DOCSLIB.ORG

Med Skolen Som Misjonsmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Med Skolen Som Misjonsmark Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................. 13 Forsking om vekking og utdanning ............................................................................ 15 Innleiing .................................................................................................................. 15 Skole- og utdanningshistorisk forsking .................................................................. 16 Historisk og religionssosiologisk forsking ............................................................. 19 Kyrkjehistorisk forsking ......................................................................................... 24 Vekkingshistoria fortalt innanfrå ............................................................................ 26 Oppsummering av forskingsoversynet ................................................................... 28 Teoretisk ramme og metodiske merknader ................................................................. 29 Vekking og sekularisering ...................................................................................... 29 Målet med avhandlinga ........................................................................................... 32 Historisk tekstskaping ............................................................................................. 33 Ei «whiggish» historieframstilling? ........................................................................ 34 Erfaring og nærleik ................................................................................................. 36 Kjeldeval og kjeldebruk .......................................................................................... 37 Oppsummering om metode ..................................................................................... 39 Sentrale omgrep .......................................................................................................... 40 Del 2. Lærarutdanning i den kristne einskaps-kulturen (1739–1870) ..................... 47 Innleiing ...................................................................................................................... 47 Kap. 1. Pietisme og opplæring .................................................................................... 49 Kap. 2. Lærarutdanning – frå kyrkjeleg til statleg ansvar .......................................... 55 Kap. 3. Asker seminarium som modell ....................................................................... 65 Kap. 4. Den grundtvigianske impulsen ....................................................................... 71 Oppsummering 1739–1870 ......................................................................................... 83 Del 3. Vekst og uro (1870 –1890) ................................................................................. 87 Innleiing ...................................................................................................................... 87 Kap. 5. «Alle Mann på Dæk!» .................................................................................... 89 7 Kap. 6. Biskop, vekkingsvenn og «overlærar» – Johan Christian Heuch ............... 100 Kap. 7. «Den vestnorske vekkinga» ......................................................................... 107 Kap. 8. Emissæren og læraren .................................................................................. 120 Kap. 9. Skolelova av 1889, «Spiren til skolens avkristning» ................................... 130 Oppsummering 1870–1890 ....................................................................................... 141 Del 4. Rekristning gjennom lærarutdanning (1890–1930) ...................................... 145 Innleiing .................................................................................................................... 145 Kap. 10. «Ein åndskamp mot fritenkjarflaumen» ..................................................... 148 Kap. 11. Nye impulsar og ny lov .............................................................................. 158 Kap. 12. Dei kristelege ungdomsskolane .................................................................. 165 Kap. 13. Privat lærarutdanning på vekkingsgrunn ................................................... 169 Kap. 14. Volden friseminar ....................................................................................... 178 Kap. 15. På sporet av ein vekkingsbasert didaktikk ................................................. 187 Kap. 16. Ole Hallesby – vekkingsrørslas fremste strateg ......................................... 200 Oppsummering 1890–1930 ....................................................................................... 219 Del 5. Kamp og nederlag (1930–1946) ...................................................................... 221 Innleiing .................................................................................................................... 221 Kap. 17. Lærarutdanning og kristenliv på 1930-talet ............................................... 223 Kap. 18. Reformpedagogikk og kristendomsopplæring ........................................... 239 Kap. 19. Skolelovene av 1936 og Normalplanen av 1939 ........................................ 250 Kap. 20. Oslo lærerskole som vekkingsbasert læringsmiljø ..................................... 258 Kap. 21. Kristeleg lærarutdanning mot slutten ......................................................... 268 Oppsummering 1930–1946 ....................................................................................... 276 Konklusjonar ............................................................................................................... 279 1. Grunngjevinga, gjennomføringa, vurderinga ........................................................ 279 2. Vekking, sekularisering og differensiering ........................................................... 