». For å oppnå et effek­ km - uten at dette førte til konkrete l 500 mål skog, mot en mindre årlig tivt vern av området ble det foreslått vedtak. avgift. Ved kgl. res. av 27.8. 1954 ble opprettelse av et rent urskogsreser­ Imidlertid viste Stortinget sin me­ så skogreservatet i Buvasslia ved vat, stopp i hyttebyggingen over et get positive interesse for Vassfaret i Bringen opprettet. De første årene større areal, restriksjoner på hogsten 1967 da kommunalkomiteen er­ betalte Vassfarets Venner den årlige - spesielt i de øvre liene, totalfred­ klærte at: «det her er muligheter for leieavgiften. Senere ble denne over­ ning av bjørnen, stopp i utbyggings­ å få et av våre mest interessante na­ tatt av Kommunaldepartementet. planene for vannkraften i Vassfaret turvernområder. .. Det arbeidet som . Med dette markerer samfunnets sen­ og alle former for masseturisme. er igang for å realisere en frednings­ trale myndigheter for første gang vik­ En supplerende, mer detaljert sik- plan bør bli støttet fra alle hold». tigheten av bevaringen av Vassfaret og sitt ansvar for denne. I 1964 kom Naturvernrådet med sin innstilling om landsplan for na­ tur- og nasjonalparker. Her pekte man på at i Vassfaret kunne det opp­ rettes en nasjonalpark av virkelig verdi. En slik nasjonalpark ville være meget verdifull i tillegg til de «fjell parkene» som var planlagt. Imidlertid var det vanskelig å fremme et slikt forslag fordi nasjo­ "':.::. nalparker etter loven stort sett måtte ligge på statens grunn - og i Vassfa­ ··::·,:::::.. :::·.. .: \_ ".~.' ....::r.;•• IrC?k no 'en, ret var hele området privat. <:. I, Allerede året etter denne innstil­ iS ;: lingen ble det skapt ny kraftig debatt N ... .. \ ~ ) \~ om Vassfartraktene, da det ble kjent z\ : at de militære myndigheter var i ferd t ROligfjeHe.t, med å anlegge et skytefelt nær Bu­ Svanglj' (~:. kollen i Vidalen. I juni 1965 stilte / 1-­ stortingsmann Torgeir Hovi fra o / oT. Oppland, spørsmål til forsvarsmi­ r ~ nisteren, Gudmund Harlem, om ." ...... dette: «Er det så at Forsvaret har oppretta skytefelt i det landskjente ~~-L__~~..;5km naturområdet Vassfaret? Er dette J<øa Slip/et strek: NN Vs og ø VNs plangrense naudsynt og vel gjennomtenkt?» Rød heltrukken strek: NN Vs og øN Vs naturreservat Statsråd Harlem gikk inn for at det Svart stiplet strek: Miljøverndept. plangrense, 1975 ble søkt kontakt med representanter Svart heltrukken strek: Vass/aret naturreservat, M D 1975 fra frilufts- og naturverninteresserte Grønn stiplet strek : Vass/aret landskapsvernområde, MD 1980 for å vurdere problemene. Snart var Grønn heltrukken strek: Vass/aret naturreservat, MD 1980

105 I dosent Elgmorks og 0NV's ver­ Viktig i denne sammenheng er det verneplan gjentatt og utdypet når neplaner fra 1966, ble viktigheten av også at Stortinget har forutsatt at de det gjaldt bjørnestammen, skogbota­ Vassfarområdet som vitenskapelig vernede vassdrag i tillegg skal vernes niske forhold, dyrelivet generelt og referanseområde presisert. I 1969 ble mot andre inngrep enn utbygging. områdets villmarkskarakter og re­ følgelig endel av Det internasjonale I 1973 ble det lagt fram en oversikt kreative verdi. biologiske program satt igang her; over sentrale vernearealer i Norden, Høsten 1979 stilte stortingsrepre­ det varte fram til 1973. Forskerne utarbeidet av Nordisk Råd. Her ble sentant Inger-Lise Skarstein spørs­ understreket at det i traktene finnes - for Norges vedkommende - atter mål i Stortinget om Vassfaret til mil­ en meget rik flora og fauna hvor øst­ Vassfaret prioritert, ved siden av jøvernminister Rolf Hansen. Etter å lige og vestlige elementer møtes og områder som Hardangervidda, Jo­ ha påpekt at disse skogstrekningene artsantallet derfor er stort, både av tunheimen og Saltfjellet. Vernever­ har en spesiell plass i hjertet hos na­ planter og dyr. diene ble karakterisert som høye turverninteresserte, naturforskere og Men selv om det ble forsket se­ p.g.a. bjørnestammen, landskapets friluftsfolk, spurte hun: «Vil depar­ riøst i området, syntes mange at karakter og de naturvitenskapelige tementet nå ta et snarlig initiativ for selve vernesaken var kommet i død­ interesser. Etter et møte i Moskva i å få verneplanen for Vassfaret fer­ vanne. I 1971 tok derfor bygdefolk ­ 1974, sendte dessuten The Internati­ dig?» Miljøvernministeren var me­ med den uslitelige Mikkjel Fønhus onal Bear Biology Association en re­ get positiv i sitt svar - hvor han også og hedølen Ivar Sørlie i spissen - in­ solusjon til regjeringen hvor man sa at forholdene p.g.a. eiendoms­ itiativ til en aksjon for at Vassfaret påpekte at vassfarstammen kunne strukturen er spesielt kompliserte. I skulle bevares. De krevde vern mot og burde bevares med skikkelige en sluttreplikk hevdet statsråden at kraftutbygging, totalfredning av Bu­ vernevedtak. det hadde tatt for lang tid å få verne­ kollen og Bringen og begrensninger I 1973 gav 0NV og Norges Natur­ planen i orden - og at det var nød­ av flatehogstene. 0NV gav videre vernforbund uttrykk for at nå måtte vendig med en avklaring i saken, flere ganger uttrykk for at bjørne­ det gjøres noe av myndighetene for å noe som burde skje i første halvår stammen måtte fredes. Ved kgl. res. verne skogstraktene mellom Hedal 1980. av 28. mai 1971 ble bjørnen fredet i og Hallingdal, fordi tekniske inn­ Det er nå klart at det ikke har vært Oppland og Buskerud. Fra 1971 har grep var iferd med å spolere områ­ mulig å komme fram til enighet i det også vært betalt av offentlige mid­ det. I september samme året la Mil­ Vassfar-utvalget etter 13 års arbeid. ler for en stengning av Vassfarveien jøverndepartementet fram sitt syn Arsaken skal være at saken er blitt mot annet enn trafikk i næringsøye­ på vernet av Vassfaret. Man foreslo trenert fordi enkelte representanter med. ca. 300 km2 med forholdsvis milde har motsatt seg ethvert verneforslag. Aret etter henstilte Norges Natur­ restriksjoner - bortsett fra ca. 40 km 2 Nå vil Miljøverndepartementet be­ vernforbunds representantskap til i det sentrale Vassfaret og i de øvre handle Vassfar-saken som en ordi­ Miljøverndepartementet om raskt å fram høsten 1974. Da hadde departe­ nær vernesak etter naturvernloven. fremme en verneplan fordi både hyt­ mentet allerede 22. mai s.å. vedtatt Utvilsomt har denne saken vært tebyggingen og skogsdriften nå truet mi/dertidig forbud mot hyttebygging i en av de mest konfliktfylte i norsk restene av det tidligere relativt ube­ Vassfaret- Vida len , med tilliggende naturvernsammenheng ved at så rørte Vassfarområdet. trakter. På dette tidspunktet var det mange av kommunene i området har Det var imidlertid ikke bare hyt­ bygget langt over I 000 hytter i og vært negative til verneplanene - som ter, veier og flatehogster som truet rundt disse terrengene! samtidig etterhvert er blitt mindre bamses skoger - kraftutbygging var I «Verneplan for Vassfaret» ble omfattende. Skal imidlertid natur­ i tillegg en økende fare. Mange fryk­ det foreslått to verneområder: vern i det hele tatt være noen seriøs tet at et eventuelt vedtak om kraftut­ «Vassfaret og Vidalen landskaps­ nasjonal oppgave, må Vassfaret nå bygging ville ha vært dette natur­ vernområde» og «Vassfaret naturre­ sikres! landskapets dødsdom. Allerede i servat». Verneforslaget ble begrun­ I den vanskelige balansegangen 1964 hadde forfatteren Per Hohle net med at området representerer et mellom vekst og vern er det opplagt advart mot denne faren i boken vakkert og egenartet landskap ­ at det er kreftene bak de store natur­ «Vassfaret»: «Bare en mektig folke­ dette bærer preg av tilnærmet ube­ inngrepene som har vunnetfram - en­ opinion kan nå redde Vassfaret og få rørt natur og har stor vitenskapelig ten det gjelder veibygging, elveregu­ myndighetene til å våkne! Men det og pedagogisk betydning. leringer, myrdrenering, grustekt el­ haster. ..» Men også dette forslaget møtte ler industri. Derfor må i tiden fram­ Heldigvis var det mange som en­ motbør, bl.a. fra grunneierhold - til over vernesiden i norsk politikk vir­ gasjerte seg mot kraftutbygging i tross for at departementet nå hadde kelig bli tatt alvorlig, slik Guttorm 2 området - aksjonen i 1971 er alle­ redusert reservatet til ca. 20 km • Hansen-utvalget om det offentlige rede nevnt. Da Vassfaret ble varig 0NV gav etter dette uttrykk for naturvernarbeidet foreslår i sin inn­ vernet mot kraftutbygging av Stortin­ dyp uro over at vernearbeidet så stilling: «Naturvern i Norge». Det get i 1973, var det et vedtak som ble lenge sto i stampe. I flere brev til, og vil være naturlig her å se på Vassfa­ mottatt med stor tilfredshet av alle i møter med, miljøvernmyndighe­ ret som en av flere viktige prøvesa­ venner av Vassfar-naturen. tene, ble tidligere argumenter for en ker. lI:f

106 FINS DET URØRTE INNSJØER?

TROND L0BBEN Møsvatn i Telemark, en av de mange store, regulerte innsjøene. Foto Fred Friberg LEGGER FRAM NYE TALL OM VÅR VASSDRAGSNATUR

