dok15-3-10.qxd 15.04.10 11:26 Side 1 Dokument nr. 15:3 (2009-2010)

Dokument nr. 15:3 (2009–2010) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 331 – 495 8. desember 2009 – 18. januar 2010

241 491

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2010 www.stortinget.no

Dokument nr. 15:3 (2009–2010) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 331 – 495 8. desember 2009 – 18. januar 2010

Innhold

Spørsmål Side 331. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. Innovasjon Norge, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 13 332. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. husleiereguleringsloven i Oslo, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 14 333. Fra stortingsrepresentant Håkon Haugli, vedr. døping av barn til lesbisk par, besvart av fornyings- og kirkeministeren ...... 15 334. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. pasientrettighetsloven, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 16 335. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. overgrepssak i Nedre Romerike tingrett, besvart av justisministeren ...... 17 336. Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr. momsfritaket for Dagbladet sin søndagsutgave, besvart av finansministeren ...... 18 337. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. investeringer i riksveinettet, besvart av samferdselsministeren ...... 19 338. Fra stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, vedr. ein rusa person som døydde etter at han vart sett av bussen, besvart av samferdselsministeren ...... 22 339. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. behandling av Skatteunndragelsesutvalgets innstilling i Stortinget, besvart av finansministeren ...... 23 340. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. den såkalte "pizzaskatten", besvart av finansministeren ...... 23 341. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. rutiner for bruk av tolk, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 24 342. Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. organisert kriminalitet, besvart av justisministeren ...... 25 343. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. landbrukseiendommer, besvart av landbruks- og matministeren ...... 26 344. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. billettsamarbeid mellom NSB og Timesekspressen, besvart av samferdselsministeren ...... 28 345. Fra stortingsrepresentant Torstein Rudihagen, vedr. logopedtjenester, besvart av kunnskapsministeren ...... 28 346. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. psykisk helse, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 29 347. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. bomveier, besvart av samferdselsministeren ...... 31 348. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. høyhastighetstog, besvart av samferdselsministeren ...... 31 Side 349. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. ny godsterminal i trondheimsregionen, besvart av samferdselsministeren ...... 32 350. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. nakkeskadede, besvart av justisministeren ...... 33 351. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. vurderingssystemet i ungdomsskolen, besvart av kunnskapsministeren ...... 33 352. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. behandling av søkere til radiokonsesjoner, besvart av kulturministeren ...... 35 353. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. skatteskjerpelse for skip registrert i NIS, besvart av finansministeren ...... 35 354. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. saksbehandling ved Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 37 355. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. redusert åpningstid ved lensmannskontoret i Våler i Solør, besvart av justisministeren ...... 39 356. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. mammografiprogrammet, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 40 357. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. midlertidige stillinger i helseforetakene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 41 358. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. togtunnelen gjennom Oslo, besvart av samferdselsministeren ...... 41 359. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Ofotbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 42 360. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. kildeskatt, besvart av finansministeren ...... 43 361. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. fylkesvise vindkraftplaner, besvart av olje- og energiministeren ...... 43 362. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. forventninger til Kårstø, besvart av olje- og energiministeren ...... 44 363. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. EU-kontroll, besvart av samferdselsministeren ...... 45 364. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. mannlige prostituerte, besvart av justisministeren ...... 47 365. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. fiktive tap av tamrein i Finnmark som er drept eller skadet av rovvilt, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 48 366. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. anmeldelser for blind vold, besvart av justisministeren ...... 48 367. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. dødsulykker på E-39, besvart av samferdselsministeren ...... 49 368. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. nynorsk ved Haukeland Universitetssykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 50 369. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. innløsning av boliger, besvart av samferdselsministeren ...... 51 370. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. særnorske

CO2-kostnader/restriksjoner/miljøavgifter, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 51 Side 371. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. grensedragningen for kabling vs. luftspenn, besvart av olje- og energiministeren ...... 52 372. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. bostøtteordningen, besvart av kommunal- og regionalministeren ..... 53 373. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. Colosseumklinikken, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 54 374. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. den såkalte "Fost-saken", besvart av forsvarsministeren ...... 54 375. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Musken skole i bygda Musken, besvart av kunnskapsministeren ...... 56 376. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. Øvre Anarjohka nasjonalpark, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 57 377. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. rusbehandling i tilknytning med psykiatrisenteret på Nordfjordeid, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 58 378. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. kirkeasyl i Holmlia kirke, besvart av justisministeren ...... 59 379. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. en avtale kalt "North Sea offshore grid initiativ", besvart av olje- og energiministeren ...... 59 380. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. bioenergi og panelovner, besvart av olje- og energiministeren ...... 60 381. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP), besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 61 382. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. Hålogalandsbrua, besvart av samferdselsministeren ...... 62 383. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. avtalebasert fysioterapitjeneste i 2010, besvart av helse- og omsorgsministeren .. 62 384. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. oppdeling av betalingen av avgifter, besvart av finansministeren ...... 64 385. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. stiftelser og avgift, besvart av kulturministeren ...... 65 386. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. Nav-reformen, besvart av arbeidsministeren ...... 66 387. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. uventet død på sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 68 388. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. MS-senteret Hakadal AS, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 68 389. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. TEA-systemet, besvart av samferdselsministeren ...... 69 390. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. amalgamforgiftning, besvart av helse- og omsorgsministeren 70 391. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. innføring av moms 2010, besvart av finansministeren ...... 71 392. Fra stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug, vedr. anonym retting av prøver for å rette opp skjevhetene i karaktersettingen, besvart av kunnskapsministeren ...... 72 393. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. EUs forbud mot salg av selprodukter, besvart av utenriksministeren ...... 74 Side 394. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. intern undersøkelse i Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 75 395. Fra stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, vedr. feilinformasjonen til EU-kommisjonen om ny transportstrategi og biodiesel, besvart av samferdselsministeren ...... 76 396. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. kjøreopplæring, besvart av samferdselsministeren ...... 76 397. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. anke over sivile dommer, besvart av justisministeren ...... 78 398. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. innsattes tilgang til internett, besvart av justisministeren ...... 79 399. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. Ørskog-Fardal linjen, besvart av olje- og energiministeren ...... 80 400. Fra stortingsrepresentant Siri A. Meling, vedr. politibemanning i Dalaneregionen, besvart av justisministeren ...... 80 401. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. byggestart for "Nye Hamar sykehus", besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 81 402. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. geoturisme, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 82 403. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. fradrag for treningstøy, besvart av finansministeren ...... 84 404. Fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup, vedr. dispensasjon fra bestemmelsene om byggeforbud i markaloven, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 86 405. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. kriminelle handlinger av barn som er under tilsyn fra barnevernet, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 86 406. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. fylkesvegnettet, besvart av samferdselsministeren ...... 87 407. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Mongstad, besvart av olje- og energiministeren ...... 94 408. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Grønne sertifikater og teknologivalg, besvart av olje- og energiministeren ... 95 409. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. grundig gjennomgang av tolltariffen, besvart av finansministeren ...... 95 410. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. tollregler for ambassader og konsulater, besvart av finansministeren ...... 96 411. Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide, vedr. utkast til instruks om sikkerhetstjeneste i Forsvaret, besvart av forsvarsministeren ...... 96 412. Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide, vedr. utkast til instruks om sikkerhetstjeneste i Forsvaret, besvart av forsvarsministeren ...... 97 413. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. helsearbeid blant palestinere, besvart av utenriksministeren ...... 98 414. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. avlytting av GSM-telefoner, besvart av samferdselsministeren ...... 98 415. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. forskjellsbehandling fra JD, besvart av justisministeren ...... 99 416. Fra stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, vedr. togtilbudet i Akershus, besvart av samferdselsministeren ...... 101 Side 417. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. svenskene bryter samarbeidet med Norge om etablering av en felles tollstasjon på E18, besvart av finansministeren ...... 102 418. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. støttesystemet for uavhengige meieriselskap, besvart av landbruks- og matministeren ...... 102 419. Fra stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug, vedr. fagskolene i Møre og Romsdal, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 103 420. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. flere idrettsprosjekter i Oslo og Akershus, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 104 421. Fra stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide, vedr. fagskolene, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 105 422. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. ferjesamband i Hordaland, besvart av samferdselsministeren ...... 106 423. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. heving av U-864, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 107 424. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. Stad skipstunnel, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 108 425. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. matavfall, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 108 426. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. utenlandske fanger i norske fengsler generelle trygderettigheter, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 110 427. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. osteoporose, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 111 428. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. utenlandske fangers rett til folketrygden, besvart av arbeidsministeren ...... 112 429. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. statusen for "Hjem i verdighet"-prosjektet for asylsøkere, besvart av justisministeren ...... 113 430. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. utbygging av nye barnehageplasser, besvart av kunnskapsministeren ...... 114 431. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. Norges Brannskole, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 116 432. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. inndragelse av hunder, besvart av justisministeren ...... 116 433. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. budsjettet for domstolene, besvart av justisministeren ...... 117 434. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. nye arealer i konsesjonsrunder, besvart av olje- og energiministeren ...... 118 435. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. støtten til å bygge ut infrastruktur for naturgass, besvart av olje- og energiministeren ...... 118 436. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. registrering av overtid for forskere ved universiteter og høyskoler, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 119 437. Fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen, vedr. Radiumhospitalet som merkevarenavn, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 120 Side 438. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. tilgang til internett for bebuarar på kommunale sjukeheimar, aldersheimar og omsorgsbustader, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 121 439. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. brannsikkerhet, besvart av justisministeren ...... 122 440. Fra stortingsrepresentant Elizabeth Skogrand, vedr. politiregisterlov, besvart av justisministeren ...... 123 441. Fra stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad, vedr. motorferdsel i utmark, besvart av miljø- og utviklingsministeren ..... 123 442. Fra stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad, vedr. verdensarvstatus for Lofoten, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 124 443. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. fregatten KNM "Fridtjof Nansen", besvart av forsvarsministeren ...... 124 444. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. kommunesammenslåing, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 125 445. Fra stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen, vedr. midtdelere i Agder, besvart av samferdselsministeren ...... 126 446. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. reduksjon av elavgift, besvart av finansministeren ...... 127 447. Fra stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad, vedr. mobile gasskraftverk, besvart av olje- og energiministeren ...... 128 448. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. psykiatrisk tvangsinnleggelse ved Helse Vest, Helseforetak Stavanger Universitetssykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 129 449. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. H1N1-pandemien, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 129 450. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. legemiddelindustriens innflytelse over WHO i forbindelse med svineinfluensaen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 130 451. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. mini-istid, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 131 452. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. sjukefråveret i kommunal sektor, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 131 453. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. E16 Bjørum-Skaret, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 132 454. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. barneprogrammet "Drømmehagen", besvart av kulturministeren ...... 133 455. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. inneklima for norske skoleelever, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 134 456. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. legemiddelet Tysabri, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 135 457. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. siktelse mot Ringerike Sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 136 458. Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. retur av irakere, besvart av justisministeren ...... 137 459. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. rasteplasser langs norske veier, besvart av samferdselsministeren ...... 138 Side 460. Fra stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, vedr. lavutslippssoner, besvart av samferdselsministeren ...... 139 461. Fra stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen, vedr. rammer for kjøp og bruk av el-biler, besvart av finansministeren ...... 139 462. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. grunneiere som føler seg dårlig behandlet av Statens vegvesen i forbindelse med utbygging av Åbykrysset på E18, besvart av samferdselsministeren ...... 140 463. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. handlingsplanen for nordisk språksamarbeid, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 141 464. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. liberalisering av det norske spillmonopolet, besvart av kulturministeren ...... 143 465. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. fiskefartøyer som slepebåter, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 144 466. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. en ulvestamme som overstiger målsetningen i rovviltforliket, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 144 467. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. fangetransport, besvart av justisministeren ...... 145 468. Fra stortingsrepresentant Peter N. Myhre, vedr. utviklingshjelp fra Norge til Tanzania, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 146 469. Fra stortingsrepresentant Per-Kristian Foss, vedr. departementenes praktisering av dokumentinnsyn, besvart av statsministeren ...... 148 470. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. pasientreiser og refusjonstid, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 149 471. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. sykepenger, besvart av arbeidsministeren ...... 150 472. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. nedleggelse av Olavsvern, besvart av forsvarsministeren ...... 151 473. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. konsekvensutredning for havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 151 474. Fra stortingsrepresentant Bjørn Lødemel, vedr. kraftlinje mellom Sima og Samnanger, besvart av olje- og energiministeren ...... 152 475. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. åpning av Flytoget for pendlere, besvart av samferdselsministeren ...... 153 476. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. virkemidler som gjør landbruket mer attraktivt for de unge, besvart av landbruks- og matministeren ...... 153 477. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. enhetlig ferjetilbud og fleksibel bruk av ferjer, besvart av samferdselsministeren ...... 155 478. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. konsesjonsvilkårene for avtaler om drift av ferjesamband, besvart av samferdselsministeren ...... 155 479. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. konflikt mellom departementet og politiets spesialenhet om lønns- og arbeidsvilkår, besvart av justisministeren ...... 156 480. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. North Sea offshore grid initiativ, besvart av olje- og energiministeren ...... 157 Side 481. Fra stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad, vedr. satsing på vindkraftutbygging, besvart av utenriksministeren ...... 157 482. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. flyktningtiltak i Norge, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 158 483. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. studenter som ikke har rett til sykepenger dersom de har deltidsjobb, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 159 484. Fra stortingsrepresentant Heikki Holmås, vedr. flyktninger, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 160 485. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. ekstern evaluering av den norske pandemiberedskapen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 161 486. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. utbyggingen av E6 for strekningen Tingberg - Tretten, i Øyer kommune, besvart av samferdselsministeren ...... 161 487. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. å styrke arbeidet med tilgjengeliggjøring og forskning av Henrik Ibsens liv og forfatterskap, besvart av kulturministeren ...... 162 488. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. palliative enheter i sykehjem, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 163 489. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. pasientreiser, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 164 490. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. OCAS, besvart av forsvarsministeren ...... 165 491. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. rett til tilbakebetalt moms på hjelpemidler, besvart av finansministeren ..... 167 492. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. hurtigferjedriften på Tau-sambandet, besvart av samferdselsministeren ...... 168 493. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. oppgradere triangelet Oslo S - Asker/Lillestrøm/Ski, besvart av samferdselsministeren ...... 169 494. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. koble sammen sporkapasitet mellom Oslo S og Lysaker, besvart av samferdselsministeren ...... 170 495. Fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth, vedr. FNs antikorrupsjonsenhet, besvart av utenriksministeren ...... 171 Oversikt over spørsmålsstillere og besvarte skriftlige spørsmål (331 – 495) for sesjonen 2009-2010:

Partibetegnelser: A Det norske Arbeiderparti SP Senterpartiet FrP Fremskrittspartiet SV Sosialistisk Venstreparti H Høyre V Venstre KrF Kristelig Folkeparti

Asmyhr, Hans Frode Kielland (FrP) 335, 432, 433, 475 Aspaker, Elisabeth (H) 351 Astrup, Nikolai (H) 404 Bekkevold, Geir Jørgen (KrF) 458 Bredvold, Per Roar (FrP) 355, 401, 476 Dahl, André Oktay (H) 364, 366, 397, 398, 439, 479 Dåvøy, Laila (KrF) 346, 387, 388, 450, 457, 485 Eide, Rigmor Andersen (KrF) 421 Ellingsen, Jan Arild (FrP) 374, 389 Eriksson, Robert (FrP) 354 Flåtten, Svein (H) 343, 415, 443 Foss, Per-Kristian (H) 469 Fredriksen, Jan-Henrik (FrP) 347, 350, 376 Giltun, Vigdis (FrP) 373, 470, 471 Godskesen, Ingebjørg (FrP) 445, 461 Grande, Trine Skei (V) 332, 396, 482, 483 Grimstad, Oskar Jarle (FrP) 441, 442, 447, 481 Gundersen, Gunnar (H) 339, 340, 391, 403, 466, 467 Gåsvatn, Jon Jæger (FrP) 341, 383, 390, 455, 456, 488 Hagesæter, Gjermund (FrP) 438, 444, 451, 452 Halleraker, Øyvind (H) 478 Hanekamhaug, Mette (FrP) 392, 419 Hareide, Knut Arild (KrF) 338, 395, 416, 460 Haugli, Håkon (A) 333 Hjemdal, Line Henriette (KrF) 417, 425 Hoksrud, Bård (FrP) 348, 363, 369, 405, 406, 414, 462 Holmås, Heikki (SV) 484 Horne, Solveig (FrP) 430 Høie, Bent (H) 356, 426, 427 Høybråten, Dagfinn (KrF) 372, 386, 489, 492 Isaksen, Torbjørn Røe (H) 428 Kjos, Kari Kjønaas (FrP) 334, 448, 449 Knudsen, Ulf Erik (FrP) 429 Kristiansen, Ivar (H) 359, 375, 393, 472, 473 Leirstein, Ulf (FrP) 385 Lien, Tord (FrP) 349, 399, 436 Lødemel, Bjørn (H) 474 Marthinsen, Marianne (A) 336 Meling, Siri A. (H) 400 Michaelsen, Åse (FrP) 367 Myhre, Peter N. (FrP) 468 Nesvik, Harald T. (FrP) 465 Nørve, Elisabeth Røbekk (H) 402 Olsen, Per Arne (FrP) 437 Reiertsen, Laila Marie (FrP) 491 Ropstad, Kjell Ingolf (KrF) 394 Rudihagen, Torstein (A) 345 Rytman, Jørund (FrP) 331, 409, 410 Sanner, Jan Tore (H) 490 Schou, Ingjerd (H) 344 Sjøli, Sonja Irene (H) 357 Skogrand, Elizabeth (H) 440 Skumsvoll, Henning (FrP) 379, 380, 480 Solvik-Olsen, Ketil (FrP) 361, 362, 370, 371, 407, 408, 434, 435, 446 Sortevik, Arne (FrP) 337, 368, 422, 423, 477 Starheim, Åge (FrP) 353, 377, 424 Svendsen, Kenneth (FrP) 384, 459 Syversen, Hans Olav (KrF) 378, 413, 420 Søreide, Ine M. Eriksen (H) 412, 411 Tenden, Borghild (V) 358, 381, 453, 493, 494 Thommessen, Olemic (H) 463, 487, 486 Thomsen, Ib (FrP) 454, 464 Trældal, Torgeir (FrP) 365, 382, 418, 431 Tybring-Gjedde, Christian (FrP) 360 Vaksdal, Øyvind (FrP) 352 Werp, Anders B. (H) 342 Woldseth, Karin S. (FrP) 495

Dokument nr. 15:3 (2009–2010)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

SPØRSMÅL NR. 331

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 16. desember 2009 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: prinsipielle i dette er derfor om ministeren mener at «Mener ministeren at Innovasjon Norge, med det innovasjon Norge, skal være den som går først i rek- formål bedriften har om å yre strategisk og finansiell ken av å stanse slike bedrifter gjennom konkurs, i de bistand til innovasjonsbedrifter, skal være den som tilfeller der både eiere, daglig ledelse og alle andre går først i rekken av å stanse bedrifter gjennom kon- kreditorer har tro på bedriften og dens mulighet frem- kurs, og dersom statsråden er av den oppfatning at over, og der Innovasjon Norge er generelt bedre sik- Innovasjon Norge ikke bør vise mer "konkursiver" ret enn de fleste andre kreditorer. enn andre kreditorer, vil ministeren rette en henstil- ling til Innovasjon Norge om å være litt mer tilbake- Svar: holdne i denne type saker?» Innovasjon Norge har to låneordninger – lavrisi- kolåneordningen og innovasjonslåneordningen. Lav- BEGRUNNELSE: risikolånene skal ordinært sikres med pant i fast eien- Innovasjon Norge låner ut penger til innovative dom og/eller leierett med driftsbehør. Ordningen dri- bedrifter. Det hender at noen av disse bedriftene av ves på forretningsmessig grunnlag, og staten tar der- forskjellige årsaker utvikler seg noe annerledes enn for utbytte av ordningen. Med den innretningen ord- det eiere og ledelse, og Innovasjon Norge, hadde ningen har, har det ikke vært nødvendig å notifisere forestilt seg, og at det gitte lån dermed havner i mis- den til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). lighold. Spesielt det siste året som har vært preget av Innovasjonslånene kan gis som ansvarlige lån, global finanskrise har dette vært gjeldene. For flere gjeldsbrevslån og pantelån. Disse lånene kan også gis slike bedrifter vil det da ofte være mulig med en re- som betingede lån med anledning til å ettergi det helt strukturering og reetablering av god og lønnsom eller delvis. Siden ordningen ikke er selvfinansieren- virksomhet fremover. Ofte med gode råd og veiled- de er den notifisert til ESA, og det bevilges midler til ning fra Innovasjon Norge. Undertegnede har blitt tapsavsetninger over kap. 2421, post 50. Ordningen gjort kjent med et slikt tilfelle der både eier, daglig le- kan slik ta betydelig større risiko enn lavrisiko-låne- delse, kreditorer og andre involverte tror på bedriften ordningen. og er villig til å gi bedriften den tid den behøver for å Innovasjon Norges lån er som oftest sikret ved komme over sine vansker. Eiere har skutt inn ny ve- pant. Får lånekunder problemer med å betjene lånet, sentlig kapital for å få til dette, og kreditorer har trådt er Innovasjon Norge opptatt av å finne en løsning støttende til. Den eneste som ikke har ønsket noen med kunden. Går saken til inndrivelse blir kravet for- form for løsning og som faktisk begjærer en umiddel- søkt inndrevet gjennom tvangssalg eller annen reali- bar konkurs, er Innovasjon Norge. Og dette på tross sasjon av pantet. Dersom dette ikke fører frem vurde- av at Innovasjon Norge har pant foran alle andre kre- res andre alternativer. Et av alternativene vil da være ditorer og i tillegg er tilbudt ekstra sikkerhet. Det konkursbegjæring. Innovasjon Norge har imidlertid 14 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 en restriktiv holdning til dette. Det kan i denne sam- til grunn at Innovasjon Norge skal opptre på lik linje menheng nevnes at Innovasjon Norge har nær 25 000 med andre kreditorer. Dette gir et ryddig løp kredito- løpende lån, og har i løpet av årene 2007 til 2009 rene i mellom og sikrer at Innovasjon Norge som kre- sendt til sammen kun tre konkursbegjæringer. ditor blir behandlet på lik linje med andre kreditorer, I saker hvor det er mislighold legges det generelt og kan ivareta sine interesser som lånegiver.

SPØRSMÅL NR. 332

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 15. desember 2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: kommunal- og forvaltningskomite, Heikki Holmås «Hva er begrunnelsen for at statsråden velger å fra regjeringspartiet SV, skriver bl.a. følgende på sin overprøve en samlet helse- og sosialkomite i Oslo egen blogg 30. oktober i år: bystyre og heller insisterer på å gjennomføre opphe- "Vår Regjering har tatt initiativ overfor Oslo kom- ving av husleiereguleringsloven fra 1.1.2010 med det mune om å få på plass en støtteordning som hjelper en resultat av at flere av Oslos beboere i verste fall kan god del av de som sliter, men ordningen er ikke klar bli husløse fra nyttår som følge av manglende regel- før i desember. Det er utrolig fortvilende for alle de verk for husleietilskudd?» som ikke vet om de har råd til å bli boende og som ikke får vite husleien før 1. desember. Derfor mener jeg at det ville være riktig å utsette opphevingen av husleie- BEGRUNNELSE: reguleringsloven og pålegge huseierne som nå setter Husleiereguleringsloven som ble innført i 1915 opp loven en meldeplikt til det offentlige, slik at alle ble i 1999 vedtatt opphevet over en tiårsperiode, slik de som har behov for hjelp får det." at den skulle forsvinne fra januar 2010 og slik at be- I følge Aften 8. desember i år fastslår statssekre- boerne som ble berørt av lovendringen fikk rimelig tær Hege Solbakken i kommunal- og regionaldepar- tid til å forberede seg på konsekvensene av denne. tementet imidlertid at det er uaktuelt å utsette avvik- Bare i Oslo er det 3500 husleieregulerte boliger lingen slik et samlet bystyre i Oslo har bedt om - og som etter lovendringen vil få en betydelig høyere slik Heikki Holmås tar til orde for, selv om hun er- husleie. Et ikke uvanlig eksempel er at en husleie kjenner at forskriften skulle vært på plass tidligere. som i dag er på kr. 8000 pr. mnd øker til kr. 14000 pr mnd fra 1.1.2010. Et flertall av dem som bor i disse Svar: boligene er eldre og aleneboende, og for å bistå disse har Kommunaldepartementet og Byrådet utarbeidet I 1999 vedtok et bredt sammensatt stortingsfler- et forslag til en midlertidig forskrift om husleietil- tall at husleiereguleringsloven skulle avvikles. Av- skudd, som beboerne kan søke om å få. Denne for- viklingen skulle skje gradvis over en ti års periode fra skriften er imidlertid fortsatt ikke vedtatt, og det er 1. januar 2000. Ved kommende årsskifte oppheves bare tre uker igjen til lovendringen skal tre i kraft og derfor reguleringen. Til tross for en gradvis husleie- det hersker usikkerhet om hvilke av dagens beboere økning i denne perioden vil noen oppleve en for- som vil være kvalifisert til å få støtte og som fortsatt holdsvis stor økning i husleien etter nyttår. En slik ut- har økonomisk mulighet til å bli boende i sin nåvæ- vikling forutså Stortinget da det vedtok avviklingen i rende bolig. 1999, jf. Innst. O. nr. 43 (1998–99) side 13 flg. På denne bakgrunn har en samlet helse- og sosi- I 2007 gjennomførte NIBR på oppdrag fra Kom- alkomite (bestående av representanter fra samtlige munal- og regionaldepartementet en kartlegging av partier) i Oslo bystyre bedt om at den endelige opp- leieforhold som omfattes av husleiereguleringslo- hevingen av husleiereguleringsloven utsettes et halvt vens kap. II. Basert på tilgjengelige datakilder, samt år, slik at de berørte beboerne får en rimelig tid til å spørreundersøkelser til leietakere og utleiere anslo vite om de faller inn under ordningen om husleietil- NIBR at det fortsatt var om lag 3 500 regulerte leie- skudd eller ikke. forhold i Oslo. NIBR pekte imidlertid på at det var Dette syn støttes også av leder av Stortingets stor usikkerhet knyttet til dette estimatet. Mye kan Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 15 tyde på at dette anslaget var for høyt. Frem til nå har støtteberettigede. Det har blitt foretatt endringer på drøyt 360 personer vært i kontakt med Oslo kommu- senere tidspunkt, men disse endringene har kun vært ne og varslet at de vil ha behov for hjelp. Vi anslår forbedringer av ordningen. derfor at tallet nå er langt lavere en det som NIBR – Oslo kommune har ved flere anledninger garan- rapporten anslår. Mange leietakere i slike leieforhold tert meg at alle som er berettiget støtte skal få søkna- har trolig allerede valgt å tilpasse seg til Stortingets den sin behandlet raskt. Alle som har sendt inn full- vedtak. stendig søknad til Oslo kommune innen 23.12.2009 For å sikre at leietakere over 67 år og leietakere vil få utbetalt tilskudd innen nyttår. Søknader som med lang botid kan fortsette å bo i sine boliger også kommer inn etter dette vil bli behandlet fortløpende. etter at loven avvikles, innføres det et nytt husleietil- For de som på et senere tidspunkt blir klar over at de skudd fra kommende årsskifte. Forskriften som regu- er berettiget støtte vil det være mulig å få etterbetalt lerer ordningen er enda ikke vedtatt. Den viktigste år- støtte fra 1. januar 2010. Det vil være mulig å komme saken til dette er at man i arbeidet med å etablere til- inn under ordningen i hele fem års perioden. Oslo skuddet har vært avhengig av å følge den ordinære kommune har også forsikret meg om at alle skal sik- budsjettprosessen i både stat og kommune. De viktig- res et botilbud. ste forhold knyttet til det nye tilskuddet har derimot På bakgrunn av ovennevnte momenter ser jeg vært kjent siden juni. Det var da klart hvem av dagens ikke grunn til å foreslå utsettelse av Stortingets ved- beboere som var kvalifisert til å få støtte. Det var tak om å oppheve reguleringen 1. januar 2010. også klart hva tilskuddet ville utgjøre for den enkelte

SPØRSMÅL NR. 333

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Håkon Haugli Besvart 16. desember 2009 av fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: Den aktuelle prestens praksis strider med målset- «En prest i Borgund kyrkje i Ålesund nektet nylig tingene om en åpen og inkluderende folkekirke og å døpe barnet til et lesbisk par. fremstår som rettsstridig diskriminering. Har prester i Den norske kirke rett til å diskrimi- nere barn på bakgrunn av at de ikke liker foreldrenes Svar: livsførsel?» Jeg har etter at saken ble kjent i media tatt kontakt med Møre biskop og bedt om en redegjørelse om BEGRUNNELSE: denne saken. Ifølge Sunnmørsposten tok foreldrene kontakt Biskop Ingeborg Midttømme opplyser om at hun med kirkekontoret to måneder før dåpen, men fikk den 6. november 2009 ble kontaktet av en pensjonist først noen dager før seremonien vite at barnet ville bli og vikarprest i Ålesund om at han fant det vanskelig døpt. De ble fortalt at saken hadde vært drøftet på bi- å forrette dåp i Borgund kyrkje 22. november fordi skopnivå, og at det lenge hadde vært uklart om det barnet hadde en mor og en medmor. Biskopen ba da ble noen dåp og hvem som i så fall skulle utføre dåps- presten ta kontakt med prosten for at de sammen handlingen. Det ble til slutt bestemt at prosten skulle skulle finne en løsning på saken. Den 11. november døpe barnet, siden den lokale presten hadde motfore- 2009 orienterte prosten biskopen om at han ville for- stillinger. Presten begrunner sitt syn med at han rette ved den aktuelle gudstjenesten. Barnet ble døpt som planlagt den 22. november 2009. I prostemøte "har et syn som er 2000 år gammelt, som bunner i den 24. november har biskopen gitt samtlige proster Guds ord". veiledning om at ingen barn skal nektes Guds nåde, dvs. at ingen barn skal nektes dåp. Hun opplyser om Foreldrene opplevde situasjonen som sår: at alle prostene er enig i dette. Biskopen uttrykker vi- "Da vi gikk ned kirkegulvet kjente vi på at «her får dere at den enkelte prest må få frihet til å utføre eller dere gå, fordi vi gir dere lov», ikke på grunn av bar- ikke utføre kirkelige handlinger ut fra sin teologiske net", uttaler de til avisen. overbevisning, og at det er prostenes ansvar å legge 16 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 til rette for at det kan skje. Biskopen har forsikret om Det er ikke fastsatt særlige regler om enkeltpres- at det aldri var spørsmål om barnet skulle bli døpt el- ters reservasjonsrett i forbindelse med dåp. Det er ler ikke, men at det kun var et spørsmål om hvilken også vanskelig – og antakelig også uheldig – om sta- prest som skulle holde gudstjenesten og foreta dåpen ten skulle regulere hvordan trossamfunn skal håndte- den aktuelle søndagen. re slike spørsmål. I det aktuelle tilfellet var det en pensjonert prest Den norske kirke forventer at alle barn som hører som fra tid til annen brukes som vikar, som i utgangs- inn under kirken bringes til dåp. I samsvar med dette punktet skulle forrette gudstjenesten denne sønda- fremhever biskopen at ingen barn skal nektes dåp. gen, og ikke menighetens faste prest. Løsningen man Kirkens holdning på dette punkt er klar, og det er et fant var ikke å pålegge den pensjonerte presten å syn jeg støtter. foreta dåpen, men at prosten i stedet forrettet ved gudstjenesten og dåpen.

SPØRSMÅL NR. 334

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 16. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: tet til denne spesifikke saken, som dessverre er langt «Undertegnede har mottatt et brev fra en pasient fra enestående i det norske helsevesenet. hvor vedkommende blir gitt beskjed om at hun får time til behandling i oktober selv om hun i henhold Svar: til pasientrettighetsloven skulle hatt behandling se- Etter pasientrettighetsloven § 2-2 skal det vurde- nest i april. Dette er slik undertegnede ser det svært res om en pasient som henvises til sykehus m.m. har uheldig. slik rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetje- Kan statsråden redegjøre for hvorvidt pasiente- nesten som omhandlet i lovens § 2-1. Dersom pasien- nes rettigheter knyttet til tidsfrist for behandling er ten har slik rett skal det fastsettes en frist for når fag- reel, og videre, hvilke rettigheter pasienter har i slike lig forsvarlighet krever at pasienten senest skal få situasjoner?» helsehjelpen. Pasienter som har en slik rettighet skal underrettes om dette og om fristen. I underretningen BEGRUNNELSE: skal pasienten også gis opplysning om klageadgang, Undertegnede har mottatt et brev fra en pasient, klagefrist og fremgangsmåten ved klage. hvor vedkommende blir gitt beskjed om at hun får Dersom den nødvendige helsehjelpen ikke er time til behandling i oktober, selv om hun i henhold mottatt innen utløpet av den fastsatte fristen, har pa- til pasientrettighetsloven skulle hatt behandling se- sienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten nest i april. Dette er slik undertegnede ser det svært opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller uheldig. tjenesteyter i utlandet. Ved fristbrudd kan pasienten Jeg siterer fra brevet: ta kontakt med HELFO Pasientformidling som vil skaffe et tilbud hos offentlig eller privat tjenesteyter "Din henvisning er vurdert av overlege/professor i Norge eller i utlandet. NN ved Akershus universitetssykehus. Vi vurderer Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan redegjøre din helsetilstand slik at helsehjelpen skal starte senest for denne konkrete saken. I spørsmålet siteres kun en 08.04.09. Etter lov om pasientrettigheter har du rett til nødvendig helsehjelp innen denne dato. Du har fått del av brevet fra sykehuset, men slik sitatet fremstår, time tirsdag 20.10.09." er jeg enig i at det kan virke selvmotsigende. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det foreligger en feil- Dette er slik undertegnede ser det, en relativt stor skrift eller misforståelse. En henvendelse til sykehu- selvmotsigelse, og et tydelig bevis på brudd knyttet set vil kunne oppklare om dette er tilfelle. Det burde til pasientrettighetsloven. uansett vært informert om muligheten pasienten ved Det bes derfor om statsrådens redegjørelse knyt- fristbrudd har til å anmode HELFO Pasientformid- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 17 ling om å skaffe et tilbud om den nødvendige helse- fristbrudd i en del tilfeller, og at det naturligvis er et hjelpen uten opphold, jf. prioriteringsforskriften § 5. mål å unngå dette. Generelt kan jeg si at det dessverre forekommer

SPØRSMÅL NR. 335

Innlevert 8. desember 2009 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 14. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: meravhør, og derved i en posisjon der man ikke skal «Ifølge Romerikes Blad har en person tiltalt for forklare seg under hovedforhandlingen. Jeg har for- overgrep mot seks jenter fått utsatt hovedforhandlin- stått at dette er situasjonen i den aktuelle sak. gen av Nedre Romerike tingrett fordi han hadde be- Det ble imidlertid understreket at saker med for- stilt 6 ukers ferie til Thailand på det tidspunkt saken nærmede under 18 år måtte gis prioritet innen gjel- skulle opp til behandling. Barnas foreldre reagerer dende regelverk. Departementet understreket at man kraftig på at retten kan utsette en sak på et slikt ikke utelukket en ny vurdering av spørsmålet om å grunnlag og sier at dette medfører en ytterligere be- innføre frister dersom saksbehandlingstiden skulle lastning i saken. vise seg ikke å være tilfredsstillende. Mener statsråden at Nedre Romerike tingrett har Stortingsflertallet sluttet seg senere til departe- utvist et godt skjønn ved å utsette en så alvorlig sak mentets syn da de aktuelle lovforslag ble behandlet. på et slikt grunnlag?» Hovedforhandlinger berammes regelmessig av retten uten noen forutgående undersøkelse av hvor- vidt tidspunktet passer for den tiltalte. Det vil derfor Svar: oppstå tilfeller der utsettelser må foretas grunnet til- Regjeringen har gjennomført en rekke lovendrin- taltes forhold. I alvorlige straffesaker skjerpes krave- ger for å styrke fornærmedes rolle i straffeprosessen. ne til begrunnelse i slike tilfeller. Dette er ikke minst gjort ut fra en forståelse av at må- Jeg forutsetter at den relativt grundige faktarede- ten en straffesak behandles på, kan ha følelsesmessig, gjørelsen i Romerikes Blad er korrekt. Det fremgår symbolsk, praktisk og rettslig betydning for de som der at den aktuelle straffesaken ble berammet umid- har blitt berørt av straffbare forhold. Styrkede rettig- delbart etter at den svært alvorlige tiltalebeslutningen heter for fornærmede bidrar til å gjøre prosessen be- ble mottatt i tingretten. Tiltalte fremmet deretter søk- tryggende, tillitvekkende og hensynsfull overfor par- nad om utsettelse kort tid etter at han ble gjort kjent ter, vitner og andre impliserte. med berammelsestidspunktet. Erfaringsmessig utgjør det en belastning for alle Det er ikke gitt utdypende opplysninger om be- involverte i en straffesak dersom saksbehandlingen grunnelsen for søknaden om utsettelse, selv om det er trekker ut i tid. Straffeprosessloven fastsetter følgelig antydet at det ikke dreier seg om en ren feriereise. at når retten mottar en tiltalebeslutning fra påtale- Umiddelbart kan man stille seg spørsmål rundt myndigheten, skal tid og sted for hovedforhandling omfanget av tiltaltes egen undersøkelsesplikt. Det er både fastsettes og avholdes så snart som mulig. ikke urimelig å kreve at en person under etterfors- Dersom tiltalte er under 18 år, skal hovedfor- kning for alvorlige straffbare forhold bør avklare handling være påbegynt innen seks uker etter at sa- langvarige reiseplaner med myndighetene før bestil- ken kom inn til tingretten. ling. Justisdepartementet utredet spørsmålet om en til- Jeg noterer at sorenskriveren beklager utsettelsen svarende frist for berammelse burde gjelde også når ut fra en forståelse av de fornærmedes interesse av å fornærmede var under 18 år i Ot.prp.nr.11 (2007- få saken opp innen rimelig tid. Ny hovedforhandling 2008). Flere høringsinstanser motsatte seg innførin- skal nå være berammet til 8.februar 2010. gen av nye frister, blant annet fordi en slik regel ville Det tilligger ikke meg å overprøve den vurdering være svært ressurskrevende. Departementet la også domstolen har foretatt. Jeg utelukker ikke at søkna- vekt på at i et stort antall saker der fornærmede var den om utsettelse har inneholdt så godt dokumenterte under 18 år, ville fornærmede være avhørt ved dom- opplysninger av så tungtveiende art at en utsettelse 18 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 av hovedforhandlingen kan forsvares. Jeg forutsetter rettsfølelse. Når en straffesak der tiltalen beskriver at spørsmålet om mulig unndragelsesfare i forkant er seksuelle overgrep rettet mot barn som tiltalte til dels avklart med påtalemyndigheten. Jeg forutsetter vide- bodde sammen med, utsettes grunnet tiltaltes langva- re at man i totalvurderingen har lagt betydelig vekt på rige reise til Thailand, er vi i kjernen av de forhold jeg den reaksjon begrunnelsen for utsettelsen naturlig vil beskrev innledningsvis. Man må forvente at opplys- forårsake hos de fornærmede og deres pårørende. At ningene er egnet til å skape sterkt ubehagelige følel- en hvilken som helst straffesak utsettes grunnet tiltal- sesmessige reaksjoner for ofre og pårørende, som de tes feriefravær utfordrer med rette den alminnelige så langt det er mulig bør bli spart for.

