Bergen Har Blitt Bygget På Historiske Jordbruksområder. Spørsmålet Er

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Bergen Har Blitt Bygget På Historiske Jordbruksområder. Spørsmålet Er 66 // DEBATT BERGENS TIDENDE LØRDAG 10. MARS 2018 FAKTA De gamle gårdsbrukene n Noen av jordbruks arealene som nå ligger under Bergen by ble dyrket opp for flere tusen år siden. Selve navnet Bergen stammer fra gårds- navnet Bergawinjò. n Boligbebyggelsen på Årstad med universitetet og Haukeland sykehus er bygget på områdene til den viktige kongsgården Alrekstad. n I Sandviken lå to gamle middelaldergårder: Bø og Hofuðit som omtales fra 1300-tallet. n Bor du i Eidsvåg, Tertnes MØLLENDAL: Øvre Møllendal gård, eid av slekten Hagelsten. Ble i 1868 KALVEDALEN: Parti fra Kalvedalen ved Bergen. eller Åstveit ligger huset ditt solgt til Bergen kommune som anla Møllendal kirkegård der. FOTO: KNUD KNUDSEN, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET kanskje på en av engene FOTO: MARCUS SELMER, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET eller beitene til den gamle storgården Eid som omfattet Selvik, Jordal og strand- linjen til Danmarksneset samt brukene Åstveit og Tertnes. n På begge sider av Fana- fjorden ligger det gårder med aner tilbake til før 800-tallet. Gårdsnavn som Nattland, Flesland, Birkeland og Grimstad er gamle navn. n Fyllingsdalen ble kjøpt av Bergen kommune i 1955. I Fyllingsdalen lå det gårder med røtter tilbake til 400 e.Kr. Sælen var den eldste. n Eller kanskje du bor på en av de mange myrene som ble dyrket opp i Fana på 1700-1800 tallet? Antagelig kommer ordet Fana av det gamle ordet «fen» som betyr myr. n Fyllingsdalen ble kjøpt KRONSTAD: Utsikt mot Bergen fra Kronstad. MOT BERGEN: Utsikt fra Markusplassen mot Store Lungegårdsvannet. av Bergen kommune i 1955. FOTO: KNUD KNUDSEN, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET FOTO: MARCUS SELMER, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET De gamle gårdsbrukene ble bebygget med høyblokker. I Fyllingsdalen lå det gårder med røtter tilbake til 400 e.Kr. Sælen var den eldste. n Og slik kunne vi fortsette. Mange steder i Bergen er Bor du på jordet? oppkalt etter gårdene som en gang lå der. Bergen har blitt bygget på fjorden finnes det fortsatt spor etter 8000–9000 mennesker i Hansatiden produseres på mindre areal eller impor­ historiske jordbruksområder. noen av de første menneskene i Bergens­ steg innbyggertallet til rundt 18.000 i teres fra andre land. området. De fant fisk i fjorder og innsjøer, 1801. Hvis noen jorder forsvant til fordel Bergensområdet vokser fortsatt ut­ Spørsmålet er om vi har råd til og de fant vilt i skoger og fjell. I dalene for byutvikling, var det ikke så farlig. Det over jordene. Men noen av jordene har å fortsette på samme måte. hadde den store isbreen fra istiden lagt var rikelig med jord å ta av. Store områder blitt igjen i byen. I Bergen by finnes det igjen løsmasser som ble dyrket opp og ga kunne fortsatt dyrkes opp og erstatte det fortsatt over 500 dekar fulldyrket jord enda mer mat til både folk og dyr. som gikk tapt. spredt mellom veier, hus og industri. BYUTVIKLING Etter hvert gjorde byutviklingen at Men en ny tid var i emning. Selv om Bergen aldri har hatt Norges HEGE