Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935). Redaksjo- nen har derfor foretatt en gjennomgang av både tekst, sitater og fotnoter. Aas’ tekst omhandler perioder som har vært dramatiske for både landet, byen og skolen, og han gir oss innledninger med store vyer, om reformasjon, opplysningstid, kirkegods og forordninger for kirke og skole. Forfatteren har ønsket å sette Oslo katedralskole inn i en større samfunnsmessig og euro- peisk sammenheng. Foruten de store historiske og kulturelle linjer i og utenfor Norge gjennom århundrene inneholder ma- nuskriptet en rekke detaljer om skolens indre liv, om skoleper- sonalet, om undervisningens innhold og form, om elevene og om skolens politiske, kulturelle og sosiale rammevilkår i Nor- ge. Aas har nedlagt et stort arbeid i å finne frem til både trykte og utrykte kilder. Det ble Einar Høigård, ikke Einar Aas, som utkom med den store Oslo katedralskoles historie (1942). Høigård nevner (s. 429) Aas’ arbeider, også manuskriptet, og at han selv ”har særlig hatt nytte av enkelte lærerbiografier i den trykte bok”. Arbeidene til Einar Aas er lagt opp på en annen måte enn hva tilfellet er med Høigårds, og redaksjonen har dessuten etter evne ajourført teksten, med informasjon om nyere forskning. Vi håper og tror at den foreliggende boken vil være et nyttig supplement til Høigårds standardverk om skolen fra 1942. 6 Vi vil takke følgende institusjoner og enkeltpersoner for hjelp med illustrasjoner og tekster: Nasjonalbiblioteket; Roms- dalsmuseet (Mads Langnes); Trondheim katedralskole; Ber- gen katedralskole; Oslo katedralskole; Oslo domkirke (Arild Yri); Hoff kirke; Melum kirke (Gudmund Kværndalen); Oslo bispedømme; Finnmark fylkeskommune (Sonja Sitala); Vågå kirke (Kari Fossen); Vestfoldmuseene (Lise Emilie Talleraas); Riksarkivet (Tor Weidling, Ellen Elster Martol); Statsarkivet i Oslo (Vigdis Andersen); Statsarkivet i Hamar; Deichmanske bibliotek (Astrid Werner); Roskilde bibliotek (Bente Christian- sen); Koldingbibliotekene (Louise Herzog); Det Kongelige Bi- bliotek, København; Hertfordshire County Council, England; Akershus festning ved kommandanten; Botanisk hage, Uni- versitetet i Oslo; Lars Schmidt, Viborg; Jens-Jørgen Frimand, København; Ernst Bjerke, Oslo; Geir Anders Langangen, Oslo; Liv Ingrid Østbye Roggen, Valencia; Heidi Roggen, Oslo. Takk også til Stiftelsen Oslo katedralskole for en bevilgning som gjorde denne utgivelsen mulig. Januar 2016 Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen, Arild Eilif Aasbo 7 Innhold Redaksjonens forord 6 Innhold 8 Forord av Einar Aas 10 Om Einar Aas 14 Redegjørelse for utgaven 16 1. Oslo by og skole i middelalderen 20 1.1 Den gamle byen 20 1.2 Kirken 31 1.3 Oslo katedralskole i middelalderen 40 2. Økonomiske og materielle forhold fra reformasjonen til omkring 1800 56 2.1 Jordegods og inntekter av jordegods 56 2.2 Penger, priser og lønninger 60 2.3 ”Latinske tiggere” 65 2.4 Støtte til elevene 75 2.5 Degner og klokkere 88 2.6 Aspekter ved livet i byen og på skolen 90 3. Undervisning og lærebøker fra reformasjonen til omkring år 1800 97 3.1 Skoleforordninger og pedagogikk 97 3.2 Undervisning og undervisningsinstitusjoner i Norge 117 3.3 Skoleelevene 124 3.4 Lærebøker 130 3.5 Bokhandel og trykkeri 143 3.6 Skolens bibliotek og samlinger 145 4. Fra reformasjonen til Oslos brann i 1624 150 4.1 Renessanse og humanisme – katolisisme og protestantisme 150 4.2 Folk og by etter reformasjonen 157 4.3 Kirken etter reformasjonen 159 4.4 Skolen og dens lokaler 163 4.5 Skolens lærerpersonale 166 5. Samfunn og skole i Christiania (1624–ca. 1800) 219 5.1 Den nye byen 219 5.2 Christiania gymnasium eller Cathedral-Collegium 225 5.3 Katedralskolen 236 6. Christiania katedralskole i overgangen til 1800-tallet 376 6.1 Skolens reform i 1799 376 6.2 Skolens økonomi etter reformen 387 6.3 Glimt fra skolelivet i Christiania 399 6.4 Et århundres sprang fremover – Katedralskolen flytter til Ullevålsveien 405 Litteratur- og kildeliste 410 8 Del 1. Kilder til Oslo katedralskoles historie frem til 1933 410 Del 2. Håndskrifter 443 Del 3. Lærebøker 446 Del 4. Nyere