Debatten om kraftutbygging og an­ vassdrag omfatter en lang rekke ut­ er altså flere grunner til at rekkeføl­ dre inngrep i våre fosser, elver og bygde områder. gen kan endres seinere. Det økono­ innsjøer kommer ofte inn på : hva Vurderes bør også elver og sjøer miske kartverket vil øke nøyaktighe­ beholdes urørt? på riksgrensen. Lista som følger kan ten. For noen år siden kom elektrisi­ gjøres lengre. tetsverkenes (ELI) annonsekam­ Sjøene er forsøkt ordnet etter na­ Arealet ved høyeste vannstand vil panje. Statsministeren fulgte opp : 3 turlig størrelse av vannflata, og ført gi en annen rekkefølge. Tall for ned­ av 4 vassdrag ville forbli urørt av ut­ ned til 12 kvadratkilometer. Dette demt areal og for arealet ved øvre bygging (landsmøtet i Norges Jeger­ krever en regel for hva som skal me­ vannstand er blant de data jeg håper og Fiskerforbund, mai 1977) nes med en sjø. Jeg har forsøkt å å få med i en stensilutgave. Men Skulle dette stemme, måtte det følge denne : samlet neddemt areal for magasi­ regnes med mange små vassdrag. En sjø kan ha sund, men selv nene på lista er større enn 200 km 2• Min interesse for sjøer og elver ble korte elver skiller sjøer. Elva skal ha Da er Nesjøen regnet med til Es­ en hobby med samling og ordning synlig strøm som går samme vei i sand. av data. Iveren økte da. hele tverrsnittet ved naturlige som­ Nevnes skal også noen (neppe - I. NVE-sjef Sigmund Larsen merforhold. alle) magasiner som ikke er med på avslo å gi tall for regulert sjøareal, Dette har slått ut særlig for Byg­ lista, men som er større enn 12 km2 fordi NVE ikke fant det brukbart landsfjorden (Åraksfjorden er egen når de er fulle: som målestokk for inngrep (Aften­ sjø) og for Krøderen (delt ved Nore­ posten 8. juli 1977). sund). Nøyere granskning kan ten­ Pålsbufjorden Rh 21,5 - 2. Statistisk sentralbyrå også i kes å dele opp flere, f.eks. Vågå­ Fjergen 7,9 1978-utgaven av miljø-statistikken vatn-Ottavatn. Roskreppfjorden 39 presenterte en tabell over 63 sjøer A realtallene skal ikke omfatte Holden 10 uten å vise hvilke av dem som er re­ øyer. Noen tall er gitt av regulan­ Aursjøen i Eira 28,2 gulert. tene. Mange sjøer er målt på nye Kalhovdfjorden 11 ,61 Tabellen på neste oppslag er en li­ kart i serien M 711, ellers kart i Stolsmagasinet 13 ten del av det materiale som bør 1 : 100000. Tallene kan avvike fra Songavatn 35 fram om vår vassdragsnatur. I tall i offentlig bruk, som i endel til­ Svartevatn i Sira 119 «Svart snø» la Finn Alnæs fram en­ felle stammer fra rundt år 1900. Blåsjø (Ro. og AA) 125 del stoff om våre fosser. Siste utgave Noen gamle tall er likevel brukt. Det Siidasjavre (Sisovatn) 56 av « Energi, miljø og samfunn» (NNV) viser at verneplanene for TABELL NESTE OPPSLAG MER OM INNSJØENE PÅ SIDE 110

107 DE 105 STØRSTE INNSJØENE ! l REGULRINGSINNGREP OG PLANER OM REGULERING r

Nr. mO.h Navn Elv Fylker-Kommuner km ' mRh III planlagt Rh

I 121.9 Mjøsa Glomma-Vorma Ak. Op. He ca. 362 3.6 1 2 662 Femund Gøta-Trysilelva He. ST 3 stk 200 3 373.6 Røssvatn Røss:lga No : Hemnes. Hattfj. 190 12.7 4 132 Randsfjorden Dramselva Op 4 st k 140 3.0 5 62 Tyrifjorden Dramselva Bu 4 stk 134 1.0 6 24 Snåsavatn Stei n kjereiva NT: Steinkjer. Sn{lsa 11 8 0.9 7 417.28 Limingen Ångermanelva NT: Lierne. Røyrvik 95 8.7 8 356.44 Tu n nsjøen Namsen NT: Røyrvik . Lierne 89.7 5.0 9 100 0yern Glomma 0F.AK 6 stk 87 2.4 10 245.56 Nisser Arendalsvd Te : Nissedal. K\'it e­ 77 3.0 I1 390 Jiesjavre Ta na-Ka rasjok ka Fi 3 st k 68 12 ca. 15 Norsjø Skienselva Te 3 st k 59.7 0. 15 13 159.7 Selbusjøen Nidel va ST: Kl æ bu. Se lbu 57.7 6.3 14 190 Tinnsjø Skienselv-Saua Te: Notodden. Tinn 54 4.0 15 475.8 Altevatn M:t1 selva-Barduel v TI' : Bardu 52 16.2 16 53 Hornindalsvatn Eidselva SF: Ei d. Hornindal 5 1 17 278.4 Fyresvatn Arendalsvd. Te: j:resdal 49 4.5 18 250.04 Storsjøen Glo mma-Rena He: mol. Rendalen 47.5 3.64 19 1056.45 Bygdin G lomma-Vorma-G.låge n Op: Vang 46 9.15 20 9 Salsvatn Moelva NT: Fosnes. Næ røy 44 20 130 Storsjøen G lom ma-Opstadåa He: Sø r Odal. Nord Odal 44 22 689 Aursunden G lomma-Oppstadåa ST: Røros 43.8 5.9 23 435.8 Osensjøen Glomma-Rena He: Åmol. Trysil 42 6.6 24 en. 90 1 Møsvatn Skienselv-Saua Te: Vinje. Tinn 40.8 18.5 25 596.2 Balvatn Sjønnstå No: Saltda l 40 7.4 25 ca. 206 Jølst ravat n Førdeelva SF: Jø lster 40 1.25 27 686.1 Totak Sk iense.-Eidsel v Te : Vinje 37.5 7.3 28 ca. 25 Vansjø Mosseelva 0F: 4 stk 36.6 2.3 28 ca. 153 Sperillen Dramselv-Ådalselv Bu : Ringerike 36.6 2.3

30 175.52 Hurdalssjøen G lomma-Vorma Ak 3 stk 32 3.6 31 1077.84 Tyi n Årdalselv-Tya Op: Vang 30.5 10.34 32 ca. 132 ~. Krøderen Nordre Dramselva Bu : K rødsherrad. FI:I 29.65 2.6 33 200 Byglandsfjord Otra AA: Evje og Hornes. 29.26 5.0 34 67,5 Su Idalsvat n Su ldalslågen Ro : Suldal 29. 1 1.5 35 1030 Vinsteren Glomma-Vorma-G. lilgen Op : 0ystre Slidre 28. 14 4.0 36 19 Eikeren Dramselva . Bu. VF: 0. Eiker. Ho f 27.77 37 362 Vågåvatn-Ottav. Glomma-V-G.lågen Op : Vågå. Lom. Skj,i k 27.64 38 645 Isteren Gøta-Tryseilelva He: Engerdal 27.27 39 46 Lundevatn Sira Ro. VA: Lund. Flekkefj . 27.2 4.5 40 43.7 Langvatn Rana No: Ra na 26.7 2.7 41 509(?) Storglomvatn Fykanåga No: Meløy 26 23.4 P 125 41 72 Bandak Sk ienel v-Eidselv Te : Kvitese id . Tokke 26 2.54 43 401 Færen Stjørdalselva NT: Mer:lker 25.86 P 14 44 22 Ei kesda Isvat n Eira MR: Nesset 23.84 45 27 Strynsvatn Stryneelva SF: Stryn 22.75 46 59.34 Brei msvat n Gloppenelva S F: Gloppen. Jølster 22.53 1.8 108 Nr. mO.h NFarris Larvikvd. VF, Te 5 slk 21.51 3. 1 51 56. 13 Ned re Toke Kammerfosselva Te: Kmgerø, Bamble 21.3 4,6 52 660,55 Gjevilvaln Driva ST: Oppdal 21.1 15 53 51.7 Sirdalsvaln Sira Va: Flekkefj.. Sirdal 19,6 2,0 54 398 Lnksjøen Namsen-Sanddøla NT: Lierne 19.3 I P5 55 723 Essand Nidelvn-Nea ST: Tydal 19.0 6.6 55 72 FI{lvat n Skienselv-Eidselv Te: Nome, Kviteseid 19,0 2,54 57 320 Kvesjøen Ångermanelv-Faxelv NT: Lierne 18.94 58 189 Vegar Veg{lrselva AA: Vegårshei 18,80 U 59 540 Gævdnjajavre Målselv-Barduelv Tr: Bardu 18, 17 P6

60 172 VeitaSI rondsval n Årøyelvi SF: Lusler 17,89 P 30 61 464 Vangsmjøsa Dramselva-Begna Op : Vang 17,66 3 62 354 Lenglingen I ndalselv-H{lrknn NT: Lierne 17, 13 P 63 1223 Bjornesfjorden Numedalslågen Bu : Nore og Uvdal 17,08 64 I I 14,78 M{lrvatn Skiens.-Saua-Ti n ne Te : Tinn 17 21 ,28 65 ca. 118 Rødenessjøen Tista 0F: Marker 16,97 0,94 66 346 Slore Maja\'al n Vefsna No: Grane 1M3 67 116 Seljordnlln Skienselv-Bøelva Te: Seljord 16,34 I 68 667 Guovddelasjavre Luleelva No: Ballangen 15,7343 Langvaln

69 500, 12 Nesvaln Arendalsvd. Te: Fyresdal 15,7 16,75 P 4,9 69 654 Feragen H~lelva ST: Røros 15,7 U 71 440,2 SlOre Nams\·'l1 n Namsen NT: Røyrvik 15,6 14 71 984 Gjende Glomma-V-Gdl..sjoa Op : Våg:l 15,6 73 482 Store Akersvaln Dalselva No: Rana 15,5543 74 132 Slorvainet Skaudalselva ST, NT: Rissa, Leksvik 15,54 5.9 75 214 Takvatn Målselva Tr: Balsfjord, Målseh 15.5 76 748 Rien m/ 0versjø Glomma ST: Røros 15A9 P 8,6 77 706.6 Savalen Glomma-Sevilla He: Alvdal. Tynset 15.23 4,7 78 409 Sandsjøen Namsen-Sanddøla NT: Lierne 14.92 P 16 79 353.77 Strondafjorden Dramselva-Begnn Op: N. Aurdal. V. Slidre 14A3 7 80 247, I Vrfl\·aln Arendalsvd. Te: Kvileseid 14A IA8 81 ca. 148 Jonsval n Vikelva ST: Trondheim 14,24 2 82 321 Unkervaln Vefsna No: H

87 20 Skogsfjordvaln Skogsfjordvd. Tr: Karlsøy 13,5 Gusmurjavri på Ringvassøy

87 ca. 72 Kvileseidvaln Sk ienselv-Eidselv Te: Kvileseid 13,5 2.54 89 265 Skasen Glomma-Skas:la He: Kongsvinger, Grue 13A3 P2 90 102 Lille R:lslavaln M{dselva Tr: Målselv 13.19 91 132 0gderen Tist

94 ca. 397 Einavaln Glomma-V-Hunnselva Op: Veslre Toten 12,68 2,3 95 366 0\Te Fiplingvatn Vefsna No : Grane 12,58 96 223 Follsjø Skienselv-Tinne Te: Notodden 12A 97 472 Engeren Gøta-Trysi!elva He : Trysil. Engerdal 12,35 98 ca. 29 Sloravaln m/ fl. Imsvd. Ro: Sandnes ca. 12,2 99 984,5 Uslevaln Dramselva-Hdl Bu: Hol 12,2 17,5 99 182 Losna Glomma-V-Gdl Op: 0yer. Ringehu 12,2 P 101 ca. 108 0ymarksjøen Tisla 0F: Marker 12, 11 I 10 2 612,3 Gukkesjavre Sørfjordelva No: Sørfold 12.1 P77 Langvaln

