I

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

OPPLAND FYLKE

VASSDRAGSRAPPORT

005 GLOM~'1A - LAAGEN

PROSJEKT 42 NEDRE OTTA

vAGA }wmr,urm NORD-FRON KOMMUNE SEL Km1MUNE

MAI 1984

ISBN 82-7243~218-8 Il

FORORD

Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan­ arbeidet i Oppland fylke. Rapporten redegjØr for mulige vann­ kraftplaner i nedre Otta mellom Eidefoss og Otta og Gudbrands­ dalslågen mellom otta og Harpefoss. Rapporten beskriver bruker­ interesser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av prosjektalternativer.

Statskraftverkene/NVE sØkte, på vegne av fallrettighetshavere i Øvre Otta, konsesjon på utbygging av Øvre og nedre Otta i 1973 med senere supplement av sØknaden. For nedre Otta ble det da sØkt om konsesjon for utbygging etter den planlØsning som er beskrevet som alternativ A i kap. 3 i denne vassdragsrapport. I kap. 6 er gitt kort omtale av hvor langt konsesjonssøknaden er' behandlet.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er forelØpige, og er gjort ut fra en vurdering av pro­ sjektet isolert. De forelØpige konsekvensvurderinger vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan­ medarbeider i Oppland fylke, basert på ~idrag fra en rekke fag­ medarbeidere på ulike fagområder i prosj~ktet, jfr. bidrags­ listen bakerst i rapporten.

Rapporten sendes på kommentarrunde til berØrte kommuner, noen lokale interessegrupper m.v' l og vil sammen med kommentarene danne grunnlaget for vurdering av Nedre Otta-prosjektet i Samlet Plan.

Lillehammer, 7. mai 1984

. ~~A1~ Samlet p~~~::arbeider i Oppland III

INNHOLDSFORTEGNELSE - NEDRE OTTA Side:

Forord Il Fortegnelse over kartbilag IV

1. NEDRE OTTA. 'T~ - ~,i.\JRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 - 1 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-5

2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is, vanntemperatur og frostrØyk 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-5 2.3 Vilt og jakt 2-8 2.4 Fisk og fiske 2-10 2.5 Vannforsyning 2-13 2.6 Vern mot forurensning 2-1.3 2.7 Kulturminnevern 2-14 2.8 Jordbruk, skogbruk 2-14 2.9 Reindrift 2-14 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-14 2.11 Transport 2-15

3. VASSDRAGSPROSJEKTENE

3.1 Utbyggingsplaner i 005 Glomma, Laagen nedre Otta 3-5 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3-11 3.3 Vannveier 3-15 3.4 Kraftstasjonen 3-19 3.5 Anleggsveier. Tipper. Masseuttak 3-25 '3.6 Kompenserende tiltak 3-30 .3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3-32 3.8 Kostnader 3-.32

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Naturgrunnlaget 4-1 4.1 Naturvern 4-.3 4.2 Friluftsliv 4-4 4.3 Vilt og jakt 4-7 4.4 Fisk og fiske 4-9 4.5 Vannforsyning 4-14 4,6 Vern mot forurensning 4-14 4.7 Kulturminnevern 4-16 4.8 Jordbruk, skogbruk 4-17 4.9 Reindrift 4-20 4.10 Flom- og erosjonssikring 4-20 4.11 Transport 4-20 4.12 Regional Økonomi 4-21

5. OPPSUMMERING 5.1 Utbyggingsplanene 5-1 5.2 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-2 Skjema for klassifisering, konse- kvenser 5-7 IV

6. KONSESJONSSØKNAD

Kort omtale av behandlingen 6-1

7. FAGLIGE BIDRAGSYTERE

FORTEGNELSE OVER KARTBILAG

TEMA KARTBILAG NR.

Utbyggingsplan m/anleggsveger, tipper, linjer 3.2A, B1 og B2 Lengdeprofiler i vassdragene 3.4A, B1 og B2 Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning * Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift * Flom- og erosjonssikring * Transport * Is/vanntemperatur/klima 10

* For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unn­ tak av kartbilagene 3.2 og 3.4 som fØlger bak i kap. 3. 1-1

1. NEDRE OTTA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlag

1.1.1 Beliggenhet Planene omfatter utbyggingsmulighetene for nedre del av Otta (nedenfor Eidefossen) og deler av fallet i Gudbrandsdalslågen mellom Otta og overvannet for Harpefoss kraftverk ved Vinstra. Planområdet ligger i Vågå, Sel log Nord-Fron kommune i Opp­ land fylke.

1.1.2 Geologi

Berggrunnsgeologi

Bergartene i området kan deles i 3:

1 Eokambriske sedimenter tilhØrende sparagmitt-formasjonene. Disse består i området vesentlig av sterkt metamorfe, lyse kvartsitter, men inneholder også lag av kalk, skifer, mØrke kvartsitter, konglomerater mm. Den lyse, pressete kvarts­ itten som helt dominerer berggrunnen i sparagmitt-områdei, er anriket av lys glimmer. De eokambriske bergarter antas å være alloktone.

2 Kambriske og ordoviciske sedimenter består vesentlig av grå fyllitter og glimmerskifer. Fyllittene som tilhØrer den kaledonske geosynklinalen, antas å være autoktone eller paraautoktone. Foruten kvarts og muskovitt inneholder berg­ artene kloritt. Glimmerskiferen tilhØrer derimot skyvedek­ kene. Gneiser, særlig Øyegneiser, et svært alminnelig innen glimmerskiferen.

Glimmerskiferen/gneisene tilhØrer eu-geosynklinalen og er stratigrafisk plassert over Ottadekket, som tilsvarer undre Jotundekke i Otta - Heidalområdet. Bergartene er ofte granatfØrende.

3 Jotundekkene er delt i et undre og et Øvre dekke med to for­ skjellige skyveplan. RudihØ krystallinske kompleks tilhØrer Ottadakket, som er betegnelse på undre jotundekke Østenfor selve Jotunheim-massivene. Ottadekket, som er skjØvet fra nord-nord-vest, består av krystallinske bergarter. Dekket ligger stratigrafisk under de eu-geosynklinale sedimenter, men over fyllittene i mio-geosynklinal-serien. RudihØ krystallinske .kompleks er en gabbroid bergart som tilhØrer anortositt-charnockitt-stammen. Pyroksen og granat, foruten plagioklas og mikroperthitt er hovedmineralene. Finkornete, mylonittiske gneiser er meget vanlige og bergartene utseende varierer mye. 1-2

Geomorfologi - storformer ------Fjellområdene er tydelig knyttet til ~kyvedekkene, og når i området opp til 1743 m o.h. i Heidal. Fjellene i området er lite preget av tydelige glasial-former, som f.eks. botner. viddene omkring hoveddalene er små der daltettheten er stor. Derimot er det store vidder lenger sydØst, på begge sider av Gudbrandsdalen. Viddene ligger omkring 1000 m o.h. I skyve­ dekke-områder er viddenivået ikke så tydelig som utenfor disse. Dalene er dypt nedskåret i viddene, og er av ulike typer. Gudbrandsdalen, Ottadalen og Heidal er hoveddaler med typisk glasial skulptur. Særlig har Gudbrandsdalen og Ottadalen karakteristiske trau og terskler, konkave'sider, leside-pluk­ kete partier og hengende daler. Typisk er også dalhyller.

Det er flere typer sidedaler "til hoveddalene, ofte kalt bekkeklØfter. Mest alminnelige er de trange, rette dalene med retning nord-syd, til nordØst-sydvest. Disse er antake­ lig sprekkedaler.

Mange av sidedalene til Gudbrandsdalen har fluvialt preg, med bl.a. konvekse dalsider. Men det er også daler av glasial opprinnelse og med glasial utforming.

Kvartærgeologi - lØsmasser

LØsmassene i området grupperes til tidsperiodene fØr og under siste istid, isavsmeltingstiden og tiden etter istiden. I Gudbrandsdalen og nedre del av Ottadalen finnes vannavsatte sedimenter beliggende under tykke morenemasser, såkalte sub­ morene sedimenter som er avsatt fØr siste istid. Disse sedi­ mentene består i Gudbrandsdalen av grovt smeltevannavsatt materiale avleiret foran framrykkende dalbreer ved begynnelsen av siste istid. Over sedimentene ligger ett lag bassalmorene, mens det i sidedalene er skilt mellom flere. I sedimentene er det funnet mammutrester.

Submorene sedimenter utgjør ofte en betydelig del av de terrasseformede morenene nedover dalen. Morenemasser som ble akkumulert under siste istid har vært utsatt for kraftig ero­ sjon etter istiden. I Gudbrandsdalen finnes gode eksempler på stØtsidemorener og terrasseformete morener fra fØrste del av istiden. På viddene vest og øst for dalen finner en le­ sidemorener fra senere periode i istiden.

Morenematerialets mektighet er spesielt stort i lisidene sØr for Sjodalens daimunning, sØrover mot Øldalen. Områdene i nedre del av Øldalen og Teigkampen er nærmest uten morene. Morenedekket på kjØlen på sørsida av Ottadalen over mot Hei­ dal er tykt. Blokkhavsgrensen går ca 1250 m o.h. på Østsida av Gudbrandsdalen, mot Veikledalen er det svært lite lØs• masser. Mektigheten Øker nordover mot FurusjØen og nedover Veikledalens nedskjæring. 1-3

øst for Veikledalen er det sparsomt morenedekke ut mot Gud­ brandsdalen.

I selve dalen fra Sjoa og sØrover finner en blokkrikt og blokkfritt morenemateriale. Det blokkrike danner et tynt dekke hØyt i dalsidene. Det blokkfri morenematerialet er tykt, langtransportert materiale langs nedre del av dalsiden. Den siste typen er sammensatt delvis av vannavsatte sedimenter, og har ofte lokalisering i yttersvinger, som stØtside-akkumulasjon i dalen. på vestsida i Kvamsvingen ligger et blokkdekke, plukket av is, med lokal bunnmorene klistret opptil. I yttersvingen øst for Veikledalen Øker mektigheten av morenen, inntil dalen svinger mot sør. SØrover er dekket sparsomt. En større terrasseformetmoreneavsetning markerer seg i ytter­ svingen øst for Veikle i Kvam. På terrassen er det akkumulert flere tydelige bekke- og skredvifter. o I siste del av istiden ble det liggende igjen rester av innlandsisen sØr for området. Disse demmet for naturlig drenering langs dalfØret sØrover, og dreneringen gikk i stedet mot bakke nordover. Det oppsto lange bresjØer langs iskanten både i Sjodalen og Ottadalen. Under maksimal ut­ bredelse betegnes denne som "Store DØlasjØ".

Forholdene i området Sjoa-Kvam viser at det langs hoveddalen har foregått en intensiv lateral drenering langs iskanten særlig på dalens Østside. Her finnes avspylingssoner, vif te­ formede ryggakkumulasjoner og kjempeblokker (Kolomoen). Det er denne dreneringen i siste fase av avsmeltingen da isen var stagnert, som har gitt de vesentligste spor fra isavsmelt­ ingen i denne delen av Gudbrandsdalen.

Etter istiden har elveerosjonen fjernet store lØsmasser og erodert gjel i dalbunnen i sidedalene, med tilsvarende opp­ fylling i hoveddalen. Storofsen i 1789 medfØrte alene store forandringer i lØsmassene, med flom, jordskred og store masseforflytninger.

Jorderosjon og jordskred er prosesser som er særlig typiske for Gudbrandsdalen og dens sidedaler.

1.1.3 Klima, is og vanntemperatur

Klima

DalstrØkene mellom Eidefoss (Nedre Otta) og Harpefoss (Lågen) har typisk innlandsklima, med forholdsvis varme somre og kalde vintre, mange kaldværsdager og lite nedbØr vint~r og vår. Som­ merstid kan maksimumstemperaturen overstige +30 C. Vinterstid kan det bli svært kaldt i området - med temperaturer under -40oC på utsatte steder i kaldværssituasjoner. 1-4

Is og vanntemperatur

Otta fra Eidefoss til samlØpet med Lågen: Denne strekningen har ikke lett for å islegge seg. Fallet er jevnt over så stort at islegging må foregå ved oppbygging av isdammer Nesten ~ver vinter bryter isdammer sammen og forårsaker isg~. ~r ~ lssam­ menskyvninger. Isgangene stopper vanligvis opp enten i det trange partiet like nedenfor Asårbrua eller i området fra jern­ banegrua og ca 1/2 km oppover. På grunn av at elva går helt eller delvis åpen store deler av vinteren, produseres det store mengder is i form av sarr og bunnis. Sarren blir transportert nedover og lagrer seg under isen der denne har lagt seg. Dette fØrer til oppstuving av vannet og i området ved Otta tettsted kan vann trenge i kjellere og oversvØmme lavere områder med dyrket mark. Vinteren 80/81 var riktig ille. Tappinga fra magasinene ovenfor ble da sterkt redusert for å hindre at vann­ og kloakksystemet skulle bryte sammen. De tre siste vintrene har det vært tendens til liknende forhold og tappinga har vært redusert flere ganger.

Lågen fra Otta til Harpefoss: På strekningen fra samlØpet med Otta ned til forbi Sandbu-gårdene blir det hver vinter lagret mye sarr under isen. Det meste av denne sarren blir produsert i Otta. Bortsett fra enkelte strykstrekninger er Lågen helt islagt på denne strekningen. Etter samlØpet med avlØpsvannet fra Nedre Vinstra kraftverk går Lågen åpen ned til inntaksmagasinet til Harpefoss kraftverk. Selve inntaksmagasinet er stort sett is­ lagt.

Lågen fra Harpefoss til Hunderfossen:' Fra avlØpet fra Harpefoss kraftverk går Lågen åpen fra 2-5 km nedover. Ellers er elva helt islagt ned til Losna, bare med enkelte mindre strØmråker. Losna blir tidlig islagt og isen ~iggerlenge utover våren. Fra Losna går elva åpen 1~2 km nedover forbi Tretten sentrum. Ned­ over fra Hovdefossen er Lågen stort sett helt islagt ned til Hunderfossen. Det har vært en årviss råk ved gamle øyer bru.

1.1.4 Vegetasjon

På sØrsida i nedre del av Ottadalen dominerer tyttebærfuruskog og småbregne-granskog. Furu dominerer i Veggumslia, ellers er granbeltet sammenhengende opp til Lalm. På nordsida finner en enkelte furulier nærmest uten undervegetasjon. Lengst øst dominerer bjØrkeskogen sannsynligvis på lågurtmark. Gråor-heggeskog med store mengder hØgstaude- og nitrofyttvegeta­ sjon dekker dalklØfta ved Aasaaren. I dalbunnen finner en korte orekrattbelter langs elva, lyngrike furumoer og dyrket mark. Lalmsvatn har en .del vannvegetasjon og enkelte sumppartier.

I Gudbrandsdalen sØr for Otta dominerer lyngrik furuskog på sol­ sida. Det er ikke uvanlig å finne furuskog på mosaikkpreget mark der hØgstaudetype og småbregnetype er dominerende. SØr for Kvamssvingen går dyrka mark over i· et større belte med granskog. Vegetasjonen i elveklØftene på østsida er en'mosaikk av de. fattige barskogplantesamfunnene og nitrofytter og hØgstauder. Varmekjære planter finnes. Gråor, hegg, selje og osp er vanlige 1-5

planter i tresjiktet. I Solhjemslia dominerer bjØrkeskogen, enkelte steder med gråor under rasmark eller sigemark. Vegeta­ sjonen er sterkt beitepreget, med mye gras i undervegetasjonen.

på vestsida av dalen er grariskog sammenhengende nordover til Teigkampen. Ved Teigkampen finner en større områder med bjØrk og furu, og med ren furuskog nordover til Sjoa. Nord for Sjoa dominerer bjØrk nederst i liene, med furuskog i større hØyde. Området Resset nord for Sjoa er et eksempel på ren furuskog på rikere mark. Gran inngår flere steder ikke på bærlyng-barblandingsskog, eller i vegetasjon på mer kalkholdig substrat, noe som kan være klima­ tisk betinget.

De flate vollene langs Lågen er i stor grad oppdyrket, men med betydelige arealer med til dels sumpaktig krattskog. Gråor og salix·-arter dominerer i busk- og tresjiktet. på de mange sand­ bankene ut mot elva finnes sjeldent fint utviklede klåved-sam• funn, noen steder iblant doggpil nedover mot vinstra. De to nevnte planteartene setter spesielle krav til voksested, og har forholdsvis begrenset utbredelse i vårt land.

Ut mot vollene finnes enkelte steder morenerygger og koller med lyngrik furuskog.

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1 Befolkning og bosetting

Anleggsvirksomheten vil eventuelt foregå i Vågå, Sel og Nord-Fron kommuner. Pga. prosjektets størrelse vil utbyggingen ha virkninger langt utenfor utbyggingskommunene. Både SØr-Fron, Ringebu, Lom og Dovre kommuner ligger innenfor akseptabel daglig reiseavstand til deler av anleggsområdet. Disse kommunene vil heretter bli betegnet som "området" eller regionen.

Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fram til 1982, utgangen av året

Ar Sel Vågå Nord-Fron SØr-Fron Ringebu Dovre Lom ------.------.------_. ------1946 5105 3740 5440 3476 5634 3019 3027 1970 6247 3982 5852 3544 5230 3097 2888 1982 6687 4151 6387 3623 5393 3239 2805

Folketallet i området Økte med 4,7 prosent i perioden 1970-82. Veksten har vært størst i Nord-Fron i perioden med en Økning på 9,1 prosent, mens Lom har hatt den svakeste utviklingen med en nedgang i folketallet på 2,9 prosent i perioden. Etter prognos­ ene vil veksten i området mot 1990 og 2000 avta og stabilisere 1-6

seg på ca 2,5 prosent totalt fra 1982 til 1990 og 2,5 prosent totalt fra 1990 til 2000. (SSB. Alt. K1.82)

Kommunikasjoner og avstander

Riksveg E-6 og Dovrebanen går gjennom kommunene Ringebu, SØr-Fron, Nord-Fron, Sel og Dovre. Gjennom Sel, Vågå og Lom gå: riksveg 15.

Avstander fra kommuner (tettsteder) til Otta, Lalm og Vinstra (ca tall i km):

Q.:t.li I&.l1n vinstra

Dombås 47 64 77 Lom 62 45 .92 Vågåmo 38 21 68 Otta 17 30 Vinstra 30 47 Hundorp 44 61 14 Ringebu 54 71 24 Lalm 17 47

1.2.2 Næringsliv og sysselsetting

Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring 1980. Over 500 timer

Prosent i næringsgrupper

Kommune Totalt Primær- Bergv. Bygg/ Vareh. Trsp. Off/pr. næring indust. anlegg m.m. tjenest

~--~----~------~------Dovre 1281 20 9 10 10 12 38 Lom 1081 34 8 14 7 8 29 Vågå 1509 28 13 15 10 5 28 Nord-Fron 2368 20 14 21 10 6 28 Sel 2570 15 23 11 12 8 29 SØr-Fron 1333 23 16 18 7 7 27 Ringebu 2076 26 16 13 10 6 28 -----~------~------Fylket 70885 15 20 12 12 7 33 1-7

Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980.

% yrkes- Nord-\ yrkes- % yrkes- \ yrkes- Sel aktive Fron aktive Vågå aktive Dovre aktive

Sysselsatte bosatt i kommunene 2570 50,6 2368 49, 1 , 1024 48,7 1281 50,2 Utpendling 125 219 68 60

Innpendling 287 247 30 140

Antall ar- beidsplas- ser i komm. 2732 2396 986 1361

Arb. lØshet 63 40 18 13

SØr-% yrkes- Ringe-'o yrkes- % yrkes- Fron aktive bu aktive Lom'aktive

1333 47,9 2076 48,5 1081 49,4

258 199 89

151 95 81

1226 1972 1073

23 26 24

Fra 1980 til 1982 har det vært en betydelig Økning i arbeidslØs• heten i området fra 207 arbeidslØse til 471, dvs. en Økning på 127%.

I perioden 1970-1980 har området hatt en nedgang i sysselset­ tingen på 1,2%. Bare Sel og Ringebu har hatt vekst i syssel­ settingen i perioden.

IfØlge fylkesplanens sysselsettingsbudsjett vil det i ps~ioden 1983-87 være behov for en netto tilgang på 330 årsverk pr. år i området dersom fylkesplanens målsettinger skal oppfylles for disse kommune'ne. 1-8

Primærnæringene

Sysselsettingen i primærnæringene har gått kraftig tilbake siden 1970, men landbruket har fremdeles en meget sentral plass i næringslivet i Vågå og Nord-Fron. I Sel er primærnæringenes betydning som på fylkesgjennomsnittet. Deltidslandbruk er relativt vanlig i område.,t, idet ca. 42% av familiene mottar mer enn 50% av sin inntekt utenfor bruket.

Industri, bygge- og anleggsvirksomhet

Industrisysselsettingen i området utgjør 15\ av alle sissel­ satte. Denne andelen er lavere enn fylkesgjennomsnittet. Bare Sel kommune har en industrisysselsettingsandel som er hØyere enn fylkesgjennomsnittet. Sysselsettingen i bygg og anlegg er hØyere enn fylkesgjennomsnittet. Spesielt hØyer andelen i Vågå, Nord-Fron og SØr-Fron. En stor andel av pendlerne er sysselsatt i bygg og.anlegg.

I området finnes det mange bedrifter innen bransjene entrepre­ nØrer/maskinentreprenører, trelast/skurlast, installasjon, reparasjonsverksteder, leverandØrer av sand, grus og pukk, betong og vareindustri, transportselskaper o.s.v.

1.2.3 Kommunale ressurser

Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981

-----~-----~------~------Dovre Lom Vågå Nord-Fron Sel SØr-Fron Ringebu Fylket --~---~------Folketall 31.12.1981 3233 2784 4102 6354 6710 3618 5415 181265 (kr. pr. innbygger) . Skatter og alm. avgift. 3825 3596 3249 3817 3563 3444 3302 3839 Skatteutj .m. 1052 1257 951 504 715 . 912 923 474 Driftsinnt. 1: 8871 9904 7745 8111 8786 7695 8101 7876 Driftsutg.1:1: 7663 8508 6818 7137 9144 6650 7334 7175 Utg. nybygg/ nye anlegg1:1: 2220 4041 1481 2634 993 1222 983 1691 Lånegjeld 5439 13170 5069 9040 9741 6266 7043 ------~------Renterjavdr. i % av skatter og skatteutj.m. 17 29 15 27 38 25 25

Inkl. skatter, overfØringer, ekskl. kommunens forretningsdrift

** Ekskl. kommunens forretningsdrift

I alle kommunene er det en arealmessig kapa~itet til et større antall boliger enn forutsatt på bakgrunn av befolkningsprognosen K.1.(82). 1- 9

Generelt er kapasiteten god innenfor vann- og avlØpssektoren. Kapasiteten innefor skolesektoren (grunnskolen) forventes å være akseptabel p.g.a. sterkt synkende antall k -soner :. alderen 7-15 år i perioden fram mot 1990.

Kilde tabeller: Statistisk Sentralbyrå (SSB) 2-1

2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vanntemperatur (Bruk av isen)

Ved Sandbu, ca 2 km nedenfor Otta sentrum, er det en årviss isveg, der det blir kjØrt med både bil og traktor. Bortsett fra denne isvegen kjenner en ikke til at isen blir brukt til nytte­ trafikk i området ned til Vinstra.

2.1 Naturvern

Omrrådets egenart

Geologi

Gudbrandsdalen er med sin stØrrelse Skandinavias mest perfekte eksempel på breis-dannet dal, med store åpne bekkener, dalavsmalninger og trinnvis stigning i dalen Cdalterskler).

Nordre del av Gudbrandsdalen er kjent for stor skredaktivitet både i fjell og lØsmasser, og en betydelig flomvannserosjon. Storofsen 1789 var en flom som alene har satt store spor etter seg i Ottadalen og Gudbrandsdalen. Ved siden av de massefor­ flytninger flom og skred står for, sedimenteres det årlig store mengder breslam som tilfØres fra breområdene i Jotunheimen.

Botanikk

Hovedelvene har stor flomvannfØring. De brede elvevollene langs Lågen overflØmmes nesten årlig. Dette har utviklet spe- sielt tilpasset flommarksvegetasjon på sandbanker, elvesletter, strandkanter, elvedelta og i gamle elveleier. Flommarksvegeta­ sjonen gir opphav til et svært rikt dyr~liv. Elvevollene har hØyere faunadiversitet enn de karrige barskogområdene.

Flommarksvegetasjonen i Gudbrandsdalslågen og nedre del av Otta er lite undersØkt, men sommeren 1984 starter ØKOFORSK undersØk• elser av slik vegetasjon i disse områdene. Flere steder er slik vegetasjon Ødelagt ved elveforbygninger, veger, grusuttak, opp­ fylling og oppdyrking.

BekkeklØftvegetasjonen i Gudbrandsdalen utgjØr et sjeldent botanisk innslag i de relativt ensformige og arts fattige bar­ skogsamfunnene. KlØftene i Gudbrandsdalen står i en botanisk særstilling, idet det er funnet tre arter som ikke forekommer andre steder i Norge eller Skandinavia, russeburkne, skogranke og sudetlok. BekkeklØftene har stor artsrikdom og et markert islett av lØvtrær og helt uoversiktlige plantesamfunnsmosaikker. To nabobekkeklØfter i samme dalside kan være ytterst forskjel­ lige i sitt botaniske innhold i motsetning til vegetasjonen omkring. Dette har sammenhen~ med den oppbrutte topografien i klØftene, ulik eksposisjon og derved varmetilgang og ulik vann­ tilgang. Geologisk sett er bekkeklØftene ofte utformet langs svakhetssoner, der forskjellige geologiske formasjoner mØtes. 2-2

Berggrunnen står ofte i dagen med knauser, bergvegger, hyller og hamrer med urer av blokker, grus og mineraljord. Podsolering er sjeldent. KlØftene har spesiell spredningsØkologi, bl.a. med spesielt effektiv og omfattende vannspredning av frØ og frukter nedover klØften.

Ornitologi

Våtmarkslokalitetene langs Gudbrandsdalen har spe~iell verdi for vannfuglenes trekk og matleting. EinangsØyene er det best utviklede våtmarksområdet i de~ berØrte del av Gudbrandsdalen. 118 vannfuglarter er registrert i området. Spesielt interessant har området vist seg i trekktiden vår og hØst, da med flere sjeldne innslag. Spesielt store konsentrasjoner av enkelte arter er ikke påvist. Områdets frodige buskvegetasjon antas å være av stor betydning for trekkende og hekkende småfugl. yegetasjons­ samfunnene på de udyrkede delene av EinangsØyene er typisk for Lågens flate elvebredder, et vegetasjonssamfunn det stadig blir mindre av i Gudbrandsdalen. Strekningen fra Lalm til Harpefoss er av stor betydning for overvintrede vannfugl. Midtvinters er det ca 30 km åpen elve­ strekning i dette området. Viktigste overvintringsstrekninger er Lalm - Otta, Sjoa - Kvam og Vintra - Harpefoss. Andeartene stokkand, kvinand og laksand anses som tradisjonelle over­ vintrere, sangsvane ses av og til i vinterhalvåret, mens fosse­ kall forekommer i stort antall. Sum vannfugl på strekningen Lalm - Harpefoss er for desember måned funnet å utgjØre mellom 23-35% av det totale antall vannfugl for hele Otta - og Lågen• vassdraget. I fylkessammenheng fra 9-14%.

Lalmsvatnet er en viktig våtmarkslokalitet med størst betydning som trekk- og matletingsområde.

Verneverdige og interessante områder o~ forekomster

De områder som berØres av kraftutbygging i Nedre Otta inneholder enkelte påvist verneverdige lokaliteter og en rekke lokaliteter og områder som med varierende referansekvalitet vurderes som interessante. Blant de fylkesvise verneplaner for naturtyper i Oppland er det bare planen for edellauvskog som pr. i dag er vedtatt. Myrplanen og våtmarksplanen er under behandling og verneplan for kvartærgeologiske forekomster er ikke påbegynt, men registreringsarbeidet er gjennomfØrt. I tillegg til verneplanarbeidet er det gjort andre registreringer av botaniske og geologiske lokaliteter i området. Dalavsnittet fra Harpefoss til Otta innbefatter 7 botanisk interessante bekkeklØfter i hoveddalsidene. Disse bekke­ klØftene utgjør botaniske oaser, med stor artsrikdom, markert islett av lØvtrær og helt uoversiktlige plantesamfunnsmosa­ ikker, i de ensformige og arts fattige barskogsamfunnene. De 5 nordlige bekkeklØftene betegnes som de Nord-Gudbrandsdalske middelsrike klØftene og de 2 sydlige er med i gruppen Midt-Gudbrandsdalens frod~ge og rike klØfter. Ingen av de 7 klØftene har særkvaliteter som gjør dem spesielt bevarings­ verdige, men de representerer typer som har verneverdi. 2-3

KlØftene vil ha hØY lokal bevaringsverdi for undervisning, fordi de inneholder sjelden flora og ofte et sjeldent landskap. I denne sammenheng er klØftene Bjørjua (nord for Kvam) og Vinstra mest verdifulle.

