PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige. Fra 18. august til 6. september 1814 kom avisen ut med hele seks utgaver. Kampen om den politiske dagsordenen og videre- Artiklene i dette nummeret av Pressehistorisk tids- føringen av grunnlovsprosjektet i norske aviser er skrift er sprunget ut av grunnlovsseminaret Pressens en parallell innfallsvinkel til den rene propaganda- rolle etter 1814. Seminaret ble arrangert oktober 2014 krigen og pressens rolle rundt 1814 og årene etter. i et samarbeid mellom Norsk PEN, Norsk Pressehis- Odd Arvid Storsveens oversiktsartikkel «Avisene som torisk Forening og Høgskolen i Oslo og Akershus. politiske aktører» har tre tilnærmingsmåter til spørs- Arrangementet ble støttet av Norges Forskningsråd. målet om avisenes politiske funksjon i tiårene etter 1814: utviklingen av avisene som politiske organer i En fellesnevner for noen av artiklene er propaganda- seg selv, avisenes betydning for valgprosessene og krigen om Norge som foregikk både i selve grunn- deres evne til å sette politisk dagsorden. Den Con- lovsåret men også i perioden før og utover i 1814. stitutionelle, som kom ut i elleve år fra 1836, framsto Den foregikk i Norge og Sverige, på den internasjo- helt fra starten som en kommentaravis, og den sti- nale politiske arenaen og i europeiske aviser. Kampen mulerte til en mer generell politisering av dagspres- om hvor Norge skulle høre hjemme, ble ikke minst en sen, for eksempel fra 1840-årene av kommenterende krig med ord. En krig med hundrevis av pamfletter og spissartikler i Morgenbladet, sier Storsveen. proklamasjoner som våpen. En kamp ført med blekk, ikke blod. Artikkelen «Propagandakrigen om Norge i Kampen om definisjonsmakt i forhold til Grunnloven europeisk presse 1813–1814» av Ruth Hemstad er re- og kampen om dagsordenen kommer til syne også sultatet av et dypdykk blant annet i en rekke arkiver. i flere andre aviser. Det norske Nationalblad kom ut Den viser fram en ny historie om Danmarks og Sve- fra juli 1815 og var inntil nedleggelsen i 1821 en av riges propagandering for sine krav på Norge. Stian de meste aktive debattavisene. Selv om bøndene Eisenträger beskriver og analyser den internasjona- hadde samme rettigheter som embetsmennene, var le debatten slik den foregikk i europeisk politikk og ikke like rettigheter det samme som like muligheter. aviser i artikkelen «Den europeiske presse og norsk Marthe Hommerstads artikkel analyserer Det norske uavhengighet i 1814». Mens freden var i ferd med å Nationalblad som debattarena mellom embetsstand gjenopprettes i resten av Europa, tiltrakk konflikten og bøndenes representanter og som et talerør for i nord, den norske grunnloven og motstanden mot bøndene. En annen avis som ville være et tydelig Kieltraktaten seg oppmerksomheten til redaktører talerør, var Marcus Thranes Arbeider-foreningenes og lesere over hele kontinentet. Nils E. Øys artikkel blad. Vanlige stemmer skulle komme til orde, skriver om svenskenes okkupasjonsavis Fredrikstads Tiden- Mona Ringvej i sin artikkel, – og med det en opplys- de og feltpressen som Karl Johans boktrykker Peter ning nedenfra. Avisen og dens lesere tenkte på avi- PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 6 sen som et dannelsesprosjekt, at Grunnloven kunne gjennom norsk presses dekning av 100-årsjubuileet brukes til allmennopplysning og være et redskap i for Grunnloven i 1914. Dekningen av Jubileumsutstil- selvskolering for arbeiderne og dermed et skritt på lingen på Frogner var den dominerende hendelsen veien til stemmerett og representasjon på Stortinget. i norsk presse dette året, inntil krigsutbruddet 28. Men avisen gikk inn, og medarbeiderne ble fengslet. juli. Det var lagt opp til et nært samspill – for ikke å si samrøre – mellom journalister, utstillingsarrangø- En annen skribent og redaktør, Matthias Conrad rer og