SPØRSMÅL NR. 336

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Marianne Marthinsen Besvart 15. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: som utkommer regelmessig med minst ett nummer «Vil finansministeren og Regjeringen vurdere ukentlig. Fritaket, som ble innført samtidig med mer- momsfritaket for Dagbladet sin søndagsutgave i for- verdiavgiftsloven i 1969, er begrunnet med at det ble bindelse med avisens omlegging fra avis til ukentlig ansett for uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord i et søndagsmagasin?» så lite språksamfunn som det norske. Også en avis som (bare) kommer ut en gang i BEGRUNNELSE: uken vil falle innunder avgiftsfritaket. Spørsmålet Det er i dag sånn at aviser er fritatt fra moms, om den konkrete publikasjonen – den nye søndagsut- mens ukeblader betaler moms. Dette har bl.a. en de- gaven av Dagbladet – skal anses som en avis i lovens mokratisk nyhetsbegrunnelse. Dagbladet som forøv- forstand, er imidlertid et konkret rettsanvendelses- rig var landets første medium med nyhetsavis på søn- spørsmål. Som normalt i denne type saker, vil dette dager vil fra om med søndag 6. desember komme spørsmålet i første rekke måtte besvares av det sted- som ukentlig magasin i stedet for som nyhetsavis. I lige skattekontoret. Den nye publikasjonens avgifts- forbindelse med dette kan det derfor diskuteres om messige status vil bero på faktagrunnlaget, og dette er det er riktig å opprettholde momsfritaket for avisen det skattekontoret som står nærmest til å bedømme. sin utgivelse på søndager. Spørsmålet om en publikasjon skal anses som en avis har for øvrig vært vurdert av avgiftsmyndighete- Svar: ne ved flere anledninger. Oslo fylkesskattekontor (nå Merverdiavgiftsfritaket for aviser framgår av Skatt øst) foretok for eksempel en omfattende gjen- merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 7. Det skal nomgang av avisfritaket i sitt brev 26. november ikke betales avgift i siste omsetningsledd av aviser 2003 til Se og Hør Forlaget AS. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 19

SPØRSMÅL NR. 337

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Vedlagt følger også en oversikt over bompenge- «Jeg viser til svar på spørsmål nr. 257 for 2009-2010 selskapenes drifts- og finansieringskostnader. angående gjennomførte investeringer i riksveinettet de Oslopakkene 1,2 og 3 siste 20 årene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Mill. 2009-kr Kan statsråden i tabellform supplere med opplys- ninger om finansierings- og innkrevingskostnader 1988-2009 betalt av bilistene gjennom bompenger, bruken av Statlige Bom- bompenger fordelt på veitiltak, g/s, miljøtiltak og midler penger kollektivtiltak samt også presisering av hvilke års- Store prosjekter ...... 9 100 10 540 kroner som nyttes i svarene?» Mindre utbedringer ...... 80 120 Gang- og sykkelveger ...... 810 590 Svar: Trafikksikkerhetstiltak ...... 230 120 Jeg vil vise til at det i spørsmålet bes om å få pre- Miljø- og servicetiltak ...... 150 160 sentert opplysninger både om prosjekter der bompen- Kollektivtrafikktiltak ...... 3 200 5 550 geinnkrevingen er avsluttet og om prosjekter som har bompengeinnkreving i dag. Spørsmålet har dessuten Planlegging ...... 380 960 stor detaljeringsgrad. Innhenting av de opplysninge- Grunnerverv mm ...... 10 50 ne som etterspørres, er et relativt omfattende og res- Bomstasjoner/innkrevingsutstyr 0 470 surskrevende arbeid. Drift av kollektivtransport ...... 0 480 Det er derfor ikke mulig å framskaffe opplysnin- ger innen de frister som gjelder for spørsmål til skrift- Sum investeringer ...... 13 960 18 560 lig besvarelse. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på Avviket i forhold til oppgitte beløp for bompen- et seinere tidspunkt med så fullstendige opplysninger ger i svaret på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 257 som mulig innen rammene for rimelig ressursbruk. skyldes i hovedsak følgende forhold: Tilleggssvar 19. mars 2010: – Investeringer i bomstasjoner/innkrevingsutstyr var ikke tatt med i svaret på spørsmål nr. 257. Oppfølging av spørsmål nr. 257 og 337 til skrift- – Bompenger til drift av kollektivtransport var ikke lig besvarelse fra stortingsrepresentant Arne Sortevik tatt med i svaret på spørsmål nr. 257. til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. – I finansieringen av E18 Bjørvikaprosjektet inn- Jeg viser til mitt svarbrev av 8. desember 2009 på går 150 mill. kr i inntekter fra salg av eiendom- spørsmål nr. 257 til skriftlig besvarelse og mitt svar- mer. Dette beløpet var feilaktig tatt med som brev av 8. januar 2010 på spørsmål nr. 337 til skriftlig bompenger i svaret på spørsmål nr. 257. besvarelse. Jeg viser også til mitt svar på spørsmål nr. 5 i muntlig spørretime 10. mars 2010. Jeg har i forbin- Nord-Jærenpakken delse med mitt svar på spørsmål nr. 337 til skriftlig Mill. 2009-kr besvarelse og i spørretimen 10. mars 2010 uttalt at jeg 1998-2009 vil komme tilbake med mer utfyllende informasjon. Statlige Bom- I det etterfølgende er det gitt tabellariske oversik- midler penger ter over fordelingen av statlige midler og bompenger Store prosjekter ...... 620 720 innenfor Oslopakke 1,2 og 3, Nord-Jærenpakken, da- gens bompengeordning for Bergen ogTrondheims- Gang- og sykkelveger ...... 90 70 pakken. Som omtalt i mitt svar på spørsmål nr. 337, Trafikksikkerhetstiltak ...... 100 80 blir det bedt om svært detaljerte opplysninger innen- Miljø- og servicetiltak ...... 100 70 for et langt tidsrom. Samferdselsdepartementet har Kollektivtrafikktiltak ...... 190 170 ikke stilt krav til Statens vegvesen om å utarbeide sli- Planlegging ...... 10 70 ke oversikter over bruken av midlene innenfor de uli- Grunnerverv mm ...... 20 ke bompengepakkene. Det er derfor knyttet noe usik- kerhet til de rekonstruerte opplysningene. Samtlige Bomstasjoner/innkrevingsutstyr 110 beløp er omregnet til 2009-prisnivå. Sum investeringer ...... 1 110 1 310 20 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

I tillegg kommer, som omtalt i svar på spørsmål gen, har Statens vegvesen foretatt en ny gjennom- nr. 257, om lag 400 mill. kr i lokale tilskudd som ikke gang av investeringene i Bergensprogrammet så er spesifisert. langt. Dette har ført til mindre avvik i forhold til opp- gitte beløp i svaret på spørsmål nr. 257. Bergensprogrammet Mill. 2009-kr Trondheimspakken Mill. 2009-kr 2002-2009 Stadige Bom- 1989-2009 midler penger Statlige For- Bom- Store prosjekter ...... 660 1 320 midler skudd penger Mindre utbedringer ...... 10 100 Store prosjekter ...... 1 230 200 1 040 Gang- og sykkelveger ...... 130 200 Gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak ...... 240 140 Trafikksikkerhetstiltak ...... 190 350 Miljø- og servicetiltak ...... 130 70 Miljø- og servicetiltak ...... 90 40 Kollektivtrafikktiltak ...... 180 70 Kollektivtrafikktiltak ...... 280 2 090 Planlegging ...... 100 170 Planlegging ...... 140 100 Bomstasjoner/innkrevings- Sum investeringer ...... 1 500 4 200 utstyr ...... 220 Sum investeringer ...... 1 880 200 1 710 I tillegg kommer, som omtalt i svar på spørsmål nr. 257, om lag 100 mill. kr i lokale tilskudd som ikke Avviket i forhold til oppgitt beløp i svaret på er spesifisert Bompenger til bomstasjoner/innkre- spørsmål nr. 257 skyldes at i dette svaret var E6 Nid- vingsutstyr inngår i bompengeselskapets driftskost- elv bru - Grilstad feilaktig tatt med som et prosjekt nader. innenfor Trondheimspakken. I arbeidet med det planlagte framlegget for Stor- tinget om videreføring av bompengeordningen i Ber-

Oppfølging av svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 337 Oslopakke 1,2 og 3 År Driftskostnader Netto finanskostnader mill kr mill 2009-kr mill kr mill 2009-kr 1990 ...... 74,8 112,3 204,2 306,4 1991 ...... 64,6 93,7 197,9 287,1 1992 ...... 72,5 102,7 184,8 261,9 1993 ...... 74,1 102,7 149,9 207,8 1994 ...... 71,9 98,3 102,6 140,3 1995 ...... 70,8 94,4 100,8 134,4 1996 ...... 73.1 96,3 83,0 109,4 1997 ...... 75,4 96,9 64,7 83,0 1998 ...... 73,7 92,5 78,1 98,0 1999 ...... 81,0 99,5 110,3 135,4 2000 ...... 82,2 97,9 96,0 114,3 2001 ...... 95,5 110,4 93,8 108,4 2002 ...... 102,2 116,6 70,3 80,2 2003 ...... 109,8 122,3 49,1 54,7 2004 ...... 111,0 123,1 19,2 21,3 2005 ...... 125,4 136,8 1,7 1,9 2006 ...... 134,1 143,1 -0,8 -0,8 2007 ...... 144,1 152,7 -4,2 -4,5 2008 ...... 184,4 188,3 -5,5 -5,7 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 21

Nord-Jæren pakken

År Driftskostnader Netto finanskostnader mill kr mill 2009-kr mill kr mill 2009-kr 2000 ...... 0,9 1.1 1,3 1,6 2001 ...... 11,9 13,8 2,0 2,3 2002 ...... 21,3 24,3 -0,7 -0,8 2003 ...... 21,4 23,9 -1,4 -1,6 2004 ...... 23,2 25,7 -1,3 -1,4 2005 ...... 27,6 30,2 -3,9 -4,2 2006 ...... 27,0 28,8 -8,2 -8,8 2007 ...... 29,2 31,0 -9,8 -10,3 2008 ...... 32,6 33,3 -6,7 -6,8

Bergensprogrammet År Driftskostnader Netto finanskostnader mill kr mill 2009-kr mill kr mill 2009-kr 2002 ...... 29,4 33,5 -17,9 -20,4 2003 ...... 30,7 34,2 -9,4 -10,4 2004 ...... 36,6 40,6 -2,7 -3,0 2005 ...... 25,7 28,0 -3,0 -3,3 2006 ...... 28,1 30,0 -4,4 -4,7 2007 ...... 34,8 36,8 -7,5 -8,0 2008 ...... 46,8 47,7 110,3 112,5

Trondheimspakken År Driftskostnader Netto finanskostnader mill kr mill 2009-kr mill kr mill 2009-kr 1990 ...... 0,0 0,0 0,0 0,0 1991 ...... 5,5 7,9 5,1 7,4 1992 ...... 7,2 10,2 51,0 72,4 1993 ...... 7,2 10,0 36,7 50,8 1994 ...... 6,9 9,5 28,0 38,3 1995 ...... 8,0 10,7 24,2 32,3 1996 ...... 7,2 9,5 23,2 30,6 1997 ...... 10,1 13,0 25.9 33,2 1998 ...... 12,4 15,5 25,2 31,6 1999 ...... 14,0 17,2 23,3 28,6 2000 ...... 15,3 18,2 21,6 25,7 2001 ...... 16,2 18,7 16,6 19,2 2002 ...... 17,1 19,5 7,9 9,0 2003 ...... 18,2 20,2 4,8 5,3 2004 ...... 20,6 22,8 2,4 2,7 2005 ...... 24,3 26,6 -4,8 -5,3 2006 ...... 1,9 2,0 5,6 -6,0 22 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Tilleggssvar 13. april 2010: nader vedrørende innkreving av bompenger i det en- Jeg viser til e-post av 22. mars 2010 fra stortings- kelte prosjekt. representant Arne Sortevik og til brev av samme dato Det andre spørsmålet gjelder forklaring på hvor- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedlagt e-pos- dan negative finanskostnader fremkommer. Netto fi- ten. Saken gjelder to spørsmål til departementets nanskostnader blir negative når renteinntektene er brev av 19. mars 2010 om oppfølging av spørsmål høyere enn rentekostnadene. Det kan skje i selskaper 257 og 337 til skriftlig besvarelse. som har liten gjeld, for eksempel på slutten av innkre- Det første spørsmålet angår driftskostnader. Tal- vingsperioden, eller hvis det er parallellinnkreving. lene i departementets svar omfatter årlige driftskost-

SPØRSMÅL NR. 338

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Knut Arild Hareide Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: sen og sett av ved ein haldeplass i Noresund. Bussjå- «For ikkje lang tid tilbake opplevde vi at ein rusa føren varsla politiet, men det tok ein time før politiet person døydde etter at han vart sett av bussen. Utfra kom fram til staden grunna eit anna oppdrag på det dei opplysningane eg sit med er det ikkje grunn til å tidspunktet. Eg er samd med Hareide i at ein vanske- kritisera bussjåfør eller busselskap i høve til denne leg kan laste bussjåfør eller busselskap. Slik saka er hendinga. Når vi opplever slike hendingar er det like- framstilt kan eg heller ikkje sjå at det er grunnlag for vel grunn for å sette seg ned og sjå nærare på kva vi å kritisera politiet, som med avgrensa ressursar ikkje kan gjera betre. kan vera alle stader samstundes. Vil statsråden undersøkje nærare korleis vi kan Regelverket for passasjertransport med buss, unngå slike hendingar i framtida?» som ligg under Samferdselsdepartementet sitt an- svarsområde, er gitt for å sikre ein trygg og teneleg Svar: transport for alle reisande med kollektivtransport. Eg meiner formålet med regelverket set grenser for kor "I ”Vilkår for transport med rutegående busstra- langt ein bør gå i å regulere busselskapa sitt ansvar fikk i Norge” som er godkjent av Samferdselsdepar- for passasjerar som vert sett av bussen eller for pas- tementet, står det m.a. at det er forbode å nyta drikke- sasjerar som vert nekta påstiging av årsaker som varer som inneheld alkohol eller andre rusmiddel. nemnt ovanfor. Som elles i samfunnet har passasjerar Av § 7 i desse vilkåra går det fram: eit personleg ansvar for sine handlingar og åtferd - ”Vognbetjeningen kan nekte å ta med reisende også når det t.d. får som konsekvens at ein vert vist som er synlig påvirket av rusmidler eller som på annen bort frå offentleg kommunikasjonsmiddel. Ingen måte kan bli til ulempe eller ubehag for de øvrige rei- kunne føreseie dei tragiske, og særs uvanlege konse- sende. Reisende som opptrer usømmelig eller som på kvensane som vart følgjene i dette spesielle høvet. annen måte sjenerer de øvrige passasjerer, kan vises bort dersom de ikke etterkommer anmodning fra Det er ikkje ønskeleg å lovregulere og leggje ansvar vognbetjening" på kollektivselskap eller det offentlege i høve til alle moglege hendingar som kan oppstå etter at ein sjølv- Slik eg kjenner denne tragiske saka frå media vart forskyldt har vorte sett av bussen, eller vorte nekta å vedkomande, som seinare drukna, vist bort frå bus- bli med. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 23

SPØRSMÅL NR. 339

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 15. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: og mange av forslagene er av vidt forskjellig karak- «Skatteunndragelsesutvalgets innstilling er svært ter. En samlet vurdering av alle forslagene fra utval- omfattende. De mange forslagene som utvalget kom- get ville fort ha ført til en unødvendig utsettelse av mer med bør ses i sammenheng, fordi de samlet kan mange viktige tiltak mot skatteunndragelser og har ha interesse både i forhold til revisorers og advoka- derfor ikke vært hensiktsmessig. ters taushetsplikt og almene personvernhensyn. Det Jeg vil påpeke at Regjeringen har foretatt en sam- bør også ha almen interesse å diskutere hva slags type let vurdering av tiltak som retter seg mot bruken av virkemidler som er hensiktsmessig å bruke og veie kontante betalingsmidler og enkelte andre forslag fra dette opp imot behovet for byråkrati og effektiv kon- utvalget. Jeg vil samtidig påpeke at det i kampen mot troll. skattunndragelser er av stor betydning at tiltak vurde- Når vil statsråden fremme en sak for Stortinget res fortløpende og at det ved behov for hensiktsmes- der utvalgets innstilling og forslag diskuteres sam- sige kontrolltiltak legges til rette for dette gjennom let?» regelendringer. Samtidig er det imidlertid viktig at hensyn som Svar: bl.a. personvern veies opp mot behovet for effektiv kontroll. Denne avveiningen har vært viktig i Regje- Jeg viser til prop. 1 L (2009-2010) hvor Regjerin- ringens arbeid med de forslag som fremmes i Prop. 1 gen foreslår å gå videre med flere av Skatteunndra- L (2009-2010), og vil også være viktige i den videre gelsesutvalget forslag. Forslag som ikke er foreslått oppfølgingen av utvalgets forslag. fulgt opp vil bli vurdert senere. Utvalgets forslag spenner over et stort område,

SPØRSMÅL NR. 340

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 16. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: seg på lovlydighet, møter dette med hoderysting. Når «Skattesystemet er en balansegang mellom rett- behovet for detaljstyring også påfører næringslivet ferdighet og detaljregulering. Riktig balanse har stor større kostnader enn innrapporteringen kan gi som betydning for skattesystemets legitimitet og er der- proveny til staten, så er det tid for å foreta forenklin- med en helt sentral debatt. Den såkalte "pizzaskatten" ger. har satt fokus på skattesystemets detaljorientering og kontroll- og rapporteringskrav som pålegges næ- Svar: ringslivet. Jeg har forståelse for at skatteregimet rundt over- Vil statsråden ta initiativ til å forenkle skattesys- tidsmat, som er omtalt i lederen ”Pizza-skatten” i Fi- temet på dette og lignende områder?» nansavisen 7. desember, kan virke uforholdsmessig komplisert. Bakgrunnen for reguleringsbehovet er at BEGRUNNELSE: det må trekkes opp rammer for skattefri kost til ansat- Bedrifters mulighet til å spandere mat ved bruk te, slik at regelverket ikke fører til utglidning og mis- av overtid reguleres på et detaljnivå som nærmer seg bruk. Arbeidsgivers kostdekning for ansatte i en meningsløst og som heller ikke er tilpasset dagens ar- jobbsituasjon anses i utgangspunktet som dekning av beidsmarked. Når skattemyndighetene krever over- et privat behov, og dermed som skattepliktig. Dette sikt over reiseveg, antall timer overtid og om dette er utgangspunktet er viktig å fastholde, bl.a. for unngå en del av en arbeidsavtale eller ikke og at dette igjen skatteinsentiver til kunstig valg av naturalytelser iste- utløser innrapporteringsplikt etter forskjellige satser denfor kontant lønn. og regelverk, så er det åpenbart at de som bestreber Det er selvsagt behov for visse fritak fra denne 24 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 skatteplikten. Jeg går her ikke inn på de omfattende grunn for det gjeldende skattefritakets begrunnelse fritakene som gjelder på tjenestereise, ved møtevirk- og rekkevidde. I gamle dager brukte skatteetaten, ut somhet og for typiske velferdsarrangementer (bl.a. i fra det daværende kjønnsrollemønster, kriteriet denne søte juletid). Ved overtidsarbeid er det relativt ”kommer så sent hjem at det ikke med rimelighet kan komplisert å utforme passende fritaksregler for kost- forlanges å bli servert middag for dem i hjemmet”. I dekning, fordi de faktiske forhold kan variere betyde- det nyere regelverk er slike kjønnsrollebindinger lig. Man har da langt på vei valget mellom kortfattede selvsagt luket ut. I tillegg er det gjort den ikke ubety- sjablonregler som ser bort fra mange av disse faktiske delige forenklingen at man ser bort fra den fordel variasjonene, og som derfor blir mer enkle, men min- som oppstår ved kostbesparelse i hjemmet i slike be- dre treffsikre og rettferdige, og en høyere grad av de- spisningstilfeller. taljregulering som tar mer hensyn til variasjonene, og Å omplante et slik generelt merutgiftssynspunkt som derfor blir mindre enkle, men mer treffsikre og til operative regler for de enkelte tilfeller, byr på ut- rettferdige. fordringer. Fordi arbeidsgivernes regnskapsføring og Dette er ikke et valg mellom enten rettferdighet lønnsinnberetninger i stor grad er styrende for lig- eller detaljregulering, men et valg mellom enten mer ningsbehandlingen av de ulike dekningstilfeller, er rettferdighet eller mer enkelhet. Valget er ikke så lett. det viktig at regelverket er praktikabelt både for disse Det dreier seg ikke bare om behandlingen innbyrdes og for skattemyndighetene. Det gjeldende regelverk av persongrupper med kostdekning ved overtidsar- må ses som et kompromiss mellom de ulike hensyn beid. Det dreier seg også om forholdet mellom disse som gjør seg gjeldende. grupper og den store gruppen som bruker av sin be- Det kan diskuteres om dette kompromisset er skattede lønnsinntekt til selv å finansiere sitt kostbe- havnet på det optimale balansepunkt mellom de ulike hov under lange arbeidsdager. I og for seg kan det være et rimelig resonnement hensynene. Jeg ser at det er behov for en gjennom- at kostdekning i mange tilfeller fungerer som en for- gang av reglene for beskatning av overtidsmat, ikke tjent (ekstra)belønning for ekstrainnsats og ulemper i minst med sikte på ytterligere forenkling. Departe- arbeidet (lengre hjemmefravær). Men dette gir ingen mentet vil derfor ta initiativ til en vurdering av aktu- god begrunnelse for skattefritak, snarere tvert imot. elle sider ved dette regelverket, i samarbeid med Belønningselementet, der det forekommer, tilsier i Skattedirektoratet. Millimeterrettferdighet bør ikke prinsippet full beskatning, på samme måte som al- være noe mål for denne vurderingen. minnelig overtidsbetaling i seg selv. Det må være et For øvrig vil jeg bemerke at satsendringene som annet og mer spesielt forhold ved kostdekningen som omtales i ovennevnte lederartikkel er et resultat av et i tilfelle skal kunne begrunne skattefritak for den. ønske om å imøtekomme kritikken som har vært reist Et slikt spesielt forhold er at den ansatte ville få mot at mange fradragssatser mv. blir stående nomi- en merkbar kostfordyrelse dersom han selv måtte fi- nelt uendret over lengre tid, og derved innebærer en nansiere sitt naturlige kostbehov ved en forlenget ar- gradvis innstramming. For å unngå slik innstram- beidsdag. Slik fordyrelse er bare typisk ved så stor ming, har det nå blitt iverksatt årlig prisjustering av forlengelse av arbeidsdagen at det ikke er rimelig å enkelte satser. Det paradoksale er at slik årlig juste- vente med middagsmåltidet eller lignende til etter ring kan gjøre det vanskeligere for arbeidsgiverne å hjemkomsten. I stedet påløper det da merutgifter til forholde seg til reglene, fordi satsene stadig endres. innkjøp/servering av tilberedt mat ved arbeidsstedet. Behovet for stabilitet og forutsigbarhet i reglene vil Det er altså et merutgiftssynspunkt som ligger til inngå i den gjennomgangen som kommer.

SPØRSMÅL NR. 341

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 16. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: som ofte er helsevesenets første møte med en akutt «Hvilke etablerte rutiner finnes for bruk av tolk syk eller fødende pasient?» på landets akuttmottak, fødestuer og på legevakter, i hvilket omfang benyttes nærstående og familie som BEGRUNNELSE: tolk, hvem har ansvar for å skaffe tolk og i hvilken Sykehuset Østfold fikk nylig kritikk fra Helsetil- grad er det tilgang til kvalifisert tolketjeneste i det synet for ikke å ha skaffet tolk til en 62 år gammel Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 25 kvinne fra Kosovo, som døde på sykehuset i februar. i primærhelsetjenesten og hos privatpraktiserende Et vesentlig element i denne saken og i andre saker spesialister dekkes av kommunen. Det er tjenesten, Helsetilsynet har sett på vedrørende behov for tolk er for eksempel legen, som har ansvar for å bestille tolk. at det ofte er pasientens egen familie som har fungert Bruk av tolketjenester på sykehus og offentlige poli- som tolk. "Bruk av nærstående familie eller venner klinikker dekkes av institusjonen selv. kan være et vesentlig hinder for pasienten til å for- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) er midle sentrale og viktige sykdomstegn til legen", ut- nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. taler Helsetilsynet. Vi hører stadig om fremmed- De opprettet i 2005 et Nasjonalt tolkeregister som gir språklige fødende som ikke kan få kommunisert med oversikt over praktiserende tolkers kvalifikasjoner og helsepersonell på en tilfredsstillende måte og at det er skal sikre tilgang på kvalifiserte tolker. Registeret er et større problem på kvelds- og nattetid å få tak i tolk. tilgjengelig på www.tolkeportalen.no. Det er også kommet signaler på at det hersker usik- Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet bedt de kerhet i forhold til hvem som har ansvar for å skaffe regionale helseforetakene om en redegjørelse for ru- tolk, hvor en skal henvende seg og hvem som skal tiner for bruk av tolk. I tilbakemeldingen fra de regi- dekke kostnadene til tolketjeneste. onale helseforetakene går det fram at det er etablert rutiner for bruk av tolketjenester i helseforetakene, Svar: men at det i enkelte akutte tilfeller kan være nødven- Lov om pasientrettigheter inneholder bestem- dig å bruke familie eller venner dersom en ikke klarer melser om rett til medvirkning og informasjon. I å skaffe tolk i tide. I redegjørelsen fra Helse Sør-Øst merknaden til loven fremgår det at behandlingsan- RHF vises det blant annet til at det for 2010 er beslut- svarlig personell har ansvar for å tilrettelegge for el- tet å gjennomføre flere tiltak for å styrke kvaliteten ler gi informasjonen. I de tilfeller hvor pasienten er på tolketjenester, og at det i 2010 vil bli utredet ulike minoritetsspråklig, og det er avgjørende at han eller modeller for organisering av tolketjenester i samar- hun forstår innholdet av informasjonen, må det skaf- beid med Oslo kommune og KS. fes tolk. Videre gjøres det klart i merknadene at de- Det er i oppdragsdokumentet til de regionale hel- partementet fraråder å bruke pasienters pårørende til seforetakene stilt krav om å etablere tolketjenester til tolking, da ”dette krever spesiell opplæring”. En del pasienter som har behov for det. Jeg vil følge utvik- situasjoner kan være av en slik art at familie og min- lingen på dette området gjennom de regionale helse- dreårige familiemedlemmer bør holdes utenfor. foretakenes årlige meldinger til oppdragsdokumen- De instanser som trenger tolk for å utføre sine tet. Jeg forutsetter at de regionale helseforetakene oppgaver skal bestille og betale for tjenesten. Utgif- sørger for tolketjenester til de pasienter som har be- ter til tolketjenester ved undersøkelse og behandling hov for det i tråd med statlige føringer.

SPØRSMÅL NR. 342

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Anders B. Werp Besvart 17. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: dens i retning av at disse organiserte kriminelle mil- «Under justisdebatten her i Stortinget den 3. de- jøene går stadig lengre når det gjelder bruk av trusler sember, framkom det at Justisdepartementet arbeider og ulike former for press mot selve strukturen i norsk med en stortingsmelding om organisert kriminalitet. rettsvesen. Dette er en svært alvorlig utvikling, og et Når kan Stortinget forvente å få denne til behand- angrep på fundamentale samfunnsstrukturer som ling?» ikke kan aksepteres innenfor rammen av rettsstatlige og demokratiske prinsipper. BEGRUNNELSE: Svar: Kriminalitetsbildet i Norge preges av økt globali- sering som har medført en tilstrømming av utenland- Bekjempelse av organisert kriminalitet er en pri- ske kriminelle aktører og nettverk, og utenlandske oritert oppgave og den innsatsen som skal rettes inn kriminelle grupper er i stadig økende grad involvert i mot dette i årene fremover bør ha en bred politisk for- organisert kriminalitet. Kriminaliteten som skjer i ankring. Jeg vil derfor invitere Stortinget til en debatt regi av disse miljøene og nettverkene er et alvorlig om problemområdet. samfunnsproblem. Samtidig tyder det også på en ten- For å ha et godt utgangspunkt for en slik debatt er 26 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 det viktig med et solid grunnlagsdokument som både lom Kripos og de lokale politidistriktene i tillegg til beskriver utfordringer og hvordan man kan møte dis- at UP skal styrke sin rolle også på dette feltet. For en se på en fremtidsrettet måte. Jeg tar derfor sikte på å nærmere omtale vises det til Prp. 1 S (2009-2010) fra fremme en stortingsmelding om organisert kriminali- Justisdepartementet. tet i stortingssesjonen 2010-2011. Politidirektoratet har også utarbeidet en rapport For øvrig vil jeg nevne at jeg lanserte en 10 utgitt i mai 2009 om organisert kriminalitet (2009/ punkts tiltaksliste i august i år for å bekjempe slik kri- 03). Rapporten gir et overordnet perspektiv på områ- minalitet. Jeg har også besluttet at det skal etableres der hvor det er en særlig risiko for en negativ utvik- en ”innsatsstyrke” som skal styrke samarbeidet mel- ling med forslag til innsatsområder.

SPØRSMÅL NR. 343

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 18. desember 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: liteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjons- form som er påregnelig." «Kan statsråden gjøre rede for hvor mange land- brukseiendommer som er belagt med restriksjoner Tall fra SSB viser at 13 328 landbrukseiendom- som hhv. boplikt (ikke 0-grense), delings- og omdis- mer har mindre enn 5 dekar eid jordbruksareal. poneringsforbud uten at eiendommene er belagt med Om forbudet mot omdisponering av "Dyrka jord" odel og/eller at eieren har egen jordbruksdrift på ei- sier samme rundskriv følgende: endommen, hvor mange eiendommer som er hhv. bortleid og ute av drift (SSB har samlet tallfestet dis- "Forbudet gjelder etter bestemmelsens ordlyd dyr- se til 127 568) og hvilken aktivitet som må dokumen- ka og dyrkbar jord uansett arealstørrelse. En forutset- teres for å regnes som bonde med egen drift?» ning for at forbudet kommer til anvendelse er imidler- tid at det areal som søkes omdisponert, enten alene el- ler sammen med annet jordbruksareal på eiendommen BEGRUNNELSE: kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må ob- jektivt sett ligge til rette for en eller annen aktuell jord- Spørsmålet om hva som er en bonde er i den se- bruksproduksjon samtidig som produksjonen må være nere tid aktualisert. Stortinget ønsker nå svar på bon- av et visst omfang, enten for salg eller for eget bruk. detall og tilskuddsmisbruk. Det er grunn til å frykte Områdets karakter vil spille en viss rolle. Det er rele- at norsk landbrukspolitikk dreier seg om eiendom- vant å trekke inn i vurderingen om eiendommen ligger mer uten egen drift og om såkalte "postkassebønder". i et typisk jordbruksområde." Det tar fokus fra aktive bønder. Arealgrensen for konsesjonsplikt gjelder Statistikk fra SSB viser at det i alt er 187 768 landbrukseiendommer i Norge. Av disse er det egen "...bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der full- jordbruksdrift på 46 887 av eiendommene. 114 885 dyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 de- av eiendommene har mindre enn 50 dekar eid jord- kar." bruksareal. Etter odelsloven er odelseiendommer: Jordlovens delingsforbud omfatter etter Rund- skriv M-4/2 003 følgende eiendommer: "Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når full- dyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over "Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggen- 25 dekar, eller det produktive skogarealet på eigedo- het at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom men er over 500 dekar." drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestem- melsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet Ifbm. Ot.prp.nr.44 (2008-2009) stod det følgende som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen i kap. Arealgrenser og skjønnsmessige begrep, som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre odelslov og konsesjonslov: at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes "Departementet er enig med Odelslovutvalget og av delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy de høringsinstansene som har gitt uttrykk for at areal- kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med grensene bør heves slik at odelsretten skal gjelde for totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom landbrukseiendommer, ikke ferieeiendommer eller den hadde 3 daa fulldyrka jord. Eiendommens belig- andre eiendommer som ikke har potensial til å drives genhet er et relevant moment. Det samme gjelder kva- som landbruk. Eiendom som drives i kombinasjon Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 27 med arbeid eller næring utenfor bruket er, som utval- dommer som er nytta eller kan nyttes til jordbruk el- get påpekte i NOU 2003:26 side 90, svært vanlig i ler skogbruk. Som representanten også er inne på kan Norge. Departementet ser ikke noen grunn til å be- grense odelsretten til tilfeller hvor eiendommen er så eiendommer med et relativt lite totalareal falle inn stor at en familie kan leve av den, eller gi det vesent- under denne bestemmelsen. Begrepet ”jord- og ligste bidraget til familiens underhold. Departementet skogbrukseiendom” kan ikke måles i arealstørrelser, er følgelig enig med utvalget i at de hensyn som i dag og ved denne vurderingen forutsettes det også en hel- begrunner odelsretten tilsier at odelsretten fortsatt bør hetsvurdering av eiendommen. omfatte slike bruk som Odelslovutvalget omtalte som "støttebruk", bruk som drives i kombinasjon med ar- SSB utarbeider statistikk over landbrukseien- beid/næring utenfor bruket." dommer basert på data fra Landbruksregisteret. Der defineres en landbrukseiendom som en eiendomsen- Svar: het som er benyttet eller kan benyttes til jord- eller Jeg tolker spørsmålet slik: skogbruk. Alt som tilhører samme eier i samme kom- mune, regnes å høre til samme landbrukseiendom. 1. For hvor mange eiendommer uten odel eller egen Alle landbrukseiendommer med minst 5 dekar jord- jordbruksdrift vil det oppstå boplikt på ved over- bruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skoga- dragelse? real er med. SSB-tallene for 2008 viser totalt 187 768 2. For hvor mange eiendommer uten odel eller egen landbrukseiendommer. De fleste av disse eiendom- jordbruksdrift gjelder forbudene i jordloven mot mene vil omfattes av delingsforbudet. Fordi det skal deling og omdisponering? foretas en totalvurdering er det ikke mulig å tallfeste 3. Hvor mange landbrukseiendommer er bortleid et nøyaktig antall eiendommer. eller ute av drift? Forbudet mot omdisponering gjelder etter jord- 4. Hvilken aktivitet må dokumenteres for å regnes lova § 9 all dyrka og dyrkbar jord. Det grunnleggende som bonde med egen drift? formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal. Statistikken fra SSB viser Svarene på de to første og det siste spørsmålet noe over 10 mill. dekar jordbruksareal i drift i 2008 kan ikke besvares gjennom statistikk. Jeg vil knytte hvorav om lag 8 490 500 dekar fulldyrka, 240 300 følgende kommentarer til spørsmålene: dekar overflatedyrka og om lag 1 500 100 dekar inn- Boplikt er etter lovendringen i 2009 et spørsmål marksbeite. Disse tallene er hentet fra søknadene om om bebyggelse og arealgrenser. Boplikt oppstår etter produksjonstilskudd og noen få tilleggsenheter som dagens regler ved erverv av bebygd eiendom som er ikke søker om produksjonstilskudd. SSB har opplyst eller har vært brukt som helårsbolig hvis eiendom- at tilleggsenhetene utgjør arealmessig mindre enn 1 mens areal er større enn 25 dekar fulldyrka og over- % av jordbruksarealet i drift. Når gårdskartprosessen flatedyrka jord, eller har mer enn 500 dekar produk- er gjennomført høsten 2013 vil det også foreligge tiv skog. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at landsdekkende tall som viser hvordan disse arealene det i 2008 var om lag 175 000 bebygde landbruksei- er fordelt på de enkelte landbrukseiendommene. endommer i Norge, hvorav i overkant av 108.600 ei- Statistikken viser videre at det er om lag 78 500 endommer med boplikt. Det må tas noen forbehold eiendommer der eieren har leid bort jordbruksarealet om nøyaktigheten av tallene. på eiendommen. Dette tallet omfatter også eiendom- Når gårdskartprosessen er gjennomført i alle mer som kan ha noen arealer ute av drift. I overkant kommuner høsten 2013 vil statistikkgrunnlaget for av 49 000 andre eiendommer har arealer ute av drift. landbrukseiendommene registrert i Landbruksregis- De juridiske virkemidlene definerer ikke hvilken teret bli betydelig bedre. aktivitet som må dokumenteres for å regnes som bon- De samme arealgrensene gjelder odelseiendom. de med egen drift. Jeg viser forøvrig til omtale i svar For at det skal være odel på eiendommen, må dessu- til Deres spørsmål nr. 170. ten eieren eller noen av de tidligere eierne i rett opp- Avslutningsvis vil jeg peke på at eiendomslov- stigende linje fra den odelsberettigede ha eid eien- givningen i landbruket ble endret av Stortinget i som- dommen i 20 år. Vi har per i dag ikke statistikk som mer. Ved stortingsbehandlingen var det et klart fler- viser hvem som har vært eier bakover i tid. Det fore- tall som ønsket de reglene vi har i dag. Høringen av ligger derfor ingen oversikt over hvor mange eien- endringene viste også at det er bred oppslutning om dommer som det er odel på. reglene om boplikt, odel mv. Det er etter dette ikke mulig å opplyse om hvor I arbeidet med oppfølgingen av disse endringene mange eiendommer uten odel som det vil oppstå bo- er jeg opptatt av at vi skal få belyst utviklingen på en plikt på hvis de omsettes. hensiktsmessig måte. Gårdskartprosessen er et viktig Forbudet mot deling i jordlova gjelder for eien- ledd for å oppnå dette. 28 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 344

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: ring av deler av NSBs togmateriell allerede er godt i «Hva ble resultatet av den kontakten statsråden gang, og at effektene av denne innsatsen gradvis vil ville ta til NSB mht. billettsamarbeid mellom NSB og melde seg. Slik jeg forstår NSB, vil de kapasitets- Timesekspressen i den krevende materiellsituasjon problemer som oppgraderingsprogrammet har ført og begrensede kapasitet som NSB har nå, (ref. svar med seg, derfor bli redusert i tiden framover. på spm. nr. 125); hva har statsråden besluttet etter NSB innførte som kjent timesfrekvens på strek- kontakten med NSB?» ningen Mysen-Oslo 14. desember 2008, men har valgt å videreføre billettsamarbeidet mellom buss og BEGRUNNELSE: tog ut 2009. Når nå NSB Persontog avslutter dette Undertegnede tok i spørsmål 125 opp behovet for samarbeidet med Nettbuss, fører dette til et dårligere fortsatt billettsamarbeid mellom NSB og Timesek- tilbud og mindre fleksibilitet for de reisende sam- spressen / nettbuss. I svar gitt fra statsråden datert menlignet med tidligere, selv om NSB argumenterer 6.11.09 sier statsråden at opphør av billettsamarbei- med at frekvensen på togtilbudet nå er så god at dette det vil føre til mindre fleksibilitet enn i dag. Videre at tilbudet står på egne ben. ved modernisering og oppgradering av deler av tog- På den annen side har kundene på denne streknin- parken har NSB en krevende materiellsituasjon. Vi- gen i et drøyt år nytt godt av et samarbeid mellom tog dere at det kan stilles spørsmål ved tidspunktet for å og buss, med rimelig god frekvens på begge trans- si opp avtalen. portslagene, uten at dette har medført økt billettpris. Det er en avgjørende fleksibilitet for reisende at Dette er imidlertid en løsning og et tilbud som reisen- billettsamearbeidet fortsetter. de på flere andre strekninger hvor tog og buss går mer eller mindre parallelt, ikke har hatt tilgang til. Jeg er, Svar: slik dette blant annet fremgår i St.meld. nr. 21 (2008- Som representanten Schou riktig peker på, skrev 2009) Om virksomheten til NSB AS, opptatt av at det jeg i mitt svar til skriftlig spørsmål nr. 125 at jeg ville utvikles et attraktivt busskollektivtilbud i nært sam- ta opp med NSB om selskapet hadde vurdert tids- spill med jernbanen. I så måte har billettsamarbeidet punktet for oppsigelsen av billettsamarbeidet mellom på strekningen Mysen – Oslo pekt i riktig retning. I NSB Persontog og Nettbuss på strekningen Mysen – den dialogen departementet som eier legger opp til å Oslo i lys av den krevende materiellsituasjonen per- ha med NSB om dette framover, er det ønskelig at det sontogvirksomheten har vært oppe i. fra NSBs side arbeides fram løsninger som i større NSB har i den forbindelse opplyst meg om at pro- grad enn i dag gir kunden mulighet til å velge mellom grammet med teknisk oppgradering og modernise- buss og tog.

SPØRSMÅL NR. 345

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Torstein Rudihagen Besvart 15. desember 2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: er problemet at det er for lite logopeder. Dette går ut «Jeg har fått henvendelse fra kommunene i Midt- over de skoleelevene som trenger logopedhjelp og Gudbrandsdal der de påpeker at det er et økende be- også voksne som har behov. Det hevdes at det utdan- hov for logopedtjenester. Tilsetting av logopeder el- nes svært få logopeder. ler kjøp fra private er en økonomisk utfordring for Vil statsråden ta initiativ for å øke tilgangen på kommunene, men selv om de greier finansieringen, logopeder?» Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 29

BEGRUNNELSE: for denne aktuelle pasientgruppen. Rapporten anbe- Mangelen på logopeder fører til at kommunene faler i den forbindelse at logopedifaget bør styrkes i må ty til løsningen med spesialundervisning med vei- sin helsefaglige profil og tilknytning, enten i grunn- ledning av logoped. Dette er en mye dårligere løs- utdanningen eller som tilleggs- /videreutdanning. ning enn å bruke en person som har kompetanse på Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgs- dette området. En ser tydelig sammenheng mellom departementet samarbeider tett om oppfølgingen av språkvansker i tidlig alder som ikke blir avhjulpet, og spørsmål knyttet til logopedtjenesten. Jeg vil også i lese- og skrivevansker i skolen. Derfor er det viktig denne sammenheng vise til at denne problematikken at logopedhjelp blir sett inn tidlig. vil kunne tas opp gjennom arbeidet med oppfølgin- gen av Midtlyngutvalgets innstilling, NOU 2009:18, Svar: Rett til læring. Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra Situasjonen innenfor høyere utdanning er at det stortingsrepresentant Torstein Rudihagen der spørs- tas opp henholdsvis 24 og 12 studenter i logopedi på målet om utdanningskapasitet for logopeder tas opp. mastergradsnivå ved Universitetet i Oslo og Univer- La meg først understreke at jeg er opptatt av at lo- sitetet i Bergen. I revidert nasjonalbudsjett for 2008- gopeditjenesten har de fagfolkene som er nødvendig 2009 ble det gitt 10 nye studieplasser til Universitetet for at brukerne skal få de tilbudene de har behov for i Oslo og 10 til Universitetet i Bergen. Ut fra dette vil i årene fremover. Jeg vil derfor fokusere på problem- det da utdannes 56 ny logopeder hvert år framover, stillinger knyttet til dette. altså en betydelig økning i forhold til tidligere. Utviklingen og organiseringen av logopeditje- Jeg vil ellers vise til at universitetene har faglig nester ligger i grenseflaten mellom utdanningslov- autonomi, og at utdanninger på mastergradsnivå kan givningen og det regelverket som forvaltes av Helse- etableres og utvides uten at det søkes NOKUT og de- og omsorgsdepartementet. I den forbindelse vil jeg partementet om dette. Universitetet i Oslo og Univer- vise til Helsedirektoratets rapport fra 2007 ”Tilbudet sitetet i Bergen kan derfor på denne bakgrunn utvide til pasienter med leppe-kjeve-ganespalte, herunder logopedutdanningene uten at dette må klareres med velocardiofacialt syndrom”. I denne rapporten kon- departementet. Jeg vil i så fall se positivt på et even- kluderes det med at det er behov for bedre tilretteleg- tuelt initiativ med en sterkere satsing på denne utdan- ging og tilgang til lokal oppfølging av hørselsproble- ningen fra lærerstedene, slik at en kan imøtekomme matikk og spesialpedagogisk bistand med logoped et fremtidig samfunnsbehov for logopeder.

