Bergensposten Nr. 3/2014
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: Lese Bergenspos- ten på farten?: NR.3 september 2014 17. ÅRGANG 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 39. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 15. september 2014. Forsiden: Omslaget på denne utgaven gjengir en tegning av Audun Hausberg. Vi takker for å ha fått lov til å bruke tegningen! Og stor takk til Bjørn Davidsen for å ha formidlet tegningen til oss, og for hans utrettelige innsats med å samle stoffet og skrive historien om det tumultuariske opptrinn. Han snur hver stein flere ganger, og forfølger sporene utrettelig, Slik så Johan F. L. Dreier for seg politimester Johan Henrik Staman Friele (1765-1823) til hest for Bergens ridende Borgergarde. (Stiftamtmannen i Bergen journalnummer 1130/1819.) ISSN 1501-4436 Innhold Bjørn Davidsen: Det Tumultuariske Optrin i Bergen 1814 Forord ................................................................................... 2 Forsyningssituasjonen .......................................................... 3 Stemplingssedler oppdages .................................................. 9 Stiftet og Magistratens reaksjoner ....................................... 12 De tumultuariske dager ....................................................... 14 Kommisjonssaken ............................................................... 35 Statistikk .............................................................................. 45 Kjøpmenn og øvrighet ......................................................... 46 Kilder og forkortelser ........................................................... 50 Sluttnoter ............................................................................. 52 ..................................................................................................................... Bergensposten 3/ 2014 1 Bjørn Davidsen: Det Tumultuariske Optrin i Bergen 1814 Forord holde korn unna markedet i påvente av enda høyere priser. Men dette ble mildt Mandag 25. og tirsdag 26. juli 1814 sagt i meste laget for både striler og «vare dage, som aldrig vilde udslættes byallmue. af Bergens Borgeres Minde.» (B&S, s. 27) Ansporet av «stemplingssedler» sendt ut fra Samnanger, møtte bønder og Sitatet er hentet fra innledningen til fiskere fra flere bygdelag rundt Bergen brevet som byens borgere sendte til opp hos myndighetene 25. juli 1814. Kongen 29. juli 1814. Målet var å få myndighetene til å sørge for bedre priser på korn og andre varer, Bakgrunnen for brevet var det som slik at det var mulig for vanlige folk å seinere ble kalt «Det Tumultuariske kjøpe slikt. Men ryktet hadde gått fo- Optrin i Bergen» – der striler og byal- ran landallmuen, som dermed fikk støt- mue forente seg mot byens kjøpmenn te fra byallmuen (også kalt «pøbelen») for å få bedre priser på korn og andre i sine krav. Under «tumultene» utspant varer. det seg en rekke scener der flere øvrig- Opptrinnet var i sannhet et ekko fra hetspersoner og kjøpmenn ble trakas- «Strilekrigen» 49 år tidligere. Selv om sert både verbalt og fysisk. vreden denne gangen var rettet mot Bøndene fikk på et vis viljen sin ved at kjøpmennene og ikke en ekstraskatt, det ble satt en midlertidig takst på korn fikk også enkelte øvrighetspersoner og en rekke andre varer, som kjøpmen- nok en gang unngjelde. Om det var av nene ble pålagt å følge. Men opptrinnet frykt øvrigheten gav etter, vites ikke. førte også til en årelang kommisjons- Men de ble flere ganger under tumulte- sak der mer enn 820 personer ble av- ne minnet om hvordan det gikk med hørt og omkring 600 tiltalt. Saken end- stiftamtmannen og futen i 1765. te først på slutten av 1820-tallet. Da De to dagers «tumultene» i 1814 skyld- var mange av aktørene allerede døde. tes i første rekke den nød som napole- Vi skal her se nærmere på bakgrunnen onskrig, blokade og uår hadde påført for saken, forspillet til opptrinnet og befolkningen. Når så en «stats- hva som skjedde de to sommerdagene i bankerott» skapte uro i pengemarkedet 1814. Vi skal videre se på hvordan med nedskriving av gjeld og pengever- kommisjonssaken utviklet seg – og hva di – og det nye pengesystemet heller som ble resultatet. Vi skal også «hilse» ikke klarte å skape tillit til pengeverdi- på noen av de sentrale personene i dis- en – var det enkelt for visse kjøpmenn se «tumultene» og kommisjonssaken, å skru opp prisene eller spekulere ved å som gav gjenklang både i byen og på 2 Bergensposten 3 / 2014 strilelandet i nesten 15 år. Med til det gen, ble det nød og barkebrødstider i hele hører også en database over samt- store deler av landet. (Ill. barkebrød) lige avhørte i kommisjonssaken og vel Forsyningssituasjonen i Bergen og så det – og fra Digitalarkivets side også store deler av kystdistriktene på Vest- en rekke skannede protokoller – i et