286 Mine funn .................................................................................................................. 289 Kjelder ......................................................................................................................... 293 Litteratur ................................................................................................................... 293 Vedlegg ..................................................................................................................... 311 8 Føreord Ideen til denne avhandlinga blei til i møte med to av mine besteforeldre, Omine Marie og Ola Vorraa. I 2011 fekk eg i hende ei stor samling brev dei hadde skrive til kvarandre medan dei var nyutdanna lærarar i Rogaland mellom 1917 og 1926. Breva handla om kjærleiken, om trua, om korleis det var å arbeide som kristen lærar. Målsettinga om å påverke barna i vekkingskristen retning hadde dei utvikla medan dei gjekk på lærarskolen i Volda. Syskenbarnet mitt, Ola Vorraa, tok vare på breva, og overlet dei til meg. Takk, Ola! Eg har i dette forskingsarbeidet hatt nytte og glede av samtalane med slektningar på Karmøy, ikkje minst onkel Valter Vorraa, også han lærar, og med sonen, Vidar Vorraa. Avhandlinga kan seiast å bygge på erfaringar eg har skaffa meg gjennom eit yrkesliv innan norsk lærarutdanning. Arbeidet har gitt meg høve til å bli kjent med dei aller fleste norske institusjonane som gir lærarutdanning retta mot grunnskolen. Eg tenker med takksemd på dei mange kontaktane eg har hatt i ulike delar av landet. Dei har tilført meg innsikt og vore samtalepartnarar i spørsmål som står sentralt i avhandlinga. Ein særskilt takk til alle dei eg fekk samarbeide med i Lærarutdanningsrådet. Den største takken går til professor Fredrik Thue. Han såg tidleg kva som kunne kome ut av den samlinga lause analysar og refleksjonar eg ein gong viste han, tankar knytt til skolen og vekkingsrørsla. Utan hans vennlege og kunnskapsrike oppfølging, tolmodige og uthaldande lesing og kritiske, men konstruktive korrigering ville dette ikkje blitt ei doktor- gradsavhandling. Eg vil også takke førsteamanuensis Per Anders Aas for grundig og kunn-
Load more

Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • Branschöversikten 2013
    BRANSCHÖVERSIKTEN DECEMBER 2013 Arkitekt-, teknikkonsult- och industrikonsultföretagen Svensk, nordisk och internationell kartläggning I SAMARBETE MED Foreningen af Rådgivende Felag rádgjafarverkfrædinga Ingeniører Suunnittelu- ja Konsulttitoimistojen Liitto RÅDGIVENDERådgivende INGENIØRERS FORENING Ingeniørers Forening Branschöversikten • Svenska Teknik&Designföretagen • dec 2013 1 2 Branschöversikten • Svenska Teknik&Designföretagen • dec 2013 Innehåll Förord 5 DEN SVENSKA DEN NORDISKA DEN INTERNATIONELLA MARKNADEN 6 MARKNADEN 25 MARKNADEN 47 Återhämtningen inleder i låg växel 6 Nordisk jämförelse av nyckeltal 26 Internationell utveckling 48 Sektorns utveckling 2012 Nordens 100 största Världens 10 största koncerner 48 och 2013 8 arkitektgrupper 27 Börsnoterade konsultföretag Svenska strukturaffärer 13 FRI – Danska marknaden 29 – en jämförelse 49 Nyckeltal för de största Danmarks 100 största koncerner 32 Europas 50 största arkitektgrupper 50 svenska konsultföretagen 14 RIF – Norska marknaden 34 Europas 300 största koncerner 51 De 50 största arkitektgrupperna 16 Norges 100 största koncerner 38 De 50 största grupperna inom FRV – Isländska marknaden 40 industriteknik 17 Islands 16 största koncerner 42 De 30 största koncernerna i Sverige 18 SKOL – Finska marknaden 43 Sveriges 300 största koncerner 19 Finlands 100 största koncerner 45 Omslagsbild Bilden på omslaget visar entrén på shoppingcentret Emporia i Malmö, som öppnade i oktober 2012. Shoppingcentret är ritat av Wingårdh Arkitekter och har över 200 butiker, restauranger Form: Frankfeldt Grafisk Form AB och caféer i tre plan på en yta av 93 000 kvm. Tryck: Ineko Stockholm 2013 Bilden är tagen av Leif Johansson. X-Ray foto i Malmö. Branschöversikten • Svenska Teknik&Designföretagen • dec 2013 3 Om Branschöversikten Branschöversikten har publicerats av Svenska Teknik&Designföretagen sedan 1995. Branschöversikten är en sammanställning över arkitekt-, teknikkonsult- och industrikonsultbranschen i Sverige, Norden och Europa.
    [Show full text]
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Tiltak Mot Flom
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap.
    [Show full text]
  • 005 Glomma Og Lågen 42 Nedre Otta, Laagen (Tårud, Sjoa
    I SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 005 GLOM~'1A - LAAGEN PROSJEKT 42 NEDRE OTTA vAGA }wmr,urm NORD-FRON KOMMUNE SEL Km1MUNE MAI 1984 ISBN 82-7243~218-8 Il FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan­ arbeidet i Oppland fylke. Rapporten redegjØr for mulige vann­ kraftplaner i nedre Otta mellom Eidefoss og Otta og Gudbrands­ dalslågen mellom otta og Harpefoss. Rapporten beskriver bruker­ interesser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av prosjektalternativer. Statskraftverkene/NVE sØkte, på vegne av fallrettighetshavere i Øvre Otta, konsesjon på utbygging av Øvre og nedre Otta i 1973 med senere supplement av sØknaden. For nedre Otta ble det da sØkt om konsesjon for utbygging etter den planlØsning som er beskrevet som alternativ A i kap. 3 i denne vassdragsrapport. I kap. 6 er gitt kort omtale av hvor langt konsesjonssøknaden er' behandlet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er forelØpige, og er gjort ut fra en vurdering av pro­ sjektet isolert. De forelØpige konsekvensvurderinger vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan­ medarbeider i Oppland fylke, basert på ~idrag fra en rekke fag­ medarbeidere på ulike fagområder i prosj~ktet, jfr. bidrags­ listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på kommentarrunde til berØrte kommuner, noen lokale interessegrupper m.v' l og vil sammen med kommentarene danne grunnlaget for vurdering av Nedre Otta-prosjektet i Samlet Plan.