SPØRSMÅL NR. 346

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 16. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Jeg viser til St.prp. nr. 1 (2008-2009), kap. 743. Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen på- Der står det bl.a.: "For å møte de store folkehelseut- peker store mangler både i kommunehelsetjenesten fordringene og for å sikre varig effekt av opptrap- og i spesialisthelsetjenesten for ulike grupper psykisk pingsplanen, er det nødvendig å videreføre de samle- syke. Flertallet i komiteen uttrykker også bekymring de driftsmidler fra planen i kommuner og regionale for at antallet døgnplasser er lavere enn stipulert i helseforetak etter 2008." Det vises videre til store opptrappingsplanen. udekkete behov. I St.prp.1 (2009-2010) foreslås det bevilget 865 Vil dette også være gjeldende i 2010, slik at spe- mill ekstra til vekst i pasientbehandlingen på 1,3 %, sialisthelsetjenesten heller ikke for 2010 skal reduse- også for psykisk helsevern. Jeg antar at dette vil bety re den økonomiske innsatsen innen psykisk helse?» økt økonomisk vekst innen psykisk helse. Omstillin- gen som nå foregår i deler av helsetjenesten innen psykisk helse må ikke medføre at midler kanaliseres fra psykisk helse til andre deler av virksomheten, når 30 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 utfordringer hva gjelder psykisk helse ikke er til- sammenliknet med resten av Europa. For eksempel fredsstillende. Mangler og utfordringer er påpekt de har England, Sverige, Danmark og Finland grovt reg- siste tre årene, både gjennom utredninger, og i rap- net om lag halvparten så mange døgnplasser som porter fra Statens Helsetilsyn og Riksrevisjonen. Norge, ifølge rapporten. Den nylig fremlagte Sam- handlingsreformen for helse- og omsorgstjenestene, Svar: St.meld. nr. 47 (2008-2009), ser en stor utfordring i Jeg takker for representanten Dåvøys spørsmål at døgnplassene både i DPS og i sykehusavdelinger i om den videre satsningen på psykisk helse innenfor for stor grad brukes til personer som egentlig burde spesialisthelsetjenesten. Jeg vil for det første under- ha bo- og tjenestetilbud i kommunene (jf. SINTEF- streke at kapasiteten og kvaliteten i de psykiske hel- rapport 1/09). Tilsvarende problematikk fremkom- setjenestene skal være så god at alle mennesker som mer i en rapport (2009-1) fra Kompetansesenteret for trenger det får likeverdig og rask hjelp for sine psy- Sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregi- kiske lidelser. on Sør-Øst. Her oppgis at om lag halvparten av alle Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse inneliggende pasienter i de regionale sikkerhetsavde- har den generelle kapasiteten innen psykiske helse- linger kunne ha vært utskrevet til et lavere sikker- tjenester blitt om lag doblet sammenliknet med 1998, hetsnivå, dvs. til sykehus, DPS eller kommune. Dette året før planen trådte i verk. Antall barn og unge som gjaldt også i stor grad pasienter ved de fylkesdekken- får hjelp i psykisk helsevern (spesialisthelsetjenes- de avdelingene. ten) har alene økt med 157 % gjennom opptrappings- Når det gjelder manglende tilbud i kommunene, perioden. For psykisk helsevern totalt sett har drifts- peker samhandlingsmeldingen på at dette nok ikke utgiftene økt med 117 %, fra om lag 7,3 mrd. i 1998 bare skyldes knapphet på ressurser, men også man- til 16 mrd. i 2008 (2008-kroner). Samtidig er det fort- gelfull organisering, uhensiktsmessige arbeidsmeto- satt mange som opplever ikke å få den hjelpen de et- der og svakt samarbeid mellom første- og andrelinje- ter lovverket har krav på, at ventetidene stedvis er tjenesten og andre aktuelle hjelpeinstanser. Sam- lange, at det kan være vanskelig å finne frem i syste- handlingsreformen dreier seg således mye om hvor- met og at kommunikasjonen mellom behandler og dan kommunesektoren kan settes i bedre stand til å pasient, samt pårørende, og mellom de ulike tjenes- forebygge og tidlig behandle psykiske og rusrelaterte ter, ofte er for dårlig. Det er derfor helt avgjørende at lidelser samt hvordan spesialisthelsetjenesten kan ut- vi fortsetter arbeidet med å styrke både tilgjengelig- vikles til å bli enda mer utadrettet og tilgjengelig for het og kvalitet på de psykiske helsetjenestene. Denne behandlere og hjelpeapparat lokalt. målsettingen gjenspeiles i flere av de grepene regje- Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å ringen nå tar for å videreføre satsningen på psykisk understreke at arbeidet med å sikre tilstrekkelig kapa- helse. Antall døgnplasser i seg selv ansees imidlertid sitet i de psykiske helsetjenestene aldri må gå på be- ikke lenger som et godt mål på tilbudet innen psykisk helsevern. kostning av kvalitet, herunder ivaretakelsen av pasi- I budsjettforslaget for 2010 foreslås det bevilget ent- og menneskerettigheter. Derfor har regjeringen 885 mill. kroner mer til pasientbehandling i 2010 sagt tydelig, både i Prop. 1 S (2009-2010) og i opp- sammenliknet med saldert budsjett for 2009. I propo- dragsdokumentet til de regionale helseforetakene, at sisjonen er det også en særlig prioritering av psykisk arbeidet med å styrke brukermedvirkning samt redu- helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling sere og gjøre bruk av tvang riktig, skal fortsette. Her ved at det bl.a. tilrettelegges for en aktivitetsvekst på vil jeg også trekke frem at regjeringen i nevnte bud- 2,5 pst på kap. 732, post 77 Polikliniske refusjoner. I sjettforslag har varslet at det til neste år vil bli opp- tillegg vil de regionale helseforetakene nå få i opp- nevnt et lovutvalg som skal gjennomgå de faglige, drag å øke antall konsultasjoner innen ambulant virk- etiske og rettslige sidene av dagens praksis og regel- somhet for barn og voksne, med 10 prosent. Regje- verk innenfor psykisk helsevern. ringen har varslet at verdigrunnlaget og prioriteringe- Jeg forsikrer representanten Dåvøy om at regje- ne som ble lagt til grunn for Opptrappingsplanen for ringen vil prioritere den videre satsningen på psykisk psykisk helse (1999-2008) skal videreføres. Her vil helse innenfor både spesialist- og kommunehelsetje- jeg trekke frem WHOs Baseline-rapport om psykiske nesten, og jeg vil følge nøye med på hvordan de regi- helsetjenester i Europa, fremlagt oktober 2008, som onale helseforetakene følger opp statens budsjettved- viser at Norge har et tungt innslag av sengeplasser tak og styringssignaler på dette viktige området. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 31

SPØRSMÅL NR. 347

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: tilgang til kjøretøyregistre i nærmere 20 land i Euro- «Norske trailere og lastebiler opplever en stor pa, og de arbeider stadig med å utvide dette antallet. konkurranse i sin næringsutøvelse av utenlandske Jeg vil også vise til at Statens vegvesen arbeider fraktselskaper av gods over veisystemet i Norge. En med å utarbeide en løsning som gjør at man kan sam- stor del av de utenlandske fraktselskapene tanker opp ordne krav fra flere bompengeanlegg, slik at flere av sine kjøretøy på utsiden av Norge, gjerne i Øst-Euro- kravene blir lønnsomme å følge opp. Det er altså ikke pa med langt lavere avgifter og priser. Samtidig over- slik at alle utenlandske fraktselskaper slipper å betale holder ikke disse selskapene betalingsforpliktelser bompenger. Jeg mener derfor at det ikke er i strid overfor bomstasjonene. med EØS-avtalen, da alle i utgangspunktet er pålagt Mener statsråden dette er konkurransevridende å betale bompenger og man i alle tilfeller prøver å og om dette bryter med EØS avtalen, og hva vil stats- drive inn kravene, fra så vel norske som utenlandske råden foreta seg i saken?» trafikanter. Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med nye Svar: løsninger for å øke inntjeningen fra utenlandske transportører og er for tiden i ferd med å inngå en av- Jeg er kjent med at innføringen av automatiske tale med et europeisk selskap som kan videreformid- bomstasjoner gir en utfordring i forhold til å kreve le AutoPASS-avtaler til sine kunder, heriblant mange inn bompenger fra utenlandske kjøretøy. Årsaken til østeuropeiske transportbedrifter. dette er at hovedregelen nå er at man skal passere en I 2009 innførte man også en egen betalingsmåte bomstasjon uten å betale på stedet. Jeg vil trekke for utenlandske bilister med kortere opphold i Norge, frem at det stadig arbeides med å tilrettelegge for en- kalt Visitors payment. Dette innebærer at utenland- klere betaling også for utlendinger, samt å følge opp ske bilister kan knytte sitt registreringsnummer til et de som passerer og forventer en faktura i posten. kredittkort og få alle passeringer i AutoPASS-anlegg Statens vegvesen inngikk i februar 2007 en avtale belastet kredittkortet. I tillegg tilbys betaling til ser- med Euro Parking Collection (EPC) angående inn- vicestasjoner og mulighet for å tegne AutoPASS-av- kreving av bomavgifter og tilleggsavgifter fra uten- tale. landske kjøretøy. Denne avtalen er en fellesavtale som alle bompengeselskap kan binde seg til. EPC har

SPØRSMÅL NR. 348

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «I forbindelse med oppstarten av utbyggingen på Jernbaneverket opplyser at etaten har foretatt en jernbanestrekningene Oslo-Ski og jernbanestreknin- vurdering av hvilke kostnadsøkning prosjektet Oslo ger på Vestfoldbanen er det kommet inn ønsker om at – Ski (Follobanen) kan bli påført dersom det dimen- strekningene skal bygges ut til høyhastighetstog med sjoneres for en hastighet på 250 km/t i stedet for 200 hastighet på over 250 km/t. km/t. Det vesentligste bidrag til kostnadsøkning vil Kan statsråden redegjøre for hvor store ekstra- være økt tverrsnitt i tunnelen(e) med tilhørende større kostnader dette kan medføre, eller er det ingen økte masseuttak samt oppdimensjonering av vann- og kostnader forbundet med å øke hastigheten for tog fra frostsikringskonstruksjonen. For et tunnelkonsept ca 200 til 250 km/t eller mer?» med ett stort dobbeltsporet løp (og ca. 19 km tunnel), 32 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 drevet på konvensjonelt vis ved sprenging, utgjør med tunnelboremaskin, vil økningen i tverrsnitt være denne økningen ifølge Jernbaneverket ca. 600 mill. mindre, og derfor bidra til en noe lavere kostnadsøk- kroner. For et tunnelkonsept med to separate løp, dre- ning. Kostnadstallene knyttet til bruk av tunnelbore- vet på konvensjonelt vis ved sprenging utgjør øknin- maskin er beheftet med noe mer usikkerhet. gen ca. 1 100 mill. kroner. Dersom tunnelene drives

SPØRSMÅL NR. 349

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: viktig å få vurdert framtidig kapasitets- og terminal- «Ifølge Adresseavisen onsdag 9. desember skal behov i Trondheimsområdet. Departementet har gitt Jernbaneverket straks i gang med å grovsile 17 for- Jernbaneverket, i samråd med Statens vegvesen, i skjellige forslag til by godsterminal for jernbanen i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) trondheimsregionen. 8 av forslagene innebærer en for godsterminal, arealbruk og tilførselsveger til løsning med bil, båt og bane, mens 9 løsninger inne- godsterminalen i Trondheimsområdet. Kystverket holder en løsning med bare bil og bane. Både Regje- deltar også i arbeidet for å ivareta interesser knyttet ringen og stortingsflertallet er enige om målet om å til havn og kopling til sjøtransport. I tillegg deltar få en større del av godset over på båt. Trondheim Interkommunale Havn i prosjektgruppen Mener statsråden det er ønskelig at ny godstermi- for prosjektet. nal i trondheimsregionen bør ligge i tilknytning til En velfungerende jernbanegodsterminal vil være havn?» et helt sentralt element i et framtidig logistikknute- punkt i Trondheimsregionen. Usikkerhet knyttet til Svar: framtidig kapasitetsbehov tilsier at det i arbeidet må søkes etter fleksible konsepter som muliggjør en I St.meld. nr. 16 / Innst. S. nr. 300 (2008-2009) trinnvis utbygging. Det skal analyseres et nullalterna- Nasjonal transportplan 2010-2019, er det satt som tiv med eksisterende terminal på Brattøra samt ulike mål å legge til rette for en dobling av godskapasiteten alternative løsninger; herunder én stor ny terminal el- og kjøring med inntil 600 meter lange tog både på ler en delt løsning. Alternativer med og uten havne- Nordlandsbanen og Dovrebanen. Overføring av gods tilknytning vil bli vurdert opp mot hverandre. fra veg til bane- og sjøtransport er en del av en samlet Det er Samferdselsdepartementet sin vurdering at godsstrategi for å styrke framkommelighet og kon- opplegget for KVU-arbeidet er strukturert og godt. kurransekraft for næringslivet, samt oppnå en mer KVU-arbeidet forventes ferdigstilt sommeren 2010. miljøvennlig og bærekraftig godstransport. Samferdselsdepartementet mener derfor det er Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 33

SPØRSMÅL NR. 350

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 15. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Viser til vedtak av 16. juni 2009 hvor Stortinget Stortingets vedtak 16. juni 2009 går ut på at Re- vedtar at Norge skal forholde seg til WHOs retnings- gjeringen bes om å sørge for at ”alle parter som for- linjer ved diagnostisering og behandling av nakke- holder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs skadede. Vedtaket omfatter også at jus og forsikring retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og skal forholde seg til WHOs retningslinjer. ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte grupper) og Hva er gjort innenfor området jus og forsikring diagnostisering, behandling, oppfølging, skadeom- for å ivareta at Norge forholder seg til WHOs ret- fang, jus og forsikring”. Vedtaket berører først og ningslinjer innen kursing og opplæring etter WHOs fremst helse- og omsorgsministerens ansvarsområde. ICD-10 og ICF?» Når det gjelder forsikring, har jeg som justisminister ingen myndighet til å instruere forsikringsselskapene BEGRUNNELSE: om hvordan de skal forholde seg til saker som gjelder Så vidt meg bekjent på tidligere svar jeg har fått diagnostisering og behandling av nakkeskader. For- på skriftlige spørsmål, så har forsikrings og jus siden sikringsoppgjøret etter slike skader hører i siste in- i Norge forholdt seg til WAD systemet ved beslutnin- stans under domstolene. ger som har innbefattet alt fra diagnoser til behand- Vedtaket går også ut på at man innenfor ”jus” ling og forsikringspraksis samt domsavsigelser. Det- skal forholde seg til WHOs retningslinjer. Det er mu- te systemet vedtok Stortinget og gå bort i fra etter lig det her siktes til domstolenes vurdering av nakke- vedtak nr. 484, 16. juni 2009. skader. Jeg har som justisminister heller ingen in- Som forslagstiller er jeg derfor svært interessert i struksjonsmyndighet overfor domstolene. å vite hva som skjer med saken innenfor dette områ- Når det gjelder helsepersonells bruk av WHOs det. retningslinjer, viser jeg til helse- og omsorgsministe- rens svar på skriftlige spørsmål datert 14. november 2008, 16. desember 2008, 6. november 2009 og 26. november 2009.

SPØRSMÅL NR. 351

Innlevert 9. desember 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 18. desember 2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: strid til hverandre, og det er derfor behov for en av- «Kan statsråden konkretisere hvilke endringer klaring om hva norsk skole kan forvente seg mht. SVs program faktisk innebærer når det gjelder vurde- endringer i dagens karakter- og vurderingssystem. ringssystemet i ungdomsskolen, og når kan stortinget I SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 eventuelt forvente å få seg forelagt sak om karakterer heter det: og vurderingssystem for ungdomsskolen?» "Dagens vurderingsformer i ungdomsskolen og i videregående opplæring gir ikke en tilstrekkelig god BEGRUNNELSE: tilbakemelding på elevenes arbeidsinnsats og presta- Karakterer og vurdering opptar mange i skolen, sjoner, og er for vilkårlig. SV ønsker derfor å utrede endringer i systemet for vurdering i ungdomsskolen og det hersker uklarhet om hva som vil være regjerin- og videregående opplæring med sikte på å forbedre gens politikk på dette feltet. Formuleringene i SVs dagens vurderingssystem. Målet med en slik utred- arbeidsprogram og i Soria Moria II står delvis i mot- ning må være å finne vurderingsformer som gir en mer 34 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 presis og helhetlig tilbakemelding til eleven, og som semålene må elevene få tilbakemelding om hva de sier fra om eleven er klar for å gå videre i utdannings- mestrer og hva som skal til for å bli bedre i faget. løpet eller ikke. Et godt system for vurdering må inne- holde krav til en mer løpende evaluering av hvor godt Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev in- eleven ligger an i forhold til kompetansemålene på formasjon om elevens faglige progresjon. Undervei- gjeldende trinn, ha større fokus på hva elevene må ar- svurdering med karakter har på samme måte som un- beide med for å forbedre seg og bidra til motivasjon derveisvurdering uten karakter som formål å fremme framfor sortering. Utredningen må også vurdere endringer i opptak- læring og utvikling. Karakterer skal derfor suppleres systemet til høyere utdanning." med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget. I Soria Moria II heter det: Utdanningsdirektoratet driver et omfattende ar- beid for å bedre vurderingskompetansen og -kulturen " - beholde karakterene på ungdomstrinnet, men samtidig forbedre vurderingssystemet og lærernes i skolen. Gjennom prosjektet ”Bedre vurderingsprak- kompetanse til å vurdere" sis”, har Utdanningsdirektoratet siden 2007 samar- beidet med 78 læresteder i en utprøving av kjenne- Svar: tegn på måloppnåelse i et utvalg fag. Prosjekt er et Elevvurdering var omtalt som et eget satsings- godt eksempel på kunnskapsbasert og systematisk ar- område i Soria Moria 1, og satsingen er nå videreført beid for å forbedre opplæringen der alle parter i sek- med Soria Moria 2. Om vurdering står det her at re- toren er involvert, fra elev, lærer og rektor, til skole- gjeringen vil beholde karakterene på ungdomstrin- eier, fylkesmann og universiteter og høyskoler. Di- net, men samtidig forbedre vurderingssystemet og rektoratets arbeid på vurderingsfeltet vil fortsette lærernes kompetanse til å vurdere. også i denne Stortingsperioden. Kjennetegn på Vurdering er et svært viktig tema og en kjerne- måloppnåelse skal innarbeides i veiledninger til lære- oppgave i skolen. Vurdering i form av faglige tilba- planer for fag som utvikles av Utdanningsdirektora- kemeldinger fra lærer til elev, skal gis gjennom hele tet. Bruk av kjennetegn på måloppnåelse vil kunne grunnopplæringen. Fra og med 8. årstrinn, skal disse bidra til en felles nasjonal retning på det lokale vur- tilbakemeldingene også inkludere en tallkarakter. deringsarbeidet. Økt vurderingskompetanse blant læ- Det er godt dokumentert at systematisk vurdering rere er også et prioritert område i etterutdanningen av av elever er et område som ikke har vært høyt nok lærere og instruktører. Samlet sett viser dette at regje- prioritert i norsk skole. For ofte har tilbakemeldinge- ringen legger stor vekt på, og prioriterer tiltak, som ne til elevene vært for generelle. Den overordnede vil bidra til en mer lik vurderingspraksis som frem- målsettingen for endringene i vurderingssystemet er mer læring. å øke læringsutbyttet for alle elever, lærlinger og Det er ingen uklarhet om hva som vil være poli- voksne. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra læ- tikken på dette feltet. Det er heller ingen motstrid i rere, instruktører og medelever er en helt sentral del spørsmålet om vurdering og karakterer mellom SVs av læringsprosessen. Elevene har krav på informa- program og Soria Moria II. Jeg gjør på generelt sjon om hvor de står i forhold til faglige mål. grunnlag oppmerksom på at koalisjonsregjeringen Kunnskapsdepartementet fastsatte nye forskrifter styrer etter regjeringsplattformen og ikke etter en- til opplæringsloven og privatskoleloven om individu- keltpartiers program. For øvrig er individvurdering ell vurdering i grunnopplæringen med virkning fra 1. allerede omtalt for Stortinget i St.meld. nr. 16 for august 2009. Forskriften understreker underveisvur- 2006/2007. Det planlegges ingen nye framlegg for deringens betydning for læring. For å nå kompetan- Stortinget om dette. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 35

SPØRSMÅL NR. 352

Innlevert 10. desember 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 17. desember 2009 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: I svaret kommer det også frem at det ikke er mu- «Vil kulturministeren undersøke påstander om lig å fremlegge tilleggsdokumentasjon etter at søkna- det har foregått ulik behandling av søkere til radio- den er levert. Påstander om at andre søkere til radio- konsesjoner, og vil kulturministeren vurdere konse- konsesjon har kunnet gjøre dette bør derfor undersø- sjonstildelingene på nytt dersom det viser seg at disse kes. Dersom det er riktig at søkere har fått ulik be- er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag?» handling som ekskluderer enkelte søkere, bør dette være grunn til å se på konsesjonstildelingene på nytt. BEGRUNNELSE: Svar: Viser til skriftlig spørsmål nr. 276 til kulturminis- teren datert 1. desember og kulturministerens svar Jeg viser til mitt svar til spørsmål 276 hvor jeg datert 8. desember. konkluderte med at departementets vedtak er endelig I svaret bekreftes at Medietilsynet fant at minste- og ikke kan påklages. kravet til økonomi for nevnte søker var oppfylt, mens Jeg har ikke mottatt dokumentasjon som tyder på departementet kom til et annet resultat. Det er ikke at det har foregått ulik behandling av søkere til radio- mindre enn oppsiktsvekkende at departementet setter konsesjoner. Dersom det skulle framkomme slik in- til side Medietilsynets vedtak i en sak man skulle ha formasjon, vil jeg i henhold til god forvaltningsskikk grunn til å tro at de hadde god kompetanse på. undersøke saken.

SPØRSMÅL NR. 353

Innlevert 10. desember 2009 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 18. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: I desember 2006 ble det orientert fra skattemyn- «Hva er bakgrunnen for at skip registert i NIS de dighetene om at det fra januar 2007 var arbeidsgiver senere år har fått en skatteskjerpelse og må betale som var ansvarlig for trekk og innbetaling av trygde- avgiften. trygdeavgift (7,8 pst.) og arbeidsgiveravgift (14,1 pst.), og synes finansministeren det er rimelig at re- I starten av 2007 kom de første signalene om at når arbeidsgiver trakk trygdeandelen og leverte derier forskjellsbehandles ut fra om de er turistskip lønnsmelding for disse mannskapene, så var de også (som i stor grad har fått fritak for skattene) eller ikke, forpliktet til å svare arbeidsgiveravgift med høyeste og bryter ikke dette med forutsetningene for NIS-re- sats, 14,1 pst. uavhengig hvilken sone de opererte i. gisteret?» Herunder er det ønskelig å få opplyst hvorledes et skip som opererer i flere arbeidsgiveravgiftsoner skal BEGRUNNELSE: fastsette arbeidsgiveravgiftssats. Fra 2004 fikk rederier i NIS melding fra skatte- Alle norske turistskip registrert i NIS har fått myndighetene om at alle mannskaper fra EU med- unntak fra kravet om trygdeavgift for alle ansatte i lemsland skulle betale trygdeavgift på 7,8 % av pen- hotell og restaurantvirksomheten om bord. sjonsgivende inntekt. Arbeidsgiver skulle ikke trekke Det vil si at langt over 90 pst. av besetningen på dette ved oppgjør av mannskapene. Sentralskatte- turistskip kan være fritatt for trygdeavgift 7,8 pst. og kontoret for utenlandssaker skulle etterligne ved- arbeidsgiveravgift 14,1 pst. Dette er altså norske skip kommende for denne avgiften. I praksis viste det seg som er registrert i NIS. Det er altså en betydelig for- at det var forbundet med store vanskeligheter å inn- skjellsbehandling. drive trygdeavgiften etterskuddsvis. Det ønsker oppgitt i hvilke lov- og forskrifter, 36 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 eventuelt andre retningslinjer omtalte bestemmelser Sjøfolk som er pliktig trygdet i Norge, skal derfor finnes. svare trygdeavgift til den norske folketrygd, jf. folke- Det ønskes videre besvart hvilke sosiale rettighe- trygdloven § 23-3. Det gjelder selv om arbeidstake- ter utenlandske arbeidstakere som er gjenstand for ren ikke er skattepliktig til Norge. norsk arbeidsgiveravgift får i det norske velferdssys- Som påpekt i begrunnelsen for spørsmålet er ar- temet. beidstakere som er ansatt i hotell- og restaurantvirk- Det ønskes også besvart hva som er begrunnelsen somhet om bord på turistskip registrert i Norsk inter- for denne forskjellsbehandlingen, samt finansminis- nasjonalt skipsregister (NIS) unntatt fra medlemskap terens vurdering av å unnta alle fra skattene, samt i folketrygden, jf. folketrygdloven § 2-12. Slike ar- opplyst om proveny for en slik endring. beidstakere kan heller ikke bli frivillige medlemmer i folketrygden. Det gjelder selv om de er norske stats- Svar: borgere og bor i Norge. Som følge av at slike arbeids- forhold ikke kan gi grunnlag for medlemskap i folke- Trygdeavgiften er en form for premie for trygde- trygden, skal de ikke betale trygdeavgift av inntekt rettigheter, og skal være med på å finansiere folke- om bord, jf. ovenfor. Bakgrunnen for at denne yrkes- trygdens kostnader. Beregningsgrunnlaget for tryg- gruppen ble unntatt fra folketrygden var at man ville deavgift er personinntekt, og hjemmelen for å ilegge avgiften er folketrygdloven § 23-3. Avgiftssatsene hindre at de berørte rederiene skulle bli påført bety- vedtas hvert år av Stortinget. Alle som er medlemmer delige merutgifter som følge av ikrafttredenen av i den norske folketrygden skal betale trygdeavgift av Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71. Jeg viser i den personinntekt. Trygdeavgiften utskrives bare på fy- forbindelse til omtale i Ot.prp. nr. 19 (1993-1994) på siske personer, og det er derfor upresist å si at ileg- s. 2: ging av trygdeavgift innebærer ”en skatteskjerpelse” ”Det er ikke et reelt alternativ å la norsk trygde- for arbeidsgiver. Personer som ikke er medlemmer i lovgivning få anvendelse på de hotell- og restauran- den norske folketrygden skal på den annen side ikke tansatte på cruiseskipene, fordi omkostningene ved en ilegges trygdeavgift i Norge. slik ordning vil være så høye at de berørte fartøyene vil bli flagget ut. Dette vil igjen medføre at den aktu- Et utslag av EØS-avtalen er at statsborgere i EØS elle yrkesgruppen, da som ansatte på fartøyer regis- (EØS-borgere) som arbeider om bord på skip regis- trert i et register utenfor EØS-området, vil falle helt trert i en EØS-stat, som hovedregel vil være omfattet utenfor både trygdesystemet og den private forsi- av trygdelovgivningen i flaggstaten, jf. artikkel 13 nr. kringsordningen.” 2 bokstav c i Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71. Overført til norske forhold betyr det blant annet at Det var således et bevisst valg å holde denne EØS-borgere som ikke er bosatt i riket, men som er gruppen ansatte utenfor trygdesystemet, både med ansatt om bord på et norskregistrert skip, i utgangs- hensyn til plikter (avgiftsbetaling) og rettigheter. punktet vil være pliktig medlem i den norske folke- Forholdet ble ikke ansett å være i strid med likebe- trygden. handlingsprinsippet i EØS-avtalen, idet unntaket fra Utenlandske sjøfolk er etter folketrygdloven bare medlemskap i folketrygden gjelder både norske og medlem i folketrygden dersom de er bosatt i Norge. utenlandske statsborgere, og personer bosatt i Norge Norske statsborgere på norskregistrert skip er imid- så vel som personer bosatt utenlands. lertid medlem i trygden uansett hvor de er bosatt, jf. Motstykket til at det ikke ilegges trygdeavgift, er folketrygdloven § 2-5 første ledd bokstav g (med at den aktuelle yrkesgruppen ikke opparbeider seg mindre de er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet rettigheter i folketrygden. For å sikre trygderettighe- på turistskip registrert i NIS, jf. nedenfor). Likebe- ter til denne yrkesgruppen er imidlertid rederiene for- handlingsprinsippet i EØS-avtalen, og avtalens prin- pliktet til å stille garanti som skal sikre at de ansatte, sipp om trygdemedlemskap i flaggstaten, medfører at og deres etterlatte, mottar ytelser ved yrkesskade el- andre EØS-borgere må likestilles med norske stats- ler død, jf. sjømannsloven § 32. borgere ved anvendelsen av folketrygdloven § 2-5 På samme måte som for trygdeavgiften, er også første ledd bokstav g. Sjøfolk som er EØS-borgere, arbeidsgiveravgiften med på å finansiere folketryg- kan fritas fra medlemskap i norsk folketrygd dersom dens kostnader. Hovedregelen etter folketrygdloven de fremlegger dokumentasjon for at de fortsatt er § 23-2 er at arbeidsgiver skal betale arbeidsgiverav- medlemmer i hjemlandets trygd. Ved slike unntak vil gift av lønn mv., som han plikter å innberette etter avgiftsplikten for den ansatte og rederen følge av re- ligningsloven § 6-2. glene i hjemstaten. Ved utbetaling av lønn og annen godtgjørelse til Sjøfolk som er medlemmer i folketrygden vil ha EØS-borgere mv. for arbeid om bord på skip regis- krav på trygderettigheter etter folketrygdloven, her- trert i NIS følger det imidlertid uttrykkelig av for- under opptjening av pensjonspoeng. Det anses rime- skrift om lønnsoppgaveplikt ved utbetalinger til per- lig at disse også skal betale trygdeavgift til Norge. soner bosatt i utlandet, at ytelsene skal innberettes, jf. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 37 forskriftens § 1 nr. 3 bokstav e. Det skal derfor også 2008-2009 s. 112 – under forutsetning av at vedkom- i utgangspunktet svares arbeidsgiveravgift av ytelse- mende er medlem i den norske folketrygden. Det har ne. Lønnsutbetalinger til personer bosatt utenfor Nor- sammenheng med at virksomhet i utenfor Norge fal- den som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet ler inn under sone I i det årlige Stortingsvedtaket om om bord på turistskip registrert i NIS, kreves likevel fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009, ikke innberettet, jf. bestemmelsens siste punktum. se § 1 tredje ledd bokstav h. Fordi arbeidsgiveravgiftsplikten er knyttet opp til Medlemskap i folketrygden forutsetter at man innberetningsplikten, innebærer det at det heller ikke betaler trygdeavgift av personinntektsgrunnlaget. skal svares arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalinger til Hvis man skulle unnta denne yrkesgruppen fra plik- personer bosatt utenfor Norden som er ansatt i hotell- ten til å betale trygdeavgift, ville både sammenhen- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip regis- gen i regelverket og et likebehandlingsprinsipp tilsi trert i Norge. at de også skulle miste sine rettigheter etter folke- Arbeidsgiveravgift for lønnsutbetalinger til sjø- trygdloven. Jeg anser det derfor ikke som aktuelt å folk følger i utgangspunktet de alminnelige reglene unnta alle ansatte på skip registrert i NIS fra plikten om differensiert arbeidsgiveravgift – se også Lig- til å betale trygdeavgift. Jeg anser det heller ikke som nings-ABC 2008/2009 på s. 112. I praksis vil dette aktuelt å frita arbeidsgiver fra plikten til å svare ar- ofte føre til at arbeidsgiveravgift av ytelser til sjøfolk beidsgiveravgift på slike ytelser som i dag er avgifts- skal beregnes etter høyeste sats. Det er imidlertid pliktige. ikke riktig at det alltid skal svares arbeidsgiveravgift Tall over lønnssummer fra skip i NIS som i dag med høy sats av lønnsutbetalinger til EØS-borgere er pliktig trygde- og arbeidsgiveravgift er ikke lett til- ansatt på NIS-skip. gjengelige. Det har derfor ikke vært mulig å anslå For utbetalinger til sjøfolk bosatt i andre land i provenyeffekten av å fjerne slik avgiftsplikt innenfor Norden eller til statsborgere i et annet EØS-land for svarfristen. Departementet antar imidlertid at prove- arbeid om bord på norske skip i utenriksfart skal det nyet av en slik endring ikke vil være stort, da det an- imidlertid alltid svares arbeidsgiveravgift etter høy- tas at det ikke betales trygde- og arbeidsgiveravgift este sats (sone I) på 14,1 pst., jf. Lignings-ABC for flertallet av de sysselsatte på slike skip.

SPØRSMÅL NR. 354

Innlevert 10. desember 2009 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 18. desember 2009 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: årene etterpå har det vært en evig kamp mot det nor- «Arbeids- og sosialkomiteen har mottatt brev da- ske offentlige systemet for at hun skal kunne motta tert, 24. november d.å., fra en fortvilt mor som, gjen- den økonomiske støtten hun mener å ha krav på. nom fem år, har opplevd at hennes datter har fått Den 13.01.09 søkte datteren Nav Oslo om ytelsen mangelfull saksbehandling i Nav-systemet. Hun rea- ung ufør. Den 22.04.09 mottar datteren et brev fra gerer svært sterkt på at det synes å være enkelt å skyl- Nav Oslo som sier at: de på rot i systemet når saksbehandlingen på det nær- "...søknaden/klagen er mottatt av Nav 16.01.09, meste er ikke-eksisterende. og at man kan forvente et svar innen 01.08.09." Hvordan vil statsråden sikre en verdig saksbe- handling, og hvilke tiltak vil hun iversette ovenfor Videre står det: Nav i de tilfeller saksbehandlingen representerer et budd med forvaltningsloven?» "Dersom saken din ikke blir avgjort i løpet av den- ne tiden, vil du høre nærmere fra oss." BEGRUNNELSE: Den 09.09.09 kontaktet jentas familie Nav for å Datteren fikk diagnosen ME (kronisk utmattel- purre opp saken. De fikk da beskjed om "at søknaden sessyndrom) i Norge i januar 2005. Som student i er registrert mottatt, men at papirene har blitt borte". Storbritannia fikk hun allerede diagnosen i 2003. I På spørsmål om hvordan dette kunne skje fikk man 38 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 som svar "om at dette skjer ofte". Det gis beskjed om uakseptabelt at den som søker hjelp hos velferdssta- at søknaden må sendes på nytt. Dette blir således ten blir bedt om å fremskaffe saksopplysninger som gjort - både per post og på e-post til saksbehandleren ligger i Nav-systemet men i et annet distrikt. Jeg hå- familien snakket med. per statsråden også deler det syn at det må være en- Den 11.11.09 ringte familien på nytt til Nav Oslo klere at Nav selv innhenter nødvendig opplysninger for å få status på behandlingen av søknaden. De blir som ligger i eget system, og at dette også vil redusere da satt i kontakt med Nav Forvaltning hvor de blir risikoen for at man får tilsendt feil opplysninger. Jeg fortalt håper også at statsråden deler mitt syn i at denne sa- ken representerer en uakseptabel saksbehandling på "...at søknaden nok en gang er borte og at det er derfor familien ikke har fått noe svar." flere områder, og at dette representerer et klart brudd på forvaltningsloven. Familien ba da vedkommende i Nav Forvaltning om å finne ut hva som har skjedd, og hvorfor de har Svar: klart å "miste" søknaden nok en gang. Samme dag ble Jeg synes det er beklagelig at brukere opplever at familien kontaktet av Nav Forvaltning om at de had- saksbehandlingen ved arbeids- og velferdsforvaltnin- de "funnet søknaden i en haug på et kontor". Etter å gen er mangelfull. Dette er ikke i tråd med målene for ha studert den, mente saksbehandleren i forvaltnin- NAV-reformen som bl.a. skal gjøre det enklere for gen at det brukerne og at tjenestene bedre skal tilpasses bruker- "...mangler papirer fra en tidligere saksbehandling nes behov. I retningslinjene for Arbeids- og velferds- som må legges til grunn for at det kan tas en avgjørel- etatens virksomhet er god brukeroppfølging fremhe- se". vet. I den forbindelse er det lagt vekt på at redusert saksbehandlingstid skal stå sentralt i etatens arbeid. Han ønsket at familien skulle kontakte Nav-kon- Det er ikke akseptabelt at sakspapirer forsvinner. toret i datterens tidligere bostedskommune, Moss, for Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at deler av at de skal sende papirene som mangler. Familien krevde da at Nav Oslo selv må kunne kontakte Nav brukers sak har vært til behandling i Trygderetten. Østfold for å få de nødvendige papirene. Etter dette Dette kan være en årsak til at sakspapirene ikke kun- har familien ikke fått noen ny informasjon. Den ne gjenfinnes i Arbeids- og velferdsetaten på det ak- 25.10.09 ble det fra familiens side sendt en klage på tuelle tidspunktet. Selve behandlingen i Trygderetten mangelfull saksbehandling til Sivilombudsmannen, har også medvirket til at denne saken dessverre har jf. bestemmelser i forvaltningsloven. tatt lang tid. Jeg har imidlertid fått forsikringer fra Familien reagerer sterkt på at det er så enkelt å Arbeids- og velferdsdirektoratet om at denne saken skylde på rot i systemet når saksbehandlingen på det nå vil bli fulgt opp. nærmeste er ikke-eksisterende. Datteren har vært av- Uavhengig av dette tilfellet har jeg bedt Arbeids- hengig av Nav-systemet de siste 5 årene. I dette tilfel- og velferdsdirektoratet om å iverksette tiltak for for- let opplever de pårørende at Nav tapper datteren for enkle og forbedre dokumenthåndteringen i Arbeids- energi. Tiden dette tar og behandlingen hun får, med- og velferdsetaten. Jeg er informert om at dette arbei- fører at hun i realiteten blir sykere. Det er en fortvilet det er godt i gang. I 2010 planlegges etablering av en situasjon å oppleve at kontakten med det offentlige pilot for elektronisk dokumenthåndtering i ett fylke. system og Navs saksbehandlingsrutiner medfører at Avhengig av erfaringer fra piloten planlegges en hverdagen til datteren oppleves som uforutsigbar og gradvis implementering i de øvrige fylker. Elektro- utrygg. nisk dokumenthåndtering forventes å gjøre innhen- Undertegnede mener det er kritikkverdig at papi- ting, overføring og behandling av saksdokumenter i rer påført personopplysninger tilsynelatende flyter Arbeids- og velferdsetaten både sikrere, betydelig rundt i Nav-systemet uten noen som helst form for enklere og mer effektiv enn i dag. Dette vil være en kontroll og konfidensiell behandling. Det er videre fordel som kommer både brukere og etaten til gode. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 39

SPØRSMÅL NR. 355

Innlevert 10. desember 2009 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 17. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Det er politimesteren som har ansvaret for res- «Det er stor uro i Solør i Hedmark angående re- sursfordeling og tjenesteordninger i politidistriktet, dusert åpningstid av lensmannskontorer. I Våler i og politimesteren vurderer om de tildelte ressursene Solør skal det stenges 3 dager i uken fra 1. februar skal benyttes til stillinger eller settes inn på andre 2010. Politibemanningen er også redusert kraftig fra viktige områder for å sikre hele politidistriktet en god 2004 da det var 13 operative tjenestemenn til nå kun polititjeneste. 7 i Solør. Spørsmålet er derfor forelagt Politidirektoratet Hvordan vil statsråden bidra til at trygghet og ser- som opplyser at Hedmark politidistrikt i stor grad har vice for folk flest når de trenger dette, uansett ukedag lagt om tjenesten fra reservetjeneste til døgnkontinu- og klokkeslett, er på et akseptabelt nivå?» erlig aktiv tjeneste der det har vært mulig. Dette har mange fordeler for publikum og bidrar til økt trygg- Svar: het og service for folk flest. Spørsmålet om åpningstider på lensmannskonto- I de tilfelle hvor ressurssituasjonen ikke gjør det rene er i stor grad et spørsmål om å utnytte ressursene mulig å ha åpent lensmannskontor i alle kommuner på en slik måte at det gir en best mulig polititjeneste fem dager i uka, og samtidig opprettholde en tilstrek- for hele distriktet. kelig politiberedskap, er Hedmark politidistrikts kla- Bemanningssituasjonen i politiet har vært en ut- re prioritering å "skjerme beredskapen”. fordring i flere år, først og fremst fordi det er utdan- For så vidt gjelder åpningstider ved lensmanns- net for få politifolk. Derfor har regjeringen øket opp- kontorene, er politimesterens generelle direktiv at taket ved Politihøgskolen til 552 elever i 2009 og til driftsenhetene skal tilpasse åpningstidene til det be- 720 elever i 2010. Til sammenligning kan nevnes at hov som til enhver tid foreligger. I de tilfelle man fin- det i perioden 2006 – 2009 er tatt opp 648 flere poli- ner det riktig og forsvarlig å redusere åpningstiden, er tistudenter enn i perioden 2002 – 2005. I tillegg kom- det en grunnleggende forutsetning at publikum lett mer som nevnt det rekordhøye opptaket i 2010. Dette skal kunne orientere seg om når kontoret er åpent, og gjør vi for å følge opp behovene som ble avdekket i hvor man eventuelt kan henvende seg når det er Politidirektoratets bemanningsrapport ”Politiet mot stengt. 2020” fra i 2008. Beslutningen om, i alle fall foreløpig, å redusere I tiltakspakken som ble lagt fram i januar er det åpningstiden i Våler er etter politimesterens oppfat- opprettet 460 nye sivile stillinger til politi- og lens- ning helt i tråd med det direktiv driftsenhetene har mannsetaten. I praksis betyr dette at om lag 280 poli- fått om å innrette ressursbruken slik at den samlet sett titjenestemenn kan frigjøres til operativt arbeid. Hed- gir best polititjenester til publikum. For øvrig har mark politidistrikt fikk i denne forbindelse 17 års- verk. lensmannskontoret på Flisa åpent alle virkedager. Som en del av den nye særavtalen om arbeids- Avstanden mellom lensmannskontorene i Våler og tidsbestemmelser i politiet, som trådte i kraft 1. okto- på Flisa er ca 10 km. I forhold til behovet for å ha like ber 2009, er det gjort avtale om å øke arbeidstiden for åpningstider på begge steder opplyses også at den mange politiansatte med en time. Dette representerer nye passordningen gjør at det bare er kontoret på Fli- ytterligere en ressursøkning på anslagsvis 230 års- sa som kan utstede pass. verk. Med hensyn til spørsmålet om endringer i antallet Hedemark politidistrikt skal gjennom denne av- politifolk som er tilknyttet driftsenhet Solør, bemer- talen få frigjort mer enn 250 timeverk pr. uke. kes blant annet at driftsenheten har utlyst en stilling Regjeringen har i perioden 2006-2009 sørget for som ennå ikke er besatt, og for øvrig har en tjeneste- å øke politiets budsjett med 2 milliarder kr. I 2010 mann hospitering ved annen driftsenhet i politidis- økes budsjettet med hele 1,3 milliarder kroner. Til triktet. Sistnevnte vil formentlig være tilbake i Solør sammen gir dette et betydelig løft for politiet. når hospiteringsperioden er over. 40 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 356

Innlevert 10. desember 2009 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 18. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: som kilde til kunnskap om effekten av mammografi- «Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å screening på sykelighet og død som følge av bryst- bidra til at det kan innhentes samtykke fra kvinner kreft. Innføring av mammografiscreening i Norge har som har deltatt i mammografiprogrammet, for å sikre ført til en kvalitetsheving innen brystkreftdiagnostikk at innsamlede data kan brukes i medisinsk forskning og behandling. Ikke minst har opprettelsen av 17 og utvikling?» brystdiagnostiske sentra med tverrfaglig kompetanse innen dette feltet hatt stor betydning. Kunnskapsni- BEGRUNNELSE: vået er hevet, og kvalitetsmålene som ble satt er Personvernnemnda har i avgjørelse av 26. august nådd. 2009 konkludert med at Kreftregisterets praksis med Gitt de midler som Stortinget har stilt til disposi- å lagre data fra kvinner med negative kreftprøver ut sjon til drift av programmet og den betydning pro- over 6 måneder er i strid med kreftforskriften. Det er grammet har, sett i et folkehelseperspektiv, vil det videre besluttet at fortsatt lagring krever at det inn- derfor være svært beklagelig om viktige data om ef- hentes samtykke fra pasientene innen 2011. Dersom fekt og kvalitet på programmet skulle gå tapt. Etter ikke samtykke kan innhentes må dataene slettes eller Personvernnemndas avgjørelse 26. august d.å. har anonymiseres. departementet bedt Helse Sør-Øst RHF om en fram- Som følge av denne avgjørelsen må det innhentes driftsplan for innhenting av samtykke til permanent samtykke fra 600 000 kvinner som har deltatt i mam- lagring av personidentifiserbare opplysninger ved mografiprogrammet. Det er avgjørende å sikre høy negative funn i Kreftregisteret. En slik framdriftsplan oppslutning, for at dette materialet skal kunne brukes ble oversendt departementet 21. oktober 2009, og det i et svært viktig og internasjonalt banebrytende for- ble avholdt et møte med Helse Sør-Øst RHF og skingsarbeid. Innhenting av samtykker er ressurskre- Kreftregisteret den 27. oktober 2009 der frem- vende og vil innebære en betydelig belastning for driftsplanen ble drøftet. Departementet er i løpende Kreftregisterets drift, noe som igjen kan ramme an- dialog med Helse Sør-Øst RHF og Kreftregisteret i dre deler av virksomheten som er viktig for pasiente- denne saken. ne og helsetjenesten. Det fremgår av St.prp.nr. 1 Det er Helse Sør-Øst RHF som har ansvar for (2009-2010) for Helse- og omsorgsdepartementet at driften av Kreftregisteret, som i dag er en del av Oslo statsråden er i prosess med berørte parter for å følge universitetssykehus HF. Eventuelle budsjettmessige opp Personvernnemdas vedtak i saken. konsekvenser av Kreftregisterets gjennomføring av innhenting av samtykke til permanent lagring av data Svar: vil bli behandlet i den ordinære budsjettprosessen. Det norske mammografiprogrammet har etter mitt syn en unik karakter, både som helsetilbud og Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 41

SPØRSMÅL NR. 357

Innlevert 10. desember 2009 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 18. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: tidige ansettelser bør begrenses. Likeså ønsker Re- «Hva gjør statsråden for å redusere omfanget av gjeringen å redusere antall midlertidige tilsettinger midlertidige stillinger i helseforetakene, herunder innen akademia. blant forskere og leger?» Årsakene til utstrakt bruk av deltidsstillinger og midlertidige stillinger i helsetjenesten er sammensat- BEGRUNNELSE: te – og har sammenheng med forhold både på ar- beidsgiver- og arbeidstakersiden. Når det gjelder Det fremgår av Soria Moria-erklæringen at Re- uønskede deltidsstillinger er det fra departementets gjeringen Stoltenberg 3 går inn for at faste stillinger side i flere år stilt styringskrav overfor regionale hel- skal være hovedregelen i offentlig sektor, for å sikre seforetak om at de skal kartlegge omfang av – samt en trygg og forutsigbar arbeidssituasjon. Halvparten identifisere og iverksette tiltak mot – uønskede del- av legene i offentlige helseforetak har midlertidige tidsstillinger i helseforetakene. stillinger, i følge den norske legeforening. Blant for- Spesialisthelsetjenesten har utdanning som en av skere er det en særlig utfordring at det i stor grad gis sine lovbestemte hovedoppgaver, og ved helseforeta- midlertidige stillinger også etter post.doc, noe som kene er det mange utdanningsstillinger. Utfordringer kan forhindre rekruttering av gode forskere. og behov for endringer på området med hensyn til le- ger, som stortingsrepresentanten spesielt trekker Svar: fram, er i utgangspunktet naturlig hjemhørende i dia- Regjeringens generelle politikk når det gjelder logen mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisa- midlertidige stillinger er videre arbeid for å sikre at sjoner. fast ansettelse er hovedregel, og at bruken av midler-

SPØRSMÅL NR. 358

Innlevert 10. desember 2009 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Oslotunnelen er bygget med 2 spor, og er i dag «Vil statsråden ta initiativ til å starte arbeidet med nærmest fullt utnyttet kapasitetsmessig. Etter planen å planlegge en langsiktig løsning for et bedre og mer skal det til vest for tunellen stå 4 spor ferdig fra Skøy- pålitelig togtilbud gjennom Oslo?» en til Asker i 2011. Nytt dobbeltspor Oslo-Ski vil gi 4 spor øst for Oslo. Denne økte kapasiteten både til BEGRUNNELSE: øst og vest for Oslo vil skape økt press på Oslotunne- Togtunnelen gjennom Oslo har vært gjenstand len. I tillegg planlegges det en kraftig økning av god- for en rekke store forsinkelser og innstillinger i tra- trafikken på jernbanen i årene som kommer. Det er fikken. Infrastrukturen fremstår også som sårbar. Vi grunn til å tro at tunellen vil bli en flaskehals for tog- har opplevd at relativt små feil eller enkelthendelser trafikken i årene som kommer. har lammet hele eller store deler av trafikken. De er Denne problemstillingen ble tatt opp med statsrå- tatt positive initiativ for å få bukt med disse proble- den i forbindelse med Stortingets behandling be- mene på kort sikt, men det savnes fra ulike hold en handlingen av innstilling fra transport- og kommuni- langsiktig løsning for økt kapasitet og redusert sår- kasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet barhet for togtrafikken gjennom Oslo. for 2010, men statsråden besvarte ikke mitt spørsmål. 42 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Svar: I tillegg til dette skal Jernbaneverket i 2010 og Samferdselsdepartementet har som kjent satt i 2011 utrede det langsiktige behovet for å øke kapasi- gang et omfattende prosjekt for å forbedre driftssta- teten i Oslo-området i lys av framtidige transportbe- biliteten på strekningen Lysaker-Etterstad, inkludert hov. Utredningen skal bl.a. analysere ulike kapasitet- Oslo S og Oslo-tunnelen. Hovedtyngden av infra- søkende tiltak med utgangspunkt i dagens infrastruk- strukturen vil bli fornyet og oppgradert. Innerstrek- tur opp mot behovet for helt nye bane- og stasjonsløs- ningene mellom Asker, Ski og Lillestrøm vil i neste ninger i Oslo. I tillegg til kapasitetsanalyser vil det omgang bli fornyet ut fra samme prinsipper og syste- være behov for å samordne utredningsarbeidet med matikk. Det vises bl.a. til nærmere omtale i Prop. 1 S Oslo kommune for å identifisere utfordringer og mu- for 2010, side 119. I forkant av ruteplan 2012 vil det ligheter på lang sikt i å utvikle en samlet areal- og bli gjennomført flere tiltak som vil forbedre kapasite- transportstrategi. ten på strekningen Oslo S – Lysaker. Dette omfatter Utredningsarbeidet vil bl.a. inngå som grunnlag bl.a. infrastrukturtiltak for å utnytte signalressursene for etatenes planforslag til Nasjonal transportplan best mulig og operative tiltak knyttet til togframfø- 2014-2023. ringen.

