Postadresse: epost: statsarkivet.bergen@arkivverket.no Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: Lese Bergenspos- ten på farten?: NR.3 september 2014 17. ÅRGANG
3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007
2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008
1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010
3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011
1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013
3/2013 1/2014 2/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 39. heftet i rekken.
Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 15. september 2014. Forsiden:
Omslaget på denne utgaven gjengir en tegning av Audun Hausberg. Vi takker for å ha fått lov til å bruke tegningen! Og stor takk til Bjørn Davidsen for å ha formidlet tegningen til oss, og for hans utrettelige innsats med å samle stoffet og skrive historien om det tumultuariske opptrinn. Han snur hver stein flere ganger, og forfølger sporene utrettelig,
Slik så Johan F. L. Dreier for seg politimester Johan Henrik Staman Friele (1765-1823) til hest for Bergens ridende Borgergarde. (Stiftamtmannen i Bergen journalnummer 1130/1819.)
ISSN 1501-4436 Innhold
Bjørn Davidsen: Det Tumultuariske Optrin i Bergen 1814 Forord ...... 2 Forsyningssituasjonen ...... 3 Stemplingssedler oppdages ...... 9 Stiftet og Magistratens reaksjoner ...... 12 De tumultuariske dager ...... 14 Kommisjonssaken ...... 35 Statistikk ...... 45 Kjøpmenn og øvrighet ...... 46 Kilder og forkortelser ...... 50 Sluttnoter ...... 52
......
Bergensposten 3/ 2014 1 Bjørn Davidsen: Det Tumultuariske Optrin i Bergen 1814
Forord holde korn unna markedet i påvente av enda høyere priser. Men dette ble mildt Mandag 25. og tirsdag 26. juli 1814 sagt i meste laget for både striler og «vare dage, som aldrig vilde udslættes byallmue. af Bergens Borgeres Minde.» (B&S, s. 27) Ansporet av «stemplingssedler» sendt ut fra Samnanger, møtte bønder og Sitatet er hentet fra innledningen til fiskere fra flere bygdelag rundt Bergen brevet som byens borgere sendte til opp hos myndighetene 25. juli 1814. Kongen 29. juli 1814. Målet var å få myndighetene til å sørge for bedre priser på korn og andre varer, Bakgrunnen for brevet var det som slik at det var mulig for vanlige folk å seinere ble kalt «Det Tumultuariske kjøpe slikt. Men ryktet hadde gått fo- Optrin i Bergen» – der striler og byal- ran landallmuen, som dermed fikk støt- mue forente seg mot byens kjøpmenn te fra byallmuen (også kalt «pøbelen») for å få bedre priser på korn og andre i sine krav. Under «tumultene» utspant varer. det seg en rekke scener der flere øvrig- Opptrinnet var i sannhet et ekko fra hetspersoner og kjøpmenn ble trakas- «Strilekrigen» 49 år tidligere. Selv om sert både verbalt og fysisk. vreden denne gangen var rettet mot Bøndene fikk på et vis viljen sin ved at kjøpmennene og ikke en ekstraskatt, det ble satt en midlertidig takst på korn fikk også enkelte øvrighetspersoner og en rekke andre varer, som kjøpmen- nok en gang unngjelde. Om det var av nene ble pålagt å følge. Men opptrinnet frykt øvrigheten gav etter, vites ikke. førte også til en årelang kommisjons- Men de ble flere ganger under tumulte- sak der mer enn 820 personer ble av- ne minnet om hvordan det gikk med hørt og omkring 600 tiltalt. Saken end- stiftamtmannen og futen i 1765. te først på slutten av 1820-tallet. Da De to dagers «tumultene» i 1814 skyld- var mange av aktørene allerede døde. tes i første rekke den nød som napole- Vi skal her se nærmere på bakgrunnen onskrig, blokade og uår hadde påført for saken, forspillet til opptrinnet og befolkningen. Når så en «stats- hva som skjedde de to sommerdagene i bankerott» skapte uro i pengemarkedet 1814. Vi skal videre se på hvordan med nedskriving av gjeld og pengever- kommisjonssaken utviklet seg – og hva di – og det nye pengesystemet heller som ble resultatet. Vi skal også «hilse» ikke klarte å skape tillit til pengeverdi- på noen av de sentrale personene i dis- en – var det enkelt for visse kjøpmenn se «tumultene» og kommisjonssaken, å skru opp prisene eller spekulere ved å som gav gjenklang både i byen og på
2 Bergensposten 3 / 2014 strilelandet i nesten 15 år. Med til det gen, ble det nød og barkebrødstider i hele hører også en database over samt- store deler av landet. (Ill. barkebrød) lige avhørte i kommisjonssaken og vel Forsyningssituasjonen i Bergen og så det – og fra Digitalarkivets side også store deler av kystdistriktene på Vest- en rekke skannede protokoller – i et landet samt Nord-Norge, var spesielt forsøk på at 25. og 26. juli 1814 blir ømfintlige for slike variasjoner. Her «dage, som aldrig vilde udslættes af var det liten kornproduksjon, slik at Bergens Borgeres Minde», og heller importkorn utgjorde en vesentlig basis ikke av Bergen bys historie. for husholdningene sammen med fis- Dette produktet, inkludert databasen, ket. Vi har flere vitnesbyrd i kildema- ville aldri blitt til uten den hjelp jeg terialet fra denne tiden både om svik- gjennom snart 20 år har fått av statsar- tende heimefiske i 18081 og barke- kivar Yngve Nedrebø – og det fenome- brødstider i årene fram mot 1814. nale redskap Nedrebø og Jan Oldervoll Halstein Johannesen Bruvik (50) for- skapte i det «gamle» Digitalarkivet! klarte for kommisjonen «at visse Fami- For uten det som nå heter «Database- lier af Bønder have maattet opholde velgeren», ville det vært umulig å finne Livet med hakket Halm, hvoraf de ba- «krydderet» og mye annet i denne his- gede Brød med Tilsætning af Alme og torien. Takk også til alle andre som har Lindebark.» (Prot. 20, pag. 151) bidratt med kunnskap, innspill og hjelp. NORDFARERNE Jeg tillater meg herved å tilegne dette produktet til Yngve Nedrebø og Jan Bergen var på denne tiden Norges Oldervoll! største by og et gedigent handelssent- rum. Etter at hanseatene på Bryggen
hadde bakket ut rundt 1750, var han- Forsyningssituasjonen delsvirksomheten i sin helhet overtatt av bergenske firmaer, styrt av rikere og Norge har alltid vært avhengig av korn rikere familier i en handelskapitalistisk fra utlandet. Napoleonskrigen preget tradisjon. (BBh III, s. 111 ff) derfor forsyningssituasjonen i Norge 1807-14, men i varierende grad. For Nordlandshandelen hadde en sentral også de innenlandske avlingene og plass i dette bildet. Den foregikk på fisket hadde innvirkning på situasjo- den måten at det fantes jektebruk nen. (nordfarere) i hvert bygdelag nordpå som tok fisk fra mange fiskere og opp- Den britiske blokaden av norske hav- kjøpere (leverandører) med til byen, og ner begrenset i perioder importen av varer med tilbake fra kjøpmennene der. korn og eksporten av fiskeprodukter. Men det var den enkelte leverandør Når så uår med misvekst og dårlig fis- nordpå som sto i kundeforhold til kjøp- ke dukket opp flere ganger under kri- mannen (også kalt utreder) i Bergen for
Bergensposten 3/ 2014 3 denne byttehandelen, fisk mot andre ha. Etter hvert stevne3 skulle kjøpman- ting, som dette egentlig var. Derfor nen sende nordover et såkalt kunne en jekt nordfra ha med fisk2 til «sjøbrev»4. flere utredere i Bergen, og med varer I de fleste tilfeller kom de nordnorske tilbake fra de samme. Men dette var et leverandørene i et gjeldsforhold til komplisert system, også juridisk. Like bergenskjøpmannen ved at kjøpman- fullt var det underlagt visse både skrev- nen ga dem kreditt. Dette kunne være ne og uskrevne lover. gunstig for nordlendingen i krisetider, I Bergen hadde altså hver enkel leve- men var ofte vanskelig å komme seg ut randør i Nord-Norge sin faste kjøp- av. For når de først var kommet i gjeld, mann som tok imot fisken – og som kunne kjøpmannen presse prisene – utredet det hver leverandør bad om å få ned for varer han mottok og opp for nordover. Det dette byttet av varer ut- varer han leverte. Dessuten tvang dette gjorde i penger, ble ført i en såkalt systemet leverandøren inn i et avheng- kontrabok. Her ble mottatte fiskepro- ighetsforhold til sin bergenske kjøp- dukter regnet om etter den pris ber- mann. For reglene sa at man ikke kun- genskjøpmannen ville gi, og korn og ne skifte kjøpmann i Bergen før gjel- andre varer prissatt etter den pris den den var betalt. På den måten ble nord- samme kjøpmannen mente han måtte lendingen på mange måter livegen i
4 Bergensposten 3 / 2014 Forrige side: Bergen led, trykk basert på et maleri av J. C. Dahl.
T. h. Bryggen i Bergen.
forhold til bergens- kjøpmannen, som had- de enerett til produkte- ne, og bestemte også prisen på dem. Dersom gjelden til kjøpmannen ble høy, måtte leverandø- mann Gerdt Meyer i Bergen. Da herr ren ofte ut med en «forskrivelse»5, Petters jekt kom til sistestevnen i 1705, altså en pantobligasjon. I denne kunne sto Meyers folk som vanlig klar til å ta det være til dels strenge betingelser. imot varene. Etter å ha losset i halvan- Alternativet var at kjøpmannen for- nen dag og veiet fisken på Gerdt Mey- langte at opptil halvparten av levert ers vekt, som ble tatt inn på hans bod fisk gikk til avdrag på gjeld. Men når både om natten og når de fikk seg mid- en gjeldstynget leverandør nordpå dag, var de kommet langt ned i rommet døde, måtte kjøpmannen i Bergen som på jekta. Da oppdaget en av håsetene regel stryke gjeldsposten, få den dekket som sto der at det under skålen med 1 av boet eller få den overført til arvinge- våg-loddet (ca. 20 kg) var festet en flat ne. De siste tingene kunne være en stein. Han fikk varslet skipperen som tidkrevende prosess, for de fleste so- straks stoppet veiingen. Det viste seg at renskrivere nordpå var ikke overivrige steinen veiet 12 ½ mark (vel 3 kg.) med å hjelpe bergenskjøpmennene med Kjøpmannens gesell som hadde stått å kreve inn gjeld.6 Men selv om kjøp- for veiingen, bedyret at han ikke visste mennene måtte stryke til dels store hvordan steinen var kommet dit. Skip- gjeldsposter, kan vi være trygge på at peren stevnet både kjøpmann og gesell dette tapet allerede var tatt inn mange for byretten, men ingen av dem møtte. ganger ved de mellomleggene de had- Det ble likevel ført vitner om tildragel- de beregnet seg eller ved fusk og fante- sen, og skipperen fikk sitt tingsvitne. ri. (Jf. Kiil, s.177) Det ser likevel ikke ut til at Petter Dass Petter Dass hadde store inntekter i gjorde noe mer med saken. Han var nå form av fisk og annet som sokneprest syk og døde to år etter.7 til Alstahaug på Helgeland. Mye av dette sendte han på sin jekt til kjøp-
Bergensposten 3/ 2014 5 KRAKK? – FOR HVEM? deres mellomværende med utenlandske kunder og leverandører, hadde de sin I 1813 ble Danmark/Norge rystet av en bankforbindelse i Hamburg – og hand- pengeomlegging.8 Noen har i ettertid let i Hamburger Banco.13 Dermed ble kalt det en statsbankerott, men Wil- de uberørt i sin utenlandshandel av den helm Keilhau nekter å bruke det begre- dansk/norske pengeforringelsen. For pet.9 Uansett førte omleggingen fra ingen ting tyder på at bytteforholdet riksdaler til riksbankdaler (6 riksdaler mellom fisk og korn mot utlandet ble = 1 riksbankdaler) til en svekkelse av forrykket som følge av den dansk/ tilliten til den dansk/norske valutaen, norske valutakrisen.14 Men det de særlig på grunn av dårlig sikkerhet.10 handlet inn fra utlandet, blant annet Omleggingen kom som følge av en korn, kunne de med letthet sette langt galopperende inflasjon over flere år på høyere priser på i norsk valuta enn det grunn av uhemmet seddeltrykking. Og som var reell verdi. det ble ikke bedre ved at den nye pengeenheten ikke ble utmyntet med Dette var noe bergenskjøpmennene basis i en metallverdi, men bare fore- også hadde benyttet seg av i store deler kom som sedler.11 av krigstiden. I «normalår» med fred og stort sett faste priser både på fisk og På grunn av krigen fikk man problemer korn, var det vanlig å regne 3 våger med å få fysiske pengesedler til Norge. rundfisk mot en tønne korn i nord- Derfor ble det her utstedt såkalte landshandelen. I 1812 forlangte de ti «assignationsbevis». Da regjeringen i ganger så mye fisk av nordlendingene, København ønsket å ombytte de gamle 30 våger fisk mot en tønne korn, ifølge bevisene med nye, skrev Regjerings- et brev fra visestattholderen. (BBh III, kommisjonens medlem Marcus Gjøe s. 25.) Rosenkrantz i en innstilling det tanke- vekkende: «at han var lite innvidd i Selv om dette gjorde situasjonen vans- den kunst: «at sige til Papir: Vorde kelig for leverandørene i nord, hadde Penge.»» (Keilhau, s. 39.) de tross alt fisk å bytte mot korn. Deres problem besto stort sett i at kreditten/ Dermed fortsatte inflasjonen og gjorde gjelden hos bergenskjøpmannen økte. den dansk/norske valutaen stadig Verre var det når kornprisene mange- mindre verd.12 Det var en situasjon doblet seg for byfolk og striler som var enkelte kjøpmenn i Bergen visste å avhengige av å kjøpe kornet for rede utnytte. penger. For mens den dansk/norske For mens bergenskjøpmennene drev pengeverdien sank og prisene på im- byttehandel med nordlendingene – fisk portvarer steg, holdt arbeiderlønninge- mot andre varer, drev de også de facto ne og prisene på varene strilene leverte byttehandel motsatt vei med utlandet. til byfolk, seg noenlunde konstant. Men siden Bergen ikke hadde noen Det var dette som gjorde både striler forretningsbank som kunne betjene og byfolk mektig forbannet, for de var
6 Bergensposten 3 / 2014 Riksbankseddel pålydende 50 rigsbankdaler. Utstedt i Christiania i januar 1814. fullt klar over hvem og hva som var SPEKULASJON årsaken til elendigheten. Ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble I mai 1813 var det på nippet til tumul- Norge avstått fra Danmark til Sverige. ter i Bergen på grunn av kornprisene.15 Fra det tidspunkt ble også den svensk- Men da klarte myndighetene å roe be- britiske blokaden av Norge opphevet, folkningen ved å innføre et system med og forsyningene begynte igjen å strøm- angiveri av de som hadde korn for mer me til og fra landet. Bergen og Norge enn et halvt års forbruk til egen hus- fikk inn kornlaster, og Europa fikk sin holdning – og ved skriftlig å forkynne fisk uhindret. Men så kom prins Chris- til advarsel «kongebudet» av 28. au- tian Frederiks forsøk på å torpedere gust 1795 om straff for å forstyrre «den overføringen av Norge til Sverige ved almindelige Rolighed». å innkalle en riksforsamling på Eids- voll og få den til å erklære Norge selv- I juli 1814, derimot, hjalp det ikke å stendig med ham selv som konge. Det- true med straff. Da ble det satt makt te førte straks til en ny blokade fra mai bak kravene av både bønder og arbei- 1814 – med katastrofale følger for den dere. norske forsyningssituasjonen, særlig av korn. Så vidt vi har kunnet se,16 kjøpte de
Bergensposten 3/ 2014 7 benyttede ogsaa skjændigen den for Haanden værende Trang til at opskrue Kornpriserne. Først i Juni var saaledes en Tønde Rug og Byg stegen til 250 rd. D.C., og sidst i samme Maaned og først i næste betaltes en Tønde Rug hos Grosseren med 350-380 rd. D.C. en Tønde Byg næsten samme pris. Lige- saa skjændig som Fødens Stigen, var ogsaa Coursen, som fra om Foråret 3000% paa Holland steg til over 6000%, og paa andre Stæder i samme Forhold, medens Coursen i Kiøbern- havn samme Tid var noteret halv saa meget. Herved blev det saa meget let- bergenske handelshus sjelden en våg tere for Commissionairen og Grosseren rundfisk fra leverandørene i nord for at opskrue Priserne. Bye og Land følte mer enn 1 rd DC. Når så kjøpmann, det ublue og sørgelige i denne Stigen seinere den første ansatte kemner i uden at kunde forhindre den, hvorved Bergen, Hans Dahl jr., i sine etterlatte Brødet ble saa ganske nægtet den Fatti- skrifter17 skrev at en engelsk kornfor- ge, og saa tungt at erhverve for den sendelse i mars 1814 ble betalt med 4- hele arbeidende Classe og den hand- 5 våger rundfisk per tønne korn (antatt lende Stand i Almindelighed.» (B&S, innkjøpsverdi av fisken ca. 5 rd DC), s. 32.) mens prisen ut ble fra 200-400 rd DC Det er nok på grunn av dette vi finner per tønne, er det lett å skjønne folks de store inntektene til handelshusene i forbannelse. For ryktet om dette gikk Bergen på denne tiden. Ved likningen blant folk. 1817/18 i forbindelse med beregningen Da er det nærliggende å spørre hvem av «sølvskatten» av 1816, hadde for eller hva som drev prisene i været? eksempel Konow & Co en skattbar Hans Dahl jr. var ikke i tvil i sine etter- inntekt på 100.000 Riksbankdaler, og latte skrifter18: de andre kom på rekke og rad like bak.19 Derfor hadde ingen handelshus i «Da Visheden om Blokaden blev stad- Bergen problemer med å innbetale fæstet, og Trangen i Bye og paa Land «sølvskatten» fra 1817 og utover – var almindelig, og ved den store punktlig og uten å klage! (BBh III, s. Mængde Kornvarer, Nordfarerne toge 17) tilbage med sig, saa opvækkede dette enkelte Kornpugeres ublue Egennytte. Under og etter tumultene i juli 1814 De Commissionaire, til hvem de senest bedyret enkelte kjøpmenn og kommi- ankomne Kornskibe vare adresserede, sjonærer som ble satt under lupen av
8 Bergensposten 3 / 2014 re kår. Men det ville verken bymann eller bonde finne seg i. Dermed bryg- get det opp til bråk – nok en gang.
