DOCSLIB.ORG

Mastergradsoppgave HIS 350 Jostein

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Mastergradsoppgave HIS 350 Jostein NEDBYGGING OG NEDLEGGING I TEKSTILINDUSTRIEN PÅ VESTLANDET Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik MASTEROPPGAVE I HISTORIE AHKR høstsemester 2009 Jostein Knutsen studentnummer 125947 Innholdsfortegnelse Forord ………………………………………………………………………………. s. 3 Kapittel 1. Innledning, problemstilling og kildemateriale…………………………….s. 4 DEL 1. Mot større enheter: 1960-1972 Kapittel 2. Lokal tekstilindustri i møte med et globalt marked………………………s.16 Kapittel 3. Arne Fabrikker og Norionfusjonen……………………………………….s. 26 Kapittel 4. På terskelen til en ny tid………………………………………………….s. 43 DEL 2. Fra Optimisme til pessimisme: 1973-1979 Kapittel 5. Fusjoner, en blindvei? ……………………………………………………s.52 Kapittel 6. Opp og ned i Salhus på 1970-tallet………………………………………..s.69 Kapittel 7. En garanti til besvær……………………………………………………….s.75 DEL 3 Fra industristeder til forsteder 1980- 1989 Kapittel 8. Salhus og Ytre Arne 1985………………………………………………..s.93 Kapittel 9. Industristeder blir forsteder……………………………………………….s.106 Kapittel 10. Omstilt, rasjonalisert på veg mot stupet………………………………….s. 110 Kapittel 11. Ny krise og nedlegging 1986-1989………………………………..….….s.119 Oppsummering og konklusjon…………………………………………………………s.125 English summary…………………………………………………………………….....s.128 Litteraturliste…………………………………………………………………………....s.129 Offentlige dokumenter og kilder ……………………………………………………..s. 130 Aktuelle internettadresser ……………………………………………………………..s. 131 2 Forord Jeg arbeidet tidligere med formidling og dokumentasjon ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, der ett spørsmål som gikk igjen fra ulike typer publikum var hvorfor Salhus Tricotagefabrik var blitt lagt ned og hva det var som førte til nedbyggingen av tekstilindustrien på Vestlandet. Til tider kunne dette innebære at det oppstod forklaringsproblemer både overfor meg selv og publikum. Dette ledet noen ganger til interessante diskusjoner. Jeg har under arbeidet med den oppgaven hatt dette i tankene og har forsøkt å gjøre det hele så forståelig som mulig. Arbeidet med oppgaven ble mer omfattende enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg da jeg startet. Når arbeidet ferdigstilles er det på grunn av at jeg har fått god hjelp og det er på sin plass å takke dem som har gjort dette mulig. Det er da særlig veileder, førsteamanuensis Jan Heiret ved AHKR som har kommet med de nødvendige innspill og kommentarer for å holde meg på rett kurs. Jeg vil gjerne takke Ytre Arna historielag for den imøtekommenhet og hjelpsomhet de viste da jeg besøkte utstillingen og henvendte meg for å få opplysninger om kildemateriale og litteratur, samt tidligere ansatte fra Salhus Tricotagefabrik. Arkivarene ved Byarkivet i Bergen og Statsarkivet i Kristiansand har vært behjelpelig å finne frem og kopiere fra bedriftsarkivene og fortjener en takk. Jeg vil benytte anledningen til å takke Norsk Trikotasjemuseum og tidligere kolleger for den tiden jeg arbeidet ved museet. Sist men ikke minst vil jeg også takke min kone, Ragnhild for hennes støtte og forståelse i den tiden jeg har arbeidet med denne oppgaven og min far Bjarne for å ha inspirert meg til å studere den nære fortid og for å ha lært meg til å stille spørsmål med vedtatte sannheter, som er en nødvendig egenskap om man vil studere historie. Bergen 30. november 2009, Jostein Knutsen 3 Kapittel 1. Innledning, problemstilling og kildemateriale Tekstilindustrien på Vestlandet var blant de første industrier som ble etablert i Norge på midten av 1850 tallet. Bransjen stod i alle år tradisjonelt sterkt på Vestlandet og flere industristeder rundt Bergen var bygget opp rundt