Endringer I Utbredelse Av Ørekyte I Norge: Årsaker Og Effekter
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1. -
4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”). -
Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................ -
VERDENSARVRÅDET Røros Bergstad Og Circumferensen
VERDENSARVRÅDET Røros bergstad og Circumferensen FORVALTNINGSPLAN FOR VERDENSARVEN RØROS BERGSTAD OG CIRCUMFERENSEN 2019–2023 1 2 Forord Verdensarvrådet legger med dette fram 2. generasjons forvaltnings- plan for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Den første forvaltningsplanen var en del av dokumentene til innskrivingen av Røros bergstad og Circumferensen på verdensarvlista i 2010. Forvaltningsplanen er et viktig arbeidsverktøy for både verdens- arvrådet og forvaltningsnivåene i arbeidet med å ta vare på de unike verdiene som verdensarven Røros bergstad og Circumferensen representerer. Planen viser hvordan verdensarven er basis for næringsliv, kulturaktiviteter og ideell virksomhet i kommunene og lokalsamfunnene i Circumferensen. Planen viser også mangfoldet og tverrfagligheten i arbeidet med verdensarven. Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen og forvaltningen av denne holder et høyt nivå både nasjonalt og internasjonalt. Planen legger opp til å videreføre og utvikle forvaltningen både kvalitativt og kvantitativt. Realiseringen av de høye ambisjonene er avhengig av et godt samspill mellom forvaltning, eiere, håndverkere, organisasjoner og kunnskaps- og formidlingsinstitusjoner. Verdensarvrådet ser fram til at ambisjonene i forvaltningsplanen virkeliggjøres i årene framover. Det vil bli utarbeidet en forkortet versjon av forvaltningsplanen til distribusjon blant innbyggerne i verdensarvområdet, besøkende og andre interesserte. 29. mai 2020 Isak Busch, ordfører Røros kommune, leder Bjørnar Tollan Jordet, ordfører Tolga -
Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre
Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre 6 www.nasjonalparkriket.no Mogop Velkommen Kjære gjest! Velkommen til Bjorli-Lesja og Dovre. Dovrefjell - Sunndalsfjella og Reinheimen nasjonalpark strekker seg utover begge kommunene, med mektige fjelltinder. Snøhetta (2286 moh) ruver majestetisk i landskapet, og er et kjent og kjært turmål. Vi har et mangfold av aktiviteter å tilby dere. Bjorli og Dombås har begge alpinbakker og Reinheimen langrennsløyper, og Dombås har også et flott skiskytteranlegg. Hos oss har du muligheten til å fiske i både fjellvann og elver, du kan jakte på både små- og storvilt, kjøre kanefart, spise god mat på en gammel seter, gå fine turer eller bare ligge i lyngen og se på moskusen… Vi ønsker deg hjertelig velkommen som gjest til vårt rike! Welcome Dear guest! Welcome to Borli-Lesja and Dovre. The Dovrefjell - Sunndalsfjella and Reinheimen National Park, with its mighty mountain peaks, extends over both districts. Snøhetta (2286 metres) rises majestetically in the skyline and is a well-known and popular destination. We can offer you a range of activities. Both Bjorli and Dombås have alpine slopes and cross country tracks, and Dombås has a good ski-shooting range. You can fish in mountain lakes and rivers, you can hunt small and big game, and Reinheimen do canoe- tours, eat good food in historic mountain farms, having nice hiking tours or just lie in the heather and watch the musk ox grazing … A warm welcome to you as a guest in our kingdom! Herzlich Willkommen Lieber Gast! Herzlich Willkommen in Bjorli-Lesja und Dovre. Der Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen Nationalpark erstreckt sich mit seinen mächtigen Berggipfeln über die beiden Gemeinden. -
Kartlegging Av Naturtyper I Oppdal Kommune