Stemplingssedler opp- dages
De første tegnene på at bygdefolk ble bedt om å samle seg i Bergen 25. juli 1814 for å kreve bedre pris på korn og andre varer, fikk øvrigheten da noen «stemplingssedler» ble oppdaget for- skjellige steder. Men da hadde enkelte av disse sedlene allerede vandret fra gård til gård over store avstander. Magistraten at de kunne dokumentere at de hadde gitt så og så mange riksda- 12. juli 1814 kom den frie bataljonssol- ler for korntønnen. Men dette var trolig daten Ole Stensen Bjortveit til hus- fiktive tall, siden de egentlig hadde mannsplassen Teigen i Eikedalen.20 byttet fisk mot korn i en stabil uten- Han var på veg fra Bergen til heimen landsk valuta. sin i Åsenbygda21 i Hardanger. Ole hadde gått langt, og nå var det kveld. På denne måten ble det innenlandske På Teigen fikk han overnatte hos plass- «bytteforholdet» mellom fisk (og andre mannen Christopher Christophersen og ytelser) mot korn forrykket ved at det kona Anna Nilsdatter. Da han skulle bare var prisene på korn og andre im- dra videre over Kvamskogen neste dag, portvarer det gikk inflasjon i. For en sendte husmannskona med ham en tilsvarende inflasjon på grunn av seddel som han ble bedt om å levere på pengeverdiens fall, ser ikke ut til å ha garden Steine i Steinsdalen. Hun sa forekommet verken på de prisene nord- ingen ting om hva som sto på seddelen, lendingene fikk for fisken eller på de men sa han måtte gi uttrykkelig be- lokale priser strilene fikk, enn si på skjed om at den måtte gå fra mann til arbeiderlønningene. mann. Ole kunne etter eget utsagn ikke Dermed var det nordlendingene, by- lese skrift. Dermed vandret han i veg mann og bonde som nok en gang beri- uvitende om seddelens innhold. ket de pengehungrige bergenskjøpmen- På Steine traff Ole en for ham ukjent nene, mens de selv satt i stadig dårlige- kar som sto og hogget. Ole leverte ham
Bergensposten 3/ 2014 9 seddelen med beskjed om at den skulle tilflytt dem rykter om slike sedler. 16. gå fram mann til mann. juli hadde nemlig politiet avhørt Nils Dyngeland fra Fana. Han hadde for- Denne karen på Steine viste seg seinere klart at det var slike sedler i omløp i å være 50 år gamle Ole Olsen. Han Fana, og at de visstnok var sendt fra bekymret seg åpenbart lite for sedde- Samnanger sokn. Sedlene oppfordret lens innhold, men sendte den videre folk til å møte i byen mandagen etter slik han var blitt bedt om. Trolig ble tinget på Møllendal,26 altså 25. juli. Et den sendt med noen barn til nabogar- rykte som politibetjentene Havie og den Skeie. For gardkona der, Ingeborg Schuseth hadde plukket opp, gikk ut på Arnesdatter,22 skal ha vist en slik sed- at de som unnlot å møte, skulle slås del til sin mann Nils Vigleikson før ihjel.27 Med andre ord kraftige trusler hun sendte den videre. Hvem den så for å få folket fram. var innom på sin vandring ut Steinsda- len, ble aldri oppklart. Men den må ha I alt var det minst åtte stemplingssedler gått forholdsvis fort fra hånd til hånd, i omløp. Fire av disse ble stoppet før for til slutt å havne hos den gamle vil- 25. juli 1814, hvorav i hvert fall tre ble kårsmannen John Rasmussen23 på Nor- innlevert til myndighetene i Bergen. heim. Siden verken han eller andre i hustanden kunne lese skrift, tok han den med seg til forlikskommisær And- STEMPLINGSSEDLENES VAND- reas Severin Heiberg på nabogarden RING Tolo. Der ba han om å få vite hva som Da Stiftet fra midten av juli 1814 fikk i sto på seddelen, for den måtte sendes hende en del stemplingssedler, ble det videre uten opphold. straks gitt ordre til sorenskriverne om å Det ble den også, men ikke til neste gjennomføre avhør for å oppklare hvor gard. Heiberg skjønte alvoret i sedde- disse sedlene stammet fra. Det nær- lens innhold og rekvirerte straks hus- meste de kom, var fra en «tigger» i mannen Lars Larsen Huus for å reise Samnanger. Selv om noen trolig visste til byen i «expresse» med et brev ved- sannheten, ble opphavsmannen aldri lagt seddelen. Dette skulle han levere røpet, verken under saken eller etterpå. til Stiftet. Allerede 19. juli kom Huus Men siden alle spor pekte mot Samn- til Bergen og avleverte brevet. Neste anger, ble den dyktige læreren Hans dag ble han så avhørt av politimester Andersen Børdal i ettertid utpekt som Friele om saken, men visste ikke mer mulig opphavsmann. enn det Heiberg hadde bedt ham om å Hans Børdal skal ha vært en belest gjøre.24 mann som behersket både latin og Dermed fikk øvrigheten i Bergen en tysk.28 Dessuten kunne han skrive like fysisk stemplingsseddel25 i hende og godt med venstre som med høyre hånd. kunne selv lese hva som sto på den. Stemplingssedlene skal han ha skrevet For på det tidspunkt hadde det allerede med venstre hånd for å minske sjansen
10 Bergensposten 3 / 2014 Rundskriv fra Sunnhetskollegiet 3. september 1813 der man på- pekte farene ved overgang fra barkebrød til vanlige brød.
ter i Samnanger til Teigen og så Steine i Kvam, før den endte hos forlikskommisær Heiberg på Tolo som sendte den til Bergen. (Bok 4 No 5, 6, og 7) 2. og 3. seddel: Gikk fra Samnanger via Haugsdal i Fana, og havnet til slutt hos Nils Mikkelsen Hammers- land. Han ga ifølge avhør fra seg to sedler ved et sildekast. Den ene av disse vandret siden fra Bjorøy til Ebbesvik og videre rundt på Lille Sot- ra, Bildøy og Store Sotra til den ble stoppet av handels- forvalter Jens Langeland i Solsvik. (Prot. 17, pag. 26a) Den andre vandret fra Myren ved Alvøen, opp rundt Søra- landet og videre innover fra Nygård langs Stranden til for å bli avslørt. Hans Børdal ble for- Solheimviken. Der ble den overlevert resten aldri innkalt til avhør i saken og av en pakterkone til gardeieren, politi- heller ikke tiltalt. mester Friele.29 Emma Elizabeth Horneman skrev i 4. seddel: Kom fra Samnanger til 1995 hovedoppgave ved Universitetet i Vaksdal og vandret over på Osterøy Bergen om denne saken. Sammenhol- hvor den til slutt kom til pakter Nakke der vi hennes funn av stemplingssedler på Haus prestegard.30 Han leverte sed- og mine funn, kjenner vi vandringen til delen til sokneprest Meyer som så 8 sedler, her listet opp i tilfeldig rekke- overlot den til fogd Bøgh.31 følge: 5. seddel: Kom til Vaksdal, hvor den 1. seddel: Gikk fra Børdal via Høysæ- ble sendt med Hans Eriksen Hegghol-
Bergensposten 3/ 2014 11 men til nordre deler av Øygarden.32 et er overkommet i Hougs Præstegield i Nordhordlehn, og det andet i Wigøers 6. seddel: Kom også til Vaksdal, men Præstegield i Hardanger, følge herhos vandret innover mot Dale og endte Afskrivter; det eene af disse Breve etter sigende i Rasdalen i Evanger.33 viiser, at Hensigten af saadant Al- Men ifølge et rettslig avhør, viste det muens Møde heri Bergen er de høie seg at den endte på garden Kvilekvål. Korn Priiser, og at faae disse nedsatte. (Bok 4 No 70, pag. 2621) – Ved at underrette DHr. Magistrat 7. seddel: Vandret rundt i Fana og Os. herom, skulle Stiftet tienligst overlade (Horneman s. 24-25) til Dem at træde i Raad med Repræsen- tanterne og andre af Byens Borgere 8. seddel: Kom via Haugsdal og Sam- angaaende denne Sag, og hvad der i dal til Lund på Bontveit. Derfra vand- Anledning af samme, til Roligheders ret den ut dalen til Gimmeland og Al- og Sikkerheds Overholdelse, maatte meland og videre til gardene rundt 34 kunne være at vægttage. – Det bemær- Kalandsvatnet. Denne seddelen ble kes ellers at Commandantskabet ligele- sendt rundt sammen med en annen des er bleven underrettet herom, paa seddel som innkalte til et ekstraordi- det Samme, for dets vedkommende, nært ting på Haukeland gard 22. juli kunde søge de i den Fald eragtende for avleggelse av ed til Grunnloven.35 nødvendige Messeurer.
Bergen den 19de Julii 1814 Stiftet og Magistratens Paa Stiftets Vægne reaksjoner Schydtz.»
Allerede samme dag som Stiftet mot- To dager seinere sendte Magistraten en tok «expressen» fra Heiberg på Tolo i innkalling37 av borgerrepresentantene Hardanger med en vedheftet stemp- og en rekke kjøpmenn til møte 22. juli lingsseddel, gikk følgende brev til Ber- kl. 14: gen bys Magistrat36: «I Anledning af en Skrivelse fra Stiftet «Stiftet er fra forskjellige kandter ble- betræffende Stemplingsbreve som gaa ven underrettet om, at Almuen i Sønd- omkring paa Landet til Bøndene for at re Bergenhuus Amt, maaske ogsaa samles i Bergen næstkommende Man- flere Steder udenfor samme, skal ved dag, og at slaa Borgere at de skal give omsendte Stemplingsbreve, være ble- bedre kjøb på Kornet, Anmodes DHr. ven opfordrede at indfinde sig her i Borgerrepresentanter tillige med DHr. Bergen nu anstundende Mandag 25de Kjøbmænd Julii. – Af Stemplingsbrevene, hvoraf
12 Bergensposten 3 / 2014 Major Wiese, Battaillons Commandeur «Præsidenten Hr. Justitsraad Klagen- Mentz Paasche og Albert Krohn samt berg, har for Commissionen andraget; Dhr Kjøbmændene at der nu skal være saa stor Nød i mel- lem Byens Trængende, at det maatte Konow & Co, Jacob Blaauw, Johan C. ansees høist nødvendigt at der igjen Harmens, Jens Gran, Agent Wollert D. kunde begyndes med Udsalg af Brød Krohn, M. D. Prahl, Hans H. Harmens, fra Districtsforstanderne; og desaarsa- Bernt Vedeler, Grieg & Søn, Gerdt H. ge anholdt om, at et Partie Rug, i saa- Meyer, Chr. Røiking, Mathias Otzen, dant Øyemed maatte overlades til Ma- Chr. Ellerhuusen, Dankert D. Krohn, gistratens Disposisjon fra de Kongelige Agent Johan W. Krohn, Agent Magaziner. Sødring, Michael B. Wallem, Friedrik Meyer, Michael Schumann, Jens Rolf- Da Commissionen til dette Brug har sen, Lorentz Holtermann og Henrich bevilget, at 500 Tønder Rug, mod Be- Schmit samt Jacob Tonning, behagelig taling af 40 Rbd N:V: (= 240 rd DC) at mødes med Magistraten paa per Tønde, kan erholdes fra Magazinet; Raaadstuen i morgen den 22de Julii saa skulde vi herom tjenstlig underrette Eftermiddag kl. 2 for at overlægge det Magistraten, og ellers tilføye: at Maga- fornødne om ovenommeldte Henseen- zinforvalteren er tillagt Ordre, at udle- de. vere dette Quantum Rug, naar Reqvi- sisjon derom til ham indkommer fra
Magistraten; og at Betalingen saasnart Bergens Raadstue den 21de Julii 1814. muligt derfor erlægges med 20.000 RBD, for hvilken Sums Betaling, Ma- JR Klagenberg - Lundh - Friele gistraten meddeler Magazinforvalteren Leganger fornødig Beviis ved Annammelsen af fornævnte 500 Tønder Rug. constituert»
Providerings-Commissionen for Ber- Møtet førte visst ikke til noe resultat. gen Stift Bergen 23 July 1814 Men dagen etter møtet, lørdag 23. juli, Paa Stiftets Vægne kom Providerings-Commissionen for Bergen Stift sammen til det som må Schydtz JR Klagenberg J. Rolfsen» betegnes som krisemøte. I denne satt konstituert stiftamtmann Jørgen Lot- trup Schydtz, Magistratpresident Jacob Dermed tok de helg. Reinholdt Klagenberg og kjøpmann
Jens Rolfsen. De forfattet følgende brev til byens Magistrat38:
Bergensposten 3/ 2014 13 De tumultuariske dager Under:. Gamle Bergen rådhus. Men noen «snakket sam- men» i helgen – og med futen i Nordhordland, Christopher Benedict Bøgh.39 For natt til mandag 25. juli lå han nok og grub- let på det han hadde hørt. Skulle hans «eget» folk virkelig være på veg for å innta byen – og kanskje med vold? Han nektet vel ikke å tro det, for både en av hans forgjengere og en forgjeng- er av stiftamtmannen hadde blitt båret rundt i gatene og blitt mishandlet 49 år tidligere. Men nå var tidene annerledes, og denne gangen Haus prestegjeld som han hadde ansva- gikk ryktet om at det var kjøpmennene ret for. (Prot. 17, pag. 32) som skulle få unngjelde. Han følte det Bøndene sa som sant var at de ville til som sin plikt å gjøre noe. (Prot. 17, byen for å klage på de høye kornprise- pag. 32) ne, og prøve å få øvrigheten til å sette I løpet av natten bestemte han seg for å dem ned. ta «tyrene ved hornene» – i hvert fall Nå var gode råd dyre – og Bøgh for- noen av dem. I gryotta sto han opp i søkte med det gode. Han bad dem være sitt hus nede ved Lille Lungegårds- med inn på garden Haukeland. vann,40 salet hesten og bega seg på ridetur ut gjennom Stadsporten og mot Men her slutter kildene å være entydi- sør. ge. Ganske riktig. Like i nærheten av gar- Bøgh sa nemlig i avhør flere år seinere den Haukeland fikk han se små flokker at dersom bøndene forholdt seg rolige med bønder komme gående på veg mot på Haukeland til han kom tilbake, skul- byen. I all sin verdighet stoppet han le han se hva han fikk til overfor øvrig- dem og spurte hvilket ærend de hadde. heten nede i byen. De fleste av bøndene var ukjente for Noen av bøndene, derimot, sa i avhør ham; de var fra Os og Samnanger som at de ble bedt om å velge ut to-tre per- lå utenfor hans fogderi. Men noen av soner fra hvert prestegjeld. Disse skulle dem dro han kjensel på; de var fra så følge Bøgh til byen for å legge fram