tekstilbedriftene, Ytre Arna og Salhus er eksempler på slike steder der bedriftene dannet grunnlaget for sysselsettingen. Fra slutten av 1960-tallet begynte en langvarig nedbygging av denne industrien, som gjennom flere bølger av nedleggelser av tekstilbedrifter på 1970-80 tallet førte til at antall bedrifter og ansatte i bransjen ble kraftig redusert. Nedbyggingen rammet bedriftene i Ytre Arna og Salhus på ulik tid og på ulik måte. Denne oppgaven vil handle om nedbyggingen og nedleggingen av Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik. En av årsakene til at valget av tema er at jeg har arbeidet ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus med dokumentasjon og formidling. Gjennom dette har jeg fått innblikk i Salhus Tricotagefabrik sin historie, både gjennom kildemateriale og samtaler med tidligere ansatte ved bedriften. Det har etter at bedriften ble nedlagt og i forbindelse med opprettelse av Norsk Trikotasjemuseum i 2001 i de gamle lokalene til fabrikken, også tidligere vært foretatt en del intervju jeg har hatt tilgang til. Problemstilling Den overordnede problemstillingen tar sikte på å forklare nedgangen i tekstilbransjen i Bergensområdet på 1970 og 80 tallet, hvorfor nedgangen kom og hvordan denne artet seg for to bedrifter: Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik, samt på de to industristedene, Ytre Arna og Salhus. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng har vært å prøve å finne ut hvorvidt, hvordan og hvorfor nedbygging og nedleggingsprosessene artet seg forskjellig i Arna og Salhus. For å angripe den overordnede problemstillingen trengs noen utdypende problemstillinger: Er det vesentlig økonomiske og politiske faktorer som kan forklare for hvorfor og hvordan bedriftene ble nedbygget og avviklet, eller kan også andre faktorer som lokal kultur og selvforståelse i ledelse, eierskap og blant arbeidere, også bidra til å forklare hvordan nedlegging artet seg så forskjellig på de to stedene? 4 Hvilken betydning hadde internasjonale handelsavtaler og medlemskap i EFTA og et begynnende globalt marked med import fra lavkostland for tekstilindustriens vilkår og muligheter for å klare seg? I denne sammenheng er det aktuelt å undersøke myndighetenes rolle gjennom skiftende regjeringer, som aktør i forhold til støtteordninger og pådriver for strukturrasjonalisering. Var myndighetenes politikk i forhold til tekoindustrien en styrt strategi for avviklig av ulønnsom virksomhet, eller om den aktuelle politikken hadde andre formål knyttet til distrikts og sysselsettingspolitikk? Oppgavens oppbygning, struktur og avgrensning Oppgaven omhandler perioden fra 1960 etter Norge kom med i EFTA, via nedbyggingen av Arne fabrikker mellom 1968 og 1979, frem til de aktuelle bedriftene ble nedlagt på slutten av 1980-tallet. Oppgaven vil primært handle om bakgrunn og årsaker til nedbyggingen og nedleggingen av de aktuelle bedriftene. Myndighetenes rolle omhandles ut i fra hvilken betydning dette hadde for tekstilindustriens og bedriftens vilkår og i mindre grad ut i fra de politiske forutsetningene som til en hver tid lå bak myndighetenes politikk på området. Oppgaven er delt inn i tre hoveddeler der inndelingen er foretatt som følge av flere faktorer. Forruten et rent praktisk behov av å dele gjennomgangen i håndterlige deler, har de forskjellige fasene bedriftene gjennomgikk ført til at det har vært naturlig å legge et skille der forutsetningene til bedriftene endres. Dette sammenfaller også i noen grad med endringene i de økonomiske og politiske forutsetningene. Første del dekker 1960-tallet fra Norges inntreden i EFTA i 1960, via tekstilindustriens tilpassning til frihandel og et større marked, frem til Arne fabrikker fusjonerte