landet samt Nord-Norge, var spesielt forsøk på at 25. og 26. juli 1814 blir ømfintlige for slike variasjoner. Her «dage, som aldrig vilde udslættes af var det liten kornproduksjon, slik at Bergens Borgeres Minde», og heller importkorn utgjorde en vesentlig basis ikke av Bergen bys historie. for husholdningene sammen med fis- Dette produktet, inkludert databasen, ket. Vi har flere vitnesbyrd i kildema- ville aldri blitt til uten den hjelp jeg terialet fra denne tiden både om svik- gjennom snart 20 år har fått av statsar- tende heimefiske i 18081 og barke- kivar Yngve Nedrebø – og det fenome- brødstider i årene fram mot 1814. nale redskap Nedrebø og Jan Oldervoll Halstein Johannesen Bruvik (50) for- skapte i det «gamle» Digitalarkivet! klarte for kommisjonen «at visse Fami- For uten det som nå heter «Database- lier af Bønder have maattet opholde velgeren», ville det vært umulig å finne Livet med hakket Halm, hvoraf de ba- «krydderet» og mye annet i denne his- gede Brød med Tilsætning af Alme og torien. Takk også til alle andre som har Lindebark.» (Prot. 20, pag. 151) bidratt med kunnskap, innspill og hjelp. NORDFARERNE Jeg tillater meg herved å tilegne dette produktet til Yngve Nedrebø og Jan Bergen var på denne tiden Norges Oldervoll! største by og et gedigent handelssent- rum. Etter at hanseatene på Bryggen hadde bakket ut rundt 1750, var han- Forsyningssituasjonen delsvirksomheten i sin helhet overtatt av bergenske firmaer, styrt av rikere og Norge har alltid vært avhengig av korn rikere familier i en handelskapitalistisk fra utlandet. Napoleonskrigen preget tradisjon. (BBh III, s. 111 ff) derfor forsyningssituasjonen i Norge 1807-14, men i varierende grad. For Nordlandshandelen hadde en sentral også de innenlandske avlingene og plass i dette bildet. Den foregikk på fisket hadde innvirkning på situasjo- den måten at det fantes jektebruk nen. (nordfarere) i hvert bygdelag nordpå som tok fisk fra mange fiskere og opp- Den britiske blokaden av norske hav- kjøpere (leverandører) med til byen, og ner begrenset i perioder importen av varer med tilbake fra kjøpmennene der. korn og eksporten av fiskeprodukter. Men det var den enkelte leverandør Når så uår med misvekst og dårlig fis- nordpå som sto i kundeforhold til kjøp- ke dukket opp flere ganger under kri- mannen (også kalt utreder) i Bergen for Bergensposten 3/ 2014 3 denne byttehandelen, fisk mot andre ha. Etter hvert stevne3 skulle kjøpman- ting, som dette egentlig var. Derfor nen sende nordover et såkalt kunne en jekt nordfra ha med fisk2 til «sjøbrev»4. flere utredere i Bergen, og med varer I de fleste tilfeller kom de nordnorske tilbake fra de samme. Men dette var et leverandørene i et gjeldsforhold til komplisert system, også juridisk. Like bergenskjøpmannen ved at kjøpman- fullt var det underlagt visse både skrev- nen ga dem kreditt. Dette kunne være ne og uskrevne lover. gunstig for nordlendingen i krisetider, I Bergen hadde altså hver enkel leve- men var ofte vanskelig å komme seg ut randør i Nord-Norge sin faste kjøp- av. For når de først var kommet i gjeld, mann som tok imot fisken – og som kunne kjøpmannen presse prisene – utredet det hver leverandør bad om å få ned for varer han mottok og opp for nordover. Det dette byttet av varer ut- varer han leverte. Dessuten tvang dette gjorde i penger, ble ført i en såkalt systemet leverandøren inn i et avheng- kontrabok. Her ble mottatte fiskepro- ighetsforhold til sin bergenske kjøp- dukter regnet om etter den pris ber- mann. For reglene sa at man ikke kun- genskjøpmannen ville gi, og korn og ne skifte kjøpmann i Bergen før gjel- andre varer prissatt etter den pris den den var betalt. På den måten ble nord- samme kjøpmannen mente han måtte lendingen på mange måter livegen i 4 Bergensposten 3 / 2014 Forrige side: Bergen led, trykk basert på et maleri av J. C. Dahl. T. h. Bryggen i Bergen. forhold til bergens- kjøpmannen, som had- de enerett til produkte- ne, og bestemte også prisen på dem. Dersom gjelden til kjøpmannen ble høy, måtte leverandø- mann Gerdt Meyer i Bergen. Da herr ren ofte ut med en «forskrivelse»5, Petters jekt kom til sistestevnen i 1705, altså en pantobligasjon. I denne kunne sto Meyers folk som vanlig klar til å ta det være til dels strenge betingelser. imot varene. Etter å ha losset i halvan- Alternativet var at kjøpmannen for- nen dag og veiet fisken på Gerdt Mey- langte at opptil halvparten av levert ers vekt, som ble tatt inn på hans bod fisk gikk til avdrag på gjeld. Men når både om natten og når de fikk seg mid- en gjeldstynget leverandør nordpå dag, var de kommet langt ned i rommet døde, måtte kjøpmannen i Bergen som på jekta. Da oppdaget en av håsetene regel stryke gjeldsposten, få den dekket som sto der at det under skålen med 1 av boet eller få den overført til arvinge- våg-loddet (ca. 20 kg) var festet en flat ne.