SPØRSMÅL NR. 359

Innlevert 10. desember 2009 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Ofotbanen Drift AS søker departementet om til- Ofotbanen Drift AS har i brev 9. desember 2009 gangsrett til å kjøre person og charter tog på det na- bedt om et møte med departementet så raskt som mu- sjonale jernbanenettet, på samme måten som det tid- lig for å diskutere muligheten til å få tilgangsrett på ligere Ofotbanen AS hadde. Jernbanetilsynet har gitt samme grunnlag og med samme omfang som Ofot- selskapet alle nødvendige sertifikater for transport av banen AS hadde. På grunn av ferieavvikling opplyste gods og passasjerer. Av hensyn til planlagte reise og departementet i brev 14. desember 2009 til Ofotba- ikke minst charter aktiviteter, haster det med å få på nen Drift AS at det ikke var mulig å få til et slikt møte plass tilgangsretten. før jul, men at det ikke er noe til hinder for at selska- Vil statsråden sørge for at tilgangsrett på det na- pet allerede nå sendte inn en søknad om å få slik til- sjonale jernbanenettet snarest tildeles Ofotbanen gangsrett. På grunnlag av departementets brev har Drift AS?» Ofotbanen Drift i brev 30. desember 2009 søkt depar- tementet om tilgangsrett til å kjøre persontog/charter- BEGRUNNELSE: tog. Det er et sterkt behov for å øke persontrafikken Departementet vil nå behandle søknaden i tråd både på Ofotbanen som på hele det nasjonale jernba- med forvaltningslovens regler. Dette innebærer at nenettet. Ofotbanen Drift AS har planene klare for en eventuelle berørte virksomheter vil måtte høres før omfattende persontrafikk satsing. For Narvik og Ofo- det treffes et vedtak i saken. Jeg er for øvrig positiv ten regionen vil en slik persontrafikk innebære ad- til tiltak som kan bidra til å øke transporten med jern- skillig meraktivitet. Også for selskapets utvikling og bane, men kan selvsagt ikke gi et forhåndstilsagn om muligheter i markedet er det avgjørende at Ofotbanen at tilgangsrett vil bli gitt. Drift AS snarest gis tilgangsrett på det nasjonale jern- banenettet. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 43

SPØRSMÅL NR. 360

Innlevert 11. desember 2009 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 17. desember 2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: i følge Regjeringen er det flere norske pensjonister «Informasjon innhentet fra det finansdeparte- som verken skatter til Norge eller til Spania. Spanske mentet i Spania viser at de fleste spanske borgere myndigheter mener imidlertid at uførepensjonister som mottar uførepensjon ikke plikter å betale skatt på flest ikke bør betale skatt, og da skulle man anta at denne ytelsen. Personer som er definert som delvis norske uførepensjonister bosatt i Spania kan forholde uføre, gis 40 % fradrag på skatt for ytelsen. Mange seg til spanske skatteregler, og at de dermed ikke vil norske pensjonister bosatt i Spania mottar uførepen- bli krevet 15 % kildeskatt på sin uførepensjon fra sjon fra Norge. Norge. Dette vil føre til skattemessig likebehandling Skal norske uførepensjonister bosatt i Spania av spanske og norske uførepensjonister, og derigjen- skattemessig likebehandles med spanske uførepen- nom innfri regjeringens "rettferdighetsprinsipp". sjonister, eller åpner skatteavtalen mellom Spania og Norge for skattemessig forskjellsbehandling (ref 15 Svar: % kildeskatt)?» I mitt svar av 25. november 2009 på spørsmål 208 fra stortingsrepresentant Christian Tybring- BEGRUNNELSE: Gjedde bekreftet jeg at den som er dokumentert bo- Regjeringen har foreslått, og et rød-grønt flertall satt i Spania etter skatteavtalen mellom Norge og på Stortinget har vedtatt, at norske pensjonister (inkl Spania, ikke skal ilegges kildeskatt på pensjoner fra uførepensjonister) vil bli trukket 15 % i kildeskatt på Norge. Slik informasjon er gitt fra både Finansdepar- sin pensjon per 1. januar 2010. Unntaket gjelder pen- tementet og Skattedirektoratet under hele prosessen sjonister som kan dokumentere at de er skattepliktig med å innføre kildeskatt på pensjoner i norsk intern til Spania (og i så fall vil den totale skatten utgjøre rett. maksimalt 15 %). For norske uførepensjonister bo- Skatteavtalens løsning innebærer at beskatningen satt i Spania vil et slikt skattepliktig dokument fra av norske uførepensjonister og andre pensjonister spanske myndigheter kunne fremlegges, men av et bosatt i Spania skjer etter spanske regler. Dette kan slikt dokument vil det samtidig fremgå at gjeldende sies å innebære en skattemessig likebehandling med personer (de med uførepensjon), ikke skal betale spanske uførepensjonister. Forutsetningen er at norsk skatt. Dette iht. spanske skatteregler. Regjeringen har uførepensjon skattlegges på samme måte som spansk lenge benyttet "rettferdighetsbegrepet" når den har uførepensjon etter spanske regler. Om inntekten er forsvart innføringen av kildeskatten på pensjoner ut- skattefri i Spania på grunnlag av personlige lettelser betalt til norske pensjonister i utlandet. Ingen skal og fribeløp er uten betydning for skattefritaket i Nor- være nullskatteytere har vært regjeringens mantra, og ge.

SPØRSMÅL NR. 361

Innlevert 11. desember 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 18. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Svar: «Regjeringen viser ofte til at det er utarbeidet fyl- Retningslinjer for planlegging og lokalisering av kesvise vindkraftplaner, og at man derfor ikke tren- vindkraftanlegg ble fastsatt av OED og MD i samar- ger en nasjonal vindkraftplan slik FrP har foreslått. beid i 2007. Retningslinjene oppfordrer fylkeskom- Hvor mange fylker har ferdigstilt en fylkesvis munene til å utarbeide regionale planer for vindkraft. vindkraftplan, og i hvilken grad er disse planene ko- Så langt er regionale planer for vindkraft vedtatt ordinert mellom nabofylker og ovenfor Statnett?» av fylkestingene i Rogaland, Sør-Trøndelag og Nord- 44 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 land. Sistnevnte ble vedtatt så sent som 3. desember oppstart av planarbeid. Hordaland vedtok en fylkes- d.å. Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland - ytre del delplan for vindkraft i år 2000 og vurderer å oppdate- ble godkjent av MD i samråd med OED 8. januar re denne i sammenheng med sitt arbeid med fylkes- 2009. Fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag er delplan for små vannkraftverk. under godkjenning. Sør-Trøndelag har koordinert sitt De regionale planene for vindkraft som er utar- planarbeid med nabofylkene. Nord-Trøndelag og beidet kartlegger og karakteriserer områders kon- Møre og Romsdal er delvis dekket av kartlegging ut- fliktpotensial og vurderer ikke enkeltprosjekter. For- ført i samarbeid med Sør-Trøndelag, men har ikke målet med dette er bl.a. at planene skal være robust vedtatt regionalpolitiske retningslinjer for egne fyl- for nye og endrede prosjekter. Koordinering mellom ker. Sogn og Fjordane vedtok planprogram i april utvikling av nett og produksjon på enkeltsaksnivå 2008 og har nå planforslag på høring. Troms fylkes- skjer gjennom konsesjonsbehandlingen. NVE koor- kommune har planprogram under utarbeiding og dinerer behandlingen av vindkraftprosjekter og søk- også Vest-Agder har gitt signaler om at de vurderer nader om kraftledningsforsterkninger regionvis.

SPØRSMÅL NR. 362

Innlevert 11. desember 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 18. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: god miljøpolitikk. Svaret mitt her blir litt av det sam- me som på det forrige spørsmålet. Vi er nødt til å for- «Regjeringens forklaring for ikke å ha iverksatt holde oss til realitetene rundt de prosjektene vi disku- løftet om CO2-rensing av Kårstø er at det er ufornuf- terer. Vi kan heller ikke her komme bort fra at vi for tig å rense et kraftverk som ikke er i drift. Det stand- noen få måneder siden satt med en helt uklar driftssi- punktet deler undertegnede. Samtidig er det et fak- tuasjon når det gjelder Kårstø. " tum at byggetiden for et renseanlegg er ca 3 år. Der- som dagens driftsaspekt er den reelle årsaken til at re- Nå bør nytteverdi være et viktigere kriterium for å iverksette miljø og energitiltak enn bare det faktum gjeringen ikke har bygget CO2-renseanlegget så må det forutsette at regjeringen i 2006 gjorde en korrekt at noe er i drift. Det standpunkt antar jeg regjeringen analyse over driftsforventninger. deler. Likefullt er det lite troverdig å hevde at man- Hvilke forventninger har regjeringen da for glende CO2-rensing i dag er basert på at anlegget ikke driftstid på Kårstø fremover?» er i drift i dag. Det forutsetter at man i 2006 visste at anlegget ikke ville være i drift i 2009. I daværende BEGRUNNELSE: næringsminister Dag Terje Andersens tale ved anleg- gets åpning den 1. november 2007, var det derimot Til Haugesunds Avis 08.12.09 sier statssekretær intet som antydet at anlegget ville bli stående, og han Robin Kåss at: hevdet sågar at Kårstø åpnet et nytt kapittel i norsk "Staten kan ikke investere flere milliarder kroner energihistorie siden landet tar i bruk mer av råvarene på CO2-rensing av et gasskraftverk som ikke brukes." fra Nordsjøen.

Dette som respons på kritikk fra ZERO om at re- Svar: gjeringen ikke har innfridd sine løfter. I Stortinget 07.12.09 sa energiministeren følgen- Naturkraft fikk i 1997 anleggskonsesjon for et de om Kårstø: gasskraftverk på Kårstø. I forbindelse med selskapets beslutning om å realisere gasskraftverket, orienterte "I vinter vedtok vi å ta en større integrasjonsstu- Naturkraft myndighetene i 2004 om en antatt årlig el- die, sette i gang et mer offensivt arbeid når det gjelder produksjon på om lag 3,5 TWh. Den antatte el-pro- situasjonen på Kårstø. Signaleffekten hvis vi ikke duksjonen ville, i følge Naturkraft, medføre et CO - hadde gjort det, kunne vært at vi hadde sittet med et 2 gasskraftverk på Kårstø som ikke gikk, som ikke slapp utslipp på 1,24 mill. tonn/år. ut CO2, samtidig som vi da ville vært i gang med byg- Regjeringen ba i 2006 Norges vassdrags- og ging av et renseanlegg i milliardklassen. Det er ikke energidirektorat (NVE) om å gjennomføre et forbere- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 45 dende planleggingsarbeid for bl.a. å avklare tidsper- gasskraftverket nå er i drift, har verket i store deler av spektiv og kostnader knyttet til et CO2-fangstanlegg tiden siden ferdigstillelsen ikke gått. Følgelig har på Kårstø, jf. St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 (2005-2006) CO2-utslippet blitt lavere enn forventet. Lavere CO2- fra Olje- og energidepartementet og St.prp. nr. 50 utslipp fra gasskraftverket vil imidlertid ikke reduse-

(2005-2006) om tilleggsbevilgning i 2006 til arbeidet re kostnadene ved å bygge et fullskala CO2-fangstan- med verdikjeder for CO2 og etablering av et rensean- legg. legg i tilknytning til gasskraftverket på Kårstø. Ba- Driften på Kårstø bestemmes av kommersielle sert på NVEs rapport av desember 2006, ble det i vurderinger basert på forholdet mellom kraftpriser og St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Olje- og energideparte- gasspriser nært opp til produksjonstidspunktet. I hvil- mentet lagt til grunn en tidsplan med tidligst mulig ken grad kraftverket vil være i produksjon fremover, oppstart av CO2-fangstanlegget i 2011/2012. vil avhenge av eiernes kommersielle beslutninger, og Høsten 2007 ble det iverksatt en anskaffelsespro- hva som legges til grunn som anslag på framtidige sess gjennom en internasjonal anbudskonkurranse gass- og kraftpriser. for levering av et CO2-fangstanlegg tilknyttet Natur- Gassco og Gassnova gjennomfører nå en utred- krafts gasskraftverk på Kårstø. Gassnova fikk i janu- ning som omfatter tekniske, miljømessige, sikker- ar 2008 ansvar for gjennomføringen av anskaffelses- hetsmessige, kommersielle og avtalemessige forhold prosessen med frist for ferdigstillelse av et investe- ved en mulig integrasjon av gasskraftverk og gasster- ringsgrunnlag høsten 2009. Bakgrunnen for at regje- minal på Kårstø. En integrasjon vil kunne bidra til å ringen i vår besluttet å stanse denne anskaffelsespro- redusere utslippene også fra gassterminalen på Kår- sessen, var manglende drift ved gasskraftverket, jf. stø. Det legges til grunn at det innen utgangen av fe- St. prp. nr. 67 (2008-2009). Samtidig ønsket regjerin- bruar 2010 skal rapporteres til Olje- og energidepar- gen å vurdere nærmere en mulig integrasjonsløsning tementet om resultatene fra denne utredningen. Re- av gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø. gjeringen vil i etterkant av denne rapporteringen

Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten komme tilbake til den videre oppfølgingen av CO2- høsten 2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Selv om håndtering på Kårstø.

SPØRSMÅL NR. 363

Innlevert 11. desember 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: er, men utføres nå bare hos private godkjente verkste- «I forbindelse med EU-kontroll hender det fra tid der. I de aller fleste tilfellene går dette veldig bra. til annen at det kommer frem at det er gjort feil ved Men av og til så skjer det feil. Undertegnede er kon- kontrollen, som i eksempelt i begrunnelsen på en taktet i forbindelse med en russebuss som skal benyt- tes i den kommende russefeiringen til våren, og som buss. Hvilke rutiner har man for å føre tilsyn med EU for et år siden var til EU kontroll, nå er i ferd med å godkjente verksteder og hva kan konsekvensene bli gå i total oppløsning på grunn av rust. En ny EU kon- dersom det oppdages at kontrollene ikke er korrekt troll nylig utført konkluderer med at "Kontrollene vi- utført, og hvor resultatet er at en person har kjøpt en ser at kjøretøyet er i trafikkfarlig stand og må derfor vare som ikke holder sine spesifikasjoner, jf. EU- ikke brukes før nødvendige reparasjoner er foretatt. kontrollen. Dette er jo svært urovekkende for de som trodde alt Kan statsråden redegjøre for praksis, tilsyn og var i orden når man hadde hatt bussen på EU kontroll rettigheter for den/de som eventuelt blir skadelidte i og trudde at man kjørte et kjøretøy som var trafikk- slike saker?» sikkert, plutselig nå opplever at bussen ikke lenger kan kjøre på grunn av den tekniske tilstanden på kjø- BEGRUNNELSE: retøyet. EU kontrollene har i mange år nå blitt utført både ved trafikkstasjonene og hos private godkjente firma- 46 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Svar: nene. Tilsynet lå tidligere hos trafikkstasjonene, men Periodisk kontroll av kjøretøy (EU-kontroll) er fra 2008 organisert i egne regionale enheter. Bak- gjennomføres i dag utelukkende av private kontroll- grunnen for omorganiseringen var bl.a. å bidra til be- organer (spesielt godkjente kjøretøyverksteder og dre kompetanse og kapasitet i tilsynet. Tilsynet gjen- NAFs teststasjoner). Statens vegvesens trafikkstasjo- nomføres dels som såkalt systemtilsyn der det under- ner utførte tidligere slike kontroller i konkurranse søkes om vilkårene for etablering og drift av kon- med de private kontrollorganene, men fra 1. juli 2009 trollorganet fortsatt er oppfylt, dels gjennomføres det er vegvesenets rolle i den periodiske kjøretøykontrol- som stikkprøvekontroller av gjennomførte periodis- len rendyrket til å være forskriftsmyndighet samt ke kontroller hos kontrollorganene. Dersom tilsynet godkjennings- og tilsynsmyndighet. Bortfallet av pe- avdekker feil og mangler, har Statens vegvesen myn- riodisk kjøretøykontroll i regi av trafikkstasjonene er dighet til å gi pålegg om retting. Statens vegvesen dels begrunnet i hensynet til habilitet, dels har det kan også i alvorlige tilfeller, eller ved gjentatte brudd sammenheng med at vegvesenets markedsandel i på regelverket, tilbakekalle godkjenningen til kon- 2008 var mindre enn 2 % av det totale kontrollvolu- trollorgan for en begrenset periode eller for alltid. For met og derfor lite effektiv. mindre grove forhold kan det gis advarsel. Kontrollene gjennomføres med utgangspunkt i Det er totalt ca. 2300 godkjente kontrollorganer. en kontrollveiledning som definerer hva som skal Resultatene fra tilsynet hittil i år viser at ca. 400 kon- kontrolleres, hva som er å betrakte som feil og man- trollorganer har fått pålegg om retting etter tilsyn. Ca. gler og hvordan ulike feil og mangler skal bedøm- 30 kontrollorganer har fått tilbakekalt godkjenningen mes. Kontrollresultatet rapporteres elektronisk fra mens ca. 100 er gitt advarsel. kontrollorganene til Statens vegvesen som treffer Kjøretøyeier som er uenig i kontrollorganets re- vedtak om hvorvidt kjøretøyet kan godkjennes eller gistrering av mangler kan be om at regionvegkonto- ikke. Kjøretøy med feil og mangler blir begjært bruk- ret foretar ny kontroll mot vederlag. Dersom over- snektet (avskiltet) dersom manglene ikke er utbedret prøvingen fører til så store endringer i kontrollresul- innen en gitt frist. tatet at det får innvirkning på spørsmålet om god- Kvaliteten på gjennomførte periodiske kontroller kjenning av kjøretøyet, plikter kontrollorganet å re- sikres gjennom at det i egen forskrift om periodisk fundere kontrollgebyret. kjøretøykontroll1 stilles spesifikke krav til kompetan- Formålet med den periodiske kontrollen er å iva- se hos teknisk leder i kontrollorganet, krav til egnet reta hensynet til trafikksikkerhet gjennom å høyne utstyr for gjennomføring av kontrollene og krav til den tekniske og miljømessige standarden på den nor- etablering og drift av kvalitetsstyringssystem for å si- ske kjøretøyparken. Gjennom godkjennings- og til- kre gode rutiner for planlegging, gjennomføring og synsordninger søker Statens vegvesen å sikre at kon- oppfølging av kontrollene. For å bli godkjent som trollorganene utfører tilfredsstillende arbeid. Spørs- kontrollorgan må virksomheten ved skriftlig søknad målet om rettigheter for en kjøretøyeier som måtte bli dokumentere at kravene er oppfylt. Forskriften gir vi- skadelidende ved at vedkommende ved kjøp av et dere regler om tilsyn og sanksjoner dersom kontroll- kjøretøy har vektlagt kontrollresultatet fra en perio- organene ikke oppfyller forskriftens krav. disk kjøretøykontroll som i ettertid viser seg ikke å Statens vegvesen fører tilsyn med kontrollorga- være korrekt, må løses etter kjøpsrettslige regler eller innenfor rammene av den alminnelige erstatningsret- 1. Forskrift 13. mai nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy. ten. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 47

SPØRSMÅL NR. 364

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 18. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Kan statsråd ved statsministerens kontor garan- Spørsmålet er overført til meg for besvarelse. tere at han i samarbeid med berørte fagdepartement Justisdepartementet holder tett kontakt med be- vil sørge for at Regjeringens samlede arbeid koordi- rørte myndigheter og organisasjoner på prostitu- neres slik at også mannlige prostituerte får den opp- sjonsfeltet. Dette har sammenheng med departemen- merksomhet, støtte og bistand som man kan forven- tets hovedansvar i innsatsen mot menneskehandel, te?» samt vårt ansvar for å fordele prosjektmidler bevilget av Stortinget for å bedre situasjonen for prostituerte BEGRUNNELSE: og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon. På et Den såkalte "sexkjøpsloven" har fått lov til å vir- dialogmøte i Justisdepartementet i november i år ble ke en stund. Høyre advarte mot konsekvensene av det fra helsemyndighetenes side oppfordret til for- denne loven og stemte imot, spesielt på bakgrunn av sterket innsats for å bistå gutter og menn i prostitu- hensynet til at livssituasjonen for den enkelte prosti- sjon. Det var enighet på møtet om at mer kan gjøres tuerte ikke kom til å bli lettere ved å kriminalisere for å støtte mannlige prostituerte, som er en gruppe kjøpere av seksuelle tjenester. Statsråden og Arbei- det er krevende å kartlegge og bistå, blant annet fordi derpartiets justisfraksjon var inntil Arbeiderpartiets virksomheten er lite synlig. Det er særlig påkrevd at landsmøte enige med Høyre, men dessverre ble det mulige mannlige ofre for menneskehandel blir iden- fattet vedtak på dette slik at disse kom i mindretall i tifisert. Justisdepartementet vil i samarbeid med hel- Arbeiderpartiet. Kriminaliseringen av sexkjøp ble semyndighetene bidra til at prostitusjonstiltakene i ti- derfor vedtatt i Stortinget. I etterkant har det vist seg den fremover gir nødvendig støtte til gutter og menn at sexkjøpsloven ikke har hatt den effekt som enkelte innen prostitusjon. trodde den skulle ha. Antallet gateprostituerte er iføl- For øvrig viser jeg til mitt svar 4. desember 2006 ge PRO-senteret igjen økende, markedet har blitt tøf- som også omhandler hvordan regjeringen vil sikre at fere og de sosiale tiltakene som skulle hjelpe den en- interessene til mannlige prostituerte og mannlige ofre kelte prostituerte har ikke matchet dette. I flere debat- for menneskehandel ivaretas. Kopi av brevet følger ter med representanter for regjeringspartiene og støt- vedlagt. tespilleren KrF, har undertegnede etterlyst spesielt fokus på mannlige prostituerte. NRK Brennpunkt Vedlegg til svar: viste i oktober dokumentaren "Menn er også horer” Skriftlig spørsmål nr. 260 (2006-2007) fra André og løftet med det frem en lite synlig gruppe prostitu- Oktay Dahl med svar fra justisministeren. erte i Norge. Under et møte i Helsedirektoratet i etter- kant av dokumentaren, møttes flere fra fagfeltet og man ble der enige om at midler må øremerkes til ar- Se lenke: beid med mannlig prostitusjon. Dette må følges opp http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publika- med praktisk politikk og krever en koordinert innsats sjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skrift- på tvers av berørte fagdepartements grenser. lig-sporsmal/?qid=35897 48 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 365

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 18. desember 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: og matministeren, men er oversendt miljø- og utvi- «I følge et oppslag hos NRK onsdag 8.desember klingsministeren som rette vedkommende. utbetales det nå rekorderstatning på 28,9 mill.kr for Jeg er kjent med at det i reindriftsåret 2008/2009 tap av tamrein i Finnmark som er drept eller skadet av har vært en økning i erstatningsutbetalingene for rovvilt. Det er meldt inn et tap på 49 000 tamrein fra tamrein tatt av rovvilt sammenlignet med 2007/2008. næringen mens det er gitt erstatning for 12 000 tam- Erstatningsutbetalingene varierer mellom år, noe rein. Av dette er det kun 700 av tapene som er doku- som blant annet kan forklares med variasjon i antall mentert ved at kadavrene er funnet. tamrein omsøkt erstattet, variasjon i antall dokumen- Mener statsråden at erstatningsordningen for tap terte rovdyrskader og endringer i de økonomiske sat- av tamrein til rovdyr fungerer etter intensjonen?» sene for beregninger knyttet til verdien av tapte dyr. Jeg er kjent med at erstatning av rovvilttap i man- ge tilfeller er omdiskutert, og jeg mener det er grunn- Svar: lag for å se på om erstatningsordningen for tamrein Jeg viser til spørsmål nr. 365 fra representanten bør endres. Jeg er i dialog med landbruks- og matmi- Torgeir Trældal. Spørsmålet er rettet til landbruks- nisteren og finansministeren om dette spørsmålet.

SPØRSMÅL NR. 366

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 18. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: fesaker. Riksadvokaten er i sin utøvelse av påtale- «Er justisministeren tilfreds med en situasjon i myndigheten ikke underlagt Justisdepartementet ved politi-Norge hvor det ikke er mulig å levere anmel- statsråden. Jeg kan derfor ikke gå inn på enkeltsaker eller de vurderinger som ligger til grunn for den påta- delser for blind vold på en søndag og blind vold ikke lemessige avgjørelsen. blir straffeforfulgt, som i denne saken?» Når det gjelder Sunnmøre politidistrikts mottak av anmeldelser, får jeg opplyst fra Politidirektoratet BEGRUNNELSE: at selv om distriktet ikke har operative kriminalvak- I Aftenposten 27. november kunne man lese et ter døgnet rundt, er dette selvsagt ikke til hinder for innlegg fra en mor til et offer for blind vold. Historien at det blir inngitt anmeldelser og iverksatt etterfors- hun fortalte var rystende. Etter å ha blitt utsatt for kning utenfor normal arbeidstid. Det blir da gjort en blind vold gikk hennes sønn til politiet dagen etter, en vurdering av om noe eller alt kan vente til neste ar- søndag, for å anmelde forholdet. Sønnen fikk der be- beidsdag. skjed om at de ikke tok i mot anmeldelser på sønda- Til den konkrete hendelsen har Politidirektoratet ger. Saken ble senere henlagt av politiet, på tross av følgende opplysninger: at vitner bekreftet hendelsesforløpet og gjernings- mannen ble funnet. Klagen på henleggelsen ble av- ”Politipatruljen på stedet observerte at det forelå en alvorlig tannskade og ingen ledige ambulanser var vist av statsadvokaten. tilgjengelige. Av den grunn prioriterte politiet å kjøre fornærmede til legevakten på sykehuset. Fornærme- Svar: des to kammerater fikk også være med. De ankom le- gevakta ca kl 04 om søndagsmorgenen og fornærmede Det hører under påtalemyndighetens kompetan- fikk beskjed om å komme og anmelde forholdet neste seområde å ta avgjørelser om etterforskning av straf- dag, på mandag. Det var ingen diskusjon eller mis- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 49 nøye med dette fra fornærmedes side. Fornærmede sa oden 2006-2009 sørget for å øke politiets budsjett ingenting om at han ønsket å anmelde dette samme med 2 milliarder kr. I 2010 økes budsjettet med hele dag. Fornærmede møtte da også opp på mandagen og avga sin forklaring, kl. 1321.” 1,3 milliarder kroner. For å følge opp bemanningsbe- hovene som ble avdekket i Politidirektoratets beman- Sunnmøre politidistrikt har et budsjett i 2009 på ningsrapport ”Politiet mot 2020” fra 2008, har vi øket 137,5 mill en økning på 7,2 % fra 2008. Bemannin- opptaket ved Politihøgskolen til 720 elever i 2010. gen i 2009 var på ca 220. I tillegg fikk distriktet 3,2 Til sammenligning kan nevnes at det i perioden 2006 mill kr i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke i – 2009 er tatt opp 648 flere politistudenter enn i peri- år. oden 2002 – 2005. Videre ble det i forbindelse med Vold på offentlig sted er en trussel mot samfun- tiltakspakken i januar i år opprettet 460 nye sivile net og vi har derfor satt inn en rekke tiltak som om- stillinger til politi- og lensmannsetaten. I praksis be- fatter både straffeskjerpelse, reduserte skjenketider tyr dette at om lag 280 polititjenestemenn kan frigjø- og en betydelig ressursøkning til politiet, for å oppnå res til operativt arbeid. Som en del av den nye særav- økt tilstedeværelse på steder og til tider hvor det erfa- talen om arbeidstidsbestemmelser i politiet, som ringsmessig skjer kriminelle handlinger. trådte i kraft 1. oktober 2009, er det gjort avtale om å Regjeringen la i desember 2008 frem siste del- øke arbeidstiden for mange politiansatte med en ti- proposisjon om endringer i straffeloven 2005. Her me. Dette representerer ytterligere en ressursøkning realiserte vi målsetningen i Soria Moria-erklæringen på anslagsvis 230 årsverk. Til sammen gir dette et be- om skjerpet straff for grov vold, drap og seksuallov- tydelig løft for politiet. Vi vil følge opp denne inves- brudd. Regjerningen valgte den gang en ny strategi teringen i økt politikraft slik at den omsettes i bedre for ønsket straffskjerping – konkrete uttalelser om forebygging, økt oppklaring og et mer synlig og til- hvor mye normalstraffenivået skal justeres opp. I gjengelig politi for publikum. gjennomsnitt ble det foreslått å skjerpe straffene med Jeg kan forsikre deg om at jeg holder meg fortlø- ca. 30 %, og for enkelte voldslovbrudd hele 50 %. pende orientert om utviklingen i politiet, herunder Lovendringen er vedtatt som lov 19. juni 2009 nr. 74. oppfølgingen av straffesaker, og at jeg følger opp re- Den nye straffeloven ble behandlet i stortinget våren gjeringens mål om å skape trygghet for publikum lo- 2009. kalt. Videre kan jeg opplyse at Regjeringen har i peri-

SPØRSMÅL NR. 367

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Åse Michaelsen Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: inn i en smal mørk tunnel, med våt veibane og møten- «Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i belys- de trafikk er direkte farlig. Dertil kommer også en ning av disse tunnelene slik at vi ikke risikerer enda økende mengde trailertrafikk, som med sine tonn i en dødsulykke på E-39?» bevegelse er direkte ulykkesbomber når de treffer en "mørk vegg" ved innkjørsel i disse tunnelene. BEGRUNNELSE: Svar: E-39 mellom Kristiansand og Stavanger har sted- vis meget dårlig veistandard samt flere tunneler som Med bakgrunn i tidligere gjennomførte inspek- ikke oppfyller krav som er satt. Nå viser det seg at sjoner er det foretatt bergsikring i flere tunneler langs mange av disse tunnelene, særlig mellom Flekkefjord E39 mellom Kristiansand og Stavanger. Bl.a. gjelder og Moi ikke har hatt tunnelbelysning over langt tid. dette tunnelene Lavoll (373m), Skjeggestad (585m) Dette begrunnes med ulike svar fra veimyndighete- og Sira (385m). Sikringsarbeidene startet 22. septem- nes side. Nå på denne årstiden er dette et ekstra farlig ber og var ferdig 31. november d.å.. I den forbindelse moment på en strekning som allerede er sterkt ulyk- måtte lysarmaturen demonteres og tunnelene var i kesbelastet, derfor haster dette å få på plass. Å kjøre denne perioden mørklagt. Etter at sikringsarbeidene 50 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 var sluttført ble de gamle lysarmaturene montert opp nomført ved tilsvarende arbeid seinere. Det vil også igjen. Lys ble satt på i begynnelsen av desember. bli gjennomført risikoanalyser før slike arbeider star- Statens vegvesen er enig i at det i denne perioden ter. Jeg forutsetter at vegvesenet følger dette opp i sitt var mangelfull arbeidsvarsling og at fartsgrensen videre arbeid med å gjøre vegtrafikken sikrere. burde være nedsatt. Dette vil bli innskjerpet og gjen-

SPØRSMÅL NR. 368

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 18. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ifølge loven må benytte nynorsk som tjenestespråk. «Ifølge opplysninger i Bergens Tidende Når det gjelder helseforetakene i området har alle, 11.12.2009 får ledelsen i Helse Bergen kritikk for at bortsett fra Helse Stavanger HF, nynorsk som tjenes- de ansatte ved Haukeland Universitetssykehus ikke tespråk, fordi et flertall av kommunene har nynorsk har kunnskaper nok til å skrive nynorsk. Jeg minner som tjenestespråk. Halvparten av kommunene som om at sykehuset tidligere har fått kritikk for ikke å Helse Stavanger HF har ansvaret for, er språklig nøy- skifte skilt (fra "sykehus" til "sjukehus") fort nok. trale. Dette innebærer at Helse Stavanger HF prakti- Vil statsråden sørge for at ressursene ved Hauke- serer et nøytralt tjenestespråk. land sykehus kan brukes for å sikre god pasientbe- Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 35 (2007- handling i stedet for til god språkbehandling?» 2008) Mål og meining sluttet Stortinget seg til ram- mene for en helhetlig, sektorovergripende språkpoli- BEGRUNNELSE: tikk. Ett av hovedmålene i meldingen var: Norske sykehus har fortsatt dårlig økonomi, det ”Det skal leggjast spesielt til rette for at nynorsk er fortsatt lang ventetid for pasienter som trenger be- blir meir reelt likestilt med bokmål.” handling ved snorske sykehus eiet av staten, På den- ne bakgrunn er hele problemstillingen om språkbruk Den nåværende regjeringen er opptatt av kultur- (og skiltbruk) nesten grotesk. I alle fall må den frem- og språkpolitikk. I den politiske plattformen for fler- stå som krenkende for alle som venter på sykehusbe- tallsregjeringen for 2009-2013 sies det: handling. Dette er intet forsøk på å avskaffe ordnin- ”Regjeringen vil sikre utviklingen av norsk språk, gen med et tospråklig Norge. Den kampen tar FrP på bokmål og nynorsk.” andre måter. Men det er et forsøk på å finne fornuftige ordnin- Regjeringen angir også i plattformen at en skal ger for å sikre at ikke knappe sykehuspenger blir fremme tiltak som gjør det lettere å bruke nynorsk. brukt på tospråklig norsk-kompetanse i stedet for til Helse- og omsorgsdepartementet stiller gjennom pasientbehandling. oppdragsdokumentene til de regionale helseforetake- Jeg håper statsråden kan gi tydelige signaler til ne til disposisjon de midler som Stortinget har bevil- Haukeland Universitetssykehus og de øvrige statlige get. De skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre sykehusene om at de kan praktisere valgt målform styringskravene innenfor de rammer og mål som er med rimelig tilpassing og i rimelig omfang. gitt i disse dokumentene. Dette skal skje gjennom at de regionale helseforetakene er gitt et samlet ansvar Svar: for at befolkningen i sin egen region får tilgang til I ”Forskrift om helseføretak som statsorgan etter spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og lov om målbruk i offentleg teneste” fastsatt 18. mars forskrifter. Dette omtales som ”sørge for”-ansvaret. 2004 er det bestemt at de regionale helseforetakene Jeg forutsetter at de budsjettmidler som stilles til og helseforetakene omfattes av Lov om målbruk i of- disposisjon for de regionale helseforetakene skal si- fentleg teneste av 11. april 1980. kre at ”sørge for”-ansvaret blir godt ivaretatt. At en I området som Helse Vest RHF har ansvaret for, samtidig skal følge mål og krav i annet regelverk, har flertallet av kommunene nynorsk som tjeneste- som for eksempel i Lov om målbruk i offentleg te- språk. Dette innebærer at det regionale helseforetaket neste, vil ikke hindre dette. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 51

SPØRSMÅL NR. 369

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: byråkrati og sløsing med skattebetalernes penger og «Regjeringen innfører nye retningslinjer for inn- mener at Norge kan greie seg fint uten administrative løsning av boliger der det bygges vei, men disse ret- fylker og regioner. Derfor er vi også imot overførin- ningslinjene omfatter muligens ikke prosjekter på de gen av dårlig vedlikeholdte veier. Fremskrittspartiet, 17.000 km med dårlige vedlikeholdte riksveier som Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet et felles for- fylkene overtar 1. januar 2010. slag i statsbudsjettet for 2010 om en ordning som au- Hva vil skje med alle dem som eier boliger langs tomatisk gir personer som får båndlagt sin eiendom de nye fylkesveiene, og hvor det er bestemt at huset til infrastrukturformål, rett til å innløse eiendommene skal rives på grunn av veiutbygginger, skal de gis de til markedsverdi umiddelbart etter at planene er god- samme rettigheter til å få utløst boligen sin etter de kjent. Dessverre stemte Ap, SV og Sp imot. nye retningslinjene staten innfører fra 01.01.2010?» Svar: BEGRUNNELSE: Statens vegvesens gjeldende retningslinjer gjel- Regjeringen la i forbindelse med Prop. 1 S der bare for statlige veganlegg. Det er ikke lagt opp (2009–2010) opp til nye retningslinjer for innløsing til endring i virkeområde for de nye retningslinjene, av boliger i fremtidige veilinjer fra 1. januar 2010, selv om mesteparten av det øvrige riksvegnettet over- der boligeiere gis rett til innløsning dersom visse kri- føres til fylkeskommunene fra 01.01.2010. Retten til terier er oppfylt. Disse vilkårene er knyttet til at det innløsning av boligen på visse vilkår ”før tiden” er er en vedtatt reguleringsplan, at boligen må rives, at ikke en lovfestet rett, men en ordning som innføres boligen blir benyttet som helårsbolig og at boligen for at Statens vegvesen kan avhjelpe boligeier som er ble kjøpt før reguleringen ble vedtatt. Siden Regje- i en vanskelig situasjon. ringen overfører 17.000 km med dårlig vedlikeholdte Samferdselsdepartementet kan ikke pålegge fyl- riksveier til fylkene på samme tid, blir virkeområdet keskommunene å nytte de samme retnings- linjene. for de nye retningslinjene begrenset til å gjelde det Det bør være opp til fylkeskommunene om de vil ta i nye statlige veinettet. Opprustningsbehovet på veie- bruk de samme prinsippene for boliginnløsning på ne fylkene overtar er imidlertid også enormt, og dette det nye fylkesvegnettet. Det eksisterer i dag flere ret- reiser spørsmålet om hvordan fylkene skal makte å ningslinjer som i utgangspunktet bare gjelder på det innløse boliger i fremtidige veilinjer der. Fremskritts- statlige vegnettet. Fylkeskommunene har i flere til- partiet er forøvrig imot enhver form for unødvendig feller valgt å følge samme retningslinjer.