med to andre tekstilbedrifter i Norionkonsernet i 1972. Andre del dekker tiden fra oljekrisen i 1973 via innføring av motkonjunkturpolitikken midt på 1970-tallet, til nedbyggingen av Arne fabrikker i 1978-79. Siste delen tar for seg 1980-tallet, via nedbygging av bedriften i Salhus på begynnelsen av 1980-tallet, frem til en ny økonomisk krise i 1987 der nedleggingen av begge nedriftene kom kjølvannet av denne. Hver av de tre delene starter med en ingress som innholder en beskrivelse av situasjonen og hva som stod på spill for bedriftene på de gitte tidspunkt, der jeg fremmer de spørsmål som ønskes belyst i kapittelet som helhet. I første del vil hovedproblemstillingene være hvorvidt tekstilindustrien og bedriftenes vilkår endret seg som følge av hvordan konkurransen fra utlandet? I hvilken grad dette rammet de to 5 bedriftene og hvile tiltak som ble foretatt fra myndigheter, bransjen og bedriftene for tilpassning til frihandel og et større marked? I andre del vil virkningene av den økonomiske krisen på 1970-tallet for tekstilindustrien, samt de aktuelle bedriftenes situasjon bli tatt opp, i forhold til i hvilken grad og på hvilket tidspunkt krisen slo ut for de to bedriftene? Hvilke tiltak ble satt i verk fra myndighetene for å avhjelpe situasjonen for industrien? Det vil også bli aktuelt å stille spørsmål om hvordan Arne fabrikkers interesser ble ivaretatt i Norionkonsernet? I tredje del vil jeg ta opp spørsmålet om hvordan bedriften i Salhus håndterte omstruktureringene på 1980 tallet? Hvilke som faktorer bidro til nedleggelsen av bedriftene? Jeg vil også komme inn på hvordan forskjelligheten mellom bedriftene kom til syne i forhold til hvordan omstillingen og nedbyggingen artet seg i Salhus i forhold til Ytre Arna? Presentasjon av bedriftene Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik Arne fabrikker var grunnlagt av Peter Jebsen, dette var landets første mekaniske bomullsveveri da den ble grunnlagt i 1846. Arne fabrikker er en av norsk industris pionerbedrifter, da de andre tekstilfabrikkene på Østlandet på denne tide var spinnerier. Jebsens virksomhet trakk ganske raskt til seg andre som etablerte seg i bransjen. Den fjerde eldste tekstilfabrikken i Hordaland var Salhus tricotagefabrik. Den ble grunnlagt i 1859 av Philip C. Clausen fra Jebsens hjemby Broager i Slesvig. Peter Jebsen hadde hentet han til Ytre Arna hvor han gikk i lære i tre år. Etter et par års
Load more

Recommended publications
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Kulturminnegrunnlag
    KULTURMINNEGRUNNLAG for Forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Byantikvaren 2006 Byrådsavdeling for Byutvikling Bergen kommune Kulturminnegrunnlag for Byfjellene Sør 2006 FORORD For forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplan for Byfjellene, og er ment å gi en sammenfatning av kulturminneverdiene i området. Kulturminnegrunnlagene ser generelt på hovedstrukturene i et område, og fokuserer i mindre grad på enkeltobjekter. For de fleste planer og konsekvensutredninger vil de foreligge et tilsvarende kulturminnegrunnlag med lik disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet av Byantikvaren, Byrådsavdeling for Byutvikling, benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling, og vil inngå som grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturmiljø. I dette kulturminnegrunnlaget er det i hovedsak fjellområdene som beskrives. Her har det vært en kraftig gjengroing som skyldes at skoggrensen kryper høyere, men også manglende uthogging. Derfor er mange av kulturminnestrukturene ikke lenger synlige og heller ikke registrert. Samtidig er det i fjellområdene relativt få spor etter menneskelig aktivitet, men likevel finnes der noen historiefortellende strukturer. Dette er ulike kulturminnestrukturer og spor etter menneskelig aktivitet som er avsatt i området, og som er med på å beskrive og forstå ulik bruk gjennom tidene. Disse sporene er en kilde til kunnskap og opplevelse, og er dermed med på å gi området en økt bruksverdi.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • The Rise and Fall of the Oslo School