næringsliv. Peterson, utvidet rammene for de daværende adres- sekontorenes vanlige virksomhet. Rune Ottosens ar- I 2014 var det vel 40 år siden tidsskriftet Sirene kom tikkel diskuterer Petersons innsats for å fremme yt- ut første gang. Om dette handler Gøril Strømholms rings- og trykkefrihet i sin tid som redaktør av Trond- presseminne. Strømholm var sentralt redaksjons- hjems Adresse-Contoirs Efterretninger. Ulikt andre av medlem i Sirene. I grunnlovsåret 2014 kåret en jury adresseavisenes redaktører hadde Peterson journa- Bjørg Viks spissartikkel fra første nummer til en av de listiske ambisjoner som sprengte adresseformatet. ti viktigste artiklene siden 1814. En siste innfallsvinkel i dette nummeret av tidsskrif- God lesning! tet er Grunnloven sett i et mer kritisk jubileumslys. Erika Jahr Håkon Harket konstaterer i sin artikkel at kildene til Oslo, juni 2015 det beste i Grunnloven, ideene om frihet og likhet, langt på vei sammenfaller med kildene til det verste, nemlig utestengelsen av jødene. Det skjedde ikke Skrivemåter og navn fordi grunnlovsfedrene ikke visste bedre, men fordi I dette nummeret vil skrivemåter på steds- de visste. De ga Norge Europas mest jødefiendtlige og personnavn variere. Det gjelder for ek- paragraf i Europas frieste forfatning. Harket gir i sin sempel Christiania og Kristiania, Carl Johan artikkel forklaringen. Med referanse til Henrik Wer- og Karl Johan, Christian Fredrik og Kristian gelands bilde av ytringsfrihetsparagrafen som en Fredrik. Språkrådets tilrådning er Kristiania, kurv med levende slanger i, spør Nils E. Øy om slan- Karl Johan og Kristian Fredrik. På den andre gene er borte etter 200 år. Gjennom sin historiske siden skiftet ikke Christiania offisielt navn til analyse konkluderer han med at §100 endelig er re- stituert etter 200 år. Hans Fredrik Dahl ser på pressen Kristiania før i 1877, og Carl Johan ikke før og samfunnsoppdraget etter 1814. Han minner om han ble Norges konge i november 1814. Der- at samfunnsoppdrag var et ord som var ukjent for for forekommer både Christiania og Carl Jo- Grunnlovens fedre. Likevel kan en si at pressen had- han der dette er historisk korrekt. For øvrig de et samfunnsoppdrag alt fra 1814 i de sosiale funk- har vi forsøkt å følge Språkrådets tilrådnin- sjonene geografisk spredning, politisk mobilisering ger konsekvent. og individuell opinionsytring. Olav Kobbeltveit går 7 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 8 Innhold Leder: Erika Jahr: Pressens rolle etter 1814. 5 Innhold ...................................................................................8 Ruth Hemstad Propagandakrigen om Norge i europeisk presse 1813–1814 ......................................10 Stian Eisenträger Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 ...........................................28 Nils E. Øy ...ser nu kun latterlig ut. Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis i Fredrikstad 1814 .......44 Odd Arvid Storsveen Aviser som politiske aktører på 1800-tallet. Politikk gjennom presseblikk ........................58 Marthe Hommerstad Det Norske Nationalblad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 ...........74 Mona Ringvej Å gi allmuen en stemme i offentligheten. Arbeider-Foreningernes Blad ..........................84 Rune Ottosen Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet i tiden rundt 1814 ........................92 Håkon Harket 1814 og jødenes utestengelse fra Norge ..................................................... 112 Nils E. Øy Er slangene i § 100 borte etter 200 år? .......................................................122 Hans Fredrik Dahl Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 ..................................................138 Olav Kobbeltveit Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova .......................................148