    [Show full text]
  • Stavangerenmedlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr
    StavangerenMedlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr. 2 2009 – 19. årgang I redaksjonen: Kirsti Lærdal, Finn Bringsjord, Kjell Petter Løhre og Hans E. Næss. Leder 3 Av Hans E. Næss Vesttårnet i Stavanger Domkirke 4 Av Finn Bringsjord Gjemt – men ikke glemt 13 Av Erling S. Kielland Lystgårder og landsteder syd for sentrum 18 Av Hanne Thomsen og Kari Thomsen Redningsselskap for byens «unge syndere» 36 Av Hans E. Næss Medlemskap tegnes ved innbetaling av kr. 300,- for enkelt medlemmer og kr. 450,- for familiemedlemmer. Institusjonsmedlemskap kr. 200,- Beløpet innbetales til konto 3201.25.37300. Adresse: Postboks 351, 4001 Stavanger. www.byhistoriskforening.org Org.Nr. 984 289 669 ISSN 0806 - 184 X Byhistorisk Forening Stavanger inviterer til «byseilas» Turen går til helleristningene på Åmøy, «øya som gudane elskar» Onsdag 27. mai kl 19 00 med avreise fra Vågen i Stavanger. Helleristningsfeltet på Åmøy er det desidert største i Rogaland, ja sågar i hele sørvest-Norge. Flemming Kryger i Rogaland Fylkeskommune, Kulturseksjonen, vil fortelle om 2008-arrangementet : «Markører i landskap»,som var en kunstnerisk fortolkning av helleristningene. Han vil også orientere om planer for tilrettelegging for publikumsbesøk. En representant fra Arkeologisk Museum Stavanger vil fortelle om innholdet i helleristningene og deres religiøse betydning. MS Riskafjord frakter oss fra Skagenkaien kl. 19 00, retur med ankomst Stavanger ca kl. 22 00. Turen er gratis for medlemmer. Ikke-medlemmer betaler kr 100.- På returen er det anledning til å kjøpe kaffe og vafler til kr. 40.-. Der er også salg av vin, øl og mineralvann om bord. - 3 - Lederens spalte Nytt på nett Foreningens nye sesong fikk en pangstart med full hus på foredraget til Thomas Chr.
    [Show full text]
  • Marta Steinsvik
    MARTA STEINSVIK A Feminist Pioneer in the Church of Norway LILLIAN ROSA CORREA Supervisor Professor Gunnar Harald Heiene This Master’s Thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the MA degree at MF Norwegian School of Theology, Spring, 2017 AVH5035: Master’s Thesis (60 ECTS) Master in Religion, Society and Global Issues 31 082 words Abstract This thesis examines the work of Norwegian feminist, author, scholar, and lecturer, Marta Steinsvik (1876-1950). In a controversial career, Steinsvik achieved notoriety for her theological views and contributions with regards to a woman’s role in the church. In detailing Steinsvik’s activities, largely from her personal archival sources, this thesis suggests that Marta Steinsvik, the first woman to preach in a Christian church in Norway, played a vital role in paving the way for women to enter the priesthood. This project aims to revisit the story of a woman whose contributions to the debate surrounding women in the priesthood have been too sparsely researched, and do not adequately portray the multiple ways she influenced her society. Thus, an important part of this research elucidates her contributions to the debate regarding the role of women as priests. Despite her insatiable hunger for knowledge and her attempts at diverse careers such as medicine, theology, and Egyptology, Steinsvik never completed any of these studies. This point serves to corroborate her contribution even more when considering the importance society places on product vs process. It adds more credibility to the stimulus of her contributions, and, thus, situates her in a unique position of influence.
    [Show full text]
  • Flomberegning for Otta Og Gudbrandsdalslågen -Flomsonekartprosjektet (40 S.)
    Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen Turid-Anne Drageset 4 2000 DOKUMENT Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2000 Dokument nr 4 Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Turid-Anne Drageset Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Campingplass ved Dovre (Foto: K. Schult) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: Som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging er det utført flomberegning for sju elvestrekninger i Otta og Gudbrandsdalslågen nord for Losna i forbindelse med Flomsonkartprosjektet i NVE. Kulminasjonsvannføringer for flommer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for til sammen 27 punkter. Til kalibrering av hydraulisk modell er det også gjort beregninger av vannføring for observerte vannlinjer under flommen i 1995. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Otta, Gudbrandsdalslågen Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Februar 2000 1 Innhold Tabeller og figurer 3 Forord 4 Sammendrag 5 1. Beskrivelse av oppgaven 7 1.1 Avgrensning av delprosjektene som skal kartlegges.............................................. 7 2. Beskrivelse av vassdraget 9 2.1 Ottavassdraget ........................................................................................................ 9 2.2. Gudbrandsdalslågen nord for Losna...................................................................
    [Show full text]