En steingard ved Eide nord for Vinstra tettsted er dekket av flygesand. Vindavsatte forekomster er meget sjeldne i dette området. Dessuten ligger det fossile jordsmonnlag over og under steingarden som gir gode muligheter for datering av forekomstene. Lokaliteten vil bli vurdert tatt med i utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Oppland. t En kvartærgeologisk verneverdig lokalitet er registrert i Hauglia ved Kvam. Forekomsten er et snitt av grove smelte­ vannsavsetninger dekket av basalmorene. I avsetningen er det gjort 6 mammutfunn. Lokalitet Hauglia vil bli vurdert tatt med i verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Oppland.

To områder, Pillarvikeflata og Flatbrekka ved Lalm inneholder verneverdige erosjons- og akkumulasjonsformer laget av smeltevann og is. Avsetningene er dannet i basalmorene, under "Heidalskog-fasen", i passet mellom Heidalskogen og Ottadalen. Erosjonsflaten er usedvanlig sto~, med påbygning av kameterrasse (Pillarvikeflata) utenpå. Fra Pillarvikflata. lØper en rekke rygger (slukåser) rett ned lia til dalbunnen. Området er usedvanlig formrikt, og er nærmest unikt til stadium og "demonstrasjoner av disse typer isavsmeltingsfeno­ mener. Flatbrekka domineres av smeltevannavsatt materiale, i stort mangfold av former. Forekomsten er dannet ved iskanten av den største av bresjØene i Gudbrandsdalen, Store DØlasjØ. Lokalitetene blir vurdert i forbindelse med utkast til verne­ plan for kvartærgeologiske forekomster i Oppland.

Et lite område ved Snerle gård i Vågå, med ekstremt salt­ bitter jord (salt jord), er aktuelt å sikre for demonstrasjon og undervisning. Slikt jordsmonn finnes flere steder i Otta­ dalen, men er relativt sjeldent i Norge, Området blir vurdert i utkast til verneplan for kvartærgeologiske fore­ komster i Oppland,

(Disse to områdene - PillarvikflatajFlatbrekka og Snerle - er ikke vist på kart for Nedre Otta, men er med på kart for Øvre Otta. )

Lokaliteten Lalmsvatnet er vurdert å ha verneverdi i lokal sammenheng i utkastet til verneplan for våtmarksområder i Oppland. Lokaliteten fungerer fØrst og fremst som trekk- og matletingsområde for vannfugl og antas å ha stor betydning for trekket i Ottadalen. De botaniske verneinteressene i området vil bli undersØkt sommeren 1984,' Området bØr sikres gjennom bygningslov, viltlov eller eventu­ elt naturvernlov.

Lokalitet Einangsøyene sØr for Otta er vurdert verneverdig l lokal sammenheng i utkast til verneplan for våtmarksområde i Oppland,

Området har funksjon som trekkområde for vannfugl, og 2-4

særmerkes med hØY artsdiversitet pga. stort biotopmangfold. øyene er tett bevokst av orekratt, og vegetasjonssamfunnene er typiske for flommarksvegetasjon på Lågens flate elve­ voller. De botaniske interesser i området vil bli undersØkt.

Aktuelt vernegrunnlag er bygningslov, viltlov og eventuelt naturvernlov. Et område på vestsida av Lågen, 6 km sØr for Otta, er vernet som edellauvskogreservat i medhold av naturvernloven. Vernet gjelder den nordligste forekomst av alm i Gudbrandsdalen, Området har stor plantegeog~afisk interesse, det er floris­ tisk rikt og har derved stor pedagogisk verdi.

Heidalsprosjektet - Plan for vern og utvikling av ei bygd -. er en totalplan for bevaring og videreutvikling av bygda Heidal. Bygda har et helt spesielt kulturlandskap, spesielt knyttet til den store mengden rik og bevaringsverdig tømmer­ bebyggelse i et historisk verdifullt kulturlandskap, der det nå arbeides med å komme fram til spesielle skjøtsels- og be­ varingstiltak.

Sjoavassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging i Verneplan 1. For dette objektet ble det påpekt at det er ett av de siste større vassdrag på Østlande~ som enda er uregu­ lert, og at vassdraget har den hØyeste verneverdi av alle vassdrag l Jotunheimen.

Referanseområder

Det synes etterhvert uinteressant å betrakte hele Lågens nedbØrfelt i vernesammenheng. Referanseverdi må vurderes for delnedbØrfelter, fordi naturinngrepene i Lågen er så omfattende at bevaringsverdien "fra ~5ell til fjord" er falt bort.

Den berØrte elve- og dal strekningen i Lågen bØr systematiseres under Nedre Lågen, Lågen nedstrØms største sideelv, Otta. Det berØrte området i Ottadalen vurderes i referanse- og typesam­ menheng under Otta, her sammen med Øvre Otta. Nedre Lågen har som helhet liten typeverdi, men inneholder spesielt ett delom­ råde (LosnajHovdfossen) med store typeverdier.

I geologisk og botanisk sammenheng har nedbØrfelt i visse sammenhenger vist seg å kunne være en uhensiktsmessig referanse. BerØrte områder i "Nedre Otta" er f.eks. en del av et velegnet referanseområde for regional isdrenering og avsmelting. Avset­ ningsformene i området har latt seg datere ved hjelp av mammut­ funn i lØsmassene. Dette har gjort det mulig å tidfeste ulike faser av isdreneringen i siste istid. Flommarksvegetasjonen langs Lågen og delvis Otta synes å være interessant for studier av slik vegetasjon. 2-5

Vurdering av området i regional og nasjonal sammenheng ------Vannfugltellinger viser at Lågen og Otta mellom Harpefoss og Lalmsvatn har stor betydning for overvintrende og trekkende vannfugl i regional- og fylkessammenheng. De påpekte botaniske interesser lang Lågen er ikke tilstrekkelig dokumentert, men flornmarksvegetasjonen har trolig interesse i regional- og fylkessammenheng. BekkeklØftvegetasjonen er dokumentert interessant i en slik sammenheng. Aktuelle typeområder kan være nedbØrfelter på stØrrelse med Otta, Øvre Lågen og Sjoa, som omfatter de hovedregioner som dekker Lågen.

2.2 Friluftsliv områdets egnethet

Landskapsopplevelsen i den berØrte del av Gudbrandsdalen og Ottadalen kan for mange være mektig. Dalene er enkelte steder trange, med bratte og dominerende dal- og fjellsider. Langs dalsidene, godt synlig fra dalbunnen, ligger gamle, små gards­ bruk fastklort ofte i svært bratt lende. I dalbunnen dominerer elvelØpet landskapet. Det mest karakteristiske ved landskapet i de to dalene er det stedvis velholdte kulturlandskapet. Dette står jevnt over i et svært harmonisk forhold til tilstØtende naturlandskap. Flere steder brytes denne harmonien av rettlin­ jede veger som gjennomskjærer kulturlandskapet, av ny boligbe­ byggelse med brytende byggestil, eller av større masseuttak. Alt dette reduserer opplevelsesverdien både av det gamle kulturland­ skapet og naturlandskapet.

Innenfor tettstedene langs hoveddalene er det gamle kulturland­ skapet totalt omformet og en finner her oftest bare små isolerte områder som egner seg til friluftsliv. Ottadalen er i noe mindre grad påvirket av tekniske inngrep enn Gudbrandsdalen, men på• virkningsgraden har Økt raskt i begge d~lene.

De berØrte dalpartier i Gudbrandsdalen og Ottadalen viser et representativt landskapsbilde for regionen. Opplevelsesverdien er størst i de områder som har vært holdt uberØrt for senere tids påvirkning, og hvor topografi, elvelØp og kulturlandskap er spesielt dominerende. DalklØfta Veikle har et særpreget land­ skap, mens de berØrte områder langs hoveddalen har vanlig hØY opplevelsesverdi.

Jordbruk, industri, veg, jernbane og boliger legger beslag på så store arealer i de lavereliggende områder at friområdene har begrenset funksjon for en del friluftsaktiviteter. Dette gjelder spesielt områder i tilknytning til tettstedene Vinstra, Kvam og Otta.

I tillegg er bade-, fiske- og turmulighetene langs hovedvass­ dragene flere steder redusert på grunn av forbygninger, kanali­ sering og vegfyllinger i tilknytning til elveleiene. De kunstige trelØse elveskansene, tipper og fyllinger er mindre egnet som f.eks. nærturområder enn slik de var naturlig. De best egnede turområdene ligger nå langs de mindre trafikkerte 2-6

vegene og i lett framkommelige områder i dalsidene og ute på elvevollene.

Lågen fra Nord-Sel til Sjoa er godt egnet til turpadling, og mer spesielle former for båtliv. Sjoa's nedre del og Otta nedstrØms Eidefossen er krevende elvestrekninger og bedre egnet for konkurransepadling (elvepadling). Lalmsvatnet er på grunn av sin stØrrelse egnet til brettseiling.

Lågen har flere godt egnede badeplasser, både grunne områder med sandstrand, og mer dype områder. Otta elver noe for kald til et utstrakt badeli v, og badeses'ongen her blir svært kort. Langs hovedelvene Otta og Lågen ligger de gode sportsfiskeplassene på rekke og rad. Elvene er de fleste steder meget lett tilgjenge­ lige for fisking. Det er lett å få fisk de fleste steder og det er mulighet for svært allsidig redskapsbruk. Adgangen til fiske er svært god for alle.

Elvene Otta og Lå~en er meget godt egnet til fiskekonkurranser.

De mange campingplassene og overnattingsstedene langs Lågen og Otta danner utgangspunktet for bruken av friluftsområdene for store befolkningsgrupper. I planområdet går sentrale gjennom­ fartsårer mellom Oslo, -Trondheim, - stryn og Andalsnes. Otta­ dalen er, sammen med Heidalen - Sjodalen, viktigste innfallsport til Jotunheimen fra Østlandet.

Dalbunnen utenom elvelØpene er godt egnet for flere ikke-vann­ tilknyttede friluftsaktiviteter. Idrettslagene har anlagt flere lyslØyper, mindre hopp- og slalombakker og terrenglØypetraseer. Skoler har leikeplsser ofte nær inn til elvelØpene. Flere steder langs Lågen finnes områder som er godt egnet for naturstudier spesielt på botanikk og fugleliv. Lalmsvatnet, Einangsøyene og flere områder ved Kvam synes spesielt godt tilgjengelige og interessante for slik. aktivitet.

Bærplukkingsmulighetene i Gudbrandsdalen og Ottadalen er gode både i barskogområdene og i fjellområdene.

Området Nedre Otta dekker flere mindre tettsteder som i betyde­ lig grad baserer seg på turisme. Lokalbefolkningen og tilreis­ ende tilbys et forholdsvis vidt spekter av aktiviteter. En del av disse er knyttet til tettstedenes nærområder og for det meste til elvestrengen. Stort sett er denne delen av aktivitetstil­ budet uorganisert. Aktivitetsområdene i tilknytning til tett­ stedene er ofte små, og lite funksjonelle, og opplevelsesverdien i landskapet Ødelegges av støy og teknifisert påvirkning. Utenom tettstedene finnes delvis uforstyrrede områder hvor naturopplevelsen er stor.

Området har alt f alt rike muligheter for rekreasjon og friluftsliv som kan utnyttes atskillig bedre gjennom planmessig tilrettelegging.

Dagens bruk

Elvestrekningen fra Vinstra til Otta er en av de mest brukte fiskestrekninger i hele Lågenvassdraget og blir mye brukt av 2-7

både tilreisende og lokalbefolkningen. Fisket i området har Økt sterkt den senere tid. Elva har ry som en meget god fiskeelv. Også i Otta elv fiskes det mye. Områdene fra Otta og oppover og områder ovenfor, i og nedenfor Lalmsvatnet er blant de mest brukte i Ottava~ 'raget. 0e mest intensivt fiskede områder i Nedre Otta er Eid~ ~~~. Jed vinstra og samlØpet mellom Otta og Lågen. På tross av at vannet, spesielt i Otta er kaldt selv i de varmeste sommermånedene, er det mange som bader langs elvene. De viktigste badeplassene langs hovedelvene er Eidesanden nord for Vinstra, KvernhØlen ved Kvam, ~andØyene sØr for Otta, 0yaområdet nord for Otta og deler av Lalmsvatnet. Det er ikke gjort spesi­ elle tilretteleggingstiltak for bading i noen av områdene.

Elvepadling utøves i svært beskjeden grad i den berØrte del av Otta. Det drives en del turpadling i Lågen i de best egnede områder. Sjoa er mye brukt som konkurransepadlingsområde. Turpadling utøves fØrst og fremst av innenbygds, men enkelte campingturister prØver også elvene.

UtendØrs idrettsaktivitet med unntak aven del vinteridrett,. utøves nede i dalbunnen. De områdene som brukes mest til idrett og leik er de tettstednære områdene ved Vinstra, Kvam, Otta og Lalm.

E6 mellom Vinstra og Otta og Rv 15 brukes en del til tursykling. Bruken har Økt i omfang de senere år.

Bruken av nærturområdene i dalen er som for andre aktiviteter ikke kartlagt. De tettstednære områdene er trolig mest brukt, og turgåere bruker ofte mindre trafikkerte veger (bakside­ vegene ) .

Områdene blir mye brukt til bærplukking av lokalbefolkningen. Nede i dalområdene hØstes mest bringebær og tyttebær. Ett av de mest brukte bærhØstingsområdene i de to dalene er Veggumslia i Ottadalen. Sopplukking er mindre utbr~dt i området enn plukking av bær.

Campingområdene og overnattingsstedene langs elvene brukes svært mye i sommersesongen. på disse stedene foregår et variert fri­ luftsliv bestående av leik, trening, turgåing, fisking, bading og delvis padling. Aktivitetene foregår på svært konsentrerte arealer. Gudbrandsdalen og nedre deler av Ottadalen er typiske gjennomfartsområder for ferierende. Enkelte campingturister kan slå seg ned for flere netter, da helst for å fiske eller for å oppSØke spesielle områder i nærheten.

Vurdering

Det velholdte kulturlandskapet i deler av Gudbrandsdalen og Ottadalen er svært opplevelsesrikt. I en rekke områder, deri­ blant i dalens tettsteder, er kulturlandskapet delvis eller helt Ødelagt. Også naturlandskapet har flere steder fått redusert sin opplevelsesverdi på grunn ay menneskelige inngrep. Nedre Otta er representativt for regionen hva gjelder naturopplevelse. Ved siden av kulturlandskapet har topografi og elvelØp mye å si for 2-8 landskap og opplevelsesverdi.

I nærheten av tettstedene er det svært små områder som kan be­ tegnes som egnet for friluftsliv. Det er få gjenværende tur­ muligheter i slike områder, men større muligheter utenom de tettest befolkede områdene.

Det utøves forholdsvis mange friluftsaktiviteter i nedre otta. Området er spesielt ettertraktet som fiskeområde. Gudbrands­ dalen og nedre deler av Ottadalen er et viktig gjennomfarts­ område. Campingområder og overnattingssteder er utgangspunkt for en forholdsvis intensiv bruk. For lokalbefolkningen og til­ reisende betyr avstander fra henholdsvis hjemsted og service­ steder mye for alternative bruksområder. De aktiviteter som utøves i nedre Otta kan derfor generelt ikke kompenseres ved tilrettelegging i andre områder.

Det er lagt fram forslag til generalplan både for Nord-Fron og Vågå kommuner. I Sel er planen ikke ferdig utarbeidet. Eide­ sanden ved Lågens vestbredd nord for Vinstra har fått 1. priori­ tet som badeplass i Nord-Fron kommune. Det er også utarbeidet en egen "turistplan U for Eidesand. Dette området er også en viktig del av nærmiljØet for et nytt boligområde. Planen for Eidesand er vedtatt i kommunestyret i Nord-Fron.

I utkast til generalplan for Nord-Fron er også KvernhØlen ved Kvam prioritert som badeplass.

Det viktigste nærturområdet i Nord-Fron er ifØlge oversikts­ planen Kåja/Moaskogen med Lågen - sammen med Brakjeberget. Veikleområdet (Veikledeltaet) har 2. prioritet, og "Strandsoner langs vestsida av Lågen og nedre del av Vinstra elv u 3. priori­ tet. I soneplan for vinstra er alle strandsoner ut mot Lågen avsatt som friområder.

Hardvollsmorka ligger på sØrsida av Harpefossdammen er utpekt som et velegnet nærturområde i grunnlagsmaterialet for Handlingsprogram for friluftsliv for Oppland fylke. Det er også registrert et område nord for Sjoa stasjon i Sel kommune som friluftsområde. Området utgjør en kortere strandsone langs Lågen. Videre er et område mellom Otta sentrum og EinangsØyene registrert som nærturområde/friområde, med både bade-, ski- og fiskeinteresser. Dette området går mot sØr delvis over i Ein­ angsøyene som har hØY egnethet for naturstudier og mot nord i viktige friluftsområder nord for Otta sentrum.

I utkast til generalplan for Vågå kommune er det ikke omtalt spesielle områder som skal disponeres til friluftsformål. I egen soneplan for Lalm er strandsona på østsida av Otta ovenfor og nedenfor brua avmerket som park-, idretts- og friareal.

2.3 Vjlt og jakt

Villreinen i Rondane villreinområde beiter øst for dalavsnittet, men ikke så langt ut mot hoveddalen som villreinen i Ottadalen. Dette kan skyldes stor menneskelig aktivitet i FryadalfØret. Elg har helårs beiteområder ved Harpefoss og vest for Kvam. Tett­ heten i disse områdene er hØyere enn i de fleste helårsområder i 2-9

OttadalfØret. De viktigste vinterbeiteområdene er vest for Sorperoa og nordvest for Kvam, delvis på Østsiden av dalen fra Harpefoss til Kvam og nordvest for Sjoa. Flere viktige trekk­ veger mellom årstidsbeitene krysser Lågen. Hjort finnes i langt tynnere bestand enn elg i dalavsnittet, sannsynligvis ved hØyere individtall i Sel enn i Nord-Fron. Hjorten holder seg relativt hØyt i dalprofilet. Rådyr har svært god bestand idalavsnittet. Helårsområder finnes ved Harpefoss, Sorperoa, ved Sjoa og sØr for otta og flere steder langs Otta. Vinterbeiteområdene vest for Kvam, mellom Kvam og Vinstra og like syd for Otta har jevnt hØY tetthet av rådyr. BjØrn regnes å ha fast bestand i SkåbudalfØret, men trolig finnes den ikke i de berØrte deler av Gudbrandsdalen og otta­ dalen. Jerv finnes i fast bestand i fjellområdene på Østsiden av dalen. Gaupe har fast bestand i dalavsnittet. Det er blitt skutt flere gauper de siste årene. Bestanden har stagnert etter 1980. Fjellrever observert i SkåbudalfØret og finnes sannsyn­ ligvis i fjellområdene både øst og vest for dalfØret. Langs Lågen har det i flere år vært svært tett bestand av rØdrev. Etter angrep av reveskabben er antallet sterkt redusert.

Det er spesielt mye mår i berØrte områder i Nord-Fron, og Øk• ningen i bestanden i Sel er også merkbar. Mink finnes i brukbar bestand langs Lågen. Tettheten er atskillig hØyere i elver og bekker i hØyereliggende strØk. Spor etter oter observeres hver vinter ved Sundbrua. Vinteren 1982/83 ble det sett 1 individ i ' området.

Grevling når helt opp til skoggrensa i tett bestand. Skogsfugl­ biotopene ligger spredt i dalavsnittet, og bestanden er for tiden spesielt liten for storfugl. Orrfugl-bestanden er bedre i Gudbrandsdalen enn i Ottadalen, svært god flere steder. Det er få gode ~områder ut mot dalavsnittet. Mellom'Heidal og otta­ dalen er bestanden relativt god. Harebestanden er for tiden svært hØY i området, også langt ned i barskogområdene.

KongeØrn, hØnsehauk og fjellvåk har hek~et i området. Ellers er spurvehauk, perleugle og spurveugle de vanligste artene. Hubro er registrert i 1983. Spesielt velegnede overvintringsområder for vannfugl er elvestrekningen Harpefoss - Vinstra sentrum, Eidefoss, nord for Vinstra og elvestrekningen Kvam - Sjoa. Dominerende art er fossekall. Den viktigste lokalitet for trekkfugl og hekkende vannfugl er EinangsØyene, sØr for Otta. Området er interessant med sin blanding av vannlevende og terristriske fuglearter. Trane er de siste år observert flere steder langs Lågen i Nord-Fron. Om våren raster traner ved Lo, vest for Vinstra, og det er antatt at trana hekker i minst to områder mellom FryadalfØret og Gudbrandsdalen. Sangsvane blir om våren hyppig observert i Lalmsvatnet.

Representativitet

Det berØrte området representerer bare forfjellsregionen. Området dekker sentrale deler av underregion "Gudbrandsdals­ typen", men bØr enten ses i sammenheng med overgangen til fjell­ regionen via Ottadalen eller Øvre Lågen. Det kan registreres en nord-sØr grandient i viltfaunaen i denne regionen, der noen 2-10 sØrlige lavlandsarter faller ut nord for Ringebu - Fåvang, slik som brun rotte og piggsvin. Til gjengjeld har nordlig del av regionen et antatt fyldigere innslag av "kystarter" slik det er registrert i Øvre Rauma og Øvre Otta. Det gjelder hjort, gråhegre, vipe og rØdstilk. Det berØrte området synes å ha mer "nordlig preg".

Referanseverdi

Naturinngrepene i området er m&nge både i det akvatiske og terrestriske miljØ. Men det kan vanskelig påvises hvor store virkning disse har for viltet - bl.a. grunnet mangel på tidlig­ ere undersØkelser.

Produksjonsverdi

Mer inngående studier av produktive viltarealer ved EinangsØyene, og på Lesjaleirene viser at det i den aktuelle regionen i Gudbrandsdalen finnes spesielt viltrike arealer i områder som domineres av svært tørre og lavproduktive vegeta­ sjonstyper. Dalbunnen i det berØrte området er på grunn av forstyrrelser lite egnet til reproduksjon for de fleste arter, men for næringssØk kan lØvtrekratt, våte vegetasjonstyper og kulturmark langs hovedelva virke som en oase i kontrast til de tØrre furumoene.

Bruksverdi

I dalavsnittet er almenhetens adgang til jakt dårlig sammen­ lignet med andre områder i regionen. Jaktområdene er lett å nå fra befolkningssentra. Opplevelsesverdien i områdene er liten. Jaktformene er de vanlige for regionen6g jaktpotensialet er bare delvis utnyttet. .

2.4 Fisk og fiske

På elvestrekningen Otta - Harpefoss i Lågen finnes artene ørret, harr, Ørekyt og brasme.

Det er lite fisk som vandrer opp i området nedenfra. Oppover i Lågen kan den vandre til Rostenfallene, (Ørret delvis også videre) og i Otta stopper Eidefossen alle vandringsmuligheter. Harren har spesielt gode gyte- og oppvekstområder bl.a. ved Rud­ landØya, ovenfor avlØpet fra Vinstra kraftstasjon og ved Einangsøyene sØr .for Otta sentrum. ørret har gyte- og oppvekst­ områdene mer spredt langs hele elva. ørret dominerer over harr i antall. Det er gunstig fordeling mellom årsklassene på de lokaliteter som er undersØkt. Både harr og Ørret var forholds­ vis små men hadde svært god kvalitet ved prøvefiske i 1971/72. Prøvefiske i Vinstraområdet i 1983 viste både mye større gjennomsnittslengde og -vekt, samtidig som kvaliteten var god til elvefisk å være. Gjennomsnittsvekten for harr og Ørret var c~ 200 g. Fisken i Harpefossdammen har spesielt god kvalitet. 2-11

VekstforlØpet hos fisken i Vinstraområdet er god, med noe større vekststagnasjon hos ørret enn hos harr. Næringsdyrproduksjonen i Lågen sØr for Otta er jevnt over middels god, og enkelte steder usedvanlig hØY. Næringsdyrsammensetningen i fiskernagene er variert og gunstig til å være i elv. Harren, men også noe ørret, ernærer seg i betydelig grad på plankton. Det foreligger ikke noen god fangststatistikk over omfanget av fisket på elvestrekningen. Det fiskes mye med sportsfiskered­ skap og oter i de best egnede områdene. Lokalbefolkningen og ofte fast tilreisende fisker mest. I Harpefossdammen og ved Mehlum - Sandbu fiskes det en qel med garn. Fiskesesongen i Lågen er lang bl.a. fordi det ikk~ er fredningsperioder for fisket. Avkastningen som er målt enkelte steder er hØY, og spesielt i Harpefossdammen (17,8 kg/ha). De fleste som fisker i elva vurderer fisket som godt eller middels godt. De største fangsteneo blir tatt i juli og august. I Otta elv finner en artene ørret, harr, røye, Ørekyt og karruss. RØye og karruss finnes i Ottavatn/Vågåvatn, harr og Ørekyt i hele vassdraget opp til DØnnfoss i Skjåk, og ørret i hele vassdraget.

Fisk har vandringsmuligheter i hele vassdraget, unntatt forbi Eidefossen. Nedenfor Vågåvatn finnes det en god del mer ørret enn harr. Det er konstatert fårlig vekst og vekststagnasjon hos eldre fisk for begge arter.

Nedenfor Eid~fossen tas det ofte stor ørret. I 1983 ble det tatt fisk på opptil 5 kg og den kannibale fisken er svært feit. Det er sluppet storvokste ørrettyper, både av HunderØrretstammen og TunhovdØrretstammen i vassdraget. I 1981 ble det på Vågåvatn tatt en HunderØrret på ca 8 kg.

Otta er en ettertraktet fiskeelv. Den kanskje mest brukte fiskestrekningen med stang er ovenfor Lalmsvatn, nedover fra Eidefossen og et stykke oppover fra samlØpet med Lågen. I de områdene det fiskes mye er også fangsten god for de fleste fiskere. 8 fisk pr time med stang i de' nedre deler av Otta er ikke uvanlig.

Representativitet

Artsmangfoldet er brukbart sett i forhold til de fysiske forhold i elva. De viktigste og dominerende artene, harr og ørret finner gunstige leveområder i hele livssyklus på elvestrek­ ningen. Noe fisk gyter sannsynligvis lenger opp i Lågen. En del naturinngrep som forbygginger har redusert produksjonsareal­ ene for fisk. Kraftutbygging hindrer delvis naturlig vandring forbi Harpefossen og Eidefossen er en naturlig barriere.

Referanseverdi

Det eksisterer reguleringer i Ottas nedbØrfelt som har betydning for vannfØring på den berØrte elvestrekningen i Otta og Lågen. Dessuten er det gjort en del forbyggingsarbeider som påvirker fiskens leveområder. Det er uvisst i hvilken grad dette endrer 2-12 de naturlige forhold for fisken. De fleste biotopkrav synes å være ivaretatt på tross av de inngrep som er gjort. Det er forholdsvis stor forskjell på vatnet fra Otta og fra Lågen. Dette påvirker de Økologiske forhold i elvene. Ett interessant studieobjekt kan være å sammenligne fisken kvalit~~ nærings• valg, vandringer mv. ut fra klare variasjoner i vaD_ -'Ali· SamlØpet Otta/Lågen peker seg ut som egnet til dette tu~mål der det om sommeren oppstår tre vanntyper i ette avgrenset område:

1 Smeltevann/nedbØr i Lågen 2 Brevatn/smeltevatn i Otta 3 Blandet vatn fra Otta og Lågen.

Det kan også i denne sammenheng være av interesse å se på hvordan flomvannfØring i de to elvene (som kommer til forskjel­ lig tid) virker inn på de nevnte forhold. Norsk Institutt for vannforskning har bl.a. et betydelig materiale som kan danne grunnlag for slike undersØkelser.

