Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7) 1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke. Etter skolegangen, ved universitetsstudier kunne de også søke Rosteds legat og Mandalls legat. Nummereringen av elevene er som i elevprotokollen (protokoll nr. 13). Oslo 15. januar 2020 3 Elever som begynte i 1881 59. Halvard Nicolai Heggen, f. 21. april 1867 i Aamot prestegjeld. Sønn av Hans N. Heggen og Dorthea Halvorsdatter. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse i august 1881, 2dre klasse i 1882 og 3dje klasse i august 1883. Karakter ved eksamen i 1883: Meget Godt. Eksamen artium 1884 (Laud). Juridisk eksamen (cand. jur.) 1889. Overrettssakfører i Kragerø. Sekretær i Justisdepartementet. Den første norske jurist i Fristaten Kongo i 1897. Fra 1903 dommer i Egypt og fra 1913 rådgiver i Høyesterett i Kristiania. Fra 1925 ble han igjen dommer i Kairo hvor han døde i 1926. (https://digitaltmuseum.se/021038396761/heggen-halvard-nikolai- 1867-1926, Norske studenter). [1882-83 Halv Friplass, 1883-84 Halv Friplass]. 60. Jakob Worm Müller , f. 15. mai 1866 i Bergen. Sønn av skipsfører Bernt August Müller og Berta Amalie Skram (Alver), forfatter. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse i august 1881, 2dre klasse i 1882 og 3dje klasse i august 1883. Karakter ved eksamen i 1883: Meget Godt. Eksamen artium 1884 (Laud). Anneneksamen. Begynte på jusstudiet, men vanskelige familieforhold hindret han i å fortsette. Redaksjonssekretær i Kjøbenhavn. Flyttet tilbake til Kristiania i 1894. FT 1900 Journalist i Kristiania. Han døde her 7. mai 1911. Utga i 1894 romanen Fire dager . (Norske studenter, Geni, https://tidsaand.no/person/jakob-worm-muller). [1882-83 Halv Friplass, 1883-84 Halv Friplass]. 61. Alfred Emil Ødegaard, f. 17.mars b1866 i Arendal. Sønn av Guldbrand Ole Laurits Ødegaard og Eline Mathilde Palmestrøm. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse fra august 1881 med modenhetsvitnemål fra Arendal skole, 2dre klasse i 1882 og 3dje kasse i 1883.Hovedkarakter ved eksamen i 1883: Meget Godt. Eksamen artium 1884 (Haud). [1882-83 Halv Friplass, Bindrups legat kr. 78,33, det Arendalske legat kr. 110, 1883-84 Halv Friplass, Stipendium kr. 80 (Oplagt kr. 40), det Arendalske legat kr 110]. (betalt oplagt 1884/85 kr. 40,00). 62. Johan Alfred Iversen Johannesen, f. 3. desember 1864 i Christiania. Sønn av snekker Johannes Iversen og Randine Ovidia Andersen. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse fra august 1881 med modenhetsbevis fra Aars og Voss skole, 2dre klasse 1882, 3dje klasse i 1883. Hovedkarakter ved eksamen i 1883: Meget godt. Eksamen artium 1884 (Haud). [1882-83 Halv Friplass, Bindrups legat kr. 89,33, 1883-84 Halv Friplass, Bindrups legat kr 89,33]. 4 63. Lars Christian Abrahamsen , f. 18. oktober 1855 i Larvik. Sønn av tollrorskarl Isak Abrahamsen og Inger Marie Larsdatter. Han dro til sjøs som syttenåring og var ute i seks år og tok styrmanns-eksamen i 1873. Middelskoleeksamen ved Larvik skole. Han ble elev ved katedralskolen i 3dje realgymnasklasse i august 1881 med modenhetsvitnemål fra Larvik skole. Hovedkarakter ved eksamen i 1882: Godt. Eksamen artium 1882 (Godt). Juridisk eksamen 1886. Sakfører i Larvik fra 1887 og fra 1903 sorenskriver på Voss og i 1919 sorenskriver i Follo. Han var stortingsrepresentant fra Larvik og Sandefjord 1898-1903, fra Voss 1907 og Midthordland fra 1913. Handelsminister i Gunnar Knudsens regjering 1908- 1910, justisminister 1913-1916 og Sosialminister 1916 til 1919. Han var styremedlem i Det norske Totalavholdsselskap fra 1919 til sin død den 21. juli 1927. (Norske studenter, lokalhistoriewiki.no, Wikipedia). 