102 853. 1 Tesse Glomma-V-GdL-Olla Op: Lom 12.1 11,6 104 63 0rsdalsvaln Bjerkreimselva Ro: Bjerkreim 12,05 P5 105 1127.25 Halne Numedalslågen Bu: Nore og Uvdal. Hol 12 4 109 Litt om de Sjøer nok? Ja, men små! VARIG VERNEDE Etter gamle kilder er 351 sjøer større 2 enn 5 km • Tall for hvor mange regu­ leringsmagasiner det er har jeg aldri SJØENE sett, bare for magasiner knyttet til kraftverk større enn l 000 kW. I 1973 var det 643 slike magasiner. Endel magasiner omfatter flere Sjøer. N orge har ca. 210 000 vann som vises på kart i l : 100 000, og de fleste blir nok ikke berørt av utbyg­ 9 uregulerte sjøer ble varig vernet i regnes som to sjøer. Nedbørfeltet er ging. Men hvor langt ned i sjø­ 2 1973. 4 er noe berørt : ca. 3 445 km , mens 35 er ført til Ta­ størrelse må man gå for at de uregu­ 2 Femund er fra år 1765 hevet 0,7 m fjord og 152 er tilført fra Sjoa. Ma­ lerte skal utgjøre 75 % av antallet? 3 og gitt kunstig avløp nordover. I gasiner ovafor på 422 km . Regulert sjøareal er trolig allerede årene 1760-65 var den demmet enda Planer om betydelig større maga­ større enn det uregulerte. et par meter. Kanalen nordover er siner i tilløpet. NVE hevder å arbeide for at vass­ grodd til og har tatt unna stadig min­ 44 Eikesdalsvatn hadde et nedbør­ dragene blir disponert ut fra allsi­ 2 dre vann. NVE-Hovedstyret tilrår å felt på 1081 km • Etter fra-føringene dige samfunnsmessige interesser, et­ renske den opp (Tolga-fallene, Fera­ til Sunndal og Rauma er det på 321. ter en helhetsvurdering osv. NVE gen-magasinet), tross vernet. Det gir lavere vannstand og lang­ burde vel derfor offentliggjøre flere Snåsavatn er tilført 146 km2 med sommere utskifting av vannet. data om dette. magasin 150 KmJ (Bangsjøene) 45 Stlynsvatn Det planlegges ma­ 2 Eget felt oppgitt til 1418 km • gasiner i tilløpet «( Breheimen»). 16 Hornindalsvatn er fraført 20 48 Stuorajavre: Her er tatt med km 2 (Til Tussevatn) av nedbørfeltet Buolzajavri. Devkesjavri og Jume­ Tallsammendrag på 375. sjavri er ikke med. De helt norske sjøene har grovt an­ 38 1sterenS nedbørfelt på ca. 2408 56 b Bjornesfjorden ble senket 0,8 slått et samlet naturlig areal på ca. 2 2 km er fraført vann tilsvarende 62 m vinteren 1959-60, etter det noe la­ 15 800 km • De 105 største sjøer 2 km , ved Femundens kunstige av­ vere utløp. Tilført et nedbørfelt på hadde 3 766, nesten 24 %. løp. 15,2 km 2 fra Veig. Av de lOS er etter mine data 69 97 Engeren har litt reguleringsma­ 59 Kvesjøen noe senket ved fløt­ regulert for kraftproduksjon, med 2 gasin (for kraft) i tilløpet, og er fløt­ ningskanal. . samlet areal 2811 km , 7 sjøer (371 2 ningsregulert. 67 Seljordvatnet: Bø kraftverk har km ) er reg. I m eller mindre, med De 5 andre er: Sølensjøen, reguleringen, som ble mindre aktuell Norsjø som er reg. kun IS cm. 2 Gjende, Takvatn, Skogsfjordvatn og etter at vintervannføringen økte Maksimalt 36 sjøer (954 km ) er Lille Råstavatn. p.g.a. Sundsbarmutbyggingen. Nå er ikke reg. for kraft. Minst 13 av dem 2 Av de uregulerte sjøene ble føl­ det planer om fornying av Bø kraft­ er planlagt reg. (215 km ). 9 ureg. 2 gende midlertidig vernet: lesjavre, verk. (370 km ) ble vernet varig i 1973. Gævdnjajavre, Lenglingen og 0rs­ 75 Rien Den planlagte regulering Planlagt utbygging betyr altså reg. dalsvatn. er senkning og vil gjøre store områ­ av minst 82 av de 105 største sjøene 12 Norsjø: Viktigste inngrep er økt der uproduktive. Med i verneplan 2, (3 026 km2 av 3 766). vintertilløp som følge av at magasi­ men tilrådd regulert av NVE. Store I tillegg gjør magasiner eller bort­ nene ovenfor rommer over 4 ku­ verneinteresser også i områdene mot føring av vann at mange ureg. sjøer bikk-kilometer vann. Ved anlegget N. 0. og S. har fått (får) et tilløp som er endret i av slusene ble vannstanden økt noe. 77 Feragen Nå reguleres den ved rytme eller størrelse. Norsjø hadde store naturlige endrin­ bruk av fløtningsdam. Nær Fe­ I tillegg kommer også inngrep for ger i vannstand pga. trangt utløp. mundsmarka nasjonalpark. annet enn kraftverk. 36 Eikeren er tilført 15 Km 2 fra 98 Storavatn m/ fl. er senket 2 m Så langt dataene rekker er 12 sjøer 2 Numdedalslågen, mens eget felt skal slik at sundene har fått elvepreg, og (299 km ) uten inngrep og heller ikke 2 være 335. I tilløpet er et magasin på vannflata er blitt ca. 10 km • Der var truet. Forurensninger er ikke vur­ J 30 km • kiselgurproduksjon fram til ca. år dert. 37 Vågåvatn-Ottavatn bør kanskje 1914. ~

IlO gis på et solid faglig grunnlag. Et WWF (VVF) OG slikt grunnlag foreligger ikke i de to saker det her er tale om. Vår inten­ sjon er kun å gi uttrykk for at WWF NATURVERNET aksepterer Stortingets rett til å fatte vedtak i disse to konkrete saker og at I Norsk Natur nr. 3, 1980, går bladet 3 representanter fra næringslivet stiftelsen ikke støtter sivil ulydighet. i to ledere til kraftig angrep_p_~ V~r­ l representant fra LO I denne forbindelse vil vi peke på dens Villmarksfond (World Wildlife I representant fra staten at WWF har støttet Naturvernfor­ Fund i Norge (WWF)). Bakgrunnen l repr. fra administrasjonen bundets bestrebelser for å få utbyg­ for dette er en påstand om at WWF Alle, unntatt statens representant, gingssaker rettslig belyst. Vi har også går inn for en utbygging av Alta­ er valgt av representantskapet etter tatt initiativ til og gitt økonomisk vassdraget og oljeboring nord for innstilling fra en vaJgkomite. støtte til undersøkelser av sjøfuglbe­ den 62. breddegrad. Dette er ikke WWFs hovedoppgave er å skaffe standen i Nord-Norge som et ledd i riktig. WWF støtter hverken utbyg­ penger til dekning av nødvendige og å begrense skadevirkningene ved ol­ ging av Alta-vassdraget eller boring vitenskapelige prioriterte prosjekter jeboring. WWF anser det ikke som nord for 62. breddegrad i sine utta­ for vern av truet fauna og flora og stiftelsens oppgave, og våre ressur­ lelser. dens livsmiljøer, såvel på et nasjo­ ser tillater heller ikke, å total vurdere WWFs uttalelse i disse to sakene nalt som et internasjonalt plan. Der­ så omfattende saker som det her er går kun på at stiftelsen ikke ser det for har stiftelsen opprettet et viten­ tale om. WWF International har som sin oppgave å overprøve beslut­ skapelig råd på 10 medlemmer som som sitt program å verne fauna, ninger fattet av våre lovlige myndig­ er eksperter på de områder WWF flora og naturgrunnlaget. Spesielt heter som også har tatt en rekke an­ arbeider på. Dette rådet behandler rettes oppmerksomheten mot truet dre samfunnsmessige hensyn med i alle WWFs saker om naturvern in­ natur. WWF Norge har funnet det sin vurdering. nenfor WWFs formål. På dette riktig å konsentrere seg om den WWF er selvsagt interessert i va­ grunnlag har WWF til nå gitt ca. 3,5 truete delen av vår natur, idet Natur­ rig vern av Alta-vassdraget og har mill. kroner til støtte for vel 70 nor­ vernforbundet ivaretar de mer gene­ også vist dette ved å gi økonomisk ske og utenlandske prosjekter. relle naturverininteresser. støtte til Naturvernforbundets retts­ Som følge aven del individuelle Denne fordeling av arbeidsområ­ lige krav om partsinteresse i denne intervjuer med styremedlemmer i der har vært kjent fra stiftelsen ble utbyggingssaken. pressen, fant WWF å måtte gå ut opprettet og har heller ikke møtt kri­ I den første lederen i Norsk Natur med en pressemelding som behand­ tikk fra Naturvernforbundets med­ setter redaksjonen spørsmålstegn ler så omfattende og generelle natur­ lemmer i WWFs representantskap. ved WWFs oppbygging og dens de­ vernspørsmål som Altasaken, prøve­ Vi refererer til det siterte brev fra mokratiske styring. boring nord for 62', bruk av atom­ IUCN av 5. 10.78. Vi kan forsikre at Helt siden starten, det vil si i 10 år kraft og utbygging Veig/ Dagali. også vi selvsagt håpet at Alta-vass­ - har Naturvernforbundet vært re­ Beklageligvis viste det seg at draget skulle forbli uberørt. Da det presentert i WWF som medlem av denne pressemeldingen var formu­ ble fattet politisk beslutning om ut­ WWFs representantskap, ved for­ lert på en slik måte at deler av den bygging må det skyldes at andre enn bundets formann. I løpet av disse kunne mistolkes, noe også Natur­ naturvernhensyn ble tillagt størst årene har det fra Naturvernforbun­ vernforbundet har gjort. Som følge vekt. Vi ser derfor ingen motsetning det aldri vært reist kritikk mot den av Norsk Naturvernforbunds reak­ mellom IUCN og WWF Norge i måte WWF er bygget opp eller har sjon på pressemeldingen, med bl.a. denne saken. arbeidet på. Det må her understrekes utmeldelse fra WWFs representant­ Vi håper at Norges Naturvernfor­ at WWF ikke er noen medlemsorga­ skap, sendte WWF en redegjørelse bund vil akseptere at våre organisa­ nisasjon, men en stiftelse. Det kan til Naturvernforbundet den 19/ 6 sjoner arbeider mot samme mål. på bakgrunn av artikkelen være na­ d.å. med følgende forklaring: WWF vil gi uttrykk for at stiftelsen turlig å redegjøre for WWFs opp­ «Vi beklager at samarbeidet mel­ fortsatt vil samarbeide om felles sa­ bygging. lom Naturvernforbundet og WWF ker som faller innenfor WWFs ar­ Representantskapet består av: står i fare, idet vi anser de to organi­ beisområde». 4 repr. fra statsinstitusjoner sasjonenes målsetting som sammen­ Vi håper dette bidrar til å klar­ 13 representanter fra landsomfat­ fallende. Som det fremgikk av vår gjøre saken og at et godt samarbeids­ tende private organisasjoner redegjørelse av 8. mai, beklager vi at forhold mellom WWF og Norges 14 representanter fra stiftelsens vår korte pressemelding av 25. april Naturvernforbund kan oppbygges lokale kontaktutvalg ble misforstått dithen at vi indirekte til fordel for vårt felles siktemål som 18 personlige medlemmer støttet vedtaket om Alta-utbyggin­ er bedre og varig vern av vår natur. Styret består pr. dags dato av: gen og prøveboring nord for 62. World Wildlife Fund/ Norge 2 representanter fra de lokale kon­ breddegrad. WWF Norge anstren­ E. Ellingsen, formann takutvalg ger seg for å basere de uttalelser som A. Dalfelt, generalsekretær

I I l Marisko - orkide i/are. Foto Dagfinll S~jelle

KLAUS HØILAND WHERE HAVE ALL THE FLOWERS GONE? PICKED BY PLANT-COLLECTORS EVERY ONE!