Produksjonsverdi

Fisken i området synes å ha en svært gunstig alderssammenset­ ning .. VekstforlØpet er godt til å være elvefisk spesielt i Lågen. Harr og ørret har sine beste oppvekstv~lkår ved noe forskjellig strØm- og dybdeforhold. (Jfr. undersØkelser i Vinstraområdet) . Blandede bestander av disse artene vil derfor ha en bedre utnyttelse av næringsgrunnlaget enn rene harr- og Ørretbestander' i den type elv det her er snakk om. Imidlertid er næringsvalget tilnærmet lik for begge artene. Hardt fiske med oter i stedet for f.eks. grov slukredskap sørger også for at en tar ut mer fisk som vanligvis er rasktvoksende. Derved nyttes næringsgrunnlaget fØrst og fremst av den hØyest produ­ serende del av bestanden. Med det forholdsvis gode nærings• grunnlaget en finner på elvestrekningen blir derfor fiskeproduk- sjonen betydelig. '

Bruksverdi

Elvestrekningen er best egnet for sportsfiske. Med de svært "liberale" fiskeregler en har for området, kommer derfor fiske­ mUlighetene mange til gode. Området ligger også svært lett til­ gjengelig for fiske.·

Omfanget av sportsfisket er betydelig, og har Økt den senere tid. Det er mange tilreisende som fisker på elvestreknignen og fiskesesongen er lang. Fangstene kan være svært gode, selv om gjennomsnittsfisken ikke ser ut til å ha større utbytte enn det som er vanlig i gode fiskeelver. De fleste som fisker er godt eller middels godt fornØyd med fisket. Avkastningen i vass­ draget er hØY, og meget hØY på enkelte lokaliteter. 2-13 r---~

ørret på 2,9 kg tatt i Otta våren 1984. (Foto: Odd RØnningen)

2.5 Vannfor9yning

Tettstedene i Gudbrandsdalen og Ottadalen har stort sett vann­ forsyning basert på grunnvannsuttak nær vassdraget.

Langs det berØrte vassdragsavsnittet fra Lalmsvatn til Harpefoss har Lalm vannverk grunnvannsuttak ved utlØpet ~v Lalmsvatn. Kvam vannverk har uttak på en øy i Lågen og Sjoa vannverk har brØnn nær Lågen.

I tillegg til disse større kommunale vannverkene må det antas at en del mindre brØnner for turistbedrifter, spredt bebyggelse og landbruk er lokalisert nær vassdraget uten at omfanget av dette er klarlagt.

2.6 Vern mot forurensning

Otta og Lågen tjener som resipient for kloakkutslipp fra alle tettstedene langs vassdraget og mottar et betydelig tilsig av diffus forurensning fra spredt bebyggelse og landbruksarealer.

Langs den delen av vassdraget som blir berØrt av utbyggings­ planene ligger fØlgende større avlØpsrenseanlegg:

Renseanlegg Dim. belastning

Lalm 1000 p.e. Otta 10000 " Kvam 1500 " Vinstra 5000 "

Alle renseanleggene er basert på biologisk-kjemisk felling.

I områder med oppdemming må det påregnes at lavtliggende avlØps• anlegg kan bli influert av hevet grunnvannstand f.eks. langs Lalmsvatn og Otta ned til inntaket. videre på partier som berØres av inntakene for planlagte elvekraftverk i Lågen. 2-14

2.7 Kulturminnevern

Området generelt

I Hallandvika ligger et helleristningsfelt med fangstmotiver på en blokk i elvek~nten, et meget sjeldent kulturminne i dette distriktet. På den andre siden av Lågen ligger flere fangst­ groper for elg: ved Sorperoa og ved 0yom. Området må ha vært gunstig for jakt i forhistorisk tid og det er derfor muligheter for å finne steinalderboplasser bl.a. ved helleristningen og på lØsmasserygger langs elva.

En rekke av gårdene langs elva' er nevnt i middelalderkilder og ble ryddet i jernalderen. Vinstra (SØdorp) og Kvam har vært kirkesteder siden middelalderen. Ved Båtberget ligger en knaus som stikker ut i Lågen. Her var båtplass for folk som skulle krysse elva, bl.a. når de skulle til SØdorp kirke.

Langs Otta og Lågen er det et stort antall gamle gårdsanlegg. Husene er i sjelden grad preget av den førindustrielle bygge­ skikken. Også ombygginger og nybygginger er for en stor del tilpasset den gamle byggeskikken. Dette gjør at bygnings­ miljØene har et meget enhetlig preg. De oppfattes i dag som viktige representanter for den nasjonale, norske byggeskikken. Flere steder går den dyrkede marka helt ned til elva, dels i slake partier, dels i bratte skråninger. Dette gjør at elva ha] stor betydning for opplevelsen av gårdene.

Gårdene Selsjord, Tårud, Lo og Odden er meget verneverdige anlegg som blir sterkt berØrt ved kraftutbygging. Ellers skal nevnes at særlig strekningene rundt Lalmsvatnet og mellom Otta og Sjoa er rike på gammel gårdsbebyggelse.

Vurdering

Kulturmirinebestanden er typisk og tildels meget rik. Helle­ ristningeneog flere av gårdsanleggene er sjeldne. Kulturmin­ nene har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal sammenheng, gårdsanleggene har også betydning i el nasjonal sammenheng. Mange kulturminner er nær knyttet til elvene.

2.8 Jordbruk og skogbruk

Se avsnitt 4.8.

2.9 Reindrift (Ikke tamrein ~ området)

2.10 Flom- ocr erosjonssikring lOtta og Lågen mellom Eidefoss og Harpefoss er det ikke vesent lig flom- og erosjonsproblem bortsett fra Otta-området fra Otta sentrum og nedover mot Sandbu. 2-15

I dette området er problemet for flommer større enn ca 30-års flom for tiden ulØselig. Flommer over denne stØrrelse setter området fra samlØpet og nedover Selsjord og Einangen helt under vann, likeledes områdene ved Breden og Sandbu. Flommer som går opp mot 50-års flom setter også Otta sentrum under vann.

Flomsikring her vil måtte omfatte betydelig utvidelse av elve­ lØpet i Lågen nedenfor samlØpet. (Forb.avd. 's plan av 1974). Dette er i dag ikke Økonomisk realistisk, samtidig som det ikke er akseptabelt for jordbruket, som må ofre store areal. Jord­ bruket er imidlertid meget interessert i å få flomsikring. området nedenfor Einangsøyene kan utnyttes til industritomter ved oppfylling og flomsikring. (Forb.avd. 's plan av 1974 og 1978) .

2.11 Transport (mangler) Samlet plan 3 - 5

3 VASSKRAFTPROSJEKTENE

3.1 utbyggingsplaner i 005 Glomma og Lågen Nedre otta mellom Eidefoss og otta. Lågen mellom otta og Harpefoss.

Planene omfatter utbygging av nedre del av otta (mellom Eidefoss og samløpet otta/Lågen og Lågen mellom samløpet otta/Lågen og overvannet for Harpefoss kraftverk.)

utbyggingsområdet ligger i Vågå, 'Sel og Fron kommuner i Oppland fylke. Vassdragets nedbørfelt ned til Lalm vannmerke er 4100 lem2 og midlere avløp er her 109 m3/sek. (Her er inkludert overføring fra Veo og fratrukket overføring til Tafjord.) Nedbørfeltets størrelse ned til VM 922 Harpefoss i Lågen er 9477 km2 og midlere avløp er 227 m3/sek.

Hvor stor energiproduksjon en utbygging av Nedre otta og Lågen kan gi vil foruten av dimensjoneringen avhenge av om det bygges nye magasiner i vassdraget ovenfor kraftverkene (f.eks. i Øvre otta). I denne planen er dimensjoneringen foretatt under forutsetning av at det ikke bygges nye magasiner. Med de installasjoner vi da har kommet fram til. er det også utført produksjonsberegninger for kraftverkene i Nedre otta og Lågen hvor det forutsettes tilleggsreguleringer i Øvre otta og Bøvri. Disse produksjonstallene er angitt i parentes. En må merke seg at produksjonstallene er framkommet ved en beregning som forutsetter optimal kjøring av verkene mht. produksjonens størrelse. Tallene angir derfor en øvre grense for hva som kan oppnås i Nedre otta ved en full utbygging i Øvre otta. For Øvre otta kan det tenkes at en må regne med et manøvreringsreglement som legger sterke restriksjoner på manøvreringen av magasinene. I så tilfelle vil de endelige produksjonstall i stor grad avhenge av hvordan manøvreringsreglementet utformes. Det er forøvrig ikke regnet med andre magasiner enn de som eksisterer i dag.

Det foreligger 2 hovedalternativ for utbyggingen. alt. A og B. Alt. B har igjen 2 varianter. Bl og B2.

Alt. A

Ved toppen av Eidefossen, ca. 100 m ovenfor inntaksdammen til Eidefoss kraftverk, bygges en dam som demmer otta opp til nivå med Lalmsvatnet. Hele fallet herfra og ned til overvannet for Harpefoss kraftverk utnyttes i Nedre otta kraftverk. Kraftstasjonen blir liggende ved Tårud, ca. 3,5 lem nord for samløpet Lågen/Vinstra. Øla tas inn på ti lløpstunnelen. Samlet plan 3 - 6

Alt. Bl

Nedre otta utnyttes fra toppen av Eidefossen til Llgen nedenfor otta Sentrum i Pillarguri kraftverk. Fallet i Lågen ved Sjoa utnyttes i Sjoa kraftverk. Her bygges en dam som demmer lågen opp til undervannet for Pillarguri kraftverk. I Lågen etter samløpet med Sjoa bygges inntaksdam for Tårud kraftverk som nytter fallet videre ned til overvannet for Harpefoss kraftverk. Øla tas inn i tilløpstunnelen.

Alt. B2 Istedenfor å nytte fallet fra undervannet til Sjoa kraftverk helt ned til overvannet for Harpefoss kraftverk i ett fall, kan avløpet fra Tårud kraftverk slippes ut i Lågen ved tårud (ved foten av Eidefossen). Ved Vinstra utnyttes Lågen så i et elvekraftverk, Odden kraftverk. Her bygges en dam som demmer Llgen opp til undervannet for Tårud kraftverk. Ved øyom bygges et nytt elvekraftverk. øyom kraftverk, som utnytter fallet mellom undervannet for Odden kraftverk og overvannet for Harpefoss ·kraftverk.

De alternativene som her er omtalt, forutsetter en utbygging av hele fallet fra toppen av Eidfossen til overvannet for Harpefoss kraftverk. I alt. B kan man vurdere hvert enkelt kraftverk for seg, idet de forskjellige verkene er uavhengig.e av hverandre. Norsk Vandbygningskontor AlS (NVK) har utarbeidet et utbyggingsforslag for disse to verkene der det er regnet med ca. halvparten så stor installasjon so~ det vi har anslått som optimalt, men der det vil bli utført forberedende arbeider for installasjon av nok et aggregat. I vårt kostnadsoverslag har vi brukt NVK's tall med de tilleggskostnader som den økte installasjonen medfører.

Hoveddata for alt. A:

Installasjon: 200 MW Midlere årsproduksjon: 854 GWh (958 GWh) utbyggingskostnad: 1880 mill. kr.

Hoveddata for de 3 kraftstasjonene i alt. Bl:

Installasjon: 255 MW Midlere årsproduksjon: 1090 GWh (1199 GWh) utbyggingskostnad: 2278 mill. kr.

Hoveddata for de 5 kraftstasjonene i alt. B2:

Installasjon: 263 MW Midlere årsproduksjon: 1117 GWh (1227 GWh) utbyggingskostnad: 2394 mill. kr. Samlet plan 3 - 7

3.l.A Kraftverksprosjekter. Alt. A

Bilag 3.2.A Kart

3.l.l.A 42 Nedre otta kraftverk

Hoveddata:

Installasjon: I 200 MW Midlere årsproduksjon: 854 GWh (958 GWh) utbyggingskostnad: 1880 mill. kr.

Nedre Otta kraftstasjon blir plassert i fjell på vestsiden av Lågen ved Tårud, ca. 3,5 km ovenfor samløpet Lågen/Vinstra. Atkomsttunnelen blir ca. 350 m lang og får et tverrsnitt på ca. 40 m3 . Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 136 m fra toppen av Eidefossen i otta til overvannet for Harpefoss kraftverk. Ca. 100 m ovenfor inntaksdammen til Eidefoss kraftverk bygges en dam som demmer opp Otta til nivå med Lalmsvatnet.

Dette vil tjene som inntaksmagasin med HRV/LRV = 357/355 moh. Det gir et magasinvolum på 6 mill. m3 . Nåv.ærende normalvannstand i Lalmsvatnet er 354,5 moh., og midlere flomvannstand er 357,6 moh. Tilløpstunnelen blir ca. 31,3 km lang og får et tverrsnitt på 113 m2 . Tilløpstunnelen drives fra kraftstasjonen og fra 3 tverrslag: ved inntaket ved Eidefossen, ved Reset i Sjodalen og ved Skurdenga, ca. 2 km nedenfor Sjoa st. Øla tas inn på tilløpstunnelen gjennom en kombinert inntaks- og svingesjakt. Avløpstunnelen blir ca. 6,7 km lang med samme tverrsnitt som tilløpstunnelen, 113 m2 . Avløpstunnelen drives fra kraftstasjonen og fra et tverrslag ved utløpet. Samlet plan 3 - 8

3.1.Bl Kraftverksprosjekter. Alt. Bl

Bilag 3.2.Bl Kart

3.1.1.Bl 42 Pillarguri kraftverk

Hoveddata:

Installasjon: 120 øw Midlere årsproduksjon: 499 GWh (559 GWb) utbyggingskostnad: 926 mill. kr.

Pillarguri kraftstasjon plasseres i fjell på vestsiden av Lågen ca. 2 km sør for otta sentrum. Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 75,5 m mellom toppen av Eidefossen og Lågen. Reguleringen av Lalmsvatnet og inntaksarrangementet forøvrig blir som for alt. A.

Atkomsttunnelen blir ca. 200 m lang med et tverrsnitt på 40 m2 .

Tilløpstunnelen blir ca. 13,8 km lang med et tverrsnitt på 113 m2 • Tilløpstunnelen drives fra kraftstasjonen og fra et tverrslag på sørsiden av otta ved Slebmoen. Avløpstunnelen blir ca 250 m lang med tverrsnitt 113 m2 . Den drives fra kraftstasjonen.

Alternativ plassering

Kraftstasjonen kan alternativt plassereswmiddelbart nedenfor inntaket ved Eidefoss. Geologiske undersøkelser viser at det vil gi gunstigere grunnforhold i kraftstasjonsområdet. Anleggskraftforyningen og linjetilknytning vil også bli gunstigere med kraftstasjonen ved Eidefoss. Ved en slik løsning vil vi få 3 arbeidssteder, da det her også må opprettes et arbeidssted ved Eidefoss i tillegg til tverrslaget ved Sletmoen. Det vil dessuten kreves en meget lang atkomsttunnel for å komme ned på kr~ftstasjonens nivå.

For en vurdering av prosjektets lønnsomhet på det nåværende nivå, vil det ha liten betydning hvilken løsning som velges. spørsmålet bør vurderes nærmere under en eventuell detaljprosjektering. Samlet plan 3 - 9

3.l.2.Bl 42 Sjoa kraftverk

Hoveddata:

Installasj on: 2S !!W Midlere årsproduksjon: 100 GWh (110 GWh) utbyggingskostnad: 170 mill. kr. Sjoa kraftverk blir et elvekraftverk som utnytter et brutto fall på 10,5 m i Lågen like ovenfor Sjoa sentrum. Her bygges en dam som demmer opp Lågen til undervannet for Pillarguri kraftverk. Kraftstasjonen bygges i ett med inntaksdammen. på nedstrømssiden vil det bli utført kanaliseringsarbeider i undervannet.

3.1.3.Bl 42 Tårud kraftverk

Hoveddata:

Installasjon: 110 !!W Midlere årsproduksjon: 491 GWh (530 GWb) utbyggingskostnad: 1182 mill. kr.

Tårud kraftstasjon plasseres i fjell ved Tårud på vestsiden av Lågen. Inntaket til kraftstasjonen blir like nedenfor samløpet mellom Sjoa og Lågen der det bygges en inntaksdam. Vannet føres så i en ca. 12,1 km lang tilløpstunnel fram til stasjonen og derfra gjennom en 6,7 km lang avløpstunnel til utløp i Lågen i overvannet til Harpefoss kraftverk. Brutto utnyttet fallhøyde blir 50 m. Øla tas inn i tilløpstunnelen gjnnom en ko~binert inntaks- og svingesjakt.

3.1.B2 Kraftverksprosjekter. Alt. B2

Bilag 3.2..82. Kart

3.1.l.B2 42 Pillarguri kraftverk

Pillarguri kraftverk vil bli som beskrevet ved alternativ Bl.

3.1.2.B2 02 Sjoa kraftverk

Også Sjoa kraftverk vil bli, uendret fra alternativ Bl. samlet plan 3 - 10

3.1.3.B2 42 Tårud kraftverk

Hoveddata:

~nstallasjon: 62 !5W Midlere årsproduksjon: 293 GWh (316 GWh) utbyggingskostnad: 891 mill. kr.

Tårud kraftstasjon vil få omlag samme beliggenhet som i alternativ Bl. Inntaksarrangementet blir det samme. Tilløpstunnelens lengde og tverrsnitt blir uendret. Etter utnyttelse i kraftstasjonen slippes vannet ut i Lågen gjennom en 1,1 km lang avløpstunnel til foten av Eidefossen. Brutto utnyttet fallhøyde for kraftveret blir 31 m. Øla tas inn i tilløpstunnelen gjennom en kombinert inntaks- og svingesjakt.

3.1.4.B2 42 Odden kraftverk

Hoveddata:

Installasjon: 22 !5W Midlere årsproduksjon: 91 GWh (98 GWb) utbyggingskostnad: 180 mill. kr.

Odden kraftverk blir et elvekraftverk med kraftstasjon i dagen. Det vil bli liggende i Lågen ca. 250 moppstrøms Vinstras samløp med Lågen. Kraftverket blir plassert i dammen, på vestsiden av elva. Dammen vil bestå av fire flomluker, og bru fra Vinstra sentrum over til kraftverket. Det vil bli en ca. 300 m lang aVløpskanal.

Overvannet vil bli liggende' på kote 239, og dette tilsvarer en heving av normal sommervannstand av Sundbrua i Vinstra sentrum med ca. 2 m. Det vil bli nødvendig å bygge ca. 850 m med flomvoller for å beskytte eiendommene like oppstrøms dammen. Kraftstasjonen fundamenteres på fjell. Brutto fallhøyde vil bli 7,5 m. Samlet: plan 3 - 11

3.1.5.82 42 øyom kraftverk

Hoveddata:

Installasj on: 34 MW Midlere årsproduksjon: 134 GWh (144 GWb) Utbyggingskostnad: 221 mill. kr.

øyom kraftverk blir også et elvekraftverk med kraftstasjon i dagen. Kraftstasjonen vil bli liggende ca. 900 moppstrøms Nedre Vinstra kraftverks utløp i Lågen. Det vil bli bygd en sperredam over Lågen. Dammen vil bestå aven fyllingsdam, 4 flomluker og inntak til kraftverket. Overvannet vil bli på kote 231,5 og det vil bli bygd ca. 900 m med flomvoller for å beskytte jordene oppstrøms dammen.

Inntakskanalen vil bli ca. 450 m, mens aVløpskanalen vil bli ca. 850 m. Kraftstasjonen fundamenteres på fjell. Bruttofallet er ca. 11 m.

3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg.

3.2.1 AVløpsstasjoner

De hydrologiske beregningene er utført vha isohydatakart for årsserien 1930-60. Dette kartet er konstruert på gru~nlag av målinger ved en rekke vannmerker i området. De viktigste er: 411 Rosten (Lågen), 415 Lalm (otta), 1094 Kol09n (Sjoa), 922 Harpefoss (Lågen) og 422 Ols tappen (Vinstra). Da det totale nedbørfelt er meget stort og det tidligere har vært foretatt en rekke reguleringer og overføringer i området, må en regne med en viss usikkerhet i de oppgitte, avløpstall.

Ved produksjonsberegningene som er foretatt vha. driftssimuleringer er følgende vannmerker benyttet: VM 611 (ytri bru). VM 411 (Rosten), VM 867 (Sjodalsvatn), VM 415 (Lalm), VM 400 (Atna bru).

De vannmerkene som benyttes ved simuleringer må ikke nødvendigvis ligge i det aktuelle området. Vannmerker som ligger i områder med noenlunde tilsvarende avrenningsforhold blir ofte benyttet hvis man ikke har vannmerker med gode observasjoner innen utbyggingsområdet. Samlet plan 3 - 12

3.2.2 Magasiner

Eksisterende magasiner

Lengre opp i Vassdraget e~ det tidligere utført reguleringer som gir et samlet magasinvolum på 426 mill. m3 , Disse magasinene er: Breiddalsvatnet (70 mill. m3 ), iauddalsvatnet (166 mill. m3), Tessevatn (130 mill. m3) og Aursjøen (60 mill. 'm3 ). Disse magasinene vil nyttiggjøres i en utbygging i Nedre otta.

Nye magasiner

Bv!s det blir foretatt tilleggsr~guleringer i Øvre Otta og Bøvri etter det mest omfattende utbyggingsalternativet, vil vi få følgende nye magasiner: iauddalsvatnet Magasinstørrelsen øker til 1340 mill. m3 • Høydalsvatnet. Her blir det et senkningsmagasin på 4S mill m3 • Liavatnet. Her blir det et magasin på 5 mill. m3 . Grotli vatnet. Grotlivatnetfår -et· inagas in på 1 mill. m3 . Dalsvatnet. Her blir det et lite magasin på 0,4 mill. m3 .

Ved Eideforssen i Nedre otta vil det bli bygget en dam som danner et magasin herfra. og oppover til og med Lalmsvatnet. Dette vil bli det eneste magasinet i Nedre Otta-utbyggingen og reguleringen vil bli den samme både i alt. A og alt. B. samlet:: plan 3 - 13

Nytt:: magasin:

Før regulering Etter regulering Nyttbart NV HRV! LiV Oemn. Senkn. magasin I mill. m3 I .- : / I otta ved Eidefoss ca. 348,5 357 ! 355 8,5 - , 6 Lalmvatnet ca. 354,5 357 355 2,5 -

3.2~2.1 Lalmsvatnet Reguleringen av Lalmsvatnet vil skje ved bygging aven ny dam ca. 100 m ovenfor inntaksdammen til Eidefoss kraftverk. Dammen vil bli utført i betong og vil fl en lengde på ca. 200 m. største høyde antas å bli ca. 12 m.

Bergartene i området er kombro-siluriske og eokambriske. Det regnes ikke med spesielle problemer i forbindelse med fundamenteringen som blir til fjell. Samlet plan 3 - 14

3 .. 2.3 Nedb_rfelt - Avløp

Feltets Innt.akskot.e Areal Spesifikt Midlere a\'. ., Alt. navn avløp - ea. m.o.h. km2 lis m2 m3 /s mill. m3/år A Inntak Eidefoss 4116 26,53 109,2 3443 Øla 43 14,00 0.6 20. Nedre , Ot.ta kr.v. 348,5 4159 26,50 109,8 3463

Inntak Eidefoss, Pillarguri kr.v. 348,5 4116 26,53 109,2 3443 Restfelt til inntak Sjoa kr.v. 2076 17--,73 36____ 8 1160 Bl Sum Sjoa kr.v. 280,5 6192 23,58 146,0 4603 Restfelt 1: til innt.ak 'l'årud kr.v. 1358 25,33 34,4 1086 Øla 43 14 00 0,6 20

Sum Tårud kr.v. 270.0 7593 23 84 181 O 5109 Inntak Eidefoss Pillarguri kr.v. 248,5 4116 26,53 109,2 3443 Restfelt til inntak Sjoa kr.v. 2076 17.73 36 8 1160 Sum Sjoa kr.v. 280,5 6192 23,58 146,0 4603 82 Restfelt til innt.ak rårud kr.v. 1358 25,33 34,4 1086 Øla 43 14.00 O 6 20 Sum rårud kr.v. 270,0 7593 23,84 181,0 5709 Restfelt til Odden k.r.v. 188 17 04 3,2 101 Sum Odden kr.v. 239 7781 23,61 184,2 5810 Restfelt. til øyom kr.v. 207 17,00 4~4*) 140*)

Sum øyom kr.v. 231,5 7988 23,62 188,7 5950

~er er medregnet et overløp på 29 mill. m3 ·ved innt.ak til Nedre Vinstra kraftverk. samlet plan 3 - 15

De beregnede vannføringer er ikke så nøyaktige som antall desimaler gir inntrykk av. Spesifikke avløp oppgis vanligvis avrundet til nærmeste 5 liter pr. sekund pr. km2 . Når det her er oppført nøyaktigere tall, er det for å vise at feltene har forskjellige spesifikke avløp og for at summene ved avløpsstasjonene nøyaktig skal tilsvare de beregnede normalavløp.

3.2.4 Vannføring etter utbygging

Bilag 3.4.A, 3.4.Bl, 3.4.B2

I bilag 3.4.A, 3.4.Bl og 3.4.B2 er vannføringen etter utbygging kort skissert. på de strekningene der det etter utbygging vil Yære ingen eller liten restvannføring vil det bli foreslått å slippe vann for å holde en garantert minste vannføring i vassdraget. Dette er nærmere beskrevet under pkt. 3.6.3.

på de utbygde strekninger vil flommene kunne bli redusert c med den vannmengden som kan kjøres gjennom kraftstasjonen. Forøvrig vil ikke utbyggingen påvirke flomforløpet nevneverdig, da det ikke vil bli bygget magasiner som vil'ha flomdempende virkning av betydning.

3.3 Vannveier

3.3.1 Overføringer

Det vil ikke bli foretatt noen vannoverføringer i forbindelse med utbyggingen. Tidligere er det utført følgende overføringer i feltet som har betydning for utbyggingen:

Areal m3/s mill. m3/år m2

Veo tilført 153 4,0 125,3 Grønvatnet fraført (til Tafjord) 35 1,7 S3

3.3.2.A Driftsvannveier ved Alt. A

Fra inntaket ved Eidefossen føres vannet i en ca. 31,3 km lang tunnel fram til kraftstasjonen ved Tårud. Tverrsnittet blir 113 m2 . Midlere falltap er beregnet til 0,05 m/l00 m og ved Q maks er fall tapet 0,07 m/lOO m. Øla tas inn på tilløpstunnelen gjennom en kombinert Inntaks- og svingesjakt. Fra kraftstasjonen føres vannet gjennom en 6,7 km lang u-tunnel med tverrsnitt 113 m2 til utløp i Lågen i overvannet til Harpefosi kraftverk. - samlet plan :3 - 16

Tilløpstunnelen blir drevet fra: Inntaksområdet (ca. 6000 m) Tverrslag Reset/Svei ISjodalen (ca.10900 m) Tverrslag Skurdenga (ca. 9500 m) Kraftstasjonsområdet (ca. 4900 m)

utløpstunnelen blir drevet fra: Kraftstasjonsområdet (3010 m) Tverrslaget ved utløpet (3690 m)

3.3.2.B1 Driftsvannveier ved alt. Bl

Pillarguri kraftverk

Fra inntaket ved Eidefossen føres vannet i en ca. 13,8 km lang tunnel fram til kraftstasjonen ved Elnangen. ca. 2 km sør for otta sentrum. Tverrsnittet blir 113 m2 . Midlere falltap er beregnet til 0,05 m/100 m, og falltapet ved Qmaks er 0,07 m/lOO m. Fra kraftstasjonen føres vannet gjennom en 250 m lang u-tunnel med tverrsnitt 113 m2 til utløp i Lågen.

Tilløpstunnelen blir drevet fra Tverrslag ved Sletmoen (5200 m mot inntaket, 4~00 m mot kraftstasjonen. Fra kraftstasjonen (ca. 4400 m)

U-tunnelen blir drevet fra kraftstasjonen.

Sjoa kraftverk

I Sjoa kraftverk tas vannet inn i kraftstasjonen direkte fra inntaksdammen og slippes ut i Lågen 'igjen g~ennom en ca. 250 m lang avløpskanal med tverrsnitt 140 m . Midlere falltap i avløpskanalen er beregnet til 0,10 m/lOO m ved en driftsvassføring påp 287 m3/sek.