64. Hans Marius August Høstad, f. 23. februar 1865 i Drammen. Sønn av kjøpmann Peter Christian August Høstad og Sørine Bjørnesen. Han ble elev i 2dre realgymnasklasse i august 1881 med modenhetsattest fra Drammen skole, 3dje klasse fra august 1882. Hovedkarakter til eksamen 1882: Godt. Eksamen artium 1883 (Temmelig godt). Juridisk eksamen 1889. Politifullmektig i Kristiania. FT 1910 Politimester i Moss (Norske studenter, Folketelling). 65. Axel William Utne, f. 7. oktober 1865 i Drammen. Sønn av overlærer Amund Johan Utne og Adelaide Margrethe Louise Rasch. Han ble elev i 2dre realgymnasklasse i august 1881 med modenhetsvitnemål fra Drammen skole. Han ble utmeldt etter 1ste kvartal 1882 for å forberede seg til og ta eksamen artium samme år. Eksamen artium 1882 (Meget Godt). Anneneksamen. Trelasthandler og grosserer. Han døde i Brüssel 10. april 1944 (Norske studenter, Geni). 66. Ludvig Fredrik Fleischer , f. 10. september 1866 på Heggen i Modum prestegjeld. Sønn av lensmann Jens Sanne Fleischer og Henriette Christiane Frederikke Vibe. Han ble elev i 1ste realgymnasklasse i august 1881 med modenhetsbevis fra Ringerike skole, 2dre klasse i 5 1882 og 3dje klasse i august 1883. Hovedkarakter ved eksamen i 1883: Meget Godt. Eksamen artium 1884 (Meget Godt). Anneneksamen. Ingeniør i Elektrisk Bureau. Han døde i Sør- Afrika i 1908. (http://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I6882&tree=tree1zinow, Norske studenter, Geni ). [1882-83 Friplass, stipend kr. 80, 1883-84 Friplass, stipend kr. 80, Bindrups legat kr. 89,33]. (betalt oplagt 1884/85 kr. 80,00). 67. Gustav Peter Grüner, f. 8. august 1865 i Christiania. Sønn av artillerikaptein Hans Jakob Rosenørn Grüner og Eline Charlotte Grundt. Han ble elev i 1ste realskoleklasse i august 1881 med modenhetsbevis fra Fredrikshald skole, 2dre klasse i august 1882. Hovedkarakter ved eksamen i 1882: Meget Godt. Tok eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1888. Tok flysertifikat i 1918. Kommandant på Fredriksten festning. Generalmajor. Han døde 22. desember 1942 i Oslo. (Geni). 68. Carl Amandus Husberg, f. 3. august 1865 i Sarpsborg. Sønn av kjøpmann Carl August Husberg og Anne Margrethe Lowum. Han ble elev i 2dre realgymnasklasse i august 1881 med modenhetsbevis fra Sarpsborg skole, 3dje klasse i 1882. Utmeldt fra skolen fra april 1883. Eksamen artium 1884 (Meget Godt). Juridisk eksamen 1893. Advokat. Døde i 1929 i Oslo. (Norske studenter, Geni). 69. Fredrik Julius Holst Jonassen , f. 2. oktober 1866 i Moss. Sønn av postmester Niels Semb Jonassen og Anna Colban. Han ble elev i 1ste realgymnasklasse i august 1881 med modenhetsbevis fra Moss kommunale Middelskole, 2 klasse fra august 1882. Ble så utmeldt etter eksamen i 1882 men innmeldt på nytt i august 1883 og nå opptatt som elev i 2dre latingymnasklasse. Eksamen artium 1885 (Haud). Medisinsk eksamen 1893. Lege på Kongsvinger. Bestyrer av Gjøsegaardens Sanatorium. (Norske studenter). 6 70. Frantz Johan Landgraff , f. 4. november 1865 i Christiania. Sønn av cand. mag. Josef Frantz Casper Landgraff og Johanne Eberhardine Colbjørnsen. Han ble elev i 1ste real- gymnasklasse i august 1881 med modenhetsbevis fra Grimstad kommunale offentlige skole, 2dre klasse i 1882 og 3dje klasse i august 1883. Hovedkarakter ved eksamen i 1883: Meget Godt. Eksamen artium 1884 (Meget Godt). Meddelt attest 20. mars 1885 Krigsskolen. 