SPØRSMÅL NR. 370

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 21. desember 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: ling til industrien etter 2013 vil skje på de samme «I sin redegjørelse om klimaforhandlingene nylig prinsipielle vilkår som i EU, slik at man allerede nå ga statsråden klare signaler om at man ikke bør ha fjerner frykten for at norsk industri får særnorske særnorske restriksjoner/miljøavgifter på norske skip CO2-kostnader?» i internasjonal skipsfart fordi det bare vil flytte utslip- pene. Tilsvarende problemstilling er like relevant for Svar: eksportrettet fastlandsindustri. Regjeringen anser det reviderte kvotedirektivet

Kan statsråden derfor bekrefte at CO2-kvotetilde- (direktiv 2009/29/EF) som EØS-relevant, og vi er i 52 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 forhandlinger med Europakommisjonen angående bare rammevilkår for norsk industri. Dette vil derfor eventuelle tilpasninger til direktivet. Endelig stilling være elementer som vil bli vurdert i prosessen med til hvordan direktivet skal implementeres i Norge vil implementeringen av direktivet. Her er det viktig å bli tatt på et senere tidspunkt. påpeke at mange viktige detaljer i det reviderte kvo- Regjeringen ønsker prinsipielt å selge en størst tedirektivet ikke vil være klare før ved utgangen av mulig andel kvoter, i tråd med prinsippet om at foru- 2010. Dette gjelder spesielt regelverket for tildeling renser skal betale. Jeg ser også behovet for forutsig- av gratiskvoter til ulike sektorer.

SPØRSMÅL NR. 371

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 6. januar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: som ble fastsatt av Stortinget ved behandlingen av «I stortingsdebatt 07.12.09 ble det fra Senterpar- St.prp. nr. 19 (2000-2001). tiet antydet at Regjeringen har gitt Statnett nye signa- Strategien for økt hensyn til miljø, estetikk og lo- ler om grensedragning for når man skal kable høy- kalsamfunn i kraftledningssaker inneholder nye tiltak spentlinjer. Statnett er blitt pålagt å utrede kabling, for å øke nytten og redusere konflikter når kraftled- men har selv sagt at de alltid har vurdert kabling. ninger planlegges og konsesjonsbehandles. Bruk av Bransjen oppfatter derimot ikke at det er kommet nye kabel som alternativ til luftledning er ett av flere te- signaler vedrørende grensedragningen om når man maer som omtales. faktisk skal kable. Det skal heretter som hovedregel benyttes jord- Kan statsråden oppklare saken og informere om kabel når overføringsforbindelser inntil 22kV byg- når Statnett de siste 18 år har fått nye signaler om ges, så sant naturgitte forhold tilsier at dette gir mo- grensedragningen for kabling vs. luftspenn?» derate naturinngrep og ekstrakostnader. I strategien understrekes det videre at kabling alltid skal vurderes Svar: når nye kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges, men bruken skal være gradvis mer re- Regjeringen la i Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) fram striktiv med økende spenningsnivå. en strategi for økt hensyn til miljø, estetikk og lokal- Jeg vil konkludere med at føringene som nå gjel- samfunn i kraftledningssaker. Stortinget ga sin til- der, er endrede og mer nyanserte enn de som gikk slutning til regjeringens opplegg ved behandlingen fram av den tidligere forvaltningsstrategien. av Innst. O. nr. 104 (2008-2009). Denne strategien erstatter forvaltningsstrategi for miljø og estetikk Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 53

SPØRSMÅL NR. 372

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 21. desember 2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: tet, eksempelvis gjennom innsparing i utgifter til so- «I Aftenposten mandag 14. desember 2009 skri- sialhjelp og kommunal bostøtte. Kommunene får ver Mona Thowsen i en kronikk om hvordan en kom- også økt trygghet for sine investeringer i kommunale mune øker husleien i kommunale omsorgsboliger utleieboliger når leietakernes betalingsevne bedres. kraftig, med den begrunnelse at beboerne vil få økt Vi er opptatt av at de boligsosiale virkemidlene skal bostøtte. komme mottakerne til gode. Vi vil gå gjennom erfa- Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at bostøtte- ringene med forsterket bostøtte så langt. ordningen og økninger i denne kommer de mest ut- Kommunene har ansvaret for å gi sine innbygge- satte gruppene til gode?» re et godt boligtilbud. De har stor handlefrihet. Det er på det lokale plan utfordringene finnes, og det er ved Svar: hjelp av lokale tiltak at utfordringene skal løses. Når det gjelder kommunale utleieboliger betyr dette at Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget 17. kommunene står fritt i å fastsette husleien – gitt at mars 2009 en sterkt forbedret bostøtteordning med den ikke er urimelig. virkning fra 1. juli 2009. Formålet med bostøtteord- Kommunenes ansvar betyr også at kommunene ningen er å hjelpe husstander til å etablere seg, og bli må tilpasse de tilgjengelige virkemidlene slik at de boende i trygge og gode boliger. Bostøtten skal hjel- kan utnyttes best mulig lokalt. Om kommunene skal pe dem med størst behov, det vil si husstander med lykkes i det boligsosiale arbeidet må de se på hvordan lave inntekter og høye boutgifter. Et hovedformål de statlige og kommunale virkemidlene samlet sett med den forbedrede bostøtten har vært å gjøre ord- kan fungere for den enkelte. Det gjelder statlige vir- ningen til et mer effektivt og treffsikkert virkemiddel kemidler som bostøtte, boligtilskudd og startlån og mot fattigdom. Beregninger har vist at den forbedre- kommunale virkemidler som kommunal bostøtte, so- de bostøtten på sikt skal hjelpe rundt 150 000 hus- sialhjelp, kommunalt disponerte utleieboliger og stander, en økning fra 100 000 i den gamle ordnin- kommunal boligrådgivning og oppfølgingstjenester. gen. Beboere i kommunale utleieboliger vil normalt Det er krevende å se de samlede effektene av mange være i bostøttens målgruppe. ordninger i ulike situasjoner. Mange kommuner er Regjeringen har også sørget for å øke bevilgnin- flinke til det. Andre kommuner kan bli bedre. gene til kommunale utleieboliger. I år er det tilrette- Husbanken arbeider aktivt med å øke den boligs- lagt for finansiering av inntil 3000 nye kommunalt osiale kompetansen i kommunene, deriblant å øke disponerte utleieboliger. En ny og forbedret bostøtte, kompetansen på å koordinere bruken av de ulike vir- samt styrking av boligtilskuddet til utleieboliger, kemidlene. God kompetanse i kommunene er en vik- innebærer en storstilt satsing på vanskeligstilte på bo- tig forutsetning for å nå regjeringens mål om at alle ligmarkedet. skal ha en god bolig å organisere livet sitt ut fra. Det er lagt til grunn at den forbedrede bostøtte- ordningen fører til at kommuneøkonomien blir avlas- 54 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 373

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 18. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ført på planlagte datoer, og i det tilfelle jeg viser til er «En avtale mellom tidligere Helse Øst og Colos- det en infeksjon som har forårsaket en forskyvning av seumklinikken avsluttes 1. januar 2010. det siste inngrepet. Når en pasient av helsemessige Vil statsråden sørge for at pasienter som av hel- årsaker ikke kan gjennomføre et planlagt behand- semessige årsaker ikke har fått fullført de behandlin- lingsløp innen tidsfristen for når en klinikk mister sin gene de skulle hatt ved Colosseumklinikken i 2009 avtale burde det finnes noe fleksibilitet som sørger får gjennomført behandlingen i 2010?» for at pasienter ikke rammes av endringene.

BEGRUNNELSE: Svar: Personer som har fått innvilget operasjoner ved Jeg støtter representanten i at det er uheldig at en denne klinikker er nå usikre på om de får mulighet til pasient får avbrutt sitt behandlingsforløp slik det her å gjennomføre planlagte behandlinger. Blant annet presenteres. Helse Sør-Øst RHF har ansvar for å sør- gjelder det for personer som har hatt sterk vektreduk- ge for spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin sjon og som har fått godkjent søknad om plastisk ki- region. Jeg har derfor bedt om en redegjørelse. rurgi. For å korrigere brystene etter store vekttap kan Helse Sør-Øst RHF opplyser at avtalene med pri- det være nødvendig å gjennomføre brystløft før im- vate leverandører av kirurgiske tjenester i Helse Sør- plantater settes inn. En pasient som nylig fikk gjen- Øst løper ut 31.12.2009. Anskaffelsesprosessen for å nomført brystløft skulle få lagt inn implantater i de- inngå nye avtaler er i sluttfasen, men pga. klager på sember, men på grunn av infeksjon i operasjonssåret tildelingen vil det trolig ikke bli inngått nye avtaler kan ikke behandlingen videreføres før i 2010. Pasi- enten har nå fått beskjed om at behandlingen (innset- på fagområdet før i løpet av januar 2010. ting av implantatene) ikke kan fullføres ved Colosse- Helse Sør-Øst RHF understreker at de er kjent umklinikken, da de ikke lenger har noen avtale med med at enkelte innvilgede behandlinger på de nåvæ- det regionale helseforetaket. Ved henvendelse til rende avtalene, av ulike grunner ikke har blitt utført. Helse sørøst får pasienten beskjed om at hun ikke vil Helse Sør-Øst RHF vil derfor i hvert enkelt tilfelle få satt inn implantater da det ikke ble gjort i løpet av vurdere om disse vil kunne utføres ved Colosse- 2009. Pasienten som kan sies å være halvveis i be- umklinikken i løpet av januar 2010. handlingsløpet risikerer ikke å få fullført behandlin- Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at de vil gen, noe som får store følger for den det gjelder. Det gjøre det de kan for at pasienter får fullført påbegynt er ulike årsaker til at behandlinger ikke blir gjennom- behandling.

SPØRSMÅL NR. 374

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 6. januar 2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: Mener statsråden at det er fornuftig å fortsette ar- «Den såkalte "FOST-saken" er nå avsluttet fra beidet med denne innstrammingen, og hvordan ser politiets side uten at det foreligger straffbare forhold. statsråden for seg av avviket mellom det som er Det finnes også en rapport fra EOS-utvalget som på- straffbart og det EOS-utvalget påpeker, skal dek- peker noen kritiske forhold. Likeledes er det forslag kes?» om å stramme inn instruksen som Forsvarets etterret- ning jobber ut fra. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 55

Svar: annet satt uttrykkelig krav til notoritet i saksbehand- Forsvarsdepartementet mottok i januar 2008 en lingen på alle nivå i organisasjonen, slik at både skriftlig bekymringsmelding fra Nasjonal sikkerhets- egenkontroll, samt tilsyn og kontroll fra tilsynsmyn- myndighet (NSM). NSM orienterte dessuten EOS- dighetene, kan gjennomføres på en enkel og hen- utvalget i møte 29. februar 2008 om saken. Meldin- siktsmessig måte. I tillegg er det fastsatt klare ret- gen gjaldt metodebruken i FOST, daværende Forsva- ningslinjer for behandling av personopplysninger, i rets sikkerhetsavdeling (FSA), knyttet til noen en- tråd med de krav som stilles i personopplysningslo- keltstående saker. Etter nærmere undersøkelser fant ven med forskrifter. departementet ikke grunnlag for å forfølge de kon- Uklarhet i mandat og regelverk for virksomheten, krete enkeltsakene videre. EOS-utvalget ble infor- notoritet i saksbehandlingen og behandling av per- mert om departementets vurdering i brev av 15. april sonopplysninger var også forhold som av EOS-utval- 2008. EOS-utvalget på sin side foretok egne undersø- get ble påpekt som kritikkverdige i rapporten av 17. kelser av de nevnte sakene, og avga 17. juni i år en juni i år. sterkt kritisk rapport på bakgrunn av disse. Det presiseres at mye av det arbeidet som er gjort Departementets arbeid med de konkrete sakene fra departementets side har hatt som formål å bringe viste at det var behov for å se nærmere på blant annet praksis i samsvar med de krav som stilles i sikker- det regelverket som gjelder for FOST. Departementet hetsloven med forskrifter, herunder forholdet mel- nedsatte derfor våren 2008 en intern arbeidsgruppe lom NSM og lokale sikkerhetsorganisasjoner som som fikk til oppgave å se nærmere på spørsmål knyt- FOST. tet til roller og oppgaver for FOST. Arbeidsgruppens I august 2008 ble Forsvarsdepartementet infor- rapport ble avlevert i januar i år. mert om at FOST hadde observert ureglementær da- I rapporten anbefalte arbeidsgruppen blant annet tatrafikk fra regjeringskvartalet. På bakgrunn av den- at rammeverket for tjenesten samles i en klarere og ne informasjonen foretok departementet nærmere un- mer detaljert instruks enn den som gjelder i dag, og dersøkelser for å avdekke om det var utført handlin- som er fra 15. oktober 2004. Et utkast til ny instruks ger i strid med instruksen for FOST. Da departemen- om sikkerhetstjeneste i Forsvaret ble sendt på intern tet i begynnelsen av april i år i tillegg ble gjort kjent høring i forsvarssektoren 5. juni i år. På bakgrunn av med en mulig uhjemlet overvåking av internettfor- blant annet hørings-uttalelsene, ble et bearbeidet ut- bindelsen til Slottet, valgte departementet å anmode kast sendt på alminnelig høring 2. november i år, med politiet om etterforskning av disse to tilfellene av høringsfrist 5. januar 2010. Høringsinnspill fra den mulig uhjemlet avlytting av usikret datatrafikk. Sa- alminnelige høringsrunden vil selvfølgelig vurderes ken ble henlagt av Statsadvokaten 12. desember i år nøye og tas med i betraktningen i det videre arbeidet med den begrunnelse at intet straffbart anses bevist. med ferdigstillelse av instruksen kort tid over nyttår. Arbeidet med ny instruks om sikkerhetstjeneste i I utkastet til ny instruks er det lagt betydelig vekt Forsvaret har, som skissert overfor, pågått helt uav- på å sette klare rettslige rammer for utøvelse av sik- hengig av etterforskningen fra Kripos. Behovet for kerhetstjeneste i Forsvaret. Denne tjenesten er svært en klarere og mer detaljert instruks, ble som nevnt på- viktig for å opprettholde sikkerhetstilstanden i mili- pekt i rapporten fra den interne arbeidsgruppen av ja- tær sektor, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig nuar i år. Dette behovet ble også adressert av EOS-ut- er det av avgjørende betydning at virksomheten utø- valget i deres rapport av 17. juni i år. Etterforsknin- ves innenfor de rettslige rammer som gjelder, og at gen fra Kripos har ikke hatt, og Statsadvokatens hen- virksomheten har den nødvendige tillit og troverdig- leggelse vil ikke få, betydning for arbeidet med ny in- het i samfunnet. Det er videre i instruksutkastet blant struks om sikkerhetstjeneste i Forsvaret. 56 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 375

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 22. desember 2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Musken skole i bygda Musken er nedlagt og Etter opplæringsloven er det kommunen som er skolestreik er iverksatt. Elevene tilbys hjemmeunder- ansvarlig for at elever får den opplæring de har rett på visning, noe som ansees lite tilfredsstillende. Musken etter opplæringsloven, inklusive de rettighetene de ligger i det lulesamiske kjerneområdet og kommunen har til opplæring i og på samisk. Hvordan kommunen er med i forvaltningsområdet for samisk språk. organiserer opplæringstilbudet er opp til den enkelte Med bakgrunn i forpliktelser Norge har overfor kommune så sant det er innenfor opplæringsloven. urfolk; hva vil statsråden foreta seg for at elevene fra Når det gjelder elevene i Musken, har Kunn- Musken får sin rettmessige undervisning, og vil stats- skapsdepartementet mottatt brev fra en kommunesty- råden vurdere et samarbeide med det lulesamiske rerepresentant med anmodning om lovlighetskontroll senteret Arran slik at kvalifisert undervisning kan til- av vedtaket om å nedlegge skolen i Musken. Denne bys?» henvendelsen er oversendt Fylkesmannen i Nordland som vil ta stilling til hvorvidt slik lovlighetskontroll BEGRUNNELSE: skal gjennomføres. I brevet er det – som i spørsmålet Musken er som kjent ei lulesamisk bygd med her - vist til generelle og prinsipielle spørsmål vedrø- bare sjøveisforbindelse. Tysfjord Kommune vedtok i rende samiske elevers rettigheter i forhold til interna- mars å opprettholde Musken som egen skolekrets sjonale forpliktelser om urfolks rettigheter. Disse forutsatt at det lot seg gjøre å skaffe tilstrekkelig kva- mer generelle spørsmål vedrørende samiske rettighe- lifiserte lærere til skolen. I oktober i år vedtok Tys- ter i forhold til internasjonale forpliktelser er over- fjord Kommune nedleggelse av Musken skole med sendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet (fra begrunnelse i at det ikke hadde lykkes å skaffe kvali- nyttår vil samordningsansvaret for samiske saker lig- fisert rektor og lærere, på tross av at det angivelig var ge under Fornyings- og administrasjons- og kirkede- flere kvalifiserte søkere. Elevene og foreldre nekter å pendle daglig til Kjøpsvik eller Drag. Skolestreik er partementet) som vil ha hovedansvaret for vurderin- blitt resultatet, og Tysfjord Kommune har anmeldt gen i samarbeid med Utenriksdepartementet og forholdet. Foreldrene har fått kr. 8000 i bot. Kunnskapsdepartementet. Jeg er kjent med at Arran av det politiske miljøet Når det gjelder den konkrete situasjonen for de i Sametinget og befolkningen i Musken er oppfordret enkeltelevene som gikk på Musken skole, har kom- til å bidra positivt i form av at institusjonen påtar seg munen, så langt jeg har fått informasjon om, gitt et et undervisningsansvar for elevene, i alle fall som en skoletilbud ved annen skole samt skyssmuligheter midlertidig løsning. Arran fremstår i dag som et be- dit. Hvordan Tysfjord kommune velger å organisere tydelig kompetansesenter som ved en eventuell god- skoletilbudet og skolestrukturen i kommunen er opp kjenning for undervisning på grunnskolenivå, vil til kommunen selv å håndtere. Hvis det lokalt stilles være vel kvalifisert til å kunne påta seg en slik opp- spørsmål ved om skoletilbudet er i tråd med opplæ- gave. Det haster med å få på plass en løsning og hen- ringsloven, bør henvendelse om dette rettes til Fyl- synet til elevene tilsier at rask handling må på plass. kesmannen i Nordland. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 57

SPØRSMÅL NR. 376

Innlevert 14. desember 2009 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 18. desember 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: at hensikten må være å verne forskjellige typer av na- «Stortingets vedtak og mandat vedr. utrednings- tur for å kunne bevare et representativt utvalg av dis- området for en mulig utvidelse av Øvre Anarjohka se for fremtidige generasjoner. overholdes ikke av DN og Fylkesmannens Miljø- Øvre Anarjohka Nasjonalpark innholder allerede vernavdeling. Miljø og Utviklingsministeren kan på i dag et solid utvalg av de naturtyper som finnes på en enkel måte instruere DN og underliggende fagor- Finnmarksvidda, som furuskog, bjørkeskog og vidde gan om å forholde til det mandatet som Stortinget med kratt, myr, vann, elver og fjell. Som Stabbursda- vedtok i 1993 i henhold til utredningsområde for en len Nasjonalpark også har mye av og det samme gjel- mulig utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark. der for Øvre Pasvik Nasjonalpark. Alle tre i Finn- Stortingets vedtak og mandat skal bli etterfulgt av de mark. ulike direktorater. Ergo vil ikke en utvidelse av Nasjonalparken bi- Hvorfor blir ikke dette gjort i denne sak av stats- dra til å utvide mangfoldet som til sist er det som lig- råden?» ger til grunn for en mulig utvidelse av Øvre Anarjo- hka Nasjonalpark. BEGRUNNELSE: Tar man så med at de foreløpige planer av en mu- lig utvidelse av nasjonalparken vil utvide Stortingets Politisk enig eller ikke, så er det et overordnet na- mandat og vernet område med 300 prosent samtidig sjonalt mål at et bredt representativt utvalg av norsk med at Stortingets mandat helt klart blir brutt vedr. natur skal vernes for fremtidige generasjoner. Stor- områder som ikke skulle inngå i en eventuell utvidel- tinget intensjon i så måte har vært at 13-14 % av lan- se hvor veier, løyper, kraftlinjer og hus og hytter ikke dets areal skal inngå i dette. skulle inngå i en verneplan, så må man undre seg I dag er 14.4 % av fastlands-Norge vernet og 22.4 over arbeidsmetodikken hos DN og Fylkesmannens % av arealet om vi tar med Svalbard som jo er en del Miljøvernavdeling som ikke ivaretar hverken stortin- av vårt kongerike. Dermed er både kvantitative og gets mandat, Øvre Anarjohka velforening, befolknin- kvalitative målsetninger som er gjort gjennom verne- gen i Karasjok og hus og hytteeiere i dalen. målsetting allerede gjort. Viktigste kriterium for ytterligere vern etter na- turmangfoldsloven er hvis en slik ensartet naturtype Svar: er truet eller er sårbar for ekstern påvirkning. Nå er Jeg viser til brev av 15. desember 2009 fra Stor- det slik at både DN og Fylkesmannens Miljøvernav- tingets presidentskap vedlagt spørsmål fra stortings- deling på et tidlig i utredningsarbeidet fastslo at dette representant Jan-Henrik Fredriksen til skriftlig be- ikke er tilfelle innen utredningsområdet for en mulig svarelse om utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonal- utvidelse av Nasjonalparken. Mao. Så dreier dette park. Jeg viser til tidligere besvarte spørsmål til den seg ikke om å ivareta mangfoldet, det er allerede iva- samme representanten i denne saken, jf mine brev av retatt. 23. og 30. november 2009. Utredningsprosessen for området innholder hel- Som jeg tidligere har beskrevet overfor Jan-Hen- ler ingen naturtyper som blir ansett som særdeles vik- rik Fredriksen, følger behandlingen av forslaget om tige for prioriterte dyrearter eller naturtyper som Nor- utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark reglene i ge har et særlig ansvar for å ivareta internasjonalt. naturmangfoldloven på vanlig måte. Jeg kan som tid- Mangfoldet, biotyper og fauna er allerede vernet og ligere nevnt, heller ikke se at en grundig avveining ivaretatt både i Øvre Anarjohka Nasjonalpark og i an- mellom verne- og brukerinteresser i denne prosessen dre nasjonalparker i Finnmark og landet forøvrig. er i strid med Stortingets mandat. Jeg ser derfor ingen Forutsetningene for å verne har jo aldri vært å grunn til å instruere verken Direktoratet for naturfor- verne samme type uberørt natur så mange ganger valtning eller Fylkesmannen i Finnmark i denne sa- som mulig i Norge. Derimot så er det slik jeg ser det, ken. 58 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 377

Innlevert 15. desember 2009 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 18. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: flest mulig skal få tilbud lokalt i eget foretaksområde, «Som statsråden er kjend med er det bygt opp ei dvs. redusere bruken av gjesteplasser utenfor helsere- avdeling for rusbehandling i tilknyting med psykia- gionen. trisenteret på Nordfjordeid. Bygget stod ferdig i ok- Da rusreformen ble gjennomført, var Sogn og tober, men er enno ikkje teke i bruk. Det ligg heller Fjordane et av svært få fylker som ikke hadde egne ikkje midlar til drift i budsjettet for 2010. Gjennom institusjoner for rusmiddelavhengige. Det har derfor det gode forberedande arbeid som er gjort på psykia- vært en prioritert oppgave for Helse Vest å bygge opp trisenteret er det dokumentert eit sterkt behov for å få et institusjonstilbud her. Helse Vest har orientert meg rusposten i drift. om to hovedtiltak i dette området for å styrke tilbudet Vil statsråden, gjennom Helse Vest, syte for at for rusmiddelavhengige. det vert avsett nødvendige midlar for å få rusposten i For det første er det utviklet et eget tilbud på drift i 2010?» Tronvik for rusavhengige med 25 plasser. Dette er iverksatt, og det vil bli full drift i løpet av 2010. Svar: Med hensyn til det andre tiltaket, har Helse Vest Ved sykehusreformen i 2002 ble ansvaret for og orientert meg om at dette omhandler rusposten ved eierskapet av spesialisthelsetjenesten overført fra fyl- Nordfjord psykiatrisenter i Nordfjordeid. Her er et kekommunene til staten ved de regionale helseforeta- bygg på plass nå, men midler til drift gjenstår fortsatt. kene. Ved dette fikk de regionale helseforetakene Det arbeides videre med denne saken i 2010. "sørge for"-ansvaret for å tilby befolkningen i egen Et viktig mål med disse prosjektene er at flere helseregion de spesialisthelsetjenester befolkningen rusavhengige skal få tilbud lokalt i eget foretaksom- gjennom pasientrettighetsloven har rett til eller be- råde. Helse Førde har ellers vært helt avhengige av å hov for. Da rusreformen ble gjennomført i 2004, ble kjøpe plasser andre steder i regionen eller utenfor også ansvaret for tverrfaglig spesialisert behandling Helseregion Vest. Gjennom etableringen av Tronvik for rusmiddelavhengige overført til de samme regio- vil Helse Førde være i stand til å tilby døgn- og dag- nale helseforetakene. behandling for rusmiddelavhengige i eget foretaks- Mange rusmiddelavhengige har ved siden av sin område. rusmiddelavhengighet også til dels omfattende psy- Videre opplyser Helse Vest at den samlede styr- kiske lidelser og/eller somatiske lidelser. Et viktig kingen på rusfeltet i denne helseregionen er omlag 45 formål ved rusreformen var derfor å gjøre tilgangen mill. kroner for 2009, noe som bl.a. muliggjorde ut- til det psykiske helsevernet og de somatiske tjeneste- vikling av tilbudet ved Tronvik. For 2010 vil Helse ne innen spesialisthelsetjenesten lettere for de rus- Vest styrke rusfeltet med ytterligere 20 mill. kroner. middelavhengige. Rusområdet er dessuten samlet sett det fagområdet Det vil være opp til de regionale helseforetakene som har hatt høyest vekst i Helse Vest. selv å vurdere hvilke tjenester som er nødvendig å Avslutningsvis understreker Helse Vest i sin ori- etablere for å kunne tilby de spesialisthelsetjenester entering at det er en strategisk målsetting for Helse befolkningen i helseregionen har behov for. Vest å ha fokus på utviklingen av tjenestetilbudet Jeg er orientert av Helse Vest RHF om den kon- både i form av flere lokale tilbud, som muliggjør be- krete saken representanten Starheim tar opp i sitt dre oppfølging og samarbeid med kommunene, og spørsmål. Som overordnet målsetning har Helse Vest innholdsmessig med f.eks. vekt på mer polikliniske lagt til grunn at det skal utvikles basistjenester for tilbud og fleksible behandlingsforløp med veksling rusmiddelavhengige i alle foretaksområdene, og at mellom tiltak. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 59

SPØRSMÅL NR. 378

Innlevert 15. desember 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 18. desember 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: En naturlig forståelse av uttrykket ”prinsipiell «Et søskenpar sitter i kirkeasyl i Holmlia kirke. betydning”, bør være at saken har betydning for et Søskenparet har ikke fått opphold i Norge fordi mo- større sakskompleks, og ikke bare for de personene ren ga uriktige opplysninger til utlendingsmyndighe- den aktuelle saken gjelder. På utlendingsfeltet vil det tene på 90-tallet. Menneskelige hensyn som at søs- ofte være enkeltsaker som av ulike grunner får stor kenparet har bodd i Norge i 17 år, har måttet vike for oppmerksomhet i media, saker som kan fremstå som innvandringspolitiske hensyn. Departementet kan særegne og i en gråsone i forhold til praksis og hva henvise saker til behandling i stornemnd. folk flest kan oppleve som rimelig. Vedtakene i søs- Vil statsråden vurdere å be UNE behandle denne kenparets saker er basert på skjønnsmessige vurde- saken i stornemnd, ikke minst ut fra grensegangen ringer innenfor de rammer som lov og forskrift gir. mellom menneskelige hensyn og innvandringspoli- Det hører også med i bildet at norsk domstol (Borgar- tiske hensyn?» ting lagmannsretts dom av 14.11.2008) har funnet at vedtakene er gyldige. Hvis jeg skulle kreve stornemnd i denne saken, Svar: må det forventes at det med henvisning til denne sa- Jeg vil innledningsvis vise til at det etter gjelden- ken kreves at også andre saker som ut fra fremstillin- de styringsforhold er Utlendingsdirektoratet og Ut- gen i media kan fremstå som spesielle, bringes inn for lendingsnemnda som avgjør enkeltsaker på utlen- stornemnd. Etter min vurdering kan det være tilfeldig dingsfeltet, og at verken departementet eller jeg har hvilke saker media griper fatt i, og det er ikke alltid myndighet til å gripe inn i saker som ikke gjelder ri- disse sakene er saker av prinsipiell betydning. Det kets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. bør ikke bli slik at stornemndinstituttet, som er en tid- Departementet har, som representanten viser til, krevende og ressurskrevende behandlingsform, vel- adgang til å kreve at en sak skal behandles i stor- ges brukt i tilfelle hvor støttegrupper m.v. er uenig i nemnd når visse vilkår er oppfylt. Denne adgangen den skjønnsutøvelsen som har funnet sted. gjelder saker som er av prinsipiell betydning, saker Jeg vurderer det slik at de sakene det her vises til med store samfunnsmessige eller økonomiske konse- ikke faller inn under kriteriene for hvilke saker som kvenser og saker på områder der det er tendenser til skal behandles i stornemnd. Jeg vil derfor ikke vil ulik praksis. kreve at denne saken skal behandles i stornemnd. I søskenparets sak vil det i så fall være et spørs- mål om sakene er av ”prinsipiell betydning.”

SPØRSMÅL NR. 379

Innlevert 15. desember 2009 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 18. desember 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Kan statsråden redegjøre for hvorfor Norge ikke «Spørsmålsstilleren er gjort kjent med at det 7. er en del av denne avtalen, og hvilke konsekvenser desember 2009 skal ha blitt signert en avtale kalt det kan ha for Norges utvikling av offshore nett?» "North Sea offshore grid initiativ" av 9 land rundt Nordsjøen. Norge er ikke en del av denne avtalen, til Svar: tross for store politiske ambisjoner rundt blant annet I tilknytning til EUs energirådsmøte ble det un- utvikling av havvindmøller, samt fokus på utfordrin- dertegnet en politisk erklæring om å styrke det regio- gene rundt blant annet nettutbygging i en slik forbin- nale samarbeidet om vind energi og nettutvikling til delse. havs i Nordsjøregionen. 60 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Ni land undertegnet erklæringen ved en seremoni pet i den aktuelle regionale grupperingen, om status like før den offisielle lunsj for energiministrene til og videre opplegg. EU. Norge har ikke adgang til energirådsmøtene i Norge deltar for øvrig i flere internasjonale sam- EU. Norge var ikke formelt sett invitert med til å un- arbeid knyttet til havvind. Blant annet undertegnet vi dertegne den aktuelle politiske erklæringen fra EU- tidligere i høst en samarbeidsavtale med Tyskland, landene. Danmark og Sverige innen havbasert vindkraft (Joint Norge er et land med store potensielle vindresur- Declaration on Cooperation in the Field of Research ser til havs. Det vil derfor være naturlig å vurdere det- on Offshore Wind Energy Deployment). te regionale initiativet videre. Vi har derfor i etterkant Også gjennom systemoperatørene i Europa er av EUs energirådsmøte vært i kontakt med initiativ- Statnett med i et nærmere samarbeid om spesielle ut- takerne til samarbeidet og gitt uttrykk for at vi er po- fordringer knyttet til nettutvikling. I tillegg har OED sitive til å se på de muligheter som foreligger for å bli gjennom vår løpende dialog med Europakommisjo- en del av en oppfølging på området. Vi vil tidlig i nen blitt orientert om de initiativer som Kommisjo- 2010 ta de nødvendige skritt for å bli orientert om nen har tatt på området, blant annet gjennom sin rammen for dette samarbeidsinitiativet. Departemen- handlingsplan for offshore vind. tet har allerede anmodet Belgia som har formannska-

SPØRSMÅL NR. 380

Innlevert 15. desember 2009 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 13. januar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: ning) og § 8-3 (Energiattest ved oppføring av nye «15.12.09 har Dagens næringsliv en sak om at i bygninger) først trer i kraft 1. juli 2010. NVE har blitt forslag til forskrift for energimerking av bygg, vil pa- delegert forskriftskompetanse og vedtok 18. desem- nelovner komme bedre ut enn bioenergi. Forslag til ber 2009 forskriften knyttet til energimerking av byg- forskrift skal nå være stoppet, selv om intensjonen ninger. Forskriften trer i kraft 1. januar 2010 på sam- var at ordningen med energimerking av bygg skulle i me tidspunkt som energilovens nye kapittel 8 (Ener- gang fra nyttår. gitilstand i bygninger) i det vesentligste trer i kraft. Hva er det departementet har behov for nærmere Forskriften er tilgjengelig fra NVEs nettsider. avklaringer om, og vil dette bety utsettelse for innfø- Ordningen for energimerking av bygninger er ring av energimerking av bygg?» omfattende. Etter en samlet vurdering har jeg kom- met fram til at det er hensiktsmessig med en gradvis Svar: innfasing av energimerkeordningen. Energimerke- systemet er tilgjengelig for bruk, men vil bli ytterli- Ordningen med energimerking av bygninger har gere kvalitetssikret og videreutviklet i en overgangs- sin bakgrunn i endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om periode. En energiattest kan, fra 1. januar 2010, utste- produksjon, omforming, overføring, omsetning, for- des på grunnlag av opplysninger om den enkelte byg- deling og bruk av energi m.m. (energiloven), jf. ningen og det oppvarmingssystemet som er installert. Ot.prp. nr. 24 (2008-2009), Innst. O. nr. 52 (2008- En utsettelse av den obligatoriske ordningen fra 2009) og Besl. O. nr. 64 (2008-2009). 1. januar til 1. juli gir mulighet til å se nærmere på I proposisjonen fremmes det forslag til endringer energimerkeordningen. Det planlegges at fra 1. juli i energiloven knyttet til innføring av energimerking 2010 vil det være obligatorisk med energiattest ved av bygninger og regelmessig energivurdering av kje- salg, utleie eller oppføring av boliger, yrkesbygg og ler og klimaanlegg. Den 13. mars 2009 ble det i fritidsboliger. Erfaringer fra en gradvis innfasing vil Odelsting gjort vedtak om endringer i energiloven, kunne gi grunnlag for eventuelle endringer eller jus- som trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer, teringer som sikrer at ordningen blir utformet på en jf. Besl. O. nr. 64 (2008-2009). god måte. Ved kgl. res. 18. desember 2009 er det fastsatt at lovens § 8-2 (Energiattest ved salg og utleie av byg- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 61

SPØRSMÅL NR. 381

Innlevert 15. desember 2009 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 18. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: litteratur. Det er riktig at retningslinjene er datert i «I forslaget til ny strålevernsforskrift heter det at 1998. Imidlertid har ICNIRP gjort en gjennomgang anbefalingene fra ICNIRP skal følges også når det av nyere forskning fram til sommeren 2009. På det gjelder langtidseksponering. grunnlaget fremla denne kommisjonen i august i år Vil statsråden, som et ledd i en føre-var tilnær- en redegjørelse for at det nå ikke var grunnlag for å ming, avvente behandling av denne forskriften til re- revidere grenseverdiene anbefalt i 1998. Enkelte vik- gjeringens ekspertgruppe har gjennomført sitt arbeid tige studier er ikke avsluttet, og en ny vurdering vil med å oppsummere den tilgjengelige kunnskapen om bli gjennomført når disse foreligger. eksponering for svake høyfrekvente felt?» Det er ikke slik at ICNIRP ikke har vurdert lang- tidsstudier og kun konsentrer seg om akutte effekter. BEGRUNNELSE: ICNIRP har imidlertid ikke funnet langtidseffekter som gir grunnlag for å sette strengere grenser enn Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse dem man har satt på basis av akutte effekter. Det er mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) har satt riktig at vi har utilstrekkelig med forskning på lang- grenseverdier for korttidseksponering. ICNIRPs an- tidseffekter. Derfor har vi i den gjeldende strålevern- befalinger (1998) slår fast at det ikke finnes tilstrek- forskriften et tilleggskrav om at all eksponering skal kelig forskning til å fastsette grenseverdier for lang- være så lav som praktisk mulig. tidseksponering. I våre dager er folk flest langtidsek- Beslutningen om å senke grenseverdien i enkelte sponert for stråling fra svake elektromagnetiske felt, andre land hviler ikke på ny eller annen forskning og det er kommet mye ny forskning på dette området enn den ICNIRP eller norske myndigheter legger til siden 1998. grunn. Det er nok heller en ulik tilnærming til ”føre En del av disse resultatene peker på helserisiko var”-tenkningen og til bekymring i befolkningen. Det ved slik eksponering. Dette har medført restriktive foreligger ikke annen vurdering rent eksponerings- holdninger i andre land. I Russland er helseministeri- messig. Det er heller ingen vesentlig forskjell mel- et og den nasjonale komiteen for ikke-ioniserende lom eksponeringsforhold i Norge og i de andre lande- stråling enige om at barn under 18 år ikke bør bruke ne. mobiltelefon. Helsesjefen i Salzburg-regionen i Øst- Jeg mener det derfor ikke er grunnlag for å utsette errike har advart mot trådløst nettverk i skoler og bar- revisjon av strålevernforskriften i påvente av ekspert- nehager. Den franske regjeringen vil forby bruk av gruppens rapport. Strålevernforskriften regulerer mobiltelefon i barne- og ungdomsskoler. En ameri- mange andre viktige områder enn elektromagnetiske kansk ekspertgruppe advarer mot trådløse rutere på felt innen stråling der en revisjon nå er viktig. Utkast skoler og vil ha varselmerking på mobiltelefoner. til ny strålevernforskrift, som har vært på en omfat- Dette gjøres altså på grunnlag av den risiko som ny- tende høring, innebærer heller ingen endring i for- ere forskning har påpekt, og ikke med basis i IC- hold til dagens gjeldende strålevernforskrift når det NIRPs grenseverdier. gjelder elektromagnetiske felt. Dersom ekspertgrup- pens konklusjon blir at grenseverdiene bør endres, vil Svar: dette selvfølgelig bli tatt opp til ny vurdering når ek- Retningslinjer gitt av ICNIRP er basert på en spertgruppen har sluttført sitt arbeid gjennom en end- grundig gjennomgang av all publisert vitenskapelig ring i den da gjeldende strålevernforskrift. 62 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 382

Innlevert 16. desember 2009 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 13. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Når kan ministeren være klar med finansierin- Utbyggingen av E6 ny bru over Rombaken er et gen av Hålogalandsbrua?» viktig prosjekt for utviklingen i Nord-Norge. Pro- sjektet omfatter bygging av ny bru over Rombaken BEGRUNNELSE: med tilstøtende veger. I prosjektet inngår også byg- Bygging av Hålogalandsbrua er viktig prosjekt ging av tunnel på eksisterende veg for å eliminere for hele regionen i Hålogaland. rasfaren på strekningen mellom Trældal og Leirvik. I Daværende samferdselsminister Liv Signe Na- Nasjonal transportplan 2010-2019 er det lagt til varsete utalte i pressekonferanse om NTP 13.03.09. grunn et kostnadsoverslag på 2,2 mrd. kr for prosjek- sitat: tet, hvorav 720 mill. kr er forutsatt finansiert med statlige midler innenfor NTP-rammen. "Prosjektet Hålogalandsbrua til 2,2 milliarder kro- Prioriteringen er betinget av at det blir enighet ner er et av de fremste symbolene på hvordan vi knyt- om et finansieringsopplegg for prosjektet. I Nasjonal ter landet bedre sammen, og til alle dere som sier at det å bygge bruer i distriktene er helt håpløs samfunnsø- transportplan er det lagt til grunn både statlige midler konomi, så er faktisk nettopp Hålogalandsbrua et av over vegbudsjettet, bompenger og tilskudd som følge de aller mest samfunnsøkonomisk lønnsomme pro- av besparelser ved nedlegging av Narvik lufthavn sjekt som vi har i hele planen." sitat slutt. Framnes. Statens vegvesen arbeider nå med analyser av Statssekretær Eirik Lahnstein har også i intervju mulig bompengefinansiering, og Samferdselsdepar- 03.08.09 til NRK at han garanterer at brua skal byg- tementet arbeider med å utforme et samlet finan- ges så raskt som mulig. sieringsopplegg som vil bli diskutert med berørte Regjeringen har kun funnet 720 millioner kroner, parter. Det er foreløpig for tidlig å si når et samlet fi- og med andre ord mangler det forsatt rundt 1,5 milli- nansieringsopplegg kan være klart. arder kroner. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med et for- Narvik Bystyret skulle egentlig behandlet sak om slag til finansierings- og utbyggingsplan når det fore- bompenger i september, men venter forsatt på annen ligger nærmere avklaringer. Det er min ambisjon å finansiering fra departementet. Den er allerede man- fremme denne saken så raskt som mulig. ge måneder forsinket, noe som vil forsinke byggin- gen av Hålogalandsbrua.

