Norsk Natur 4-1980
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NORSKNATUR NR.4 - SEPTEMBER 1980 - 16. ÅRG. TIDSSKRIFT FOR NATUR- OG MIUØVERN AV INNHOLDET UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND Etna/Dokkavassdraget 100 Ansvarlig redaktør: NORSK NATUR utkommer med seks Politikerne og naturvernet 102 RAGNAR FRISLID nummer årlig. Vassfaret ......... .. .... 104 Redaksjonssekretær:· Innsjøene. 107 SYLVI STRUKSNES Årsabonnement kr. 50,- (Medlems WWF og naturvernet. II1 Redaksjonsutvalg: Bredo Berntsen, skap inkluderer abonnement). Planteliv i fare ..... .. ... 112 Magne Midttun, Trond A. Svens Enkelteksemplarer kr. 8,-. Representantskapsmøtet son, Ragnar Vik, Espen Wæhle, Trykt i offset hos Grøndahl & 1980 . .... .. .. ...... ... 114 generalsekretæren og redaktøren. Søn Trykkeri, Oslo. Natur og Ungdom. .. 118 Natur og Ungdom, Aust-Agder Natur NORGES NATURVERNFORBUND vern, Vest-Agder Naturvern, Rogaland Akersgt. 63 - Postboks 8268 Kontingent Naturvern, Vestlandske Naturvernfor Hammersborg - Oslo l Personlig medlem pr. år kr. 50, ening, Sogn og Fjordane Naturvern, Livsvarig kr. 1000,- Møre og Romsdal Naturvern, Nord Telefon 337932 - Salg 33 10 27 Familiemedlem (hovedmedlems ekte land Naturvernforening, Troms Natur Postgiro nr. 5094602 felle eller hjemmeværende barn under vern, Oppland Naturvern, Hedmark Bankgiro nr. 60010570835 25 år) kr. 10,-. Naturvern, Buskerud Natur- og Miljø vernforening, Vestfold Naturvern, Te Generalskretær: Torbjørn Paule Organisasjoner, bedrifter o.l. minimum lemark Natur- og Miljøvern, Land Kontorsjef: Roar Sæther kr. 500,- år. år. skapsvernet i Østfold, Østlandske Na Konsulent: Thor Midteng Medlem av forbundet er automatisk turvernforening, Sør-Trøndelag Natur Organisasjonssekretær: Per Valset medlem av den kretsforening vedkom vern, Nord-Trøndelag Naturvern, Informasjonssekretær Sylvi Struksnes mende sogner til - se neste spalte. Finnmark Naturvern. Forsiden: Storehorn, Hemsedal. Foto Ole Daniel Enersen Avd. for Ennå ikke betalt sjøldigging kontingenten? NORSK NATUR I DAGBLADET Hvis du er blant dem som ennå ikke har betalt kontingenten «Norsk Natur» (utgitt av Norges de/ige norske industribedrifter. Det for 1980 - er det beklagelig av Naturvernforbund) er en delikat og ligger nær å anta at et styre med to grunner: gjennomillustrert trykksak. Så å si denne sammensetning har andre For det første vil dette nu'in alle bildene er knyttet til kontrover interesser å ivareta, i sterk konkur meret av Norsk Natur være det sielle spørsmål ranse med naturverninteressene». siste du får i 1980. I hefte nr. 3 blir søkelyset særlig Ragnar Frislid fortjener honnør For det andre er din kontin rettet mot Alta-utbyggingen, Nor for redigeringen av «Norsk Na gent (sammen med alle de an ges Vassdrags- og Elektrisitetsve tur». Når man leser det, får man dre medlemmenes årlige bi sen (NVE) og mot World Wildlife alltid et og annet trøkk isolar drag) nødvendig for at vi skal Fund, som omsider har fått norsk plexus, hvilket er verdifullt. kunne opprettholde vår virk navneform: Verdens Villmarks Gjennomillustrert, skrev jeg. En somhet. fond (VVF) - ingen ubetinget pre nyansering trengs. - Slå opp på si Derfor håper vi at du vil be sis oversettelse. dene 80 og 8l i dette hejiet. Om De nytte talongen (for innbetaling I spissartikkelen smeller redak bor ved kysten, ved en elv eller av kontingenten 1980) som du sjonen til mot VVF som godtar feks. i Skien , vil De kjenne Dem vil få tilsendt med det første. både «Alta» og oljeutvinning i igjen. Dessverre vil De det. Med vennlig hi/sen nord. VVF har et styre på seks med Ivar Holm i Dagbladets tids Norges Naturvernforbund lemmer: «... alle direktører i bety skriftspalte 15 . juli 1980. 