1910 Infanterikaptein i Bergen (Fana). Han døde i 1956. (Geni, Folketelling). [1882-83 Friplass, stipend kr 80, 1883-84 Friplass, stipend kr. 80 (opl. kr. 40)]. (betalt oplagt 1884/85 kr. 53,32, 71. Hans Gulbrandsen Lunder, f. 26. juni 1865 i Jevnaker prestegjeld. Sønn av gårdbruker Gudbrand Gudbrandsen lunder og Kristin Ragnhild Andersdatter. Han ble elev i 1ste real- gymnasklasse i august 1881 med modenhetsbevis fra Ringerike skole og 2dre klasse i 1882. Han ble utmeldt far skolen i juli 1882 for å forberede seg til eksamen i 1883. Meddelt attest 19. mars 1883. Eksamen artium 1883. Medisinsk eksamen 1891. 1891 Kommunelege i Lyngør. 1894 praktiserende lege i Kristiania og fra 1922 i Vestre Aker. Han døde 26. juli 1941 i Oslo. (Norske studenter, Norges leger 3 s. 654). 72. Andreas Nielsen Lundteigen, f. 29.september 1862 i Eiker prestegjeld. Sønn av gårdbruker Niels Otter Hans Jørgensen Lundteigen og Abel Abrahamsen. Han ble elev i 1ste realgymnasklasse i august 1881 med modenhetsbevis fra Kongsberg skole, 2dre klass i 1882 og 3dje klasse i august 1883. Hovedkarakter til eksamen i 1883: Meget Godt. Eksamen artium 1884 (Godt). Anneneksamen. Emigrerte til USA i 1887. Han var kjemi-ingeniør ved Ash Grove & Portland Cement Co, Kansas city, Missouri og visepresident i firmaet fra 1928. Han døde 23. september 1951 i Michigan. (Norske studenter, Geni). [1881-82 Osterhaus legat kr. 76, 1882-83 Halv Friplass, Bindrups legat kt. 89,33, 1883-84 Halv Friplass, Bindrups legat kr.
Recommended publications
  • Danske Studier
    DANSKE STUDIER GENERALREGISTER 1904-1965 AKADEMISK FORLAG KØBENHAVN Indhold Indledning 5 Forkortelser 7 I. Alfabetisk indholdsfortegnelse A. Afhandlinger og artikler 9 B. Anmeldelser 37 C. Meddelelser 53 II. Litteraturforskning A. Genrer, perioder, begreber 54 B. Stilistik 57 C. Verslære, foredragslære 58 D. Forfatter- og værkregister 60 Anonymregister 98 III. Sprogforskning A. Sprogforskning i alm., dansk og fremmed sproghistorie, blandede sproglige emner 103 B. Fonetik, lydhistorie, lydsystem 107 C. Grammatik: morfologi, syntaks 109 D. Runologi 111 E. Dialekter 113 F. Navneforskning 1. Stednavne 114 2. Personnavne 121 3. Mytologiske og sagnhistoriske navne 123 G. Behandlede tekster og håndskrifter 124 H. Behandlede ord 126 IV. Folkeminder og folkemindeforskning A. Historie, metode, indsamling 136 B. Skik og brug, fester 136 C. Folketro, folkemedicin, religionshistorie, mytologi 1. Folketro 138 2. Folkemedicin 141 3. Religionshistorie 141 4. Mytologi 142 D. Episk digtning, folkedigtning 1. Heltedigtning, heltesagn, sagnhistorie 144 2. Folkeeventyr, fabler 145 AT-nummorfortegnelse 146 3. Sagn, folkesagn 147 4. Historier, anekdoter 148 5. Ordsprog, gåder, naturlyd 148 6. Formler, bønner, signelser, rim, remser 148 7. Viser Folkeviser 149 Alfabetisk titelfortegnelse 150 DgF-nummerfortegnelse 152 Folkelige viser 155 Varia 156 E. Sang, musik, dans, fremførelse 157 F. Leg, idræt, sport 157 V. Folkelivsforskning og etnologi 159 A. Etnologi i alm., teori, begreber, indsamling. - B. Bygnings­ kultur. - C. Dragt. - D. Husholdning, mad, drikke, nydelses­ midler. - E. Jordbrug, havebrug og skovbrug. - F. Røgt. - G. Fiskeri. - H. Håndværk og industri. Husflid. - I. Samfærdsel, transport, handel, markeder. - J. Samfund, organisation, rets­ pleje. - K. Lokalbeskrivelser, særlige erhvervs- og befolknings­ grupper. VI. Blandede historiske og kulturhistoriske emner 162 VII. Personregister 165 VIII.