SPØRSMÅL NR. 383

Innlevert 16. desember 2009 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 18. desember 2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva er årsaken til at mange kommuner ikke vil Stortinget har besluttet at kommunenes finan- motta tilskudd til avtalebasert fysioterapitjeneste i sieringsansvar for avtalebasert fysioterapitjeneste 2010. Betyr det at disse kommunene har kommunalt skal styrkes. I 2010 fordeles 110,7 mill kroner etter ansatte fysioterapeuter eller andre ordninger som antall årsverk avtalefysioterapeuter ut fra KOSTRA dekker behovet eller kan det skyldes feil rapportering tall. I Inntektssystemet for kommuner og fylkeskom- i KOSTRA og hvis feilrapportering er årsaken, hva muner (Grønt hefte) for 2010 ser en i tabell C-k at vil da konsekvensene bli for kommunenes mulighet hele 24 kommuner står oppført med 0 i statlig til- til å tilby lovpålagte fysioterapitjenester i 2010?» skudd til fysioterapi. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 63

Helse- og omsorgskomiteen har fått opplyst at ler. Minimum for inngåelse av nye avtalehjemler er det årlig utføres ca 1000 årsverk med fysioterapitje- fra 1. juli 2008 satt til 40 prosents driftsavtale. nester i kommunene som ikke dekkes. Stortinget For å gi økt samsvar mellom oppgaveansvar og vedtok i mars då. at regjeringen senest i løpet av 2009 finansieringsansvar, varslet Helse- og omsorgsdepar- skulle vurdere virkningene av den omlagte finan- tementet i St. prp. nr. 1 (2008-2009)- statsbudsjettet sieringsordningen. Denne evalueringen foreligger for 2009, en omlegging av finansieringen ved å over- ikke. Det er bekymringsfullt at det ikke er samsvar føre midler fra honorartakstene til driftstilskuddet. mellom driftsavtalenes størrelse og praksisomfanget. Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av Hvis det i tillegg er mangelfull rapportering som er budsjett i desember 2008. Siktemålet er at omleggin- lagt til grunn for tildeling av statlige midler så blir gen vil bli gjennomført over en to-års periode med bildet ytterligere forverret. oppstart 1. juli 2009. Detaljene har vært gjenstand for forhandlinger i vårens takstforhandlinger med Norsk Svar: Fysioterapeutforbund. Driftstilskuddsordningen for fysioterapeuter ble Enkelte kommuner har ikke driftsgrunnlag for innført i 1984 i forbindelse med at kommunehelsetje- privat fysioterapipraksis. Dette gjelder små kommu- nesteloven trådte i kraft. Gjennom loven fikk kom- ner. Disse kommunene dekker sitt sørge-for-ansvar munen et ansvar for å tilby befolkningen fysioterapi- for tjenesten gjennom fastlønte fysioterapeuter. An- tjeneste. Kommunen skal sørge for tjenesten til sin dre kommuner baserer sitt tjenestetilbud gjennom av- befolkning enten ved å ansette fysioterapeuter på fast talefysioterapeuter i sin kommunale fysioterapitje- lønn eller ved å kjøpe tjenesten fra private utøver ved neste. Det at 24 kommuner står oppført med 0 i ram- å inngå driftsavtale med privatpraktiserende fysiote- metilskudd i tabell C i forbindelse med omleggingen rapeuter. De fleste kommuner har begge tilknyt- av finansieringen av fysioterapitjenesten, skyldes at ningsformer. disse kommunene ikke har rapportert volum på avta- Driftstilskuddsordningen er basert på en tredelt lefysioterapi i KOSTRA for 2008. Departementet finansiering og var i 1984 basert på en fordeling der legger KOSTRA rapportering for 2008 til grunn for ca 40 prosent skulle være finansiert av kommunen de beregninger som skal foretas i forbindelse med gjennom driftstilskudd, ca 40 prosent gjennom pasi- omlegging av finansieringen, da dette er de siste of- entegenandeler og ca 20 prosent fra staten gjennom fisielle tall fra kommunenes rapportering på fysiote- trygderefusjoner. Over tid har det oppstått en gradvis rapiområdet. Dette er tall som har vært stabile de sis- omfordeling av den offentlige finansieringen på te år. I følge SSB er det ikke grunnlag for å tro at grunn av en praksis med oppsplitting av driftsavtaler. kommunene rapporterer feil på fysioterapiområdet. Før omleggingen startet 1. juli 2009 finansierte kom- Helse- og omsorgdepartementet må forutsette at det munen ca. 23 prosent av den samlede omsetningen, tallgrunnlag som kommunen rapporter inn til og statens og pasientenes andel utgjorde samlet ca 77 KOSTRA er korrekt. Dersom så ikke er tilfelle, betyr prosent. det at kommunen ikke får dekket den merkostnad Staten vil begrense praksisen med å splitte opp omleggingen vil medføre for kommunen høsten 2009 driftsavtaler til små enheter når kommunens behov er og våren 2010. Fysioterapeuten skal uansett få sitt fulltidshjemler. Kommunen skal fortsatt ha det pri- driftstilskudd økt etter 1. juli 2009 og 2010. mære finansieringsansvaret for tjenesten. Staten/KS Departementet vil komme tilbake til Stortinget og NFF ble ved fjorårets forhandlinger enige om å med en vurdering av virkningene av omleggingen av innføre begrensning på inngåelse av små avtalehjem- finansieringen av fysioterapitjenesten. 64 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 384

Innlevert 16. desember 2009 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 11. januar 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: rede på så hyppige forfall, selv om de får tilsendt en- «Hvordan vurderer finansministeren muligheten keltvis betalingsblankett før hvert månedlige forfall. for en oppdeling av betalingen av avgifter som beta- Månedlig innbetaling av årsavgiften vil imidler- les én eller to i året på månedlige beløp for de som tid medføre betydelig høyere administrasjonskostna- ønsker det, og hvilke fordeler og utfordringer ser fi- der for staten. Det er Toll- og avgiftsdirektoratet som nansministeren ved en slik løsning?» administrerer innbetaling av årsavgiften. Direktoratet antar at månedlig fakturering av årsavgiften (utsen- BEGRUNNELSE: ding av betalingsblanketter) vil medføre en vesentlig økning i deres kostnader. Direktoratet anslår at kost- For mange blir den høye årsavgiften og TV-lisen- nader knyttet til oppretting av et register for månedlig sen og eventuelt andre lignende avgifter som betales fakturering utgjør om lag 3 mill. kroner. Månedlig én eller få ganger i året en byrde. Dersom beløpet fakturering vil også medføre økning i kostnader knyt- kunne deles opp i månedlige betalinger ville sann- tet til skriving, pakking og utsendelse av fakturaer, synligvis færre få problemer med betalingen. noe som anslås til om lag 50 kroner i året per person En ulempe med en oppdeling kan være høyere som ønsker månedlig fakturering. Det vil i tillegg bli administrative kostnader, samt at det blir lettere for et behov for flere ansatte til å håndtere en slik ord- regjeringen å øke avgiftene eller gebyrene mer enn ning. vanlig, ettersom det ikke merkes så godt på de må- Det er ikke mulig å anslå hvor mange som ønsker nedlige beløpene. En måte å gjøre dette vanskeligere månedlig fakturering av årsavgiften. TAD har derfor på er å ha frivillig oppdeling for de som ønsker det, gjort noen regneeksempler: Dersom 200 000 perso- og fortsatt betaling på helårs- eller halvårlig basis for ner blir fakturert månedlig kan den årlige kostnaden de som ønsker det. anslås til om lag 15 mill. kroner, mens den årlige Jeg ønsker at finansministeren vurderer en slik kostnaden øker til om lag 43 mill. kroner dersom løsning med hensyn på fordeler og ulemper, samt evt. 600.000 personer ønsker månedlig fakturering. Det oppgir provenyvirkning av en eventuell endring både vil si at totalkostnaden i det året frivillig månedlig på kostnadssiden og inntektssiden. fakturering av årsavgiften innføres kan være om lag Det bes også om lovteknisk bistand for en slik 18-46 mill. kroner, dersom 200.000-600.000 velger løsning for årsavgiften for bil og TV-lisensen. månedlig fakturering. For 2008 var det i overkant av 3,5 millioner fast- Svar: settinger av årsavgift. Totalkostnaden ved månedlig Jeg vil besvare spørsmål om årsavgiften. Svar på fakturering kan derfor bli større dersom flere enn spørsmål om innbetaling av TV-lisensen er innhentet 600.000 ønsker månedlig fakturering. Noe av kostna- fra Kulturdepartementet som rette fagdepartement, den ved fakturering kan reduseres ved e-faktura og se nedenfor. lignende, men det er andre kostnader knyttet til ek- Skattebetalingsloven § 10-40 fastsetter forfalls- sempelvis innkrevning og regnskap som ikke er tatt tidspunktet for årsavgiften til 20. mars, men åpner for med i beregningene over. TAD anser derfor bereg- at det i forskrift kan fastsettes nærmere bestemmelser ningene som en minste kostnad knyttet til månedlig om forfallstidspunktet. Lovteknisk kan en ordning fakturering. med betaling i månedlige rater gjennomføres, i hvert Ved månedlig innbetaling vil det oppstå noen fall foreløpig, ved at bestemmelser om dette inntas i problemstillinger som kan medføre ytterligere kost- forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og nader, bl.a. knyttet til oblater, stansningsrett og inn- gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skatte- slag av tilleggsavgift. Dette er problemstillinger som betalingsforskriften). Forslag til vedtak i Stortinget vil kreve en utredning. om dette kan da gå ut på at Stortinget ber Regjeringen Et system med månedlig betaling kunne tenkes om å sørge for forskriftsendring om adgang til må- forenklet noe dersom etaten sendte ut alle 12 beta- nedlig oppdelt betaling av årsavgift for motorvogn. lingsblankettene på en gang. Men mange ville da En oppdeling av årsavgiften til månedlige innbe- ikke klare å sørge for å bruke en av dem på hver må- talinger antas å ville få relativt små virkninger for nedlige forfallsdag. Et system uten konkret varsel samlet innbetaling av årsavgift. Visse forsinkelser og om den enkelte måneds forfall blir for usikkert, og restanser vil oppstå, fordi ikke alle klarer å holde god bør ikke legges til grunn. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 65

Systemet med årsavgiften er allment kjent og sensbetalerne velger månedlige rater, øker de totale godt fungerende. En ordning med månedlig betaling utgiftene med anslagsvis 32 mill kroner. av årsavgiften for dem som ønsker det, vil føre til Dersom man forutsetter at NRKs driftsbalanse ikke skal påvirkes av ordningen vil den enkelte lisens- komplisering av avgiftssystemet. Ordningen vil vide- betaler få økt kringkastingsavgift, alternativt kunne de re medføre økte administrasjonskostnader. Dersom som ønsker månedlige rater belastes med et fakture- omleggingen skal være provenynøytral, må årsav- ringsgebyr. Man må videre kunne anta at relativt man- giftssatsen økes. Etter en helhetsvurdering mener jeg ge lisensbetalere med betalingsproblemer vil ønske å derfor at det ikke er hensiktsmessig å innføre en slik benytte seg av månedlige rater. Flere forfall pr. år vil ordning. antageligvis innebære at flere forhold går til tvangs- innkreving slik at det vil bli ilagt flere gebyr til inn- Når det gjelder TV-lisensen er følgende svar inn- dekning av saksøkers sakskostnader. Basert på erfa- hentet fra Kulturdepartementet: ringstall fra NRK vil dette totalt kunne beløpe seg til 68 mill kroner pr år, dersom NRK gjennomfører én ”Reglene for innbetalingen av kringkastingsavgift ekstra purring i tillegg til de to man i dag opererer er hjemlet i kringkastingsloven § 8-3 og regulert i for- med. skrift om fjernsynsmottakere. Etter forskriften § 2 be- For NRK vil en omlegging som innebærer et av- tales avgiften forskuddsvis for et halvt år av gangen vik fra normalen føre til økt administrasjon og økte med forfall 31. januar og 31. juli. Reglene er fastsatt kostnader knyttet til innkreving. Det vil også føre til at av Kultur- og kirkedepartementet (etter myndighet de- NRKs likviditet svekkes. legert av Kongen). For den enkelte lisensbetaler vil et tilbud om må- NRK Lisensavdelingen innvilger i individuelle tilfeller, for eksempel der en husstand har betydelige nedlige rater som et alternativ til halvårlige rater pri- gjeldsproblemer, betaling av avgiften i månedlige ra- mært medføre en fordel i form av større fleksibilitet. ter. NRK opplyser at denne særordningen omfatter en Dersom man forutsetter at NRKs inntekter ikke skal svært liten andel lisensbetalere. påvirkes negativt og at den som velger en fordyrende Rent teknisk lar det seg gjøre å tilby betaling av løsning dekker merkostnaden, vil det samtidig påløpe kringkastingsavgiften i månedlige rater som et alter- en økning av utgifter for den enkelte i form av et fak- nativ til dagens ordning. tureringsgebyr. Alternativet er at kringkastingsavgif- Et tilbud om å betale i månedlige rater vil føre til ten økes. Det er i tillegg grunn til å anta at et betydelig økte kostnader for NRK. Hvor mye kostnadene vil antall husstander får høyere utgifter til innkrevingsge- øke, vil avhenge av hvor mange som velger månedlige byr for forfalt avgift enn i dag. rater. NRK opplyser at det i dag er få som etterspør Dagens lisensinnkrevingssystem er kostnadsef- innbetaling i månedlige rater. Dersom det legges til fektiv. Et tilbud om å betale kringkastingsavgiften i grunn at et relativt lavt antall lisensbetalere vil velge månedlige rater vil gjøre innkrevingen mer kostbar og en slik ordning, eksempelvis 10 pst. av lisensbetaler- i siste instans påføre NRK og/eller lisensbetalerne ne, vil det etter NRKs beregninger medføre anslagsvis økte kostnader. KUDs samlede vurdering er at det er 17,5 mill kroner i merkostnader. Dersom 20 pst av li- lite som taler for å innføre en slik ordning.”

SPØRSMÅL NR. 385

Innlevert 16. desember 2009 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 22. desember 2009 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: økning i avgiftssatsene på 20 pst. Det ønskes besvart «Nøyaktig hva finansierer stiftelsesgebyret av hva som er bakgrunnen for denne økningen og om aktivitet, går gebyrinntektene til annet arbeid enn det er hensikten at gebyret skal finansiere oppgaver stiftelsesrelatert tilsynsarbeid - i så fall hva - og hva utover stiftelsesrelatert tilsynsarbeid. er status på evalueringen som departementet har om- Det ønskes videre besvart om statsråden mener talt i tidligere svar på spørsmål om dette gebyret?» Stiftelsestilsynet er skalert etter antall stiftelser i Nor- ge per i dag, som er på omkring 5300 stiftelser, eller BEGRUNNELSE: om tilsynet er overdimensjonert. Det ønskes også besvart hva stiftelsesgebyret vil- Stiftelser betaler en avgift for å finansiere den le vært om det bare finansierte kostprisen på et effek- jobben Stiftelsestilsynet gjør. Av statsbudsjettet for tivt tilsyn med stiftelser, samt hva provenyet ville 2010 er det imidlertid lagt opp til en økning av inn- vært dersom tilsynet var redusert til et absolutt kost- tektene fra denne avgiften, noe som kan innebære en 66 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 nadsminimum i forhold til å utføre oppgavene det må byrsatsene, og statsbudsjettet for 2010 forutsetter en utføre. økning av gebyret og avgiften på 20 %. Dette er høy- ere enn det som var opprinnelig forutsatt i Ot.prp. nr. Svar: 15 (2000-2001) Om lov omstiftelser (stiftelseslo- Stiftelsestilsynet ble opprettet i 2005 og er som ven). Dette gjøres imidlertid for å sikre en reell dek- kjent samorganisert med Lotteritilsynet i Førde. Det- ning av utgifter til tilsynsvirksomhet rettet mot stif- te er gjort bl.a. for å spare administrative kostnader telser og for å kompensere for en opptrapping i akti- ved at de to tilsynene deler disse kostnadene. Begge viteten på stiftelsesfeltet. Stiftelsestilsynet har blant tilsynene skal være fullt ut gebyrfinansiert på sine re- annet også kompetanse til å behandle visse saker om spektive områder. Fra stiftelsestilsynets oppstart i private beslagsforbud etter dekningsloven (lov 1984/ 2005 har imidlertid gebyrinntektene fra stiftelsene 59). Disse oppgavene gjelder ikke stiftelser, men fi- vært for lave til å dekke de reelle kostnadene til drift nansieres også av stiftelsesgebyret. Jeg presiserer av tilsynsvirksomheten på stiftelsessiden. Dette har imidlertid at dette er et forholdsvis beskjedent antall medført at Stiftelsestilsynets administrative kostna- saker på et område hvor Stiftelsestilsynet besitter god der midlertidig har vært delvis finansiert med gebyr- kompetanse og derfor kan ivareta disse sakene på en inntekter fra lotterivirksomhet. Disse midlene må effektiv måte. Slike ikke stiftelsesrelaterte oppgaver selvsagt tilbakeføres til lotterifeltet. krever årlig et drøyt årsverk av Stiftelsestilsynes res- Jeg kan forsikre om at det legges til grunn at stif- surser. telsene ikke skal belastes med høyere utgifter enn det Jeg vil gjennomføre en ekstern gjennomgang og som er nødvendig og at kostnadene til Stiftelsestilsy- evaluering av tilsynets virksomhet i 2010. På bak- net skal holdes på et forsvarlig nivå. Som kjent er det grunn av en slik gjennomgang vil jeg bedre kunne ta i statsbudsjettet for 2010 vedtatt å øke inntektene fra stilling til den fremtidige dimmensjonering av tilsy- gebyret og avgiften som stiftelsene skal betale. Det net. I etterkant av en slik evaluering vil jeg også se fremgår av Prp. 1 S at Justisdepartementet vil gjen- nærmere på finansieringen av oppgaver som ikke nomføre økningen gjennom økning av avgifts- og ge- kommer stiftelsene til gode.

SPØRSMÅL NR. 386

Innlevert 17. desember 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 8. januar 2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: "...viktigheten av at det etableres en felles første- linjetjeneste med lokale arbeids- og velferdskontorer «Gjennomføringen av Nav-reformen har resul- som dekker alle kommuner. Dette vil sikre at brukeren tert i at kompetanse og myndighet i stor grad er truk- får ett sted å henvende seg og slipper den rundgangen ket ut av lokalkontorene og lagt til sentraliserte enhe- mellom kontorene som mange opplever i dag. Første- linjetjenesten skal gi brukeren et tilbud om helhetlig ter. Dette fører i mange tilfeller til dårligere bruker- avklaring av sine behov uavhengig av eierskapet til service og store frustrasjoner blant ansatte. Det er ytelser og tjenester. Det er imidlertid like viktig at or- dessuten i strid med Stortingets klart uttrykte mål for ganiseringen bak skranken er effektiv, og at brukere reformen. med sammensatte behov får en fast kontaktperson som skal bistå med veiledning og oppfølging. Vil statsråden gjøre opp status for reformen og Komiteen vil understreke at etablering av en før- sørge for å bringe den i pakt med det et enstemmig stelinje med lokale arbeids- og velferdskontor som Storting ba om da den ble vedtatt?» dekker alle kommuner, er viktig for å oppfylle målet om en mer brukervennlig arbeids- og velferdsforvalt- ning, og for at brukerne raskt får avklart sine behov og BEGRUNNELSE: får et samordnet tjenestetilbud." Bedre brukerservice har vært et av de viktigste "I tillegg til god tilgjengelighet vil komiteen legge målene med Nav-reformen fra starten av. Ved stor- stor vekt på at førstelinjen må inneha et kompetanse- tingsbehandlingen i 2005 ble dette fulgt opp av Stor- nivå og et beslutningsansvar som gjør disse kontorene tinget som i en enstemmig innstilling understreket: til et sted der folk reelt opplever å få den veiledning og Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 67 bistand de har behov for, i størst mulig grad uten å valtningen av ytelser som det stilles aktivitetskrav til måtte henvises til andre kontorer, instanser og "dører". og ytelser uten aktivitetskrav. Formålet med denne Den felles førstelinjen må oppfylle klare krav om rask avklaring, fjerning av gråsoner og kasteballtendenser arbeidsdelingen har vært å få en mer effektiv forvalt- og rask igangsetting av tiltak." ning av ytelsene og å konsentrere innsatsen til NAV- kontorene for individuell veiledning og oppfølging. Den organiseringen som er valgt for den nye eta- Også i St.prp. nr. 46 (2004-2005) ble det lagt til ten bryter på viktige punkter med disse forutsetninge- grunn at det ville være behov for en slik arbeidsde- ne fra Stortingets side. De lokale Nav-kontorene er ling, eksempelvis står det følgende om pensjonsom- blitt tømt for viktig kompetanse, myndighet og opp- rådet: gave. Det gir i mange tilfeller dårligere brukerser- vice. ”Det er Regjeringens klare mål at pensjonsrefor- men over tid skal legge til rette for kostnadseffektive Svar: driftsløsninger og for enkle og brukerrettede pen- sjonstjenester som i liten grad krever ressurser i før- Det er en sentral oppgave for meg å sørge for at stelinjen”. NAV-reformen gjennomføres i pakt med det Stortin- get har vedtatt. Det betyr at jeg på ulike måter vil gjø- Den nye arbeidsdelingen innebærer ikke en gene- re opp status for reformen, og vurdere om det er be- rell sentralisering av oppgaver. Gjennom NAV-re- hov for justeringer. formen er tjenester til tidligere Aetat blitt desentrali- Stortinget framhevet i Innst. S. nr. 198 (2004- sert gjennom opprettelsen av NAV-kontor. Det var 2005) følgende om NAV-reformen: arbeidskontor i om lag 162 kommuner da reformen ble vedtatt. Flere oppgaver i den tidligere trygdeeta- ”Et hovedmål for organisasjonsreformen må etter tens ytelsesforvaltning er imidlertid flyttet ut av komiteens vurdering være at flere skal tilbakeføres til arbeid eller aktiv virksomhet slik at færre har trygd el- NAV-kontorene. Ved dette er også personale med til- ler stønad som hovedkilde til forsørgelse. Videre må hørende kompetanse flyttet ut. Jeg har fått opplyst at reformen ta sikte på en mer brukervennlig, samordnet dette har skapt problemer på en del NAV-kontorer og effektiv velferdsforvaltning”. ved at det har manglet personer med kompetanse på gjenstående oppgaver. Jeg er opptatt av at det fram- Stortinget har videre gitt enkelte føringer for ut- over vil være viktig å sikre at NAV-kontorene har formingen av NAV-kontorene, herunder de som er nødvendig kompetanse til å løse de brukernære opp- gjengitt i representantens begrunnelse for spørsmå- gavene som er viktige for å nå reformens mål. let. Oppfølgingen av personer på de helserelaterte Stortinget ble i St.prp. nr. 51 (2008-2009) orien- ytelsene var svak før reformperioden, noe blant annet tert om at direktoratet gjennom 2009 har prioritert å Riksrevisjonen påpekte i sin revisjon for budsjettåret få på plass nasjonale prinsipper for arbeidsdelingen 2005. Økt og bedre oppfølging av brukere, blant an- mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, slik at net ved hjelp av nye virkemidler, har derfor stått sen- disse fungerer mest mulig formålstjenlig til beste for tralt i reformen. Blant annet som følge av dette er vir- brukerne. Dette er også viktig for å bidra til økt like- kemiddelapparatet i ferd med å bli tilpasset målset- behandling av brukere. Jeg vil forsikre meg om at di- tingen om økt oppfølging. Kvalifiseringsprogram- rektoratet fortløpende vurderer om det vil være hen- met, nytt tiltaksregelverk og nye regler for oppføl- siktmessig å justere denne arbeidsdelingen, enten ging av sykmeldte er innført. Om kort tid innføres rett midlertidig eller på mer varig basis, dersom dette fø- til arbeidsevnevurdering og arbeidsavklaringspen- rer til forbedringer i etatens saksbehandling og tje- ger. Jeg vil følge nøye med på implementering og nester. gjennomføring av disse virkemidlene, som er helt Jeg kommer til å følge utviklingen i arbeids- og sentrale for at vi skal nå målene med reformen. velferdsforvaltningen nøye. Det er viktig å kunne Arbeids- og velferdsetaten forvalter en rekke justere på kursen hvis utviklingen viser at det er be- ytelser. I gjennomføringen av NAV-reformen ble det hov for det. Samtidig vil jeg gi etaten forutsigbare besluttet at mye av saksbehandlingen av ytelsene rammebetingelser og rom for å utvikle seg, slik at den skulle skje i forvaltningsenheter og spesialenheter for samlede kompetanse kan nyttes for å bidra til å nå de pensjon. I arbeidsdelingen mellom NAV-kontor og ambisiøse målene med NAV-reformen så raskt som forvaltningsenheter er det et hovedskille mellom for- mulig. 68 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 387

Innlevert 17. desember 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 6. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: regelen er at dersom det er grunn til å tro at et dødsfall «Når pasienter på sykehus dør uventet, skal dette er unaturlig, skal politiet underrettes snarest mulig. rapporteres til politiet og til Fylkesmannen, med på- Dersom dødsfallet kan ha hatt sammenheng med følgende undersøkelser og etterforskning. Jeg har fått ytelse av helsetjeneste eller mangel på ytelse av hel- tilbakemeldinger om at dette praktiseres foreskjellig setjeneste, skal et eget skjema (IK-2448) fylles ut og i ulike deler av landet. sendes Helsetilsynet. Hva er standard praksis når pasienter på sykehus Vi har undersøkt etterlevelsen av bestemmelsene dør uventet, både hva gjelder tidsramme og instanser med de regionale helseforetakene. Tilbakemeldinge- involvert?» ne er entydige og viser at det er utarbeidet rutiner som sikrer at lov og forskrift følges ved helseforetakene, Svar: dvs. at politiet og Helsetilsynet varsles når en oppfat- I lov og forskrift benyttes betegnelsen unaturlig ter at et dødsfall er unaturlig. Politiet varsles normalt og ikke uventet. Det fremgår av bestemmelsene i ka- umiddelbart muntlig, og senere skriftlig. Det vil være pittel 7 i helsepersonelloven hvilken meldeplikt hel- politiets oppgave å avgjøre om det skal foretas nær- sepersonell har. I paragraf 36 defineres særskilt an- mere undersøkelser og etterforskning, herunder om svar og prosedyrer for melding om dødsfall. I for- det er behov for rettslig obduksjon. I forbindelse med skrift om leges melding til politiet om unaturlig døds- at helseforetaket skal oversende rapport til Helsetil- fall og lignende, er forståelsen av paragraf 36 i helse- synet, er det vanlig at sak behandles i kvalitetsutvalg personelloven utdypet og nærmere klargjort. Hoved- /pasientsikkerhetsutvalg.

SPØRSMÅL NR. 388

Innlevert 17. desember 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 6. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: til de regionale helseforetakene. Denne endringen har «Omleggingen av ansvaret for reiseutgifter i spe- ført til at det er blitt endret praksis i refusjon av reise- sialisthelsetjenesten har skapt problemer for pasien- utgiftene til enkelte rehabiliteringsinstitusjoner, blant ter med opphold i noen institusjoner som tar imot pa- annet MS-senteret Hakadal AS. Senteret har ramme- sienter fra hele landet. Ett eksempel er MS-senteret avtale med Helse Sør-Øst (HSØ) som kjøper 70 % av Hakadal AS. Fra 1. desember i år får ikke brukere plassene. De resterende 30 % av plassene brukes av som bor utenfor helseregion Sør-Øst refundert reise- pasienter fra de andre helseregionene. kostnader til MS-senteret. Alle brukere som behandles ved MS-senteret er Vil statsråden ta initiativ til at alle pasienter som enten henvist fra spesialisthelsetjenesten eller fra behandles ved MS-senteret og andre spesialinstitu- fastlegen gjennom felles inntakskontor i helseregio- sjoner får dekket sine reiseutgifter?» nene. Fra 1. desember får ikke brukere som bor uten- for helseregion HSØ refundert reisekostnader til MS- BEGRUNNELSE: senteret. Dette skjer med bakgrunn i Forskrift om rett Fra 1. desember i år ble ansvaret for dekning av til dekning av utgifter ved pasienters reise for under- reiseutgifter i forbindelse med undersøkelser og be- søkelse eller behandling (syketransportforskriften) handling i spesialisthelsetjenesten overført fra NAV § 4d som stiller krav om at rehabiliteringsinstitusjo- ner skal ha avtale med det regionale helseforetaket Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 69 som vedkommende hører til. Forskriftens § 4f gir rett av private tjenesteytere med avtale med regionalt hel- til å få betalt reiseutgifter ved noen navngitte helsein- seforetak, eller dekkes av et helseforetak på vegne av stitusjoner. regionalt helseforetak. MS-senteret har prøvd å få avtale med Helse Dekningen av reiseutgifter er etter syketransport- Vest, Helse Midt og Helse Nord. Disse helseregione- forskriftens § 4 første ledd jfr. pasientrettighetsloven ne ønsker ikke å forplikte seg til kjøp av plasser gjen- § 2-6 annet ledd begrenset til ”nærmeste sted” der nom en avtale. De ønsker å kjøpe plasser ved MS- nødvendig undersøkelse og behandling kan foretas. senteret inntil de har et relevant tilbud innen egen Hovedregelen er at behandlingssteder som geogra- helseregion, men uten de forpliktelser som ligger i en fisk er plassert nærmest pasientens eget bosted, anses avtale. Brukerne fikk tidligere refundert sine reiseut- som ”nærmeste sted”. Dette gjelder også behand- gifter gjennom NAV uansett bosted. Dette betyr at lingssteder utenfor egen bostedsregion. I begrepet pasienter forskjellsbehandles hva gjelder reiseutgif- ”kan gis” ligger også en forutsetning om at helsetje- ter til et behandlingssted som de henvises til, til en nesten kan gis innen forsvarlig tid. behandling som ikke er tigjengelig i egen helseregi- I syketransportforskriftens § 4 angis en rekke ut- on. Det rammer også senteret når brukere ikke ser seg videlser og presiseringer av begrepet ”nærmeste i stand til å betale fra reiseutgiftene selv. Dette vil sted”. Blant annet anses begrepet under enhver om- også gjelde andre institusjoner som har pasienter fra stendighet å omfatte sykehus eller opptrenings- og helseregioner som de ikke har fått avtaler med, men rehabiliteringsinstitusjoner i hele pasientens bosteds- som likevel brukes, og som i praksis er landsdekken- region såfremt institusjonen er eid av eller har avtale de. med et regionalt helseforetak, jfr. § 4d). Finansieringsansvaret for dekning av reiseutgif- Svar: ter i forbindelse med undersøkelse og behandling i Etter pasientrettighetsloven § 2-6 har pasienten spesialisthelsetjenesten ble gradvis overført til de re- på angitte vilkår rett til dekning av nødvendige utgif- gionale helseforetakene fra og med 1. januar 2004. ter ved reise i forbindelse med en helsetjeneste. Dette NAV (og tidligere Rikstrygdeverket) har håndtert er nærmere regulert i forskrift av 4. juli 2008 nr. 788 saksbehandlingen og fungert som en teknisk opp- om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for gjørsenhet for fremsatte krav fra pasientene. Dette er undersøkelse eller behandling (syketransportfor- per 1. desember 2009 blitt overført til de regionale skriften). Helsetjenester som omfattes er blant annet helseforetakene, og pasientene må følgelig rette sine spesialisthelsetjenester, herunder opptrenings- og re- krav dit, nærmere bestemt Helseforetakenes senter habiliteringstjenester. Det er en forutsetning at be- for pasientreiser (Pasientreiser ANS). Verken over- handlingen dekkes av et regionalt helseforetak jfr. føringen av finansieringen eller det administrative forskriftens § 3b), enten ved at institusjonen er eid av ansvaret har medført endringer hva angår pasientenes et regionalt helseforetak, eller at helsetjenesten ytes rettigheter.

SPØRSMÅL NR. 389

Innlevert 17. desember 2009 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Mener statsråden at TEA-systemet fungerer godt «Kjøreskolene er i dag pålagt å melde inn elek- nok mht. manglende kvitteringsordning og er dette tronisk hva elevene har hatt av obligatorisk opplæ- innenfor forvaltningsloven § 15a om elektronisk ring. Systemet for innmeldingen TEA (register for kommunikasjon?» registrering av opplæring) er obligatorisk og noe kjø- reskolene må forholde seg til. I utgangspunktet høres BEGRUNNELSE: dette greit ut men siden de ikke mottar noen form for At kjøreskolene ikke mottar noen form for kvitte- kvittering fra TEA-systemet hender det at det oppstår ring setter dem i en vanskelig situasjon. Undertegne- feil. de er også undrende til om dette er innenfor forvalt- 70 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 ningslovens krav, jf. § 15a om elektronisk kommuni- de krav som framgår av forvaltningsloven og For- kasjon og forskrift 2004-06-25 nr. 0988 eForvalt- valtningsforskriftens bestemmelser om bekreftelse ningsforskriften § 6 Bekreftelse på at en henvendelse på at en henvendelse er mottatt. Forvaltningsorganet er mottatt. Kjøreskolene blir også holdt økonomisk kan iht. nevnte forskrifts kap. 2, § 6 tredje ledd, unn- ansvarlig ovenfor eleven dersom innmelding ikke er late å sende bekreftelse, hvis henvendelsen er av en gjort eller er feil. Bare dette alene tilsier at de bør få slik art at den ikke utløser saksbehandling, eller mot- en kvittering fra TEA-systemet. Jeg ser derfor frem taket fremgår på annen betryggende måte, og ved til å få statsrådens vurdering av saken. bruk av automatiserte systemer der henvendelsen straks blir besvart. Ved innmelding av trafikalt Svar: grunnkurs utløses saksbehandling gjennom kravet til Systemet med innmelding gjennom TEA (tra- kursbevis som dokumentasjon for gjennomført kurs fikkskolenes eksterne applikasjon) er etablert for å ved øvingskjøring. Trafikkstasjonen sender ut kurs- lette og sikre dokumentasjon av obligatorisk opplæ- beviset når opplæringen er innmeldt, og således iva- ring for trafikkskolene og Statens vegvesen. Tidlige- retas de krav som framgår av forskriften. Ved inn- re ble obligatorisk opplæring dokumentert ved fysis- melding av øvrig obligatorisk opplæring sendes det ke kursbevis som ble levert og arkivert på trafikksta- ikke ut en automatisk kvittering, men oversikt over sjonene. Dokumentasjonen er nå vesentlig effektivi- all innmeldt opplæring framgår av informasjonsbilde sert ved at opplæringen meldes elektronisk inn i i TEA-systemet. TEA har utskriftsfunksjon som kan TSK-registeret (register over trafikkskoler, sensorer benyttes dersom det er ønskelig med en papirkopi. og kursarrangører). Trafikkskolene og trafikkstasjo- Jeg mener systemet med innmelding gjennom nen kan ved hjelp av dette registeret hente opp eleven TEA foregår på en god måte, og at kravet om en be- og raskt få oversikt over all innmeldt opplæring. Da- kreftelse på at opplæringen er innmeldt ivaretas ved taene hentes fra samme register for både trafikksko- at trafikkskolene har tilgang til informasjonsbilde len og trafikkstasjonen. hvor det om ønskelig kan skrives ut til eleven. Systemet med innmelding gjennom TEA ivaretar

SPØRSMÅL NR. 390

Innlevert 17. desember 2009 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 6. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ble evaluert i 2006. Pasienter som henvises til Bivir- «På de 16 årene Bivirkningsgruppen for odonto- kningsnemda er utredet av lege og tannlege. Gjen- logiske biomaterialer (BVG) har eksistert har 600- nom blod og urinprøver måles kvikksølvkonsentra- 700 pasienter blitt undersøkt uten at noen har fått di- sjonen i disse kroppsvæskene. Resultatene vurderes agnosen amalgamforgiftning. mot et referanseområde fastsatt ut fra gjennomsnitts- Selv om kvikksølvkonsentrasjonen i blod og urin verdier i en normal populasjon. Bivirkningsnemda hos disse pasientene er innenfor referanseområdet, synes å ha et sterkere fokus på allergiske reaksjoner vil statsråden utelukke at mange av disse pasientene enn på toksikologi. Det har etter hvert utviklet seg til har helseplager som følge av kvikksølv i kroppen, og et anstrengt forhold mellom pasientorganisasjonen mener statsråden at BVG utfører et uhildet utred- Forbundet tenner og helse og Bivirkningsnemda. Pa- ningsarbeid som sikrer disse pasientene nødvendig sienter med helseplager opplever at de ikke blir tatt helsehjelp?» på alvor og det stilles spørsmål om BVG sin integritet på bakgrunn av BVG sin kobling mot Tannlegefore- BEGRUNNELSE: ningen og amalgamindustrien. I over 20 år har det vært fokus på eventuelle hel- seplager som følge av forgiftning fra kvikksølv i Svar: amalgamfyllinger. Bivirkningsgruppen for odontolo- Jeg setter pris på at representanten er opptatt av giske biomaterialer (BVG) ble opprettet i 1993. BVG de aktuelle pasientene, som i dag ikke har et kunn- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 71 skapsbasert tilbud om behandling for sine helsepla- det ved BVG er ikke styrt av hverken tannlegefore- ger. Formålet med opprettelsen av BVG var å: ningen eller amalgamindustrien. BVGs virksomhet utføres innenfor de rammer som er satt av Helsedi- – utrede pasienter som setter sine helseproblemer i rektoratet som oppdragsgiver, og er basert på aner- sammenheng med materialer benyttet i tannres- kjente metoder. taureringer Utfordringen er at kvikksølvforgiftning som føl- – motta og systematisere bivirkningsrapporterin- ge av kvikksølv frigitt fra amalgamfyllinger ikke er ger fra tannleger og leger anerkjent som diagnose verken nasjonalt eller inter- – drive forskning på fagfeltet bivirkninger av tann- nasjonalt. restaureringsmaterialer. Helse- og omsorgsdepartementet ga i april 2009 Helsedirektoratet i oppdrag å starte planleggingen av Som statsråd må jeg legge til grunn Helsedirekto- et samarbeidsprosjekt mellom tannhelsetjenesten og ratets faglige vurderinger og retningslinjer. Helsedi- øvrig helsetjeneste om utprøvende behandling ved rektoratets nasjonale retningslinjer for utredning og mistanke om bivirkninger av amalgam. Organisasjo- behandling ved mistanke om bivirkninger fra odon- nen Forbundet Tenner og Helse har deltatt i dette tologiske biomaterialer ble utgitt i januar 2009. For- planarbeidet. Departementet har nylig mottatt en målet med retningslinjene er å sikre at pasienter med skisse til et omfattende forskningsprosjekt, der også symptomer som kan skyldes blant annet tannfyllin- toksikologer vil ha en rolle. Kort fortalt vil prosjektet ger av amalgam, blir utredet og fulgt opp på en god rettes inn mot to målgrupper. Den ene er personer måte i helsetjenesten. Ifølge direktoratet kan det ikke som har amalgamfyllinger og som mener at lekkasje utelukkes at noen av pasientene som er blitt under- av kvikksølv fra amalgamfyllingene er årsaken til de- søkt ved BVG har helseproblemer som følge av sine res helseplager. Den andre gruppen er personer som tannfyllinger, selv om de ikke har fått diagnosen har fått fjernet sine amalgamfyllinger og som fortsatt amalgamforgiftning. Helsedirektoratet har uttalt at ikke er friske. Målet for prosjektet er at begge grup- ingen av dem som er utredet ved BVG har fått en di- per skal få bedre helse og livskvalitet. I internasjonal agnose som bekrefter at det er kvikksølv fra amal- sammenheng er dette et unikt prosjekt. Helsedirekto- gamfyllinger som er årsaken til deres generelle helse- ratet vil få i oppdrag å fortsette detaljplanleggingen i plager. Retningslinjene til direktoratet beskriver like- 2010 med sikte på oppstart i 2011. vel både lokale og systemiske bivirkningsreaksjoner. Et faglig bredt prosjekt med utprøvende behand- Representanten reiser spørsmål om BVG utfører ling og med grundig evaluering, vil gi oss viktig et uhildet utredningsarbeid som sikrer disse pasiente- kunnskap som kan bidra til hva som kan være riktig ne nødvendig helsehjelp. Til det vil jeg si at jeg har hjelp til dem som mener de har fått helseplager som full tiltro til uhildetheten til BVG. Utredningsarbei- følge av kvikksølv fra amalgamfyllinger.