    Nordic Journal of Political Economy Volume 33 2007 Article 1 The Rise and Fall of the Oslo School ‡ Ib E. Eriksen* Tore Jørgen Hanisch † Arild Sæther * University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway ‡ University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway † University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway This article can be dowloaded from: http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2007_a01.pdf Other articles from the Nordic Journal of Political Economy can be found at: http://www.nopecjournal.org The Rise and Fall of the Oslo School 1 Ib E. Eriksen, Tore Jørgen Hanisch1, Arild Sæther The Rise and Fall of the Oslo School2 Abstract In 1931 Ragnar Frisch became professor at the University of Oslo. By way of his research, a new study programme and new staff he created the ”Oslo School”, characterised by mathematical modelling, econometrics, economic planning and scepticism towards the market economy. Consequently, detailed state economic planning and governance dominated Norwegian economic policy for three decades after WWII. In the 1970s the School’s dominance came to an end when the belief in competitive markets gained a foothold and the economy had poor performance. As a result a decentralized market economy was reintroduced. However, mathematical modelling and econometrics remain in the core of most economic programmes. JEL classification: B23, B29,B31, B59, O21, P41, P51 1. Introduction The main purpose of this presentation is to tell the story of how Ragnar Frisch founded the so-called Oslo School in economics, and secondly, to outline the main features of this School and investigate its major influence on the Norwegian post-war economy.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Varsel Om Oppstart Av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal Kommune
    Jf. adresseliste Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 5197932/brev_Melding om oppstart av planarbeid_amg.docx 2019-12-18 Varsel om oppstart av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal kommune Det vert med dette varsla om igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan Rindabotn, jf. §§ 12-3 og 12-8 i plan- og bygningslova. Planarbeidet femnar om eigedomane 19, bnr. 1 og 218 samt gnr. 64, bnr. 5 og 482. Planområdet er synt på vedlagt kart (vedlegg 3). I kommuneplanen er området sett av til kombinert føremål bygg og anlegg med krav om reguleringsplan. Området grensar til og overlappar delvis fleire vedtekne reguleringsplanar. Desse ligg det informasjon om på kommunekart.com. Norconsult AS gjennomfører planarbeidet for Sognefjorden Utvikling AS. Formålet med planarbeidet er å legge rammene for utvikling av fyrste byggesteg av Sogndal Fjellandsby der planen skal legge til rette for etablering av servicefunksjonar, fritids- og turistareal med eit bruksareal eks. parkering på opp mot 30.000 m2 og minst 400 – 500 offentleg tilgjengelege parkeringsplassar. Planarbeidet er vurdert til ikkje å verte fanga opp av verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar. Informasjon om planarbeidet er lagt ut på kommunen si internettadresse: http://www.sogndal.kommune.no, under kunngjeringar. Notat frå møte med kommunen, utviklingskonsept og notat med vurdering av planarbeidet opp mot verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar er lagt ut på heimesida til kommunen. Arbeidet er i oppstartsfasen. Vi er i gang med å registrere og samle inn opplysningar