    [Show full text]
  • Fra Presidenten
    Volume 23 Number 2 Summer 2018 Published 3 times per year by: Nord Hedmark og Hedemarken Lag “Norway Evolving” Fra Presidenten 2018 Tre-Lag Stevne Spring has finally sprung. The August 8-11 orange road barrels popped up before the tulips this year. Syttende th Holiday Inn, 1701 4 St. NW., Mai is behind us, as well as the Austin MN 55912 annual meeting of the Bygdelagenes Fellesraad, the “lag of lags”. The HI - Holiday Inn (promo TLS) at 507-433-1000 Fellesraad meets once a year to get representatives from each DI - Days Inn ( promo TLSG) at 507-433-8600 lag together to share information, learn about running this type Special rates available until July 8. of organization, and to find more ways to serve our current All rooms in both hotels except HI’s 2 double beds members and attract more people interested in their Norwegian come with a refrigerator and microwave. roots. John Reindl, Genealogist, and I represented NHOH Lag HI - breakfast has a $10/day restaurant voucher per room, and DI-a complimentary continental breakfast. this year. There were a lot of good take-aways for us from the meeting. Room rates: Speakers from NAHA- the Norwegian American HI: King is $119.99, 2 Double beds $124.99 nd st Historical Association - focused their presentation on Pool View 2 floor-$129.99, Poolside 1 fl. $134.99 preservation of lag historical materials. Curt Witcher for the DI: Queen is $79.99, and 2 Double Beds is $79.99 Allen County Public Library, Fort Wayne, IN talked about the Norway ranks highest in standard of living, need to understand what the lags’ mission and outcomes life expectancy, and education for the 13th should be in relation to the people we would like to join us.
    [Show full text]
  • Branschöversikten 2013
    BRANSCHÖVERSIKTEN DECEMBER 2013 Arkitekt-, teknikkonsult- och industrikonsultföretagen Svensk, nordisk och internationell kartläggning I SAMARBETE MED Foreningen af Rådgivende Felag rádgjafarverkfrædinga Ingeniører Suunnittelu- ja Konsulttitoimistojen Liitto RÅDGIVENDERådgivende INGENIØRERS FORENING Ingeniørers Forening Branschöversikten • Svenska Teknik&Designföretagen • dec 2013 1 2 Branschöversikten • Svenska Teknik&Designföretagen • dec 2013 Innehåll Förord 5 DEN SVENSKA DEN NORDISKA DEN INTERNATIONELLA MARKNADEN 6 MARKNADEN 25 MARKNADEN 47 Återhämtningen inleder i låg växel 6 Nordisk jämförelse av nyckeltal 26 Internationell utveckling 48 Sektorns utveckling 2012 Nordens 100 största Världens 10 största koncerner 48 och 2013 8 arkitektgrupper 27 Börsnoterade konsultföretag Svenska strukturaffärer 13 FRI – Danska marknaden 29 – en jämförelse 49 Nyckeltal för de största Danmarks 100 största koncerner 32 Europas 50 största arkitektgrupper 50 svenska konsultföretagen 14 RIF – Norska marknaden 34 Europas 300 största koncerner 51 De 50 största arkitektgrupperna 16 Norges 100 största koncerner 38 De 50 största grupperna inom FRV – Isländska marknaden 40 industriteknik 17 Islands 16 största koncerner 42 De 30 största koncernerna i Sverige 18 SKOL – Finska marknaden 43 Sveriges 300 största koncerner 19 Finlands 100 största koncerner 45 Omslagsbild Bilden på omslaget visar entrén på shoppingcentret Emporia i Malmö, som öppnade i oktober 2012. Shoppingcentret är ritat av Wingårdh Arkitekter och har över 200 butiker, restauranger Form: Frankfeldt Grafisk Form AB och caféer i tre plan på en yta av 93 000 kvm. Tryck: Ineko Stockholm 2013 Bilden är tagen av Leif Johansson. X-Ray foto i Malmö. Branschöversikten • Svenska Teknik&Designföretagen • dec 2013 3 Om Branschöversikten Branschöversikten har publicerats av Svenska Teknik&Designföretagen sedan 1995. Branschöversikten är en sammanställning över arkitekt-, teknikkonsult- och industrikonsultbranschen i Sverige, Norden och Europa.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • Pedigree of the Wilson Family N O P