Tårud kraftverk

Fra inntaket nedenfor samløpet mellom Sjoa og lågen føres vannet i en 12,1 km lang tunnel fram til kraftstasjonen ved Tårud. Tverrsnittat blir 165 m2 . Midlere falltap er beregnet til 0,05 m/100 m. og falltapet ved Qmaks er 0,07 m/100 m. Fra kraftstasjonen føres vannet gjennom en 6,7 km lang U-tunnel med tverrsnitt 165 m2 til utløp i Lågen i overvannet til Harpefoss kraftverk.

Tilløpstunnelen blir drevet fra: Tverrslaget ved Skurdenga. noe nærmere kraftstasjonen enn foreslått i alt A. (ca. 3300 m mot inntaket og 3900 m mot kraftstasjonen. Fra kraftstasjonen (ca. 4900 m) Samlet plan 3 - 17

Øla tas inn i tilløpstunnelen gjennom en kombinert inntaks- og svingesjakt.

utløpstunnelen blir som i alt. A og blir drevet fra: Kraftstasjonsområdet (3010 m) Tverrslag ved utløpet (3690 m)

3.3.2.B2 Driftsvannveier ved alt. B2

Pillarguri kraftverk

Det vil ikke bli noen forandringer fra alt. Bl.

Sjoa kraftverk

også her vil løsningen bli som i alt. Bl. , i.

Tårud kraftverk Tilløpstunnelen vil bli nesten identisk med den som er planlagt i alt. Bl. det vil bli noe forskjell i høydenivået pga. at kraftstasjonen i dette alternativet legges ca. 19 m høyere. Tverrslaget vil bli plassert på samme sted og tunnellengden vil bli den samme.

utløpstunnelen vil her bli 1,1 km lang med 165 m2 tverrsnitt. Den vil bli drevet fra kraftstasjonen.

Odden kraftverk

Odden kraftstasjon bygges inn i inntaksdammen og vannet tas direkte inn i stasjonen. Avløpskanalen for Odden kraftverk vfl bli ca. 300 m lang, med et tverrsnitt på 160 m2 og et fallta~ på ca. 10 cm/100 m ved en vannføring på 360 m /sek.

Avløpskanalen vil vesentlig gå i løsmasser.

øyom kraftverk-

Inntakskanalen til øyom kraftverk vil bli ca. 450 m lang med et tverrsnitt på 160 m2 . Det antas at tilløpskanalen- utføres med glatt overflate (asfalt), slik at falltapet blir lite, ca. 2,8 cm/100 m ved en vannføring på 370 m3/sek.

AVløpskanalen blir ca. 850 m lang med et tverrsnitt på 160 m2 . Falltapet blir ca. O,10m/100m ved en vannføring på 370 m3 /sek. Samlet plan 3 - 18

I nedenstående er det ikke tatt hensyn til flomvassføringer når max./min. - vannstand er oppgitt.

Alt A · Kraftverk Nedre otta

Overvann max/min kote 357/355 t Undervann max/min kote 220,5/218,2 Brutto fall max/min (m) 138,8/134,5 Brutto fall, middel (m) 136 Netto fall, middel (m) 111,5

Alt · Bl Kraftverk Pillarguri Sjoa Tårud

Overvann max/min kote 3571355 280,5 270,0 Undervann max/min kote 280,5 270,0 220,51218,2 Brutto fall, max/min (m) 76,5174,5 10,5 51,8/ 49,5 Brutto fall, middel (m) 75,S 10,5 50 Netto fall, middel (m) 68,S '10,cr " . 40,S

Alt · B2 Kraftverk Pillarguri Sjoa Tårud Odden QJvom Overvann max/min kote 357/355 280,5 270,0 239,0 231,5 Undervann max/min kote 280,5 270,0 239,0 231,5 220,5 Brutto fall, max/min (m) 76,5174,5 10,5 31,0 7,5 11,0 Brutto fall, middel (m) 75,5 10,5 ,31,0 7,5 11,0 Netto fall, middel (m) 68,5 10,0 24,0 7,2 10,6 Samlet plan 3 - 19

3.4 Kraftstasjon

3.4.1'.A Teknisk beskrivelse ved alt. A

Nedre otta kraftstasjon

Kraftstasjonen plasseres i fjell på vestsiden av Lågen ved Tårud nordvest for Vinstra.

Atkomsttunnelen blir ca. 350 m tang med et tverrsnitt på 40 m2 . Det vil bli bygget egen kabelgang i atkomsttunnelea.

Tilløpstunnelen fra inntaket ved Eidefossen blir 31,3 km lang med tverrsnitt 113 m2 . utløpstunnelen blir 6,7 km lang med tverrsnitt 113 m2 og munner ut,i overvannet for Harpefoss kraftverk.

I stasjonen regnes.med 2 vertikale Francisturbiner, hver med en ytelse på 100 MW. Maksimal vannføring blir 213 m3/s. Brukstiden for installasjonen blir 4270 timer (4790).

3.4.1.81 Teknisk beskrivelse ved alt. Bl

, Pillarguri kraftstasjon

Kraftstasjonen plasseres i fjell på vestsiden av Lågen, ca. 2 km nedenfor otta sentrum.

Atkomsttunnelen blir ca. 200 m lang med et tverrsnitt på 40 m2 . Det vil bli bygget egen kabelgang i atkomsttunnelen.

Tilløpstunnelen fra inntaket ved Eidefossen blir ca. 13,8 km lang med tverrsnitt 113 m2 . Avløpstunnelen blir 250 m lang med tverrsnitt 113 m2 og munner ut i Lågen like ved kraftstasjonen. I kraftstasjonen vil det bli installert 2 vertikale Francisturbiner, hver med en ytelse på 60 MW. Maksimal vannføring blir 213 m3/s. Brukstiden for installasjonen blir 4150 timer (4660 timer).

Sjoa kraftstasjon

Sjoa kraftverk'er et elvekraftverk i Lågen ved Sjoa. Dam og kraftstasjon bygges i ett, ca. 300 m ovenfor Kollobrua i Sjoa sentrum. Kraftstasjonen bygges inn i dammen. AVløpskanalen blir ca. 200 m lang med et tverrsnitt på 140 m2 .

I stasjonen installeres 2 Kaplanturbiner, hver med en ytelse på 12,5 MW. Maksimal vannfØring blir 287 m3/s. Brukstiden for installasjonen blir 4000 timer (4400 timer) . samlet plan 3 - 20

Tårud kraftstasjon Tårud kraftstasjon plasseres i fjell på vestsiden av Lågen ved Tårud nordvest for Vinstra, forøvrig på samme sted som Nedre otta kraftstasjon i alt. A. I Lågen like nedenfor samløpet med Sjoa bygges en inntaksdam av betong. Herfra føres vannet 'i en 12,1 km lang tilløpstunnel til kraftstasjonen, og fra stasjonen i en 6,7 km lang u-tunnel til utløp i Lågen i overvannet for Harpefoss kraftverk. Tilløps- o~ u-tunnel får et tverrsnitt på 165 m2 •

Atkomsttunnelen blir ca. 350 m lang med et tverrsnitt på 40 m2 . Det vil bli bygget egen kabelgang i atkomsttunnelen. I stasjonen installeres 2 vertikale Francisturbiner. hver med en ytelse på SS MW. Maksimal vannføring blir 3SS m3/s. Brukstiden for installasjonen blir 4460 timer (4820 timer).

3.4.1.B2 Teknisk beskrivelse ved alt. B2

Pillarguri kraftstasjon

Pillarguri kraftstasjon vil bli som beskrevet for alt. Bl.

sjoa kraftstasjon

Også Sjoa kraftstasjon vil bli uendret fra alt. Bl.

Tårud kraftstasjon

Tårud kraftstasjon vil få omlag samme beliggenhet som i alt. Bl, men stasjonen vil i dette alternativet bli plassert ca. 19 m høyere, tilsvarende forskjellen i undervannet for Tårud kraftverk ved de to alternativene. Tilløpstunnelens lengde og tverrsnitt blir uendret. 12,1 km og 16S m2 . utløpstunnelen blir ca. 1,1 km lang med tverrsnitt 165 m2 , og munner ut i Lågen på kt. 239 nedenfor kraftstasjonen.

AtkomsUunnelen vil bli litt kortere enn ved alt. Bl. da stasjonen nå bllr plassert høyere. Forøvrig ingen forskjell fra alt. Bl.

I stasjonen installeres 2 Kaplanturbiner, hver med en ytelse på 31 MW. Maksimal vannføring blir 355 m3/s. Brukstiden for installasjonen blir 4720 timer (5100 timer) . samlet plan 3 - 21

Odden kraftstasjon

Odden kraftstasjon blir bygget ca. 300 m ovenfor samløpet mellom Lågen og Vinstra. Over Lågen bygges en inntaksd~ i betong. og kraftstasjonen bygges inn i dammen på vestsiden. Overvannet blir på kt. 239. Utløpet skjer gjennom en ca. 300 m lang kanal med vannstand på kt. 231.5.

I stasjonen installeres 2 Kaplan-turbiner. hver med en ytelse på 11 MW. Maksimal vannføring blir 360 m3/s. Midlere årlig brukstid for stasjonen blir 4130 timer (4450 timer).

flom kraftstasjon

Kraftstasjonen blir plassert i dagen ca. 900 moppstrøms Nedre Vinstra kraftverks utløp i Lågen. Kraftstasjonen fundamenteres på fjell. Inntaksdammen for kraftverket utføres i betong. Den får en lengde på ca. 150 m. Fra dammen føres vannet i en ca. 450 m lang inntakskanal på vestsiden' av Lågen fram til kraftstasjonen. Fra kraftstasjonen føres vannet i en 850 m lang avløpskanal til utløp i Lågen. I stasjonen installeres 2 Kaplan-turbiner, hver med en ytelse på 11 MW. Maksimal vannføring blir 370 m3/s. Midlere årlig brukstid blir 3940. timer (4240 timer).

3.4.2 Manøvrering

Oppdemningen ved Eidefossen i.otta skal først og fremst gi øket fallhøyde. Vanligvis vil magasinet bli holdt på topp for 1 oppnp~ maksimal fallhøyde. I en~elte perioder kan det tenkes at Lalmsvatnet blir brukt til døgnregulering. Forøvrig vll kraftverkene bli kjørt i takt med det til enhver tid aktuelle tilsiget.

3.4.3 Beregningsmetode for produksjonen

Produksjonsberegningene er utført på NVE's serieparallellmodell JARSIM, der hele det forventede norske samkjørte kraftsystemet omkring år 2005 inngår, og der det også er muligheter for kraftutveksling med utlandet. Den generelle modellstrategien i JARSIM baserer seg på vannverdibegrepet. Selve simuleringen gjennomføres utfra det historiske materialet som foreligger i fo~ av hydrologiske observasjoner (avløps-målinger) ved en rekke representative målestasjoner (vannmerker) i. eller i ' nærheten av, det område simuleringen gjelder.

Simuleringen skjer på ukebasis og er gjennomført for årsserien 1930-60.

De vannmerkene som er brukt ved simuleringene er nevnt .... _..1 ..... _ __ '-.L ~ '" 1 samlet plan 3 - 22

3.4.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner)

Alt. A Kraftverk Nedre otta 1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 4159 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3 /GWh) , 3463/981 Magasin (mill. m3/~) 432/12,5

2.0 STASJONS DATA Midlere brutto fallh. (m) 111.5 Midlere energiekvi. '.. -;~. (kWh/m3 ) 0,285 ytelse ved midlere fallhøyde ON) 200 - Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3 /s) 213 '11:) Brukstid (timer) 4270 (4790)

3.0 PRODUKSJON 'II:)Midlere vinterprod. (GWb/år) 230 (489) ~Midlere sommerprod. (GWh/år) 624 (469) lIC) Midlere prod'uksjon (GWh/år) 854 (958)

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD utbyggingskostnad inkl. 1 ~ rente i byggetiden (kostn. nivå 01.01.82) (mill.kr.) 1880 ~ Utbyggingskostnad (kr/kWh) 2,20 (1,96) ~ Kostnadsklasse III (Ill) Byggetid ca. 5 år

5.0 NEDENFORLIGGENDE EKSISTERENDE VERK Midlere energiekv. (kWh/m3) , Økt produksjon (GWh/år) l ~Tallene i parantes gjelder ved full utbygging i Øvre Otta. Alt. Bl Kraftverk Pillarguri Sjoa Tårud Sum 1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 4116 6192 7593 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/GWh) 3443/578 4603/115 5709/565 Magasin (mill. m3/%) 432/12,5 432/9,4 432/7,6 432/-

2.0 STASJONS DATA Midlere brutto fallh. (m) 75,5 10,5 50 136 Midlere energiekvi. ( kWh/m3 ) 0,168 0,025 0,099 0,292 ytelse ved midlere fallhøyde (MW) 120 25 110 255 Maksimal slukeevne ved lO midl~re fallhøyde (m 3/s) 213 287 355 .) Brukstid (timer) 4160 (4660) 4000 (4400) 4460 (4820) tv W 3.0 PRODUKSJON li) Midlere vinterprod. (GWh/år 134 (288) 27 (50) 131 (222) 292 (560) Jt}Midlere sommerprod. (GWh/år 365 (271) 73 o( 60) 360 (308) 798 (639) , .t) Midlere produksjon (Gwh/år) 499 (559) 100 (110) 491 (530) 1090 (1199)

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7 % rente i byggetiden (kostn. nivå Ol. Ol. 82) (mill. kL) 926 170 1182 2278 ~ Utbyggingskostnad (kr/kWh) 1,86 (1,66) 1,70 (1,55) 2,41 (2,23) 2,09 (1,90) ~Kostnadsklasse IIB . (IlB) IlB (IlA) III (Ill) III (IlB) Byggetid ca. 5 år ca. 2 1/2 år ca. 5 år 5 år 5.0 NEDENFORLIGGENDE . EKSISTERENDE VERK Midlere energiekv. (kWh/m3 ) Økt produksjon (GWh/år)

"':) Tallene i parantes gjelder ved full utbygging i Øvre Otta ...... , ..• ' Alt. B2 Kraftverk Pillarqur! Sioa Tårud Odden {lIyom Sum 1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km 2) 4100 6192 7593 . 7781 7988 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3jGWh) 3443/576 4603/115 5709/337 5810/105 5950/155 Magasin (mill. m3/%) 432/12,5 432/9,4 432/7,6 432/7,4 432/7,3 432/-

2.0 S TAS JONS DATA - Midlere brutto fallh. (m) 75,5 10,5 31~0 7,5 11,0 135,5 Midlere energiekvi. (kWh/m 3) 0,168 0,025 0,059 0,018 0,026 0,296 Ytelse ved midlere fallhøyde (MW) 120 25 62 22 34 263 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m 3/s) 213 287 355 360 370 ~ Brukstid (timer) 4160 (4660) 4000 (4400) 4720 (5100) 4130 (4450) 3940 (4240) w

3.0 PRODUKSJON tv ~Midlere vinterprod. (GWh/år 134 (287) 27 ( 50) 79 (132) 24 (41) 36 (59) 300 ( 569) P. *) Midlere sommerprod. (GWh/år) 365 (272) 73 ( 60) 214 (184) 61 (57) 98 (85) 811 ( 658) ~ Midlere produksjon (Gwh/år) 499 (559) 100 (110) 293 (3l6) 91 (98) 134 (144) Ul1 (1227)

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7 % rente i byggetiden (kostn. nivå Ol. Ol. 82) (mill-kr. ) 926 170 691 180 227 2394 ~ Utbyggingskostnad (kr/kWh) 1,86 (1,66) 1,70 (1,55) 3,04 (2,82) 1,98 (1,84) 1,69 (1,58) 2,14 (1,95) 1{-) Kostnadsklasse IlB (IlB) IlB (lIA) - (IIl) III (IlB) IlB (IIB) III (IlB) Byggetid ca. 5 år ca. 2 1/2 år ca. 5 år ca. 2 1/2 å ca. 2 1/2 år 5 år

5.0 NEDENFORLIGGENDE EKSISTERENDE VERK - Midlere energiekv. (kWh/m3) Økt produksjon (GWh/år) ------

~Tallene i parantes gjelder ved full utbygging i Øvre Otta.

("",." ... , ... ,- samlet plan 3 - 25

3.S Anleggsveger. Tipper. Masseuttak. Anlegsskraft. Samband

Alternativ A

3.S.l.A Anleggsveger

Bilag 3.2.A

Det antas at'følgende veger og broer må bygges: I Ved Harpefoss. Bro over jernbanelinjen for atkomst til tippområdet. Ved Skurdenga. Ca. 500 m vei fra fylkesvei til tverrslag. Ved Reset/Svei. Ca. 300 m vei fra riksvei 257 t.il tverrslag. Bro over Sjoa, ca. 30 m. Ca. 800 m vei fra broa mot tippområdet.

Omlegging av riks- og fylkesvei

Ved Eidefoss blir det nødvendig å legge om riksvei 15 i ca. 2,8 km lengde. Dette antas gjort tidlig i anleggsperioden, slik at eksisterende vei kan brukes som anleggsvei.

Det blir videre nødvendig å legge om fylkesveien på sørsiden av elva i ca. 2,7 km lengde. Denne omleggingen må først og fremst samordnes med jord- og skogbruksinteressene.

3.S.2.A Øvrige transportanlegg

Foruten den vegbyggingen som er omtalt under pkt. 3.S.l.A vil det. ved de enkelte arbeidssteder bli behov for en rekke interne veger fram til brakke- og tilriggingsområder etc.

3.S.3.A Tipper.

Bilag 3.2.A

Inntaksområdet ved Eidefoss

Som tippområde er tenkt brukt et lite dalføre på nordsiden av elva. Riksvei 15 er også tenkt lagt gjennom dalføret. En del av sprengsteinen fra tunnelarbeidene er tenkt brukt til veibyggingen. Ca. l mill. m3 må plasseres i tipp hvis den ikke kan nyttes til andre formål. Samlet plan 3 - 26

Tverrslagsområdet ved Reset/Svei

Fra dette tverrslaget vil det bli tatt ut i alt ca. 2,0 mill. 1m3 sprengstein som må plasseres i tipp. Heidalen er en trang V-dal som skråner jevnt ned mot elva. Det vil følgelig by på store problemer å få plassert så mye tippmasse. Et mulig tippområde er Herahaugen på sørvestsiden av Sjoa, men det kan ikke unngås at tippen blir dominerende i terrenget.

Tverrslagsområdet ved Skurdenga l Ved dette tverrslaget vil det bli tatt ut ca. 1,8 mill. 1m3 tippmasse. Massene foreslås lagt sør-øst for påhugget i en tipp som skrår ned mot veien.

Kraftstasjonsområdet

I kraftstasjonsområdet vil det bli tatt ut ca. 1,5 mill. 1m3 tippmasser. Som tippområde foreslås de lavtliggende øyene ute i elva. Ved denne løsningen må det utføres en god del kanaliserings- og forbygningsarbeider i Lågen.

utløpsområdet ved Harpefoss

Fra tverrslaget ved Harpefoss vil det bli tatt ut ca. 720 000 1m3 sprengstein som foreslås plassert i tipp på et område mellom jernbanelinjen og elva, slik som vist i bilag 3.2 .. .A.

3.S.4.A Anleggskraft - Samband

Det vil bli nødvendig å bygge følgende 22 kV-ledninger:

Til tverrslag ved Harpefoss: 1,5 km ledning fra Nedre Vinstra kraftverk. Til kraftstasjonsområdet : Forsterkn"ing av 12 km ledning. Til tverrslag ved Skurdenga: 2 km ledning Til tverrslag ved Reset/Svei: Forsterkning av 15 km ledning.

For anleggskraftforsyningen til tverrslag, dam og inntak ved Eidefoss er det tilstrekkelig å bygge et transformatorarrangement

Det forutsettes at telefonkabel skal føres fram til alle de ovenfor nevnte arbeidssteder. Kabelen kan enten graves ned i grøft eller henges på egen stolperekke. Samlet plan 3 - 27

Alternativ Bl

3.5.1.B1 Anleggsveger

Bilag 3.2.B1

Pillarguri kraftverk Ved dette alternativet vil det for Pillarguri kraftverk ikke være behov for nybygging av anleggsveger, men følgende vegstrekning må forsterkes/utbedres:

Arbeidsted Sletmoen. Fra tverrslag til tippområdet, ca. 2 km. Ny bro bygges over otta ved Sletmoen.

Omlegging av riks- og fylkesvei

Ved dette alternativet blir det ikke tunneldriving fra Eidefoss og da heller ikke nødvendig med tipp i området. Det er derfor tilstrekkelig å legge om riksveien fra Eidefoss i en lengde på ca. 1,3 km. Omleggingen av fYlkesveien på sørsiden av elva vil bli som i alt. A.

Sjoa kraftverk

Her vil det ikke være behov for å bygge. anleggsveger.

Tårud kraftverk

Det vil tilsammen være behov for ca. 500 m anleggsveg på begge sider av elva fr~ til damstedet like nedenfor samløpet mellom Lågen og Sjoa. .

Ved tverrslag Skurdenga vil det bli bygge~ ca. 500 m anleggsveg fra fylkesvegen til tverrslaget.

Ved Harpefoss må det bygges bro over jernbanelinjen.

3.5.2.B1 Øvrige transportanlegg

Foruten den vegbyggingen som er omtalt under pkt. 3.5.1.B1 vil det på de enkelte arbeidssteder kunne bli behov for en rekke interne veger.

3.5.3.B1 Tipper

Bilag 3.2.B1 Samlet plan 3 - 28

Pillarguri kraftverk

Arbeidssted Sletmoen Tunnelsteinen fra dette tverrslaget vil bli plassert ca. 2 km ovenfor tverrslaget, på sørsiden av Otta like ved Nerlien gård. Ca. 1,1 mill. 1m3 stein skal tas ut fra dette tverrslaget.

Arbeidssted kraftstasjonsområdet Sprengsteinen som tas ut her, ialt ca 900.000 1m3 er tenkt plassert i t.ipp på de flat.e partiene .i Lågen rett utenfor ut.løpet. fra kraft.st.asjonen.

Tårud kraftverk

Arbeidssted Skurdenga. Ved dette alternativet vil det her bli tatt ut ialt ca. 1.9 mill 1m3 sprengstein. Tipplasseringen blir som foreslått for alt.A.

Arbeidsst.ed kraft.stasjonsområdet. Det. vil her bli t.att ut ca. 2,2 mill 1m3 sprengstin. Tipplassering som beskrevet i alt. A.

Arbeidssted Harpefoss Her vil det bli tatt ut ca. l mill. 1m3 sprengstein som foreslås plassert slik som i alt.. A.

3.5.4.81 Anleggskraft. Samband Det må bygges følgende 22 kV-ledninger:

Pillarguri kraftverk

Til kraft.st.asjonsområdet: Forsterkning av 22 kV-ledning fra ott.a. Til tverrslag ved Sletmoen: Eksisterende 22 kV-ledning benyttes. Transformatorarrangement. For anleggskraftforsyning t.il dam og inntak ved Eidefoss er det tilstrekkelig å bygge et transformatorarrangement.

Sjoa kraftverk

Forsterkning av. 22 kV-ledning fra otta. samlet plan 3 - 29

Tårud krftverk

Til kraftstasjonsområdet: Forsterkning av 12 km ledning. Til tverrslag ved Skurdenga: 2,5 km ledning. Til dam og inntak nedenfor samløpet sjoa/Lågen. Kort tilknytning fra trafo på Sjoa. Til tverrslag ved Harpefoss: 1,5 km ledning fra Nedre vinstra kraftverk.

Alternativ B2 Da dette alternativet i hovedsak er lik alt. Bl, vil det som er beskrevet for Bl også gjelder her.

Noen endringer vil det bli.

3.5.1.B2 Anleggsveger

Det vil ikke bli noe arbeidssted ved Harpefoss og ikke behov for noen broforsterkning.

Det vil bli bygd veg fra Nedre Vinstra kraftselskaps område til øy om kraftverk. Denne vil senere bli benyttet som adkomstvei til kraftverket.

3.5.3.B2 Tipper -Masseuttak

Ved arbeidssted Tårud kraftstasjon vil de~ bli tatt ut ca. 1,7 mill. 1m3 mot 2,2 mill. for alt. Bl.

Det vil v.ære behov for morenemasser til bygging av fyllingsdam ved øyom og til flomvoller langs Lågen. Uttakssted er ikke bestemt, men undersøkelser er igangsatt. Filtermasser vil bli tatt fra eksisterende grus/sandtak i området. Massene fra avløpskanalen ved øyom kraftverk vil bli brukt bl.a. til heving av et forsumpet jordbruksområde. sprengningsmassene skal brukes til plastring av flomvoller og kanalsider.

3.5.4.B2 Anleggskraft - Samband.

Som for alt. Bl med følgende endringer: Tverrslag Harpefoss faller bort. Arbeidsstedene ved Odden og øyom forsynes med anleggskraft fra Nedre Vinstra kraftverk. Samlet plan 3 - 30

j.6 Kompenserende tiltak

3.6.1 Terskler på lengre strekninger av Otta er det forholdsvis stort fall og virkningen av terskler vil ikke være så god. på slakere partier kan det likevel ~re aktuelt å bygge terskler.

I alt. Bl og B2 vil det være aktuelt med terskelbygging mellom inntaket til og utløpet fra Tårud kraftverk. på denne strekningen i Lågen er det lange flate partier der forholdene skulle ligge godt til rette for bygging av terskler.

Nærmere undersøkelser må gjøres for å lokalisere aktuelle steder for bygging av tersklene. Det forutsette~ bygget fisketrapper forbi alle dammene.

3.6.2 Landskapspleie

Alle tippområdene vil bli utformet i samarbeid med lokale myndigheter og Natur- og Landskapsavdelingen i Vassdragsdirektoratet. Anleggsveger vil bli nedlagt såfremt det ikke er lokale ønsker om å bevare dem som permanente veger. Det forutsettes lagt vekt på å skjule de sår i landskapet som en utbygging vil føre med seg.

3.6.3 Restriksjoner

Det forutsettes sluppet vann som minstevannføring forbi inntaket ved Eidefossen. Et forslag til slipping er :

Sommer: (01.05 - 30.09) Vinter: (01.10 - 30.04)

I alt. B vil det også ~re behov for vannslipping forbi inntaket til Tårud kraftverk. Vi antar her et krav til minstevassføring på 25 m3/sek om sommeren og 5 ml/sek om vinteren.

Under disse forutsetningene er det beregnet hvor mye vann som må slippes .og hvor stort produksjonstapet pga. slippingen blir. Tallene i parantes gjelder ved full utbygging i Øvre Otta. (stor regulering i Rauddalsvatnet.) Samlet plan 3 - 31

Volum Produksjonstap mill. m3/år GWh/år vinter sommer sum vinter sommer sum

Alt. A: Nedre otta kr.v. 55 (55) 107 (157) 162 (212) 15,7 <15,7) 30,5 (44,8) 46 (60) I

Pillarguri kr.v. 55 (55) 107 (157) 162 (212) 9,2 ( 9,2) 18,0 (26,4) 27 (36) Alt. Bl: Tårud kr.V. 91 (91) 180 (225) 271 (316) 9,0 ( 9,0) 17,8 (22,3) 27 (31) Sum 18,2 <18,2) 35,8 (48,7) 54 (67)

Pillarguri kr.v. 55 (55) 107 (157) 162 (212) 9,2 ( 9,2) 18,0 (26,4) 27 (36) Alt. B2: Tårud kr.v. 91 (91) 180 (225) 271 (316) 5,4 ( 5,4) 10,6 <13,) 16 (19) Sum 14,6 <14,6) 28,6 (39,~ ) 43 (54) 1:

Ved en utbygging av Nedre otta etter et av de alternativ som er beskrevet foran, vil det bli et betydelig produksjonstap i Eidefoss kraftverk. Dette har vi ikke tatt hensyn til. vi har heller ikke regnet med at . minstevassføringen som slippes ved Eidefoss kan utnyttes i Eidefoss kraftverk. Samlet plan 3 - 32

3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning.

3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet

Produksjonen vil bli tilpasset det eksisterende produksjonssystemet.

