66 // DEBATT BERGENS TIDENDE LØRDAG 10. MARS 2018
FAKTA
De gamle gårdsbrukene
n Noen av jordbruksarealene som nå ligger under Bergen by ble dyrket opp for flere tusen år siden. Selve navnet Bergen stammer fra gårds- navnet Bergawinjò. n Boligbebyggelsen på Årstad med universitetet og Haukeland sykehus er bygget på områdene til den viktige kongsgården Alrekstad. n I Sandviken lå to gamle middelaldergårder: Bø og Hofuðit som omtales fra 1300-tallet. n Bor du i Eidsvåg, Tertnes MØLLENDAL: Øvre Møllendal gård, eid av slekten Hagelsten. Ble i 1868 KALVEDALEN: Parti fra Kalvedalen ved Bergen. eller Åstveit ligger huset ditt solgt til Bergen kommune som anla Møllendal kirkegård der. FOTO: KNUD KNUDSEN, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET kanskje på en av engene FOTO: MARCUS SELMER, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET eller beitene til den gamle storgården Eid som omfattet Selvik, Jordal og strand linjen til Danmarksneset samt brukene Åstveit og Tertnes. n På begge sider av Fana- fjorden ligger det gårder med aner tilbake til før 800-tallet. Gårdsnavn som Nattland, Flesland, Birkeland og Grimstad er gamle navn. n Fyllingsdalen ble kjøpt av Bergen kommune i 1955. I Fyllingsdalen lå det gårder med røtter tilbake til 400 e.Kr. Sælen var den eldste. n Eller kanskje du bor på en av de mange myrene som ble dyrket opp i Fana på 1700-1800 tallet? Antagelig kommer ordet Fana av det gamle ordet «fen» som betyr myr. n Fyllingsdalen ble kjøpt KRONSTAD: Utsikt mot Bergen fra Kronstad. MOT BERGEN: Utsikt fra Markusplassen mot Store Lungegårdsvannet. av Bergen kommune i 1955. FOTO: KNUD KNUDSEN, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET FOTO: MARCUS SELMER, UNIVERSITETSBIBLIOTEKET De gamle gårdsbrukene ble bebygget med høyblokker. I Fyllingsdalen lå det gårder med røtter tilbake til 400 e.Kr. Sælen var den eldste. n Og slik kunne vi fortsette. Mange steder i Bergen er Bor du på jordet? oppkalt etter gårdene som en gang lå der.
Bergen har blitt bygget på fjorden finnes det fortsatt spor etter 8000–9000 mennesker i Hansatiden produseres på mindre areal eller impor historiske jordbruksområder. noen av de første menneskene i Bergens- steg innbyggertallet til rundt 18.000 i teres fra andre land. området. De fant fisk i fjorder og innsjøer, 1801. Hvis noen jorder forsvant til fordel Bergensområdet vokser fortsatt ut Spørsmålet er om vi har råd til og de fant vilt i skoger og fjell. I dalene for byutvikling, var det ikke så farlig. Det over jordene. Men noen av jordene har å fortsette på samme måte. hadde den store isbreen fra istiden lagt var rikelig med jord å ta av. Store områder blitt igjen i byen. I Bergen by finnes det igjen løsmasser som ble dyrket opp og ga kunne fortsatt dyrkes opp og erstatte det fortsatt over 500 dekar fulldyrket jord enda mer mat til både folk og dyr. som gikk tapt. spredt mellom veier, hus og industri. BYUTVIKLING Etter hvert gjorde byutviklingen at Men en ny tid var i emning. Selv om Bergen aldri har hatt Norges HEGE ULFENG enger og beiteområder ble byggegrunn mest produktive jordbruksarealer, kan Rådgiver, Norsk insti- for stadig flere boliger. Men i byområdet MASKINENE GJORDE sitt inntog på 1800- jordene produsere mye mat. Høster bon tutt for bioøkonomi Bergen og i tettstedene rundt ligger det tallet. Ytre Arna fikk bomullsspinneri den normale grasavlinger, vil 500 dekar LINDA AUNE LUNDBERG fremdeles øyer av jordbruk. Storbyen og og Fanahammeren fikk hampespinneri. kunne gi kuene energi til å produsere Forsker, Norsk insti- tettstedene i kommunen er dessuten om I 1851 kom det Bergenske Dampskips over 500.000 liter melk hvert år. Byen og tutt for bioøkonomi gitt av tusenvis av dekar med jordbruks selskap og ikke lenge etter Bergens tettstedene i Bergen kommune har over areal. Disse tettstedsnære jordbruks Mekaniske Verksted. Mange forlot lands 22.000 dekar eng og beite. arealene er fortsatt attraktiv byggegrunn. bygden og flyttet til fabrikkområdene. De siste ti årene har halvparten av alt Andre flyttet inn til byen og den vokste VI HAR IKKE lenger jord i overflod, slik de ERGEN SCORER HØYT på nedbygd jordbruksareal i Norge ligget i raskt. Innbyggertallet steg fra 42.000 i hadde i Bergens spede barndom. Mange listene over verdens turist eller innen en kilometer fra et tettsted. 1875 til 88.000 i 1910. av verdens jordbruksarealer er truet av attraksjoner, men det er ikke I 1950 bodde 138.000 mennesker i erosjon, tørke, saltopphoping, forurens derfor våre forfedre bosatte BERGEN HAR LANGE tradisjoner for å bygge tettstedet Bergen. ning og nedbygging. seg her. Det var heller ikke det på jordet. Samtidig blir det stadig flere munner Bvakre fjord- og fjellandskapet som lokket Ved foten av Ulriken lå jordene til den BERGEN KOMMUNE innlemmet mange by å mette. dem hit. sagnomsuste kongsgården Alrekstad, nære områder som Årstad, Gyldenpris, Dette er grunnlaget for Stortingets Det var noe annet. der Harald Hårfagre og flere av hans et Fyllingsdalen, Arna, Fana, Laksevåg og innstramming av jordvernmålet og terkommere holdt til deler av året. Her Åsane. regjeringens jordvernstrategi. Det er BYFJORDEN MED Vågen lå skjermet og fikk de matforsyninger og holdt oppsyn I dag bor det over 275.000 mennesker også grunnlaget for det landbruks- samtidig sentralt i det norrøne handels med riket. i Bergen kommune. Store jordbruks politiske målet om å øke norsk mat- området. Her, mellom fjellene og fjorden, I Sandviken lå to gamle middelalder områder har blitt omgjort til by. Også produksjon i takt med befolkningsvek ble handels- og sjøfartsbyen Bergen gårder: Bø og Hofuðit, som omtales fra nydyrkede arealer har måttet vike for sten. grunnlagt. 1300-tallet. Litt etter litt ble jordene til byveksten. Fremtiden for de gamle jordene Omgivelsene bød på muligheter for by. Andre gårder måtte overta oppgaven Effektivisering av jordbruket og nye skrives i dagens kommuneplaner og jordbruk, jakt og fiske. med å dyrke mat til byens befolkning. transportmuligheter har gjort at bynær reguleringsplaner. Valgene vi tar i dag er matproduksjon ikke lenger er viktig. Av med på å bestemme fremtiden for Norges UNDER RUSKENESHELLEREN i Grimstad I FLERE HUNDRE ÅR vokste byen sakte. Fra lingene har økt enormt og mer mat kan matforsyning.