14 Bergensposten 3 / 2014 sine krav for øvrigheten.41 Øvrighetens ris bak speilet for å få dem tilfredse, var at de samtidig ble fore- Det siste er trolig rett, for Bøgh reiste holdt «det ulovlige i deres Fremfærd, aldri opp igjen til Haukeland. I kommi- og forelæst Forordningen af 5te Julii sjonsdommen av 1820 står det nemlig 1765.44» at Bøgh «fremstillede 7 Bønder, der til ovennævnte constituerede42 overleve- De tilstedeværende bondehandlerne rede et skriftlig Andragende datteret erklærte på møtet at de ville være for- Gaarden Reigstad i Samnanger den nøyd med en fordel av 5 rd DC per 22de Juli 1814,43 som istædet for Nav- tønne, slik at de ble skadesløse med nes Underskrift var forsynet med den- hensyn til de ekstrautgifter de ville ha ne Paategning «Fra samtlige Landets for å skaffe seg kornet fra grossistene Indbyggere», hvilket Document af til detaljhandelen sin. Overbringeren ble underskrevet forin- Dermed så det ut til at fogd Bøgh had- den der blev afhandlet om dets ind- de lyktes i sitt forsett. Han hadde ord- hold.» net det slik at noen bønder som kom fra sør, hadde fått legge fram sine krav for øvrigheten i sømmelige former. Og REELLE FORHANDLINGER etter eget sigende blandet disse bønde- Øvrigheten visste at det natten mellom ne seg ikke mer inn i det som videre 23. og 24. juli var kommet to skip med skjedde, men trakk seg tilbake til sine til sammen nesten 3.000 tønner korn til losjier.45 kjøpmennene Jacob Blaauw og Johan
Cordt Harmens. Derfor ble disse kjøp- mennene kalt opp på Rådhuset sam- OPTIMISTEN BØGH men med en del andre kjøpmenn og Men den godeste fogd Bøgh må ha hatt bondehandlere. Blaauw og Harmens store tanker om sin egen autoritet og ble formanet til å selge kornet så billig overtalelseskraft. En ting var å som mulig. De erklærte da at de for å «temme» noen bønder fra en fjordarm forebygge uordener, ville selge bygg- inne i Samnanger i nabofogderiet ved å kornet for 250 riksdaler DC per tønne. gi dem «knapper og glansbilder» og Kjøpmann og hollandsk konsul Micha- samtidig true dem med dødsstraff eller el C. Prahl erklærte at han ville selge livsvarig festningsarbeid dersom de noe korn og havre som hadde vært ikke skikket seg. En annen ting var det varmt, for enda lavere priser. han etterpå foreslo overfor den samle- Dermed, sier kommisjonsdommen, ble de øvrighet på Rådhuset – rettet mot den første deputasjonen av bønder sine egne i det enorme Nordhordland «omsider tilfreds, samt lovede at de fogderi: selv, tilligemed de Øvrige vilde forlade «For at den øvrige forsamlede Almue Byen.» skulle komme til Kundskab om hvad
Bergensposten 3/ 2014 15 der som foranført var afhandlet, paato- ge bemeldte Politimester Friele og Fo- ged Bøgh sig at underrette dem derom, men i det samme anmodede den Sidste om at Forsamlingen af Stiftet og Ma- gistraten vilde tillade en Deputation af den forsamlede Almue, en fra hvert Sogn om Eftermiddagen Kl. 1 slet, selv at tale med Øvrigheden, for at be- kjendtgjøre og erholde Vished om at de nu kunde erholde Byg hos Bondehand- lerne for 255 Rigsdlr dCort pr Tønde da de saa alle strax vilde forlade Byen. For at betage den øvrige Deel af Al- muen al Anledning til Klage over at den ikke var bleven hørt, og i Tillid til at det Løfte som bemeldte Foged paa Almuens Vegne havde gjort skulle blive holdt, blev hans Begjæring ind- Disse hadde også fått stemplingssedler, vilget ...» var sultne, forbanna på de høye korn- Fogd Bøgh kan umulig ha skjønt rek- prisene – og hadde rustet seg godt, kevidden av det han nå begav seg ut også fysisk, for å sette makt bak krave- på, langt mindre resten av øvrighets- ne: personene som var til stede på Rådhu- Den allesteds nærværende 25 år gamle set. 46 politiadjutant Adolph Schønberg vandret som sedvanlig blant folk. Og nede ved Torget kom han over noen STRILENE KOM MANNSTERKE robåter med bønder nordenfra. I disse SJØVEIEN båtene lå det avbrekkede årer skjult For mens samningene hadde vært på under toftene, både for og akter. Da «frokostmøte» med øvrigheten, var han spurte dem hva disse avbrekkede byen fylt opp med tusenvis av bønder. årene skulle brukes til, fikk han til svar De fleste kom fra nære områder som at de «vel ikke havde Brug for dem, Os, Fana, Haus, Laksevåg, søre Askøy, men vel kunde faa Brug for Litle Sotra, Bildøy og garder fra Koll- dem.» (Prot. 20, pag. 51.) tveit til Landro. Men noen hadde rodd halve natten fra området rundt Tjeldstø SØDHULLET – EN SAMLINGS- og fra Nordøyane i nåværende Øygar- PLASS? den kommune. En av disse fiskerbøndene litt nord-
16 Bergensposten 3 / 2014 sin forutseenhet av hva som kunne hende denne mandagen, hadde nedlagt forbud mot utskjenking på vertshusene. Men ifølge vitneutsagn må de i det minste ha fått i seg øl eller «medbragt». For flere av dem var langt fra edrue, berettes det. Derfor var det nok noe slikt de brave fiskestriler man- net seg opp på, mens de planla de vide- re gjøremål for dagen – skal vi tro for- klaringene til både Anders og politibe- tjent Reutz. Dessuten er det ting som tyder på at politimester Friele opphevet forbudet mot utskjenking av øl allerede mandag middag etter krav fra tørste striler.49
VARDER PÅ BYFJELLENE vestfra som kom inn til Torget denne Både stadskaptein Adolph Fischer og dagen, var Anders Andersen fra Våge politiadjutant Schønberg fortalte i kommisjonsavhør50 at de hadde sett ved Nordre Brattholm på Litle Sotra. varder både på Fløyen og Sandviksfjel- Anders kom til å «udmærke» seg under let noen dager før 25. juli. Fischer had- tumulten på Rådhuset mandag etter- middag. Men før han kom så langt, var de endatil sendt en av sine tjeneste- han innom skjenkekjelleren «Sød- drenger opp for å se nærmere på det ene byggverket. Denne drengen kunne hullet» som på denne tiden var eid av fortelle at varden var bygget av stein, Rasmus Andersen. Dette «søte vann- ca. to alen høy. På toppen lå det en torv hull» lå i Hollendergaten 3, altså like med en stein oppå. bak Bergens torg. Anders dro neppe dit alene som Jakob Det ble også hevdet at det hadde vært Sandes «Lyder frå Lammetu», men varder på Damsgårdsfjellet. med minst de sju andre fra Våge som Schønberg hadde en teori om hva hen- han kom sammen med til byen.47 Om sikten med vardene var. Han mente at de «steig fastande inn på det skitne de skulle brukes som varsel til hjem- golv, og slo att den skeive dør»48 – dro meværende striler. Dersom disse ble de neppe fastende derifra etter noen tatt ned før de som hadde reist til byen timer. var kommet hjem, ville det bety at de var arrestert – og at forsterkninger måt- Nå hadde det seg slik at øvrigheten i te sendes inn til byen.
Bergensposten 3/ 2014 17 August Konow (1780- 1873)
gikk ut på at Konowe- ne hadde korn som de ikke ville selge – i håp om at prisene skulle stige. August Konow var i byen mandag 25. juli, og møtte etter innkal- ling på Rådhuset om ettermiddagen. Men hvor var Wollert? Noen må på et tidlig tidspunkt ha fått ferten av at han oppholdt seg på sitt landssted Natt- land.51 For allerede «om morgenen»52 to- get en stor folkehop mot sør for å hente ham ned til Rådstuen. Det nevnes i avhørene at så mange som ett hundre var med opp til Natlandsleitet (Birke- Men det er uklart hvem som satte opp lundstoppen). Derfra gikk noen bønder vardene, hva hensikten var og hvem og byfolk53 inn til hovedhuset på Nedre som fjernet dem 25. juli om ettermid- Natland for å oppsøke Konow. dagen. Uansett fantes det nok flere «vardevakter» i Byfjellene disse Det ble et heftig møte og krast munn- huggeri da de fikk ham i tale. Blant de «tumultuariske» dager i Bergen. som var med i «delegasjonen» hos Wollert Konow, var Lysekloster- lensmann Johannes Christophersen EN KJØPMANN TIL BESVÆR Almeland og Fana-bøndene Amund Byens største handelshus på denne Brigtsen Kaland, Mons P. Gimmeland, tiden, var Konow & Co, ledet av brød- Lars Hamre og Mons Kaland. rene Wollert og August. Ryktene som I kommisjonsdommen heter det at det svirret både blant bønder og byfolk,
18 Bergensposten 3 / 2014 særlig var Amund Kaland og Mons Wollert Konow var på Nattland denne Gimmeland som førte ordet overfor mandagen bl.a. sammen med sin Konow. Da de forlangte at Konow kone.54 Om det var hun som fikk over- skulle følge med dem til byen, svarte talt sin mann til å dra til byen, er han at det ikke ville skje før de framla uvisst. For han red ganske snart fra skriftlig innkalling fra øvrigheten. Nattland mot byen, men ikke samme Dessuten var hans bror i byen, så var vei som bøndene hadde tatt. I stedet det noe de ville spørre handelshuset red han ned «bakveien» og over Fjøs- Konow om, kunne de spørre ham. anger, men ikke til Rådhuset – derimot til sitt handelshus i Strandgaten. Bøndene påsto da at de handlende og øvrigheten var like slette. Da Konow foreholdt dem at de skulle være var- FLAUMEN GÅR somme med uttalelser om øvrigheten, svarte de at de «brød seg Fanden om Øvrigheten med Magistrat, fut og både Øvrigheden». konstituert og «virkelig» stiftamtmann samt en del kjøpmenn satte seg stevne Konow ville også vite hva de het, men på Rådstuen mandag 25. juli 1814 kl. 1 da fikk han til svar «at de vare, eller slet for, som avtalt, å møte en stode, alle som en Mand – og skulle «deputasjon» med en representant fra nok lære Konow!» hvert sokn i Nordhordland. Men for «Delegasjonen» tilbød til slutt Konow ikke å provosere almuen, satte de ikke å ri til byen et stykke før eller etter vakt ved inngangsdørene! dem. Deretter forlot de stedet og dro Dermed gikk det som det står i sangen: ned til byen igjen. «Flaumen går, i Noreg er vår, og stri-
Bergensposten 3/ 2014 19 lan er det som rår» – selv om dette var Rådhuset, så flere visste beskjed om midt på sommeren. For verre enn som- hvor de var. Blant annet hadde ryktet merregnet i Eksingedalen, oversvøm- nådd fram om at Wollert Konow, i met nå mengden av stiler som var stedet for å begi seg til Rådhuset, var kommet til byen i løpet av dagen – og kommet hjem til sitt handelshus på en del byallmue – Rådstusalen. Noen Nordnes like ved Nykirken. framsto som ledere: En viftet med hat- ten når det skulle hujes eller være stil- le. En annen steg opp på bordene for JAKTEN PÅ KONOW bedre å komme til orde. Og en fanabu Det ble trolig gitt flere «ordrer» om å fikk påpakning i kommisjonsdommen hente Wollert Konow til Rådhuset, seinere for å ha satt seg på en ledig stol men bøndene var åpenbart raskere i rundt øvrighetens bord, som en av de vendingen enn øvrigheten. I flokk og «høye herrer» midlertidig hadde for- følge stimet nå en mengde folk ut latt. Strandgaten i retning Petanebryggen. I Mengden presset kjøpmenn opp i sa- følge egen forklaring hadde ikke Ko- lens hjørner, og framsatte krav og trus- now vært hjemme mer enn en halv- ler i skjønn forening. Og øvrigheten time, før noen bønder trengte seg inn ble minnet om at de «ikke måtte kom- på hans kontor. Hvor mange det var me her og komme her», som Sunde som kom inn, er usikkert, men det var synger. «For vi har båret vor Stiftamt- nok bare en håndfull – for døren ble mand før!», uttalte den 57 år gamle etter hvert sperret. fanabuen Nils Olsen Smådalen til den Inne i huset var også noen kjøpmenn «virkelige» stiftamtmann Johan Ran- fra nabolaget, i tillegg til hans kontor- dulf Bull – med en klar hentydning til «Strilekrigen» 49 år tidligere. Selv om betjent Adam Walter Müller og sikkert Nils bare var guttunge den gangen, noen tjenere. hadde historien blitt fortalt for å gå i De bøndene som hadde trengt seg inn, arv. det sies fire i enkelte kilder,55 krevde at Konow skulle bli med dem til Rådstu- Etter hvert som «lederne» og øvrighe- en. Men Konow var en «hard negl» og ten fikk en viss oversikt, fant de ut at noen av de sentrale kjøpmennene ville ikke frivillig la seg ydmyke ved å manglet. Det var noen av de kjøpmen- vandre blant den stadig tiltagende mengde bønder og «pøbel» helt fra nene som i forkant av tumultene, var Nykirken og inn til Rådhuset. Han for- beskyldt for å ha tatt for høye priser på langte at øvrigheten måtte innkalle kornvarene, eller holdt unna korn i påvente av høyere priser. Nå manglet ham, om han skulle dra dit. både Wollert Konow, Jacob Blaauw og For å få klarhet i dette, ble Müller agent Christopher H. Sødring av disse. sendt til Rådhuset for å forhøre seg. Men ryktene flommet i byen og på I mellomtiden var stemningen utenfor
20 Bergensposten 3 / 2014 Wollert Konow (1779- 1839)
inn i huset til Konow, dog bare til kjøkkenet. Der ble han forkynt oppkallelsen til Rådstu- en. Nå var gode råd dyre. Men siden politiet var kommet til stede, og to av de bøndene som var der, garanterte å bringe ham uskadet til Rådhu- set, valgte han å bli rodd til Triangelen ved Tor- get, hvor det var kortere vei til Rådhuset. Vi kjenner ikke navnene på de to bøndene som var med i båten til Ko- now, men de holdt i alle fall ord. Derimot vet vi at politibetjentene Jordal og Fange var med i til- legg til kontorbetjent Müller. blitt mer og mer hissig. En bonde, Disse seks la så i veg inn Vågen mot visstnok fra Strusshamn sokn, ropte Triangelen med de to bøndene ved like ut at hvis Konow ikke straks ville 56 følge med dem til Rådstuen, skulle han årene. Da folkemengden utenfor hu- slepe ham dit, og fikk han ikke der rett set så dette, var det noen som prøvde å ta en annen båt for å følge etter dem. over ham, ville har reise like til Kong- Men da de oppdaget at denne båten var en. uten årer, kom de seg fort på land og Etter hvert kom da også øvrighetens fulgte den gemene hop inn Strandgaten representanter til stede, i form av poli- for å nå dem igjen ved Torget. tibetjentene Mons Jordal, Magnus Fange og Rasmus Schuseth. Om disse Det ble et salig lurveleven da de to bøndene steg i land på Triangelen med kom samtidig med at Müller returnerte, Wollert Konow, fulgt av hans betjent er uklart. Men disse klarte å komme
Bergensposten 3/ 2014 21 Torget i Bergen en travel handledag. 1880-tallet.