3.7.2 Linjetilknytning

Det antas at overføringslinjen fra Vestlandet i forbindelse med Breheimenutbyggingen vil bli ført via Vågåmo og videre ned langs otta og Lågen. Tilknytning til denne vil kunne gjøres ~ed ganske korte tilknytningsledninger samme hvilket alternativ som velges for Nedre otta og Lågen.

3.8 Kostnader pr. 01.01.82 (7 ,. rente i byggetiden)

Kostnadsklasse og kostnader angitt i parentes gjelder ved full utbygging i Øvre otta.

Kostnadsklasse og kostnader merket *) gjelder når vi tar hensyn til tapping for minstevassføring.

3.8.1 42 Nedre Otta kraftverk (alt. A)

'mill. kr. l. Reguleringsanlegg 2l ~. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveier 783 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 43 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 158 6. Transportanlegg - anleggskraft 125 7. Boliger - Verksteder 15 8. Terskler - Landskapspleie 23 9. Uforutsett 117 10. Investeringsavgift 106 11. Planlegging - Administrasjon 129 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 60 13. Finansieringsutgifter 300

Sum utbyggingskostnad 1880

Kostnadsklasse Ill, 2,20 kr/kWh (Kostnadsklasse III, 1,96 kr/kWh) -- ..... __ .L __ ~_'_'~ ____ '?,.~ ~ ~~ 1.._I"f....n,.. samlet plan 3 - 33

3.8.2 42 Pillarguri kraftverk (alt. Bl og B2) mill. kr. l. Reguleringsanlegg 21 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveier 308 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 30 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 133 6. Transportanlegg - anleggskraft, 49 7. Boliger - Verksteder 10 8. Terskler - Landskapspleie 11 9. Uforutsett 56 la. Investerin'gsavgift 53 11. Planlegging - Administrasjon 62 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 45 13. Finansieringsutgifter 148

Sum utbyggingskostnad 926

Kostnadsklasse IIB, 1,86 kr/kWh (Kostnadsklasse IIB, 1,66 kr/kWh) ~) Kostnadsklasse Ill, 1,96 kr/kWh lY (Kostnadsklasse IIB, 1,77 kr/kWh)

3.8.3 42 Sjoa kraftverk (all:. Bl og B2)

mill. kr. l. Reguleringsanlegg 8,2 2. Overføringsanlegg 3. Drinsvassveier 2,5 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 20,0 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 73,7 6. Transportanlegg - anleggs kraft 1,3 7. Boliger - Verksteder 5,0 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 11,0 10. Investeringsavgift 11,4 11. Planlegging - Administrasjon 12,2 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 10,0 13. Finansieringsutgifter 14,0 Avrundin~ 0,7

Sum utbyggingskostnad 170

Kostnadsklasse IIB, 1,70 kr/kWh (Kostnadsklasse IlA, 1,55 kr/kWh) samlet plan 3 - 34

3.8.4 42 Tlrud kraftverk (alt. Bl) mill. kr. l. Reguleringsanlegg 19 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveier 495 4. Kraftstasjon - bygningsme.ssig 34 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 111 6. Transportanlegg - anleggskraft 64 1. Boliger - Verksteder 10 8. Terskler - Landskapspleie 15 9. Uforutsett 7S 10. Investeringsavgift 68 11. Planlegging - Administrasjon 82 12. Erstatninger (ervervelse ete.) 20 13. Finansieringsutgifter 189

Sum utbyggingskostnad 1182 ;.

~ r:

Kostnadsklasse Ill, 2,41 kr/kWh (Kostnadsklasse Ill, 2,23 kr/kWh) ~) Kostnadsklasse Ill, 2,55 kr/kWh ~ (Kostnadsklasse Ill, 2,37 kr/kWh)

3.8.S 42 Tl~ud kraftverk (alt. B2)

mill. kr. l. Reguleringsanlegg 19 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveier 355 4" Kraftstasjon - bygningsmessig 25 S. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 93 6. Transportanlegg - anleggskraft Sl 1. Boliger - Verksteder 10 8. Terskler - Landskapspleie 11 9. Uforutsett 56 10. Investeringsavgift 52 1l. Planlegging - Administrasjon 62 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 15 13. Finansieringsutgifter 142

Sum utbyggingskostnad 891

Kostnadsklasse>III, 3,04 kr/kWh (Kostnadsklasse>III, 2,82 kr/kWh) ~) Kostnadsklass~III. 3,22 kr/kWh *) (Kostnadsklasse>III, 3,00 kr/kWh) Samlet plan 3 - 35

3.8.6 42 Odden kraftverk (alt. 82)

lIli 11. kr. I. Reguleringsanlegg 13,6 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveier 4,7 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 19,2 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 79,8 6. Transportanlegg - anleggskraft 0,7 7. Boliger - Verksteder 5,0 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 10,5 10. Investeringsavgift 12,4 11. Planlegging - Administrasjon 13,3 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 6,1 13. Finansieringsutgifter 14,9 Avrunding 0,2

Sum utbyggingskostnad 180

Kostnadsklasse III, 1,98 kr/kWh (Kostnadsklasse III, 1,84 kr/kWh)

3.8.7 42 øyom kraftverk (alt. B2)

lIli 11. kr. I. Reguleringsanlegg 19,2 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveier 17,8 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 18,0 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 94,6 6. Transportanlegg - anleggskraft 1,5 7. Boliger - Verksteder 7,5 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 13,5 10. Investeringsavgift 15,8 11. Planlegging - Administrasjon 14,5 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 5,6 13. Finansieringsutgifter 18,7 Avrunding 0,3

Sum utbyggingskostnad 227

Kostnadsklasse IIB, 1,69 kr/kWh (Kostnadsklasse IIB, 1,58 kr/kWh)

Y. Mæhlum OVERSIKT TIUJ1)P

KRAAVERK AREAL Spes. avløp T1lL0P km2 Ils km2 ml/s mill. ml/Ar Nedre Olla kr. .-II "59 26.5 109,8 1461

~

o 2 J 4 fiIIm , , t b d

.. ::\~. ; Skurdenga TiptJ

Tegnforklaring: (]J -Eks. vei il •••••• Anleggsvei. omlagt vei Ul _ Eks. kr. verk W O Planlagt la: v... k I'V (DTipp » r, 'ItIP'''' " GLOMMA OG lÅGEN '1"-.0 --_...... _.~--___ .. OVERSIKT TILLØP AREAL Spes. avl.p Trll0P KRAFIVERK Z km Ils kmZ m~$ mill. ml/~r Pillarguri kl verk , 116 26,5 109,2 3443 Sjoa kr. verk 6192 23,6 U6.0 4603 ) T4rud kr. verk 7593 23,8 181,0 5709

~

o 2 J 4i11n1 , ! 5 ,

Tipp Skurd.nga

Tegnforklaring: ro -Eks. vei p •••••• Anleggsvei, omlag I "ei Ul _ Eks. kr. verk ti.) D Planlagt kr. vork N CD Tipp ID r. ,."••. ,-

DOS I GlDMMA OG lftGEN

l:mlØ) OVERSIKT TILLØP

KRAFTVERK AREAL Spes. avløp TILLØP km' 115 km! 'm'ls .mill.m l /4r

PiliOlgurl kr. verlc 4116 26,5 109,2 3443 Sjoa kr. verk 6192 23,6 146,0 '603 Tdrud ler: verle 75!13 23,8 181,0 5709 Oddlfl kr: wrk Tl8\ 23,7 184,2 5810 Ørom ler: v"k 7988 23,6 188,7 5950

~

o, 2 1, 4 iIorft,

.\~

Tipp Skwdenga

Tegnforklaring: ID -Ek5.vei p- lO •••••• Anleggsvei, omlagt vei w _ Eks. kr. verk IV CJ Planlagt kr: v•. rk m C) Tipp r't . ,,,,,.... '0 IV GLOMMA OG tJtGEN •

I lal msvatnet J!1 ro 3a) u Il) Otta u c ro .... c 320 .oG,) ------~-gI!)0~ ()) i ., 280 18 15 10 5 O km fra samlØp Lågen

Regulert. vatn 1______~i~stevannføring ... restvannføring ~ ~ I r------~ ~~~.~ --- - ~

ro O- o ~. ~90 Lagen a.: -III -\ ,~50

... , ... ", .•• J'

t210 110 105 100 95 90 a5 ao 75 km fra Mjøsa ID -ru ,

I Lalmsvatnet 11) (1J 3EO 1) l/) Otta 1) C Al .o.,.... c 320 1) Ol ~--~~~~~~ + ., 1280 '8 15 10 5 o km fra saml~p Lågen

Regulert vatn 1_ Minstevannføring + restvannføring ___ J r- - ~--- -~ -~-~ --- --~------~ ------I

10 co - O O- '-" 290 .. (I) o Lagen

250

T I 210 110 105 100 95 90 85 ao 75 km fra Mjøsa m Di Sterkt redusert Tilnærmet uendret (Q vannførin vannføring Minstevannføring + restvannføring Ol ...... ",., ... '" Oppdemning av elva P- nåværende m vannf~ring ~ I Lalmsvatnet 11 .10 360 U &I) Otta U C 10 .o.,.... c 320 -----~------..---~].~, 1280~ 18 15 10 5 o km 'ra samlØp Llgen

Regulert vatn I~ Minstevannføring + restvannføring ~ I

10 - ~ O- tir 290 o Lagen

250

0- LJ Tarud -...... a Harpefoss ro-. Odden ~ -ru ID øyom I dl' I 210 w 110 105 100 95 90 85 80 75 km 're MjOOl5a f' Sterkt redusert vannførin Uendret vannf.0r1ng Minstevannf~ring _±test",~rm.fgJring m tv r ...... , •• ,. --I Ca. 25·'. av Oppdemning av elva Oppdemning av elva ved Odden og øyom. navaerende Korte strekninger med tørrlagt elveleie. vannf.0ring. Ellers uendret vannføring. 4-1

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING

4.0 Virkninger på naturgrunnlaget

4.0.1 Vanntemperatur

Sommeren: Vannet som går i tunnel mister all oppvarming fra solstråling og falloppvarming, dv~. O,5-1,SoC i forhold til om det går i det naturlige elveleiet. En redusert vannfØring i elva vil også fØre til at temperatur~n i vannet der i sterkere grad vil fØlge variasjonen i lufttemperaturen.

Det blir liten forskjell på alternativene A, 81 og 82.

Vinteren: Det blir liten endring i vanntemperaturen om vinteren. Dette fordi tem~eraturen ved tunnelinntaket ved Eide­ foss vil være ganske nær O C.

I alternativ A vil den eventuelle overtemperaturen vannet har ved .tunnelinntaket Øke svakt gjennom tunnelen ~ga fallopp­ varming. Men dette dreier seg bare om ca 0,02 C. I alternativ 81 og 82 vil avkjØlingen i inntaksmagasinene oppveie fallopp­ varmingen og mer til.

En eventuelle overtemperaturen i det vannet som blir påbudt sluppet som minstevannfØring i det naturlige elveleiet fra Eidefoss tapes fort.

4.0.2 Isforhold

Den planlagte utbygging vil ha stor betydning for isforholdene, spesielt for strekningen fra Lalm til forbi Otta sentrum. Denne strekningen vil med unntak av den fØrste biten nedenfor dammen ved Eidefoss og enkelte mindre strømråker få et stabilt isdekke. Oppstuving med oversvØmmelse og ising o~er store områder utenom elveleiet og vann i kjellere som har vært et problem i området ved Otta sentrum, vil ikke lenger forekomme. Risikoen for isganger blir sterkt redusert og sannsynligvis helt borte.

Isforholdene i Lågen videre nedover til Vinstra og Harpefoss vil også stort sett endre seg til det positive. For alternativ A blir isforholdene mer stabile for hele strekningen. Det blir lavere vannstand og færre råker. Der driftsvannet kommer ut i inntaksmagasinet for Harpefoss kraftverk, blir det et isfritt område, og med stor utbygging i Øvre Otta, antas det meste av inntaksmagasinet nedstrØms utlØpet å bli isfritt. Isforholdene ved alternativ 81 og 82 skiller seg fra forholdene ved alter­ nativ A, ved at d~t blir åpne partier ved avlØpet fra Pillarguri kraftverk. Størrelsen på de åpne områdene vil avhenge både av vanntemperatur og vannfØring og disse faktorene er avhengig av evt. utbygging i Øvre Otta. Inntaksmagasinet ved Lalm vil ved en stabil vannstand ca 2 ru hØyere enn nåværende vintervannstand, og ved en mindre utbygging i Øvre Otta, bli helt islagt, ved stor regulering i Øvre Otta, blir det bare deivis islagt. 4-2

Dersom fallet mellom Sjoa og Eidsfossen nord for Vinstra ikke bygges ut (Tårud kort i alt. B1), blir isforholdene på denne strekningen stort sett uendret dersom vintervannfØringen blir uendret. Med Økt vintervannfØring blir isforholdene mindre stabile, det blir større isproduksjon, mer oppstuving og risi­ koen for oversvØmmelse av lavtliggende områder Øker. Stryk­ partiene blir gående mer åpne.

Nedover fra utlØpet av Harpefoss kraftverk antas Lågen å bli gående åpen noe lenger enn under nåværende forhold. Dette hovedsaklig pga. større vannfØring. Nedenfor Hundorp er det ikke lenger virkningen av utbyggingen av Nedre Otta og Lågen mellom Otta og Harpefoss som vil endre is­ forholdene, men eventuelle endringer i vannfØringen i forbindelse med andre prosjekt.

4.0.3 Eventuelle lokale klimaendringer

Alt. A

Vinterstid vil det bli mer is på Otta nedenfor Eidefoss på Lågen mellom Otta og utlØp Nedre Otta kraftverk. I områdene med Øket is legging vil det bli mindre tåke/frostrØyk etter reguleringen.

NedstrØms utlØp fra Nedre Otta kraftverk vil Lågen gå åpen over en lengre strekning enn nå - trolig ned til Hundorp bro. I kaldværssituasjoner vinterstid kan det dannes tåke/frostrØyk langs denne strekningen. I inversjonssituasjoner kan frost­ rØyken bre seg utover nærliggende områder ved elvelØpet.

Uten endring i nåværende magasinforhold, blir det ikke lokale klimaendringer av betydning nedenfor Hundorp.

Alt. B1

Vinterstid vil det bli mindre tåke/frostrØyk over Otta på strekningen Eidefoss - Otta og langs Lågen på strekningen Sjoa - Harpefoss. Like nedstrØms Pillarguri kraftverk, Sjoa kraftverk, og ved utlØpet fra Tårud kraftverk i inntaksbasseng til Harpe­ foss kraftverk, vil det bli mer åpent vann enn nå vinterstid. I kaldværssituasjoner vinterstid kan det dannes tåke/frostrØyk over og like ved disse åpne partiene. Med nåværende magasin­ forhold blir det ikke lokaie klimaendringer av betydning nedenfor Harpefoss kraftverk.

Alt. B2

Klimaforholdene oppstrøms utlØp fra TArud kraftverk og nedstrØms Harpefoss kraftverk blir som for alt. B1. Mellom Tårud og Harpe­ foss blir det forskyvninger i åpne og islagte partier av Lågen: Inntaksbassengene vil bli delvis islagt, mens det vil bli områder med åpent vann like nedstrØms Tårud, Odden og 0yom kraftverk. Over de islagte områdene vil frostrØykhyppigheten avta, mens den vil Øke over de åpne strekningene. 4-3

Mulighetene for frostrØykdannelse må vurderes nærmere ved even­ tuelle konsesjonssØknader (gjelder alle alternativ).

4.1 Naturvern

Verdiendring av vassdraget

Alle vurderte utbyggingsalternativ vil redusere den hØye verdien av Otta og Lågen som overvintringsområde for vannfugl. Spesielt blir fossekall skadelidende.

Rastende vannfugl vil også få sine leveområder svært redusert etter de aktuelle utbygginger. Alle alternativ vil i like stor grad berØre våtmarkslokaliteten Lalmsvatnet. Alternativ B1 og B2 vil være særlig negative fordi den verdifulle våtmarkslokali• teten EinangsØyene delvis blir Ødelagt.

De tre utbyggingsalternativene vil skjemme landskapet ved å fØre vannet vekk fra naturlig elveleie. ElvelØpet er et svært viktig landskapselement i regionen.

På berørte elvestrekninger vil flommene i Lågen dempes. Dette gjelder fØrst og fremst alternativ A og spesielt dersom det blir tillegg'sregulering i Øvre Otta. Reduserte flommer og genereI t redusert vannfØring i elvelØpene vil redusere sedimentasjonen på interessante elveØyer og delta, vegetasjons-sonasjoner på flom­ mark vil utviskes og enkelte steder vil flommarksvegetasjon for­ svinne. Elvene er enda i dag aktivt eroderende og sediment­ erende, og elvelØpene betinger noen av de mest spesielle vegetasjonstyper og naturtyper i regionen, som gir opphav til et rikt dyreliv med hØY produksjon. Verdiendringene i naturvern­ sammenheng vil bli store.

Alternativ A medfører plassering av tverrslag og tipp med adkomstveger ved Svei i Heidal. Sjoavassdraget er varig vernet mot kraftutbygging i verneplan I. Samtidig har Heidal et sjeldent og særpreget kulturlandskap, som er funnet bevarings­ verdig. Inngrep etter alternativ A vil være i konflikt med vedtak om varig vern av Sjoa.

Konfliktområder

Tipp og anleggsveg langs Sjoa ved Svei (alternativ A) er i konflikt med et særlig verdifullt kulturlandskap, helt i nærheten av tipp·-, bru- og vegområdet. Inngrepene er også i konflikt med vedtaket om varig vern av Sjoa mot kraftutbygging, selv om inngrepene ikke innbefatter inntak av vann i Sjoa.

Alle alternativ vil berØre den verneverdige våtmarkslokaliteten Einangsøyene, alternativ B1 og 82 i særlig grad fordi det vurderes plassering av tipp i tilknytning til området, samtidig som en må regne med en god del kanaliseringsarbeid i elva. Alternativene vil i noe varierende grad medfØre reduserte flommer, og dette vil redusere verdien av området botanisk og orni tologisk. ' 4-4

Alle alternativer planlagt med oppdemming og regulering av Lalmsvatnet med 2 m. Dette vil klart redusere verneverdier og området som trekk- og matletingsområde for vannfugl. overvintringsområder for vannfugl i Otta og Lågen med verdi i fylkessammenheng blir ubrukelige etter utbygging i Nedre Otta, fordi elvestrekningene i større grad blir islagt. Den berØrte del av Lågen og Otta inneholder flommarksvegetasjon som kan ha verneinteresse, bl.a. på- bakgrunn av at denne naturtypen har fått store arealinnskrenkninger som fØlge av tidligere naturinngrep. Spesielt elveØyrene og vifta vest for Kvamssvingen og øyene i selve svingen synes interessante. Alle alternativ reduserer vannfØringen på diss~ elvestrekningene. Alle alternativ medfØrer anleggsvirksomhet og plassering av tipp i området Eidsfossen vest for Vinstra. Verneverdig lokalitet "Steingard dekket av flygesand" som blir vurdert i verneplan for kvartærgeologiske forekomster blir Ødelagt ved graving, eller inngrepene omkring gjør forekomsten uinteressant i vernesammen­ heng.

Eidsfossen er det eneste gjenværende fossefall i denne del av Lågen i tillegg til fallstrekningen på Sjoa. Redusert vannfØring, graving innunder fossen og plassering av tipp over fossen vil redusere landskapsverdien i området.

Positive effekter av utbyggigen. Ingen.

Kompensasjonstiltak. Ingen.

4.2 Friluftsliv

Verdiendring

Utbyggingen (alle alternativ) vil redusere opplevelsesverdien av Ottadalen spesielt i sommermånedene. Redusert vannfØring og derved vannlØse strandsoner vil senke det frodige, dynamiske preget av elvelØpet og forflate landskapsbildet. Den reduserte opplevelsesverdien har betydning for all aktivitet langs Otta­ dalen fordi elvelØpet i det berØrte området ligger nært inntil veg og andre bruksområder. I Lågen vil virkningene av redusert vannfØring ventelig ikke bli så markerte bl.a. fordi Lågens vannfØring nord for Otta ikke blir berØrt. Elvekraftverkene og inntaksbassengene i Lågen (alternativ B1 og B2) vil senke opplevelsesverdien også av denne elva. Spesielt vil Sjoa kraftverk og inntaksdam til Tårud virke skjemmende i det fra fØr urØrte området. Tipplassering og eventuell vegbygging i Heidal (alt. A) vil redusere verdien av det rike kulturlandskapet i'Heidal. 4-5

BerØrte deler av Otta og Lågen vil bli dårligere fiskeområder etter utbygging. Det kan ved siden av de direkte virkninger på fiske oppstå Økt forurensning med begroing etter utbygging. Dette vil i så fall være til stor skade for det meget rike fisket i elvene og vil også virke negativt for andre vannbaserte aktiviteter. B1 og B2-alternativene vil medfØre f'lere betydelige naturinngrep langs Lågen. Dette vil skje i noen av de få delvis urørte fri­ luftsområder langs dalavsnittet, som dersom de ble bevart ville ha en Økende verdi for befolkningssentrene i dalen. Tapet av slike områder vil være' meget stort fordi en i dag vanskelig kan finne alterntive områder. Spesielt vil en få stor verdiendring av områdene ved Otta og Vinstra. Etter utbygging B1 og B2 vil en finne få urørte strandsonestrekninger i Lågen. Det er grunn til å forvente en nedgang i fisket i Otta og sannsynligvis Lågen etter utbygging. Innenbygdsbefolkningen må derved sØke andre områder for friluftsliv. Slike områder ligger lengre vekk fra hjemstedet. -For enkelte kan dette fØre til innskrenket aktivitet utendØrs.

De rikholdige muligheter til et vidt aktivitetsspekter som kjennetegner dal områder som nedre Otta vil med de planlagte inngrep reduseres. Dette har lokale og regionale konsekvenser, i noen grad nasjonale konsekvenser.

Konfliktområder

Gode fiskeområder i Otta og Lågen, også sportsfiskeområder, hvor det oppstår konflikt etter utbygging er markert på kartbilag 5, og er omtalt under 4.5 Fisk og fiske.

Eventuelle pendlinger i vannstand i Lalmsvatnet vil redusere kvaliteten av friluftsområdet nord for Lalm. Fiske- og bade­ mulighetene blir dårligere. Bademulighetene reduseres ved at det samles brask langs "reguleringssoneQ". Opplevelsesverdien av Lalmsvatnet reduseres.

Camping- og overnattingsplassene ved Slettmoen mister kvalitet ved at fiskemulighetene i elva blir mye dårligere. Turistene driver i dag mye sportsfiske fra disse plassene.

Otta camping, vest for Otta, vil miste viktige fiske- og bade­ plasser. Til bading brukes noen grunner, med delvis stillestå• ende vann. Disse vil bli tØrrlagt etter utbygging.

Campingplassene mellom Otta og Vinstra vil få et noe innskrenket aktivitetsgrunnlag i elva etter utbygging. Det gjelder turpad­ lingsmuligheter og trolig fiskemuligheter.

Et område like sØr for Otta har kvaliteter bl.a. som nærtur• område. Opplevelsesverdien av elva reduseres med en utbygging og fisket blir dårligere.

Turpadlingsstrekningen fra nord for Otta og sØrover til Eide blir sannsynligvis dårligere etter de aktuelle kanaliseringer som må til for avlØpet fra Pillarguri kraftverk ved alternativ 4-6

B1 og 82.

Det potensielle naturstudie- og turområdet ,Einangsøyene og bade­ området SandØyene vil bli helt eller delvis Ødelagt ved bygging av P~llarguri kraftstasjon, kanalisering i elvelØpet og tipp­ --_~sering ved øyene. Det verdifulle kulturlandskapet vest for EinangsØyene vil bli skjemmet av landskapssårene som vil oppstå ved EinangsØyene, og miste noe av sin opplevelsesverdi.

Et verdifullt friluftsområde nord for sjoa vil miste sin opp­ levelsesverdi etter at Sjoa kraftverk eventuelt er bygd (alt. 81 og B2). Ved dette friluftsområQet vil kraftverket bli plassert i dagen, inntaksdam er planlagt og elva nedenfor legges i rør. Fisket i området blir totalt Ødelagt.

Fiskeområdet Eidesand vil bli Ødelagt dersom Nedre Otta kraft­ verk, alternativt Tårud kraftverk bygges. I dette området vil det bli en utstrakt anleggsvirksomhet med graving i og utenfor elvelØpet. Disse inngrepene vil også redusere verdien vesentlig av dette natur- og friluftsområdet, der det nå foreligger planer om tilrettelegging for Økt bruk. Landskapsopplevelsen vil reduseres bl.a. ved at det plasseres tipp på øyene i elva. Alternativ 82 vil sannsynligvis gi størst konflikt med området da Odden kraftverk vil demme opp permanent vannspeil helt inn til fossen. Fossen vil derved ytterligere miste landskapsverdi i forhold til A og 81.

Strandsonen langs Lågen ved Vinstra vil miste sin verdi som nær• turområde med alternativ 82. Bygging av inntaksdam til øyom og Odden vil kreve forbygninger, oppretting av elvelØp mm. slik en finner flere steder langs Lågen. Området blir lite egnet som turområde for den som sØker uberØrthet. Strekningen er et viktig fiskeområde. Denne kvaliteten kan bli langt dårligere med de inntaksdammene som planlegges. Utsiktsområdet Brakjeberget vil miste verdi for noen. Fra dette området får en oversikt over alle inngrepene i Lågen fra Eidesand til Vinstra.

Kompensasjonstiltak

Tipp som plasseres ved Lalm må planeres ut og tildekkes slik at det ikke hindrer friluftsaktiviteter (idrett) i området. En må unngå tipplasseringene slik de er planlagt ved Pillarguri kraft­ verk (alt. A1 og 82), tverrslag Svei i Heidal (alt. A) og ved Nedre Otta og Tårud kraftverk (alle alt.). Tippen ved Pillar­ guri vil Ødelegge et altfor viktig friluftsområde til at plas­ seringen er forsvarlig. Med hensyn til bevaringsverdien av kulturlandskapet i Heidal må tunnelmassene helst fraktes vekk fra Heidal. Tippen i elvelØpet ved Eidesand er så konfliktfylt ovenfor det viktigste bruks- og planområdet Eidesand at enhver annen plassering ~r en bedring. 4-7

4.3 Vilt og jakt

Konfliktområde

Alternativ A:

Virkningen for vilt ved Lalmsvatnet vil være avhengig av manØv• reringsreglementet for vatnet. Raske endringer i vannstanden vil fØre til sterkere utvasking i strandsonene. Dette gir på sikt et dårligere næringstilbud, til vannfuglene. Elg og spesi­ elt rådyr har mye brukte helårstrekkveger over vatnet. Endrede isforhold og vannstand om vinteren kan gi mer usikre trekkmulig­ heter.

Våtmarksområdene ved EinangsØyene utsettes under nåværende forhold for flere flomperioder som setter området delvis under vann hvert år. Den fØrste flommen kommer oftest fra snØavsmelt• ing i Øvre Lågen, og er vanligvis ikke den største. Senere, kommer en eller to store flommer pga. snø-jbreavsmelting i Ottas nedbØrfelt. Alle flommene er av betydning for næringssitua• sjonen for våtmarksfuglene i dette området, og biotoptilpas­ ningen er god for de aktuelle artene. Alle alternativene vil redusere flomtoppene og minske den positive effekten disse har for dyrelivet i EinangsØyene.

Ved en sterkt redusert vintervannfØring fra Ottaelva vil elve­ strekninger i Lågen fryse igjen der hvor elva har lite fall. Alle åpne elvestrekninger mellom Otta og Harpefoss er i dag svært gode overvintringsområder for fossekall og enkelte andre arter. Fossekallbiotopene mellom sjoa og Kvam, ved Eidsfoss nord for Vinstra og mellom Sundbrua og Harpefossdammen vil bli sterkt redusert. Et område i Lågen ved Vinstra har fast tilhold av oter. Ved sterkt redusert sommervannfØring og ubetydelige arealer ved isfrie råk vil oterens livsmuligheter i området forsvinne med en utbygging. Minkens leveområder mellom Harpe­ fossdammen og Otta kan bli redusert tilsvarende. En kjenner til 8 vintertrekkveger for elg mellom Harpefoss og Otta, hvor det i dag er mulig å krysse elva på isen. Dersom elgen må endre disse trekkvanene kan en få en Økning i antall drukningstilfelle.