ULFENG enger og beiteområder ble byggegrunn mest produktive jordbruksarealer, kan Rådgiver, Norsk insti- for stadig flere boliger. Men i byområdet MASKINENE GJORDE sitt inntog på 1800­ jordene produsere mye mat. Høster bon­ tutt for bioøkonomi Bergen og i tettstedene rundt ligger det tallet. Ytre Arna fikk bomullsspinneri den normale grasavlinger, vil 500 dekar LINDA AUNE LUNDBERG fremdeles øyer av jordbruk. Storbyen og og Fanahammeren fikk hampespinneri. kunne gi kuene energi til å produsere Forsker, Norsk insti- tettstedene i kommunen er dessuten om­ I 1851 kom det Bergenske Dampskips­ over 500.000 liter melk hvert år. Byen og tutt for bioøkonomi gitt av tusenvis av dekar med jordbruks­ selskap og ikke lenge etter Bergens tettstedene i Bergen kommune har over areal. Disse tettstedsnære jordbruks­ Mekaniske Verksted. Mange forlot lands­ 22.000 dekar eng og beite. arealene er fortsatt attraktiv byggegrunn. bygden og flyttet til fabrikkområdene. De siste ti årene har halvparten av alt Andre flyttet inn til byen og den vokste VI HAR IKKE lenger jord i overflod, slik de ERGEN SCORER HØYT på nedbygd jordbruksareal i Norge ligget i raskt. Innbyggertallet steg fra 42.000 i hadde i Bergens spede barndom. Mange listene over verdens turist­ eller innen en kilometer fra et tettsted. 1875 til 88.000 i 1910. av verdens jordbruksarealer er truet av attraksjoner, men det er ikke I 1950 bodde 138.000 mennesker i erosjon, tørke, saltopphoping, forurens­ derfor våre forfedre bosatte BERGEN HAR LANGE tradisjoner for å bygge tettstedet Bergen. ning og nedbygging. seg her. Det var heller ikke det på jordet. Samtidig blir det stadig flere munner Bvakre fjord­ og fjellandskapet som lokket Ved foten av Ulriken lå jordene til den BERGEN KOMMUNE innlemmet mange by­ å mette. dem hit. sagnomsuste kongsgården Alrekstad, nære områder som Årstad, Gyldenpris, Dette er grunnlaget for Stortingets Det var noe annet. der Harald Hårfagre og flere av hans et­ Fyllingsdalen, Arna, Fana, Laksevåg og innstramming av jordvernmålet og terkommere holdt til deler av året. Her Åsane. regjeringens jordvernstrategi. Det er BYFJORDEN MED Vågen lå skjermet og fikk de matforsyninger og holdt oppsyn I dag bor det over 275.000 mennesker også grunnlaget for det landbruks­ samtidig sentralt i det norrøne handels­ med riket. i Bergen kommune. Store jordbruks­ politiske målet om å øke norsk mat­ området. Her, mellom fjellene og fjorden, I Sandviken lå to gamle middelalder­ områder har blitt omgjort til by. Også produksjon i takt med befolkningsvek­ ble handels­ og sjøfartsbyen Bergen gårder: Bø og Hofuðit, som omtales fra nydyrkede arealer har måttet vike for sten. grunnlagt. 1300­tallet. Litt etter litt ble jordene til byveksten. Fremtiden for de gamle jordene Omgivelsene bød på muligheter for by. Andre gårder måtte overta oppgaven Effektivisering av jordbruket og nye skrives i dagens kommuneplaner og jordbruk, jakt og fiske. med å dyrke mat til byens befolkning. transportmuligheter har gjort at bynær reguleringsplaner. Valgene vi tar i dag er matproduksjon ikke lenger er viktig. Av­ med på å bestemme fremtiden for Norges UNDER RUSKENESHELLEREN i Grimstad­ I FLERE HUNDRE ÅR vokste byen sakte. Fra lingene har økt enormt og mer mat kan matforsyning..