ut av snakketøyet sitt: «Til Helvedes med ham, han var værd han skulle hænges, og Tar- mene trækkes ud af Livet paa ham, jeg skulle gjerne være med.» Den uttalelsen kostet henne to måne- der på tukthuset – i hvert fall på papiret. I ettertid beklaget ikke Konow seg over å ha blitt fysisk mis- Müller og politibetjentene Jordal og handlet. Han berømmet de to bøndene Fange. Noen jublet og ropte hurra, som holdt ord og forsvarte ham. Og da andre forsøkte å slå etter Konow. Men han dro hjem igjen fra Rådhuset seine- de to bøndene som hadde «hentet» ham re på dagen, ble han heller ikke antas- og lovet at han skulle komme uskadd tet. Verre var det med broren August, til Rådstuen, må ha vært noen kraftige men det kommer vi tilbake til. branner. For de parerte alle slag, og lovet angriperne at dersom de ikke behandlet Konow på en skikkelig måte, BLAAUW OG SØDRING NESTE skulle de ikke «komme levende Wollert Konow var ikke før kommet hjem».57 Konow var «deres» fange, opp på Rådstuen, før «hente»-gjengen som de hadde påtatt seg ansvaret for – fikk «ordre» om å nedhente Jacob koste hva det koste ville! Blaauw fra hans landsted på Kalfaret Men det fantes også bergensere som og agent Sødring fra hans landsted på tydeligvis hadde et «horn i siden» til Årstad. I flokk og følge strente nå denne kjøpmannen. En i mørk frakk «gjengen» gjennom Stadsporten og sendte følgende replikk mot Konow, mot sør. Men det ble ikke store aksjo- ifølge Müller58: «Bring den Svinehund nen av det. op paa Raadhuset og styrt ham ut et av Jacob Blaauw var nemlig allerede på vinduene!». vei mot byen – ikke fra Kalfaret, men Og utenfor Rådhuset sto soldat Henrik fra Damsgård, i sin vogn. Og like etter Andersen Bjerks kone, 25 år gamle kom Sødring ridende. Han hadde fått Anne Michelsen, opprinnelig fra Ham- innkalling av Magistraten til sitt hjem, re prestegjeld. Hun var heller ikke be- en innkalling som ble bragt videre til geistret for Konow, og sendte følgende hans landsted. Begge kom derfor vel-
22 Bergensposten 3 / 2014 berget til Rådhuset, hvor det var verre om vi ser hen til det som er omtalt i enn den framtidige «polske riksdag». sentrale verk om norsk arbeiderbeve-
gelse. For der står det fint lite, om i det hele tatt noe, om norsk arbeiderkamp EN KRIGSHELT I LØNNSKAMP før Thranitter-bevegelsen på slutten av Opptrinnet i juli 1814 hadde egentlig 1840-tallet. som formål å få kjøpmennene i Bergen Like fullt var det enkelte arbeidere som til å sette ned prisene på korn. Men «stakk hodet fram» og fremmet krav på midt oppe i dette dukket det opp en arbeidsfolks vegne allerede rundt 1814. annen strid, nemlig mellom en del tøm- Her skal vi konsentrere oss om Zacha- mermenn og kjøpmann Dankert D. rias Pedersen og noen av hans tømmer- Krohn. Krohn var ingen hvem-som- mannskolleger; neste år skal vi marke- helst i Bergen. Som sønn av og arving 59 re at det er 200 år siden den første bok- etter den styrtrike Hans Krohn, styrte stavelige «kampen» fant sted for kvin- han sine forretninger og betalte sine ners rett til amming i arbeidstiden – arbeidere som han ville. Noen innblan- ding utenfra var uhørt på denne tiden også det i nåværende Bergen. da fagforeninger ennå ikke var oppfun- Nå viser det seg at Zacharias Pedersen net, og arbeiderkrav forekom svært som sammen med J.C. Esman har gitt sjelden. Derfor synes særlig Zacharias sine navn til kommisjonssaken, heller Pedersens opptreden i denne saken å ikke var noen «hvem-som-helst». Han være langt forut for sin tid – i hvert fall hadde en lang merittliste å vise til, fra
Bergensposten 3/ 2014 23 han ble utlært skipstømmermanns- Veversmauet i Marken62 må likevel ha svenn i 1806 hos Rasmus Rolfsen på fått med seg en sosial ballast som nå Bradbenken til han var tilbake samme kom til uttrykk: behovet for å dele på sted i 1814. Han fikk sjøpatent alt i godene – både når det gjaldt arbeid og 1805, og stakk til sjøs etter endt læretid penger. sommeren 1806 med briggen I 1814 er det ting som kan tyde på at «Trofast». Men da krigen kom i 1807, det var mangel på arbeid blant tømmer- ble det bruk for ham i hjemlige far- mennene. Det er den eneste grunnen vi vann. 25. mars 1808 ble han trolig som finner for Zacharias Pedersens til dels en av de første, innrullert som harde utfall mot Dankert D. Krohn i «sjøvant» på kanonjollen. På den tiden denne tiden. For allerede flere uker før hadde Bergen bare en kanonjolle som tumultene hadde han vært hos Krohn byen hadde fått opp fra Kristiansand. på Bryggen og snakket med både tøm- Men innen utgangen av april måned mermennene der og «far» sjøl. Anke- hadde skipsbyggmestrene Herman punktene mot Krohn var for det første Brunchorst og Rasmus Rolfsen ferdig at han betalte folkene sine for dårlig, en skonnert og tre joller til. Det var dernest at han bare benyttet de samme disse i alt fem små krigsfartøyene som tømmermennene uten å bytte om på klarte å stanse den engelske fregatten dem. «HMS Tartar» ved slaget utenfor Al- vøen 16. mai 1808, slik at den fant det 25. juli 1814 om ettermiddagen, ca. kl. mest formålstjenlig å stikke til havs 5, skal noen av «byens folk» ha kom- igjen. Om bord i roflotiljen under ba- met til Rolfsens skipsverft på Bradben- taljen var helt sikkert Zacharias Peder- ken hvor Zacharias Pedersen da hadde sen, for han ble ikke dimittert fra denne sitt arbeid, og sagt at øvrigheten hadde tjenesten før sommeren 1811.60 spurt etter dem, og at de måtte komme opp på Rådstuen. Dermed forlot Peder- Under slaget ved Alvøen ble i alt fem sen og om lag 60 av hans kamerater norske soldater drept, hvorav fire fra arbeidet og bega seg dit. Utenfor Råd- kanonflotiljen. De fire ble begravet på huset var det da fullt av folk, både bøn- Korskirkegården under store æresbe- der og byalmue. Zacharias Pedersen, visninger, og hedret sammen med sine Johan Christopher Esman og noen flere overlevende kamerater, som helter.61 tømmermenn gikk opp i Rådstusalen Men i 1814 var det få som visste at for å høre hva som ble sagt. Det var Pedersen hadde deltatt ved Alvøen, ikke lett, for der var det en støy uten heller ikke at han hadde satt livet på like. Pedersen sa i sin forklaring at han spill som sjømann ved reiser på Bor- registrerte kjøpmann Dankert D. Krohn deaux i Frankrike i 1812-13 for helt i forsamlingen. Og da øvrigheten var sikkert å hente hjem korn – og selvføl- gått, gikk han bort til ham og sa at det gelig vin til byens borgerskap. var «bedrøvelig at det nå var så dyrt» og at det var «urigtig eller galt at han Denne matros-sønnen og kjuagutten fra
24 Bergensposten 3 / 2014 Plakaten med avtalen om kornpriser, datert 26. juli 1814.
Bergensposten 3/ 2014 25 betaler sine Tømmermænd 8 rd, da Esman som først klarte å få opp døren saadant kunde have skadelige følger til værelset og komme seg inn sammen for dem.» Pedersen benektet i avhør at med kollega Johannes Olsen Tofte. Der han hadde antastet Krohn. Snarere for- framsatte de krav, «ikke i en bedende, klarte han at han tilbød ham assistanse men i en alvorlig Tone», om at korn- til å komme ut. Da han gjorde det, skal prisene måtte settes ned. Da følte Blaa- en bonde ha grepet Pedersen i uw seg så presset at han prøvde å be- halstørklet. stikke de tre med en halv tønne korn «til Fortæring» dersom de forlot værel- Dankert D. Krohn på sin side hadde set og gikk ut og roet folkemengden. oppfattet at Pedersen snakket til ham i Men her må det ha oppstått en en bebreidende tone da han sa at han «misforståelse».63 For de tre tømmer- bestandig holdt de samme tømmermen- mennene forlot værelset og kunngjorde nene i arbeid uten å omveksle på dem, med hurrarop til folkemengder at Blaa- og kun betalte dem 8 rd daglig. uw hadde lovet å selge kornet for 190 Krohn hadde følt seg truet på Rådstu- rd DC. salen, og hørt at noen sa de måtte slå Det var altså Pedersen og Esman som ham. Men da hadde han hørt en tøm- ble kjørt fram først i kommisjonssaken. mermann rope at det måtte de ikke. Begge endte opp med en straff av tre Johan C. Esman forklarte seg stort sett måneders festningsarbeid. Ingen av de likelydende med Pedersen, dog med to anket saken til Høyesterett. Men den forskjell at han også hadde hørt at siden Pedersen døde før dommen var noen ville slo Krohn, og at det var han rettskraftig, ble Esman sammen med som hadde ropt at de ikke måtte gjøre tømmermann Johannes Olsen Tofte og det. (Bok 4, No 12.) sjauer Ole Knudsen Bernæs de eneste som kom til å sone festningsstraff etter Mens Pedersen og Esman var opptatt 64 tumultene. med å konfrontere Dankert D. Krohn, hadde noen kjøpmenn søkt tilflukt i et værelse på Rådhuset for komme seg «MED HANG TIL Å FORSTYRRE unna den rasende folkemengden i ROLIGHED» Rådstusalen. Blant disse kjøpmennene var agent Sødring, Jacob Blaauw, John En av de mest aktive under tumultene Grieg og Johan Cordt Harmens, altså var en bonde og los fra Austevoll, Ras- noen av de som var beskyldt for å ha mus Olsen Gogseide/Salthellen. Han tatt for høye priser på kornet eller be- var tilfeldigvis i byen i et annet ærend nektet at de hadde korn, som de likevel de «tumultuarisk dager», men nyttet hadde og solgte seinere. sjansen til å markere seg kraftig, selv om han ikke led noen nød. Dette mente Men hvor lenge var disse Adamer i kommisjonen skyldtes «et naturligt «Paradis»? Ikke særlig lenge. For skal Hang til at være den almindelige Ro- vi tro vitnemål, var det Pedersen og
26 Bergensposten 3 / 2014 ligheds og Sikkerheds Forstyrrer.» Da ettermiddagsmøtet ble tillyst på Rådhuset mandag kl. 1, fant også Bull For Rasmus var stor i kjeften, uredd det påkrevd å møte – i all sin prakt og øvrigheten, hadde åpenbare lederegen- velde, med både uniform, sabel og hatt skaper og elsket tydeligvis å være med fjør i. Den aldrende, men svært midtpunkt i begivenhetenes sentrum. veltalende trønder tillot seg etter hvert Hans første registrerte opptreden under å snakke både by- og landallmue til tumultene skjedde i middagsstunden rette da kravene ble vel store. Men han mandag. Da troppet han opp hjemme møtte motstand, både verbalt og fysisk. hos politimester Friele sammen med en At Nils Olsen Smådalen frekt og frei- skokk bønder.65 Der sa han at de ville dig minnet ham om hvordan de hadde gå til politimesteren for «å trakke ham behandlet en av hans forgjengere, Ci- ned». Grunnen var at de var tørstige, cingnon, i 1765, var en ting. Verre ble og at politimesteren hadde satt Stiftets det da han ville gå hjem etter en lang ordre om å tørrlegge alle kneipene, ut i ettermiddag uten verken vått eller tørt. livet. Først da Friele lovet at de skulle Da grep Paul Paulsen Follese ham i få øl, gikk de. armen, vendte ham mot bordet og sa «at han ikke skulle gaae, men forblive Seinere på dagen var Rasmus på Råd- der, indtil alting var retleiet, eller at de stuen der han truet med hånden og sa i havde faaet Retleiing paa Priserne på vrede til øvrigheten og noen kjøpmenn Levnetsmidlerne».66 at «Jeg har taget mangen vaad Trøie for Jer, og pløiet saa mangen salt Bølge Hva som så skjedde, er aldri blitt klar- for Jer, I burde henges i den høieste lagt. Men resultatet vet vi: Fjøren ble Galge.» (Prot. 19, oppslag 27.) revet ut av hatten til Bull. Hvem som gjorde det, kom aldri for en dag i kom- misjonssaken. Men den som berget HATTEN OG FJØREN fjøren, ja, det var den allesteds nærvæ- rende politiadjutant Schønberg! Stiftamtmann Johan Randulf Bull had- de regjert Bergen stift siden 1802 og En annen som utmerket seg mot kjøp- gjort en kjempejobb under krigen med mennene på Rådstuen denne dagen, var å ruste opp byen mot angrep utenfra. Anders Andersen Våge. Selv om prise- Nå sto han på farten til ny jobb i Chris- ne på kornvarer var nedsatt, forlangte tiania der han skulle bygge opp Norges han at prisene på strye og hamp m.m. nye høyesterett, hvor han var utnevnt også skulle settes ned. Han sa, ifølge til justitiarius. Han hadde sågar utnevnt Jacob Blaauw, «at hvis de ikke fik Jørgen Lottrup Schydtz som konstituert kornpriserne nedsatte vilde de myrde stiftamtmann 16. juli. Men enn så Indbyggerne og brende Byen, hvilken lenge befant han seg i Bergen, hvor Udladelse de (5-6 bønder) med oprakte han holdt hus i Østre Skostredet 7. Fingre og under Eed bekræftede trende (Eiendommen er i dag en del av Litte- Gange efter hinanden.» (Prot. 20, pag. raturhuset.) 31.)
Bergensposten 3/ 2014 27 «NU ER DET TID AT TAGE BOR- Det kom likevel til å koste både klær GERNE» og annet underveis. Den 21 år gamle kjøpmannen Dankert Dankertsen jr. Men det var ikke bare tømmermenn og hadde for eksempel med seg en rotting bønder som gjorde seg bemerket under som han slo om seg med. En av de som tumultene. Flere bergens-madammer, fikk smake den, var den 34 år gamle og særlig noen selgekoner, nyttet an- høkeren Elias Johannessen som selv ledningen til å bruke snakketøyet for å påsto at han ville hjelpe stiftamtman- si sin hjertens mening om byens borge- nen. Men retten var mer villig til å fes- re. Skal vi tro vitneutsagn fra kjøp- te lit til Dankertsen jr. Han uttalte at på menn og øvrighet, men også noen fra trappen til Bull, ble han trukket ned av almuen, var den 50 år gamle selgeko- Johannessen som ved den anledning nen Gjertud Olsdatter Mille i en klasse rev Dankertsens kjole i stykker. Johan- for seg. Hun var en av dem som fikk nessen forfulgte deretter Dankertsen jr. både bønder og byalmue til å samle seg til fru Didrichsens trapp hvor han tok rundt henne, mens hun bl.a. uttale at ham i brystet for å ta ham med. Ved «Nu er det Tid at tage Borgerne». denne anledning rev han Dankertsens Vitnemålene mot henne ble etter hvert skjortekrave i stykker. mange. Det eneste hun hadde å si til Elias Johannessen sa til sitt forsvar i sitt forvar i retten, var «at hun havde en retten at grunnen til hans oppførsel mot Mund, som løb meget over, og pleide Dankertsen jr., var at han hadde slått at tale frit». Kommisjonen kom til at ham med en rotting, hvilket Dankert- hun hadde vært «en saa nidkjær Med- sen måtte tilstå å ha hatt i hånden.67 virker i Opløbet» at hun burde innset- Det ble likevel Elias Johannessen som tes hos Falch på Tukthuset i seks må- måtte bøte med 20 riksdaler for dette neder. opptrinnet, mens Danker Dankertsen jr. gikk fri. DER SKAL KUGLE TIL EN I ettertid er Bull blitt kritisert for sin THRØNDER forsiktige holdning overfor de som sto bak disse tumultene som han selv hav- Da stiftamtmann Bull omsider klarte å net midt oppi. Men her er det verd å komme seg ut av Rådhuset, ble han merke seg at Bull hadde vært ute i omringet av både by- og landalmue hardt vær før68 og neppe var så skugge- som prøvde å antaste ham. Hele veien redd som omgivelsene hans trodde. ut av Rådhuset hadde nemlig noen ropt at de måtte stoppe stiftamtmannen. Etter hjemkomsten til Skostredet, sør- Men den brave trønder hadde klart å get Bull likevel for at «alarmtrommen bane seg veg, og ble ved hjelp av noen ble rørt», med den følge at borgervæp- yngre kjøpmenn geleidet trygt hjem til ningen samlet seg. Østre Skostredet.