Alternativ B1 og B2:

Virkninger ved Lalmsvatnet som for alt. A.

AvlØpet fra Pillarguri kraftverk forutsettes fØrt ut i Lågen i en kanal. Videre antas at hovedlØpet i Lågen må markeres både oppstrØms og nedstrØms for å kunne ta i mot kraftstasjonsav­ lØpet.

Vanntilstanden i Einangsøyene i dag er betinget av at vannspeilet i Lågen Øst for Øyene ligger hØyere enn vest for Øyene. De nevnte inngrep kan endre denne tilstanden og medfØre generelt" lavere vannstand i Øyene. Derved tØrrlegges større mudder- og sandbanker som er viktige næringsområder for rastende og hekkende vannfugl. Kanal ved utlØpet vil også gjennom­ skjære et produktivt grunntvannsområde for vannfugl. 4-8

Planene antyder plassering av tippmasser ut i elveleiet ved EinangsØyene. I tilfelle vil tippen dekke over viktige hekke­ og rastebiotoper for vannfugl. Tippen og lavere vannstand i EinangsØyene vil gjøre området til et dårligere sommerbeite for elg. Virkningene på overvintringsområder for fossekall og ender og for artene oter, mink og elg blir omtrent som for alt. A. Virk­ ningene på tunnelstrekninger langs Lågen for B1 og B2 blir noe sterkere da også Lågens vannfØring utnyttes.

Kompensasjonstiltak

Tipp ved utlØpet til Pillarguri kraftverk må ikke plasseres ute i våtmarksområdet EinangsØyene av hensyn til fugl og hjortevilt.

Det bØr legges restriksjoner på kjøringen av kraftstasjoner i Nedre Otta for å unngå vannstandsvariasjonen i Lalmsvatnet til skade for vannfugl og næringstilbud for hjortevilt ved vatnet.

Verdie.ti'dring

Nedre Otta-utbyggingen har til fØlge at en betydelig elvestrek­ ning i Otta vil miste sin betydning som overvintringsområde for vannfugl. Elvestrekningen er fra fØr påvirket av betydelige inngrep i vannvegen.

Det er også fare for at ett av de mest varierte viltområdene i Ottadalen, Lalmsvatnet vil bli en mer ustabil og mindre produk­ tiv biotop for flere arter etter en utbygging.

Lågen

Dalsidene i det berØrte området består for en stor del av svært tørre vegetasjonstyper, som vanligvis har et begrenset arts­ spekter, og en begrenset viltproduksjon. Svært mange av de viltartene som finnes i dalavsnittet er ikke spesielt tilpasset tørre furumoer, men er avhengig av den variasjon området byr på. I denne sammenheng er dalbunnen i Gudbrandsdalen spesielt viktig. Lågen har sine naturlige skanser som den ikke når over ved "normal" vannfØring. Under flommer går elva over skansene og dekker store arealer med vann. Dette fØrer til hØY produk­ sjon av saftige, næringsrike plantearter og en betydelig insekt­ produksjon i damm~r og sumpområder. Denne "oasevirkningen" vil bli redusert dersom de årlige flomtoppene i Otta elv reduseres.

Alle utbyggingsalternativene vil redusere kvaliteteL av EinangsØyene som viltbiotop, alternativ B1 og B2 i særlig grad. Det finnes få alternative våtmarksområder i Gudbrandsdalen med tilsvarende kvalitet for vannfugl, og med næringsgrunnlag for så mange viltarter. Utbyggingene vil Ødelegge fossekallbiotoper som kan ha nasjonal verdi. 4-9

4.4 Fisk Og fiske

Konfliktområder og eventuelle positive effekter

Ved alle alternativ for utbygging i Nedre otta tas vannet i Otta inn i overfØringstunnel ved Lalmsvatnet som kan bli utsatt for unaturlige vannstandsvariasjoner. Oppvekstområdene for ørret og harr i vatnet kan derved bli ustabile. Spesielt dersom Lalms­ vatnet nyttes som døqnreguleringsmagasin, kan vatnet bli et dårligere fiskevatn. Fisken gyter både ovenfor og nedenfor vatnet og gyteområdene mellom Lalmsvatnet og Eidsfossen blir Ødelagt.

NedstrØms Eidsfossen vil Otta få mye lavere sommervannfØring enn det normale. Oppvekstområdene skrumper inn til større kulper og dypere strykområder, slik at elva blir dårligere for småfisk, og fisken blir mindre villig til å vandre opp i Otta om våren.

Fisket i elva blir mye dårligere etter utbygging.

Utbyggingsalternativ A, B1 og 82 for Nedre Otta kan også fØ~e til Økt begroing og vanskeligere fiskeforhold både for stang­ fiskere og garnfiskere.

Utbygging i Nedre Otta vil sannsynligvis gi en positiv Virkning for fisk ved at en reduserer isproblemer og tilhØrende skader på fisk/gyteplasser og bunndyr i nedre deler av Otta.

Lågen

En utnyttelse av kraftpotensialet i Nedre Otta forutsettes å gi minstevannfØring fra Eidefossen ved Lalm foruten restvannfØr• ingen fra nedre Ottas felt og uendret v~nnføring i Lågen.

Lågens vannfØring vil da bli dominerende og prege årstids• rytmene. Vannet i Lågen nedenfor samlØpet blir noe varmere og langt mindre turbid om sommeren enn det er i dag slik at elvestrekningen ned til Harpefoss blir mer produktiv. Dette kan gi Økt ,algebegroing på utsatte strekninger i Otta og Lågen noe som vil vanskeliggjøre alle former for fiske. Når flomtoppene i Otta tas vekk eller dempes vil en miste en spylingseffekt. En må anta at hele elvestrekningen Otta - Harpefoss vil bli berØrt av disse forholdene. Spesielt lokalbefolkningens interesse for å fiske i elva kan avta slik det har vært tendens til ved tidligere begroingssituasjoner.

Nåværende overflØmminger tilfØrer Lågen svært mye organisk materiale som Øker næringsgrunnlaget bl.a. for fisk.

Flommene fra Otta vil bli mest redusert dersom det blir tilleggsregulering i Øvre Otta og det er umulig å forutsi hva dette kan ha å si for fiskens næringsproduksjon i Lågen. 4-10

Uten tilleggsregulering av betydning i Øvre Otta, vil flomdemp­ ingen i Otta bli moderat. Virkninger på elvestrekningen Otta -- Harpefoss vil da være mest avhengig av hvilket alternativ som velges for Nedre Otta.

Alternativ A Kombinert med tilleggsregulering i Øvre Otta vil alternativet gjøre elvestrekningen Otta - Harpefoss dårligere som fiskeom­ råde. I strykpartiene i elva, vil vannfØringen gjøre at fisken isoleres mer i kulpene. Strykepe blir redusert som oppvekstom­ råder for større fisk, og det blir vanskeligere å fiske ved lav vannfØring. Massetippen som er tenkt plassert ved Nedre Otta kraftverk (ovenfor Vinstra) kan Ødelegge en svært god og mye brukt fiske­ strekning i Lågen og området kan bli uegnet som gyte- og opp­ vekstområde. Garnfiskemulighetene som i dag er svært gode ved disse øyene vil bli langt dårligere etter de pbanlagte inngrep. AvlØpet fra Nedre Otta kraftverk planlegges fØrt ut i Harpe­ fossdammen som vil gjennomstrømmes av noe kaldere vann enn normalt og med hØyere slaminnhold enn tidligere. sannsynligvis vil den nå svært hØye fiskeproduksjonen i Harpefossdammen avta. Gyte- og oppvekstmulighetene i Sula, som renner ut i dammen like ved det planlagte avlØpet, kan bli vanskeliggjort. Mulighetene for garnfiske i Harpefossdammen reduseres. på hele elvestrekningen Otta - Harpefoss vil Ørekytens konkur­ ranseevne med ørret og harr bli bedre etter dette alternativ. Dette er ikke Ønskelig ut fra et produksjonsmessig synspunkt.

Alternativ B1

UtfØring av avlØpet fra Pillarguri kraftverk ut i Lågen og plassering av tipp delvis i elva, kanalisering mv. vil gi konflikt med fiskeinteressene i dette området. Elvegrunnene er i dag svært godt fiskeområde på harr hØst og vår, sannsynligvis er dette også viktig gyteområde for harr. Eventuell kanaliser­ ing i elvelØpet vil redusere gytemulighetene og sannsynligvis Ødelegge fisket. Området hvor tippen er antydet plassert, er i dag sv~rt godt egnet for oterdraging, og brukes en god del av lokalbefolkningen. Rydding og forbygging av strandsonen vil gjøre også området mindre opplevelsesrikt.

Inntaksdammen til Sjoa kraftverk kan bety en oppdemming av Lågen til undervannet for Pillarguri kraftverk og strykpartiene i området slettes ut. Elva blir ugunstigere som gyteområde for harr og for stangfiske med mark som agn. Derimot kan området bli mer verd som oter- og garnfiskeområde. En inntaksdam gir bedre leveforhold for Ørekyt og en del av produksjonen i elva kan derfor komme en uØnsket fiskeart til gode.

Strykpartiet ved Sjoa ned til planlagt inntak for Tårud kraft­ verk er i dag en svært god elvestrekning for sportsfiske. Denne blir ubrukbar etter utbygging samtidig som det oppstår en bar- 4-11

riere for fiskens vandring i vassdraget selv med fisketrapp. Dette er spesielt ugunstig mht. den storvokste ørreten som er forsØkt utsatt i vassdraget og som i sin livssyklus kan være avhengig av noe lengre vandringer enn den mer stasjonære elveØrreten.

Også ved inntaksdammen for Tårud kraftverk oppstår det en barriere for vandringsmuligheter i Lågen. En må regne med at fiskeproduksjonen i området ved disse demninger blir betraktelig redusert, spesielt dersom det ikke slippes en minstevannfØring forbi Sjoa kraftverk.

på strekningen fra Sjoa til avlØpet fra Tårud kraftverk ut i Harpefossdammen oppstår de samme konflikter med fiskeinteressene som beskrevet for alternative A, men i sterkere grad om det ikke slippes minstevannfØring.

Alternativ B2

Utbyggingsalternativet er identisk med alternativ B1 på strek­ ningen Otta - Eidsfossen, like ovenfor Vinstra. Under Eids­ fossen blir avlØpet fra Tårud kraftverk fØrt ut i Lågen. Avhengig av planenes detaljutforming kan anlegget helt Ødelegge det gode fiskeområdet nedenfor fossen. Fiskens vandring kan bli sterkt vanskeliggjort forbi dette avlØpet og opp Eidsfossen via fisketrapp. Uansett minstevannfØring i elva antas denne å bli liten i forhold til avlØpsvannfØringen. I inntaksdammene for Odden og øyom kraftverker vil produksjons­ forholdene for fisk bli bedre enn i dag. Gyte- og oppvekstfor­ holdene for Ørret vil derimot bli vesentlig dårligere. ørreten vil ha få gjenværende gyteplasser mellom Harpefossen og ovenfor Eidsfossen. Fisketrapper kan gjøre gytevandring mulig, men vil ikke kunne oppveie for de dårligere gyteforhold for ørret. Harren er biologisk i stand til å legge om sine gytevaner,og kan komme bedre ut av eventuelle 'reguleringer i området. Etter hvert kan det skje en tilslamming av bunnen i den nye inntaks­ bassengene, og dette vil redusere gytemulighetene også for harr. En sannsynlig gyteplass for harr ved RudlandsØya vil trolig gå tapt ved tØrrlegging av elva og bygging av avlØpskanal fra øy om kraftverk. Mindre tilfØrsel av fisk fra den ovenforliggende elvestrekning vil gi dårligere avkastning i Harpefossmagasinet. Blir det f.eks. Økt garnfiske i de nye bassengene som oppstår, kan det bli relativt lite fisk i området, men den brukbare næringstilgangen kan gi bedre vekst og større fisk.

Det er sannsynlig at sik kan nå Lågen fra Vinstravassdraget om ikke så lenge. Forholdene i Harpefossmagasinet er trolig gunstige for sik. Magasiner ved øyom og Odden kan gjøre at siken kan bli dominerende over harr og ørret, og dette er normalt ikke Ønskelig. Siken vil sannsynligvis ikke vandre opp eventuell fisketrapp ved Odden.

Tilgjengeligheten til elva vil bli vanskeliggjort en rekke steder ved en regulering ved Odden og øyom. Fiskemulighetene på strekningen fra øyomsand til RudlandsØya, som i dag er mye brukt, vil bli fullstendig Ødelagt. 4-12

Kompensasjonstiltak

Otta/Lågen (alt. A, B1 og B2)

For å unngå for store negative konsekvenser på fiskens vandringsmuligheter og på fisket nedstrØms Eidsfossen ved Lalm må det sikres en minstevannfØring. På enkelte strekninger kan det være aktuelt å bygge terskler for å Øke fiskeproduksjonen og bedre mulighetene for fiske. Det må bygges fisketrapp ved Eidsfossen bl.a. for å kompensere for skadevirkninger på fisket utover eksisterende utbygging, Og for å gi vandringsmuligheter for storvokste ørretstammer som er mulig å etablere ved utsettinger. Krav om fisketrapp vil gjelde alle inntaksdammer for nedre Otta.

Variasjon av minsteslipp må skje ved en gradvis overgang. fra vintervannfØring til sommervannfØring og omvendt. Videre bØr det slippes kortvarige flomtopper for å spyle ut eventuelle avsetninger og uØnskede begroinger etter behov av hensyn til fisket.

Utsetting av fisk i Otta og Lågen kan delvis kompensere for redusert naturlig reproduksjon.

Alternativ A

Tippmassene som tas ut ved Nedre Otta kraftverk bØr ikke under noen omstendighet plasseres ute i elvelØpene. Unngås dette, vil en spare den kanSkje mest brukt fiskehØlen på strekningen Otta - Harpefoss.

Om tippen plasseres ute i elveleiet må den erosjonssikres og dessuten sikres mot utvasking av finpartikulært materiale.

AvlØpsvannet fra Nedre Otta kraftverk bØr fØres ut i Harpe­ fossdammen så nær inntaket til Harpefoss kraftverk som mulig. Dersom avlØpsvann ikke blandes opp med Lågenvannet, kan fiske­ produksjon og fiske bli tilnærmet uendret i magasinet.

Alternativ B1

UtlØpet fra Pillarguri må i minst mulig grad gi inngrep i elve­ leiet ved Einangsøyene. Dette kan f.eks. gjøres ved at avlØps• kanalen fra Pillarguri kraftverk legges på sørsida av SandØyene Øst for EinangsØyene. Videre bØr det finnes annen plassering av tippmassene enn det som er skissert.

Det bØr slippes m~nstevannfØring ned til inntaksdam for Tårud kraftverk og videre forbi Tårud kraftverk. På strekningen Sjoa - Harpefoss vil det være et positivt tiltak for fiskens vandrings­ og oppvekstmuligheter samt for fisket at det bygges terskler.

For tippområde ved Tårud kraftverk og ved ~vlØp i Harpefossdam­ men foreslås tiltak som for alt. A. 4-13

Alternativ B2 Alternativet er identisk med B1 på streknigen Otta - Eidsfossen vest for Vinstra. Kompensasjonstiltakene forslått for B1 gjelder ogsåB2 i dette området.

AvlØpet fra Tårud kraftverk vurderes fØrt ut i Lågen like under Eidsfossen. Dersom avløpet fØres ut i Lågen lenger ned vil skadevirkningene sannsynligvis bli mindre for fisk og fiske.

Fisketrapp ved Odden og øyom kan muliggjØre fortsatt vandring for harr og ørret, men kan vans~elig kompensere forverrede gyte­ forhold.

Det bØr tilrettelegges for gyting i Sula, som renner ut i Harpe­ fossdammen.

Verdiendring

Utbygging i nedre Otta får store fØlger for fiskeproduksjonen i den av de fiskerikeste elvestrekninger i Otta. Vandringsmulig­ heter, produksjons- og reproduksjonsareal blir kvalitativt og kvantitativt dårligere. Stangfisket betyr mest på denne strekningen og dette blir åpenbart mye dårligere etter en utbyg­ ging. Bygdebefolkningen og tilreisende turister, som det er mange av i dette området i sommermånedene, får sterkt redusert en viktig friluftsaktivitet.

utbyggingen kan virke positivt ved å redusere dagens isproblemer som kan skade fisk og bunndyr i nedre deler av Otta.

Lågen

Alle tre vurderte alternativ for utbygging i nedre Otta vil berØre elvestrekningen Otta - Harpefoss såpass mye at den viten­ skaplige verdi i denne delen av vassdraget og verdien i under­ visningssammenheng delvis faller bort. De største endringene skjer dersom det blir gjenn9mfØrt tilleggsreguleringer i Øvre Otta. De særmerkte vannkvaliteter som danner forskjellig livs­ grunnlag for bestander i Otta og Lågen blir mer like etter ut­ bygging, og området kan derved miste sitt fiskeribilogiske særpreg.

Det vil oppstå klare endringer i fysiske forhold i elvestrek­ ningen at fiskens livsgrunnlag kan bli sterkt påvirket.- Økt trofigrad vil sen~e referanseverdien.

Alternativ B1 og B2 vil i tillegg redusere de vandringsmulig­ heter fisken har i Lågen samtidig som behov for minstevann­ fØringer oppstår.

Det er derfor grunn til å anta at alle alternativene reduserer produksjonen av fisk, spesielt i gruntområdene, mest for alter­ nativ B1 og B2. 4-14

Det samme gjelder sportsfiskemulighetene. De kvalitativt beste fiskeperiodene i dag er mellom og etter flomperiodene. Arlige flomtopper tas vekk på strekningen særlig dersom det tilleggs­ reguleres i Øvre Otta. Økt algebegroing vil fØre til et vanske­ ligere fiske og gi mindre attraktiv elv. Alle alternativ for utbygging i nedre Otta og særlig kombinert med tilleggsregulering i Øvre Otta vil sannsynligvis gi en redu­ sert fiskebestand.

4.5 Vannforsyning

Vannverkene for Lalm, Sjoa og Kvam tar grunnvann nær vassdraget, og må påregnes å være influert av både vannstandsvariasjoner og kvalitet på vannet i Lågen. Inntakshuset for Lalm ligger under den foreslåtte HRV.

Det viktigste i vannforsynings sammenheng er at vannkvaliteten'i Otta og Lågen og tilgrensende grunnvannsforekomster ikke forringes.

NIVA har i forbindelse med tidligere konsesjonssØknad vurdert de forurensningsmessige konsekvenser aven utbygging, og det vises til avsnitt 4.6. NIVA's vurderingene om minstevannfØringer er gjort med hensyn til å opprettholde en akseptabel vannkvalitet for de forskjellige brukerinteresser.

Det er ikke foretatt noen vurdering av hva som kreves av vann­ stand for å opprettholde tilfredsstillende grunnvannsnivå i de større grunnvannsinntakene eller i enkeltbrØnner.

Konsekvensvurdering

Uten slipp av minstevannfØringer antas alle alternativ å få meget store negative konsekvenser.

Med tilfredsstillende minstevannfØringer for å opprettholde vannkvaliteten i resipientsammenheng kan konsekvensene antas å bli middels negative. Videre påregnes en rekke bestående vannforsyninger å måtte ombygges og tilpasses evt. endrede vannstandsforhold ved inntakene.

4.6 Vern mot forurensning

Med de allsidige interessene knyttet til Otta og Lågen og vann­ forsyning fra tilgrensende grunnvannsforekomster, er det nØdvendig å opprettholde en tilfredsstillende vannkvalitet i vassdraget.

Med den sterkt reduserte vannfØringen alle alternativ vil gi i Otta og i Lågen ned til utlØpet fra Pillarguri kraftverk etter B- alternativene, er det åpenbart at vesentlige interesser vil bli sterkt berØrt uten slipp av minstevannfØring. Problemstil­ lingen blir å komme fram til passende minstevannfØring både på denne strekningen og videre nedover Lågen. 4-15

NIVA har i forbindelse med tidligere utbyggingsplaner vurdert behovet for minstevannføringer ut fra resipienthensyn. Det vises til NIVA-rapport 0-79079, datert 26.3.80. NIVA's vurdering er basert på flere års undersØkelser i vassdraget.

NIVA har på bakgrunn av disse undersØkelsene og generelle erfaringer foreslått minstevannfØringer i Otta på 20 og 10 m3 /s i henholdsvis sommer- og .vinterperioden. Beregnet vannslipping i kap. 3 tilfredsstiller ikke dette forslag.

Selv om det under MjØsaksjonen ble gjennomfØrt omfattende rensetiltak på kommunale kloakkutslipp viser overvåkings• resultatene at Lågen fortsatt har hØye og varierende konsentra­ sjoner av næringsstoffer på dette partiet.

Det er ikke senere gjennomført underaØkelser eller framkommet resultater som tilsier vesentlige endringer i NIVA's vurderinger og konklusjoner fra 1980.

NIVA's forslag til minstevannfØring i Otta bygger på at Lågen beholder eksisterende vannføring. Det er derfor viktig å se Otta-planene i sammenheng med andre planer om reguleringer i Øvre del av Lågenvassdraget.

Det vil være nØdvendig å gjennomfØre nye undersØkelser for å fastlegge evt. endrede behov for minstevannføring og det må påregnes lengre prøveperiode etter eventuell utbygging.

Oppdemmingen av Lalmsvatn vil medfØre at lavtliggende infiltra­ sjonsanlegg må legges om r uten at omfanget av dette er klarlagt. Lalm renseanlegg ligger også lavt i forhold til den foreslåtte HRV.

Virkninger på strekningen Otta - Harpefoss

For alt, A blir den mest kritiske strekningen i Lågen mellom Ottas utlØp til samlØp Sjoa. På denne strekningen tilfØres betydelige forurensninger fra Otta tettsted r spredt bebyggelser og landbruksområder. De store landbruksområdene langs Lågen oppstrøms Otta har og betydning i denne ~ammenheng.

Med dette alternativ beholdes strykpartiene mellom Otta og Harpefoss, noe som er positivt for vassdragets selvrensnings­ evne. Etter samlØpet med Sjoa skulle resipientforholdene forbi Kvam og Vinstra bli tilfredsstillende.

Ved alternati B1 får Lågen full (regulert) vannfØring mellom utlØp Pillarguri kraftverk til Sjoa kraftverk. UtlØpet fra Otta renseanl~gg kommer på den øverste delen av dette partiet, og det kan bli nØdvendig med vesentlig omlegging av anleggets avlØp.

Oppdemming av strykpartiene ned mot Sjoa er uheldig for elvas selvrensningsevne.

Det kan bli nØdvendig å legge om lavtliggende avlØpsanlegg som berØres av oppdemmingen. 4-16

Ved inntak for Tårud kraftverk kan også Sjoa tas inn i kraft­ verkstunnelen og restvannfØringen i Lågen vil bli minimal forbi Kvam uten slipp av minstevannfØring. NIVA har ikke vurdert dette partiet av Lågen i sin rapport.

For å opprettholde tilsvarende minstevannføringer som for alt. A i Otta må det slippes ca 15 m3 /s om vinteren og 30 m3 is om sommeren fra inntak Tårud. Dette er også vurdert ut fra generelle betraktninger om behov for minstevannfØring på strekningen. • I forhold til B1 gir alternativ B2 full vannfØring forbi Vinstra med unntak ved Odden og øyom kraftverk.

Lavtliggende avlØpsledninger ved øyom må sikres/ombygges.

Konsekvensvurdering

Uten slipp minstevannfØringer fra inntaksdammer vil alle alternativ gi meget store negative konsekvenser.

Tilstrekkelige minstevannfØringer basert på nærmere under­ sØkelser vil redusere konfliktgraden til å bli middels store negative.

På foreliggende grunnlag er det vanskelig å skille på konfliktgrad mellom de forskjellige alternativene.

4.7 Kulturminnevern

Grunnlag for vurderingen

For vurdering av prosjektet for Samlet plan har arkeolog befart områder hvor det er planlagt inngrep. Når det gjelder nyere tid er det foretatt en summarisk befaring med bil langs nordsiden av Otta og vestsiden av Lågen. Det berØrte området 'i det varig vernede Sjoavassdraget er ikke befart. Det er behov for system­ atiske registreringer i tilfelle konsesjonssØknader.

Konfliktområder

Alt. A

Dammen ved Eidsfoss og 2,5 m heving av Lalmsvatnet vil sterkt forringe et kultu~landskap med spesielt godt bevarte, gamle gårdsanlegg. Kulturminner ved vannet kan bli ødelagt. Også anleggsveg ved Eidsfoss vil forringe kulturlandskapet. Tverr­ slag og tipp ved Sjoa berØrer et varig vernet vassdrag og Heidal er dessuten et område som i lands sammenheng er spesielt hØyt prioritert når det gjelder nyere tids kulturvern. Tårud kraftverk og tipp er planlagt i et område med spesielt viktige kulturminner: et sjeldent helleristningsfelt, fangstgroper for elg og gården Tårud med store, gamle hus og med dyrket mark ned 4-17

mot elva. Kulturminner kan bli Ødelagt og kulturlandskapet vil bli forringet. Redusert vannfØring langs Otta og Lågen vil forringe det viktige kulturlandskapet langs elvene, dette vil ikke minst ha betydning for opplevelsen av de viktige kulturmin­ nene på strekningen Otta - Sjoa og for helleristningsfeltet ved Tårud.

Alt. 81

Dammen ved Eidsfoss og heving av Lalmsvatnet får de konsekvenser som er nevnt ved alt. A. Anleg~sveg ved Eidsfoss og tipp ved Sletmoen vil forringe kulturlandskapet. Pillarguri kraftverk er planlagt i et område med flere gamle gårdsanlegg, bl.a. den særlig interessante gården Selsjord. Kulturminner kan bli Øde• lagt og kulturlandskapet vil bli forringet. Sjoa kraftverk med inntak berØrer et område med noe eldre gårdsbebyggelse. Tippen ved Skurdenga vil forringe kulturlandskapet og inngrepene ved Tårud vil få de konsekvensene som er nevnt under alt. A. I tillegg til dette vil redusert vannfØring på deler av elvestrek­ ninger forringe kulturlandskapet bl.a. ved helleristningsfeltet ved Tårud.

Alt. 82

Konsekvensen vil bli som ved 81. I tillegg vil Odden kraftverk berØre et område med flere gamle og svært interessante gårdsan• legg, bl.a. gården Odden (den nordligste) og storgården Lo. Kulturminner kan bli Ødelagt, og kulturlandskapet vil bli for­ ringet. Også øyom kraftverk kan muligens berØre kulturminner.

Verdiendring

Alt. A, 81 og 82

Redusert kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturminner kan bli Ødelagt og kulturlandskapet vil bli for­ ringet.

4.8 Jordbruk. skogbruk

Alternativ A:

Arealkonsekvenser

Disse knytter seg til reguleringen av Lalmsvatnet. Den pro­ sjekterte dammen 100 m ovenfor Eidsfossen skal heve elva og Lalmsvatnet opp til kote 357 som er midlere nivå for sommerflommen i vatnet.

Et vann-nivå til kote 357 som skal være konstant hele veksttiden og stort sett også vinterstiden, vil ha helt andre fØlger for vekstforholdene på de berØrte arealer enn kortvarige sommer­ flommer til samme nivå. Vekslende vannivå i jorda fØrer bl.a. til en fordelaktig skifting i luft/vanninnholdet i jordmassene. 4-18

Ved hjelp av kart og planimeter kom en fram til at 225 dekar dyrket jord og 181 dekar beite, fordelt på 30 eiendommer, ville bli skadelidende. Arealene var da målt opp til kote 357 + 1 m (1 m hØgdetillegg mht. forsumping) . I tillegg til de nevnte arealer, mener en at ca 300 dekar godt beiteland på elvevollene fra SvenstadhØlen og ca 3 km sØrover mot Lalm ville bli verre stilt enn fØr.

Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen ------~------Den reduserte vannfØring og lav~re vannivå i Otta elv nedenfor dammen antas å kunne få uheldige virkninger av flere slag for landbruket langs elva, men det er vanskelig å ha noen sikker mening om stØrrelsen på disse virkningene. TØrkeskade på grunn av senket grunnvannivå i jorda - som fØlge av mindre vannfØring i elva - må regnes som den betydeligste skadevirkning. På elve­ moene langs Otta elver det ganske store arealer dyrket jord, beite og skog som kan bli påvirket. Jordvatning er ganske avgjørende for jordbruket i Ottadalen. Og elva er den sikreste vannkilde, på mange steder den eneste. Liten vannfØring kan skape vansker for vanninntakene i vatningsanleggene. På sine steder kan det også bli fare for tØrre brØnner.