Recommended publications
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Kulturminnegrunnlag
    KULTURMINNEGRUNNLAG for Forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Byantikvaren 2006 Byrådsavdeling for Byutvikling Bergen kommune Kulturminnegrunnlag for Byfjellene Sør 2006 FORORD For forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplan for Byfjellene, og er ment å gi en sammenfatning av kulturminneverdiene i området. Kulturminnegrunnlagene ser generelt på hovedstrukturene i et område, og fokuserer i mindre grad på enkeltobjekter. For de fleste planer og konsekvensutredninger vil de foreligge et tilsvarende kulturminnegrunnlag med lik disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet av Byantikvaren, Byrådsavdeling for Byutvikling, benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling, og vil inngå som grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturmiljø. I dette kulturminnegrunnlaget er det i hovedsak fjellområdene som beskrives. Her har det vært en kraftig gjengroing som skyldes at skoggrensen kryper høyere, men også manglende uthogging. Derfor er mange av kulturminnestrukturene ikke lenger synlige og heller ikke registrert. Samtidig er det i fjellområdene relativt få spor etter menneskelig aktivitet, men likevel finnes der noen historiefortellende strukturer. Dette er ulike kulturminnestrukturer og spor etter menneskelig aktivitet som er avsatt i området, og som er med på å beskrive og forstå ulik bruk gjennom tidene. Disse sporene er en kilde til kunnskap og opplevelse, og er dermed med på å gi området en økt bruksverdi.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Mastergradsoppgave HIS 350 Jostein
    NEDBYGGING OG NEDLEGGING I TEKSTILINDUSTRIEN PÅ VESTLANDET Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik MASTEROPPGAVE I HISTORIE AHKR høstsemester 2009 Jostein Knutsen studentnummer 125947 Innholdsfortegnelse Forord ………………………………………………………………………………. s. 3 Kapittel 1. Innledning, problemstilling og kildemateriale…………………………….s. 4 DEL 1. Mot større enheter: 1960-1972 Kapittel 2. Lokal tekstilindustri i møte med et globalt marked………………………s.16 Kapittel 3. Arne Fabrikker og Norionfusjonen……………………………………….s. 26 Kapittel 4. På terskelen til en ny tid………………………………………………….s. 43 DEL 2. Fra Optimisme til pessimisme: 1973-1979 Kapittel 5. Fusjoner, en blindvei? ……………………………………………………s.52 Kapittel 6. Opp og ned i Salhus på 1970-tallet………………………………………..s.69 Kapittel 7. En garanti til besvær……………………………………………………….s.75 DEL 3 Fra industristeder til forsteder 1980- 1989 Kapittel 8. Salhus og Ytre Arne 1985………………………………………………..s.93 Kapittel 9. Industristeder blir forsteder……………………………………………….s.106 Kapittel 10. Omstilt, rasjonalisert på veg mot stupet………………………………….s. 110 Kapittel 11. Ny krise og nedlegging 1986-1989………………………………..….….s.119 Oppsummering og konklusjon…………………………………………………………s.125 English summary…………………………………………………………………….....s.128 Litteraturliste…………………………………………………………………………....s.129 Offentlige dokumenter og kilder ……………………………………………………..s. 130 Aktuelle internettadresser ……………………………………………………………..s. 131 2 Forord Jeg arbeidet tidligere med formidling og dokumentasjon ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, der ett spørsmål som gikk igjen fra ulike typer publikum var hvorfor Salhus Tricotagefabrik var blitt lagt ned og hva det var som førte til nedbyggingen av tekstilindustrien på Vestlandet. Til tider kunne dette innebære at det oppstod forklaringsproblemer både overfor meg selv og publikum. Dette ledet noen ganger til interessante diskusjoner. Jeg har under arbeidet med den oppgaven hatt dette i tankene og har forsøkt å gjøre det hele så forståelig som mulig.
    [Show full text]
  • ERASMUS+ 2018/19: Studierendenmobilität Studium (SMS) Persönlicher Erfahrungsbericht
    Changing Lives. Opening Minds. ERASMUS+ 2018/19: Studierendenmobilität Studium (SMS) Persönlicher Erfahrungsbericht PERSÖNLICHE ANGABEN Nachname* Vorname* Studienfach Psychologie Angestrebter Studienabschluss an der Universität Ulm M.Sc. Der Aufenthalt erfolgte im 4. Fachsemester Auslandsstudienaufenthalt Von 01/19 bis 06/19 Gastland und Stadt Norwegen, Bergen Gasthochschule Universitetet i Bergen eMail-Adresse* EINVERSTÄNDNISERKLÄRUNG ZUR VERÖFFENTLICHUNG DES BERICHTS ja nein Dieser Bericht darf an interessierte Studierende der Universität Ulm weitergegeben werden Dieser Bericht darf auf der Internetseite des International Office der Universität Ulm veröffentlicht werden * Ich möchte, dass bei Veröffentlichung des Berichtes mein Name anonymisiert wird + keine E-Mail-Adresse * Ich möchte, dass bei der Weitergabe des Berichtes meine eMail-Adresse gelöscht wird Der Bericht sollte maximal 3 DIN A 4 Seiten lang sein (Deckblatt nicht mitgezählt). Dem Bericht dürfen bis zu 4 Bilder (jpg-Format) beigefügt werden (letzte Seite) Schrift: Arial 10 pt, Zeilenabstand: genau 14. Machen Sie insbesondere Angaben zu: Vorbereitung (Planung, Organisation und Bewerbung an der Gasthochschule) Unterkunft Studium an der Gasthochschule Alltag und Freizeit Fazit (beste und schlechteste Erfahrung) Bitte schicken Sie uns Ihren Bericht innerhalb eines Monats nach Studienende an der Gasthochschule im WORD-Format (keine PDF-Dateien oder andere Formate, da wir die Berichte vor der Veröffentlichung editieren) per eMail-Attachment an [email protected] Stand: 26.06..2016 / Ha ERASMUS+ SMS 2018/19 – Persönlicher Erfahrungsbericht Seite 1 von 6 Changing Lives. Opening Minds. Vorbereitung Nachdem ich mich während der International Week im November 2017 informiert hatte, begann die konkrete Planung mehr als ein Jahr vor Antritt des Auslandssemesters im Dezember 2017. Das Formular zur Bewerbung um einen Austauschplatz ist online verfügbar.