28 Bergensposten 3 / 2014 «BUEKORPS» MED VOKSNE residenser. En av dem som beskuet disse uniformskledte borgerne, var den Borgervæpningen69 «var den gamle 39 år gamle piken Birthe Margrethe opprinnelige institusjonen for byens Jochumsdatter. Hun sa sin hjertens forsvar ved egne borgere ledet av mening: «De synes de ere store Karle stadshauptmannen».70 Oppgavene i nu, da de ere bevæpnede, men de skal fredstid var mangeartede, med alt fra tage sig i Agt, at de ikke blive plukke- isbryting når Vågen frøs, til assistanse de. De gjøre sig saa forbannet til, disse ved branner – og til kamp ved opptøy- Borgere.» Det ble hun straffet for. er. Borgervæpningen hadde sine øvel- ser på Engen fram til 1827. Og det var På dette tidspunkt hadde August Ko- der de var innkalt til øvelse mandag now våget seg hjemover. Men han ble formiddag 25. juli, bevisst, for at de forfulgt av flere bønder som hadde en skulle være samlet og kunne rykke ut «høne å plukke» med ham. Her ved på kort varsel.71 Både de og soldater Muren ble han stoppet av Nils Larsen fra Bergenhus hadde forresten også Foldnes og tatt i kjolekragen. Men patruljert i gatene søndag 24. Kom- kjøpmann Rosendahl og mekler Helle- mandanten på Bergenhus, general mundt klarte å rive Konow løs. De Lowzow, var nemlig blitt bedt om øvrige bønder i følget bebreidet Larsen hjelp i nødstilfelle. Men han hadde med ordene: «Hvorfor Fanden holdt du svart at «han i afgjørende Tilfelde, ham ikke?». Til dette svarte Larsen: neppe kunde forlade sig paa Soldater- «Hvor Fanden skulle jeg kunne holde ne, da det var imod deres Landsmænd ham, de slo meg over armen!» af samme Bøyder som De, og mange af de indkomne Bønder vare deres Forældre og Slægtninger».72 MIN HATT DEN HAR TRE KAN- TER … Men da alarmtrommen gikk mandag ettermiddag, rykket i hvert fall borger- Etter at alarmtrommen hadde gått, ble væpningen ut til forskjellige steder i Rasmus O. Gogseide observert utenfor byen, blant annet Muren, Torget og kjøpmann Schnelles hus rett overfor Rådhuset. Nå hadde det seg slik at by- Rådhuset, hvor han sto og talte midt i ens vanlige innbyggere mere så på en flokk bønder og byalmue. Forsam- borgervæpningen som det vi i dag ville lingen må åpenbart ha likt det han sa, kalle buekorps for voksne, selv om for de ga både bifall og brøt ut i latter. noen var til hest, mens andre var under Like etter gikk han mot Rådhuset og gevær med både kuler og bajonetter. traff på Jens Jansen som tidligere had- De fikk derfor høre mange negative de vært politiadjutant i byen. Han spur- verbale kommentarer under opptøyene. te da hvem den personen var, som sto Ved Muren stilte de opp for å hindre med trekantet hatt utenfor Stadsvakten bønder og byens «pøbel» å trenge ut- (under Rådhuset). Jansen svarte at det over Strandgaten til enkelte kjøpmenns var «Presidenten» (Klagenberg). Da
Bergensposten 3/ 2014 29 utbrøt Rasmus O. Gogseide, ifølge satt, dersom det ble innlevert sømmeli- Jansens vitneprov: «Have vi ham saa ge begjæringer om dette både fra by- skulle vi og snoe Hatten paa ham». og landalmuen hver for seg. Rasmus O. Gogseide gikk derfra og Dette fikk de tilstedeværende på Råd- ned på Torget hvor borgerkaptein huset til å trekke seg litt tilbake, og en Meyers kompani nå sto oppstilt under del av borgervæpningen ble satt til å gevær. Disse pekte han på mens han passe på inngangen. utbrøt, ifølge politiadjutant Schønberg: Etter noen timer forelå det to begjæ- «at de (nemlig bøndene) ikke kommer ringer til Magistraten. Den ene var til at mangle Vaaben». Underforstått at undertegnet av seks bønder fra områ- bøndene ville avvæpne de borgerlig dene rundt byen, den andre av 12 militære. skipstømmermenn fra byens to verft, Kjøpmennenes tilbud på Rådhuset som vi gjengir her: mandag om reduserte kornpriser, ble på anmodning fra noen borgere, kunn- gjort ved trommeslag. Nå så det hele ut «Herr Justitsraad og Præsident Klagen- til å ha roet seg, og mange bønder reis- berg te hjem. I Anledning af den i Dag fra Magistra- ten ved Trommeslag bekjentgiorte Be- slutning der til hvilke Priser de af ET KNEFALL FOR OVERMAKTEN Nogle kjøbmænd opgivne Partier Men da tirsdagen opprant, kom nye Kornvarer kunde overlades os, maa vi båter fulle av bønder til byen. De var ærbødigst andrage: at disse Priser sy- langt fra fornøyde med de prisene som nes, etter de forskjelliges Meninger at ble kunngjort med trommeslag manda- være for overdrevne, og ikke i gen. Derfor dro de i hundretall til Råd- overeensstemmende med de Priser, huset for å tilkjennegi sin misnøye som 2de af de i Aftes paa Raadstuen både på kornprisene og andre fornø- tilstedeværende Kjøbmænd /: hvis denhetsvarer. navn vi ikke nu erindrer :/ belovede, nemlig Rug til 200 rd, Byg til 180 rd Øvrigheten var nå kommet på defensi- og Havre 100 rd DC pr. Tønde. – Til ven. For det første var det inngått en Beroligelse for enhver i denne Begi- avtale mellom Stiftet og Magistraten venhed, ere vi på Almuens Vægne be- om ikke å sette takst på varene uten i giærende at en bestemt Taxt maatte om ytterste nødsfall. Men dette «ytterste mueligt endnu i Dag blive sat saavel nødsfall» syntes nå å være kommet – paa Bondens som Borgerens nødven- for å unngå tilsvarende uroligheter som digst behøvede Varer. Dersom dette dagen før. vort forlangende indvilgedes os, ønsker Øvrigheten lovet derfor å vurdere takst vi, at sammes Afgiørelse maatte be-
30 Bergensposten 3 / 2014 stemmes ved opnævnte kyndige og me, som næsten truet og derfor maatte upartiske Mænd paa begge Sider, hvis befrygte et uhældig Udfald naar ikke Antal vi beder maatte blive 12 Borgere vores Samtykke skulde være eenstem- og 12 Mænd fra Almuen. - mende, da vores Hensigt ej aldeles er at giøre Oprør, men ydermere er sindet Hvad Resultatet af disse opnævnte at stille tilfreds, da det ikke er ansten- Mænds Beslutning i forening med Øv- dig at saadandt i en berømt Handels- righeden maatte blive, dermed erklære stad existere, og som vores Fiende vil- vi os paa Almuens Vægne fornøyde, de glæde sig, efter aflagd Eed om uden mindste Indvendinger i nogen Samstændigheden er ganske tvert Maade. imod, maa vi som Slæberfolk af vor Fortienste ej er istand til at ernære os med Kone og Børn formedelst disse Bergen 26. Julii 1814 overdrevne Priiser. Saa haver vi det Peder Nielsen Nedregolten Haab, henstillet, og er forvisset om at de høie respective Herrer, som er be- med paah. Pen kiendt denne Byes Behandlingsmaade, Knud Johnsen Hovland være tillidsfuld forvisset ikke Modstan- der vil være, men af største Flid og Mons Andersen Algerøen Mulighed see at tilfredsstille denne nu Poul Poulsen Follesei opkomne Alarm , naar denne vores Begiæring maate blive bevilget og er Abraham Andersen Hagenæs troefast forvisset at vederfares den Ret alle med holdt Pen som os tilkommer, i denne Anledning forventes saa snart mulig de Høie Re- Engel Larsen Skolevigen spective Herrers gunstige Resolution, m.p. Pen» og at blive frie for Opløb af den almin- delige Almue; I Manglende fald at «Til den høie Respective Magistrat i denne vores underdanigste Ansøgning Bergen. ikke maatte bevilges af den høie Ma- Pro Memoria! gistrat, bliver vi nødsaget at indgaae med samme til vores allerunderda- nigste Konge. I dybeste Underdanighed tager vi os Og med denne vores Begiæring for- underskrivere den Frihed at indrage ventes underdanigst at samme høi- denne vores Begiæring, udbedende den gunstig bliver antagen og forbliver høie respective Magistrat vilde behage deres troe Underhavende. og foranstalte at vi efter nuværende conjuncturer, om muligt, den Paastand Bergen den 26. Julii 1814 som af Bønderne forlanges, da vi er Hermand Andersen nødsaget til formedelst Opløb av sam-
Bergensposten 3/ 2014 31 Tollag Larsen På bakgrunn av disse «sømmelige», men langt fra kraftløse begjæringer, Ole Olsen Natland satte Magistraten takst både på korn og Christen Sivertsen andre varer som bøndene og byalmuen trengte. (Se takstskjema) Men etter den Lars Sveding knefallende magistratpresidents ønske Torkel Mortensen fikk taksten også godkjenning («appobration») av den konstituerte Søren Sørensen stiftamtmann Jørgen Lottrup Schydtz. Gutorm Fridriksen Ikke å undres over at den unge kjøp- mann Hans Dahl jr. i sine etterlatte Hans Andersen papirer også omtalte president Jacob Niels Eskilsen Reinholdt Klagenberg som et «Nathue» – et begrep vi på dagens Jacob Pedersen bergensk kanskje kan oversette med John Amundsen «reddafis». samtlige Byens Skibstømmermænd af begge Værver FINALE alle med paaholden Pen.» Tirsdag ettermiddag, ca. kl. 13, traff
32 Bergensposten 3 / 2014 Schønberg og skipskaptein Niels von BORGERMØTER der Hude på Gogseiden. Da sa Rasmus «at de maatte takke ham for at Mæng- Allerede 27. juli samlet over hundre den af de indkomne Bønder, deels var borgere seg i Representantenes værelse reist, deels var i ferd dermed.» på Rådhuset. Men værelset var for lite, slik at de måtte flytte over i den store Schønberg rådet Rasmus til å ta seg i sal. Der stilte seks kjøpmenn74 med en vare for de uttalelsene han brukte, men ferdig tekst som de ba om ble tilført fikk til svar: protokollen. I teksten som ble under- «At for Borgerne eller Borgercompa- tegnet av 128 borgere75 blir de nevnte nierne, havde han og den øvrige seks borgere utvalgt til å «tale fælles Mængde, ikke været bange, da de snart Sag». Innholdet i teksten er nærmest skulde have gjort af med dem, men de for kladd å regne til det neste store frygtede for at Soldaterne vilde komme brev som ble satt opp og underskrevet Borgerskabet til Hjelp.»73 av 203 borgere, adressert til Kongen 29. juli 1814. (B&S s. 27-31) Her kunne det «Tumultuariske Optrin 1814» vært historie. Men slik ble det I dette brevet beklager borgerne seg ikke. For kjøpmennene ville det anner- over tumultene og at de i det hele tatt ledes. kunne finne sted. De rettet et kraftig angrep på øvrigheten. Men et av de
Bergensposten 3/ 2014 33 viktigste punktene var der de uttrykte Deretter: at noen medborgere hadde skjendet det «Undertegnede, som siden Aaret 1810, aktverdige borgernavn ved å ta for største Delen har beskjæftiget sig «Blodpenge for det Korn, de solgte til med Kornhandelen, og i den Tid, uag- deres lidende, og kraftløse Med- tet flere Ladningers Forlis, dog har brødre.» indført til Norge over 30.000 Tønder Brevet ble avsluttet med en henstilling Kornvarer, hvoraf 20.000 ere udsolgte til Kongen om å opprette en kommi- her i Byen, paa hvilke han aldrig har sjon av upartiske og uavhengige menn søgt nogen ubillig eller utilladelig Vin- for å undersøke det passerede. ding, ved at drive Speculations-Handel dermed, hvilket enhver retskaffen
Medborger vil kunde bevidne, finder TAPT – FIKK IKKE – VIL IKKE seg nødsaget, med Hensyn til det i MER sidste Mandag her i Byen passerede, og de Foranstaltninger, der i dette Til- Det første nummer av «De bergenske fælde vare føiede, herved at erklære; at Adressecontoirs-Efterretninger» etter han hverken som Entrepreneur, eller «tumultene» kom ut lørdag 30. juli. Commisionair afgiver sig med Korn- Der finner vi tre meget interessante handel for Eftertiden. annonser:
Bergen, 28. Juli 1814. Under «Bortkomne Sager» står å lese: Christ. H. Sødring.» «Den 25de d.M. blev fra Raadhuussa- len til Stiftets Huus76 tabt en rød Saffi- Og så, i neste nummer lørdag 6. au- ans-Lommebog, hvori en 100 Rbd. gust, finner vi følgende under «Bort- Seddel, 2 enkelte Rigsdalers Sedler og komne Sager»: 5 Tolvskillingssedler. Finderen heraf «Den 26de f. M. er paa Torvet forbyt- loves 100 Rdlr. d.C., naar han er saa tet et nyt Gevær med guul Stok, mod et ædelmodig og veltænkende at levere gammelt rustet. Ihændehaveren af sam- den tilbake til Stiftamtmandens Tjener me vil behagentlig henvende sig i 10. i Bergen.»77 Rode No 6.»
Om kjøpmann Hans Hansen i Søndre Under «Adskilligt» meldes det først: Muregård 178 fikk sitt nye og flotte gevær tilbake, sier kildene ingenting «At Bagerne ikke er overladte nogen om. Rug til Forbagning efter de af Magist- raten sidst bestemte Priser, 30 à 33 Kommisjonssaken Rbd. 32 sk. N.V., er noget, man anseer nødvendigt at gjøre bekjendt for Publi- Som følge av borgernes krav til Kong- kum.» en, ble det allerede 17. oktober 1814
34 Bergensposten 3 / 2014 bestemt å opprette en kommisjon for å kjøpmann Dankert D. Krohn. Det var undersøke og påkjenne de som sto bak da også navnene til disse to tømmer- tumultene i juli måned. 20. desember mennene som kom til å gi saken navn, samme år kom det en tilleggsbefaling selv om deres rolle i tumultene viste om også å undersøke og påkjenne en- seg å være nokså personrettet, ja, fak- kelte borgeres forhold i samme sak. tisk datidens fagforeningsarbeid – og av mindre betydning sett i den store Det skulle likevel gå vinteren over før sammenhengen. kommisjonen møttes til sitt første møte på Bergenhus slott 13. mars 1815 kl. Etter at en del kjøpmenn, håndverkere, 14. selgekoner og byalmue var avhørt, kunne kommisjonen gå over til arbei- Som kommisærer var oppnevnt den 75 det med å oppklare hvor stemplings- år gamle justisråd og pensjonerte stif- sedlene kom fra og hvordan de hadde tamtsskriver Christian Lerche Dahl og vandret. Samt å oppklare hva enkelte den 53 år gamle assessor Peter Blix «anførere» blant bøndene hadde gjort Heiberg ved Bergen stiftsoverrett. Med og sagt under opptøyene. I dette arbei- seg i kommisjonen fikk de rådmann og det innkalte kommisjonen etter hvert prokurator Henrich Leganger som ak- også barna til enkelte bønder, som i tor og politifullmektig og prokurator 1814 bare hadde vært 8-9 år – og fort- Peder Christensen som almuens forsva- satt ved avhør ikke var konfirmert. rer. Som kommisjonsskriver var i førs- te omgang antatt politifullmektig og Det lyktes ikke kommisjonen å finne cand.jur. Jens Schydtz.79 Og som bud opphavsmannen til stemplingssedlene, og til kommisjonens tjeneste var stilt til uansett hvor mye de prøvde. Men den rådighet politibetjentene Magnus klarte i alle fall å få fram at nøden had- Fange og Bernt Hove. de vært stor; barkebrød var et gjen- nomgående tema. Likeså at prisene på Som grunnlag for kommisjonens ar- korn var steget til høyder få hadde råd beid, fantes allerede en rekke avhør til å kjøpe det for, selv om de trengte både fra Bergen og distriktene – og det aldri så mye. flere lokale avhør kom til å bli beordret i de mer enn fem årene som gikk før Det synes likevel som om kommisjo- kommisjonsdommen ble avsagt 20. nen var besatt av tanken på å finne mai 1822. opphavsmannen til stemplingssedlene og hvordan de hadde vandret. Siden vi Selv om ett av målene med kommisjo- i hvert fall har kunnet dokumentere at nen var å finne ut hvem som sto bak minst åtte sedler var i omløp i flere tumultene og stemplingssedlene, be- distrikter, ble det etter hvert innkalt gynte den likevel sitt arbeid med det folk i puljer fra hvert distrikt. Og for som lå nærmest: Tømmermennene hvert slikt avhør, fant kommisjonen, og Zacharias Pedersen og Johan Christo- særlig aktor Leganger, stadig flere han pher Esmans kritikk av og trusler mot ville ha avhørt. Noen ganger fikk han
Bergensposten 3/ 2014 35 et svar, andre ganger ikke. Og flere av Aktor la for øvrig ned påstand om at 59 bøndene prøvde seg på en hvit eller personer (i dommen dukket det opp en svart løgn i retten, noen som førte til til = 60) burde dømmes til korporlig enda flere avhør for å få avslørt eller straff, altså festningsarbeid for menn bekreftet det vedkommende hadde og tukthus for kvinner. Strafferammen sagt. I denne sammenhengen ble også han anviste for menn var fra livstid og en rekke kjøpmenn og politifolk hentet ned til tre måneder på festningen, mens inn for å bli konfrontert med de avhør- det for kvinner var fra ett år og ned til te og det de forklarte. 2 måneder i tukthus. Samtlige kvinner som ble dømt til tukthus, var fra Ber- Også en rekke kjøpmenn ble avhørt, gen by. I tillegg la han ned påstand om særlig mot slutten av saken, for å opp- at 340 burde idømmes bøter. Til sam- klare om de hadde tatt for mye betalt men ble altså 400 av by- og landal- for kornet – eller hadde bidratt med muen satt under tiltale. noe som kunne utløse tumultene. Men det gjaldt for kjøpmennene som for Forsvarer Peder Christensen, en ung bøndene: Hukommelse er en selektiv jyde, la samme dag fram sin forsvars- øvelse – og etter at noe år var gått, var replikk. I den er det verd å merke seg den bevisst eller ubevisst svekket. det han sier i innledningen: «her ved Commissionen anlagde Sag, i Anled- Slik gikk kommisjonssaken, år etter år ning af den Samling deraf Bønder og – helt til 29. september 1819. Da var Byens Almue fandt Sted her i Byen tiden kommet for aktors påstand, og den 25de og 26de July 1814.» Han er den var ikke snau, skal vi se. Men un- dermed trolig den eneste som ikke, der aktors arbeid med tiltalen, hadde verken i samtid eller ettertid, bruker det skjedd en del korrespondanse bak ord som tumultuarisk eller optrin om kulissene. Advokater kom med tunge det som skjedde disse dagene. innspill, og også høyere instanser var inne i bildet for å avgjøre prinsipielle Forsvareren bad, som sedvanlig, stort spørsmål. Det endte med at aktor fra- sett om frifinnelse av sine almueklien- falt tiltale mot de kjøpmennene som ter og argumenterte til tider skarpt mot var beskyldt for å ha tatt for høye pri- enkelte påstander som var framsatt ser på kornet, og som de facto var den under saken. direkte foranledningen til tumultene. Etter dette ble saken formelt tatt opp til Derimot hadde kommisjonssaken kos- doms. Men det skulle vise seg å bli en tet samfunnet mye penger, og en fjer- langdryg affære. For en rekke advoka- dedel av denne summen mente han at ter begynte straks å engasjere seg på de 183 gjenlevende kjøpmennene som enkelte kjøpmenns vegne, og protester- fortsatt bodde i Bergen og som hadde te mot at disse kjøpmenn skulle være skrevet under kravet til Kongen om med å betale sakens omkostninger. kommisjonens opprettelse, burde beta- Også enkelte bønder engasjerte advo- le. kater for å tale deres sak.