Overskriften er kanskje en litt un­ Dovrefjell i 1911 var faktisk en di­ ren var nødt til å ta inn på. Derved derlig vri på Pete Seegers poetiske rekte reaksjon på plantesamling. ble den skadelige plantesamlingen vise, men alvorlig nok ment! Gjen­ Her kunne profesjonelle plantesam­ betydelig redusert. nom en brosjyre, « Plyndring av lere (ofte utenlandske) ligge i ukevis norsk natur!» er vi av Aksjon Rov­ og samle sjeldne fjellplanter. Hele fugl blitt gjort oppmerksomme på de vognlass med pressete planter ble Planter til hagen farene som samlere og falkonerer re­ sendt ut '\V landet. Disse plantene Men også ·mange av våre sjeldne presenterer for våre sjeldne og sår­ ble solgt til museer og private sam­ lavlandsplanter tiltrekker seg sam­ bare rovfugler og ugler. Det er meget lere som betalte godt for seg. Ofte lernes oppmerksomhet. Ikke bare viktig at alle naturverninteresserte ble det operert med standardiserte for å presses til herbarier, men vel så j blir klar over at det foregår en ut­ priser på plantene, alt etter hvor ofte for å overtlyttes til hager, der de strakt samler- og plynd­ sjeldne de var! Det sier seg sjøl at en ofte raskt dør på grunn av det end­ ringsvirksomhet av ikke bare rov­ slik virksomhet måtte få en sterkt rete miljøet. Ikke minst får våre vilt­ r fugler, men også av andre slags na­ ødeleggende virkning på plantebe­ voksende orkideer gjennomgå. På turforekomster i Norge. Særlig bota­ standene. Og, dessverre, det var jo grunn av orkideenes vakre og egen­ nikere og geologer har fått merke at de sjeldneste plantene som stod artete utseende tiltrekker de seg lett gjester har vært på ferde på lokalite­ høyest i kurs, og derfor ble samlet folks oppmerksomhet. Derfor er de tene. oftest. Da fredningen trådte i kraft, ettertraktet bytte for plantesamIere. ble det heldigvis holdt oppsyn med Dessuten hører mange av dem til Fredningen på Dovre potensielle plantesamlere av oppsit­ våre sjeldneste planter, og de er ofte Den kjente plantefredningen på terene på fjellstuene som jo samle­ svært kresne i valg av voksested. Or­ 112 kideene har en innviklet livssyklus, landske markedet. Dette er selvføl­ forsvares! Dette gjør at det vekker og mange bruker flere år fra frø til gelig noe som frister ikke bare sam­ spesiell avsky i naturvernkretser. blomstrende plante. Dersom planten lere, men også folk som vil tjene På bakgrunn av det jeg har skis­ fjernes med rot, vil den aldri vise seg penger på å selge mineralene. Flere sert her, er det viktig at vi utviser stor lenger, og sjøl om vi sparer rota, vil av våre mest berømte forekomster av årvåkenhet, både når det gjelder den likevel ta skade. Vi må huske på sjeldne, av og til unike, mineraler er oppsynet med sjeldne og/eller fre­ at de grønne delene, blad og steng­ blitt plyndret av folk, særlig utlen­ dete arter og forekomster, og når det el,skaffer planten næring til vekst og dinger, som med dynamitt og hakker gjelder opplysninger om slike ting til formering. Samtidig fratas planten totalt har ødelagt forekomstene. I andre personer eller offentligheten. muligheten for å lage frø. Orkideer den seinere tida har også forekoms­ Når det gjelder rovfugler og ugler, som marisko, flueblom, myrflangre, ter av sjeldne fossiler blitt plyndret. har heldigvis alle fugleinteresserte rød skogfrue og fettblad er blitt innsett nødvendigheten av å omgås sterkt herjet med av plantesamiere. sine kunnskaper med forsiktighet. l På mange av lokalitetene er de blitt Derfor publiserer de ikke offentlig utryddet, og fettblad har plantesam­ Et lite problem? noen opplysninger som kan lede lerne klart å utrydde helt fra Norge. Mange vil vel hevde at samling og rovfugl plyndrerne ti I lokal itetene. plyndring ikke hører med til de helt Men denne årvåkenheten må også store miljøproblemene, og egentlig gjelde på andre fagområder. Alt for ikke betyr så fryktelig mye i større ofte publiseres f.eks. voksesteder for Fredning ingen sikkerhet sammenheng. Det er andre ting som sjeldne planter i pressen av entusias­ Men sjøl om vi freder plantene er truer naturen mer. Dette er riktig ter som har gjort et fint funn (godt de ikke helt sikret mot samlere. nok, men det forsvarer ikke at vi ba­ stoff for aviser og ukeblad i de så­ Mange gir blaffen i bestemmelsene: gatelliserer det! For det første er en­ kalte agurktidene). Resultatet blir «Det skjer jo ingen ting likevel, in­ kelte arter i Norge så sjeldne og sår­ ofte at planten blir borte for godt. gen kommer og arresterer oss.» Og bare at samlere godt kan klare å ut­ Her bør pressen og bokforlagene det er sant; dessverre er vi altfor rydde dem totalt i løpet aven se­ føle ansvar, og ikke offentliggjøre slepphente med å håndheve fred­ song. Vandrefalk, myrhauk og hub­ detaljerte lokalitetsangivelser for ningsbestemmelsene. Sjøl om ska­ ro er eksempler på slike arter blant sjeldne og truete arter og forekom­ den kan være uopprettelig, er det fuglene, sibirstjerne, storak og po­ ster. viktig at synderne kan knipes og larflokk blant plantene. For det and­ ilegges en straff som er så pass stor at re kan samling og plyndring komme Falske papirer andre ikke fristes til gjentagelse. som en ytterligere negativ faktor på Dreier det seg om de helt store Derved kan vi spare eventuelle and­ et naturmiljø som allerede er nok sjeldenhetene bør vi forlange å se at­ re fredete forekomster. Dessverre påvirket av menneskelige inngrep tester som kan bekrefte at vedkom­ har fredninger, lett synliggjort med som ferdsel, utbygging og foruren­ mende skal oppsøke forekomsten i skilt og inngjerdinger, ofte ledet sing. Vi bør huske på at samling ikke seriøst forsknings- eller registre­ uvedkommende til seg. Samlere og bare må betraktes som et enkeltfeno­ ringsarbeid, og at opplysningene andre uvelkomne gjester kan iste­ men, men må sees på i sammenheng ikke skal publiseres i lett tilgjenge­ denfor å lete etter de sjeldne plan­ med de andre ugunstige miljøpå­ lige media. Dersom slike attester tene, heller lete opp fredningsskiltet virkningene. Det er dessuten selek­ ikke kan tilveiebringes, bør vi nekte eller gjerdet, som jo er mye mere tivt ugunstig idet det ikke er rettet å utlevere opplysningene. En god synlige i terrenget. I alle fall en mot hele miljøet, men mot elementer måte å takle slike forespørsler på er plante, altaihaukeskjegg, i Norge av det; elementer vi er spesielt redde å stille seg uvitende! Vær oppmerk­ bare kjent fra en eneste lokalitet for. Derfor vil samling og plyndring som på at profesjonelle samlere kan (Meskelva i Finnmark), er blitt «fre­ av forekomster i et verneverdig na­ utgi seg for å være seriøse forskere, det i hjel» på denne måten. Slik kan turmiljø forringe dets verneverdi, og og de kan godt tenkes å være utstyrt en fredning som var vel ment, fak­ kanskje frata det noen av de viktig­ med falske papirer. tisk gjøre vondt verre. ste argumentene for en eventuell Til slutt; nøl ikke med å melde fra fredning. For det tredje kommer til politiet eller lensmannen om per­ samling og plyndring på toppen av soner som kan mistenkes for å skulle alt det naturvernet har å slite med. plyndre fredete forekomster. Og, Geologiske sjeldenheter Ofte blir et område fredet etter lang­ uansett, bør plyndring av fredet så Også geologiske forekomster er varig kamp mot næringsinteresser, vel som ikke fredet forekomst an­ truet av samlere. Først og fremst stat, kommune og grunneiere; og så meldes til nærmeste naturvernmyn­ gjelder dette forekomster av sjeldne kommer samlerne og ødelegger det dighet (fylkes-naturvernkonsulen­ mIneraler. Mange av disse minera­ det har tatt år for å få i stand. Og til tene eller lokallag av NNV), og til de lene danner vakre krystaller. Pene slutt; samlermani av sjeldne ting i fagmiljøene som steller med den stykker av sjeldne mineraler kan naturen er uestetisk og absolutt eventuelle forekomsten (f.eks. de na­ oppnå fantastiske priser på det uten­ unødvendig. Det kan overhodet ikke turhistoriske museene). la 113 NORGES NATURVERNFORBUNDS REPRESENTANTSKAPSMØTE 1980 Norges Naturvernforbunds repre­ tralt i naturvernsammenheng på sentantskapsmøte 1980 ble holdt i Vestlandet i framtida, sa Solheim. Oljevirksomheten Førde i dagene 7. - 8. j4ni. Det ble Solheim kom også inn på den vedtatt uttalelser til Regjeringen om: økende turistferdselen som berører Risiko og beredskap - konsesjonssøknaden for Gaular­ stadig større områder, og som truer Honoria Hamre tok i sin innledning vassdraget med forskjellige anlegg og dessuten opp den mangelfulle oppbyggingen - konvensjonen om truede arter og fører til forsøpling. av det kommunale oljevernet. Hun deres leveområder og jervefor­ Solheim la imidlertid mest vekt på henviste til uttalelser om at store valtningen i Norge vasskraftutbyggingen som han hev­ kyststrekninger er så godt som uten - myndighetenes arbeid med vern det var den mest akutte trusel mot oljevernberedskap og at uhell med av edellauvskog vestlandsnaturen idag. Storparten oljeutslipp kan bli den rene katastro­ - arbeidet med vern av våtmarker av den verneverdige vassdragsnatu­ fen for kysten i Sogn og Fjordane. - de alvorlige problemer med luft­ ren i fylket vil ligge under falløksa i Om risikoen for utblåsing på den forurensning løpet av et par år. Det dreier seg i norske kontinentalsokkelen, hevdet - og til Stortinget om oljevirksom­ første rekke om: Hamre at det ikke var noen grunn til heten på kontinentalsokkelen. Breheimenl Jotunheimen å anta at risikoen var lavere på den Som nye styremedlemmer ble valgt - Naustdal/ Gjengedalsområdet norske sokkelen enn ellers i verden. Edle Høystad, Lillehammer og Tone - Gaularvassdraget I følge historiske data må en regne Holthe, ørnes. med en utblåsing ca. hvert 10. år i Gaularvassdraget norske farvann - ikke hvert 200. år Vestlandsnaturen Johan Rørvik fra Informasjonsko­ slik som St. meld 57 påstår. Utre­ « Vestlandsnaturen og inngrep som miteen for Gaularvassdraget ga en derne har brukt kunstgrep for å truer» var hovedtemaet på årets re­ orientering om hvorledes Gaular­ gjøre risikoen akseptabel, sa Hamre. presentantskapsmøte. Behandlingen vassdraget fungerer som en livs­ Hamre understreket også sam­ av temaet falt i fire deler: ) nerve i bygdesamfunnet idag, og menhengen mellom sikkerhet og ut­ 1. Vassdragsregulering hvilke skadevirkninger en regulering vinningstempo. Selv med et etter vår 2. Oljevirksomheten sannsynligvis vil føre til. mening alt for høyt utvinnings­ 3. Vern av våtmarksområder I spørsmålsrunden etter Rørviks tempo, er det påvist reserver for 30 ­ 4. Vern av edellauvskog. innlegg spurte B. Berntsen om NVE 40 år. På denne bakgrunn kan en un­ Innledningsvis ga Erik Solheim hadde reduserte reguleringsplaner i dre seg over regjeringens hastverk fra Sogn og Fjordane Naturvern en bakhånd, T. Nilsen om NVE hadde med å sette igang boring i stadig nye bred presentasjon av naturen i fyl­ lovt arbeidsplasser til kommunene, områder. ket. Den er preget av sterke variasjo­ og J. Gjerdåker om lokalbefolknin­ Med utgangspunkt i oljeutblåsin­ ner i terreng, jordsmonn og klima. gens syn på reguleringsplanene. gen i Mexico-gulfen fant Hamre det Dette fører til en markert veksling Rørvik opplyste at NVE i det lite sannsynlig at en forholdsvis over korte strekninger mellom kar­ store og hele hadde holdt på de raskt skulle kunne stanse en utblås­ righet ved brekanten og frodighet i samme planene siden 1972. En «tak­ ning ved boring av et avlastningshull dalførene og ute ved kysten. renne» og to overføringer var tatt ut fra en flytende plattform i norske De relativt få rike områdene i de av de opprinnelige planene. farvann. Ved Mexico-utblåsingen generelt næringsfattige omgivelser Gaular har krevd 200 varige ar­ som skjedde ved leteboring, regner er dyrket og nyttet harmonisk gjen­ beidsplasser, men ingen garantier en at det strømmet ut vel I 000 000 nom århundrer. Dette gamle kultur­ for dette er gitt. Rørvik henviste i tonn olje. landskapet står idag i fare ved inten­ denne sammenheng til Indre Sunn­ Hamre gikk igjennom de kravene sivert dyrking og angrep på edel­ fjord-prosjektet SQITl hevder at det til oljevernutstyret som SFT har for­ lauvskogen, hevdet Solheim. kan utvikles ca. 200 nye arbeidsplas­ mulert og som senere er presisert av Våtmarkene som hører til de mest serinnenjordbruket. tidligere miljøvernminister Gro produktive naturtyper er også sterkt Av lokalbefolkningen er 15 % for Harlem Brundtland. Det het i 1977 truet av oppdyrking, utfylling og an­ den foreslåtte reguleringen. 42 % for at disse krav ikke bare var «en for­ legg i forbindelse med konsentrert varig vern, mens 43 % ikke godtar de pliktelse for Regjeringen, men en næringsvirksomhet. foreliggende planer. helt grunnleggende forutsetning for Oljeutvinningen med dens behov Et enstemmig representantskap at prøveboring kan skje i 1978.» for industrianlegg og trusler om for­ besluttet å oversende uttalelsen om Hamre viste så til erfaringene med urensning, vil komme til å stå sen­ konsesjonssøknaden for Gaular­ norsk oljevernutstyr i Mexico-gulfen vassdraget til Regjeringen. 114 og undersøkelser fra Norges Skips­ osv. Slike hendelser, som reduserer gjødsling av Oslofjorden eller hug­ forskningsinstitutt som viser at olje­ en av nøkkelkomponentene i det ging av skog på Vestlandet, er gjen­ vernutstyret neppe kan sies å opp­ biologiske samspillet, kan føre til en oppbyggingen kort, men for dem fylle de fastsatte krav. Om somme­ kjedereaksjon av endringer vekk fra som anvender områdene, er 10 år ren vil det ikke være mulig å ta opp den naturlige balanse og siden til­ uakseptabel lang tid. Bakke mente at mer enn ca. 40 % av oljen ved en ut­ bake. den eneste farbare løsningen var å blåsing på 8000 tonn olje når utsty­ En oversikt over et områdes virke­ redusere mulighetene for oljesøl ret fungerer uten tekniske vansker. I lige økologiske tilstand er avhengig gjennom å øke kravene til sikkerhet Mexico-gulfen fungerte det norske av langsiktig overvåking og kartleg­ ved utvinning, transport og lagring utstyret bare 15 % av tiden. ging. av olje. Hamres konklusjon var for det Rapporter om skadevirkninger et­ første at kravene til oljevernutstyret ter oljespill i strandsonen, spriker i V åtmarksreservater og var satt for lavt, og for det andre at konklusjonen fra ingen effekter til sjøfuglreservater i Sogn de kravene som er satt, ikke er opp­ katastrofal utrydding av flora og fylt. De siste års begivenheter har fauna. Noen forskere mener effek­ og Fjordane gitt dem som er skeptisk innstilt til tene er utbetydelige, andre at de va­ Innleder var fagkonsulent Gunnar norsk oljepolitikk rett. Et lavere ol­ rer i flere tiår. Godø. jeutvinningstempo vil føre til at res­ Bakke mente at uoverenstemmel­ Med utgangspunkt i en omfat­ sursene vil vare lenger, og at proble­ sen dels kan skyldes betydelige in­ tende definisjon av begrepet våt­ mene når oljen tar slutt vil bli min­ vesteringer i å bevise begge ytter­ mark, tok Godø opp våtmarkenes dre, og ikke minst vil man oppnå punkter, dels at variasjonen i graden betydning for plante- og fuglelivet, større grad av sikkerhet og bedre be­ av virkning har biologisk årsak. og han understreket hvor viktig våt­ redskap mot oljesøl. Bakke tok så for seg tre oljespill marksområdene i Sogn og Fjordane som var rapportert med god faglig er for fugletrekket til Nord-Norge, Oljespill i kystnære bakgrunn og økologisk innsikt, og spesielt deltaområdene, da de øvrige som omfattet studier over flere år: vann er islagte i vinterhalvåret. Asp­ områder Torrey Canyon-forliset i 1967, Flo­ vika er den viktigste lokalitet i Sogn Innleder var Torgeir Bakke fra Fis­ rida-forliset i 1969, og en lekkasje og Fjordane. Strandsjøer - oppdem­ . keridirektoratets Havforskningsin­ fra en landtank i Skottland i 1977. met av sjøvann - er spesielt for fyl­ stitutt. Ved Torrey Canyon-forliset førte ket. Disse våtmarkene er rike på næ­ Bakke slo innledningsvis fast at spillet på 118 000 tonn råolje, ringssalter. Norge reelt står overfor faren for å hvorav hovedmengden som nådde Kystområdene har lite av sand­ få større oljespill langs kysten. Slike kysten ble fjernet med kjemiske mid­ strender og rullesteinområder. Som spill kan skrive seg fra tankskipsu­ ler, til umiddelbar og total dødelig­ regel går berget rett i havet. Mange hell, utblåsninger, utslipp fra raffi­ het på de mest utsatte strendene. sjøfugllokaliteter ligger derfor utsatt nerier og kroniske produksjonsut­ Gjenoppbyggingen skjedde fra na­ til i forhold til f.eks. oljesøl. Det er slipp dekket under konsesjoner. kent fjell. Etter 6 - 7 år var det nor­ nå bebudet forsøk med oljespill rett Bakke satte i sitt foredrag søkelyset male samfunn tilnærmet gjenoppret­ utenfor lundekoloniene på Vågsøy. på følgende to spørsmål : tet. I mer beskyttede lokaliteter med Både sted og tidspunkt for slike for­ - Hva vil konsekvensene bli for mer komplekst biologisk samspill søk er feil valgt, hevdet Godø. kystnært marimt liv? tok utviklingen over 10 år. Alkefuglene er svært utsatt og er - Hvor lang tid vil det ta før nor­ Forskningsarbeidet i forbindelse iferd med å forsvinne fra fylket. Det male forhold er gjenopprettet? med ulykkene viste klart at fallgru­ er garnfisket som er årsaken, lakse­ En naturlig strand er preget av va­ bene ved effektbedømmelsene er nøter tar alkefugl i hundrevis, sa riasjon bestemt a v hovedfaktorene mange, og at de selvfølgelig blir flere Godø. Økt ferdsel i hekketiden vir­ klimatisk påvirkning, fysisk / meka­ dersom man undersøker i økologisk ker også uheldig inn. En trenger der­ nisk påvirkning (bølger), biologisk og historisk vakuum. Bakke mente for strenge verneforskrifter ved opp­ påvirkning, og tilfeldige hendelser. imidlertid at man ut fra tilgjengelig retting av sjøfuglreservater. Det biologiske samspill mellom viten måtte regne med at det vil ta Godø kom inn på flere faktorer artene både over og under havflata omlag lO år før balansen blir gjen­ som truer våtmarkene i fylket, bl.a. er preget av plass-konkurranse, næ­ opprettet i et system som er blitt ut­ kraftutbyggingen og veibygging. ringskonkurranse og predasjon. Det satt for oljespill. Det vil kunne ta Deltaområder blir utfylt, denne vik­ komplekse biologiske samspill fører kortere tid i sterkt bølgeeksponerte tige naturtype er kanskje mest utsatt, til en mosaikkaktig struktur av flora områder, og kanskje lengre tid på og nå finnes bare et par områder i og fauna. Skiftninger i liten skala sand og mudderfjære. fylket som er intakt. Jordbruksinter­ skjer hele tiden, men storskalaend­ Om 10 år er lang eller kort gjen­ essene driver utstrakt grøfting, og ringer forekommer også ved sterk oppbyggingstid, vil variere med per­ sammen med industrien utgjør disse storm, ekstrem kulde, is-skuring, spektivet. I forhold til andre men­ den største truselen mot våtmar­ sterk ferskvannsavrenning fra land n~skelige naturinngrep så som over­ kene, hevdet Godø. 115 Landsplan for edellauv­ på grunn av vern ikke kunne ny­ I samarbeid med lokallagene vil dyrke og rydde kulturbeite. Korsmo det bli lagt vekt på arbeidet med «et­ skogsreservater mente at granplanting var på sin tervern». Innleder var høgskolestipendiat Ha­ plass på Vestlandet, men at denne På kretsforeningsplan vil en søke rald Korsmo, Institutt for skogskjøt­ måtte foregå planmessig. Han syntes å få gjennomført flest mulig tillits­ sel, NLH. også det var forferdelig at et rikt mannstreff. Korsmo tok utgangspunkt i den land ikke skulle ha råd til å gi skik­ Arbeidet med oppretting av lokal­ tradisjonelle organiseringen av byer kelig erstatning ved oppretting av re­ lag vil fortsette. Det vil innen en viss og tettsteder som har ført til nedbyg­ servater. ramme bli gitt anledning til økono­ ging av tidligere dyrkede områder. Struksnes påpekte det økologisk misk støtte ved etablering av nye lag. Etterhvert er stadig fattigere arealer betenkelige i å påskynde tilvekst av Arbeidet med å formulere forbun­ satt inn i produksjon ved nydyrking gran på bekostning av forekomster dets synspunkter på forskjellige om­ for bl.a. å kompensere denne ned­ av edellauvskog. råder, vil bli intensivert. For tiden er byggingen. Dette har også gått ut under utarbeidelse et forslag til over skog og edellauvskog. Omdis­ Årsprogram 1980 - 81 «vårt syn på skogbruket» og «vårt ponering av høyproduktiv skogs­ (Fortkortet versjon - utførlig referat syn på friluftslivet». mark fører til radikale endringer for kan fås ved henvendelse til sekreta­ mange livsformer av planter og dyr. riatet) På grunn av konflikten mellom ut­ NNV tar sikte på å gi ut en infor­ Årsmelding, regnskap, byggings- og verneinteresser er det masjonsbrosjyre om kraftkrevende behov for en samlet verneplan for industri. Heftet «Ingen kraftkrise i budsjett og kontingent forskjellige økosystemer. Norge» vil bli revidert og trykket i Årsmelding og regnskap ble enstem­ Arbeidet med en landsplan for nytt opplag. mig godkjent. Det viste seg å være edellauvskogreservater tok til i 1972. Arbeidet med vassdragsvern vil god overenstemmeise mellom regn­ Inventeringen var basert på en også i denne perioden i særlig grad skap og budsjett, og NNV kunne no­ skog-sosiologisk inndelingsmeto­ bli viet Alta-saken. Ellers følger for­ tere seg for et overskudd på omlag dikk som skulle gi et variert bilde av bundet de nye utbyggingsutspill i 2 000 kroner. våre edellauvskogressurser og illu­ Breheimen nøye. Arbeidet med å Etter en grundig debatt besluttet strere skogtypens økologiske varia­ hindre kraftutbygging i den reste­ representantskapsmøtet mot 4 stem­ sjonsbredde. Prioriteringen i verne­ rende del av vår verneverdige vass­ mer å høyne kontingenten fra kr. 50 kategorier ble basert på følgende dragsnatur vil fortsatt bli prioritert til kr. 75 for hovedmedlemmer. Kon­ kriterier: høyt. Arbeidet må drives i alle ledd i tingenten for familiemedlemmer - Skogplantesamfunnets sjeldenhet organisasjonen. Forbundet bør dess­ forblir uendret. - Størrelse i areal og trærnes dimen­ uten fortsatt gi aktiv støtte til vass­ Representantskapet gav landssty­ sjoner dragsverngrupper utenom organisa­ ret det råd å vurdere en egen pensjo­ Vegetasjonens jevnhet og utfor­ sjonen. nistkontingent samt muligheten for ming NNV vil fortsatt følge nøye med i gratis utsendelse av kalenderen til - Lokaliteten som miljø for sjeldne norsk oljevirksomhet og presisere medlemmene. arter våre synspunkter i tilknytning til - Graden av kulturpåvirkning hendelser, stortingsmeldinger og ut­ Vedtektsendring På Vestlandet finner vi noen av de redninger. Med 41 mot 5 stemmer vedtok repre­ rikeste edellauvskoger i Norge, hev­ Det er satt igang forundersøkelser sentantskapsmøtet at betegnelsen det Korsmo. Han tenkte da særlig på med henblikk på å få laget en utred­ «representantskapsmøte» i NNV's almeliene i Hordaland med utløpere ning om en alternativ samfunnsut­ vedtekter skal endres til «lands­ til Rogaland og Møre. Vestlandets vikling. Landsstyret vil følge opp møte». edellauvskoger er overveiende større spørsmålet om norsk medvirkning i utstrekning enn andre steder i Sør­ til etablering av forurensende indu­ Valg Norge. Korsmo hevdet at det er vik­ stri og forstyrrende virksomhet i Ragnhild Sundby ble gjenvalgt som tig å sikre alle varianter på nord­ U-land. styremedlem. Som nytt styremedlem grensen for sin utbredelse - dette Arbeidet med nærmiljø og sam­ etter Sigvall Rørtveit ble Edle Høy­ ville ikke innebære vern av alt vi ferdsel vil bli fulgt opp i nært samar­ stad, Lillehammer, valgt. Tone Hol­ har, men at en vernet et tilstrekkelig beid med lokallagene i forbundet. the erstatter Tore Killingland i representantivt utvalg. Pilotprosjektet «Aksjon natur i nær­ Landsstyret. I debatten ble spørsmålet om miljøet» i regi av Buskerud Natur­ Personlig vararepresentant for granplanting på Vestlandet tatt opp. og Miljøvernforening vil gå av sta­ Ragnhild Sundby ble Gerd Holbye, Hamre mente at det ikke burde være belen. . Bodø, vararepresentant for Edle noe poeng i å sette rekord i gran­ Landsstyret vil fortsette arbeidet Høystad ble Jens Gram, Oslo, og for planting. Gjerdåker tok opp spørs­ for en snarlig norsk ratifisering av Tone Holthe ble Jens Chr. Holm målet om erstatning til bønder som Wildlifekonvensjonen. valgt til vararepresentant. l*