I Lågen fra Otta til Harpefoss vil vannføringen på de enkelte strekninger bli redusert til hhv. ca 25%, ca 39% og ca 42% av nåværende vannfØring. Hvorvidt og i hvilket omfang slike reduk­ sjoner får skadelige konsekvenser for jordbruket langs elva, er det vanskelig å ha noen sikker mening om. På sine steder må en nok regne med at det senkede grunnvannivå vil virke skadelig på planteveksten - eller fØrer til Økt behov for vatning. Og for inntakene til de mange vatningsanleggene nedover dalen vil det kunne bli vansker/ombyggingsbehov. Som en mUlig positiv effekt av utbyggingen må en regne at flom­ mene blir noe redusert.

Alternativ 81

Arealkonsekvenser

Konsekvensen som fØlger av reguleringen av Lalmsvatnet blir de samme som nevnt under alternativ A. Hvorvidt det blir tap av arealer i forbindelse med inntaksmagasinene til Sjoa og Tårud kraftverk er det- ikke mulig å ha noen mening om fØr en har nærmere opplysninger om magasinnivå i forhold til eventuelle jordarealer ved siden av, likeså veger mv.

Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen

For Ottadalen blir situasjonen den samme som omtalt under alter­ nativ A.

I Lågen blir det ganske varierende forhold, med flere dammer, magasin og tunnelinntak. på de strekninger der det bare blir minstevannfØirng + restvannfØring, er det fare for skadelig ut- 4-19 tØrking av tilliggende jord. Det kan også bli problemer for vatningsanleggene. Langs magasinene kan det derimot bli for­ sumping.

Alternativ B2 Pillarguri, Sjoa og Tårud (kort) kraftverker som for B1.

øyom kraftverk

Arealkonsekvenser Den prosjekterte flomvoll på nordØstre side av elva vil bygge ned en jordstrimmel langs elvekanten. Det kan dreie seg om 8'-10 dekar, hvorav det meste er kratt og udyrka mark, en mindre deler dyrka jord.

Neddemming av areal får langt større omfang. På halvØya under 258/15.17 og 260/34 vil ca 16 dekar dyrka mark og 25-30 dekar dyrkbar skogsmark (blandingsskog) bli neddemt. Utbyggeren opp­ gir at utbygging alt i alt vil legge beslag på ca 260 dekar. Som kompensasjon for tapet av dyrka og dyrkbar jord skal, ifØlge utbyggingsplanen, et areal på 30-40 dekar som i dag ligger for lavt til å kunne dyrkes opp og brukes som kulturjord, heves til brukbart nivå.

Konfliktområder og positive effekter av utbygging

Foruten det areal som etter utbyggingsplanen skal heves er det også en stripe dyrka jord (ca 6 da) langs sØre grense av eiendommen 258/15.17 som ligger så lavt at den vil bli forsumpet ved den planlagte magasinhøyde. Denne j6rdstripe bØr påfylles jordmasse så den fortsatt blir drivverdig som kulturjord. På nordsien av elva (magasinet) ligger ganske store, og fine, araler dyrka jord. På en stor del av disse arealer vil sannsyn­ ligvis den planlagte heving av vannivå i magasinet ha en positiv effekt ved å heve grunnvannivået i jorda. Men det er somme mindre stykker av arealene som ligger så lavt at de allerede i dag er noe vassjuke og som vil påvirkes negativt ved hevet grunnvannivå.

ForØvrig vil både de negative og positive virkninger på de til­ liggende jordarealer avhenge av hvor tett flomvollen blir og hvor godt den planlagte drenering langs vollen vil fungere. Så vidt en forstår vil kraftutbyggeren ta det fulle ansvar overfor grunneierne mht. flomvollens og dreneringens funksjon, på kort og lang sikt.

Utbyggeren må være villig til, så langt det er teknisk økonomisk forsvarlig, å iverksette nØdvendige tiltak for å eliminere skader på de aktuelle jordeiendommer. Evt. skader ut over dette erstattes etter vanlige regler.

Den reduserte vannfØring i elva nedenfor dammen vil også fØre til lavere grunnvannivå i den tilliggende jord, noe som må antas 4-20

å virke negativt på planteveksten og/eller Øke vatningsanlegg med inntak fra magasinet. Et slikt vatningsanlegg ville kunne bli svært rasjonelt i drift og være av stor betydning for drift av de tilliggende eiendommer.

Odden kraftverk

Areilkonsekvenser Etter den fremlagte utbyggingsplan vil flomvollen på sørvestre side av elva bygge ned ca 2 dekar dyrka jord. Flomvollen på nordØstre side av elva vil også bygge ned et areal, men dette er ikke jordbruksareal. Utbyggingsprosjektet legger altså beslag på forholdsvis beskjedent jordbruksareal.

Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen Begrensede stykker av den tilliggende dyrka jorda på sørvestre side av elva ligger så lavt at de vil bli forsumpet av det pro­ sjekterte magasinet. Det dreier seg om noen få dekar, som vil kunne heves til brukbart nivå ved påfylling av jordmasse, noe utbyggeren har sagt seg villig til å gjøre.

Som mulig positiv effekt kan det vel antas at det hevede vannivå i magasinet vil kunne minske vatningsbehovet på en del av den tilliggende jordbruksjord.

4.9 Reindrift (Ingen interesser).

4.10 Flom og erosjon

Utbygging å p ner mulighet for å redusere de store flommene. Med slukeevne 213 m3 Isek. for overfØringstunnelen, vil det få betyd­ ning for flomvannstanden i Ottaområdet. 1938-flommen er den største observerte i området (ca 50-årsflo~). VannfØringen i Otta var ca 1350 m3 Isek. og Lågen ca 600 m Isek. Denne flommen ville bli redusert "med 11% i Lågen etter samlØpet.

For å få best mulig effekt bØr vannet fØres nedover toppen av stryket ved Sjoa. Pillarguri kraftverk med utlØp ved Selsjord vil antakelig bare gi ca halv reduksjon av flomhØyden. Det vil også være avgjØrende for flomsikringen og evt. industriområdet at tunnelmasser blir tatt ut og plassert ved Selsjord. Sluke­ evnen for overfØringstunnelen må være så hØY som mulig.

Utbyggingsalternativer med disse forutsetninger må utredes.

4.11 Transport (mangler) 4-21

4.12 Regional Økonomi

Innledning, forbehold

Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal Økonomi, vises det til avsnitt 1.2.

Det må understrekes at de etterfØlgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangs­ punkt for beregningene endrer s~g over tid på en lite forutsig­ bar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked, kommunal Økonomi og kraftverksbeskatning. I vurderinger av konkrete utbyggings sØknader i ettertid vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig stØrrelsesorden og dermed gir et rimelig sammenligningsgrunnlag proprosjektene imellom innen Samlet Plan.

Blant utbyggingsalternativene benyttes i denne sammenheng det mest omfattende alternativ B2 som beregningsgrunnlag. Øvrige alternativer mindre enn dette,

4.12.1 Sysselsetting ved anlegget

Byggetid for anlegget er antatt å være 5 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 3000 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år, se tabell.

Tabell 1. Fordeling av arbeidsoppgaver på årsverk, faser i an­ leggsperioden og prognose for gjennomsnittssyssel­ setting over året

Arbeidsoppgaver Antall Faser i an~eggsperioden årsverk Anl. arb. O 1 2 3 4 år

Dammer 180 Kraftst. ,rØr• gater m.v. 560 Tunneler 1380 Veger, brakke~ leirer m.v. 360

Antall Gjennomsn. sysselsetting over året årsverk 1 234 5

Anleggsarbeidere 2480 507 562 490 490 430 Brakkepersonale * 250 51 57 49 49 43 Funksjonærer * 370 76 84 73 73 64

Sum 3100 633 703 613 613 537

* 10% av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer 4-22

I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoppgaver kan passes inn i anleggsperiodens lengde. For de fleste oppgaver vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året.

4.12.2 Lokal rekruttering, flytting mv.

For yrkeskategoriene anleggsarbeidere, forskalingssnekkere og jernbindere, men også for enkelte kategorier maskinkjØrere, har arbeidsmarkedet preg avb å være nasjonalt, dvs. arbeidstakerne flytter med entreprenøren over ~ele landet eller tar jobb der hvor kompetansen etterspørres.

Samtidig kan det for disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. Brakke­ personell utgjøres primært av kokker og serveringspersonale. vi antar fØlgende rekruttering regionalt:

50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. 15 prosent av tunnelarbeidere 90 prosent av brakkepersonell

Den regionale rekruttering (ekskl. brakkepersonell) vil i så fall utgjøre ca 14 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor området i dag (Vågå, Sel og Nord-Fron).'

Tabell 2. Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år

Type Regional Anleggsår personale rekr. % 1 .2 3 4 5 -----~------_._------Brakkepersonale 90 45 51 44 44 38 Anleggsarbeidere 30 156 184 148 148 118

Sum 201 235 192 192 156

Anslagsvis vil ca 50 arbeidere de fØrste par år flytte til området i skattemessig forstand, og da med familie.

De fleste av entreprenørens funksjonærer er spesialtrenede folk som fØlger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 pro­ sent av disse flytter med sin familie til området i skattemessig forstand.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antakelig forlate kommunen når anlegget er ferdig.

4.12.3 Avledet sysselsetting

De deler av næringslivet som kan antas å få Økt omsetning pga. anlegget er handel, sagbruksnærings, mekaniske verksteder og 4-23 transportselskap. Erfaringer fra andre typer anlegg tyder på at ringvirkningene ligger i stØrrelsesorden 10··25 prosent i det berØrte omrde, avhengig av flere forhold som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne. I dette område forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0,10 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 70 arbeidsplasser pr. år. Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karak­ ter, markedet vil falle vekk etter utbyggingens slutt. Enkelte foretak vil imidlertid -kunne utnytte bedre et marked lokalt eller regionalt etter anleggsfasen., Utover dette antas kraftanleggene å gi varige arbeidsplasser for omlag 5 personer.

4.12.4 Fordeling av regional rekruttering og avledet syssel­ setting Den regionale sysselsettingen har vi fordelt på flere av kom­ munene i dagpendlingsområdet ut fra den enkelte kommunes stØrrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget.

Tabell 3. Fordeling av regional rekruttering, avledet syssel­ setting og innflytting mellom kommunene

Kommune Reg. rekr. Sysselsetting pr. år 'lo-ford. 1 234 5

Sel 40 106 122 102 102 83 Øvrige kommuner 60 160 184 152 152 125

Sum 100 266 306 254 254 208

4.12.5 Befolkningsutvikling

Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er omtalt i avsnitt 1.2. Anslagene ovenfor innebærer at 40-50 yrkesaktive personer kan flytte til området med sin familie de fØrste 2-3 år av anleggsperioden og således bli år~ak til noe Økt press på boligmarkedet.

4.12.6 Lokal handelsetterspØrsel

Erfaringer tilsier at 35-40 prosent av totale anleggskostnader vil bli nyttet til kjØp av anleggsvarer under anleggsperioden. Hoveddelen av dette gjelder maskiner og utstyr produsert av store sentrale bedrifter (turbiner mv.), men deler vil også kunne leveres lokalt eller fra bedrifter i regionen. Dette gjelder særlig materialer som trelast, sand, sement mv. Om vi forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen vil dette samlet svare til en omsetningsverdi på ca. 140 mill. kroner. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år. 4-24

Samlet vil anlegget fØre til en omsetningsøkning for dagligvarer og Øvrige forbruksvarer på ca. 20 mill. kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år. Etter anleggsperiodens slutt vil situasjonen være omtrent som beskrevet under 4.12.3.

4.12.7 Virkninger for kommunal Økonomi

Under anleggsperioden: De kommunale skatteinntekter, som inntektsskatt, vil variere noe fra år til år. For hele området kan anlegget gjennomsnittlig gi ca. 2,2 mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 5 år. Dette kan fordele seg omtrent slik:

Sel 0,9 mill. kroner pr. år Øvrige kommuner 1,3 mill. kroner pr. år.

SkatteØkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidier kommunene i dag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter Øker, dersom innflytting medfØrer behov for kommunale invester­ inger.

Etter anleggsperiodens slutt:

Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 1060 mill. kroner. Anlegget ligger i flere kommuner, og de årlige skatteinntekter for disse kommunene kan samlet utgjøre:

Inntektsskatt fra ansatte (?) Formueskatt fra kraftani. 5,3 mill. kroner pr. år Inntektsskatt fra kraftani. 3,6 mill. kroner pr. år Eventuell eiendomsskatt 2,1-7,5 mill. kroner pr. år

Sum skatteinntekter 11,0-16,4 mill. kroner pr. år.

Ved innføring av nytt inntektssystem for kommunene er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antakelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det generelle tilskott kan bli redusert som fØlge av at kommunenes egne skatteinntekter Øker.

Fond, avgifter

Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifØlge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturheste­ kraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-'20 prosent av skatte inntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsav­ gifter kan det gjøres avtaler med utbygger om spesielle tilskudd 4-25

alt etter de behov/krav som er tilstede i kommunene.

Tradisjonelt opprettes det næringsfond beregnet på tilskudd til næringsdrivende i det berØrte området. Dette kan også bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet.

Konsesjonskraft

~ IfØlge nåværende regelverk kan berØrte kommuner/fylker kreve av- givelse av inntil 10 prosent av kraftmengden i form av konse­ sjonskraft. Gevinsten ved salg/av dette avhenge av prisen som kommunene må betale for konsesjonskraften og markedsprisen for kraft forøvrig. Det må likevel antas at verdien vil bli relativt beskjeden sammenliknet med de skatteinntekter kommunene får av kraftutbyggingen. 5-1

5. OPPSUMMERING

5.1 Utbyggingsplanene

Nedre Otta mellom Eidefoss og Otta . Lågen mellom Otta og Harpefoss------Planene omfatter utbygging av nedre del av Otta (mellom Eidefoss og samlØpet Otta/lågen) og Lågen mellom samlØpet Otta/Lågen og overvannet for Harpefoss kraftv.erk.

Utbyggingsområdet ligger i Vågå, Sel og Nord-Fron kommuner i Oppland fylke. Vassdragets nedbØrfelt ned til Lalm vannmerke er 4100 km2 og midlere avlØp er her 109 mJ/sek. (Her er inkludert overfØring fra Veo og fratrukket overfØring til Tafjord-. ) Ned­ børfeltets størrelse ned til VM 922 Harpefoss i Lågen er 9477 km og midlere avlØp er 227 mJ/sek .

Hvor stor energiproduksjon en utbygging av Nedre Otta og Lågen kan gi vil foruten dimensjoneringen avhenge av om det bygges nye magasiner i vassdraget ovenfor kraftverkene (f.eks. i Øvre Otta) . I denne planen er dimensjoneringen foretatt under forut­ setning av at det ikke bygges nye magasiner . Med de installa­ sjoner vi da " har kommet fram til, er det også utfØrt produk­ sjonsberegninger for kraftverkene i Nedre Otta og Lågen som viser produksjonen med eventuell tilleggsreguleringer i Øvre Otta og Bøvri . Disse produksjonstallene er angitt i parentes. og angir en øvre grense for hva som kan oppnås i Nedre Otta ved en full utbygging i Øvre Otta . For tilleggsregulering i Øvre Otta bør påregnes et maøvreringsreglement som legger tildels sterke restriksjoner på manøvreringen av magasinene . De endelige produksjonstall vil derfor i stor grad avhenge av hvordan manøv­ reringsreglement utformes.

Det foreligger 2 hovedalternativ for utbyggingen, alt. A (som er konsesjonssøkt) og B. Alternativ A forutsetter en hel utbygging mens i alternativ B kan fallet deles opp i flere utbyggings­ trinn. Alt. A vurderes mest aktuell bare knyttet til tilleggs­ regulering i Øvre Otta mens deler av B er uavhengig av dette. Alt. B har igjen 2 varianter, B1 og 82 som er like mellom Lalm og Eidsfossen nord for Vinstra men hvor B2 har den mest oppdelte utbyggingsplan forbi Vinstra.

Alternativ A

. Ved toppen av EidSfossen, ca 100 m ovenfor inntaksdammen til Eidefoss kraftverk, bygges en dam som demmer Otta opp til nivå med Lalmsvatnet .. Hele fallet herfra og ned til overvannet for Harpefoss kraftverk utnyttes i Nedre Otta kraftverk. Kraftsta­ sjonen planlegges ved Tårud, ca 3,5 km nord for samlØpet Lågen/Vinstra. Øla tas inn på tilløpstunnelen .

Alternatiy Bl

Nedre Otta utnyttes fra toppen av Eidefossen til Lågen nedenfor Otta sentrum i Pillarguri kraftverk. Fallet i Lågen ved Sjoa 5-2

utnyttes i Sjoa kraftverk. Her bygges en dam som demmer Lågen opp til undervannet for Pillarquri kraftverk. I Lågen etter samlØpet med Sjoa bygges inntaksdam for Tårud kraftverk som nytter fallet videre ned til overvannet for Harpefoss kraftverk . Øla tas inn i tilløpstunnelen.

Alternatiy B2

I stedet for å nytte fallet fra undervannet til Sjoa kraftverk helt ned til overvannet for Harpefoss kraftverk i ett fall, kan avlØpet fra Tårud kraftverk slfppes ut i Lågen ved Tårud (ved foten av Eidsfossen) , Ved Vinstra utnyttes Lågen så i et elve­ kraftverk, Odden kraftverk med inntaksdam som demmer Lågen opp til undervannet for TArud kraftverk . Ved 0yom planlegges nytt elvekraftverk, 0yom kraftverk, som utnytter fallet mellom under­ vannet for Odden kraftverk og overvannet for Harpefoss kraft­ verk .

De alternativene som her er omtalt, forutsetter tilsynelatende en u tbygging av hele fallet fra Eidsfossen til Harpefoss kraft­ verk mens i alt . B kan man vurdere hvert enkelt kraftverk for seg . Norsk Vandbygningskontor A/S (NVK) har utarbeidet et ut­ byggingsforslag for 0yom/Odden verkene der det er regnet med ca halvparten så sxor installasjon som det vi har anslått som opti­ malt, men der det vil bli utfØrt forberedende arbeider for installasjon av nok et aggregat . I vårt kostnadsoverslag har vi brukt NVK ' s tall med de tillegsskostnader som den Økte instal­ lasjon medfØrer .

Hoveddata for alternativ : A Bl B2

Antall kraftstasjoner, ofte 1 3 5 Installasjon : MW 200 255 263 Midlere årsproduksjon : GWh 854(958) 1090(1199) 1117(1227) Utbyggingskostnad: mill.kr 1880 2278 2394 Utbyggingspris kr/kWh (gj . sn . ) 2,20 2,09 2,14

(Produksjonstall i parentes gir Øvre grense for hva som oppnås med tilleggsregulering i Øvre Otta . )

5 . 2 virkninger ay eventuell utbygging

Diverse vedr . naturgrunnlaget

Den planlagte utbygging av Nedre otta og Lågen mellom Otta og Harpefoss vil ikke fØre til store endringer i vanntemperatur­ forholdene. Generelt kan det sies at om sommeren blir vannet mindre oppvarmet og om vinteren mindre avkjØlt ved å gå i tunnel enn ved å gå i sitt naturlige elvel eie . på strekningen med sterkt redusert vannfØring , vil vanntemperaturen om sommer en i sterkere grad enn tidligere variere med lufttemperaturen, noe som vanligvis fØrer til hØyere daglig maksimumstemperatur, men også ofte til en lavere minimumstemperatur . 5-3

Om vinteren antas driftsvannet ut fra kraftstasjonene å ha en liten overtemperatur i forhold til elvevatnet.

Når det gjelder isforholdene, vil utbygging av Nedre Otta radi­ kalt bedre isforholdene på strekningen fra Lalm til ca 1 km nedenfor Otta sentrum. Etter utbygging blir isforholdene mer stabile, det blir mindre åpent og risikoen for isqanqer blir minimale .

Også i Lågen blir isforholdene mer stabile ved den planlagte utbygging. Dette gjelder spes~elt ved en sterkt Økt magasin­ kapasitet i Øvre Otta da utbygging av nedre Otta delvis må vurderes som et tilak for å avhjelpe isproblemer .

Ved f.eks. ~ å bygge ut fallet mellom Sjoa og Eidsfossen nord for Vinstra (alt. 82) blir isforholdene på denne strekningen lite endra ved uendra vannfØring . Ved Økt vannfØring pga . tilleggsregulering i Øvre Otta antas isforholdene på strekningen Sjoa - Harpefoss å bli meget problematiske- uten utbygging .

For lokalklimaet vil det i områder med mindre vann i elva bli Økt islegging om vinteren med mindre tåke/frostrØyk enn nå. Nedenfor avlØpet fra nedre Otta kraftverk (alt . A) vil Lågen gå mere åpen, trolig ned til Hundorp bro i kaldværsperioder kan det her dannes mere tåke/frostrøyk enn i dag. "For B-alternativene vil vi få tilsvarende forhold nedenfor de forskjellige kraft­ stasjoner og ved de nye inntaksbasseng .

Naturvern

Området nedre Otta har størst interesse innen fagfeltene geo­ logi, botanikk og ornitologi . Gudbrandsdalen er topografisk interessant. Området dokumenterer isavsmeltingen i ulike faser, dannelsen og utviklingen av Store DalasjØ. Området er kjent for stor skredaktivitet i lØsmasser . Botanisk er flommarksvegeta­ sjonen langs Lågen og bekkeklØftvegetasjonen i dalsidene i Gudbrandsdalen og Ottadalen mest interessant . Flommarksvegeta­ sjonen virker spesielt frodig i det ellers så tørre området, og vegetasjonen her gir opphav til hØyproduktive viltområder .

Våtmarksområdene langs Lågen og Otta er viktige som trekk- og matletingsområder for fugl. Otta og Lågen huser dessuten svært viktige overvintringsområder, spesielt for fossekall. Generelt vil alle utbyggingsalternativ for Nedre Otta virke dempende på de aktive og produktive prosesser i dalbunnen. Erosjon og sedi­ mentasjon reduseres vesentlig og grunnlaget for mye av flom­ marksvegetasjonen faller bort ved reduksjon av de årlige flom­ topper . Dette vil også virke på viltproduksjonen.

Som helhet vil landskapet langs elveleiene miste mye verdi når vannmengden reduseres. Alternativ A er mer konfliktfylt enn de andre alternativ fordi det berØrer nedbØrfeltet for det varig vernede Sjoavassdraget. 5-4

Friluftsliv

Nedre Otta-området, dalbunnen mellom Vinstra og Lalm, er egnet for mange friluftsaktiviteter. Begrensningene i disse er først og fremst at i tettsteda \dene - dalbunnen i stor grad belagt med bygninger, veger og an~_ _~Kniske inngrep. Landskapsopp­ levelsen er derved flere steder redusert og dette gjelder ofte ut over tettstedsarealet. Frialealene langs vassdraget innenfor tettstedene er som regel svært begrensede. De mest brukte cmrådene ligger nær tettsted og i tilknytning til campingam­ råder. Viktigste aktiviteter er fiske, turgåing og delvis bading, og bruken er slik at områdene vanskelig kan erstattes med andre.

Utbygging i nedre Otta vil generelt senke landskapsopplevelsen, Ødelegge gode fiskemuligheter og redusere verdien av flere bade­ plasser. Den vil redusere naturopplevelsen i de mest uberØrte områder langs elva. Einangsøyene ved Otta, området ved Sjoa, og Eidesand nord for Vinstra er de områdene som vil bli sterkest berØrt. Elvestrekningen i Lågen vil etter utbygging 81 og 82 ha få urørte strandsonestrekninqer. Disse alternativene er også totalt sett de mest konfliktfylte.

Vilt og jakt

Det berØrte om~ådet i Gudbrandsdalen og Ottadalen preges av tørre, lavproduktive vegetasjonstyper som normalt er fattig på vilt. Dalbunnen er mer variert og gir en større variasjon i viltbiotoper ' oq hØyere viltproduksjon. Det er nede ved dal­ bunnen en haI ge mest betydelige naturinngrep som har negativ betydning for viltet . Kraftutbygqingsalternativene vil for­ sterke slike negative virkninger.

Generelt vil vannhusholdningen endres slik at viltproduksjonen reduseres. Spesielt vil vilt knyttet til åpent vann som ender" vadere, fossekall, mink og oter få redusert sine livsbetingelser både sommer og vinter. Utbyggingsalternativene vil fØrst og fremst redusere representativitet og viltproduksjon.

Fisk og fiske

Elvestrekningen Otta - Harpefoss i Lågen har god bestand av ørret og harr. Fisken har en stØrrelse og kvalitet som gjør den svært ettertraktet for sportsfiske. Det er svært mange, som fisker i området, også tilreisende. Elvestrekningen er produk­ tiv og avkastningen er hØY. Det er gjort flere naturinngrep som påvirker fiskens leveområder i den aktuelle del av Lågen, men området kan allikevel være fiskeribiologisk interessant mht. forskjeller i livsmiljØene i Otta og Lågen. En utbygging av nedre Otta, spesielt med tilleggsregulering i Øvre otta medfØrer reduserte produksjonsarealer . Reduserte sommervannfØringer og flomtopper Øker forurensningsfaren og reduserer kvaliteten på sportsfisket. Med eller uten tilleggsregulering er alternativ A i Nedre Otta noe mer skånsomt overfor fiskeinteressene i Lågen enn alternativ 81 og 82. Alle alternativ vil redusere fiske­ produksjonen og kvaliteten av sportsfisket i elvene . 5-5

I nedre Otta elv vil alle alternativ virke på samme måte. Fiskeproduksjonen reduseres i noen av de mest fiskerike deler av Otta. Fisket i elva blir dårligere når vannmengdene reduseres til lange perioder bare med minstevannfØring fra planlagt dam ved Eidsfossen.

Vannforsyning

Tettstedene i Gudbrandsdalen og Ottadalen har stort sett vann­ forsyning basert på grunnvannsuttak nær vassdraget . Lalm vannverk har uttak ved utløpet av Lalmsvatn og Sjoa og Kvam vannverk har uttak nær Lågen.

I tillegg til disse større kommunale vannverkene må det antas at en del mindre brØnner for turistbedrifter, spredt bebyg'gelse og landbruk er plassert nær vassdraget og kan være influert både av vannstand og kvalitet på elvevannet.

Utbyggingsalternativenes innvirkning på vannfØring og vannkvali­ tet er nærmere omtalt under avsnittet om vern mot forurensning.

Uten slipping av tilfredsstillende minstevannfØring må det på• regnes meget 5~ore negative konsekvenser for vannforsyninqs­ interesser. Likeledes antas en rekke bestående vanninntak sikres/ombygges ders~m det blir utbygging.

Vern mot forurensning

Otta og Lågen tjener som avl'Øpsmottaker for alle tettsteder langs vassdraget. For det berØrte vassdragsavsnitt gjelder dette Lalm, Otta, Kvam oq Vinstra. I tillegg mottar vassdraget betydelige avlØpstilsiq fra spredt bebyggelse og landbruk.

Alle utbyggingsalternativ vil gi sterkt reduserte vannfØringer på strekningen Eidefoss - Otta og for B-alternativene flere strekninger i Lågen . Det vurderes nødvendig å slippe minste­ vannføringer på alle berØrte elvestrekninger.

Uten slipp ing av tilfredsstillende minstevannfØringer vil utbyg­ gingen gi meget store negative konsekvenser for resipientinter­ esser .

Kulturminnevern

Kulturminnebestanden er typisk og til dels meget rik i de berØrte planområder. Den dekker et langt tidsrom. Fangstgropene og det sjeldne helleristningsfeltet ved Vinstra (Tårud) er viktige kulturminner for fangst i forhistorisk tid. Det er også mulighet for å finne steinalderboplasser i området. Gårdsboset• ningen i dalfØrene går tilbake til jernalderen og middelalderen og de gamle og godt bevarte gårdsanleggene er av stor verdi. Ved alle alternativ kan kulturminner bli Ødelagt, men skadene vil fØrst og fremst bestå i at kulturlandskapet blir forringet. 5-6

Jordbruk, skogbruk

De største skader og ulemper vurderes å oppstå ved Lalmsvatnet, likt for alle alternativ. Her vil det bli neddemping og for­ sumpinq av noen hundre da dyrket jord og beiteland. Redusert vannfØring nedenfor Eidefossen vil gi uheldige virkninger av flere slag nedover langsmed Otta elv. Langsmed Lågen vil virk­ ningen bli minst etter alternativ A da minsteslipp antas å dominere de foreslåtte utbyggingsstrekninger etter B-alterna­ tivene i vekstsesongen. • Uansett alternativ må bestående vatningsanlegg holdes skadesløse og mulighetene for evt. Økt jordvatninq må ikke reduseres.