36 Bergensposten 3 / 2014 DOMMEN dømt under ett, la dommerne inn føl- gende formildende omstendighet som Men 20. mai 1822 kunne kommisjonen ikke bare gjaldt for disse to, men også endelig undertegne sin dom. Der står alle de øvrige: «den almindelige Hung- det først av alt å lese: ersnød som Stiftet i Sagens Recit an- «Med Hensyn, til den større eller førte Indberetning beviser, og de ublue mindre Deltagelsen hver af de Tiltalte Priser Kornvarene holdtes i, og som har taget i de omhandlede tumultuaris- gjorde det umuligt for den ringere ke Optrin den 25de og 26de Julii 1814, Klasse af Byens indvaanere og Landal- saavelsom og i Stemplingssedlernes muen at kjøbe Kornvarer samt derhos Befordring m:m:, ansees det nødven- den Mistanke som var almindelig, at digt for destomer Ordens Skyld, at der existerede her i Byen Kornbehold- inddele de Tiltalte i følgende Klasser: ninger, som Vedkommende, der var i Besiddelse deraf, ikke ville udsælge, I. De som ved deres Forhold i Byen, og hvilket den ligeledes i Besitten af Sa- paa Gaarden Natland, omhandlede gen anførte Passus av de Handlendes 25de og 26de Julii 1814, have qvalifi- indgivne Ansøgning bekræfter.» (Prot. ceret sig til corporlige Straffe, eller 19, oppslag 009) Bøders Udredelse med videre. NOEN AV DE STRENGEST DØMTE II. De som have befordret Stemplings- sedlerne, og ifølge sammes Indhold Nr. 326 Paul Paulsen Follesø var den have indfundet sig i Byen bemeldte som aktor la ned den strengeste på- Dag. stand om straff for: Festningsarbeid på livstid. Hans hovedforbrytelse var at III. De som uden at have befordret han hadde tatt stiftamtmann Bull i ar- saadanne Sedler, dog alligevel have men og snakket hardt til ham. I kom- indblandet sig i Forsamlingen under misjonens dom heter det: «326 Poul Tumulten, eller og befordret Poulsen Follesøe ... blive at idømme Stemplingssedlerne uden den Dag at Fæstningsarbeide, der efter de foran- have været i Byen. førte formildende Omstændigheder paa IV. De der skjønnes ikke at kunne paa- den eene Side, og med Hensyn paa den lægges Bøder, men blot at tage lige anden Side til, at paa ham, til Advarsel Deel med de Øvrige i Sagens Omkost- for andre i Fremtiden, ei at lægge sin ninger. – og Haand paa, og bruge truende Udladel- ser imot sin Øvrighed, ja endog den V. De Commissionen troer sig beføiet høieste i Stiftet, bør statueres et aldeles at frifinde saavel for Bøder som afskrækkende Exempel, vil blive at Omkostninger.» bestemme til 2 Aars Fæstningsarbei- de.» (Prot. 19, oppslag 038) Allerede i dommen mot de første to Nr. 138 Anders Andersen Våge ble tiltalte, Pedersen og Esman, som ble tillike med Paul Paulsen Follesø, sett
Bergensposten 3/ 2014 37 på som leder for de bøndene som var Nr. 322 Nils Larsen Foldnes ble særlig på Rådstuen 25. juli. Etter avhøret i dømt for å ha forfulgte konsul August kommisjonen 29. mai 1815 ble Ander- Konow fra Rådstuen til den Ro- sen «Dimittert og uagtet der af det Pas- senkranske Mur (Muren), og for å ha serede var opklaret saa meget imod forfulgt Dankert D. Krohn da denne ham, at han derefter kunde sættes i gikk fra Rådstuen. Aktor la ned på- Arrest, besluttede dog Commissionen i stand om 4 års festningsarbeid, men betragtning af at Dep. er Bygselmand, kommisjonen og høyesterett nøyde seg har Familie at forsørge, heriblandt en med 6 måneder. vanfør Stedsøn og sengeliggende Kone Nr. 672 Lars Nilsen Bildøy. I følge samt gammel Fader og Arrest samt tiltalen opptrådte Lars Nilsen som for- Forflegnings Omkostningerne vilde mann for mengden på Rådstuen. Han opgaae i en stor Summa forinden Sa- skal ha gitt signal med hatten til de gen efter al Sansynlighed kan blive øvrige både når de skulle skråle og tie, endelig paakjendt, Dep. derhos har og dette signalet fulgte de. Lars Nilsen forpligtet sig til uopholdelig at infinde endret forklaring flere ganger og ble til sig inden Commissionen, at lade Dep. slutt dømt på sju punkter. Aktor la ned forblive i sin Frihed.» (Prot. 20 pag. påstand om 4 års festningsarbeid, mens 139 kommisjonen og høyesterett fastsatte Nr. 185 Rasmus Olsen Gogseide/ straffen til 2 år. Salthellen. Kommisjonen skriver i Nr. 1 Zacharias Pedersen og nr. 2 Jo- dommen om Rasmus Olsen at «af alle han C. Esman ble særlig dømt for sine dem, som have deltaget i de omhandle- kontroverser med Dankert D. Krohn. de Optrin, er det ingen der i saa høi Grad som denne Tiltalte har udmærket Nr. 10 Gjertrud Mille ble dømt for å ha sig, saavel før, som under og efter sam- vært stor i kjeften. Aktor ville sende me». Deretter listet de opp ni punkter, henne på Tunkthuset i ett år, mens en- de fleste gjaldt at han hadde ledet an delig straff endte på det halve. mengden og vært svært stor i kjeften både overfor både øvrighet og kjøp- ANKE TIL HØYESTERETT menn. 43 domfelte fra klasse 1 anket til Høy- Nr. 304 Nils Olsen Smådalen ble sær- esterett. Forutsetningen for å anke, var lig dømt for å ha tiltalt sttiftamtmand at man hadde fått «korpolig» straff, altså straff, ikke bøter. Det betød at Bull, «med disse Ord, med at række lensmann Almeland kunne anke den Henderne ud imod ham: «Vi har baaret del av straffen som gjaldt tap av ombu- vor Stiftamtmand før.» Aktor la ned det som lensmann, men ikke boten han påstand om 6 års festningsarbeid, mens kommisjonen og høyesterett landet på hadde fått. ett år. Men to av tømmermennene anket ikke: Nr. 1 Zacharias Pedersen og nr. 2 Jo-
38 Bergensposten 3 / 2014 han C. Esman. De godtok straffen de ring af vore Havne maatte især i Ber- fikk på tre måneders festningsarbeid. gen, som intet Opland har, virke Men før Pedersen ble tatt inn til so- skrækkeligt til Hungers og Trangs Til- ning, døde han 3. juli 1823. Esman, talgelse.» (HRVOTP s. 85) derimot, sonet sin dom i 1826. 8. voterende Peter Collett bemerket: «I I tillegg var det noen fra landalmuen Henseende til Anskuelserne om Anled- som allerede var døde da dommen falt ningen til nærværende Sag er jeg enig eller det var tid for å anke. med Omsen, og bemærker, at Nøden var saa stor, at Mange maatte leve af
Fisk og Vand.» Men: «... antager, at BEHANDLINGEN I HØYESTERETT ingen Benaadning kan finde Sted.» Like fullt sa han: «… at der i Henseen- Vi har ikke klart å finne når saken ble de Sagens lange Ophold gjøres Indbe- anket inn for Høyesterett, men det retning til Regjeringen.» (HRVOTP s. skjedde neppe før i mars/april 1823. 90-91) Det tok i så fall Høyesterett over tre år å lese seg gjennom saken og vurdere Dermed ble saken avsluttet med disse om de 43 domfelte hadde fått «rett» ord: «Pluraliteten vedtog Dommen straff. saaledes, som den i Domprotocollen findes indført.» (HRVOTP s. 91) Men under saksbehandlingen i Høyes- terett kom det brev til Stiftet i oktober Det er jo interessant at man i Høyeste- 1824 fra Justits- og Politidepartemen- rett i 1826 fortsatt ikke oppfattet trykke tet. 17. januar 1825 sendte derfor Jens - og talefrihet som noe som almuen Schydtz ut et skriv på Stiftets vegne hadde krav på. der han forteller hvem som har anket, I utskriften fra Høyesterettsdommen og som følge av dette «bliver den som stiftfullmektig Jens Schydtz mot- idømte straf at exequere for de øvrige tok i Bergen, står det at: Domfældtes Vedkommende, der alle, enten have erklæret sig tilfredse med Høysterett bekreftet 24. oktober 1826 Dommen eller er idømt en inappellabel kommisærenes dom, bortsett for An- Mulct.» ders Andersen Våge som fikk en straff- skjerpelse fra 6 måneder til 2 års fest- I Høyesterett var bergenseren, men nå ningsarbeid og Amund Brigtsen Ka- christianiaborger, Christopher F. Om- land som fikk skjerpet straffen fra 2 til sen 2. voterende. Han bemerket i sitt 6 måneders festningsarbeid. I tillegg votum at: «Den Krisis, hvor i Norge ble de dømte pålagt å dekke, en for var paa den Tid nærværende Sags An- alle, alle for en, salæret til høyesteretts ledning tildrog sig, maa ei glemmes aktor på 400 Rdl. ved denne Sags retfærdige Paakjendel- se. Den slette Høst i 1812, Pengevæse- Mer oppsiktsvekkende var at andre- nets Derengering, 2de Fienders Bloke- kommisær Peter Blix Heiberg ble på-
Bergensposten 3/ 2014 39 lagt å betale 200 lodd sølv til nærmeste hospi- tal for «uthaling av saken med hensyn til dom- mens avsigel- se». Han hadde riktignok i inn- ledningen til kommisjons- dommen kom- met med føl- gende unn- skyldning: «... og at mine, As- sessor Heiberg, paa 3dje Aar vedvarende og daglig tiltagen- de Øjen- og Gigt-Svaghed, samt mine and- re Embeds- Forretninger ved Stiftsover- retten, samt en anden befalet Benådningsbrevet, datert 23. februar 1828. Byfogd og byskriver i Ber- Commission, gen I. D.a. 21, Kommisjonssak Z. Pedersen og J. Esman m.fl. ang. angaaende uorden. nogle Stedfund- ne Uordener Natten til St. Hans dag Etter at Høyesterett hadde sagt sitt, ble 1820, har gjort det aldeles umuligt to andre bergensere også hentet inn til forinden, at afgive mit endelige Votum i soning på Festningen 4. desember 1826: denne Sag». Nr. 29 Ole Knudsen Bernæs og nr. 100 Johannes Olsen Toft. Men det hjalp så lite; slikt prat ble det ikke tatt hensyn til, selv om førstekom- misær Dahl hadde gjort en påtegning til BENÅDNING – OG BENÅDNING dommen, der han mer enn gikk god for Heibergs unnskyldning. Hvordan den første benådningen kom til, er uvisst. Men ved «Kongelig Reso-
40 Bergensposten 3 / 2014 lution af 6de October 1827» har det «behaget Hans Majestet ... aldeles at benaa- de samtlige de ved Høiesterets- dom af 24de Oc- tober 1826, ... til offentlig Arbeide dømte Personer.» Det var altså bare de som hadde anket den «kor- polige» straff som ble benådet i første omgang. Dette førte til en reaksjon fra Stif- tet, som fortsatt ble styrt av Christian Mag- nus Falsen. For 4. februar 1828 går det et etter måten skarpt brev til Brev fra Den Kongelige Norske Regjerings Justits og Politie- departementet Departement 21. januar 1829. Byfogd og byskriver i Bergen I. D.a. som påpeker det 21, Kommisjonssak Z. Pedersen og J. Esman m.fl. ang. uorden. uheldige i bare å benåde de som fikk «korpolig straff», mens de som ble anledning. Det endte med en årelang dømt til bøter måtte betale. Vedlagt korrespondanse, før saken ser ut til å brevet fantes det lister på alle som var være avgjort i februar 1829. Da gikk et dømt til bot. brev med følgende hovedinnhold til Bergen stift: Departementet syntes å være enig i brevets innhold og kunne tenke seg å «At samtlige ved Commissionsdom af fremme en slik sak for regjeringen 22de Mai 1822 og Høiesteretsdom af (Kongen). Men før de gjorde det, ville 24de October 1826 for Deeltagelse i de de ha enda flere opplysninger i sakens i Bergen den 25de og 26de Juli 1814
Bergensposten 3/ 2014 41 forefaldende tumultuariske Optrin til 345 Karen Andersen Bentzen, Bergen, Straf fældte Personer, naadigst fritages på grunn av manglende edsvoret bevis for de dem foranførte Dommer ilagte og flyttet henne til klasse 5 – mens 443 Straffe, forsaavidt disse ei allerede Bagge Hansen Indre Haugland i Os ble maatte være exseqverede eller forhen av kommisjonen vurdert å tilhøre klas- ved Kongelig Resolutin af 6te October se 2. 1827 naadigst eftergivne.»
Dermed ser punktum ut til å være satt Til festningsarbeid i 2 år: for den juridiske delen av saken. *138 Anders Andersen Våge d.y. Byg-
selmann, Fjell, Sartor, 33 år. Aktor: 6 DØMTE I KOMMISJONENS KLAS- år, komm.: 6 mnd. SE 1 *185 Rasmus Olsen Gogseide/ Følgende 58 ble dømt i klasse 1 (alder Salthellen. Los, Sund Møkster, Våg, 41 er beregnet per 1814), her i rekkefølge år. Aktor: 6 år. etter straffereaksjonen til Kommisjo- *326 Paul Paulsen Follese. Selveier, nen/Høyesterett (når ikke annet er be- Askøy, Herdla, 45 år. Aktor: Livstid. merket, er H-dommen lik kommisjons- dommen) på grunnlag av aktors på- *672 Lars Nielsen Bildøy. Forhenv. stand. De 43 som anket til Høyesterett selveier – nå vilkårsmann, Fjell, Sartor, har fått * foran nummeret. Alle dømte 49 år. Aktor: 4 år. ble altså til slutt benådet, også de som var bøtelagt. Men det hjalp ikke de tre fra Bergen som allerede hadde sonet Til festningsarbeid i 1 år: sin dom, og alle dem som hadde betalt boten de hadde fått. Her en det inters- *304 Niels Olsen Smådalen. Bygsel- sant å merke seg lensmann Almeland. mann, Fana, LKG Nordhordland, 57 Vi vet ikke om benådningen gav ham år. Ble satt i arrest av kommisjonen lensmannsvervet tilbake. Men han søk- 2.10.15, men løslatt mot kausjon te i hvert fall formelt om å få refundert 9.10.15. Aktor: 6 år. den boten han hadde betalt! Om han Til festningsarbeid i 6 måneder: fikk de 20 speciedalerne tilbake, er tvilsomt. *29 Ole Knudsen Bernæs. Sjauer/ daglønner, Bergen, 31 år. Aktor: 2 år. Aktor hadde opprinnelig med 60 i sin Sonet fra 4.12.26-5.6.27. klasse 1, men 3 døde før saken ble tatt opp til doms. Disse tre sine dødsbo/ *144 Amund Brigtsen Kaland. arvinger mente kommisjonen måtte Skysskaffer, Fana, LKG Nordhordland, være med å betale saksomkostninger. 46 år. Aktor: 2 år, komm.: 2 mnd. De er derfor tatt med til slutt i denne *322 Niels Larsen Foldnes. Bygsel- listen. I tillegg frifant kommisjonen mann, Fjell, Sartor, 34 år. Aktor: 4 år.
42 Bergensposten 3 / 2014 *410 Mons Thomassen Hatten. Byg- mann, Manger Bø, Herdla, 33 år. Ak- selmann, Manger Bø, Herdla, 32 år. tor: 3 år. Aktor: 2 år. *482 Sten Svensen Lekven. Bygsel- mann, Os, LKG Os, 28 år. Aktor: 1 år. Til festningsarbeid i 4 måneder: *357 Ole Jacobsen Sture. Bygselmann, Til festningsarbeid i 2 måneder: Manger Bø, Herdla, 37 år. Aktor: 2 år. *145 Mons Pedersen Gimmeland. 412 Niels Nielsen Sture. Bygselmann, Bygselmann, Fana, Skjold, 54 år. Ak- Manger Bø, 29 år. Aktor: 2 år. Døde tor: 2 år. etter kullseiling 22.3. 1823, som må ha *158 Michel Olsen Indre Hamre. Byg- vært før saken ble anket. selmann, Fana, LKG Nordhordland, 37 år. Aktor: 2 år. Til festningsarbeid i 3 måneder: *413 Niels Jacobsen Alvheim. Bygsel- mann, Manger Herdla, Herdla, 43 år. 1 Zacharias Pedersen. Tømmermann, Aktor; 4 mnd. Bergen, 30 år. Aktor: 1 år. Døde før dommen ble stadfestet. *419 Ole,Gudmundsen Sture. Bygsel- mann, Manger Bø, Herdla, 28 år. Ak- 2 Johan Christopher Esman. Tømmer- tor: 2 år. mann, Bergen, 25 år. Aktor: 1 år. Sonet 3.2.26-3.5.26. *420 Mons Nielsen Sture. Bygsel- mann, Manger Bø, Herdla, 31 år. Ak- *22 Jacob Reinertsen. Matros, Bergen, tor: 2 år. 17 år. Aktor: 6 mnd. *423 Gunder Rasmussen Sture. Byg- *81 Anders Johannessen Vaksdal. selmann, Manger Bø, Herdla, 31 år. Selveier, Haus Bruvik, Arna, 50 år. Aktor: 2 år. Aktor: 1 år. *424 Knud Nielsen Tjeldstø. Bygsel- *100 Johannes Olsen Tofte. Tømmer- mann, Manger Herdla, Herdla, 26 år. mann, Bergen, 30 år. Aktor: 1 år. Sonet Aktor: 2 år. 4.12.26-4.3.27. 444 Ole Olsen Storum. Bygselmann, *220 Martinus Johnsen Skålevikneset. Os, Os, 29 år. Aktor: 4 mnd. Strandsitter, Askøy, Skjold, 29 år. Bror til: 517 og 518. Aktor: 1 år. *452 Niels Olsen Tjeldstøneset. Hus- mann, Manger Herdla, Herdla, 30 år. *354 Magne Johannesen Hatten. Byg- Aktor 2 år. selmann, Manger Bø, Herdla, 37 år. Aktor: 3 år. *456 Christian Nielsen Nautnes. Byg- selmann, Manger Bø, Herdla, 43 år. *355 Knud Nielsen Nautnes. Bygsel- Aktor: 1 år.