    Pedigree of the Wilson Family N O P Namur** . NOP-1 Pegonitissa . NOP-203 Namur** . NOP-6 Pelaez** . NOP-205 Nantes** . NOP-10 Pembridge . NOP-208 Naples** . NOP-13 Peninton . NOP-210 Naples*** . NOP-16 Penthievre**. NOP-212 Narbonne** . NOP-27 Peplesham . NOP-217 Navarre*** . NOP-30 Perche** . NOP-220 Navarre*** . NOP-40 Percy** . NOP-224 Neuchatel** . NOP-51 Percy** . NOP-236 Neufmarche** . NOP-55 Periton . NOP-244 Nevers**. NOP-66 Pershale . NOP-246 Nevil . NOP-68 Pettendorf* . NOP-248 Neville** . NOP-70 Peverel . NOP-251 Neville** . NOP-78 Peverel . NOP-253 Noel* . NOP-84 Peverel . NOP-255 Nordmark . NOP-89 Pichard . NOP-257 Normandy** . NOP-92 Picot . NOP-259 Northeim**. NOP-96 Picquigny . NOP-261 Northumberland/Northumbria** . NOP-100 Pierrepont . NOP-263 Norton . NOP-103 Pigot . NOP-266 Norwood** . NOP-105 Plaiz . NOP-268 Nottingham . NOP-112 Plantagenet*** . NOP-270 Noyers** . NOP-114 Plantagenet** . NOP-288 Nullenburg . NOP-117 Plessis . NOP-295 Nunwicke . NOP-119 Poland*** . NOP-297 Olafsdotter*** . NOP-121 Pole*** . NOP-356 Olofsdottir*** . NOP-142 Pollington . NOP-360 O’Neill*** . NOP-148 Polotsk** . NOP-363 Orleans*** . NOP-153 Ponthieu . NOP-366 Orreby . NOP-157 Porhoet** . NOP-368 Osborn . NOP-160 Port . NOP-372 Ostmark** . NOP-163 Port* . NOP-374 O’Toole*** . NOP-166 Portugal*** . NOP-376 Ovequiz . NOP-173 Poynings . NOP-387 Oviedo* . NOP-175 Prendergast** . NOP-390 Oxton . NOP-178 Prescott . NOP-394 Pamplona . NOP-180 Preuilly . NOP-396 Pantolph . NOP-183 Provence*** . NOP-398 Paris*** . NOP-185 Provence** . NOP-400 Paris** . NOP-187 Provence** . NOP-406 Pateshull . NOP-189 Purefoy/Purifoy . NOP-410 Paunton . NOP-191 Pusterthal .
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • Osloperioden- HINT
    Rapport Bernhof Ribsskog (1883-1963) Noen streif fra Osloperioden John H. Stamnes Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 69 Steinkjer 2010 Bernhof Ribsskog (1883-1963) Noen streif fra Osloperioden John H. Stamnes Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 69 Avdeling for helsefag ISBN 978-82-7456-605-7 ISSN 1504-7172 Steinkjer 2010 Høgskolen i Nord-Trøndelag utgir følgende publikasjonsserier: Rapport, Utredning, Arbeidsnotat og Kompendium HiNT-Rapport forbeholdes publisering av forskningsarbeider som utgår fra HiNTs fagmiljøer. Rapportene skal fagfellevurderes på faglig og formelt grunnlag før publisering. Se: http://www.hint.no/hint/fagportal/bibliotek/hint_publikasjoner Rettighetshaver Høgskolen i Nord-Trøndelag Tilgjengelighet Åpen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Redaksjon Hovedbibliotekar Kvalitetssikret av Odd Asbjørn Mediås (ekstern) Nøkkelord: reformpedagogikk, arbeidsskole, Normalplan av 1939 Key words: Opplysninger om publikasjonsserien fås ved henvendelse HiNT: Biblioteket Steinkjer, Postboks 2501, 7729 Steinkjer, tlf. 74 11 20 65 eller epost: [email protected] eller [email protected] 1 Forord Dette arbeidet er en del av en større studie om skolemannen, organisatoren og forskeren Bernhof Ribsskog. Denne delen av studien har som mål å se nærmere på hans rolle og betydning for norsk skole mens han var skoleinspektør i Oslo i perioden 1929-1953. Dette er dermed ikke noe avsluttet arbeid. Takk til Turid Greiff og medarbeiderne ved HiNTs bibliotek i Namsos for velvillig assistanse i min søken etter litteratur. Jeg ønsker også å takke ansatte ved by og Statsarkivet i Oslo for god hjelp i arbeidet med å finne spor. Takk også til Odd Asbjørn Mediås for nyttige og konstruktive kommentarer til arbeidet. 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ......................................................................................................................
    [Show full text]