Det vurderes som positivt at årlige flommer blir redusert.

Reindrift Ingen interesser .

Flom- og erosjonssikring

Utbyggingsplanene åpner en enestående mulighet til å få redusert skadeflommene i Otta-området.

Tiltak mot flommer større enn ca 30-årsflom er i dag Økonomisk urealistisk,· selv om meget store verdier er i faresonen. For å vurdere tiltak ko~binert med evt. kraftutbygging best mulig, må nye alternativer og deres virkninger utredes (dvs. Pillarguri kraftverk med avlØp nedenfor HfossenakkenH på Sjoa),

Transport (mangler)

Regional Økonomi

I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanleggene kan en regne med at kommunene i anleggsområdet samlet får mellom 11,0 og 16 mill . kr pr. år.

I tillegg til dette kommer inntekter fra konsesjonsavgifter, fond og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under en antatt utbyggingsperiode på 5 år, i gjen­ nomsnitt sysselsette ca 200 perso~er fra Sel og området forØvrig. Det kan regnes med ca 5 varige. arbeidsplasser ved kraftanleggene. OMRAOEKLASSIFISERING. FORElØPIG KONSEKVENS KLASSIFISERING. )amk!tPlan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: Nedre Otta Alternativ: A Vassdrag: 005 Glomma og Lågen Fylke(rl: Oppland Kommune(rl:Vågå, Sel, N. Fron

Maks. ytelse (MW): 200 Spesifikk kostnad lkr./kWhl: 2.20 854 '1i~r~ å~!?~\I~ III

Brukerinteresse/tema , Områdets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn­ utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern xx Friluftsliv xxx Middels O Vilt Stare negative C Fisk Store C Vannforsyning Middels negative C

Vern mot forurensning Middels negative C

Kulturminnevern Store negative B

Jord- og skogbruk Middels Reindrift

Flom- og erosjonssikring Middels };Osi tive C

Transport

Is og vanntemperatur Store A Klima Små . +, Små C

Regionaløkonomi

Beregningseksempel og vurdering, se skjema for alternativ Bl/B2.

, Omradets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/ bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .... Meget høy verdi er el nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi Liten/ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ElleR MEGET NE GATIV E M EG ET STORE STORE M IDDELS SM '" KONSEK VENSER 'M. M IDDELS STORE STORE • NE GATIVE KONSEKVE NSER PosmvE KONSEKVENSER •

3 Klassifiserihg av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. OMRAOEKLASS1FISERING. FORElØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, x.mleztl)lan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: Nedre Otta A!ternativ: Bl/B2 Vassdrag: 005 Glomma og Lågen Fylke(r): Oppland Kommune/r): Vågå, Sel, N.Fron

255 Sp"-' -.,,k kostnad (kr./kWh): l

Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- Bl=B2 hvis utbygging av evt. utbygging lag rærknad

Naturvern

Friluftsliv xxx store o Vilt Store Fisk c Vannforsyning ve C

Vern mot forurensning negative C Do.

Kulturminnevern B Jord- og skogbruk negative C

Reindrift Ingen

Flom- og erosjonssikring

Transport

Is ogvanntemperatur

Klima +, Små -

Regionaløkonomi Anleggsperioden antas å vare ca 5 år. Anlegget beregnes i gjennom­ s.1itt .;. ~ysselsette ca 200 t:'ersoner fra distriktet. Det antas å O?pst! ca 5 varir:-e arbeids;.>las-'Ser knyttet til drLften av anleggene. De 'ske virkninger vil hovedsaklig berØre kommunene Vågå, Sel

, Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .... Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi Uten/ingen verdi

2 Forelopige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/ kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet 'lurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER MEGET NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDOELS SMA Ic:ONSEIc:VENSER 'M' MIDDELS STORE STORE

NEGATIVE ~ONSEIc:VENSER POSITIVE Ic:ONSHVEN$ER •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A : Meget godt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende_ 6-1

6. OM KONSESJONSBEHANDLINGEN AV OTTA

6. 1 SØknaden

SØknaden ble lagt fram 4.12.1973 av Statskraftverkene på vegne av falleierne: Oppland fylke, Opplandskraft, Tafjord kraftsel­ skap, Østfold fylke og staten.

6.2 Forskieller mellom prosjektutformingen i konsesjonssØknaden og SP-prosjektet

SØknaden ble lagt fram i to hovedalternativ, hvorav alternativet med utbygging av Øvre Otta til Vestlandet (sammen med Breheimen) er trukket tilbake. Det andre alternativet for Øvre Otta var i hovedprinsippet likt alt. A2d i Samlet plan *), men i tillegg kom bl.a. regulering av Torsvatnet og oppdemming av HØydals• vatnet. Dette omsØkte alternativet ble endret i 1977 slik at bl.a. regulering av Torsvatnet falt vekk. Videre ble det i 1977 forutsatt et 1. byggetrinn uten nevneverdige nye magasiner. Planen av 1977 er lik alt. A2d bortsett fra for BØvra og i Lundadalen. Planen av 1977 forutsatte oppdemming av HØydals• vatnet, kraftverk mellom HØydalsvatnet og Dalsvatnet, inntak av aØvra i Dalsvatnet med en meters regulering, ikke inntak av Sula, ingen kraftstasjon og inntak lavere ned i Lundadalen.

KonsesjonssØknaden for Nedre Otta er sammenfallende med alt. A i Samlet plan, jfr. kap. 3.

6.3 Status i konsesjonsbehandlingen

SØknaden ble sendt på hØring av Vassdragsdirektoratet i 1974. Fellesutbyugging·salternativet ble trukket tilbake i 1977, vesentlig pga. frykt for mulige forurensningsvirkninger i MjØsa. Dette alternativet er ikke lenger aktuelt.

Planen av 1977 forutsatte utbygging i etapper. MiljØverndeparte• mentet uttalte i november 1978 at departementet ikke kunne ta stilling til sØknaden fØr det ble framlagt en ny plan for hele utbyggingen der det bl.a. ble bedre klarlagt hvilken effekt utbyggingen ville ha på forurensningssituasjonen . Departementet har siden fastholdt kravet om en samlet konsesjonsbehandling.

En slik samlet framstilling er ennå ikke gjort, og hØringspro• sessen står derfor stille. De to direkte berørte kommuner, Lom og Skjåk, har imidlertid avgitt uttalelse og på visse vilkår gått inn for 1. byggetrinn.

*) Se kap. 3 ~ v-rapport vedr. Øvre Otta-prosjektet. 7. OVERSIKT. FAGRAPPORTER/FAGLIGE BIDRAG

For nærmere oppgaver vises til de respektive kilder/faglige rappor.ter:

Klima

E. FØrland, Det Norske Meteorologiske Institutt, Oslo.

Vanntemperatur/is

Overinq . S. Roen, NVE, Oslo.

Flom, erosjon. transport

Overinq. E. Lahaug/O. Solheim, NVE, Oslo.

Naturvern/friluftsliv

Fylkesmannens miljØvernavd., Lillehammer v/konsulent Odd RØnningen.

Fisk/vilt

Fylkesmannens miljØvernavd., Lillehammer v/konsulent Odd RØnningen. vannforsyning/vern mot forurensning

Fylkesmannens miljØvernavd . 'I Lillehammer v/fylkesingeniØr M. Drageset.

Kylturminnevern

Fagkonsulent til Gustafson, DKNVS-museet, Trondheim. Prosjektleder A.B. Borchgrevink, Ressursavd. , MD, Oslo.

Jordbruk/skogbruk

Fylkesagronom I. Råstad, Oppland Landbruksselskap, Gjøvik. Tidl . fylkesagronom A. Malm.

Kraftyerksprosjektene

Statskraftverkene/NVE, v/A. Marheim, Oslo.

Regional Økonomi

ASPLAN, Sandvika. • o' 00 O O ,lGl\ 0 O O O 0'O O O O <- O O O O 00 O O BO 00 \ \ 00 O I eroo O O 00. 00 0 0 O \ \ 0 \ 08 O st-'- O

O O O \ O O O ' O o \ O O °0 O o 0\ 000 ' o O O O 00 O 0 O 0 - \ 00 0° O 0 0 O O 0 0 0 00\ O O o o O 00 O O OOb O 0 00 O o' 000 00 0 0\ 'O O O 0 O 0 000 o 2 \ \ o· \ 0 0 \ ,-' o o °o o \ -o o O o' o . °0 o C> ,00 °0 0090 0 \ ' O o . o \ \ '0 o o O \ o 00 ,0 o o 0 0 o o o O~OO o C{o o o ' ,'. 00 o o o o - -- \ o 0 0 o ", 0 o 00 ~ o 00 °00' UO ()o 0 r. 00 00

TEGNFORKLARING BOSm'NG

KOMMUNEGRENSE I FYlKESGRENSE

KOMMUNENAVN (eks.) IL TEGNFORKLARING UTBYGGING BOSETIINGSSIRKLER: SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ENKELTSIRKEL 10 PERSONEA GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL REGULERT SJø, EKSISTERENDE O (TYNN STREK) KRAFTSTASJON Oppland: NEDRE OTTA ALT.A+B1+B2 ENKELTSIRKEL 50 PERSONER REGULERT Sjø, PLANLAGT (TYNN STREK) 005 GLOMMA OG LÅGEN o KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE TEMANAVN: KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HRV I LRV Målesfokk: 1: 100000.

1 2km RØRGATE I TUNNEL, EKSISTERENDE NR. NAVN OG YTELSE I o MW pA KRAFTSTASJONEN BOSETTING/ KARTUTFORMING/REPRO: 2000 FtØRGATE I TUNNEL, PLANLAGT ~Proslekl Temakart, Telemark.. , ANLEGGSVEG, PLANLAGT KOMMUNEGRENSER Bø Papir og Trykk, Bø I Telemark. -.J--I-- 1000 VANNINNTAK TRYKK: TIPP, PLANLAGT Norges Geografiske oppmåling. DAM Kartbilsg nr. 1 -l--,HL..-- 200 KRAFTLEDNING, PLANLAGT Basiskart: NGO, serie M711, blad 1716 I. Il, III og IV A , I I .,. \, \ ., \ , \ • \ ..... ~- • .,: . , }I I ' ., .1 \ ~ ~ \ \ ,), - " \, ,-' . -' rI , I , ,-- -".----- , \

-- , -, .. . /'.-.. ~ ".- - i~ iCi \ \ .,

\

OM ""' Dt:~ 0111 Y TEGNFORKLARING OI'n,A '.... "ulln [IfNTUG .,10 ~ ONFlltt. UH ilJiIlllIll SAMLET PLAN FO ~ ~.. '" Oppland: NEDRE R VASSDRAG 005 GLO OTTA AL ...... ". ..0< " N P .... _.e. ... FOflE K O ~ST : TEMANAVN: MMA OG LAGEN T.A +B1 +82 NR .... u...... , ! Z 200<00'

NM ""UOM'N'" G ••"''''' LV F ...... "N •..,."'" NATURVERN

@ PF B 00" .'"

OOSJ ....t ..... UND"'" U , ... T...... "'" 8 •• 1 . ~ .... NOO ...... ".,1, . ~I 'Ø lI,. I. Il. III Og IV A~ -, \ ,.I \ .,- \ -- \ , .. , -- \ ,,---tf>J \ .. \ , I, , \ -\ , ,, \ ,~, , \ r \ \ \ \ \ , - '- , i\ , \ \ , t9 \ • \ \ \ -- 1- -' " , \ • \ ;-- ...... \---- ;. , \ \ . , , \ ..<, ' \ , \ \ .0\) -- -" \ ,.::::' - \ .~ ~L \ t9

\ \ , \

,, TEGNFORKLARING OMdoo DU VlS€NlllO KOfIHIKI ~~N 'g ~l A .UK(~U MlO MOT tID --- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Oppla nd : NEDRE OTTA ALT. A+ B1 + 82 rt-t ...... , ~T"" ' n\ 'a ...... * uT ...... ~ ...... , ,...... 005 GLOMMA OG LAGEN ~ , " ...... , .... TEMANAVN : -"-"'l- IT...... f-..-...... ~ ...... ,...... , ...... _' . "00000, +<; -" O- ...... ' HVTru"" Ifl - "., ...... , .. • , ... .(f] ...... , ...... ro """,,,.rrr •• @ ..... 'Ul" ...... _ "' .. FRILUFTSLI V '"-"'TtIW~,_ '-u.\.' __ ...... '_ ....-. ~ ""' '' '''''- '' I':. c...... _ T'''''', ~=: OO "'JI" ..... !!!!!!t 'u",'''''', QI III 0_.. .3 -_ - , ....." " .." .....6 ,Ol. " TlV

~ • <. " ~ - ~ . ..

, I .. \

\ I \ \ , I

I \ \ \ <•. \ -'-- \ '. '\ .. ~~ , I ,V - \ \ ·1 ) <.• Il , . (/ / \." - ". ~. \ .. " " I \ , • I \ , / --'-"- I 1\ '- ".," \ . f""\ \ \ ' J I" _\..t\.il. \ / ,, I \'1 I ~. I 'v I ..L _---- \, \ \ 'i .:1--' \ \ I C~ <~ \ , .- ~ . ~~ TR - TRANE

.

TEGNFORKLARING

V' KTlG VILTOMRAI)I; : VILTfJI1'ER: .----, AEGISTRfRTE ~RTER ER ut!DIORSTfiEKET .' ' '''c å Mru._...... '--___ .J E !!!. RY ~ s _ ... _ ...... R ~ LR !,.!!!!1 CJ " TT<",,' h HOOTQMol .. H FR~ V ...,,_ .. \. ~ vå •__ _ V ~ SF """""'" SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ...... ' ..""" ,"'" B ...... ST ~ ... _,- Oppland: NEDRE OTTA ALT.A+B1 +82 Ha ~ OF ~ JE Jf.... 005 GLOMMA OG LAGEN O o,,, ++ •• ..,..." ... ",,- VA ~ TEMANAVN: ++ ~_"'T "'''''_ LO """'" MÅ :ot:.::'.oo IU... ,oU : "111.000. ' .....,0 .s. , a• • , \ \ , - , \ -, \ \ \

\ \, '. , \ ~-\- \ , ' -', \ .--( \ " \ 'I

~ • , , \ ~-, \ \ , \ \ , - \ . P-i'" \ \ ----- \ • - \ \ • '- \ \ \ '. \ '-

\ \ ,, _. \ \

, \ \ '. , \ ,, \ \

" OlIIlLlg(1I 01"11 Ylsa øtltlEv, •• oG \...p.GEtio O"{"tJ).

\

\ \

"

TEGNFORKLARING OIlIlAO.R Df:R n""'110 ~O .. n~T U.H , 0_'.1. MoRKfRU IIlO RaD, .. CD V...,. ,.fORSvtl ll'fG : ' Q ....""""'...... n . ...., o"" ...... *K ._ ...... V.·_.-·.... · ...... - ••,,"Iim ... ",...... "". .~ - SAMLET PLAN FOR VASSDRAG O'\ANUGT Q_ G""''''_'''_.num ...... M VD·...... --...... ' 1r* ...... ovn .. CJ ~ Oppland: NEDRE ,I,lT.A+Bl+B2 -_ ...... '-.oH ..,.".,... onA I -- A ø ...... ·""··_<>o- B ...... """"""'''.G .... _11. .. ",._- 005 GLOMMA OG LAGEN F ...... • ...... , •.- 011- ... _.-, --.._ ...... tl ...... NN ...... ' -mm o "... .. R" ...... _OG ... , ...... - " TEMANAVN: ~ , ...... u ..... T1TT ...... , ...... "" . MI,."""o: .,'0000II I ,.,"-,''''''''' ".0 ,,"""'SJUO."" S y~~:~ ..,.. · , .....OJC ...... , " rollURENS ..'NG ' • "...... ". @.,..G ...... _ .... ".. "" S \7 =.'Za~. ' VANNFORSYNING '",.~...... , . " ... _ , ...... A• •"'_.0UHL<"" .... ,. ... ' ...... T, ..... ; ' __ ve ...... , ...... AF ... :~~';"""' ...... "". ""'AAOlJO -"-""'-t .... IQ] .... a ...... AD·...... •...... ••H ...... H" • ...... o' ' AF\7 ,..... ,...... va ~~ , "' ...... '" ,-- • --_..... - ..o ~ "...... _ tH u'"' ,"",...... , '''NU' ••• , ...... H.' h ...... L NGO, ..n o " " ' . ""'''01',",''' ,. l'" , I \ I \ r \ ,'" . '\' \' " , '''.j,,'1' ' I , \ \ " ,~ I , \ , \ \ __ o l. " " I " I ,.' \, \ 0, \ \ \ l ~\ ,. \ ,-_..-' \

I ,\ \ \ l. , "I

\- I I \ .' I • \ \ \ 1- ""I \ \

l, \ .. \ .. \ \ '-" \ .. I , " ,. \ I I \ I "I -" 1-- - I \ I I \ \ " ',1 ,'" • I • 'I \ " ,.;. \ \ \ , ... .,' '( \ I \ l' .' \ .. " ,,, .. , '''-. I \ - ,, " :.." ,.-1\" \- .

" .' " I \ -, " ,,- . \ , --~ -- I . . ,,, " \" ' " \ \- - , " ,

TEGNFORKLARING

FORURENSNING : V"' ''NFORS~NIHG : v.... ,...... --.. • A. :~""" ...u .... '''''''', ..- AD ="'-...... ,...... ""', ~, -",,-_GI K =:s ...... _ ...... lNT ..

~­.~. "A "'~ F B ::::.,...... SV ~- ---"...... O TEMANAVN: 20 ~~::""""'...::.:,... AF...- .. I 111"-"0"-: l ,,00000, ••-• AL ...... ~_...... " + N -,..,_...... 7 _. '.. \ \ ,, l,

--

\

\

- -

TEGN FORK LARIN G

O" ~ ' DU DU YUEN' u C KO N ~l"" KA " , O.,StA ..... RU RU " ED ""DT .. O

tT ...... """Ufll o--e ..... ".NU"" '''0...... lG • • ...""""'.. L ... " .... TUOI _"_,''''''''''''...... TUn• ..,....., ...... -..... • X _ 1O.l ...... -..... "" ..o .... . oo~G ... _ ...... -...... mII'T . 8 " ...... _ ..... ,.u.. .-...... L " 1XH\fO • ""oMlAØ ""'"...... _."-"- '" Q ...... , _qu." .. IIU. . ... 0,.... _· ..._ ... " ...... M."..,, ..."""..... ,...... , ...... • • Ll • • ' ...... '."',OOl•• "" . O . ...,.. . ,Ul TIJ .....H •• • ...... l ouon.l, ""'"OY" ...... IWI. .. _ ...... _ ~ ._- "' , o ,. - -~ ...... nrnm ...... ( . ,...... 'U"Tlmo_. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG o "''''''',Iao:" ... ~. ~ o ...... ,., .. ~ ... ~ ...... Oppland: NEDRE O TTA ALT . A+ 81 + B2 ~ :; ~:.~,-u:" ...... () :::.r~~~~ ...... ,.. 005 GLOMMA OG L.ÅGEN )( ,'"...... , .",,, ...... ~ .. UOO ...... ""...... "o n ."", ~ ~~:.~:.'::... : .":':-.:-. , • • ...,. A< . ..., ....IN • • • TEMANAVN:

M ~ I.. ' _: , : '011_. * :.":::': ~~':; ''!.~':i N'':'! .q. :1~~.-~:~·~~~"""~,: :':;u ... TAH « 00.61 • AN"" Ol' ..... , , ,,- fl ...... ,,, ...... O" 'O OOH'" ...... "'''''''" 0000. _'Ol ,.In, ..... ,...... KULTUR MINNEVERN ....,"'- ,,,-_- ,-.: . 0 ...... 000l0. , '''''...... n ...... '.,. .... ,,-

• ...... T G .... 'o ...... UI. "" '. ....rra ...... - ._ 8 -... _-- ..aH '''''''.'''''' t o. . ' ..00""' ...... '" " .... , •••' ...... 0 . 1 • • I.kM: "1111.'- "'''. " od " ' I l. M. MI " ·\r------~--~~------__ ---'--~I , ,, \ \ \ • t ~\' ,, \ .. -- - I ., • I \ I I \ B , , .. , • , • • \ I \ , , \ , \ " , ~ , " ' '.- \ ,. \, \ " '-",- \ \ \ • I \ l. \ ... • , -' .' I I \ \ \ ~ I , I , .. I \ " '.~ I , \ I \ , \ ~\ I l, !.' \ " l'.' ,.. \ .. , I l. -- \ " , \ \ \ \ . \ \ I .\-- i \ I \ , \ , \ ~ \ \ \ ,- , .:( I ,-" ~I ,I , " ,o"~"~ ~ "'-.. l. -' • ...... ",..... I \ • - .. \ \ , , I \ I I ,- I I " \ . I I , ,I l, , \ • \ \ • "'1.- ,'. . " OMUOU' DU YE'ENI"C KOHHIKI UN OHSTA "A~.ERU MED "OT _I • T • \ .."""'... " 000 .....

• .","", ,.,.,,00_ ,, ', • "'0."." ...... ~ ..o.L ...... l. ØVE I"' _ ...... 0 .OD DlSTlWI ...... T.o. +-+-+ ...... 00 .'" SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~ OMRÅOU DIR YUEHflto KONHIto:' KAN , - O Of'",.I. ""RKUU IIIEO RØDI .. Oppland: NEDRE OTTA AlT. A+B1+B2 ...... "OOI'UI IOU ... 005 GLOMMA OG LAGEN _ ...... n .... , ...... _ ..0 ..... _._00 SKOGAREAL: U '00 __ _ OG ...... " ..."""_ ...... vttQ _ODTII ...... '.ATl TEMANAVN: ,---_ - - lITT'fI,..n..... \.."'- '\ "'-- * -~ F • -}R . m • •oo_ O) LW\I"""" ..'Ie"okk : ",QGOOO . ~=, ....' ...... 0 ...... LANDBRUK ----- ... *0) ...... _ ...00 .-:Ii.\ ur •l ...... """"TI. 'L__ -' ___ '''' ~:'~'!'i ...... v """ ..,on ' .- ~ ~". REINDRIFT ...... - o ._ _,HTSANOIVHSIi': .... ~ FLOM- OG .. _,.-""._-.... ,-, :::;: ...... ,., .. M ::::::m '''' ',- ---- S _ .....b ...... E!l EROSJONSSIKRING ,.""", ~ u ...... , .. "" ...... ,I

\ ,, \ , .- }. \ \ - , ,, - \ \ , , - \ , -,. - 1- - \ , ~" .- , \ " .- \ \ - , \ \ I' • <~ \ \ ,., \

. , \ \, ---, , - - - \ \ I, \ . ';"-- , \ , \ . - --- ,,

, ,.'1"--" \ ~ l' -- T; ';: l .-'

GJELDER ALT. A T ~ - , ,- \ • TEGNFORKLARING ..,. _...... u =":'~~.:..-. T ,. 00" '" __,roo __ \ =":.'~,,:,.::...... O ...., M LAN FOR VASSDRAG Is.&. • OpplandSAMLET: NED P RE OTTA AlT.A+Bl+B2 005 GLOMMA OG LAG EN 1.8. TEMANAVN: VIRKNING pA , IS ". VANNTEMPERATUR ""T" ' ~~;:'~ ....lO • 'T_"- • • KLIMA = .. '......

... .. __o • __ .... 10 :::': '-,~ "..,.. •• lEf . . 01 ...... ' IIGO ...... MT", blod l Tl. 1, 11. III Og tv \ \ ,. l \ \ \ \

\, \

\

\ \ "

\ •

\ -

,'. \ \ ~" ,

GJELDER ALT Bl TEGNfORKLARING ...... 1\1. " ...... _, ...... "'''""'"''''_ ..,...... •• • " ..' ...... -WIT , ro Tl • ...... _OG ...... o ..... ,...... ,"" ...... _ • • T ...... • -,"""_ ...... 00 ...... • TEGNFORKLARING ._...... , ..ro.tn .. "'" ,...... , .. , ,.<+ ...... '.00""' ...... r U "''''''...... '_...''' ,NN OA . ._'...... + ...... " ...... "... ._' ....""., . ..0.'0 ...... 0 t . u, ••oo ...... ,..,. ,,,., .... N.. I•• ".''''0 "•. , • ..,...... e.on.... , ._ ""...... ,...... ""UD.. _ ...... "' ~ ... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG I s&. ••• ",.VOG_'''_'''''' .1Jo_ ...... ALT.A+ B1+B2 • .LUt ...... , ...... _."' .. ,... .""-..... ' ... Oppland: NEDRE OTTA ..... o'n". ~ _...... oas GLOMMA OG lAGEN 1.& ...... -0... "'· TEMANAVN : • • ."...... _01 ,-- ...... ,...... , -"~ .. M'''''oIdI: 1:'OIIQ011 ...... _nt.. øM VIRKNING pA _. _. -, , , . ' , ... .. , - " -- ....- IS ....'u, __. ..- " , .._ ... _...... _ _ o .. " - ... , .-,.. _, VANNTEMPERATUR _ ,o -,.-' .... '-,,- • • KLIMA ...... • d. ~ ~ .. ,.... , -~~~ __ ... 10 ...... Q ..."...... ' ''- ",•• OQ .. -_ _- Q"""'''' .... ."' ..., .... _ "" , IoII,brt: NGO, _ 101111 , b'od .r• • I. Il, '" og IV , \ ,~.". ".0., , \ " \,; <;>'" \ ,

.--' ~ ;\'.. " . , \ '~ ~':'~;:~~~~~~~\ ~~~~~~::.=~==\( .' .. ' - '. +"'. .. T; ~ \ \ B \ ' ~ ."'. ~ \ " ,.. - " , • \ ,. '" , \ \ \ \

\ ~" •, .' . ~ .( • \ \ ! .-. \ \ \ , \ \ , Is <~ \'. \ -'--- \ \ \ - - \ \ \ .. I, \ \ ~. , \ '., \ \ , . / ., \ ~. ~ . '<" \ •. • c •. T , I , ' \ > . ~. \ .' \ • \ ---- \ ~ - -..... ,~ • • \ , . . '., \ -_I.., ~ \ I \ , .,' ". , .' ..', \ \ \ \ \ '.~ , • ,~ , , I \ \ , \ \ \ ", I \ \ . \ " -

"r" \ T,' \ T' • TEGNFORKlARING ."". ITM'.',,"'" Ol. Il- _ ..... _ """.TUI .... ,,,,1.1,,,,,, '00 ... _Um:. ....U ...OO E T IU." .,,, ••"'. ....'110""". 0. 'L''''O''''''','' ''''"''' " ITTl!"VTJY'U","'" "",.," " • " .. ,.... ""' ... NUUOHOT ••••"00' 16>+ ,"""',. .., ,..,... \ l ru,"", ...... 00" ..... OG "1M •_-"''-''''~._ ...... IL... ' • • ""..... ",o. orr._ LIn""''' • OG"'O .,,...... ,.. l1000' •• '"' .. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ,_",.,&"+='-_ ,... "'._ ...... ,.OH $OM .. ••• "," ..... N'''. ,,H... "' ...... " ' ..",. . ...,"" Oppland: NEDRE OnA ALT.A+B1 +82 .....,...... ,on. 1..1.01•• • .,. 005 GLOMMA OG LAGEN ,.& • ,".LO O.'" m o ,"" TEMA NAVN: ...... VIRKNING pA """ ,o'k, 1, '00000 '-_ _ -'__ _ 3'" o ...."""" . . .. , ,.. ..._.0000" ."" IS "".,""0._0""_, U ...... ,., VANNTEMPERATUR .._ , , _ ...n . , --.. ..,..., ...... ' ...... , to _ _ .. .. KLIMA h .... Ol ____ 10 ,_.... ,...... - .... fO ...... HG ,"-"'.. "" ...... ,.,..'.' ... ".. ,...... , a• • '.... ": HGG ...1'10 ""'1. blod '711 '. n. Iii "!lIV