John Bjarne Jordal og Geir Gaarder Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune Miljøfaglig Utredning rapport nr. 2005:66 Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:66 Utførende konsulenter: Kontaktpersoner: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning A/S i Geir Gaarder samarbeid med John Bjarne Jordal 82-8138-096-9 biolog John Bjarne Jordal Finansiert av: Kontaktperson hos Dato: oppdragsgiver: Oppdal kommune Arild Hoel Desember 2005 Referanse: Jordal, J. B. & Gaarder, G. 2005. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:66, 125 s. Referat: På oppdrag fra Oppdal kommune har Miljøfaglig Utredning A/S i samarbeid med biolog John Bjarne Jordal utført en kartlegging av prioriterte naturtyper og rødlistearter i Oppdal kommune. Oppdal er en spesiell kommune i biologisk mangfold-sammenheng, med store områder med kalkrikt jordsmonn og et uvanlig stort arts- og naturtypemangfold. Sammenstilling av eksisterende kunnskap og nytt, eget feltarbeid har ført til at det totalt er beskrevet 190 naturtypelokaliteter og samlet data om 1106 funn av 160 rødlistearter. Rundt 40% av lokalitetene er nye. Det er utarbeidet en database over funn av ulike organismer, denne inneholdt ved prosjektets fullføring 48500 funn hvorav 38300 er fordelt på naturtypelokaliteter. Det er stort behov for reinventering av gamle data med kontroll av avgrensing og verdisetting. Det er videre stort behov for nykartlegging, spesielt av kulturlandskap og skog hvor Oppdal har store verdier. 4 emneord: Naturtyper Kartlegging Biologisk mangfold Rødlistearter Forsidebilder: Øverst t.v.: Oppdal er en fjellkommune der 77% av Øverst t.h.: Gras- og urterike bjørkeskoger utgjør store arealet ligger over 900 m. Kommunen er kjent for sine arealer i Oppdal. Disse er som regel beitet, og er ofte kalkrike, planterike fjell. -
Tiltak Mot Flom
NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap. -
005 Glomma Og Lågen 42 Nedre Otta, Laagen (Tårud, Sjoa
I SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 005 GLOM~'1A - LAAGEN PROSJEKT 42 NEDRE OTTA vAGA }wmr,urm NORD-FRON KOMMUNE SEL Km1MUNE MAI 1984 ISBN 82-7243~218-8 Il FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan arbeidet i Oppland fylke. Rapporten redegjØr for mulige vann kraftplaner i nedre Otta mellom Eidefoss og Otta og Gudbrands dalslågen mellom otta og Harpefoss. Rapporten beskriver bruker interesser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av prosjektalternativer. Statskraftverkene/NVE sØkte, på vegne av fallrettighetshavere i Øvre Otta, konsesjon på utbygging av Øvre og nedre Otta i 1973 med senere supplement av sØknaden. For nedre Otta ble det da sØkt om konsesjon for utbygging etter den planlØsning som er beskrevet som alternativ A i kap. 3 i denne vassdragsrapport. I kap. 6 er gitt kort omtale av hvor langt konsesjonssøknaden er' behandlet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er forelØpige, og er gjort ut fra en vurdering av pro sjektet isolert. De forelØpige konsekvensvurderinger vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan medarbeider i Oppland fylke, basert på ~idrag fra en rekke fag medarbeidere på ulike fagområder i prosj~ktet, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på kommentarrunde til berØrte kommuner, noen lokale interessegrupper m.v' l og vil sammen med kommentarene danne grunnlaget for vurdering av Nedre Otta-prosjektet i Samlet Plan. -
Rapport 6 2015 I Pdf-Format
Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan Grimsrud Davidsen og Karl Øystein Gjelland Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014 6 - NTNU Vitenskapsmuseet NTNU rapport 2015 naturhistorisk NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-6 Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan Grimsrud Davidsen og Karl Øystein Gjelland Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan G. Davidsen og Karl Øystein Gjelland 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-6: 1-62. Trondheim, juli 2015 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Gaute Kjærstad Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gjevilvatnet. Foto: Jo Vegar Arnekleiv www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-051-3 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan Grimsrud Davidsen og Karl Øystein Gjelland 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-6: 1-62. Rapporten gir en tilstandsbeskrivelse av fiskebestandene i Gjevilvatnet basert på prøvefiske med bunngarn og flytegarn, elektrofiske i tilløpsbekker, samt undersøkelse med ekkolodd. Hydrografiske og vannkjemiske målinger viste at Gjevilvatnet har god vannkvalitet med næringsfattige vannmasser (oligotroft). -