arbeider 455 Ord og begreper fra eldre norsk og dansk historie 463 Hovedkilder 463 Alfabetisk liste 463 Liste over illustrasjoner 471 Detaljert innholdsfortegnelse 474 9 Forord av Einar Aas Av de fem katedralskoler i vårt land, Trondheims, Bergens, Stavangers, Kristiansands og skolen i Oslo, er det nu kun den siste hvis historie ikke er utgitt. Ved avfattelsen av denne synes det rimelig at den får en noe bredere ramme enn de andre har fått. Hertil er der flere grunner. Visstnok var Trondheim i sin tid kultursentrum i vårt land, men skolen i Oslo må, i sin hel- het betraktet, sies å ha hatt et annet og rikere miljø, spesielt ef- ter år 1800. Videre er å merke at Oslo skole har hatt institusjo- ner som de andre ikke har hatt, f.eks. Gymnasiet – det såkalte Cathedral-Collegium – av 1636. En blott og bar fremstilling av skolens snevrere ramme, dens rektorer og personale forøvrig, ville være utilfredsstillende. Dens nærmere forhold utad vil på sin måte gi selve skolen en større bakgrunn, et tydeligere relieff. Det går således – efter forfatterens mening – ikke an å gå direkte løs på skolen. Den må ha en historisk bakgrunn, om enn kort, så å si et grunnlag hvorfra den er sprunget ut, en an- givelse av dens daværende miljø. I rektor Erichsens utmerkede fremstilling av Trondheims og Bergens katedralskoler er i den sistnevnte ikke medtatt noe videre om denne skoles hørere, heller ikke er studenter som er utgått fra disse skoler tatt med. I en nyere fremstilling må disse ting medtas, selv om de tar adskillig plass. Visst vil en plan som her er nevnt kreve noen sider mere enn om nevnte prinsipp ikke var fulgt, men det må antas at interessen både hos skolens folk og andre, f.eks. hos dem der er gått ut fra denne skole, dermed skulle kunne bli større. Hvis også noen hovedpunkter i den høiere skoles utvikling i sin alminnelighet kan forbindes med skolens historie, vil dette antagelig måtte være en fordel. Med andre ord: både det personalhistoriske stoff og det øvrige må stilles nær op til det pedagogisk-allmen- historiske, skjønt dette er en vanskelig sak. Med hensyn til tidligere forsøk på å skrive om dennes skoles utvikling bemerkes at der av noen rektorer, J.P. Hersleb (1717– 1781), S.S. Monrad (1728–1788), Jacob Rosted (1750–1833), overlærer Albert Lassen (1789–1857) i enkelte programmer som vil bli nevnt senere, er omtalt forskjellige ting. Disse pro- grammer er i og for seg interessante, betraktet som en skolens historie, men deres ufullstendighet på et lite sidetall gir dog kun små antydninger om et eller annet. Av et annet slag er den avhandling som ble utgitt i 1858, Efterretninger om Christiania Cathedralskole under Cancelliraad Jacob Raschs Rektorat (1706– 1737) av daværende stud. philol. Ludvig Daae, den senere professor, hvilken fremstilling viser forfatterens grundighet og 10 interesse for temaet. I denne sier Daae at han senere vil benytte det Deichmanske Biblioteks rike kilder. Hvis der her siktes til manuskripter i nevnte bibliotek, er å merke at der i så hen- seende ikke er noe som helst av betydning for skolen i disse. Derimot er det andre ting i trykksakene. Der er heller ikke noen videreført fremstilling om skolen av Daae. Dog er å merke at i hans bok Det gamle Christiania (1624– 1814) er enkelte ting, likeså enkelte spredte opplysninger i Alf CollettsGamle Christiania-Billeder og i Conradine Dunkers Fra gamle Dage. I professor Edv. Bulls fortrinnlige verker om Christiania og Aker er der en rikdom på opplysninger av kul- turell art som av og til kan streife inn på skolen. Ennvidere kan nevnes de mange interessante opplysninger av forskjellig slag som ikke direkte angår skolen, men som dog er av betydning, og som finnes i tidsskriftet St. Hallvard. Stoffet til skolens his- torie må for den aller vesentligste del hentes i dansk og norsk litteratur, foruten i ikke trykt materiale i Universitetsbibliote- ket, Statsarkivet, Riksarkivet og i skolens arkiv. I det hele er det både trykt og ikke trykt stoff av et så betydelig omfang fra en à to linjer til det mere utførlige, slik at det gir et voldsomt arbeid for den som skal behandle det.
Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • ALE 2009 Nr 1
    NR I 2OO9 Ale Historisk tidskrifi FÖR SKÅNE HALLAND OCH BLEKINGE F Ale Historisk tidskrift för Skåne, Halland och Blekinge utges av De skånska landskapens historiska och arkeologiska förening och Landsarkivet i Lund. Redaktör och ansvarig utgivare universitetslektor Gert Jeppsson, Lund. Redaktionskommitté Docent Peter Carelli, Lund l:c arkivarie fil. dr Elisabeth Reuterswärd, Lund Professor Slen Skansjö, Lund Professor Anna Christina Ulfspurre, Lund Innehåll Sid. Karl Gustav Andersson: Den medeltida allmänningsskogen i södra Albo 1 Johan Andersson: Adeln i Skåne och frågan om avläggandet av- trohetsed till Sveriges kung och krona under våren 1658 8 Annika Knarrsiröm: Grisavad, Rosts täppa och Carl Jonassons Arkeologi pä torp i Skåne och Blekinge 24 Tidskriften Ale utges med stöd från Vetenskapsrådet TRYCKTJÄNST I ESLÖV HB, 2009 Den medeltida allmänningsskogen i södra Albo Av Karl Gustav Andersson Lund Under större delen av medeltiden hade invånarna i Järrestads och Ingelstads härader rätt att fritt utnyttja skogsresursema inom ett betydande område i Albo härad. I det yngre kalundborgska registret från 1551 finns en beskrivning av gränsen för detta om¬ råde som av allt att döma går tillbaka på ett brev utfärdat av Knut Valdemarsson för drygt åttahundra år sedan. Följande artikel syftar till att rekonstruera denna gräns genom att tolka flera av dc ålderdomligt klingande namn som anger densamma och jämföra resultatet med vad som i övrigt är känt om medeltida ägarförhållanden och gränstvister i området. Knut Valdemarssons brev vden Hlortes egen Helnede oc Bolde skou paa then anden side, som the tilffom haffue hafft, saa vnde wy I början av 1180-talet rasade i Skåne ett våld¬ thenom her efftter at nyde skoen thenom till gode, samt uppror, som i första hand tycks ha riktat men grunden schall høre osz till.
    [Show full text]
  • Biografiske Data Om 330 Norske, Norskfødte Eller for Nogen Tid I Den
    Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek er en del af foreningen DIS- Danmark, Slægt & Data. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavs-retten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Når det drejer sig om værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun er til rent personlig, privat brug. Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1 6 2 8 — 1 8 8 5 , samlede af C . J. A nker, kaptein ved Norske jægerkorps. Med 1 portræt i træsnit samt 63 portræter i lystryk. Kristiania. Forlagt af Alb. Cammer meyer. 1885. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS OSCAR G USTAF ADOLPH, GENERALMAJOR I DEN NORSKE ARMÉ. Trykt i Det Mallingske bogtrykkeri. Lystrykkene er udførte af: Den private opmåling i Kristiania. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS Oscar Gustaf Adolph UNDERDANIGST TILEGNET. I n d h o ld . Side. I. Forord : A . Arbeidets plan; dets k i l d e r ............................................... 5 B. Den norske armés bestanddele fra 1614 til nu .... 10 C. Den norske armés styrelse og dennes arkiv Fra 1640 til nu 27 II. Biografiske data om 288 norske generalspersoner........................31 III. Biografiske data om 1 svensk, 1 østerrigsk og 40 danske generalspersoner, der enten var norskfødte eller for nogen tid ansatte i den norske a r m é ................................................................