116 tok saken opp i sin avis og fikk følge Med grønne øyne på Altavassdraget av siviling. Ræstad. Han forlangte svar av vassdragsdirektør Hans Av Sylvi Struksnes Sperstad. Svaret viste at fiskerikon­ sulentens rapport hadde fulgt med søknaden, men i amputert form. Kampen om Altavassdraget fortset­ kopen ned en reklameplakat for Den viktige delen av rapporten, som ter selv om Stortinget har vedtatt å Rocky Horror Show med skuespiller viser at vassdragutbyggingen vil få bygge ut vassdraget. Grunneiere, Knut Husebøe iført dameundertøy. alvorlige følger for laksefisket, var reineiere, Naturvernforbundet og Senere har biskopen tatt avstand fra klippet bort! Lakseinteressentskapet fører rettsa­ sivil ulydighet bl.a. i Altasaken. Aandahl fra fiskerikonsulentens ker. Stilla-demonstrantene står klare Videre nevnes Fremskrittspartiets kontor forklarer at grunnen må være med nye aksjoner. Cappelen advarer Carl L Hagens aksjon der han nektet at rapporten resulterte i et raseriut­ med stadig sterkere fyndord som å levere inn selvangivelsen før Per brudd hos en overingeniør i Vass­ «kollektiv kriminalitet» - «barne­ Kleppe hadde gått av som finansmi­ dragsvesenet. Konklusjonen kunne mishandling» og «trusel mot demo­ nister. Senere har fremskrittspartiet skape motforestillinger hos folk og kratiet». Andre skriver bøker. En av og Carl L Hagen tatt meget sterk av­ politikere. Etter påtrykk fra Stats­ dem er Georg Parmann, til daglig stand fra bruken av sivil ulydighet i kraftverkene fjernet derfor fiskeri­ journalist i Aftenposten. Med ut­ Altasaken. Eksemplene Parmann kontoret i Direktoratet for vilt og gangspunkt i debatten om sivil uly­ nevner er mange og gode. Det beste ferskvannsfisk enhver omtale av dighet i Altasaken har han skrevet er likevel de sivil-ulydighetsaksjoner skadevirkningene, og statskraftver­ boka «Kampen om Alta - en trusel arbeiderbevegelsen i sin tid hadde kene fikk det de ønsket seg, en ren mot vårt demokrati». for å få gjennomslag for sine krav og naturbeskrivelse. Boka gir oss en glimrende oversikt rettigheter. Det at arbeiderne satte Det pussige er, at nettopp eksemp­ over hendelsesforløpet i Altasaken seg opp mot de etablerte lovverk ga ler som dette ikke har fått de samme frem til våren 1980. Både når det i prinsippet støtet til dagens sosial­ store oppslag i pressen som de sivile gjelder den konkrete utbyggingssa­ demokratiske samfunn. Arbeiderbe­ ulydighetsaksjoner. For Altasaken ken, sivil-ulydighetsaksjonene i vegelsen sloss for verdier det etab­ består jo fra ende til annen av feil og Stilla og utenfor Stortinget, de pågå­ lerte .samfunn tråkket på. Det mangler i saksbehandlingen, noe ende rettsaker, bakgrunnen for be­ samme gjør miljøbevegelsen i dag. som burde ha fått enhver våken regninger av kraftbehov (prognose­ At arbeiderbevegelsen ikke fullt og journalist til å gripe pennen. At dette debatten) og spørsmålet om samenes helt er med i denne kampen er i ikke har hendt i særlig grad kan ha rettigheter. Parmann viser klart grunnen underlig, for det er fremti­ flere årsaker. Den viktigste er at hvordan alle spørsmål i denne saken dens næringsgrunnlag og dermed ar­ Høyre og Arbeiderpartipressen do­ henger sammen, og at det ene vans­ beidsplasser miljøvernere vil sikre. minerer markedet, og selvsagt ikke kelig kan løsrives fra det andre uten At Alta-saken kan være en fare for er interessert i å belyse fakta i en sak at noe begynner å halte. Folk flest demokratiet forstår man etter å ha det oser politisk prestisje av. Par­ har oppfattet Alta-saken gjennom lest kapitlet «For og imot». Her mann mener selv at Altasaken har massemedias dekning av Stilla­ plukker Parmann behendig fram fått bra dekning i pressen. Og det har aksjonene og samenes aksjoner eksempler på feil i saksbehandlin­ han rett i når det gjelder aksjonene. utenfor Stortinget. Parmann viser at gen aven slik art at alle bør bli over­ . Men jeg våger likevel den påstand at dette bare er toppen av isfjellet. Det bevist om at domstolene er det rette folk flest har fått dårlig informasjon berg av problemer som skjuler seg sted for hele Altasaken. Bl.a. nevnes gjennom pressen når det gjelder år­ under overflaten har ikke i samme en episode av fiskeribiologisk karak­ sakene til kampen for Altavassdra­ grad som aksjonene nådd fram til al­ ter. I 1973 forelå en rapport om lak­ get. Og noe liknende må jo Parmann menheten. I debatten om sivil uly­ sefisket fra fiskerikonsulenten i også ha følt i og med at denne boka dighet ble det fra etablert hold pekt Finnmark. Han konkluderer med å er skrevet. For den gir i hvertfall god på at slike aksjonsformer var med på frarå utbygging av vassdraget. Det og spennende informasjon til alle å undergrave demokratiet; ja mange heter her at «neppe noen form for som er interessert i å sette seg inn i mente at sivil ulydighet var en di­ utbygging vil kunne utføres uten at Altasakens mangesidighet. Denne rekte trusel mot demokratiet. Par­ det blir meget betydelig skader på boka må åpne øynene til alle som vil mann svarer ikke et klart ja eller nei laksefisket, spesielt storlaksefisket.» se Altasaken fra naturvernets syn­ på dette spørsmålet, men belyser Men denne rapporten har selvsagt svinkel, og den gjør det klart at kam­ problemet ut fra eksempler på sivil­ ikke ligget ved konsesjonssøknaden. pen om Altvassdraget ikke er en tru­ ulydighetsaksjoner her hjemme og i Ved konsesjonssøknaden ligger en sel mot vårt demokrati. utlandet. Biskop Per Lønnings ak­ rapport som bare beskriver natur­ sjon på Kolsåsbanen den 9. desem­ områdene og ressursene, og som Georg Parmann : «Kampen om ber 1977 blir nevnt som et eksempel ikke inneholder et ord om eventuelle Alta - en trusel mot vårt på sivil ulydighet. Som kjent rev bis­ skadevirkninger på fisket. Parmann demokrati?» Dreyer.