Per Moen Fluvialgeomorfologi Sk Vurdering Av
KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 PER MOEN FLUVIALGEOMORFOLOGI SK VURDERING AV SØRLI VASSDRAGET OS LO 1983 R A PPORT 83 0 2 FORORD/INNLEDNING Fluvialgeomorfologisk befaring av Sprlivassdraget er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo ved flytur over hele nedb rfeltet 26 .7., og i marka 30 .7. - 9 .8.80. For sammenliknende studier ble også enkelte av de delene av Gressåmoen nasjonalpark som ligger utenfor det berørte nedbørfeltet befart fra fly . Oppdraget er i sin helhet bekostet av M iljøverndepartementet . Rapporten gir en fluvialgeomorfologisk beskrivelse av vass- draget, dvs . en omtale av det rennende vanns funksjon i natursystemet . Løsmassene , som i dette området er svært imponerende både i formrikdom og i mektighet , blir behandlet i egen rapport (Sollid 1983). L smassene har imidlertid , ved siden av at de er materialkilder for elvene , uvanlig stor betydning for dreneringsm nsteret i flere av delfeltene . Omtale av ls massene er derfor ogsa n dvendig i denne rapporten . Sommeren 1980 var uvanlig tr r i Sr livassdragets nedb@rfelt , og elvene hadde svært liten vannføring i feltperioden . Det ble derfor ikke funnet hensiktsmessig male konsentrasjonen av suspendert materiale i noen av vassdragene . Mengden av suspendert og bunntransportert materiale er vurdert utfra elvelppsstudier og fluviale avsetninger . Det finnes ikke målinger med limn igraf i Sr livassdraget . Beregninger av transport av oppløst materiale er derfor ikke tatt med . Saltinnholdet i vann fra området er ellers publi- sert i rapport om de ferskvannsbiologiske forhold (Nøst og Koksvik 1981). Ved beskrivelse av nedbprfeltet er f lgende kart benyttet : - NGO 1976 Serie M 711; 1823 I og II, 1923 I, II , III og Iv - NGU 1960 Geologisk kart over Norge - NGU 1959 a) Geologisk kart, Javsj - NGU 1959 b) Geologisk kart, Nordli - NGU 1960 Geologisk kart, Sr li - Sollid , J .L. -
Statskog DP3 05.Indd
Mellingsdalen østre* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane Inventør: EBE, EBE Kartblad: 1925 III Dato feltreg.: 31/08/05, UTM: Ø:418833, N:7224332 Areal: 10314 daa H.o.h.: 300-700moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag (fellesbeskr. for Mellingsdalen vestre og Mellingsdalen østre, som er delområder innenfor opprinnelig tilbudsområde Mel- lingsdalen) Mesteparten av området ligger helt sør i Grane kommune i Nordland, mens det aller sørligste, vest for Mellingsvatnet, ligger i Nord-Trøndelag, Namsskogan kommune. Mesteparten av området utgjøres av den indre delen av den brede skogdalen Mellingsdalen, som i nord ender mot fjellområder omkring på tre sider. Sentrale deler av området ligger på rike bergarter. Innenfor et større tilbudt område er det skilt ut to relativt store, separate delområder, som eventuelt kan vurderes uavhengig av hverandre. Det biologisk mest verdifulle er Mellingsdalens vestside. Blåbærgranskog dominerer den sørvest- lige delen av området. Her er det fra før utskilt fl ere nøkkelbiotoper med relativt mye dødved og en viss kontinuitet i dette elementet. I de nordlige delene er det en svært frodig bregne- og urterik vegetasjon over store, sammenhengende arealer. Svært karakteristisk for denne nordlige delen av området er åpne høgstaudeenger i granskogen, noe som imidlertid antas å være forårsaket av tidligere hard skogsdrift under Engelskbruket på 1800-tallet. Det er i tillegg mye myr i området. Det andre store området er arealene omkring Store Steinvatnet. Området omfatter den østlige og sammenhengende delen av Mellingsdalenområdet, som drenerer til Majavatnet. I større grad enn på vestsida av Mellingsvatnet har det her vært partier med mer sammenhengende furuskog av sure typer, særlig omkring Store Steinvatnet og Steinvasstjønna, hvor det også er store, fattige myrarealer. -
Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).