98 Kontingenten opp fra 1981 På Norges Naturvernforbunds re presentantskapsmøte i sommer ble det besluttet å øke årskontingenten for personlige medlemmer til kr. Luften ut av presse-ballongen 75,- fra og med 1981. Det er økte Spørsmålet om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget har opptatt omkostninger og dessuten ønsket pressen i lang tid - neppe noen annen naturvernsak har lagt beslag på om nødvendig utvidelse av forbun \ så mange spaltemeter som nettopp konflikten omkring dette vassdra dets aktivitet som har nødvendig get. gjort økningen. Men om man blar tilbake gjennom alle klippene har man en følelse av at samenes demonstrasjon foran Stortinget og sivil ulydighetsaksjo nen i Stilla i seg selv var så godt stoff at selve bakgrunnen druknet i det RETTELSE sensasjonelle. Hensikten med aksjonene var å vekke interesse for en stor og viktig sak. Og pressen våknet. Men den holdt seg ikke våken PERLEUGLA nok til å følge saken fram. Når vi hevder dette er det fordi luften på det nærmeste gikk ut av av Edvard K. Barth i NORSK NA presseballongen før saken kom til et så avgjørende punkt som saken TUR hefte 2 side 44. for Alta herredsrett der stortingsvedtakets holdbarhet ble belyst, og der Naturvernforbundet opptrådte som hjelpeintervenient. Flere beklagelige trykk/ korrektur l det dette skrives foreligger ennå ikke kjennelse i saken. men uan feil har innsneket seg i artikkelens sett utfall har den kastet lys over alvorlige mangler og skjevheter i den første avsnitt som korrekt skal offentlige håndteringen aven stor og viktig naturvernsak. Uansett Iyhde : dom: Stortinget har fattet sitt vedtak på sviktende premisser. For meg er det fjellskogen som to Det burd~_. gitt stoff til ettertanke i avisspaltene. Men bare få aviser ner inn i bildet med skriket av per hederlige unntak! - fulgte opp. Vi er klar over at en sak som trekker leugla. Alle dere som drar ut i natu lenge ut ikke stadig fenger like godt. Men det hender at en sak blusser ren, kanskje nettopp i fjellskogen, opp igjen, at det skjer ting som har krav på offentlig oppmerksomhet. dere har gode sjanser til å få høre Da burde avisene våkne. ~ denne låten, - vel og merke hvis det er smågnagerår. Å KJØPE WWF I lederartikkelen i nr. 3 av Norsk Natur ble VVF (World Wildlife Fund KALENDER, i Norge) kritisert for å ha gitt «grønt lys » (vårt uttrykk i lederen) for Altautbyggingen og oljeboring nord for 62. breddegrad. På side III i JULEKORT, dette nummeret har WWF en kommentar til lederen. Bakgrunnen for vår kritikk var en pressemelding fra WWF om Al PLAKATER tautbyggingen og oljeboring i nord. Av WWFs redegjørelse fremgår det at man egentlig ikke har ment det som står i pressemeldingen, og at og annet av det du finner i Na det man har ment å si ikke er nevnt. Sånt skaper forvirring. Men på turvernforbundets egne an den annen side kan WWFs innlegg i dette nummeret vanskelig tolkes nonser i dette nummeret av annerledes enn at man i virkeligheten har gitt grønt lys for utbygging NORSK NATUR, er å støtte av Altavassdraget og oljeboring nord for 62. breddegrad. forbundets arbeid og bedre vår Vi merker oss ellers at VVF i sitt innlegg ikke berører det som var