117 NYTI FRA NATUR OG UNGDOM Vi prøver oss med KRYSSORD! Våre skarpsindige lesere får her sjansen til å prøve sine kunnskaper om naturvern (og Naturvernforbundet), og til å vinne en av følgende bøker: I. «Norge fremstillet i tegnin­ ger» med tekst av P. Chr. Asbjørnsen 2. « Hardangervidda» 3. Olaf Heitkøtter: «Reinhei­ NU men.. Premiene fordeles ved lodd­ Også Ibsen ville ha et ord med i laget trekning blant riktige løsnin­ i fjernsynet! ger. Løsning må være redak­ Flimra-programmet, som vi skrev debatt sammen med en ungdoms­ sjonen i hende innen 20. okto­ litt om i forrige nummer, er nå tatt skoleklasse og en representant fra ber. Vi du ikke klippe i blan­ opp. Det som gjenstår er litt klip­ myndighetene. Sendetiden er ikke det, så send gjerne en kopi. ping, kommentarlesing og en studio- helt bestemt enda, men det blir sann­ synligvis en gang i oktober/ novem­ ber. ------~Samleplakaten Opptakene skjedde første uken i juli, med 15-20 NUere på busstur «Darugiella» Natur og ungdom som ramme om det hele. Turen star­ som betyr maktens språk, er laget av trenger din støtte! tet på Oppsal, der østre Aker NU av Nils A . Sombyog Harry Johansen sitt «Økotopia» ligger, og der den - begge samer fra Tanadistriktet. høytidelige reisingen aven vind­ Plakaten er en fotomontasje i farger, Natur og Ungdom har de siste mølle foregikk. Deretter bar det til inspirert av samenes sultestreik . par årene hatt en rivende ut­ Skien, der bussdeltagerne sammen utenfor Stortinget i forbindelse med vikling. Dessverre gjelder dette med omtrent like mange fra Gren­ Altautbyggingen. Den uttrykker den også underskuddet. Vi har nå land NU laget et oppsiktsvekkende følelse av avmakt samene føler over­ opparbeidet en gjeld på nesten gateopptog, med samferdsel og by­ for storsamfunnet, her symbolisert 130 000 kroner. miljø som hovedtema, og med ved NVE og de norske flagg. Natur­ Natur og Ungdom driver i swingjazz, boller og veltepetter blant vernforbundet har et begrenset opp­ dag bl.a. to blader, det utgis te­ attraksjonene. I tillegg gjennomførte lag av plakaten for videreslag. mahefter, og det arrangeres Grenland NU en bussaksjon. Format : 30 x 40 cm. landsomfattende leire. Med­ Resten av opptakene ble gjort i Pris : kr. 30,- . lemsmassen stiger stadig, og Numedalen, der Numedalsbanen det nedlegges mye arbeide i (som trues av nedlegging), vass­ skoleringen av den. Blir ikke dragsutbygging, sur nedbør og lo­ gjelda sanert om kort tid må vi kalmiljø var blant de tingene vi strei­ innskrenke vårt framgangsrike fet innom. Ellers koste vi oss med arbeid. bål og pølser, fotball, gitarer, fløyter Nylig startet vi en innsam­ og sang. Og selv om vi fikk motor­ lingsaksjon for å bøte på un­ stopp i Lierbakken på vei tilbake til derskuddet, litt penger er alle­ Oslo, var alle enige om at det hadde rede kommet inn, men mye vært både slitsomt, morsomt og læ­ gjenstår. rerikt. Vær med og støtt oss! Nå er det bare å håpe at program­ Støtte til Natur og Ungdom met vil gi et godt og positivt inntrykk kan betales inn på bankgiro av hva Natur og Ungdom står for, 160020706 89 eller på postgiro og at denne enestående anledningen 2353639. til å bli kjent blant folk fører til at en På forhånd takk! hel masse ungdommer melder seg lOn. 118 OLAV NORSI< OASE RISIKO- HYG&E VII("TI(, I-'-­ ,LEIKEI< HJElÆ IKIAST~~ lP. UD ?~~o<) BfNE- SKUE­ ~ FYLT PREP. ARBEID ELV' MIODEL KNOP ~ ti STAD SPILLER ti ARBEID i KJØR ti OPPTAR VII(T"It;. NNV­ NNV nl~ Cf'F'(,AVE ~ ~ TÆRE" .. 5~:FE ~ r Cl. ~ FREDET i ,KOMP• Ul D'(1l. ~ li ~ Q - ~ V) PARK I ~ Cl< I ~ O/1bISK. BERG­ ~ STAD HE S EVNE r--­ I ' MÅL SØNN I - FRA"K. ~ r O ~18 . ~ IQ N ....V/'t zr ~ ~ ELV OFRE 011 FORST. C>C ~~~~~ lU BRENNE fYNH l- "-f+ SNEV ~ !~ UNGD. .:;.~ ~. 11l ~ -J -F-~DYRE­ lU ~ N