    [Show full text]
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Fra Presidenten
    Volume 23 Number 2 Summer 2018 Published 3 times per year by: Nord Hedmark og Hedemarken Lag “Norway Evolving” Fra Presidenten 2018 Tre-Lag Stevne Spring has finally sprung. The August 8-11 orange road barrels popped up before the tulips this year. Syttende th Holiday Inn, 1701 4 St. NW., Mai is behind us, as well as the Austin MN 55912 annual meeting of the Bygdelagenes Fellesraad, the “lag of lags”. The HI - Holiday Inn (promo TLS) at 507-433-1000 Fellesraad meets once a year to get representatives from each DI - Days Inn ( promo TLSG) at 507-433-8600 lag together to share information, learn about running this type Special rates available until July 8. of organization, and to find more ways to serve our current All rooms in both hotels except HI’s 2 double beds members and attract more people interested in their Norwegian come with a refrigerator and microwave. roots. John Reindl, Genealogist, and I represented NHOH Lag HI - breakfast has a $10/day restaurant voucher per room, and DI-a complimentary continental breakfast. this year. There were a lot of good take-aways for us from the meeting. Room rates: Speakers from NAHA- the Norwegian American HI: King is $119.99, 2 Double beds $124.99 nd st Historical Association - focused their presentation on Pool View 2 floor-$129.99, Poolside 1 fl. $134.99 preservation of lag historical materials. Curt Witcher for the DI: Queen is $79.99, and 2 Double Beds is $79.99 Allen County Public Library, Fort Wayne, IN talked about the Norway ranks highest in standard of living, need to understand what the lags’ mission and outcomes life expectancy, and education for the 13th should be in relation to the people we would like to join us.
    [Show full text]
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • ALE 2006 Nr 4
    NR 4 2006 Ale Historisk tidskrift FÖR SKÅNE HALLAND OCH BLEKINGE TEMANUMMER BORNHOLMS LÖSEN F Ale Historisk tidskrift för Skåne, Halland och Blekinge utges av Dc skånska landskapens historiska och arkeologiska förening och Landsarkivet i Lund. Redaktionskomm i tté Docent Peter Carelli, Lund Universitetslektor Gert Jeppsson. Lund, redaktör Museichef Göran Larsson, Lund Docent Sten Skansjö. Lund Professor Anna Christina Ullsparre. Lund Innehåll Sid. Gert Jeppsson: Bornholms lösen Vederlagsgodset i Skåne och Danmark på 1660-talet 1 TRYCKTJÄNST I ESLÖV HB, 2007 BORNHOLMS LOSEN•* Vederlagsgodset i Skåne och Danmark på 1660-talet Gert Jeppsson — ' JiJ c .,_x,/,A «j / Æ pjcirf -- sen S $ íf r i?A o/e/f- \Q W* & A JtAXJ’ j 'O>1 _ý’o ( a C t?A -riv ífJi *»» . føj »wsak fl A R. E 2J-A2 &!ÿÿÿ ß A L V% ■*: £.“ A3 > ? .hct'Æn* CnatrjAM TIC UM 'ÿOTPME * *W _ __ Karta över Bornholm från 1676 med omgivande delar av Skåne och Blekinge. Kolorerad tuschteckning. Storlek: 58 x 56 cm. Tillhör Del Kongelige Bibliotek. København. Kortog Billedafdelingen. Signum: KBK III, 26-0-1676/2. Den latinska titeln; »Hunc Typum insularum Bornholm et Christianoe cum maritimo traetu vicimarum Provinciarum Sac. Reg. Maiest». Innehåll Bornholms lösen Vederlagsgodset i Skåne och Danmark på 1660-talet 4 Inledning 4 Den politiska bakgrunden 5 Stockholmsförhandlingarna 9 Vägen till Malmötraktaten 11 Huvudgårdarna i Bornholms vederlag 14 Ägarebilden 15 Den geografiska fördelningen 16 Taxeringen av godsen 16 Enskildheter i taxeringen 17 Vederlagshuvudgårdarnas storlek 20 Vederlagsgodsets kondition 21 Förändringar för bönderna 22 Huvudgårdarnas användning och betydelse 24 De skånska vederlagsgodsen i Danmark 26 Sammanfattning 29 Tabeller 32 Summary 37 Noter 37 Referenser 39 Karta 40 Några använda förkortningar: b.,bd = band/bind LLA = Landsarkivet i Lund dl.