SPØRSMÅL NR. 391

Innlevert 17. desember 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 5. januar 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Det er planlagt innføring av moms på museer, Regjeringen har varslet at det tas sikte på å frem- opplevelsessentra etc. fra 1. juli neste år. Dette er me en proposisjon for Stortinget slik at endringen av midt i driftsåret og innføringstidspunktet midt i året merverdiavgiftsregelverket kan tre i kraft 1. juli er en utfordring for mange små aktører, samtidig som 2010, jf. Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og det vil gi urettferdige utslag for mange som investe- tollvedtak avsnitt 3.2.2. Endringen av merverdiav- rer tidlig på året og har inntektene i siste halvår. giftstregelverket vil blant annet medføre at flere næ- Vil statsråden sikre gode overgangsordninger ringsdrivende får utvidet fradragsrett for inngående slik at man ikke aktørene får unødvendige belastnin- merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten. ger og for å unngå at det blir uheldige tilpasninger?» Det er nødvendig bl.a. av hensyn til de avgifts- 72 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 pliktige at det går en viss tid fra endringer varsles og ville bli vurdert. Det ble varslet at departementet ville vedtas i Stortinget og til de iverksettes. En ulempe komme tilbake til dette i forbindelse med et konkret ved iverksettelse noe tid etter at forslaget er varslet, lovforslag. I første omgang må avgrensningene for er imidlertid at det kan medføre tilpasninger ved at selve avgiftsplikten finnes og departementet arbeider flere aktører avventer større investeringer inntil mer- nå med et høringsnotat om saken som skal sendes ut verdiavgiftsplikten og fradragsretten inntrer. Aktører i løpet av januar. Jeg må derfor få lov til å komme til- som ikke utsetter eller ikke har mulighet til å utsette bake til spørsmålet om en eventuell overgangsord- investeringene, vil måtte ta med merverdiavgiften i ning i lovproposisjonen om saken som skal fremmes kostnadsgrunnlaget for investeringene. Dette kan rei- for Stortinget i løpet av vårsesjonen. se spørsmål om overgangsordninger. Enhver over- Det er foreløpig budsjettert med et provenytap gangsordning reiser imidlertid en rekke prinsipielle for staten på 500 mill. kroner i årsvirkning av moms- og praktiske spørsmål, blant annet om hvilke typer endringene. Dette utgjør 250 mill. kroner påløpt og investeringer som eventuelt bør omfattes. Til oriente- knapt 170 mill. kroner bokført i 2010. Anslaget vil ring ble det ikke lagt opp til noen overgangsordning i avhenge av den konkrete utformingen av forslaget. I forbindelse med Merverdiavgiftsreformen i 2001 da den grad det legges opp til overgangsordninger vil det ble innført generell merverdiavgiftsplikt ved om- provenytapet for staten bli større. Departementet vil setning av tjenester. komme tilbake med et endelig provenyanslag i for- I den skissen som ble presentert i statsbudsjettet bindelse med at det fremmes et konkret lovforslag. for 2010 ble uttalt at behovet for overgangsordningen

SPØRSMÅL NR. 392

Innlevert 17. desember 2009 av stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug Besvart 22. desember 2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: en vurdering av det faglige innholdet. Mens eksamen «Det er i dag forholdsvis store forskjeller blant rettes anonymt settes standpunktkarakterene av læ- skolene i Norge på hva elevene får i standpunktka- rerne basert på prøver en har rettet underveis, vel vi- rakter og som karakter på eksamen. Dette skaper en tende om hvilken som har stått bak hver besvarelse. skjev konkurransesituasjon mellom elever som i nes- Anonym retting av prøver vil kunne bedre denne te steg skal konkurrere om plasser på videregående situasjonen. En anonym retting vil være bedre for læ- eller høyere utdanning. rerne da de selv er sikker på at deres karaktersetting Er statsråden villig til å vurdere anonym retting er objektiv og rettferdig. av prøver som en mulig løsning for å rette opp skjev- Videre vil det være bedre for elevene da de er hetene i karaktersettingen?» trygge på at karakteren kun er en gjenspeiling av de- res faglige kompetanse, fremfor hva læreren føler om BEGRUNNELSE: dem personlig. Dette vil kunne eliminere usikkerhet blant elevene og beskyldninger av forskjellsbehand- Det fremkom nylig i media at en ser store for- ling fra lærer. Samtidig vil en anonymisert retting re- skjeller mellom de karakterer elevene får på hen- dusere innslaget av andre elementer for karakterset- holdsvis standpunkt og eksamen. Dette er en stor ut- tingen enn det rent faglige, noe som vil kunne jevne fordring, da det skaper en skjev konkurransesituasjon ut forskjellene mellom standpunkt- og avgangskarak- for de elevene som senere skal kjempe om plass på terene på landsbasis. Dette vil igjen sørge for en mer enten videregående eller høyere utdanning. Det er rettferdig konkurransesituasjon for elevene når de viktig at karakterer er en objektiv vurdering av elev- skal søke seg til videre utdanning. ens faglige kunnskaper og ferdigheter, og at denne ikke farges av en lærers subjektive oppfatning av en elev. Forskjellene mellom standpunktkarakterene og Svar: karakterene ved eksamen viser at det er andre ele- Sluttvurdering av elevene i grunnopplæringen menter som kan spille inn i karaktersettingen enn kun består av standpunktvurdering, eksamensvurdering Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 73 og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering læringen med virkning fra 1. august 2009. I dette ar- skal gi informasjon om det faglige nivået til elever, beidet var hensikten å gjøre regelverket klart og enty- lærlinger og lærekandidater ved avslutningen av opp- dig for å danne grunnlag for en mer rettferdig og li- læringen i faget. Standpunktkarakteren skal ikke keverdig vurdering. være et gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer el- Gjennom Prosjekt bedre vurderingspraksis har ler prøvekarakterer, men skal være en vurdering av Utdanningsdirektoratet siden 2007 samarbeidet med elevens kompetanse i faget på det tidspunktet stand- 77 læresteder om en utprøving av kjennetegn på punktkarakteren fastsettes. Forhold som går utover måloppnåelse i et utvalg fag. Direktoratets arbeid på de rent faglige, skal ikke ha betydning for vurde- vurderingsfeltet vil fortsette også i denne regjerings- ringsresultatet. En rent faglig vurdering vil alltid ha perioden. Kjennetegn på måloppnåelse skal innarbei- et element av skjønn. Dette er lærerens profesjonelle des i veiledninger til læreplaner for fag som utvikles skjønn, og del av utøvelsen av læreryrket. Det er en av Utdanningsdirektoratet. Bruk av kjennetegn på viktig oppgave å arbeide for å styrke dette skjønnet. måloppnåelse vil kunne bidra til et bedre felles Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens grunnlag for det lokale vurderingsarbeidet. Bedre kompetanse i forhold til de samlede kompetansemå- vurderingskompetanse er også et prioritert område i lene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan etterutdanningen av lærere og instruktører. legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve Rettferdig vurdering handler om at det skal være som bare måler deler av elevens kompetanse i faget mest mulig like krav for å oppnå ulike karakterer fra vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere skole til skole. NIFU STEP skal våren 2010 gjen- elevens samlede kompetanse i faget. nomføre en kartlegging av lærernes grunnlag for å Departementet er klar over at det til dels er bety- sette standpunktkarakterer. delige avvik mellom standpunkt og eksamenskarak- terer og at det er behov for tiltak som kan føre til et Etter min oppfatning er det ikke noen løsning å bedre samsvar. Avviket varierer mellom fag og mel- innføre anonym retting av prøver i det løpende arbei- lom skoler, kommuner og fylker. Ikke alle forskjeller det i skolen. Lærere som kjenner klassen sin godt vil skyldes ulik praksis for karaktersetting. Uttrekk av raskt gjennomskue hvilke elever som har levert ulike elever til eksamen gjøres ikke etter prinsipper om re- besvarelser, selv om de er levert anonymt. Reelle presentativitet. Det innebærer at man ikke kan sam- anonyme besvarelser vil derfor kreve at svært mange menlikne gjennomsnittskarakter for standpunkt og prøver gjennom året må rettes av lærere ved andre eksamen direkte. Spesielt i fag med få elever kan til- skoler som ikke kjenner eleven. Det vil være kostbart feldigheter i elevgruppen gi store utslag. Utdannings- og lite hensiktsmessig fordi prøver underveis i skole- direktoratet har gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å året nettopp skal være et hjelpemiddel når læreren analysere forskjeller mellom eksamens- og stand- skal veilede eleven i faglig utvikling. Det viktigste punktkarakterer. Resultater fra analysen vil foreligge for å sikre rettferdig fastsetting av standpunktskarak- i slutten av 2010. terer er derfor systematisk faglig arbeid og bevissthet Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirekto- rundt disse spørsmålene. Departementet vil fortsatt ratet driver et omfattende arbeid for å bedre vurde- prioritere kompetanseutvikling for lærere og utvik- ringspraksisen og vurderingskulturen i opplæringen. ling av felles kjennetegn på måloppnåelse for at sko- En mer faglig relevant og rettferdig vurderingsprak- leeiere, skoler og lærere skal få til en god, felles og sis er et mål i dette arbeidet. Kunnskapsdepartemen- rettferdig vurderingspraksis. Det er også et ansvar tet fastsatte nye forskrifter til opplæringsloven og pri- som påligger skoleeier å følge opp dersom det er sys- vatskoleloven om individuell vurdering i grunnopp- tematiske forskjeller i karaktersetting over tid. 74 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 393

Innlevert 17. desember 2009 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 6. januar 2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: og unntakene fra forbudet vil først tre i kraft 20. au- «Utenriksministeren har tidligere informert Stor- gust 2010. tinget om at formelle tvisteløsningskonsultasjoner i Under konsultasjonene viste EU til at gjennom- WTO-saken om EUs forbud mot salg av selprodukter føringsreglene for selforordningen fortsatt er under skulle avholdes 15. desember. utforming. EU ville av den grunn ikke gå inn på Hva kom ut av disse samtalene, og hva vil nå spørsmål knyttet til tolkningen av forbudet og prakti- være neste ledd i prosessen med å sikre overlevelsen seringen av unntakene. av norsk selfangstnæring?» Tvisteløsningskonsultasjoner er det første trinnet i WTOs tvisteløsningsprosess. Neste trinn vil eventu- BEGRUNNELSE: elt være å ta saken til avgjørelse for et tvisteløsnings- Høyre har ved gjentatte anledninger tatt opp panel. Målsettingen med konsultasjoner er å se på spørsmålet om selfangstnæringens internasjonale mulighetene for å finne en minnelig løsning for en kår. Det råder en oppfatning om at Regjeringen tidli- handelspolitisk tvist. På norsk side vil vi nå foreta en gere i prosessen har utvist passivitet i forhold til in- grundig evaluering av de svarene vi fikk om begrun- ternasjonale organisasjoner og avtaler og at dette har nelsene for regelverket og ikke minst det faktum at skadet næringens muligheter. det var mange spørsmål som forble ubesvart fra EUs At næringen sliter er velkjent, senest ved at to av side. Vi vil også konsultere Canada i denne proses- tre gjenværende selfangst skuter nå er lagt ut for salg. sen. Dersom EU får gjennomslag for sitt syn om at for- Under redegjørelsen for saken i Stortingets euro- ordringen er EØS-relevant, vil dette sammen med pautvalg 30. november 2009, viste jeg til at sannsyn- næringens situasjon forøvrig kunne bety kroken på ligheten for å nå frem på konsultasjonsstadiet er be- døra for næringen. Med de betydelige negative følger grenset. Europaparlamentet og Rådet har ønsket å dette vil få for norsk fiskerinæringen. ramme canadisk og norsk selfangst. Vi må derfor være forberedt på at det kan bli nødvendig å gå videre Svar: med en panelsak, slik vi gjorde det i ”laksesaken”. Formelle tvisteløsningskonsultasjoner i WTO- Regjeringen vil komme tilbake til dette etter evalue- saken om EUs forbud mot handel med selprodukter ringen av de foretatte konsultasjonene. ble som kjent avholdt mellom Norge, Canada og EU Regjeringen vil parallelt med WTO-prosessen 15. desember 2009. Konsultasjonene ble avholdt også jobbe for å påvirke utformingen av EUs gjen- sammen med Canada ettersom Canada hadde anmo- nomføringsregelverk. Konkret snakker vi her om det om slike konsultasjoner omtrent samtidig med hvordan unntaksbestemmelsene i forordningen skal Norge. utformes. Vi må ha realistiske forventninger til utfal- Under konsultasjonene ble det stilt nærmere 90 let. EU ville i fjor, til tross for politisk påtrykk fra Re- spørsmål til EU om bl.a. forordningens grunnlag og gjeringen, ikke lytte til norske argumenter under ut- målsetting, tolkningen av unntakene fra forbudet og arbeidelsen av forordningen. Det er derfor lite sann- en rekke faktaspørsmål. Selforordningen trådte i synlig at norsk selfangst vil falle inn under noen av kraft 20. november 2009, men selve importforbudet unntakene når de trer i kraft 20. august 2010. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 75

SPØRSMÅL NR. 394

Innlevert 18. desember 2009 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 5. januar 2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: Resultatene fra undersøkelsen viser at mange «Vil Navs oppfølging av arbeidsmiljøundersø- medarbeidere har arbeidsoppgaver som både er moti- kelsen som Arbeidsforskningsinstituttet har utført, verende, gir arbeidsglede og følelse av mestring. samt den refererte undersøkelsen utført av NTL, bli Mange opplever både arbeidet og arbeidssituasjonen tatt inn i styringsdialogen mellom departement og i forvaltningen som meningsfull og oppgir også at Nav, og i tilfelle, på hvilken måte?» den kollegiale støtten er god. Samtidig avdekker un- dersøkelsen at mange medarbeidere opplever å være BEGRUNNELSE: under et stort arbeidspress, og at omstillingsprosesser I tidsskriftet Velferd 4/09 refereres en intern un- og endringer i organisasjonen oppleves som helsebe- dersøkelse i Nav, utført av fagbevegelsen, hvor en lastende for flere av medarbeiderne. Det fremheves betydelig andel av de som har deltatt er misfornøyd også at det er et forbedringspotensial når det gjelder med muligheter til å ytre seg. Ifølge tidsskriftet blir opplæring og læringsmulighetene i arbeidet. innspill fra ansatte "tiet i hjel", og heller ikke fagfo- Arbeids- og velferdsdirektøren har forsikret meg reningene høres. Dette er, ifølge tidsskriftet, med på om at arbeidsmiljøundersøkelsen vil bli fulgt opp, og å forsterke problemene i etaten. at resultatene vil danne grunnlag for samarbeid og di- I Aftenpostens oppfølging av saken 18.12.09 re- alog mellom ledelse, vernetjeneste, tillitsvalgte og fereres enkeltansatte som mener at de behandles som medarbeidere om hvilke tiltak som skal videreføres produksjonsarbeidere som skal tilfredsstille kvantifi- eller iverksettes for å styrke arbeidsmiljøet. Noen til- serbare måltall, uten reell mulighet til en dialog om tak er allerede iverksatt. Selv om undersøkelsen viser kvaliteten i arbeidet. at forvaltningen har utfordringer, er det viktig å holde I kommentar til saken gir Navs direktør en klar fast ved at mange oppgir at arbeidet oppleves motive- melding om at Nav er avhengig av at ansatte sier fra rende og meningsfylt, og at den kollegiale støtten er når ting ikke fungerer. god. Det er selvsagt Navs eget ansvar å tilrettelegge Undersøkelsen som er utført av NTL NAV, er en for systemer for som gir ansatte reelle ytringsmulig- uformell undersøkelse som er gjennomført blant heter i alle ledd i organisasjonen. Samtidig er det na- NTLs medlemmer. Jeg forutsetter at Arbeids- og vel- turlig at dette viktige temaet følges opp i styringsdia- ferdsdirektøren på tilsvarende måte vurderer hvordan logen mellom Nav og departementet. funn fra denne undersøkelsen vil bli fulgt opp. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for at de an- Svar: satte skal kunne gi etatens brukere den service og I sin tilsynsrapport datert 12. juni 2009 fant Ar- oppfølging de har behov for. Jeg er glad for at Ar- beidstilsynet enkelte forhold i Arbeids- og velferdse- beids- og velferdsdirektøren har tatt tak i de utfor- taten som ble vurdert som brudd på arbeidsmiljølo- dringer som ble påpekt av Arbeidstilsynet og vil føl- ven. Ett av tiltakene som Arbeids- og velferdsdirek- ge opp arbeidsmiljøundersøkelsen som er gjennom- toratet har satt i gang som følge av dette er en ar- ført. Jeg vil følge etatens arbeid med å bedre arbeids- beidsmiljøundersøkelse blant de ansatte i arbeids- og miljøet, særlig utviklingen i sykefraværet i etaten, velferdsforvaltningen. Undersøkelsen er gjennom- gjennom den løpende styringsdialogen departemen- ført av Arbeidsforskningsinstituttet. tet har med Arbeids- og velferdsdirektoratet. 76 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 395

Innlevert 18. desember 2009 av stortingsrepresentant Knut Arild Hareide Besvart 13. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: kasjon. Det er nå viktig at EU-kommisjonen får kor- «Det pågår nå et arbeid i EU med å utvikle en ny rekt informasjon av norske myndigheter, og en må transportstrategi for de neste ti årene. I et høringsno- her forvente at statsråden rydder opp. tat i sakens anledning har Norge pekt på avgiftsfritak for biodiesel som et viktig miljøtiltak. I brevet fra Re- Svar: gjeringen vises det til det norske avgiftsfritaket, sam- Regjeringen har høyt fokus på tiltak for et mer tidig som Regjeringen knappe to uker senere nettopp miljøvennlig transportsystem. Fordi flere av miljøut- foreslo å fjerne dette fritaket. fordringene krever globale løsninger ber vi i vår hø- På hvilken måte vil statsråden rydde opp i denne ringsuttalelse om at spesielt tiltak mot klimagassut- åpenbare feilinformasjonen som er sendt til EU-kom- slipp som følge av transport får en mer framtredende misjonen?» plass i EUs transportstrategi for de neste ti årene. BEGRUNNELSE: Det er bred enighet om behovet for en forsert overgang til et mer miljøvennlig transportsystem. I Brevet fra departementet, datert 30.09.09 er et transportsektoren er utvikling og bruk av lavutslipps høringssvar til EU-kommisjonens dokument "A sus- transportmidler og alternative drivstoffer og andre tainable future for transport: Towards an integrated, energibærere vesentlig for å nå målsettingen. Bruk av technology-led and user friendly system", jf. COM avgifter og andre økonomiske virkemidler er viktig (2009) 279. EU-dokumentet inneholder politiske for å stimulere til mer miljøvennlig atferd. Derfor er målsettinger og en rekke virkemidler for å nå disse bl.a. biodrivstoff fritatt fra CO -avgift, mens bl.a. målsettingene. EU-dokumentet er ment å danne 2 diesel og bensin er ilagt høye CO -avgifter. Da hø- grunnlaget for KOMs nye transportstrategi for de 2 neste ti årene, som forventes å bli presentert i 2010. ringsuttalelsen ble sendt var biodiesel også fritatt fra Departementets høringssvar ble sendt på et tids- autodieselavgift, et fritak som ble opphevet for å si- punkt da beslutningen om å fjerne avgiftsfritaket på kre samfunnsøkonomisk riktig prising av transport- biodiesel i Norge åpenbart må ha vært klar og kjent i skapte eksterne kostnader utenom CO2-utslipp (ulyk- regjeringen. Likevel løftes avgiftsfritak for biodiesel ker, køer, vegslitasje, støy og utslipp utenom CO2). frem som et viktig virkemiddel for Norge, og dette Departementet har løpende kommunikasjon med spilles inn som et anbefalt tiltak knyttet til EUs arbeid EU-kommisjonen over et bredt saksfelt. Ved en pas- med transportstrategien. Dette fremstår svært lite tro- sende anledning vil Kommisjonen bli orientert om verdig og er i beste fall en uheldig dobbeltkommuni- aktuelle justeringer i virkemiddelbruken i Norge.

SPØRSMÅL NR. 396

Innlevert 18. desember 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 11. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: domssenter tilbud om kjøreopplæring som en del av «Mener barne- og likestillingsministeren at ung- undervisningen?» dommer som bor på statlige barnevernsinstitusjoner skal ha samme mulighet til å øvelseskjøre som ung- BEGRUNNELSE: dommer som bor hos sine foresatte, og vil ministeren Skåland skole i Lund kommune gir et opplæ- sørge for at Skåland skole får dispensasjon fra gjel- ringstilbud til ungdom ved Skåland ungdomssenter. dende regelverk til å gi elevene fra Skåland ung- Dette er et statlig tiltak (Bufetat) for ungdom med problematikk innen rus og adferd. Ungdommene, Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 77 som er i alderen 14 - 18(20) år, blir plassert etter ved- Svar: tak i Fylkesnemnda. Spørsmålet har bakgrunn i et vedtak fattet av Mange av ungdommene ved Skåland Ungdoms- Vegdirektoratet 22. september 2009, og saken gjel- senter er svært interessert i mekaniske fag og bil, og der en klage fra Skåland ungdomssenter vedrørende av den grunn ønsker Skåland skole å legge til rette for avslag på søknad om å kunne drive øvingskjøring at ungdommene kan utvikle denne interessen på en med ungdom tilknyttet senteret på samme måte som positiv måte der øvelseskjøring inngår. foreldre eller andre foresatte kan gjøre. Skolen har i Venstre er gjort kjent med at Skåland Skole og den forbindelse kjøpt inn egen bil og ønsker at lærer Ungdomssenter har søkt om dispensasjon fra Vegtra- eller miljøterapeut skal kunne ledsage ved øvingskjø- fikkloven og trafikkopplæringsforskriften som stiller ringen. krav til øvelseskjøring og føreropplæring for øvrig. Føreropplæringen må først og fremst ivareta hen- Søknaden ble endelig avvist av Statens vegvesen den synet til trafikksikkerheten og den må holde et for- 22.09.2009. I vurderingen heter det blant annet: svarlig faglig nivå. For å sikre akseptable rammevil- kår for de profesjonelle aktørene er det fastsatt at fø- ”Vegtrafikkloven og trafikkopplæringsforskriften rerkortrettet opplæring skal gjennomføres ved priva- stiller krav til øvingskjøringen og fører opplæringen te trafikkskoler. Regelverket åpner likevel for at fø- for øvrig. Det skilles mellom opplæring mot vederlag og annen opplæring. (…). Definisjonen innebærer at rerkortrettet opplæring under gitte betingelser kan føreropplæring i for eksempel offentlig skole anses gjennomføres i det offentlige skoleverket eller hos som opplæring mot vederlag, selv om læreren ikke godkjente kursarrangører. Dette framgår av trafikk- mottatt betaling (lønnen) fra elevene. Det følger av de- opplæringsforskriften av 1. oktober 2004 nr. 1339 § finisjonen at vederlaget må være knyttet til opplærin- 4-1, som regulerer hvem som kan tilby trafikkopplæ- gen, dvs. øvingskjøringen. Bestemmelsen rammer derfor ikke alle tilfeller der hvor den som sitter som ring mot vederlag. ledsager mottar betaling for perioden han/hun ledsa- Som et supplement til opplæring i regi av profe- ger. Hvis en snekker og en lærling skal kjøre fra A til sjonelle aktører er det ønskelig med så mye privat B for å gjennomføre oppdrag, så kan lærlingen øvingskjøring som mulig, og det er derfor tilrettelagt øvingskjøre mens snekkeren er ledsager. Begge vil da for dette i regelverket. Det er imidlertid en forutset- ha sin lønn uavhengig av øvingskjøringen, og øvings- kjøringen er ikke noen del av snekkerens oppgave. ning for å kunne drive privat øvingskjøring at dette Skulle øvingskjøringen bli en del av snekkerens ar- ikke er opplæring mot vederlag, slik dette er definert beidsinstruks, ville øvingskjøringen derimot bli ansett i trafikkopplæringsforskriften § 1-2 første ledd bok- for å være mot vederlag. (…). Vi har forståelse for at stav c). dere ønsker å kunne kjøre med elevene og vi ser at det Vegdirektoratet har i avslag av 22. september sikkert kan være et bra tiltak for elevene, men samti- dig er intensjonen at opplæring mot vederlag skal opp- 2009 lagt til grunn at den opplæring som Skåland fylle forskriftens krav, der det bl.a. stilles krav til læ- ungdomssenter ønsker å tilby er organisert på en slik rerens kompetanse. Det er relativt mange skoler og an- måte at den ligger nært opp til profesjonell fører- dre instanser som ønsker å benytte øvingskjøring som opplæring gjennomført ved en trafikkskole. Vegdi- et fornuftig tiltak. Hvis vi skulle åpne for at alle disse rektoratet har tolket det å gå til anskaffelse av egen skulle få dispensasjon, ville det bli en uthuling av re- gelverket. En slik åpning måtte i tilfelle gjøres gjen- bil og avsette tid til å benytte egne ansatte som ledsa- nom en forskriftsendring, men tilhørende høring og ger under øvingskjøring i arbeidstiden som opplæ- politisk avklaring”. ring mot vederlag. For ungdom som av ulike årsaker ikke har andre Undertegnede viser til at ungdommene ved insti- muligheter til privat øvingskjøring, ser jeg at det kan tusjonen bor borte fra hjemmet og dermed ikke har være ønskelig med et alternativt tilbud. Jeg ønsker samme muligheter til å drive øvelseskjøring slik ung- derfor å få vurdert problemstillingen nærmere, og vil dom som bor hjemme hos sine foresatte. komme tilbake på et senere tidspunkt. 78 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 397

Innlevert 17. desember 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 6. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: første halvår 2009 har ligget mellom 19 og 13 pro- «Hva er tilsvarende henvisningsprosent i sam- sent. Noen særlig endring ved tvistelovens ikraftset- menlignbare land, hvordan har utviklingen vært over ting i 2008 har det således ikke vært tale om når hen- tid og vil statsråden initiere en evaluering av praksis visningsprosenten for 2008 ligger på omtrent 15 pro- slik at Stortinget kan ta kvalitativt stilling til hvorvidt sent – det er således ikke tale om en tendens mot en henvisningspraksisen i sivile saker er tjenlig i forhold stadig lavere henvisningsprosent. Jeg tilføyer at en til de intensjonene Stortinget hadde?» ved tvisteloven heller ikke søkte å foreta noen vesent- lige endringer på dette punkt. BEGRUNNELSE: Hva gjelder en sammenligning av tilsvarende henvisningsprosent i sammenlignbare land medfører Tvisteloven § 30-4 bestemmer at anke over sivile en slik sammenligning visse vanskeligheter. Ulikhe- dommer ikke kan fremmes for Høyesterett uten sam- ter i rettssystemene – også i et rent nordisk perspektiv tykke. Samtykke skal bare gis når anken gjelder – gjør en direkte sammenligning vanskelig. For ek- spørsmål som har betydning utenfor den foreliggen- sempel har en i Sverige også egne forfatnings- og for- de saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å valtningsdomstoler. I Danmark blir bildet farget av at få saken avgjort i Høyesterett. Avgjørelsen treffes av en der har langt færre lagmannsretter, hvilket nød- Høyesteretts ankeutvalg. Paragraf 30-4, som i prak- vendigvis vil spille inn på funksjonen til den danske sis avviker lite fra den tidligere tvistemålsloven § 373 høyesterett. Etter det jeg er kjent med har henvis- tredje ledd, er et utslag av Høyesteretts hovedoppga- ningsprosenten generelt sett i de nordiske land ligget ve om å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og retts- noe lavere enn tilsvarende henvisningsprosent her i utvikling, hvilket tilsier at ankeutvalget bør være til- landet. Dette anser jeg naturlig på bakgrunn av de bakeholdent med å gi samtykke. I 2005 var henvis- ulikheter i rettssystemene som jeg har påpekt. Men ningsprosenten fra ankeutvalget 19 %. I 2008 var den jeg understreker igjen at henvsiningsprosenten alene 13 %. Første halvår 2009 var den 15 %. Spørsmålet neppe gir det fulle bildet av ”strengheten” i henvis- er om Høyesterett er blitt for restriktive når samtykke ningsavgjørelsene. kun gis for 15 % av ankene. Men spørsmålet kan Jeg er opptatt av at Høyesterett skal fylle sin opp- også vinkles annerledes: Hva gjør at 85 % av ankene gave om å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og ikke passerer ankeutvalget. rettsutvikling. Tvisteloven skal evalueres 3 år etter dens ikrafttreden (1. januar 2008). Som ledd i denne Svar: evalueringen vil vi – blant annet – foreta en vurdering Innledningsvis bemerker jeg at spørsmålene knyttet opp mot bestemmelsen i tvisteloven § 30-4 og knytter seg til tvisteloven § 30-4 som bestemmer at hvordan den er praktisert. Stortinget vil deretter på anke over sivile dommer ikke kan fremmes for Høy- bakgrunn av evalueringen og de vurderinger som de- esterett uten samtykke. Hva gjelder henvisningspro- partementet foretar kunne ta stilling til disse spørs- senten peker jeg først på at den i perioden 2000 til mål som her er reist. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 79

SPØRSMÅL NR. 398

Innlevert 21. desember 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 5. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: regelverk som gjør det mulig å ha kontroll og som «Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak som er kan hindre at innsatte/domfelte kan begå straffbare satt i verk for å unngå at innsatte som av sikkerhets handlinger i den tiden de har opphold i fengsel. Kri- hensyn ikke skal ha tilgang til internett, i fremtiden minalomsorgen har i dag et slikt regelverk, og det er ikke får slik tilgang?» etter mitt syn ikke grunn til å endre dette for å hindre at innsatte i fremtiden skal få ukontrollert tilgang til BEGRUNNELSE: internett fra sine celler eller i klasseromsundervis- ning. I Aftenposten den 18. desember kunne vi lese at mange innsatte på Ila fengsel har tilgang til internett, Når det gjelder innsattes bruk av datamaskin på til tross for at de ikke skulle ha hatt slik tilgang. Det celle ved Ila fengsel, viste det seg at de interne kon- vekker bekymring når innsatte som er dømt for svært trollrutinene ikke var gode nok. Dette ble umiddel- alvorlig kriminalitet klarer å skaffe seg tilgang til in- bart strammet inn. ternett. Slik kan de kommunisere ukontrollert med andre kriminelle. Det er viktig at innsatte ikke gis – Kriminalomsorgens sentrale forvalting har i brev mulighet til å planlegge og organisere kriminalitet fra til samtlige regioner bedt om at det gjennomføres fengsel, derfor må kontrollen med innsattes kommu- systematisk kontroll av alle datamaskiner innsat- nikasjon med omverden være god. te benytter, for å se om disse kan ha hatt samme muligheter som maskinene på Ila fengsel. Svar: – Videre er det igangsatt tiltak hvor kriminalom- sorgens IT- tjeneste (KITT) fremskaffer pro- Dersom innsatte og domfelte skal unngå å begå gramvare som skal kunne programmeres i alle ny kriminalitet, må det legges til rette for at lovbryte- re kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle maskiner innsatte benytter. Dette programmet handlingsmønster. Jeg er derfor opptatt av at alle som skal kunne hindre bruk av ikke godkjente lag- blir idømt en straff som skal gjennomføres i fengsel, ringsmedier og bruk av trådløst nettverk. Pro- skal få tilbud om å delta i opplæring/undervisning i gramvaren testes nå ut. fengselet. Skole og undervisning er et sentralt ele- – I tillegg til dette vil det være økt fokus på opplæ- ment i Regjeringens tilbakeføringsgaranti. For at un- ring av betjenter som skal utføre kontroll. dervisningen skal være i tråd med gjeldende lærepla- – KSF har bedt om at alle fengsler med høyt sikker- ner for skoleverket, må de innsatte ha begrenset og hetsnivå på nytt foretar en individuell vurdering kontrollert tilgang til internett. Kriminalomsorgen av innsattes behov for egen datamaskin på sine har i samarbeid med utdanningsmyndighetene utar- celler. beidet en modell – Internett for innsatte (IFI). Denne løsningen gir en begrenset og kontrollert tilgang til Jeg har tiltro til at kriminalomsorgen har tilstrek- internett i forbindelse med undervisningen som gjen- kelig kontroll for å begrense uregelmessigheter knyt- nomføres i skolelokalene i fengslet. Før innsatte/ tet til innsattes bruk av datamaskiner. Vi må samtidig domfelte får delta i en klasseromsundervisning eller innse at det også i fremtiden vil kunne skje brudd på ha datamaskin på cella, skal fengselsleder ha foretatt databruken blant innsatte. Men for å motvirke dette en individuell sikkerhetsvurdering der misbruk og er det viktig at kriminalomsorgen har høy kompetan- fare for å begå ny kriminalitet er sentrale vurderings- se innenfor IKT- området og gjennomfører regelmes- kriterier. sige kontroller at IKT-utstyr som de innsatte får dis- Jeg er opptatt av at Kriminalomsorgen skal ha et ponere. 80 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 399

Innlevert 21. desember 2009 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 6. januar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: met krav om alternative trasèer for luftledning. «Ifølge Sunnmørsposten den 15. desember 2009 Jeg er opptatt av å ha et best mulig grunnlag for har statsråden bedt Statnett om nok en gang å utrede det vedtaket som skal fattes. kabling av deler av den planlagte Ørskog-Fardal lin- I departementets avsluttende behandling av kla- jen. Prosjekteringen av linjen har allerede tatt svært gene gjennomgås derfor alt materiale som danner lang tid og kraftsituasjonen i Midt-Norge er tidvis grunnlaget for avgjørelse av saken. Som vanlig er i prekær blant annet illustrert ved kraftpris i regionen slike saker, må departementet undersøke om det er på mer enn 11 kroner pr kWt torsdag 17. desember. nødvendig for en forsvarlig saksbehandling å få sup- Hvor lang ytterligere forsinkelse vil statsrådens plert dokumentasjonen med ytterligere utredninger krav om ny utredning medføre og når forventer stats- og vurderinger. råden endelig ferdigsstilelse av Ørskog-Fardal lin- Departementet har klarlagt behovet for slikt til- jen?» leggsmateriale. Statnett utreder og vurderer nå forde- ler og ulemper ved en sjøkabel fra Ørsta til Ørskog. Svar: Statnett utreder samtidig hva som må til av transfor- NVE vedtok i juni 2009 å gi Statnett konsesjon mering i samme område for at alternativet med luft- for bygging og drift av en 420 kV kraftledning fra ledning slik det er søkt om, kan erstatte eksisterende Sogndal til Ørskog. Vedtaket innebærer at ledningen overføringsledning i området. skal bygges som luftledning. Vedtaket ble påklaget Denne kraftframføringen er svært viktig for for- fra mange hold. Olje- og energidepartementet fikk syningssikkerheten i Midt-Norge. Jeg er derfor opp- oversendt klagesaken fra NVE i begynnelsen av ok- tatt av at ytterligere utredninger ikke skal føre til for- tober 2009, og foretok en omfattende befaring i slut- sinkelser av klagebehandlingen. Klagebehandlingen ten av samme måned. fortsetter i det tempo som er påkrevet mens nye ut- Flere klagere krever kabel på hele eller deler av redninger nå foretas. Dette er en svært omfattende strekningen. I konsesjonsprosessen er flere kabelløs- sak. Departementet vil uansett bruke store deler av ninger allerede utredet og vurdert. Det er også kom- 2010 til klagebehandlingen.

SPØRSMÅL NR. 400

Innlevert 21. desember 2009 av stortingsrepresentant Siri A. Meling Besvart 6. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Dalane Tidende kunne 18,12.09 beskrive en si- Bemanningssituasjonen i politiet har vært en ut- tuasjon hvor det 3-4 netter per måned ikke er politi- fordring i flere år, først og fremst fordi det er utdan- folk på vakt i Dalaneregionen. Denne situasjonen gir net for få politifolk. Derfor har regjeringen øket opp- lang responstid for politiet, og liv og helse kan i ver- taket ved Politihøgskolen til 552 elever i 2009 og til ste fall stå på spill. 720 elever i 2010. Til sammenligning kan nevnes at Synes justisministeren dette er et godt nok tilbud det i perioden 2006 – 2009 er tatt opp 648 flere poli- til befolkningen i Dalaneregionen og Sirdal, og har tistudenter enn i perioden 2002 – 2005. I tillegg kom- politiet satt noen øvre krav til maksimum respons- mer som nevnt det rekordhøye opptaket i 2010. Dette tid?» gjør vi for å følge opp behovene som ble avdekket i Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 81

Politidirektoratets bemanningsrapport ”Politiet mot sursfordeling og tjenesteordninger i politidistriktet, 2020” fra 2008. og politimesteren vurderer om de tildelte ressursene Som en del av den nye særavtalen om arbeids- skal benyttes til stillinger eller settes inn på andre tidsbestemmelser i politiet, som trådte i kraft 1. okto- viktige områder for å sikre hele politidistriktet en god ber 2009, er det gjort avtale om å øke arbeidstiden for polititjeneste. mange politiansatte med en time. Dette representerer Spørsmålet har vært forelagt Politidirektoratet og ytterligere en ressursøkning på anslagsvis 230 års- politimesteren i Rogaland, som etter en gjennomgang verk for hele landet. For Rogaland politidistrikt betyr av tjenestelistene i Dalane for perioden 1. oktober til dette ca 440 timer pr uke, eller ca 12 årsverk. og med 31. desember 2009, finner at det har vært til Regjeringen har i perioden 2006-2009 sørget for sammen fem vakter på nattestid hvor det ikke har å øke politiets budsjett med 2 milliarder kr. Dersom vært ute en egen patrulje fra driftsenhet Dalane. I sli- kompensasjon for lønns- og prisstigning trekkes fra, ke tilfeller vil politidistriktets operasjonssentral dis- er styrkingen på 800 mill kr. I 2010 økes budsjettet ponere ressursene i politidistriktet slik at også Dalane med hele 1,3 milliarder kroner. Når kompensasjon får en adekvat politirespons. I praksis skjer dette ved for lønns- og prisstigning er trukket fra er budsjettet at den som møter til tjeneste alene - for eksempel pga styrket med ca. 1,2 milliarder kroner. sykefravær - kjører patrulje sammen med en kollega Rogaland politidistrikt har i perioden 2005 – fra en annen driftsenhet, eller at andre patruljer settes 2009 økt budsjettet fra 318,1 mill. kr til 399,2 mill. på oppdrag i Dalane. kr. Dette er en økning på 81,1 mill. kr. I tillegg til det- Det er ikke eksplisitte regler for politiets respons- te kommer en tilleggsbevilgning på 13,1 mill. kr i tid. Politidirektoratet har, i samarbeid med et eksternt 2009 ifm. at distriktet fikk 25 av de 460 sivile stillin- konsulentfirma, analysert politiets responstid i fem gene som ble gitt i tiltakspakken. Videre skal Roga- representative politidistrikter. Analysen viste at re- land politidistrikt ha en økning på to årsverk til Ser- sponstiden i hovedsak er akseptabel på akutte opp- vicesenteret for utenlandske arbeidstakere i Stavan- drag som politiet rykker ut på. Politidirektoratets vur- ger fra høsten 2010. Dette kommer i tillegg til to års- dering er at responstid vil være uegnet som resultat- verk som allerede er besluttet opprettet høsten 2009. krav, og det gir ingen sikkerhet for riktig prioritet av Samlet gir dette en økning på 41 årsverk til Rogaland oppdragene. Det er stor forskjell på oppdragenes al- politidistrikt i 2009 og hittil i 2010. Øvrige endringer vorlighetsgrad og følgelig hastegrad. Fremfor et krav blir besluttet av Politidirektoratet. om responstid, er det viktig at politiet alltid priorite- Det er politimesteren som har ansvaret for res- rer de alvorligste hendelsene.

SPØRSMÅL NR. 401

Innlevert 21. desember 2009 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 6. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: For å sikre at investeringer skjer i samsvar med «Når er planlagt byggestart for "Nye Hamar sy- overordnede helsepolitiske rammer er det også lagt kehus"?» opp til en nasjonal styring. Dette innebærer blant an- net at planleggingsresultater og vurderinger av inves- teringsprosjekter over 1 mrd. kroner etter enn viss tid Svar: i planprosessen (endt konseptfase) skal legges fram Helse Sør-Øst RHF har en omfattende investe- for departementet. ringsportefølje hvor blant annet de store nybyggspro- Styret for Helse Sør-Øst RHF har gjort vedtak om sjektene i Østfold og Buskerud er prioritert før "Nye at det er nødvendig å realisere et erstatningsbygg for Hamar sykehus". Jeg er kjent med at den innledende nåværende Hamar sykehus i Sykehuset Innlandet planfasen – idéfasen, er gjennomført for dette pro- HF. Det er Helse Sør-Øst RHF som har ansvar for å sjektet, og at styret i Helse Sør-Øst RHF ennå ikke komme fram til et prosjekt som kan gi et best mulig har vedtatt at prosjektet skal videreføres inn i neste tilbud til befolkningen i dette området. Det er også planfase – konseptfasen. slik at det er behov for fornyelse av sykehusbygg i 82 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 mange deler av landet. Ved vurdering av lånerammer av landet får mulighet til å fornye sin bygningsmasse. i de årlige budsjettbehandlingene, har jeg som eier av Det er derfor ikke riktig og heller ikke mulig for meg de fire regionale helseforetakene også et ansvar for å nå å tidfeste byggestart for ”Nye Hamar sykehus”. fordele disse ressursene på en slik måte at alle deler

SPØRSMÅL NR. 402

Innlevert 22. desember 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 8. januar 2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: fauna, historie, vakre landskaper, tradisjonell arkitek- tur, lokal kultur og mat." «Geoturisme er en form for turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart - mil- Svar: jø, kultur, estetikk, kulturarv - og som kommer lokal- samfunnet til gode. Norge har undertegnet en avtale Innovasjon Norge underskrev 31. august 2005 et med National Geographic om geoturisme. charter med National Geographic om geoturisme. Kan statsråden redegjøre for hva som er status for Innovasjon Norge har gjennom avtalen forpliktet seg avtalen i dag, hvordan er den oppfylt fra Norge sin si- til å drive reiselivsvirksomheten i tråd med de prin- de, hvilke virkninger den har hatt og hva Regjeringen sippene som kalles geoturisme. Avtalen krever imid- konkret vil gjøre for å bidra til å satse på geoturisme lertid ikke mer konkret oppfølging eller rapportering fremover?» fra Norges side. Begrepet geoturisme brukes om helheten i desti- BEGRUNNELSE: nasjonen, alt som gjør stedet unikt; som flora og fau- Mens Børge Brede var næringsminister ble det i na, historie, vakre landskaper, tradisjonell arkitektur, 2005 ble det undertegnet en avtale med National lokal kultur og mat. Satsingen på denne typen reiseliv Geographic, som gjorde Norge første land i Europa var i 2005 forankret i det som var daværende regje- med avtale om geoturisme. rings handlingsplan for reiselivsnæringene. Denne Avtalen viste at vi ønsker å opprettholde den po- handlingsplanen er i dag erstattet av regjeringens na- sisjonen, sa næringsminister Børge Brende den gang. sjonale strategi for reiselivsnæringen – ”Verdifulle National Geographic Society definerer geoturis- opplevelser”, lansert i desember 2007. Et av de tre me som: hovedmålene i strategien er ”Norge – et bærekraftig reiseliv”. "Turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et Prinsippene i avtalen med National Geographic steds lokale egenart - miljø, kultur, estetikk, kulturarv er fortsatt førende for regjeringens reiselivspolitikk. - og som kommer lokalsamfunnet til gode." Begrepet geoturisme er i regjeringens strategi for rei- Satsingen på denne typen reiseliv er i tråd med selivsnæringen erstattet med begrepet ”bærekraftig Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan reiseliv”. De mål og prinsipper som gjelder for arbei- for reiselivsnæringene, der det blant annet heter at: det med et bærekraftig reiseliv dekker geoturisme- prinsippene og er i tillegg mer i samsvar med FNs "Begrepet geoturisme brukes om helheten i desti- bærekraftsbegrep. Følgende 3 hovedmål og 10 del- nasjonen, alt som gjør stedet unikt, så som flora og mål er satt for et bærekraftig norsk reiseliv: Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 83

Bevaring av natur, kultur Styrking av sosiale verdier Økonomisk levedyktighet og miljø 5. Lokal livskvalitet og sosial 9. Økonomisk levedyktige og 1. Kulturell rikdom verdiskaping konkurransedyktige reiselivs- 2. Landskapets fysiske og visuelle 6. Lokal kontroll og engasjement destinasjoner gjennom lokal integritet 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte verdiskapning 3. Biologisk mangfold 8. Gjestetilfredshet og trygghet; 10. Økonomisk levedyktige og 4. Rent miljø og ressurs- opplevelseskvalitet konkurransedyktige reiselivs- effektivitet bedrifter