Bergensposten 3/ 2014 43 *514 Niels Andersen Lekven. Bygselmann, Os, LKG Os, 32 år. Aktor: 3 mnd. *517 Michel Johnsen Ramsvig. Arbeids- mann, Askøy, Skjold, 37 år. Bror til 518 og 220. Løy på navnet: Anf. i avh.prot. som Olsen. Aktor: 1 år. *518 Johannes Johnsen Hetlevik. Gardsdreng, Askøy, Skjold, 23 år. Bror til 517 og 220. Løy på navnet: Anf. i avh.prot. som Rasmus- sen. Aktor: 1 år. *709 Henrich Andersen Kolltveit. Bygselmann, Fjell, Sartor, 50 år. Ak- tor: 6 mnd. *710 Jacob Monsen Kolltveit. Selveier, Fjell, Sartor, 39 år. Ak- tor: 6 mnd. *711 Ole Monsen Koll- tveit. Bygselmann, Fjell, Sartor, 40 år. Ak- tor: 6 mnd. Til festningsarbeid i 1 Fortegnelse over de tiltalte fra Nordhordland og Voss fogderi. Byfogd og byskriver i Bergen I. D.a. 21, Kommisjonssak Z. måned: Pedersen og J. Esman m.fl. ang. uorden. *194 Haldor Nielsen Havrå. Selveier, Haus, Mjelde, 53 år. 4 mnd. Aktor: 3 år. *495 Johannes Larsen Lekven. Bygsel- *327 Mons Gregoriussen Hetlevik. mann, Os, LKG Os, 26 år. Aktor: 1 år. Husmann, Askøy, Herdla, 29 år. Aktor:
44 Bergensposten 3 / 2014 *736 Ole Ingebrichtsen Angeltveit. Bygselmann, Fjell, Sartor, 28 år. Ak- 20 speciedaler: tor: 1 år. 20 Cornelius Meyer. Glassmes- *738 Torkild Pedersen Angeltveit. tersvenn, Bergen, 22 år. Aktor: 6 mnd. Bygselmann, Fjell, Sartor, 31 år. Ak- tor: 1 år. *148 Johannes Christophersen Alme- land. Lensmann, Fana, LKG Nord-
hordland, 27 år. Han ble også fradømt 6 måneders tukthus: sitt embete som lensmann. Aktor: 2 år pluss tap av embete. *10 Giertrue Olsdatter. Selgekone, Bergen, 50 år. Aktor: 1 år. 274 Elias Johannessen. Høker, Bergen, 34 år. Aktor: 6 mnd.
2 måneders tukthus: 15 speciedaler: *61 Anne Michelsen. Pike,Bergen, 25 28 Askild Erichsen. Fisker, Bergen, 52 år. Aktor: 4 mnd. år. Aktor: 1 år.
*104 Birthe Magrethe Jocumsdatter. Pike, Bergen, 39 år. Aktor: 6 mnd. 10 speciedaler *820 Anne Karine Aagesen. Pike, Ber- 290 Jørgen Nicolay Petersen. Bordar- gen, 32 år. Ble først avhørt av kommi- beidsmann, Bergen, 47 år. Aktor: 2 sjonen etter at aktor hadde lagt ned sin mnd. påstand. 291 Albert Hendrich Meyer. Baker- svenn, Bergen, 20 år. Aktor: 3 mnd. 1 måneds tukthus: 426 Stephen Olsen Lyngøen. Los og *36 Rachel Helene Fredrichsdatter. husmann, Manger Bø, Herdla, 41år. Selgekone, Bergen, 40 år. Aktor: 2 Aktor: 6 mnd. mnd. Betale bøter til den lokale fattigkas- Betale del av saksomkostningene: sen: 25 Clemet Olsen Toskedahl. Matros og fisker, Bergen, 38 år. Hans dødsbo og arvinger. 30 speciedaler: 708 Christopher Ellingsen Kolltveit. 6 Knud Thomsen. Mesterbøkker, Ber- Bygselmann, Fjell, Sartor, 21 år. Hans gen, 46 år. Aktor: 4 mnd. dødsbo og arvinger. 18 Bernt Clausen. Snekkermester, Ber- 737 Lars Andersen Angeltveit. Bygsel- gen, 49 år. Aktor: 6 mnd.
Bergensposten 3/ 2014 45 mann, Fjell, Sartor, 22 år. Hans dødsbo og arvinger.
Saken ble kostbar. Fortegnelsen over salarier og utbetalte forskudd, fra Byfogd og byskriver i Ber- gen I. D.a. 21, Kom- misjonssak Z. Pe- dersen og J. Esman m.fl. ang. uorden.
46 Bergensposten 3 / 2014 Statistikk Kommisjonens plassering av de tiltalte i domsklasser + vitner + til- talte kjøpmenn (TK) Prestegjeld/sokn 1 2 3 4 5 Sum Vitner TK Totalt
Askøy 5 16 15 21 18 75 12 87 Bergen (alle sokn) 18 4 2 0 5 29 135 181 345 Fana (alle sokn) 5 18 21 5 18 67 18 85 Fjell 10 14 29 9 6 68 20 88 Haus h.s. 1 3 10 0 6 20 6 26 Haus Bruvik 1 4 12 3 0 20 10 30 Haus Stamnes 0 0 1 0 0 1 0 1 Kvam (alle sokn) 0 0 0 0 3 3 0 3 Manger h.s. 0 0 0 0 0 0 2 2 Manger Bø 10 7 28 0 3 48 15 63 Manger Herdla 3 1 9 0 3 16 6 22 Os h.s. 4 5 12 1 0 22 3 25 Os Samnanger 0 16 6 2 1 25 14 39 Sund h.s. 0 0 0 0 0 0 1 1 Sund Møkster 1 0 0 0 0 1 0 1 Voss Evanger 0 1 1 0 0 2 0 2 Årstad 0 0 1 2 0 3 5 8
Totalt 58 89 147 43 63 400 247 181* 828
*Egentlig var det 183 gjenlevende kjøpmenn fortsatt bosatt i Bergen, som aktor mente skulle være med å betale ¼ av saksomkostningene fordi de hadde skrevet under på brevet til Kongen om å få opprettet en kommisjon. Men det var bare 181 av disse som hadde vært til avhør i kommisjonen og fått nummer.
Bergensposten 3/ 2014 47 Samtlige personer som kommisjo- ten til Søre Hetlevik. nen avhørte eller ga nummer på (Kilde: Databasen jeg har bygget opp annen måte – etter tinglag: som noe av grunnlaget for artikkelen. Bergen 345* Basen bygger i første rekke på opplys- ninger fra Protokoll 20 og 17 kryssjek- Arna 27 ket mot kommisærenes ekstrakt i Bok Baroniet Os 4 4, supplert med opplysninger fra andre kilder som bygdebøker samt digitale Baroniet SØGK 1 folketellinger og kirkebøker på Gamle Herdla 106 Digitalarkivet.) LKG Nordhordland 28 LKG Os 25 Kjøpmenn og øvrighet Mjelde 29 FRAMTREDENDE KJØPMENN Os 40 1814 Sartor 89 Dankert Dankertsen Krohn (1771- 1859). Kjøpmann og skipsreder. Sønn Skjold 128 av den styrtrike Hans Krohn. Vatsvern 3 Wollert Konow (1779-1839). Kjøp- Våg 1 mann og konsul. Kjøpte Nedre Natt- land i 1810 og hadde denne som lyst- Øystese 2 gård fram til sin død. Døde i Venezia 80 Totalt 828 under en reise for å bedre sin helbred. Bror av August K. og far til Wollert *Et par-tre kjøpmenn har fått num- Konow sn. som kjøpte Stend 1842. mer to ganger, slik at virkelige an- Denne var igjen far til statsminister tall avhørte er tilsvarende lavere. m.m. Wollert Konow (S.B.) August Konow (1780-1873). Kjøpmann og konsul. Drev sammen med broren De aller fleste fra Manger prestegjeld i Konow & Co, Bergen største handels- Herdla tinglag kom fra nordre del av hus i 1814. Døde i København 1873, det som nå er Øygarden kommune, fra 92 ½ år gammel. Liket ble ført til Ber- og med Alvøy og nordover til Hernar gen og satt ned på Domkirkegården. og Sanden. Jacob Blaauw (1766-1841), født i Rot- Av de fra Askøy sokn var 19 fra selve terdam. Fikk borgerskap som skipper øya (fra Nordre Hetlevik, Follese og 1793 og byttet dette i 1805 til borger- Strusshamn), mens 68 var fra det som skap som kommisjonær. Kjøpmann og seinere ble Laksevåg kommune, fra innerst ved Puddefjorden og rundt kys- kornhandler.
48 Bergensposten 3 / 2014 Christopher Sødring, født i Hobro, SENTRALE ØVRIGHETSPERSO- Danmark. Fikk borgerskap i Bergen NER 1807, og handlet med korn fram til 26. Bergen stift: juli 1814, da han etter eget sigende ga opp denne geskjeften. Innleverte sitt Johan Randulff Bull (1749-1829), f. i borgerbrev i 1821. Stod. Stiftamtmann i Bergen stift 1802- 1814. Justitiarius i Norges nye Høyes- Mathias Otzen (1779-1847), født i terett 1814-1827. Flensburg. Fikk borgerskap i Bergen 1810. Gift med datter til kjøpmann Jørgen Lottrup Schydtz (1756-1832), f. Gerdt Meyer. Var meget aktiv i forsva- i Vejle. Justituarius Bergen stiftsover- ret overfor Kommisjonen av både sine rett. Konstituert stiftamtmann fra juni egne og svigerfarens forretninger i 1814. 1814. Enken sa opp borgerskapet hans Christian Magnus Falsen (1782-1830), i 1849. født i Oslo. Stiftamtmann i Bergen stift Wollert Dankertsen Krohn (1765- 1825-mai 1828, seinere Høyesteretts- 1834). Kjøpmann og jordeier. Satt med justitiarius. Stend hovedgård fra 1789 til sin død. Nicolai Lambrechts (1757-1833). 1807 25.-26. juli 1814 var han på Stend og registrerte at bønder fra Nordvik kom -1827 stiftamtsekretær i Bergen stift. forbi på veg til byen. Han var sønn av Georg Jacob Bull (1785-1854). By- etatsråd Wollert Krohn (1731-1789) fogd i Bergen 1810-1821, deretter amt- som var bror av Dankert Krohn (1726- mann i Jarlsberg og Larvik til 1829, 1795) – han med Stiftelsen. De skaffet stiftamtmann i Bergen 1829-1834, seg Stend i 1771. Wollert D. Krohn var statssekretær og deretter justitiarius i far til Wollert Krohn (1790-1849) og Høyesterett 1836-1854. den seinere svært så kjente industri- mannen Michael Krohn (1793-1878). Magistraten: Bøiche Johan Rulffs (1765-1847), f. i Jakob Reinholdt Klagenberg (1756- Bremen. Fikk borgerskap i Bergen 1830). Magistratpresident. 1790. Kjøpmann og kaptein i borger- Johan Henrich Staman Friele (1765- væpningen. Levet så lenge at han nes- 1823). Politimester og 1. rådmann. ten fikk vite at hans datterdatter, Anna Elisabeth Reincke, ble gift med stor- forbryteren Gjest Bårdson i Sogndal i Andre embetsmenn: 1848. Wilhelm F.K. Christie (1778-1849), født i Kristiansund. Sorenskriver i Nordhordland 1808-1815. Stiftamt- mann i Bergen stift 1815-1825. Tollin- spektør i Bergen 1828-1849. Sekretær
Bergensposten 3/ 2014 49 1827), født på Fredrikshald. Annen- kommisær. Stiftsoverrettsassessor i Bergen fra 1811. I 1812 var han blant annet forsvarer for Gjest Bårdson i stiftoverretten. Da han døde i 1827, skjedde det 14. august – samme dag som Gjest ble overført til Slaveriet. Jens Schydtz (1792-1859). Politifull- mektig. Kommisjonsskriver, seinere stiftsfullmektig, amtmann i Bergen og Søndre Bergenhus 1834-50 og stiftamt- mann i Bergen stift 1852-59.) Adolph C. Schønberg (1789-1846), født i Odense. Politiadjutant i Bergen. Etterfulgte Jens Schydtz som kommi- Wilhelm F.K. Christie (1778-1849) sjonsskriver. Døde som overtollbetjent i Stavanger. på Eidsvoll 1814 og stortingspresident Henrich Leganger (1788-1874), født i 1815-16 og tidvis i 1818. Trakk seg Egersund. Prokurator og 2. rådmann, etter det tilbake fra rikspolitikken. fra 1825 1. rådmann, i Bergen. Opp- Christopher Benedict Bøgh (1773- nevnt som aktor i kommisjonssaken. 1825). Fogd i Nordholdland og Voss i Stortingsrepresentant fra Bergen 1824. 1814, seinere sorenskriver samme sted. Fra 1831-1860 sorenskriver i Søndre Stortingsrepresentant fra Søndre Ber- Hedemarken. Ved sin avreise fra Ber- genhus Amt 1815-16 og 1818. gen mottok han en smigrende skrivelse fra borgerrepresentantene.
Peder Christensen (1789-1840), født Høyesteretts-saken: på Jylland. Politifullmektig, seinere Gudbrand Thesen (1792-1866). Aktor, rådmann. Oppnevnt som forsvarer i seinere amtmann i Romsdal amt 1840- kommisjonssaken. Men da kommisjo- 1853. nen måtte har ekstra møter etter at sa- ken var tatt opp til doms i 1819, måtte
Henrik Johan Friele (1793-1837) Kommisjonen: (sønn av poltimesteren) møte som vi- kar. Saken hadde nemlig fått: Christian Lerche Dahl (1741-1836), født på Baroniet i Rosendal. Første- kommisær, tidligere stiftskriver.