    [Show full text]
  • Fyllingsdalen
    SO L H A Gyldenpris EN U EN G D AL V D EI ÅR IPE E N N EG PL I Lyngbø R Damsgårdsfjellet Ø VR E R I P L E G ÅR N D E E G N AU I H E VE R ES AM Olsokfjellet D H EL J M AD Gravdalsfjellet R N N E O EI M N SV E AL N D EI S G ST IN V Melkeplassen L AU YL F KL Samdalen Espedalen Ravnefjellet Nipetjørna N EN O EI R D SV N G Æ N I SD L EN L A D Y L ÅR F S G E VE R E VR I L EN L Ø Ø M DEN GÅR ER Lauvstakken LL MØ Øvre Fyllingen KR O H N N E EN G EI E Storavatnet V Å D EI N R LU T SV D VES EN AL D S G Eikelifjellet N I L YL Løvstakken F Fyllingsdalen N E N E EN G L A R E D AU M U N I H J A T E . M A R E L V K G T . H U SI M S R A E O O H D R A W J T E T S KT T I S N N N SI Y C VES G A L K I L N EL D F S SEL VE S N E I VE J T ESV D S I EN R I R K I N Nedre Fyllingen G SG SI KT E AL N D H U A A U R G T E N T ER L Ø DAG HAMMARSKJÖLDS VEI R VÅS AS VE SE IEN L SPE Ø V L ÅS H AU BA G EN KK Lauvåsen EN BARLIVEIEN N T SE EB AS EPL BE G HEL VE N EB I E Helgeplasset BE N ST Ø L EN GEN SHAU BEN Sælensminde Søregarden EN G U A N DE AH ÅR N EG R N Dalen Ø H RO K RE ED T N I E EN I VE AR F I F O Oasen S L VE LKE T N VE U BE N T N R S N Teiknforklaring Y U A J Ø D J O G T SE T TES R Å H V KA JA EI R L M EI O N SÆ AR Sykkelveg, Gjennom grøntdrag O PEE E V G BR M L KR A U EN N S A TIN H VEI GS G S V N E EI I Sykkelveg, Ikkje tilrettelagt AN N T H N Hor dvi kne se t HOR DV IKN ES .