    [Show full text]
  • On Institutions – Fundamentals of Confidence and Trust
    ON INSTITUTIONs – FUNDAMENTALS of CONFIDENCE AND TRUST A COLLECTION of ARTICLES BASED ON PRESENTATIONS AT A SEMINAR ARRANGED BY NoRGES BANK AND THE NoRWEGIAN ACADEMY of SCIENCE AND LETTERS ON 12 NoVEMBER 2013 NoRGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 47 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O.Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2013 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. Previously issued in this series: (Prior to 2002 this series also included doctoral dissertations written by staff members of Norges Bank. These works are now published in a separate series: ”Doctoral Dissertations in Economics”.) Nr. 1 Leif Eide: Det norske penge- og kredittsystem, Oslo 1973, No. 25 Ingunn M. Lønning: Controlling Inflation by use of the utgått, erstattet med nr. 23 Interest Rate: The Critical Roles of Fiscal Policy and No. 1 Leif Eide: The Norwegian Monetary and Credit System, Government Debt, Oslo 1997 (Doct.d.) Oslo 1973, replaced by No. 23/24 No. 26 ØMU og pengepolitikken i Norden, Oslo 1998 Nr. 2 En vurdering av renteutviklingen og rentestruk turen i No. 27 Tom Bernhardsen: Interest Rate Differentials, Capital Norge, Oslo 1974 Mobility and Devaluation Expectations: Evidence from No. 3 Arne Jon Isachsen: The Demand for Money in Norway, European Countries, Oslo 1998 (Doct.d.) Oslo 1976 No. 28 Sentralbanken i forandringens tegn.
    [Show full text]
  • Opiskelijakirjaston Verkkojulkaisu 2007
    Opiskelijakirjaston verkkojulkaisu 2007 Reprinted from "The European Idea: The Scandinavian answer. Norwegian attitudes towards a Closer Scandinavian Economic Cooperation 1947-1959" by Ingrid Sogner from Scandinavian Journal of History, www.tandf.no/sjhist, 1993,18(4), 307-327, by permission of Taylor & Francis Tämä aineisto on julkaistu verkossa oikeudenhaltijoiden luvalla. Aineistoa ei saa kopioida, levittää tai saattaa muuten yleisön saataviin ilman oikeudenhaltijoiden lupaa. Aineiston verkko-osoitteeseen saa viitata vapaasti. Aineistoa saa opiskelua, opettamista ja tutkimusta varten tulostaa omaan käyttöön muutamia kappaleita. www.opiskelijakirjasto.lib.helsinki.fi [email protected] 307 The European Idea: The Scandinavian Answer Norwegian Attitudes Towards a Closer Scandinavian Economic Cooperation 1947-19591 Ingrid Sogner In 1947 the Norwegian government proposed to extend economic cooperation between the Nordic countries. 2 This suggestion launched twelve years of thorough investigations; the options considered included the establishment of a Scandinavian customs union - a suggestion never to be realized. In 1959 EFTA was instead established, with the three Scandinavian countries included among the seven founding countries. Contemporary observers claimed that the Scandinavian cus- toms union henceforth ". at most would serve as a subject for dissertations for future researchers on Nordic cooperation".3 This article is based on my dissertation on the plans for a Scandinavian customs union, and the Norwegian attitude towards these. Norway has been judged, both by contemporaries and in hindsight by researchers, to be the most reluctant among the Scandinavian countries towards Scandinavian cooperation and a Scandinavian customs union. This conclusion will be discussed and modified in this article. My argument is that Norway throughout this period pursued a fairly consistent and positive policy towards closer Scandi- Ingrid Sogner, born 1964, Cand.