Peter Blix Andersen Heiberg (1762-
50 Bergensposten 3 / 2014 ET AMORØST ETTERSPILL sykdom bare fire dager etter, 68 år gammel.82 For Peder Christensen, født på Jylland i 1789, hadde på et eller annet tids- 25. januar 1849 døde Henrike Krohn, punkt klart å forelske seg i den 15 år født Gran, av kolera i sitt hjem på gamle prestedatteren Margrete Win- Nordnes, 50 år gammel. Noen uker gaard Middelthon (1804-1870) fra San- seinere, 12. februar 1849, døde hennes de i Sunnfjord. Der var hennes far ka- mann, Wollert Krohn, på «Logen kole- pellan, men fikk sokneprestembetet i ralasarett», vel 58 år gammel. I Ber- Skånevik 1808.81 Og det var nok i Skå- gens Stiftstidende kunne folk 14. febru- nevik at Peder var høsten og vinteren ar 1849 lese: 1819. For allerede 26. januar 1820 ble "En mann som en gang har sett lykkeli- de to smidd i hymens lenker – på hen- ge dager, men senere hen i en lang nes 16 årsdag. Paret ble boende i Ber- rekke av år har vært på Mentalsykehu- gen der Peder gjorde karriere som poli- set, ble der angrepet av koleraen og tifullmektig og seinere rådmann. I bragt på lasarettet, hvor han kort etter 1828 solgte Nicolai Lambrechts Em- døde. ... I blant dem som lever i bedre betsmannshuset – til sokneprest Mid- kår, er hittil kun få blitt revet bort av delthon, som tydeligvis kjøpte det til epidemien, såsom «Fru K.» ...».83 sin datter og svigersønn. For i 1834 ble huset overdratt til Peder Christensen, som satt med det til sin død i 1840. Da ble det solgt til major Andreas Hessel- Kilder og forkortelser berg, gift med Bergitine Margrethe, Arkiver: datter av ingen ringere enn Wollert Konow! (Bergen panteregister, DA) Kommisjonssaken finnes i følgende protokoller og arkiver:
På Riksarkivet, Oslo (RA): I DØDEN ER ALLE LIK(E) Stiftamtmandskabet: Til det Kongeli- Vi skal avslutte denne beretningen litt ge Danske Cancellie. Fra Stiftamt- tankefullt. For om noen måtte kjempe mandskabet. Kommisjon 1814-1823 for tilværelsen på strilelandet, mens vedrørende opptøyer i Bergen. andre vasset i luksus inne i Bergen, hendte det at den samme skjebnen ram- Eske 1-4, hyllenr. 3A 28232 – komp- met dem. Slik var det da koleraen kom lett avskrift av hele saken fram til avle- til Bergen og Vestlandet i 1848/49. vering til Høyesterett, formelt paginert fra 1-2709, men i Eske 4 (Bok 4) er det 7. januar 1849 døde Bothilde Olsdatter i tillegg flere hundre sider interne ekst- på Våge ved Nordre Brattholm av syk- rakter til kommisærenes bruk, pluss dommen, 53 år gammel. Hun var andre noen eksterne dommer til slutt. kona til vår kjenning fra 1814, Anders Andersen Våge, som døde av samme Eske 1-3: Avskrift av protokoll 20 og
Bergensposten 3/ 2014 51 17 (som ligger på SAB) pluss inn- øvrigheten i Christiania, bl.a. høyeste- skrevne sitater av aktor og forsvarers retts aktor, advokat Thesen, sine gjen- påstand og replikk, en stor del av de tatte henstillinger om å få inndrevet sitt dokumenter som ble framlagt under salær – et salær som neppe ble betalt saken og den korrespondanse som ble av strilene. ført etter at saken var tatt opp til doms I arkivene etter sorenskriverne finnes samt hele kommisjonsdommen. tingbøker og annet fra fogderiene (Foreløpig er Eske (Bok) 2 og 3 skan- Bergen stift. net av RA og lagt ut på DA.) Bergen bytingsprotokoll 17 Bok 4: Resten av løse dokumenter som ble framlagt under saken, blant annet utskrift av lokale forhør vedheftet noen av stemplingssedlene og et eksemplar Bergen byarkiv (BB): av den satte takst. (Skannet av SAB) Bergen Magistrat: Breve 1814 (5215-5360 og 5361- 6100), hvor det finnes inngående kor- På Statsarkivet i Bergen (SAB): respondanse fra Stiftet samt annen inn- Byfogd og byskriver i Bergen: gående og utgående korrespondanse om saken, blant annet kravene fra by- Protokoll 20 og 17 er fortløpende av- og landalmuen, og uttalelsene fra byen hørsprotokoller fra kommisjonen fram «borgere». (Magistrat, BB) til saken ble «tatt opp til doms». Disse, sammen med protokoll 19, som alle er skannet av SAB, har vært mine hoved- kilder til denne utgaven av Bøker og andre trykte kilder: «Bergensposten» og min forståelse av Bendixen, B.E. og P.R. Sollied: Opteg- saken. nelser og dokumenter ang. opløpet i Protokoll 18 er utskrift av dommen Bergen 25./26. Juli 1814, Bergens his- toriske forening Skrifter nr. 20, Ber- med mange etterfølgende påtegninger. gen, 1914. (B&S) Protokollene 16 og 19 er to utskrifter Davidsen, Bjørn: Da koleraen herjet i av dommen med ingen eller få etterføl- Norge, Arendal, 2001. gende påtegninger. De bergenske Adressecontoirs-Efter- «Protokoll 21» er egentlig en mappe med løse dokumenter, blant annet retninger, nr. 31 og 32, 1814. (Digital stiftsfullmektig Jens Schydtz sin av- nettutgave, NB) skrift av hovedinnholdet i Høyesteretts Ertresvåg, Egil: Bergen bys historie, dom samt benådningsbrevet. bind III, Universitetsforlaget, Bergen, I arkivet etter Stiftamtmannen i Ber- 1982. (BBh III) gen finnes stiftets korrespondanse med Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen by-
52 Bergensposten 3 / 2014 leksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo, 1765-1850, Bergen, 1925. 1994, samt seinere utgaver, også på internett ved BB. Kilder på internett: Heiberg, G.F.: Slekten Heiberg, Amb- le, 1941. Gamle Digitalarkivet (en av mine hovedkilder): Kirkebøker, folketel- Horneman, Emma Elizabeth: «Det linger m.m.m. tumultuariske Optrin» Bergen 1814 – et norsk matopptrinn sett i lys av ulike Digitalarkivet: 1838-matrikkelen, opprørsteorier. Hovedoppgave ved skannede panteregistre og Høyeste- Universitetet i Bergen, august 1995. retts voteringsprotokoll (HRVOTP) Lampe, Johan Fredrik: Bergens stifts Digitalpensjonatet (DP/DA): biskoper og præster efter reformatio- Davidsen, Bjørn: Da kolerasjuke og - nen, Kristiania, 1895. døde på Vestlandet 1848/49. Larsen, Jacob T.: Fana bygdebok, 4. Ulvund, Frode: Kart over Bergen ca. gards- og ættesoge, Bergen, 1984. 1900. Lauvskar, Nils: Samnanger – soga um pluss alt annet som har vært tilgjenge- bygdi, gardane og ætterne, Bergen, lig for en journalist, skriftlig som 1930. muntlig Keilhau, Wilhelm: Den norske penge- Hjertelig takk til alle som har bidratt historie, Aschehoug, Oslo, 1952. med stort eller smått i denne saken. Alt (Digital nettutgave, NB) har vært viktig! Kiil, Alf: Da bøndene seilte, Messel forlag, Oslo, 1993. Knudtzon, Nic. : Daniel Thraps erind- Sluttnoter ringer om Handelsmænd i Bergen på
1800-tallet, Novus Forlag, Oslo, 2013. 1 Avhør av Joas og Jens Geitanger i kom- Konow Personalhistorie, utarbeidet av misjonssaken mot losene som gikk om bord G.W. Bruenech, Oslo, 1937. på «HMS Tartar» 16. mai 1808 (SAB). 2 I dette uttrykket ligger også andre fiske- Sande, Jakob: Dikt i samling, Gylden- produkter som rogn og tran. dal Norsk Forlag, Oslo, 1965. 3 Første stevnen var om våren, sistestevnen om høsten. Skurtveit, Halvor mfl.: Fjell bygdebok, 4 Et oppgjør over siste handel som viste bind III (2006) og bind IV (2008). hvor mye han hadde mottatt og levert, hva dette var verd økonomisk – og hva kontra- Wessel, Johan Herman: Digte, Gylden- boken viste i pluss eller minus. dal Norsk Forlag, Oslo, 1942. 5 Kiil, s. 202. Wiesner, A.M.: Dødsfald i Bergen 6 Kiil, s. 207 ff.
Bergensposten 3/ 2014 53 7 Kiil,: s. 177 og Bergen bytingsprotokoll kv. 1813: 0,23. I Danmark ble den i 17, fol. 215b ff (SAB). begynnelsen av 1813 beregnet så lavt 8 «Forordning om Forandring i Pengevæse- som kr. 0,06. Kilde: Keilhau, s. 43. net» av 5.1. 1813. 13 Bl.a. et girosystem uten penger, 9 Keilhau, s. 52. men med sølv som sikkerhet. Følgelig 10 Som «sikker Grundvold» for de nye Riksbankdalersedler ble alle eiendommer var det unntatt alle andre svingninger i riket pålagt en panteheftelse. Men enn endringer i sølvverdien. denne bestemmelsen ble neppe tillagt 14 B&S, s. 31. særlig betydning, jf. Keilhau, s. 51. 15 Slike tumulter var det den gangen i flere 11 Pengemynter med en viss metallver- byer: Christiania, Arendal, Kristiansand, di, f.eks. sølv, vil alltid ha en fast verdi Molde, Kristiansund og Trondheim. i forhold til metallverdien. Papirpeng- 16 Kiil og BBh III. er, derimot, er og blir papir, dersom det ikke ligger en troverdig sikkerhet bak i 17 B&S, s. 31 ff. form av en innløsningsgaranti. Wil- 18 Men i 1814 sa den unge kjøpmann ingen helm Keilhau formulerte det slik i Den ting om slikt, jf. Kommisjonsavhørene. norske pengehistorie, s. 47: 19 Inntektslikningen i forbindelse med «Knappheten på penge i den metallis- utlikning av Bankskatten, de neste på lis- tiske tid var ennå friskt i minne da ten: Jacob Blaauw & Co = 80.000, Nicolay pengesedlene i det 18. århundre gjorde Nicolaysen = 70.000, W. Krohn & Co = sitt første seierstog i pengehusholdet. 60.000, Krohns gesell 50, Krohns hushol- Ikke noe under at de ble misbrukt, for derske 25 Rbd. Kilde: BBh III, s, 147 og mens en metallistisk inflasjon iallfall BB. har en viss grense i det forhåndenvæ- 20 Teigen er første bruket i Kvam og ligger rende metallforråd, er der ikke noen på vestsiden av Teigabergtunnelen. Den grense for hvor langt en pengeseddel- gangen var denne plassen en del av Baroni- inflasjon kan drives. En papirpengein- godset til Rosendal. flasjon vil derfor hurtigere enn en me- 21 Åsenbygda like øst for Samlen var på tallistisk inflasjon nødvendiggjøre en denne tiden en enklave som hørte til Øyste- pengemessig sanering. Det var en slik se sokn på nordsiden av fjorden i nåværen- sanering Regjeringen i Kjøbenhavn de Kvam prestegjeld. I dag hører bygda til gjennomførte ved forordningen av 5. Ullensvang kommune. januar 1813.» 22 Død før avhør i 1819. 12 Nicolai Rygg regnet om riksdale- rens verdi til norske kroner etter 1870- 23 Død før avhør i 1819. årenes pengesystem på grunnlag av et 24 Bok 4 No 5 pag 2426 og 2442 og No 6 innlegg i Bergens Adressecontoirs Ef- pag. 2452. terretninger nr. 12 1813 og fant gjen- nomsnittlig verdi i: 1807: kr. 2,76, 25 Bok 4 No 5, pag. 2428. 1808: kr. 2,55, 1809: kr. 1,81, 1810: 26 Bok 4 No 5, pag. 2428. 0,92, 1811: 0,52, 4. kv. 1812: 0,27, 1. 27 Bok 4 No 4, pag. 2422.
54 Bergensposten 3 / 2014 28 Lauvskard s. 57-58. nærene, og finnes bare gjengitt i nevnte rettsreferat. 29 Avhør i Tingbok NHL 1814-15. 44 «Fr. Hvorved al utilladelig Forsamling og 30 Nakke hadde tidligere vært lensmann i Sammenkaldelse af Almuen i Norge på det Evanger. alvorligste forbydes ... alt under Straf paa 31 Avhør i Tingbok NHL 1814-15. Livet eller med Fæstnings-Arbeide i Jern efter Sagens Beskaffenhed.» 32 Kommisjonsavhør av nr. 458, Prot. 20, pag. 561. 45 Ole T. Reistad dro til sin søster og svoger på Møhlenpris, de andre til kjøpmenn de 33 Horneman s. 24-25. hadde forbindelse med, «i påvente av øvrig- 34 Horneman s. 24-25. hetens avgjørelser». 35 Avhør av Halvor Halvorsen Ytre Hamre. 46 Han er mest kjent for, sammen med Kla- Prot. 20, pag. 154. genberg jr., å ha rullet opp Gjest Bårdson sin bande i Bergen på 1820-tallet – og til slutt 36 Magistraten, BB fått fanget «fjerten» for godt. 37 Magistraten, BB. 47 Avhør av AAV, Prot. 20, pag. 135. 38 Magistraten, BB. 48 Jakob Sande: Lyder frå Lammetu. 39 Han var jo medlem av den private em- 49 Ifølge dom mot R.O. Gogseide, Prot. 19, betsmannsklubben «Quodlibet». oppslag 026. 40 Omtrent der bygget til Gulating lag- 50 Prot. 20, pag. 8 og 53. mannsrett ligger i dag. 51 Wollert Konow fikk skjøte på Nedre 41 Prot. 20, pag. 88 ff + forhør i Sunnhord- Nattland 1.12. 1810. Han gjenreiste hoved- land 19.1. 1815. huset etter en brann i 1826. Arvingene hans solgte gården sommeren 1841. Kilde: 42 Konstituert stiftamtmann Jørgen Lottrup Prot.nr. II A.b. 46. Midthordland sorenskri- Schydtz veri, Birkeland tinglag, SAB. 43 Her er det også noe som skurrer i kilde- 52 Prot. 20, pag. 37. ne. En av de sju bøndene, Ole Thommasen Reistad, fortalte i avhør (Prot. 20, pag. 88) at 53 Det sies at en skal ha vært i matrosdrakt. brevet var skrevet i Bergen av en for ham ukjent person som enten var underoffiser 54 Avhør av 145 Mons Pedersen Gimme- eller politikonstabel og som bodde ved land, prot. 20, pag. 145. Korskirken. Vedkommende ville ifølge Ole 55 To fra Strusshamn sokn, en fra Samnang- T.R. ikke datere dette som skrevet i Bergen, er og en ubestemmelig, trolig Knut Nilsen men daterte det i stedet Reigstad i Samnang- Nautnes fra Øygarden. er nevnte dato. Om dette var en blank løgn fra Ole T. Reistads side for å dekke over den 56 Müller, prot. 20, pag. 119. virkelige forfatter – eller om Bøgh hadde en 57 Prot. 20, pag. 119. finger med i spillet denne morgenen, vet vi ikke. Uansett ble Reistads vitneprov ikke 58 Prot. 20, pag. 119. gitt akt på verken av aktor eller kommisjo- 59 Du kan lese om Hans Krohns overdådige
Bergensposten 3/ 2014 55 begravelse i BBh III, s. 9. ringer om Handelsmænd i Bergen på 1800- tallet, s. 52. 60 Da «slaget» sto, hadde løytnant Bielke og mannskapene hans bare hatt noen uker 71 B&S, s. 33. på seg til å øve. Men de hadde brukt dem flittig ved daglige roøvelser, kanondrill og 72 B&S, s. 32-33 – hvor Dahl jr. gir gene- vellykket prøveskyting med kanonene på ralen betegnelsen «Nathue» for det svaret. flere av fartøyene. Kilde: Kommandørkap- 73 Dom mot 185 Gogseide, prot. 19, opp- tein Bjørn Terjesen og SAB. slag 30. 61 «Nu først Brittens Torden rakte / Vore 74 Konsul August Konow, konsul Wollert Fjeld – den ej os vakte / Vaagne vore Helte Krohn, kjøpmann Nicolay Nicolaysen, slod, / Stred, til Britten os forlod. / Brødre! kjøpmann og kaptein Menz Paasche, kjøp- I har viist med Hæder, / Hvad vi ventede af mann og kaptein Bøiche Johan Rullfs og Eder.» (Fra Lyder Sagens minnedikt.) kjøpmann Dankert Dankertsen sn. 62 Som gift flyttet han til Tverrgaten og 75 B&S s. 21. døde der i 1823, 41 år gammel. 76 Embetsmannshuset i den seinere Kong 63 Da de tre neste dag dukket opp hos Oscars gt. 48, nå på Gamle Bergen. Blaauw for å kjøpe kornet, ville han ikke ha pengene på grunn av det løftet som han 77 Denne tjener må være Nicolai selv mente å ha gitt. Lambrechts, som blant annet hadde ansva- ret for Stiftets økonomi. Han både eide, 64 Kommisjonssaksdokumentene og Fest- bodde og hadde sitt kontor i Embetsmanns- ningsprotokollene, SAB. huset 1809-1828. 65 Friele bodde på hjørnet av «gamle» 78 Ft 1815, DA. Veiten, i det huset som «BT» seinere holdt til i fram til Bergensbrannen i 1916, rode 79 Sønn til den konstituerte stiftamtmann 12-46 – Engen 12, jf. ft 1815 og ft 1875, Jørgen Lottrup Schydtz. DA. 80 Kilde: Konow Personalhistorie, utarbei- 66 Schønbergs forklaring, gjengitt i dom- det av G. W. Bruenech, Oslo, 1937. men mot 326 Paul Paulsen Follese. 81 Lampe, s 180. 67 Rottingen ble forresten fremlagt for 82 Koleradøde på Vestlandet, DP/DA og kommisjonen. Fjell bygdebok, Bind IV. 68 «Til J. R. Bull. 83 Davidsen, Bjørn: Da koleraen herjet i Engang en ret forvoven Jyde / Med Hagel Norge, Arendal, 2001. paa en Thrønder vilde skyde, / Men fik hans Pande ei i sønder, / Nei, der skal Kugle til en Thrønder!» (Johan Herman Wessel, Digte, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1942) 69 Forbildet for buekorpsene i Bergen. 70 Nic. Knudtzon: Daniel Thraps erind-
56 Bergensposten 3 / 2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 39. heftet i rekken.
Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 15. september 2014. Forsiden:
Omslaget på denne utgaven gjengir en tegning av Audun Hausberg. Vi takker for å ha fått lov til å bruke tegningen! Og stor takk til Bjørn Davidsen for å ha formidlet tegningen til oss, og for hans utrettelige innsats med å samle stoffet og skrive historien om det tumultuariske opptrinn. Han snur hver stein flere ganger, og forfølger sporene utrettelig,
Slik så Johan F. L. Dreier for seg politimester Johan Henrik Staman Friele (1765-1823) til hest for Bergens ridende Borgergarde. (Stiftamtmannen i Bergen journalnummer 1130/1819.)
ISSN 1501-4436 Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: Lese Bergenspos- ten på farten?: NR.3 september 2014 17. ÅRGANG
3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007
2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008
1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010
3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011
1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013
3/2013 1/2014 2/2014