    [Show full text]
  • Kultur Og Musikk Beløp Skjold Skoles Musikkorps 20.000 Bergensfest Ung (Den Kulturelle Skolesekken) 7
    Kultur og musikk Beløp Skjold skoles musikkorps 20.000 Bergensfest Ung (Den Kulturelle Skolesekken) 7. og 10. klasse 100.000 Alvøen skolekorps (junior) 10.000 Hordaland Skolesjakk 5.000 Fana Musikklag 5.000 Salhus Musikklag 10.000 Landås Skoles Musikkorps 10.000 SSLBergen (DJ-Kontor) 5.000 Salhus og Hordvik Skolekorps 10.000 Krohnengen Skoles Musikkorps 10.000 Bergen Domkirkes Jentekor 10.000 Tertnes Brass 10.000 Haugland Skole Musikkorps 10.000 Fridalen Kirkes Guttekor 10.000 Midtun Skolekor 10.000 Sanctus Teknisk Stab 5.000 Midtre Sotra Skulekorps 10.000 Kirkevoll Skolekor 10.000 Nordnæs Bataillon 10.000 Olsvik Skolekorps 10.000 Søråshøgda Skolesjakklubb 5.000 Minde Skoles Musikkorps 10.000 Krokeide Skolemusikkorps 10.000 Musikklaget Fjellklang 20.000 Nesttun Unge Strykere - Aspirantorkesteret 10.000 Nesttun Unge Strykere - Juniororkesteret 10.000 Nesttun Unge Strykere - Hovedorkesteret 10.000 Smørås Skolemusikk 10.000 Salhushallen SA 10000 Varden Skoles Musikkorps 10.000 Bønes Skolekorps 10.000 Kirkevoll Skolemusikkorps 10.000 Fridal Kirkes Jentekor 10.000 Lyshornet Skolebrass 10.000 Lyshornet Skulebrass 10.000 Eidsvåg Skolekorps 10.000 Ytrebygda Ten Sing, Norges KFUK-KFUM 5.000 Tertnes Skoles Musikkorps 10.000 Vaksdal barne- og ungdomskorps 10.000 Haus Skulemusikklag (Haug og Lonevåg Skulemusikk) 10.000 Bergen Amateur Dramatic Society 10.000 Skjold Nesttun Janitsjar 10.000 Skjold Nesttun Janitsjar 10.000 Fjell Kulturskulekor (Jubileumsfestival) 10.000 Bergen Jazzforum 10.000 Ytrebygda Skolekorps 10.000 Flesland Musikklag 10.000 Nore
    [Show full text]
  • Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology
    Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology Publ ished by Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research Trondheim Fauna norvegica Ser. B Organ for Norsk Entomologisk Forening Appears with one volume (two issues) annually. also welcome. Appropriate topics include general and 1Jtkommer med to hefter pr. ar. applied (e.g. conservation) ecology, morphology, Editor in chief (Ansvarlig redakt0r) behaviour, zoogeography as well as methodological development. All papers in Fauna norvegica are Dr. John O. Solem, University of Trondheim, The reviewed by at least two referees. Museum, N-7004 Trondheiln. Editorial committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA Ser. B publishes original new information generally relevant to Norwegian entomol­ Arne C. Nilssen, Department of Zoology, Troms0 ogy. The journal emphasizes papers which are mainly Museum, N-9006 Troms0, Ole A. Scether, Museum of faunal or zoogeographical in scope or content, includ­ Zoology, Musepl. 3, N-5007 Bergen. Reidar Mehl, ing check lists, faunal lists, type catalogues, regional National Institute of Public Health, Geitmyrsveien 75, keys, and fundalnental papers having a conservation N-0462 Oslo. aspect. Subnlissions must not have been previously Abonnement 1996 published or copyrighted and must not be published Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening (NEF) subsequently except in abstract form or by written con­ far tidsskriftet fritt tilsendt. Medlemlner av Norsk sent of the Managing Editor. Ornitologisk Forening (NOF) mottar tidsskriftet ved a Subscription 1996 betale kr. 90. Andre ma betale kr. 120. Disse innbeta­ Members of the Norw. Ent. Soc. (NEF) will receive the lingene sendes Stiftelsen for naturforskning og kuItur­ journal free. The membership fee of NOK 150 should be minneforskning (NINA-NIKU), Tungasletta 2, N-7005 paid to the treasurer of NEF, Preben Ottesen, Gustav Trondheim.
    [Show full text]
  • Bergen Sentrum / Bergen City Centre
    Flø en Preklinisk y kk Nubbebakken ba ba inst. Alrek ne ue veie Ole Irgens vei llev n Be E39 Ole Irgens vei Breidalikkveien n Kjerringen ien eile ve dg Fjel Fløyen ls a lve yfjellet ien da t ien ø llve ve s gen l Fje al r Mulesvin i F K Christinegård ve le Å m am Ka G Nubbebakken re en n F rd rli KALVEDALSVEIEN nbakke j o a Fløe e N lf l a l Kalfaret K ien v e T Fløydalen rv e Beiteveien e lfa Mulen i r ien a i p Øv ve K e Breistølen p NIT far F n e al o t r u Skansemyren n n K m v Flølysvingene ie lie e r a Idrettsplass lve lfa n i l a n Persenbakken e e K s Fj vre Fløen v n Ø ei Gutenbergsveien Vindeggen Mule- lien Kirkegaten Hestebergveien Nordre Skansemyrveien far n smauet n al ie e K ve Møllendalsveien Skansemyren rd K r Mulebakken å alfa et Bergen sentrumSophus Pihls gate / B g rg Møllendal re Skansemyrveien re je istø d sb kapell v v. n r e ien ds ie Møllendalselven M ie Fløyve regår E Forskjønnelsen e Martin Vahls gate Tartargaten n End S Lagdegårdsen 585 ø n en n l Bergensykehjem City Centre S ei se Kalfaret l e k rv el e t Fjellveien Fjellvien an my rskjønn Grønneviksøren se Fo n Sandviks kirken a Gjeble Pedersøns gate n g Studentboliger d s . e d k i a r sb n å gård e l Brannst.