    [Show full text]
  • Danmarks Kunstbibliotek the Danish National Art Library
    Digitaliseret af / Digitised by Danmarks Kunstbibliotek The Danish National Art Library København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kunstbib.dk For information on copyright and user rights, please consult www.kunstbib.dk . o. (ORPORATfON OF Londoi 7IRTG7ILLE1? IgpLO G U i OF THE LOAN COLLECTIO o f Picture 1907 PfeiCE Sixpence <Art Gallery of the (Corporation o f London. w C a t a l o g u e of the Exhibition of Works by Danish Painters. BY A. G. TEMPLE, F.S.A., Director of the 'Art Gallery of the Corporation of London. THOMAS HENRY ELLIS, E sq., D eputy , Chairman. 1907. 3ntrobuction By A. G. T e m p l e , F.S.A, H E earliest pictures in the present collection are T those of C arl' Gustav Pilo, and Jens Juel. Painted at a time in the 1 8 th century when the prevalent and popular manner was that better known to us by the works o f the notable Frenchmen, Largillibre, Nattier, De Troy and others, these two painters caught something o f the naivété and grace which marked the productions of these men. In so clear a degree is this observed, not so much in genre, as in portraiture, that the presumption is, although it is not on record, at any rate as regards Pilo, that they must both have studied at some time in the French capital. N o other painters of note, indigenous to the soil o f Denmark, had allowed their sense of grace such freedom to so express itself.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Spydeberg Kommune Handlingsplan 1995 - 2007
    O -----------~- -R-a p-po-n7_-_~~~* 1 Biologisk mangfold i Spydeberg kommune Handlingsplan 1995 - 2007 l l ; ..... , · Fylkesmannen i Østfold Milj,Øvemavdelliigen Fylkesmannen i Østfold Mllj~vemavdelingen POSTADRESSE: STATENS HUS, POSTBOKS 325, 1502 MOSS TLF: 69 24 71 00 Dato: 5. desember 1996 Rapport nr: 7, 1996 ISBN nr: 82 - 7395 - 120 - o Rtij2portens tittel Biologisk mangfold i Spydeberg kommune. Handlingsplan 1995 - 2007 Forfatter Ola M.Wergeland Krog Spydeberg kommune, i samarbeid med fylkesmannen i Østfold- miljøvernavdelingen Ekstrakt Rapporten gir oversikt over Spydeberg kommunes (143 kv.km) natur, basert på tilgjengelig litteratur og informasjon, supplert med tallrike befaringer. Rapporten stedfester viktig naturinformasjon og gir oversikt over naturområder utfra biologisk mangfold, der det i arealplanlegging og arealbruk må tas særlige hensyn. Sjeldne og sårbare naturtyper og arter med negativ utvikling er vektlagt. Planen består av en tekstdel, kart og en database, der bl.a. naturtyper og deres forekomster er registert. Utredningen gir forslag til konkrete tiltak for hvordan viktige forekomster bør forvaltes. Kommunens politiske behandling av planen er tatt inn foran i rapporten. Naturgrunnlag, påvirkninger, hovednaturtyper og ulike grupper planter og dyr samt litteratur er behandlet - og tiltakene er ansvars fordelt på ulike kommunale etater. Rapporten kan anvendes som mal for en kommunal handlingsplan for biologisk mangfold. Emneord: Natur, biologisk mangfold, handlingsplan, Spydeberg Forord Spydeberg var den første Østfold-kommune (egentlig prestegjeld), der det ble foretatt mer eller mindre systematiske registeringer av artsmangfold. Et pioner-arbeid ble utført av Jacob Nicolai Wilse (1735- 1801), som var sokneprest og bosatt på Spydeberg prestegård 1768 -85 QfWilse 1779 og 1796).- Vel200 år senere (1991) vedtok Spydeberg kommunestyre at kommunens visjon frem mot år 2016 skal være t<Miljøkommunen Spydeberg,.