økonomi. kjernen i vår leder: Med den oppbygning, styresammensetning og bak Men ikke bare det! grunn VVF har, kan stiftelsen bare skade naturvernet når den utad Kanskje finner du noe du vil opptrer som naturvernorganisasjon og uttaler seg i konkrete saker. ~ ha glede og nytte av selv også eller som du kan glede andre med når du gir det bort? Din bestilling er velkom men! 99 Fra Jotunheimens forgård til Randsfjorden. KRAFT UTBYGGING TRUER ETNA/DOKKA AV BJØRN HØITOMT Dokka-deltaet - et av de største fersk vannsdeltaer i Norge. Etna og Dokka, som er Randsfjor nedfylt med tunnelmasse. Dokkfløy gjennom reguleringssonene. Ved en dens viktigste tilløpselver, har sitt vatnet og Rotvollfjorden/ Røssjøen utbygging vil hekke- og oppvekst utspring i snaufjellet i Jotunheimens vil få de største reguleringshøydene områder for rype bli tildels sterkt re forgård sør for Vinstervassdraget. med 50 og 17 m. Ved laveste vann dusert, noe som igjen kan få betyd Elvene renner gjennom vidstrakte stand vil det være minst 8 km 2 død ning for bestanden i områdene om fjelldaler, store skogsområder og strandsone rundt Dokkfløyvatnet. kring. Rotvollfjorden/ Røssjø jordbruksbygder før de etter samlø Dokkaelva vil bli ført i tunnel helt området er av fagfolk vurdert som pet ved Dokka tettsted munner ut i fra Dokkfløy til Randsfjorden, d.v.s. nasjonalt verneverdig både ornitolo Randsfjorden hvor de danner gjennom hele Nordre Land kom- . gisk og botanisk. Dokka-deltaet, et av de største fersk mune. Etna, som er livsnerven gjen For jord- og skogbruket vil en ut vannsdeltaer i Norge. nom jord og skogbruksbygder i Et bygging av 'Etna og Dokka få flere Disse vassdragene utgjør et dyna nedal, vil få sterkt redusert vannfø negative konsekvenser. Ca. 12000 misk sammenhengende system av ring i størstedelen av dalen. dekar dyrket jord, dyrkbar mark og forskjellige naturprosesser fra snau Etna/ Dokka-områdets store va beitemark ved Dokkfløytvatnet, fjellet sør for Jotunheimen til en av riasjon gir et vidt spenn i naturver Rotvollfjorden, Røssjøen og Etne de store innsjøene på Østlandet. dier. Dette gjør at nedbørsfeltene er senn vil bli satt under vann. En ut Dette er et verdifullt naturdokument verneverdige ut fra flere naturviten bygging vil resultere i at ca. 200000 som stadig får større verdi om det får skaplige kriterier. Dette slås fast i fOren heter vil gå tapt. Dette er nok ligge urørt. flere av de naturvitenskaplige fag til 500-600 kyr i setertiden. Fagfolk Men idag foreligger det kraftut rapportene som nå foreligger i for mener også at ca. 5 500 dekar dyrket byggingsplaner for Etna og Dokka. bindelse med utbyggingsplanene. mark langs vassdragene kan få en Ved siden av Jotunheimen/ Ottaut De inngrep som her er planlagt vil dret grunnvannstand ved en regule byggingen representerer Oppland i betydelig grad virke inn på en ring. Undersøkelser påviser at ca. fylkes el.verks. utbyggingsplaner det rekke felt i naturen og miljøet langs 6 000 dekar produktiv skogmark største naturinngrep til nå i Opp vassdragene. Her kan nevnes: Vilt, rundt Dokkfløyvatnet vil bli ned land. 7 elver og 5 vatn vil bli utsatt fugl, fiske, jakt, jordbruk, skogbruk, demmet dersom utbyggingsplanene for regulering. Ca. 12000 dekar dyr planteliv, kulturhistorie, friluftsliv, blir realisert. Det regnes også med at ket mark, dyrkbar mark, beitemark, forurensing, klimatiske forhold temperaturforholdene vil endres slik produktiv skogmark og verdifulle m.m.