119 DETTE ER VERVE­ PREMIENE

Naturvernforbundets emblem som anheng i sølv - 10 medlemmer

Neverbull fra Trysil­ 4-5 medlemmer

Glass medforbundets emblem - 6-7 medlemmer

Keramikkopp i storfor­ mat. medforbundets emblem - 8-9 Knivfra Karasjok - 15 medlemmer medlemmer

120 lfatur- ** kalenderen

foreligger nå. Som alltid: vakker, full av farger, liv og variasjoner. la Naturkalenderens 12 måneder og fire årstider glede deg eller andre hverdag som helg.

* Totalformat med kalenderium 30 x 40 cm. * Leveres i solid kartong som sikrer at Kalenderen kommer helskinnet fram hvor som helst på kloden. * Bruk gjerne bestillingskupongen på side 126. * PRIS kr. 40, - .

10 nye medlemmer . . : Naturvernforbundets emblem i sølv utførelse som anheng (leveres HER ER uten kjede) 15 nye medlemmer .. : En kniv, laget av knivsmed Isak Strømeng, Karasjok PREMIELISTEN . 20 nye medlemmer .. : En ryggsekk fra lill-Sport 25 nye medlemmer .. : En akvarell av Sissel Gjersum. (Akvarellene er benyttet som il­ Premieverving lustrasjon i Norsk Natur) med helt nye og spesielle premier som nok vil vekke verve­ lyst hos noen og enhver. .. Slik verver du: Vervekortet finner du på siste omslagsside i Norsk Natur. Premiene gjelder for vervede hovedmedlemmer - men 2 fa­ her fører du opp navn og adresse på de personer som ver­ miliemedlemmer regnes som ett hovedmedlem. ves som nye medlemmer. I nytt medlem ...... : Et stoffmerke, Norges Natur­ NB! Husk å angi hovedmedlem/ familiemedlem. vernforbund Kortet sendes så til oss. Portoen betaler vi. Straks vi har 2 og 3 nye medlemmer: Fossekall (Norges nasjonalfugl), mottatt kortet sender vi ut Norsk Natur til de nye medlem­ tresnitt av Eivind Struksnes mene!

4 og 5 nye medlemmer En neverbutt, laget av Koll Granli, Trysil Innbetaling av kontingent: 6 og 7 nye medlemmer Et glass, type Tangen fra Hade­ For å få premie må du ta inn kontingenten for de nye lands Glassverk medlemmene og sende den til oss. Kontingent for hovedmedlemmer er kr. 50,- inkl. Norsk 8 og 9 nye medlemmer En stor keramikk-kopp (te/ des­ Natur, for familiemedlemmer kr.I 0,- sert/ suppe), laget av Pille og Ve­ Kontingenten sendes inn over postgiro 5094602 eller gard, Fredrikstad bankgiro 6001-05-70835

121 ULF HAFSTEN: Alle snakker om økologi - men ikke alle vet hva det er. Denne publikasjonen N aturvemets århundre gir klar beskjed. En lettlest og oversiktlig innføring i i Når fikk du sist så nye naturvern for 14 kroner? En det fagområdet som er selve grunnlaget for natur­ bok til å bruke! vernarbeidet. Perarvid Skoog: «Økologi». 40 s. Format A5. Pris kr. 15,-.

. BREDO BERNTSEN: Naturvernets historie i Norge Er du en av dem som ennå ikke vet riktig alt om natur­ vern i Norge? Da anbefaler vi denne. Pris kr. 65,-. For de nest minste har Naturvernforbundet utgitt «Den første natur­ boka», en enkel innføring i økologi, bygd på tegne­ serieprinsi ppet. For barn på lavere skoletrinn. Enkle oppgaver og veiledning for lærere/ foreldre. o o Segnestam/Helin: «Den første naturboka». 16 s. For­ .. na ogsa som mat A4. Pris kr. 10,-. stoffmerke - nydelig brodert i to grønnfarger - noe å ha i ryggsek­ ken, vindjakka, Klebe­ anorakken osv. merker Diameter 7,5 cm Pris kr. 10,-. små: 10eks. kr. 10.­ store: 5 eks.· kr. 25.-

Medlemsmerke

Nå i ny omarbeidet og ajourført utgave. med sikkerhetsnål - for alle dem som ønsker et Tegninger v/Morten M. Kristiansen. sikrere feste. Pris kr. 60, -. Nålen er i nysølv og størrelsen er 1,5 x 1,5 cm. PRIS Kr. 20,-

Billig og godt «NATUR I VESTFOLD» 1980 Restopplaget av noen eldre NN-publikasjoner sel­ ges ekstra rimelig: Vestfold Naturvern er kommet med sin tredje årbok, som «Hvem gjør hva i natur- og miljøvernet» (1972). 352 s. vanlig med rikt og variert innhold om naturen i fylket. Format A4. Kr. 20,- (før kr. 77,-). Forbundet har boka på lager. «Litteratur og natur» (1972) Kjøp den sammen med Pris kr. 25,-. det nyutgitte supplement! 96 s. Format AS. Kr. 5,­ (før kr. 16,-)

122 De fem store - nå i tresnitt av Eivind Struksnes. Velg mellom bjørn, ulv, jerv, gaupe og oter - eller kjøp alle. Farge rustbrun på hvitt. Format ca. 20 x 25 cm. Pris pr. stk. kr. 35,-. Pris for hele serien ­ 5 stk. kr. 150,-.