    [Show full text]
  • CATS Annual Report 2018
    ANNUAL REPORT 2018 CATS Centre for Art Technological Studies and Conservation The centre is a strategic research partnership between three Copenhagen based research institutions Statens Museum for Kunst (SMK) The National Museum of Denmark (NMD) The School of Conservation at the Royal Danish Academy of Fine Arts, Schools of Architecture, Design and Conservation (KADK) The cornerstone of CATS is technical art history, which is an interdisciplinary field of research between conservators, natural scientists and scholars from art historical and cultural studies. Technical art history investigates the making and meaning of art works, painting techniques and artists’ materials. A main objective of the research centre is to develop new and more exact methods to diagnose, treat and preserve our art historical heritage. The exploration of artistic practices is aimed at shedding light on the complex and fascinating cartography of ageing processes within works of art – to contribute to and advance the field of technical art history. The establishment of the Centre for Art Technological Studies and Conservation was made possible by a donation by the Villum Foundation and the Velux Foundation, and is a collaborate research venture between Statens Museum for Kunst, the National Museum of Denmark and the School of Conservation at the Royal Danish Academy of Fine Arts, Schools of Architecture, Design and Conservation. Contact CATS Website: www.cats-cons.dk E-mail: [email protected] 2 CATS Annual Report, January - December 2018 Contents INTRODUCTION
    [Show full text]
  • Sjuttonhundratal Nordic Yearbook for Eighteenth-Century Studies Volume 14
    Sjuttonhundratal Nordic Yearbook for Eighteenth-Century Studies Volume 14 2017 Sjuttonhundratal: Nordic Yearbook for Eighteenth-Century Studies An international multidisciplinary peer reviewed open access scholarly journal Published by Svenska sällskapet för 1700-talsstudier in cooperation with Suomen 1700-luvun tutkimuksen seura/Finska sällskapet för 1700-talsstudier Norsk selskap for 1700-tallsstudier Dansk selskab for 1700-talsstudier Félag um átjándu aldar fræði, Ísland Editor-in-chief: PhD My Hellsing, Uppsala University, Sweden Co-editors: Professor Johanna Ilmakunnas, University of Turku, Finland; PhD Per Pippin Aspaas, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway; Associate Professor Søren Peter Hansen, Technical University of Denmark, Copenhagen, Denmark; Professor Lasse Horne Kjældgaard, Roskilde University, Denmark; PhD Hrefna Róbertsdóttir, University of Iceland, Reykjavík, Iceland Editors for this special issue: PhD Candidate Tim Berndtsson, Uppsala University, Sweden; Phd Annie Mattsson, Uppsala University, Sweden; Professor Otto Fischer, Uppsala University, Sweden; Professor Ann Öhrberg, Uppsala University, Sweden Review editors: PhD Alfred Sjödin, University of Copenhagen, Denmark; Associate Professor Henrika Tandefelt, University of Helsinki, Finland; PhD Thomas Ewen Daltveit Slettebø, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway; PhD Jens Bjerring-Hansen, University of Copenhagen, Denmark; Research Professor Margrét Eggertsdóttir, The Árni Magnússon Institute for Icelandic studies, Reykjavík, Iceland Language
    [Show full text]
  • Danmark-Norges Len Og Lensmænd 1596-1660
    ,t^ V V Ti \i *-i 'r ./^\ • ^ MÅ¥, v.„ o ^1^^ # I -^ii !)^ 4^^ 1t M V^P^ i.3^ Digitized by the Internet Archive in 2009 With funding from Ontario Council of University Libraries http://www.archive.org/details/danmarknorgeslenOOersl Danmark-Norges Len oa Lensmænd 1596-1660. Ved Kr. Erslev. Udgivet af Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie. ^^l^Tf^ Kobenhavn. Hoffensberg- & Traps Etabl. — Kobenhavn. 1885. DL, 1985 K oit Tid efter at jeg i 1879 liavde udgivet min Materialsamling til det danske Lensvæsens Historie i det sextende Aarlmndrede^, ind- samlede jeg Oplysninger til derpaa at bygge en lignende Udsigt over Lenenes Forhold lige til Enevældens Indførelse. Jeg tænlvte mig, at Lensvæsenet i det syttende Aarhundrede vilde vise sig lige saa lære- rigt for Brydningerne mellem Kongen og Adelen, som Tilfældet havde været i den foregaaende Tid; imidlertid viste en foreløbig Sammen- stilling af det tilvejebragte Materiale snart, at dette ikke var saa: Kongedømmets Reform af Lensvæsenet var i det væsentlige fuldført inden Kristian den fjerdes Tiltrædelse, og i det syttende Aarhundrede drejede Kampen mellem Konge og Adel sig især om andre Spørgs- maal. Da mine Forventninger om et større historisk Udbj^tte saaledes blev skuffede, lod jeg længe mit Materiale henligge ubenyttet, men da Lenenes Historie fi-a 1596 til 1660 dog har Interesse i adskillige Retninger og især fra et personalhistorisk Synspunkt, har jeg nu gjen- nemgaaet Stoffet paa ny og meddeler Resultatet i det følgende. Planen for dette Arbejde er i Hovedtrækkene den samme, jeg- fulgte i > Danmarks Len og Lensmænd 1513 — 1596«. Ved hvert Len angives, hvilke Lensmænd der har haft det inde i det behandlede Tidsrum; for saa vidt deres Embedstid ikke fremgaar med fuld Sik- kerhed af det ofticielle Matei-iale, antydes dette ved, at Aarstallene er satte med Petit.
    [Show full text]