    [Show full text]
  • Varsel Om Oppstart Av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal Kommune
    Jf. adresseliste Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 5197932/brev_Melding om oppstart av planarbeid_amg.docx 2019-12-18 Varsel om oppstart av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal kommune Det vert med dette varsla om igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan Rindabotn, jf. §§ 12-3 og 12-8 i plan- og bygningslova. Planarbeidet femnar om eigedomane 19, bnr. 1 og 218 samt gnr. 64, bnr. 5 og 482. Planområdet er synt på vedlagt kart (vedlegg 3). I kommuneplanen er området sett av til kombinert føremål bygg og anlegg med krav om reguleringsplan. Området grensar til og overlappar delvis fleire vedtekne reguleringsplanar. Desse ligg det informasjon om på kommunekart.com. Norconsult AS gjennomfører planarbeidet for Sognefjorden Utvikling AS. Formålet med planarbeidet er å legge rammene for utvikling av fyrste byggesteg av Sogndal Fjellandsby der planen skal legge til rette for etablering av servicefunksjonar, fritids- og turistareal med eit bruksareal eks. parkering på opp mot 30.000 m2 og minst 400 – 500 offentleg tilgjengelege parkeringsplassar. Planarbeidet er vurdert til ikkje å verte fanga opp av verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar. Informasjon om planarbeidet er lagt ut på kommunen si internettadresse: http://www.sogndal.kommune.no, under kunngjeringar. Notat frå møte med kommunen, utviklingskonsept og notat med vurdering av planarbeidet opp mot verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar er lagt ut på heimesida til kommunen. Arbeidet er i oppstartsfasen. Vi er i gang med å registrere og samle inn opplysningar
    [Show full text]
  • Gatetabellen Oppmålingsavdelingen 12.05.2004
    Gatetabellen Oppmålingsavdelingen 12.05.2004 Gatenavn Gatekode Bydel Merknader Abels gate 10010 BERGENHUS Absalon Beyers gate 10020 BERGENHUS Adolph Bergs vei 10030 ÅRSTAD Agnes Mowinckels gate 16826 BERGENHUS Akslabakken 33881 YTREBYGDA Alf Bondes veg 21005 ARNA Alfred Offerdals vei 41000 LAKSEVÅG Allébakken 31010 FANA Alléen 41020 LAKSEVÅG Allégaten 10040 BERGENHUS Allehelgens gate 10045 BERGENHUS Allestadhaugen 10050 FYLLINGSDALEN Allestadveien 10052 FYLLINGSDALEN Almelandsvegen 33928 FANA Almåsdalen 51892 ÅSANE Almåsgrenda 51979 ÅSANE Almåshaugane 51891 ÅSANE Almåslia 51940 ÅSANE Almåsrinden 51968 ÅSANE Almåsvegen 51893 ÅSANE Altonagaten 16779 BERGENHUS Alvehaugen 42353 LAKSEVÅG Alvøens skolevei 42365 LAKSEVÅG Alvøveien 42363 