    [Show full text]
  • Great Policy Successes OUP CORRECTED PROOF – FINAL, 1/8/2019, Spi OUP CORRECTED PROOF – FINAL, 1/8/2019, Spi
    OUP CORRECTED PROOF – FINAL, 1/8/2019, SPi Great Policy Successes OUP CORRECTED PROOF – FINAL, 1/8/2019, SPi OUP CORRECTED PROOF – FINAL, 1/8/2019, SPi Great Policy Successes Or, A Tale About Why It’s Amazing That Governments Get So Little Credit for Their Many Everyday and Extraordinary Achievements as Told by Sympathetic Observers Who Seek to Create Space for a Less Relentlessly Negative View of Our Pivotal Public Institutions Edited by MALLORY E. COMPTON PAUL ‘THART 1 OUP CORRECTED PROOF – FINAL, 1/8/2019, SPi 3 Great Clarendon Street, Oxford, OX2 6DP, United Kingdom Oxford University Press is a department of the University of Oxford. It furthers the University’s objective of excellence in research, scholarship, and education by publishing worldwide. Oxford is a registered trade mark of Oxford University Press in the UK and in certain other countries © the several contributors 2019 The moral rights of the authors have been asserted First Edition published in 2019 Impression: 1 Some rights reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any form or by any means, for commercial purposes, without the prior permission in writing of Oxford University Press, or as expressly permitted by law, by licence or under terms agreed with the appropriate reprographics rights organization. This is an open access publication, available online and distributed under the terms of a Creative Commons Attribution – Non Commercial – No Derivatives 4.0 International licence (CC BY-NC-ND 4.0), a copy of which is available at http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:3 (2009-2010)
    dok15-3-10.qxd 15.04.10 11:26 Side 1 Dokument nr. 15:3 (2009-2010) Dokument nr. Dokument nr. 15:3 (2009–2010) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 331 – 495 8. desember 2009 – 18. januar 2010 241 491 Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2010 www.stortinget.no Dokument nr. 15:3 (2009–2010) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 331 – 495 8. desember 2009 – 18. januar 2010 Innhold Spørsmål Side 331. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. Innovasjon Norge, besvart av nærings- og handelsministeren ......................................... 13 332. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. husleiereguleringsloven i Oslo, besvart av kommunal- og regionalministeren ............................................................................. 14 333. Fra stortingsrepresentant Håkon Haugli, vedr. døping av barn til lesbisk par, besvart av fornyings- og kirkeministeren ....................... 15 334. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. pasientrettighetsloven, besvart av helse- og omsorgsministeren ....... 16 335. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. overgrepssak i Nedre Romerike tingrett, besvart av justisministeren .................................................................................. 17 336. Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr. momsfritaket for Dagbladet sin søndagsutgave, besvart av finansministeren ................................................................................. 18 337. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr.
    [Show full text]
  • Frontfagsmodellen; Et Redskap for Moderasjon Eller Lønnsvekst?
    Frontfagsmodellen; et redskap for moderasjon eller lønnsvekst? Utviklingstrekk 1998 - 2012 Anders Stadheim Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Våren 2013 Forord I skrivende stund er jeg i sluttfasen av arbeidet med masteroppgaven i historie ved Universitetet i Bergen. Det har vært en utfordrende, intens og lærerik prosess. Når det nå begynner å nærme seg slutten på denne prosessen, er det på sin plass å takke alle som har bidratt i henhold til oppgaven. Først og fremst skylder jeg veilederen min, Jan Heiret, en stor takk! Han har fra første stund stilt krav, samtidig som han har gitt meg oppmuntring når det har vært behov for det. Samarbeidet har etter min mening fungert godt både gjennom den individuelle veiledningen og gjennom seminarene. Takk også til Tore Grønlie, Sissel Rosland og Svein Ivar Angell, samt mine medstudenter som har deltatt på seminarene og gitt konstruktive og relevante tilbakemeldinger. Til slutt vil jeg også takke familie og venner som har støttet meg gjennom arbeidet med masteroppgaven. Sogndal/Bergen, mai 2013 Anders Stadheim 2 Kapittel 1. Innledning ......................................................................................................... 5 1.1. Utgangspunkt for tema og problemstilling ......................................................... 5 1.2. Frontfagsmodellen i forskningslitteraturen......................................................... 6 1.3. Avgrensing og disposisjon .................................................................................
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]