«Ringen stulles»

STØTT <

Ny re­ .. og den fleks... gode gamle brun ugle på i advarende hvit bunn. Dia­ rødt. 8,5 x 10,5 meter 6,5 cm. cm. Sett å 5 stk. Sett å 5 stk. kr. 20,- kr. 18,-

Medlemsnålen Klebemerke med forbundets emblem i grønt, fo­ Som sitter på alt (nesten) ­ religger i to utgaver - begge i format i brunt og grønt på hvit bunn. Dia­ 9 x 9 mm. meter 8,5 cm. I forgylt sølv kr. 20,­ Sett å 4 stk. kr. 10,­ I nysølv kr. 10,­ latur- ** kalenderen 1980kr.40,­

Stikk innom, telefoner eller bruk bestillingskupongen på side 126

123 «Indianer­ brevet» - høvding Seathls berømte henven­ delse til den ameri­ kanske presidenten - foreligger nå på et vakkert korres­ pondansekort med akvarell av SISSEL GJERSUM Format A5 Sett i 5 kort med konvolutter kr. 35,-.

Olje eller fisk? A ksjonspla kat fra «Alternativ 01­ jedebatt», Tegnet av Rune 1. Andersson, Fire­ fa rgctryk k, Format 50 x 50 cm, Pris kr. 15, ­

Vassdrags­ vern! Pbkat " Vass­ dr ~ l g~·,\'er n » legnel i fire farger ,1\' Ml)J'(en M, Kr istia nse n, Et mll ntert ull ryk ~ for \'assdrage nes mange funksjoncr i mcnnes kets miljø med \'assd rags­ ut bygge ren so m Iy­ seslukker, Forl1lat: 60 x 90 CI1l, - Pris kr, BRUSHANELEIK 30, ­ Fargelitografi av Vivian Zahl Olsen. Opplag 250 eks. (nummererte og signerte). Format 40 x 60 cm. Pris kr. 300,-.

124 VEGGPRYD? N atu rvernforbu ndets fotoplakater i firefar­ getrykk og stort for­ mat (vel 60 x 90 cm) venter på en plass på din vegg. Moti­ vene er «Svale­ stjert», «Perleugle», «Rådyrkalv» og «Fjellbakkestjerne». Du finner dem i mi­ niatyr til venstre. Pris pr. stk. kr. 20,-.

En fullt utvokst gaupe

- Nordens store katt i full størrelse - plakatformat 125 x 83 cm - tegnet av Eivind Struksnes - for kr. 50,­ NASJONAL­ PARKENE

I denne prospektkortserien pre­ senteres 9 av våre nasjonalparker - (Øvre Dividal, Ånderdalen, Rago, Børgefjell, Dovrefjell, Ron­ dane, Femundsmarka, Gutulia og Ormtjernkampen). Vanlig kort­ JULEKORT format. Vi nærmer oss jul og hilsetid i inn- og utlandet. Natur­ Kortene selges ikke enkeltvis. vernforbundets doble julekort er like fine i år som ifjor. Pris pr. serie fl 9 forskjellige kort Sett cl 9 kort med forskjellige vintermotiver, m / konvo­ kr. 12,-. lutter kr. 38,-.

125 TIL NORGES NATURVERNFORBUND TLF. SALG: POSTBOKS 8268 HAMMERSBORG - OSLO I 33 1027 POSTGIRO 2362259 (gjelder bare salgel) - BANKGIRO 6001.05.70835 JEG/VI BESTILLER MED DETTE:

NB' Ilillegg lil de oppgiue priser kommer POrlO- og ekspedisjonsgebyr euer følgende salser: Samlel kjøp for innlil kr. 15, - , gebyr kr. 2.­ Samlel kjøp for innlil kr. 40. -. gebyr kr. 4, ­ Sa ml el kjøp for over kr. 40. - , gebyr kr. 6. -

Na vn:

Adresse:

PoslSl ed :

NB! Husk å angi betalingsmåte ved bestilling. De som ikke gjør det vilfå bestilte varer tilsendt pr. oppkrav.

o Del samlede beløp i kr. ... . (inklusive eksp.gebyr) sendes vedlagl i sjekk/ sendes samlidig pr. bankgiro/ pOslgiro/ poslanvisning. (Sl ryk del som ikke passer!) _ 08S' Varer SOlli bewles oss pr. hal/k - posrgiro eller pr. sjekk hlir ikke sel/dr/ra NN V/ør beløper er lIIoffaff. O Jeg/ vi ø nsker'; belale mOL oppkrav. og m" da betale o ppkra vsgebyr og pono i li Il egg.

Ved eI/lirer il/llberalil/g. relllliigsr skri" hra heralil/gel/ gjelder r Og hllsk - rask og rikrig ekspederil/g er arhellgig ar ar hesrillerel/ har r,.delig 1/01'1/ og adresse.

Va re nr. Anlall Vare Beløp Va renr Anlall Vare Beløp

100 eks. « Nalurkalenderen 1981 » a kr. 40. ­ lils. kr. 309 ...... seu å 10 Slk. brevmerker eks. « Nalu rkalenderen 1980» å kr. IS. ­ lils. kr. «La naturen gå i arv» il kr. 10. - lils. kr. 101 eks. Plakal « Fjellbakkesljerne» il kr. 30. - Lil s. kr. 400 eks. Tres niu bjørn (E. Slruksnes) 102 eks. Pla kal «Svalesljerl» il kr. 30, ­ lils. kr. å kr. 35, - lils. kr. 103 eks. Plakal «Perleugle» il kr. 30,­ lils. kr. 401 eks. Tres niu ulv (E. Slruksnes) å kr. 35.- lils. kr. 104 eks. Plakal « Rådyrkalv» il kr. 30.­ lils. kr. 402 eks. Tresniu gaupe (E. Slruksnes) 105 eks. Plakal «Gaupe» (E. SLruksnes) il kr. 3S, - lils. kr. å kr. SO, ­ lils. kr. 403 eks. Tresniu jerv (E. Slruksnes) ti kr. 35 . - lils. kr. 106 eks. Plakal «Olje eller fisk?» (Rune 404 eks. Tresniu Oler (E. Slruksnes) å kr. 3S.- lils. kr. Anderson) å kr. IS, ­ lils. kr. seu Seu it S slk. lresniu (bjø rn. ulv. gaupe, 107 eks. Plakal «Vassdragsvern» (Mo rgen je rv. oler) il kr. ISO.- lils. kr. M. Krisli a nsen) il kr. 30.­ lils. kr. 40S eks. Lilografi (Brushaneleik» (Vi via n Zahl 108 eks. Plakal « Darug iella - Olsen) il kr. 300.- lils. kr. Maklas spr;,k » ,i kr. 30. ­ lils. kr. t 200 seu Prospeklko rlserie «Korl og godt» SOO eks. U. Hafslen «Nalurve rnets å rhundre» (M o rten M. Krist ia nsen) i, kr. 10. ­ , it kr. 14.- tils. kr. F seu å 9 stk. til s. kr. SOl eks. Bredo Berntsen « Liue ralur o m natur» 201 seu Prospe kt kOrl serie « Nasjona l parke r» il kr. 5. - tils. kr. ~ it kr. 12. - . seu il 9 st k. tils. kr. S02 e ks. Bredo Berntsen « LiUeratur o m 202 seu Vinte rko rl (Norske Naturfotografe r) natursupplemenl» il kr. 15 . - t i Is. kr. ~ il kr. 38, ­ seu il 9 stk. do ble lils. kr. A-I. Ja nsen « Hvem gjør hva i natur­ S03 eks. p 203 seu

126 Dette kortet gir ikke Premiekort . Dette kortet brukes bare når du verver premie nye medlemmer, og når du selv tar inn men brukes av dem som vil gjøre Natur­ kontingenten for disse og sender inn kon­ vernforbundet en tjeneste, men som selv tingentbeløpet til Naturvernforbundet. ikke vil gå til direkte verving. Kontingentsatser for 1980: På dette kortet føres opp navn på per­ kr. 50,- for hovedmedlemmer (inkl. Norsk soner som kan tenkes å ville bli medlem­ Natur) mer av forbundet. kr. 10, - for familiemedlemmer (hovedmedlems ektefelle eller hjemmeværende barn under 25 år) kr. 1000, - for livsvarig medlemsskap for hoved­ medlem.

+ Kortet klippes ut og sendes forbundet. + Portoen er betalt av oss. + Kontingentbeløpet for de nye medlemmene sendes over postgiro 5094602 eller bankgiro 6001.05.70835 Send prøveeksemplar av Norsk Natur og annet + Når vi har mottatt kontingentbeløpet sender vi materiell til : premien til deg.

Navn: Navn:

Adresse: . Adresse:

Poststed: Poststed:

Navn: ...... Navn: ......

Adresse: Adresse :

Poststed: Poststed:

Navn: Navn: ......

Adresse: Adresse:

Poststed: Poststed:

Navn: ...... Navn: ......

Adresse: ...... Adresse:

Poststed: Poststed:

Navn: ...... Navn: ......

Adresse: ...... Adresse:

Poststed: Poststed:

Navn: Navn: ......

Adresse: ...... Adresse:

Poststed: .. Poststed:

Flere navn enn det er plass til her? Send egen liste!

127 BREV ,- _.-- ... --. , Kan sendes I • I I , ufrankert I l I Norge Adressalen vol betale "1:1 <: . portoen I ):I C) Premieverving 1-·_-__ ._ _ _ __I C5~ ):ICj ~[;l ~ <: t'l..,'-l ~ ~§] ;~ SVARSENDING ~ Avtale nr. 019/ 29 3 ~ ~. ::o:,~ ~ til ~ ~ Ververens navn: ...... t::;, Norges O 1 "'tI ~ C) Adresse: Naturvernforbund VJ ~ C) Poststed: Hammersborg ~ OSLO 1 ~ ~ BR EV ,- - - -. - ---I ~ I Kan sendes ~ ufrankert ~ I Norge C) Adressaten o ~ vil betale I ~ PRøvA I ~ portoen. C) - -.- -- - .. -I ~ ~ V ERVE ~ C) ...... ~~ DISSE ~ O ~~ Dette kortet brukes av dem som vil gjøre for­ SVARSENDING bundet en tjeneste, men som kvier seg for å gå Avtale nr. 019/ 29 30Q til direkte verving. Her fører man opp venner ~. ~. og kjente som kan tenkes å ville bli medlem­ ~ ~ mer. Disse vil så få tilsendt prøveeksemplar av tidsskriftet og annet materiell fra forbundet. ~ NB! Dette kortet gir ikke premie Norges ~ Naturvernforbund m~ Hammersborg OSLO 1