LAKSEVÅG Amalie Skrams vei 10060 BERGENHUS Ambrosia Tønnesens plass 16811 ÅRSTAD Andreas Gjellesviks veg 21010 ARNA Ankerveien 31030 FANA Apeltunhaugene 34039 FANA Apeltunlien 34038 FANA Apeltunveien 31040 FANA Apotekarvegen 21020 ARNA Arbeiderboligen 16844 BERGENHUS Arbeidergaten 10070 BERGENHUS Arbeiderplassen 16845 BERGENHUS Arbeidersmauet 10080 BERGENHUS Arhaugen 21030 ARNA Armauer Hansens vei 10090 ÅRSTAD Arnatveitlia 21536 ARNA Arnatveitvegen 21552 ARNA Arnavegen 51894 ARNA Arne Abrahamsens vei 41030 LAKSEVÅG Arne Garborgs gate 10100 ÅRSTAD Arnoldus Reimers' gate 10110 ÅRSTAD Asbjørnsens gate 10120 ÅRSTAD Askeladdveien 10130 FYLLINGSDALEN Askøyveien 42357 LAKSEVÅG Astrups vei 10140 ÅRSTAD Asylplassen 10150 BERGENHUS Asylsmauet 16797 BERGENHUS Aurdalslia 33976 YTREBYGDA Austre Sagstadvegen 33897 FANA Austre
    [Show full text]
  • O T RA 6 Rundelen Hope 0 0 Liatårnet 0 8 0 20 2 6 8 3 6 2 60 2 0 8 0 Breivika 0 Bjorøyna MM17 50 20 Midtun 40 Nesttun
    B Y 285000 290000 F 295000 Seterfjellet Lønborg 4 0 0 6 0 8 0 0 4 1 6 0 2 0 2 6 J 2 4 8 18 6 2 0 Eidsvågs- 0 0 0 0 160 0 t 1 1 e 8 8 d Nipa 0 2 n 0 Fjellet 8 0 u 1 s 0 r O æ 0 Langafjellet 2 6 v 2 0 0 1 å Ørneberget 8 m 0 S 100 0 Hetlevik 4 2 1 0 0 6 0 0 4 1 0 1 Store- 0 0 60 1 0 20 2 4 1 8 0 R 2 0 1 0 8 0 0 0 Kvithovden 0 0 0 0 0 6 5 Varden 1 2 5 4 6 16 60 0 0 0 Bakarvågen 0 0 0 D 0 40 0 7 Orretua 7 6 0 4 2 1 6 20 1 0 0 6 14 0 1 0 0 1 3 E 4 2 8 0 0 120 0 0 2 34 N 0 00 1 20 4 1 20 NDB 2 0 10 0 Brikafjellet 0 2 0 0 2 0 1 4 Kråkås 8 0 0 8 0 0 8 6 2 8 2 57,058 0 0 1 3 6 100 0 2 3 Skorpo 0 0 Jordal Eide 0 Florvåg 8 Sølv- 4 Biskopshavn 6 60 6 1 8 0 4 0 0 0 0 2 8 60 Berget 70 80 0 Kvite- 4 0 0 2 80 8 1 0 80 0 127,1 8 6 6 0 1 Bjørnen Apalholmen 0 90 80 1 Øvre 10 100 00 1 0 0 Breiviken 5 2 110 0 0 0 2 Kleppe 0 0 4 0 0 0 2 4 12 120 Florvågøyna 500 0 1 8 1 4 0 0 0 6 0 0 0 1 1 5 6 2 Hegreneset 4 0 0 1 0 0 0 1 4 0 4 2 0 0 4 6 0 2 6 0 4 0 4 Færøyna Follese 6 0 5 0 2 Runde- 0 2 0 0 1 8 0 3 4 0 0 0 6 2 0 0 0 Sandviken 2 8 1 8 0 2 00 0 2 Sandviks- 0 5 Manen Kleppestø 4 6 0 0 6 0 Fløyen 4 Strusshamn 4 0 60 4 Skiftes- 0 60 4 0 0 60 380 4 5 Eidsvika 4 0 0 6 Vika 40 0 0 40 Strusshamn 4 2 0 4 0 4 BERGEN 4 0 0 2 2 0 0 0 0 2 8 4 Blå- 20 Geitung 3 0 Fløyfjellet Manen 0 Straum- Nordnes 0 5 40 2 2 40 0 6 4 0 Anglavika 4 4 0 0 0 1 4 2 4 2 0 1 0 0 0 0 0 2 2 Ettersundosen 0 3 0 2 4 6 0 20 4 0 0 60 4 0 6 40 Skålevik P 2 0 6 0 u 0 4 4 d 4 0 6 Søre 0 Vågo 0 d 2 4 6 e 0 0 6 f Midtfjellet 4 0 2 j 6 o 0 0 1 Kjøkkelvi2k 0 0 4 6 2 r 0 0 0 0 6 Grasme- 6 d 4 0 8 0 0 0 e 2
    [Show full text]