Prinsippene knyttet til bærekraftig reiseliv har Norsk Økoturisme er en merkeordning for reise- stått sentralt i satsingen på reiselivsnæringen siden livsbedrifter som har hovedfokus på naturbaserte rei- avtalen med National Geographic ble inngått. Prin- semål og ivaretakelse av natur, miljø og lokal kultur. sippene er særlig konkretisert gjennom prosjektet Bedriftene som får benytte merket ”Norsk Økoturis- ”Bærekraftig reiseliv 2015” og i arbeidet tilknyttet me”, går gjennom en omfattende sertifiseringspro- merkeordningen Norsk Økoturisme. Det er også sess basert på en godkjenningsordning som ble lan- igangsatt et eget forskningsprosjekt på området. sert i januar 2008. Innovasjon Norge har til nå god- Regjeringen har som mål at Norge skal være et kjent 13 bedrifter etter ordningen. Flere bedrifter er i globalt foregangsland når det gjelder bærekraft i rei- gang med godkjenningsprosessen, og det antas at om selivet innen 2015. Ovennevnte 3 hovedmål og 10 lag 5 nye bedrifter vil tilfredsstille kravene i løpet av delmål ble etablert gjennom et forprosjekt i regi av vinteren 2010. Innovasjon Norge og NHO Reiseliv i 2007. Med ut- Regjeringen er også opptatt av å øke kunnskaps- gangspunkt i forprosjektets konklusjon og regjerin- grunnlaget om bærekraftig reiseliv. Under fors- gens strategi for reiselivsnæringen ble fem pilotpro- kningsprogrammet for reiseliv i Norges forsknings- sjekter valgt som læringsarenaer for å utvikle kom- råd, hvor det er satt av 16 mill. kroner i perioden mersielle konsepter for bærekraftig reiseliv. I mai 2008-2011, prioriteres prosjekter knyttet til bære- 2009 ble de fem pilotene Geilo, Trysil, Røros, Vega kraftig reiseliv. Vestlandsforskning fikk i januar og Lærdal ferdig med sine forprosjekter. Nå har de 2008 tildelt midler til prosjektet ”Sustainable desti- utarbeidet en prosjektplan med et 3-årig løp for å ut- nation Norway 2025”. Prosjektet skal se på sammen- vikle et mer bærekraftig reiseliv. Som en del av arbeidet med utviklingen av et bæ- hengene mellom bærekraftsmål, klimamål, boset- rekraftig reiseliv, er det også etablert seks bransje- tingsmål og verdiskapingsmål. Prosjektet skal gi råd grupper (innenfor sektorene transport, overnatting, til regjeringens reiselivspolitikk og reiselivsnæringen matservering, familiepark/aktiviteter, natur- og kul- og skal etter planen ferdigstilles ved utgangen av turopplevelser og salg/markedsføring) som har dis- 2010. kutert hvordan de enkelte bransjene kan bli mer bæ- Avtalen som Innovasjon Norge inngikk med Na- rekraftige. Bransjegruppene har kommet med forslag tional Geographic i 2005 har ikke bare vært viktig for til konkrete tiltak som skal bringe reiselivsnæringen arbeidet som er gjort de siste årene, den har også be- nærmere målet om å være et globalt foregangsland tydelig innvirkning på regjeringens arbeid med reise- når det gjelder bærekraft i reiselivet. Tiltakene og ut- livsnæringen fremover. Selve begrepet geoturisme er arbeidelse av en plan for hvordan de skal implemen- erstattet av og konkretisert med begrepene ”bære- teres skal drøftes på en erfaringskonferanse i Trysil kraftig reiseliv” og ”norsk økoturisme”. Prinsippene 2.–3. februar 2010. Her samles de fem pilotprosjek- i satsingen er de samme. Effekten av satsingen er be- tene og deltakerne fra bransjegruppene for å drøfte tydelig nyskaping knyttet til bærekraft i reiselivsnæ- konkret implementering av tiltakene. ringen. 84 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 403

Innlevert 22. desember 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 11. januar 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Mange bedrifter viser stor interesse for og leg- Representanten Gundersen tar til orde for å eta- ger vekt på den enkelte ansattes helse og fysiske ak- blere et generelt skattefritak for arbeidsgivers dek- tivitet. Mange ser det som viktig for å redusere syke- ning av treningsrelaterte utgifter for ansatte, også om fravær og øke trivselen. Bedrifters kjøp av trenings- utgiftene og treningen er rent privat. Det gjeldende utstyr til ansatte er imidlertid regulert gjennom et me- skattefritak på området er begrenset til velferdstiltak get rigid regelverk. av kollektiv karakter. Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av Avgjørende skattepolitiske hensyn gjør at jeg regelverket slik at det blir enklere å praktisere og blir ikke finner det riktig å utvide det gjeldende skattefri- mer i tråd med de utfordringer samfunnet står over- taket. Det er vesentlige forskjeller mellom utgifter til for?» kollektive treningstiltak og utgifter til den enkelte an- sattes treningsutstyr, treningskort og lignende til fri BEGRUNNELSE: privat bruk. Dette gjelder selv om formålet og sam- funnsnytten er likeartet, nemlig fysisk trening og sti- Mange arbeidsplasser "eksperimenterer" nå med mulering av god helse blant de ansatte. systematisk trening fulgt av kompetante veiledere for Generelt er det sentralt i et effektivt skattesystem å få ned sykefraværet og øke tilstedeværelsen. I min at skattepliktig inntekt samsvarer best mulig med egen hjemkommune - Åsnes - har man startet med en faktisk inntekt. Alle økonomiske fordeler fra arbeids- gruppe overvektige med høyt sykefravær. Dette har giver til arbeidstaker bør derfor i utgangspunktet gitt en oppsiktsvekkende sterk nedgang i sykefravær skattlegges som arbeidsinntekt. Dette gjelder uav- i denne gruppen. De ansatte bruker eget utstyr og er hengig av om det dreier seg om kontante ytelser eller således kun brukt som et eksempel på hva fysisk ak- naturalytelser til dekning av et privat forbruk. At for- tivitet kan bety for bl.a. sykefravær. bruket innebærer en samfunnspolitisk ønskelig akti- Ansatte kan få låne treningssko og utstyr av be- vitet som man gjerne vil stimulere, er generelt ikke driften så lenge det kan anses brukt i forbindelse med noe argument for skattefri finansiering av forbruket. fellestiltak i bedriften og når disse i skattemessig for- Skattefritak for særlige typer naturalytelser i ar- stand kan defineres som "rimelige". Den ansatte kan beidsforhold, for eksempel rengjøring, barnepass el- imidlertid ikke bruke joggesko eller treningstøy fra ler privat treningsutstyr i hjemmet, kunne fort gi in- arbeidsgiver privat eller i fritida uten at fordelen da centiver til skattemessig tilpasning i valg av avløn- skal innberettes som lønn. ningsform. Dette kan skje ved at arbeidstakeren gjen- I lys av den betydelige utfordring som inaktivitet, nom å akseptere en reell lønnsreduksjon selv finansi- fedme og andre livsstilsplager er for samfunnet og erer ytelsen, men med privatøkonomisk skattebespa- den effekt fysisk aktivitet har i forhold til ette, burde relse (redusert skattegrunnlag) til følge. Slik uthuling regelverket snarere være romslig enn rigid på dette av skattegrunnlaget vil stride mot målsetningen om området. Det er mange tegn på at stadig flere bedrif- brede skattegrunnlag og moderate skattesatser, som ter og arbeidsgivere ser det som viktig å bidra til fy- er nødvendig for å skape et effektivt skattesystem. sisk aktivitet og velvære hos sine ansatte. Effekten Det har lenge vært bred enighet om at naturalytelser for bedriften er god, men et rigid regelverk hindrer til privat, individuell bruk i prinsippet bør skattlegges motivasjon og påfører bedriftene mye ekstra arbeid til markedsverdi på vanlig måte, og jeg legger til og kostnader. For staten og samfunnet er det overvei- grunn at denne linjen bør videreføres. Framtidige ende sannsynlig at tapte skatteinntekter, vil bli opp- endringer på personbeskatningens område bør heller veid av lavere kostnader for samfunnet på andre om- gå i retning av å forenkle regelverket, framfor å kom- råder. plisere det gjennom nye særordninger på ulike områ- Det virker ikke spesielt motiverende for ansatte der. at de får lov til å ta med seg treningstøyet hjem for å Skattefritak for naturalytelser til privat forbruk vaske det, men de får ikke lov til å bruke det i en sam- har av flere grunner uheldige fordelingsmessige kon- menheng som kan anses som privat, uten at det skal sekvenser, og bidrar til å motvirke de inntektsutjev- fordelsbeskattes. Dette er et regelverk som bør mo- nende egenskapene i skattesystemet. For det første derniseres så raskt som mulig og utformes slik at det vil et fritak gi størst økonomisk uttelling for dem som møter dagens utfordringer. har de høyeste inntektene og dermed høyest margi- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 85 nalskatt. For det andre viser empiriske undersøkelser saker, for eksempel innberetnings- og verdsettelses- at forekomsten av naturalytelser øker med stigende problemer. Slike praktiske problemer med å gjen- inntekt. Det kan derfor fort skje at et skattefritak for nomføre korrekt beskatning vil normalt ikke oppstå treningsutstyr først og fremst vil komme dem med ved arbeidsgivers innkjøp og tildeling av individuelt høy eller middels inntekt til gode, mens lavtlønnede i treningsutstyr mv. til ansatte. mindre grad vil få dette dekket av arbeidsgiver. Disse Dersom det skulle etableres et skattefritak for må da dekke slike utgifter med allerede beskattede dekning av treningsutgifter uavhengig av om de inn- midler. Enda større blir kontrasten i forhold til dem går som en del av et velferdstiltak eller ikke, ville det som står utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel tryg- åpne for en rekke nye avgrensningsspørsmål. Fysisk dede og arbeidsledige. En slik forskjellsbehandling trening og treningsutstyr er meget omfattende og er uheldig, og bør unngås så langt det er mulig. Dette upresise begreper, og er aktuelt på høyst ulike presta- illustrerer videre at skattesystemet ikke nødvendigvis sjons- og utgiftsnivåer. Den nærmere avgrensningen er egnet som verktøy til å realisere målsetninger på av skattefritaket ville bli svært krevende, og bidra til andre politikkområder, herunder helsepolitikken. økt komplisering av regelverket og praktiseringen av Et generelt skattefritak for arbeidsgivers dekning dette. Nærmere dokumentasjonskrav måtte oppstil- av ansattes utgifter til trening ville bryte med den les, antakelig også særlige innberetningskrav i lønns- skattepolitiske linjen som har vært fulgt i den senere og trekkoppgavene av kontrollhensyn mv. (til tross tid. Det må også antas at et skattefritak for denne ty- for skattefriheten). pen ytelser, med en lett målbar verdi, vil kunne føre Den åpenbare samfunnsnytten av fysisk trening, til et økt press for å oppnå en mer lempelig skatte- ved at den er stimulerende, helsebringende og positiv messig behandling av andre naturalytelser. Det vil for både yrkesliv og privatliv, er et fellesargument for også kunne oppstå et press i retning av at ansatte som en lang rekke sunne, menneskelige aktiviteter. Vi ser ikke hadde arbeidsgivere som var villige til å betale alle positivt på slike aktiviteter, og staten bidrar gjen- utgiftene for seg, måtte få fradragsrett ved egenbeta- nom ulike støttetiltak, f.eks. til idrett, ungdomsar- ling. beid, forebyggende helsearbeid, forbrukeropplys- Det finnes likevel enkelte naturalytelser som er ning, mv. Den enkeltes kostnader til slike sunne akti- gjort skattefrie, enten de er rimelige velferdstiltak for viteter er imidlertid privatforbruk like fullt, uten fra- bedriftens ansatte samlet, eller er spesielle tilleggsgo- dragsrett, og arbeidsgivers dekning av også sunt pri- der til den enkelte. Rimelige velferdstiltak vil være vatforbruk for ansatte må generelt være skattepliktig. ytelser av typisk sosial eller velferdsmessig art, med Dersom samfunnsnytten av fysisk trening skulle grunnlag i en bedrifts ønske om å skape trivsel på og være en tilstrekkelig begrunnelse for skattefritak, vil- i tilknytning til arbeidsplassen, og å øke fellesskaps- le det åpne for ønsker om en lang rekke andre skatte- følelsen blant de ansatte. Et felles treningsopplegg i fritak ut fra den samme begrunnelse. Dette burde for regi av arbeidsgiver kan klassifiseres som rimelig øvrig også vise at avslag på skattefritak på ingen velferdstiltak, men det er fordi formålet da favner vi- måte betyr at samfunnsnytten ikke anerkjennes. dere enn den individuelle treningen. Utgiftsdeknin- Etter gjeldende regelverk kan en arbeidsgiver gi gen til slike velferdstiltak kan omfatte utgifter til tre- skattefrie gaver, for eksempel julegaver, til ansatte ner, halleie, utstyr osv. Forutsetningen for skattefri- for til sammen inntil 1000 kroner i året, mot at gaven tak er at dekningen begrenses til utstyr mv. som kun ikke fradragsføres i bedriftens skatteregnskap. Denne benyttes til slike fellesarrangementer. Andre natura- gaveordningen kan selvsagt også benyttes til tre- lytelser kan være gjort skattefrie av mer praktiske år- ningsutstyr mv. innenfor beløpsrammen. 86 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 404

Innlevert 22. desember 2009 av stortingsrepresentant Nikolai Astrup Besvart 5. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Akershus. Jeg kan derfor ikke si noe konkret om den- «Vil departementet kunne gi dispensasjon fra be- ne saken. stemmelsene om byggeforbud i markaloven i tilfeller Markaloven har som formål å fremme og tilrette- der hyttetomter har blitt kjøpt før markaloven ble lagt legge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven frem i områder som etter gjeldende kommuneplan skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert var regulert til hyttebygging?» landskap og natur- og kulturmiljø. Innenfor disse rammene skal loven ta hensyn til annen bruk som er BEGRUNNELSE: bærekraftig. Konkrete søknader om bygge- og anleggstiltak, Området "Holterkollen" i Nittedal kommune var som for eksempel oppføring av hytter, behandles i frem til markaloven ble vedtatt regulert som hytte- første instans av den enkelte kommune. Dersom byg- område i Nittedal kommunes arealplan. Personer getiltaket ikke inngår i arealdel av kommuneplan el- med hytteplaner i dette området har kjøpt hyttetomter ler reguleringsplan som er avklart etter markaloven, i "Holterkollen" etter at Nittedal kommune hadde skal tiltaket behandles som en dispensasjonssak. Det forsikret om at området skulle bestå som hytteområ- innebærer at terskelen for å gi tillatelse heves i for- de også etter at markaloven trådte i kraft. Slik ble det hold til tiltak som inngår i plan som er i samsvar med ikke. Området er nå innlemmet i marka, og underlagt markaloven. markalovens bestemmelser om byggeforbud. Tomte- Det vises til at dispensasjonsbestemmelsen i mar- eiere som har kjøpt sine tomter i god tro på forsikrin- kaloven er en snever unntaksregel som bare skal an- ger fra kommunen om at de ville få bygge hytte på vendes som sikkerhetsventil i spesielle tilfeller. Dis- tomten også etter at markaloven trådte i kraft har pensasjon kan bare gis dersom lovens formål ikke grunn til å føle seg ført bak lyset. blir vesentlig tilsidesatt og dersom fordelene ved å gi dispensasjon anses for å være klart større enn ulem- Svar: pene. Det innebærer at det må foretas en vurdering Det spørsmålet som reises knytter seg til oppfø- både av de konkrete og direkte virkningene, og av de ring av hytter innenfor markalovens geografiske vir- mer indirekte og akkumulerte virkningene av det til- keområde. Dette er en sak som ennå ikke er behandlet taket det søkes om, og om tiltaket vil gå ut over de av den aktuelle kommunen i første instans. En even- hensyn loven skal ivareta eller andre allmenne inter- tuell klage behandles av Fylkesmannen i Oslo og esser.

SPØRSMÅL NR. 405

Innlevert 22. desember 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 6. januar 2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Spørsmål: verk, slik at ansatte med ansvar for mindreårige barn «Mener statsråden at det er akseptabelt at en min- kan hindre at personer som er under barnevernets til- dreårig person som er under barnevernets omsorg, syn kan begå kriminelle handlinger mens ansatte som kan begå kriminelle handlinger uten at ansatte som er skal passe personen er tilstede?» satt til å følge opp den mindreårige personen kan gri- pe inn og forhindre at kriminelle handlinger skjer på BEGRUNNELSE: grunn av dagens regelverk. Den 2. oktober i år begikk en mindreårig person Hva vil statsråden gjøre for å endre dagens regel- under det offentlige barnevernets tilsyn et ran av en Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 87 dagligvareforretning. Sammen med raneren var også sorgsansvaret. Dette gjelder i særdeleshet i forhold til en ansatt ved barnevernsinstitusjonen uten at denne alvorlige kriminelle handlinger som ran, vold og lig- grep inn og forhindret 15 åringen å begå ranet. Be- nende. grunnelsen fra den ansatte var at i følge dagens regel- Nærmere regler om rettigheter og bruk av tvang verk har den ansatte ingen mulighet til å gripe inn å under opphold i barneverninstitusjon er gitt i barne- hindre at lovbruddet skjer. vernloven og i egne forskrifter. Det er ikke grunnlag for å tolke dette regelverket slik at en ungdom plas- Svar: sert på en barneverninstitusjon har rett til begå krimi- Dersom en ansatt på en barneverninstitusjon ikke nalitet uten at ansatte på barneverninstitusjonen gri- forsøker å gripe inn hvis en ungdom vedkommende per inn. har ansvaret for begår kriminelle handlinger, er dette Jeg nevner for øvrig at departementet er i ferd en uakseptabel situasjon. Barneverninstitusjonen har med å gjennomgå forskriften om rettigheter og bruk ansvaret for at barn og ungdom som er plassert på in- av tvang under opphold på barneverninstitusjon for å stitusjonen får forsvarlig omsorg og behandling. Det vurdere behovet for endringer og presiseringer. For- å gripe inn dersom en ungdom er i ferd med å begå en slag til revidert forskrift vil bli sendt på bred almin- kriminell handling er en naturlig del av dette om- nelig høring før den fastsettes i departementet.

SPØRSMÅL NR. 406

Innlevert 23. desember 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 8. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: tilskuddet til fylkeskommunene er fra 2010 styrket «Regjeringen har vedtatt å overføre 17 150 km med om lag 7 mrd. kr som en følge av forvaltnings- øvrige riksveger til fylkeskommune fra 01.01.10. Jeg reformen, hvorav om lag 6 mrd. kr er overføringer fra ber derfor statsråden legge frem en oversikt for 2009 Samferdselsdepartementets budsjett. og 2010 som viser hvor mye hvert fylke får til det fyl- Fylkeskommunenes rammetilskudd fylkesforde- kesvegnettet som fylkeskommene har ansvar for pr. i les årlig i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. dag, og hvor mye hvert fylke får etter forvaltningsre- 1 S for Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt formen og at dette er spesifisert på både dagens fyl- hefte). Midlene som er overført fra Samferdselsde- kesvegnett og på det veinettet som skal overføres til partementet til rammetilskuddet i forbindelse med fylkene. forvaltningsreformen er ikke fordelt etter objektive Kan jeg også be om å få en oversikt som viser kriterier (kostnadsnøkler) slik som de øvrige frie hvor mye av disse midlene som går til administrasjon midlene i rammetil- skuddet, men er fordelt etter sær- av dagens fylkesveinett, samt hvor mye man forven- skilte kriterier i perioden 2010 til 2013. Etter 2013 vil ter på det overførte veinettet spesifisert pr. fylke?» midlene bli fordelt etter kostnadsnøklene i rammetil- skuddet. Svar: De overførte midlene fra Samferdselsdeparte- Forvaltningsreformen innebærer en vesentlig mentets budsjett, totalt om lag 5,7 mrd. kr, inngår i overføring av ansvar fra stat til regionalt folkevalgt rammetilskuddet i 2010 etter en særskilt fordeling nivå. De viktigste endringene er på samferdselsområ- (tabell C) i Kommunal- og regional- departementets det, der ansvaret for det alt vesentligste av dagens øv- budsjett. Fordelingen fremgår i vedlagte utdrag fra rige riksvegnett ble overført til fylkeskommunene omtalen i Grønt hefte for 2010. I tillegg kommer 400 1.1.2010. Reformen betyr en betydelig styrking av mill. kr til kompensasjon for merverdiavgift som blir fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsak- bevilget over Finansdepartementets budsjett. Jeg vi- tør. ser for øvrig til vedlagte kopi av brev 14. oktober Sammen med ansvarsoverføringen på samferd- 2009 til KS for en redegjørelse for nivået på ramme- selsområdet er det fra 2010 også overført betydelige overføringen fra Samferdselsdepartementets budsjett økonomiske rammer til fylkeskommunene. Ramme- til rammetilskuddet. 88 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Regjeringen har lagt til grunn at det ikke skal gjø- har vært en premiss siden fremleggelsen av Otprp. nr. res endringer i ordningen med felles vegadministra- 10 (2008-2009) at det ikke gjøres endringer i organi- sjon på regionalt nivå for riks- og fylkesvegnettet, seringen av Statens vegvesen, og at vegadministra- slik at vegadministrasjonen vil bestå som i dag. De sjonen skal bestå som i dag også etter forvaltningsre- samlede utgifter til denne administrasjonen for stam- formen. Dette har Stortinget sluttet seg til. Videre er vegnettet og øvrige riksvegnettet i 2009 er beregnet det etter bestemmelsene i veglovens § 19 nedfelt at av Statens vegvesen til 1100 mill. kr, og skal i tråd utgifter til den felles vegadministrasjonen for riks- og med veglovens bestemmelser dekkes av staten. Som fylkesveger dekkes av staten. en følge av at det er knyttet usikkerhet til kostnadsni- Fordi arbeidet med økonomi i tilknytning til re- vået, har regjeringen lagt til grunn et utgiftsnivå på 1 formen ikke var ferdigstilt på tidspunktet for fram- 000 mill. kr til felles vegadministrasjon. Dette inne- legg av Nasjonal transportplan 2010-2019, var de bærer en ytterligere styrking av fylkeskommunenes økonomiske rammene i planen basert på beregnede rammer til fysisk drift og vedlikehold av vegnettet. rammer til øvrig riksvegnett (det nye fylkesvegnet- Statens vegvesens styrings- og regnskapssystem tet) slik det ville vært uten reformen. Blant annet var var fram til 31.12.2009 bygget opp rundt 5 regioner problemstillingen knyttet til samlede kostnader til med tilhørende distrikter. Vegvesenets distrikter er i felles vegadministrasjon som Statens vegvesen skal de fleste tilfeller uavhengige av fylkeskommunenes dekke, ikke endelig avklart. De anslåtte rammene til administrative grenser. Dette gjør det svært vanskelig felles vegadministrasjon ble fordelt mellom fylkes- å gi en detaljert beskrivelse av de ulike fylkeskom- kommunene (øvrig riksvegnett) og Statens vegvesen munenes ”andel” av disse midlene. Jeg viser i den slik de ut fra beregninger foretatt av Statens vegvesen forbindelse til vedlagte kopi av mitt brev 23. novem- er fordelt mellom stamveger og øvrig riksvegnett i ber 2009 til KS om kostnader med felles vegadminis- dag. Dette ble gjort ved at 537 mill kroner av Statens trasjon. vegvesens utgifter til sams vegadministrasjon av Når det gjelder en redegjørelse for hva fylkes- praktiske hensyn ble lagt til de foreløpige rammene kommunene bevilger til vegformål i dag, ber jeg om til fylkeskommunene (øvrig riksvegnett). Dette er i at dette tas opp med hver enkelt fylkeskommune, et- ettertid og av flere enn KS blitt tolket som et tidlig tersom Statens vegvesen i tråd med de overordnede varsel om rammer til fylkeskommunene på samferd- føringene for den felles vegadministrasjonen ikke selsområdet som en følge av forvaltningsreformen. rapporterer til Samferdselsdepartementet i saker som Departementet vil understreke at dette aldri har vært gjelder fylkesveger. intensjonen. Det økonomiske opplegget for forvaltningsrefor- 2 vedlegg til svar: men på samferdselsområdet ble varslet først i Stprp. Vedlegg 1: nr. 68 (2008-2009) Kommuneproposisjonen 2010 og endelig forslag fra regjeringen ble presentert i Prop. Brev fra Det kongelige Samferdselsdepartement 1S (2009-2010). Her ble det blant annet lagt til grunn undertegnet statsråd Magnhild Meltveit Kleppa, da- en samlet årlig kostnad til felles vegadministrasjon tert 23.11.2009 til KS - Kommunesektorens interes- på 1 mrd. kr, hvilket er 100 mill. kr lavere enn det se- og arbeidsgiverorganisasjon vedr. kostnader til Statens vegvesen har beregnet. Avviket skyldes stor felles vegadministrasjon. usikkerhet knyttet til nivået på kostnadene. Konse- kvensen av denne endringen er at fylkeskommunene Jeg viser til brev 21. oktober 2009 fra KS vedrø- i perioden 2010-2013 vil få en årlig ramme til drift og rende ovennevnte. vedlikehold som er vel 50 mill. kr høyere enn dersom KS retter kritikk mot regjeringen knyttet til to Statens vegvesens anslag hadde blitt lagt til grunn. forhold i forbindelse med problemstillingen om fel- Jeg viser ellers til brev 14. oktober 2009 fra Samferd- les vegadministrasjon for riks- og fylkesvegsaker: selsdepartementet til KS med redegjørelse for de økonomiske rammene som overføres fra Samferd- 1. dekking av utgifter til felles administrasjon selsdepartementet til rammetilskuddet i forbindelse 2. nærmere konkretisering av kostnadsberegninge- med forvaltningsreformen. ne KS tar videre i sitt brev opp problemstillingen om den sterke opptrappingen av investeringer i riksvege- Dekking av utgifter ne, og at kollegiet er bekymret for at ordningen med KS gir i brevet inntrykk av at den delen av de felles vegadministrasjon kan bidra til knapphet på samlede utgiftene som beregningsmessig er relatert planressurser til fylkesvegene. I denne sammenheng til det vegnettet som fylkeskommunene overtar tar KS opp at 500 mill. kr ideelt sett burde vært over- 1.1.2010, er trukket ut fra fylkeskommunenes varsle- ført til fylkes-kommunene, slik at de selv kunne be- de rammer. Dette er basert på en misforståelse. Det stille/kjøpe planleggingstjenester. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 89

Samferdselsdepartementet vil understreke at de enkles og samtidig styrkes som styringsinstrument. 500 mill kr ikke dekker utgifter til planlegging på in- Her må Statens vegvesen og fylkeskommunene ha en vesteringssiden. Konkrete planleggingsutgifter på in- fortsatt god dialog fremover. vesteringssiden dekkes over investeringspostene, og Statens vegvesen bruker også i dag i stor grad ekster- Med hilsen ne ressurser til denne planleggingen. Magnhild Meltveit Kleppa

Nærmere konkretisering av kostnadsberegningen av Kopi til: felles vegadministrasjon Kommunal- og regionaldepartementet Statens vegvesen regnskapsfører ikke utgifter Vegdirektoratet med tanke på den detaljerte informasjonen KS har et- terspurt i notat av 4. september 2009 til Samferdsels- departementet. For Statens vegvesen ville det ha Vedlegg 2: medført mer administrasjon om etaten skulle postert Brev fra Det kongelige Samferdselsdepartement alle ugifter til felles vegadministrasjon slik KS etter- undertegnet statsråd Magnhild Meltveit Kleppa, da- lyser. Regioninndelingen i Statens vegvesen er tert 14.10.2009 til KS - Kommunesektorens interes- grunnlaget for styring og dermed regnskapsføring av se- og arbeidsgiverorganisasjon vedr. forvaltnings- utgifter i Statens vegvesen. Mange av etatens ansatte reformen - økonomi - redegjørelse for makrotall. arbeider daglig med problemstillinger på tvers av fyl- kesgrenser, og på tvers av riks- og fylkesveger. Dette Vi viser til møte med KS 12. juni og 25. august gjelder blant annet arbeidet med trafikksikkerhet og 2009. Vi viser også til brev 15. september 2009 med miljø hvor Statens vegvesen har et sektoransvar. Her oversendelse av referat fra møtet 25. august 2009. inngår forvaltningsoppgaver, kunnskapsoppbygging, Det ble i møtet 25. august avtalt at Samferdsels- kunnskapsinnhentning med mer. Fra Statens vegve- departementet skal lage en oppstilling over makrotal- sens side har det ikke vært styringsmessig behov for lene i St.prp. nr. 68 (2008-2009) Kommuneproposi- regnskapsføring på tvers av disse grensene i de tilfel- sjonen 2010. Alle tall i det følgende er 2009-kr. lene der kostnadene allikevel dekkes av Statens veg- I Stmeld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transport- vesen. Slik Samferdselsdepartementet oppfatter det plan 2010-2019 har regjeringen lagt til grunn en har slik regnskapsføring heller ikke vært etterspurt planramme til øvrige riksveger i tiårsperioden som tidligere av fylkeskommunene i alle de år den felles tilsvarer en videreføring av bevilgningsnivået i 2009 vegadministrasjonen har eksistert. Det er lagt til som grunnlag for å sikre en god standard på det nye grunn at ordningen med felles vegadministrasjon fylkesvegnettet, dvs 5126 mill. kr. Samtidig har re- skal være utformet slik at ikke de totale kostnadene gjeringen varslet at endelige rammer, fordeling mel- til forvaltning og administrasjon øker. lom stat og fylke og fordeling mellom fylkene avkla- Det er store ressurser knyttet til å forvalte et så res i kommuneproposisjonen for 2010. omfattende vegnett som summen av riks- og fylkes- Regjeringens grunnlag for overføring av rammer veger utgjør. Det kan også vises til at Oslo kommune fra Samferdselsdepartementets budsjett har vært av- (som kun har kommunale veger og dermed ikke kan klaringer i forbindelse med arbeidet med NTP 2010- benytte felles vegadministrasjon) har anslått sine ut- 2019. Regjeringen har lagt til grunn en årlig investe- gifter for å ivareta det nye vegnettet nøyere enn hva ringsramme til øvrig riksvegnett på 1 866 mill. kr og Statens vegvesen først hadde lagt til grunn med ut- en årlig ramme til kjøp av ferjetjenester på 1364 mill. gangspunkt i beregninger av kostnader for dagens kr. I kommuneproposisjonen er det lagt til grunn en øvrige riksvegnett. ramme på 1369 mill. kr til kjøp av ferjetjenester. Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen Bakgrunnen for økningen er videreføring av tilbuds- ønsker et nært og godt samarbeid med både fylkes- forbedringer i 2009. kommunene og KS, og jeg håper at vi kan samle fel- I NTP 2010-2019 var det forutsatt at fylkeskom- les krefter for å takle de store og spennende utfordrin- munene skulle overta ansvaret for programmet Na- gene som ligger foran oss. Det vil derfor være uhel- sjonale turistvegen Det er senere besluttet at midler dig om det kreves ytterligere kompleksitet i regn- til dette fortsatt skal bevilges over statsbudsjettet, skapssystemet og regnskapsføringen. Dette vil gi men uten at rammeoverføringen som er skissert i økte administrative kostnader og vil ikke være i tråd NTP 2010-2019, blir redusert. Det er i tillegg til ram- med intensjonen om at forvaltningsreformen ikke meoverføringen knyttet til investeringer lagt opp til skal bidra til ytterlige byråkratisering. Fra regjerin- at fylkeskommunene skal gis rentekompensasjon ba- gens side vil det være ønskelig på sikt å komme fram sert på en årlig låneramme på 2 mrd. kr i tiårsperio- til felles rammer med fylkeskommunene for hvordan den, Departementet vil også vise til at det i NTP regnskapssystemet og rapporteringen skal kunne for- 2010-2019 er avsatt en årlig ramme til rassikring 90 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

(post 31) på 1 mrd. kr, og at halvparten av dette er lagt til grunn at staten skal dekke kostnadene med forutsatt benyttet på fylkesvegnettet. den felles vegadministrasjonen. Statens vegvesens Videre er det i NTP 2010-2019 forutsatt at ram- regnskapssystem kan imidlertid ikke vise eksakt de menivået til trafikktilsyn, drift og vedlikehold av samlede utgiftene med administrasjonen. stamveger og øvrige riksveger skal tilsvare nivået Statens vegvesen har beregnet at de årlige utgif- foreslått av etatene i sitt NTP-forslag, dvs 9 030 mill. tene til felles vegadministrasjon er om lag 1100 mill. kr. Innenfor denne rammen skal en rekke oppgaver kr. Anslaget er usikkert. Samferdselsdepartementet løses, oppgaver som er et rent statlig ansvar og opp- har derfor lagt til grunn et utgiftsnivå på 1000 mill. gaver som knytter seg til både stamvegnettet og øvrig kr. Dette beløpet skal staten dekke. Beløpet trekkes riksvegnett. Oppgaver som er definert som et statlig derfor ut av den resterende rammen til drift og vedli- ansvar er: kehold som er forutsatt fordelt mellom stat og fylke. Samlet ramme til drift og vedlikehold av stamvegnett – Trafikktilsyn (trafikkstasjoner) og øvrige riksveger som grunnlag for fordeling mel- – Overordnet planlegging og ledelse lom stat og fylke blir således 5 681 mill. kr. – FoU og Norsk vegmuseum Fordelingen av disse midlene mellom stat og fyl- Midler til disse oppgavene blir således beholdt av ker er gjort i henhold til MOTIV; Statens vegvesens staten og utgjør til sammen 2 349 mill. kr. Midlene er modell for beregning av behov for midler til drift og fordelt med 1481 mill. kr til trafikktilsyn (primært vedlikehold. Modellen gir en ramme til drift og ved- lønnsmidler), 632 mill. kr til overordnet planlegging likehold av den delen av øvrig riksvegnett som forut- og ledelse samt 236 mill. kr til FoU og Norsk vegmu- settes overført til fylkene som en følge av forvalt- seum. ningsreformen, på 2 723 mill. kr. Gjenværende midler, 6 681 mill. kr, er knyttet til Det endelige økonomiske opplegget for forvalt- drift og vedlikehold både av stamveger og øvrige ningsreformen vil presenteres i statsbudsjettet for riksveger, herunder utgifter til felles vegadministra- 2010. sjon. Felles vegadministrasjon er, som Vegdirektora- tet har redegjort for tidligere, en lovforankret felles Med hilsen vegadministrasjon for riks- og fylkesvegnettet. Det er Ola Brattegard Even Mortensen

Tabell: Tabell C-fk Saker med særskilt fordeling til fylkeskommunene Følgende enkeltsaker ligger i tabell C i 2010: Kol. Sak Departement Beløp i 1 000 kr Forvaltningsreformen samferdselsområdet 1 Drift og vedlikehold ...... SD 2 542 036 2 Investeringer ...... SD 1 748 490 3 Styrking frie inntekter ...... SD 1 000 000 4 Nye fylkesvegferjer ...... SD 1 340 699

5 Kompensasjon NOX-avgift nye fylkesvegferjer ...... SD 26 401

Øvrige saker med særskilt fordeling

6 Kompensasjon NOX-avgift eksisterende fylkesvegferjer ...... SD 30 200 7 Ferjesambandet Svolvær-Skutvik ...... SD 16 032 8 Skole- og studentrabatt ...... SD 112 002 9 Tekniske fagskoler ...... KD 388 953 10 Lærlingtilskudd ...... KD 190 000 11 Tannbehandling rusmisbrukere ...... HOD 19 112 12 Sum ...... 7 413 925 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 91

Forvaltningsreformen samferdselsområdet fylkesvegsaker. Samferdselsdepartementet har lagt Fylkeskommunene overtar ved forvaltningsre- til grunn en kostnad på 1 mrd. kr til sams vegadmi- formen ansvaret for hoveddelen av øvrige riksveger nistrasjon. Vegadministrasjonen vil som varslet også med tilhørende ferjer fra 2010. Midlene som overfø- etter 2010 finansieres over Samferdselsdepartemen- res til investeringer, drift og vedlikehold av det nye tets budsjett. Forpliktelser som Statens vegvesen har fylkesvegnettet og fylkesvegferjene, foreslås over- påtatt seg i 2009, men som først kommer til utbeta- ført over fylkeskommunenes rammetilskudd med en ling i 2010, vil dekkes av Statens vegvesen i 2010. særskilt fylkesfordeling. Fylkeskommunene vil i til- legg kunne søke om kompensasjon for merverdiav- Kompensasjon merverdiavgift – uttrekk gift. Bevilgningen til de nye samferdselsoppgavene Spørsmålet om kompensasjon for merverdiavgift er i budsjettet for 2010 derfor foreslått fordelt med i er ikke vurdert i Kommuneproposisjonen 2010. Sta- underkant av 5,7 mrd. kr over kap. 572, post 60 Ram- tens vegvesen har beregnet at merverdiavgift utgjør metilskudd til fylkeskommuner og 400 mill. kr over om lag 8 pst av bruttoomsetningen knyttet til drift og kap. 1632, post 61 Kompensasjon merverdiavgift. vedlikehold og 9 pst knyttet til investeringer. På dette Nivået på de samlede bevilgningene er en viderefø- grunnlaget har Samferdselsdepartementet beregnet at ring av rammenivået i saldert budsjett 2009. Det er i forventet krav fra fylkeskommunene om kompensa- tillegg lagt inn 1 mrd. kr til en styrking av fylkeskom- sjon for betalt merverdiavgift, vil utgjøre 400 mill. munenes frie inntekter i 2010 begrunnet med det økte kr. Totalt 400 mill. kr vil derfor bli bevilget over Fi- vegansvaret slik at den samlede overføringen over nansdepartementets kap. 1632, post 61 Kompensa- kap. 572, post 60 blir 6,7 mrd. kr. Den felles vegad- sjon merverdiavgift. Samlede økonomiske rammer ministrasjonen for riks- og fylkesveger på regionalt vil likevel være på nivå med det som er presentert i nivå hører i dag inn under Vegdirektoratet i riksveg- Kommuneproposisjonen 2010. Uttrekket er fordelt saker, mens den hører inn under fylkeskommunen i på fylkene etter deres relative andel av aktiviteten.

Fylkesfordeling av uttrekk knyttet til merverdiavgift (i 1000 kr) Trekk momskom- Trekk momskom- Andel av moms- pensasjon fra ramme pensasjon fra ramme kompensasjon investeringer drift/vedlikehold - totalt Østfold ...... 5 900 10 300 16 200 Akershus ...... 11 700 14 400 26 100 Oslo ...... 15 000 3 100 18 100 Hedmark ...... 7 000 11 300 18 300 Oppland ...... 6 400 9 800 16 200 Buskerud ...... 11 300 9 800 21 100 Vestfold ...... 4 800 9 400 14 200 Telemark ...... 5 900 9 700 15 600 Aust-Agder ...... 3 300 6 200 9 500 Vest-Agder ...... 5 800 8 500 14 300 Rogaland ...... 13 200 10 800 24 000 Hordaland ...... 17 800 22 300 40 100 Sogn og Fjordane ...... 16 400 12 000 28 400 Møre og Romsdal ...... 10 500 18 200 28 700 Sør-Trøndelag ...... 8 600 12 800 21 400 Nord-Trøndelag ...... 6 400 12 500 18 900 Nordland ...... 14 200 19 200 33 400 Troms ...... 7 000 14 800 21 800 Finnmark ...... 4 100 9 600 13 700 Sum ...... 175 300 224 700 400 000 92 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Det er i tabellforklaringene nedenfor redegjort Turistveger er holdt utenom og vil fortsatt bli bevil- for modellene brukt til å fastsette fylkesfordelingene get over Samferdselsdepartementets budsjett. og endringer gjort i opplegget som ble presentert i Fordelingsmodellen er avhengig av hvilken be- Kommuneproposisjonen for 2010. vilgningsramme fordelingen skal ta utgangspunkt i. På bakgrunn av en kvalitetssikring av fordelingen har Tabellforklaring Samferdselsdepartementet vurdert det som nødven- dig å gjøre mindre justeringer innenfor den fastsatte Kolonne 1 – Forvaltningsreformen drift og rammen. I tillegg er det gjort enkelte justeringer i for- vedlikehold delingen på bakgrunn av enkelte mindre feil i bereg- Det er samlet lagt inn 2,54 mrd. kr til drift og ved- ningsgrunnlaget for fordelingen, i all hovedsak knyt- likehold i 2010. Den særskilte fordelingen av midle- tet til beregningen av bindinger til allerede vedtatte ne til drift og vedlikehold er gjort etter Statens veg- investeringsprosjekter. vesens modell for beregning av behov for midler til Om lag 200 mill. kr av rammen til investeringer drift og vedlikehold, Motiv. Bevilgningen er samlet er som i Kommuneproposisjonen 2010, fordelt sett 45 mill. kr lavere enn forutsatt i Kommunepropo- skjønnsmessig. Midlene er fordelt til fylkeskommu- sisjonen 2010. Reduksjonen skyldes Stortingets ved- ner som har utfordringer knyttet til kollektivtransport tak om klassifisering av øvrig riksvegnett til fylkes- som ikke blir fanget opp av kriteriene i fordelingsmo- veger, jf. St.prp. nr. 72 (2008-2009) Om nokre saker dellen; vegstandard, veglengde, befolkning, og bin- på Samferdselsdepartementets område og Innst. S. dinger. Fylkene Akershus, Buskerud, Vest-Agder, nr. 312 (2008-2009). Stortinget har vedtatt at staten Rogaland og Hordaland, samt Oslo kommune har fått etter 2010 skal beholde flere strekninger enn det ble tildelt midler etter en skjønnsmessig fordeling. lagt opp til i regjeringens forslag. Dette gjelder rv 25 De resterende midlene er fordelt som et vektet mellom Hamar og Ånestad i Hedmark, rv 13/rv 55 gjennomsnitt (50/50) av to fordelingsmodeller utar- Vinje – og Sogndal (Vikafjellet) i Sogn og Fjordane beidet av Statens vegvesen (”Bindingsmodellen” og og rv 94 Mellandet i Finnmark. Reduksjonen er for- ”NTP-modellen”); delt med om lag 14 mill. kr fra Sogn og Fjordane, om lag 4 mill. kr fra Hedmark, om lag 4 mill. kr fra Hor- – Bindingsmodellen – Bindingene i perioden 2010- daland og om lag 2 mill. kr fra Finnmark. 2013 er 4 960 mill. kr. I denne fordelingsmodel- Videre økes bevilgningen til Oslo kommune med len er midlene fylkesfordelt først etter bindinger 7 mill. kr gjennom en omprioritering av den samlede og deretter etter kriteriene befolkning og rammen til drift og vedlikehold. Bakgrunnen for den- veglengde med 50 pst vekt hver. ne justeringen er at Oslo kommune ikke kan benytte – NTP-modellen - I denne fordelingsmodellen er den felles vegadministrasjonen, men må bygge opp midlene fylkesfordelt først etter standard(forfall) egen administrasjon. på vegnettet. Deretter er resten av midlene fordelt Staten har i 2009 og tidligere år hatt inntekter etter befolkning og veglengde vektet med 50 pst knyttet til forsikringsrefusjoner ved skade på vegin- på hver av indikatorene. frastruktur. Dette er inntekter fylkeskommunene vil få refundert ved tilsvarende forsikringsoppgjør i Kolonne 3 – Forvaltningsreformen styrking frie 2010 og senere. Rammen til fylkeskommunene er inntekter foreslått nedjustert med 15,9 mill. kr som følge av Det er i lagt inn 1 mrd. kr til en styrking av fyl- dette. keskommunenes frie inntekter i 2010 begrunnet med det økte vegansvaret. Disse midlene bevilges som Kolonne 2 – Forvaltningsreformen investering frie inntekter, men er fordelt mellom fylkene etter Det er lagt inn 1,75 mrd. kr til investeringer i samme modell som investeringsmidlene. 2010. Det ligger bindinger i 2010 og senere knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter, noe som gir Kolonne 4 – Forvaltningsreformen nye behov for en særskilt fordeling. Det er lagt til grunn fylkesvegferjer at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all ho- Det er samlet lagt inn 1,34 mrd. kr til drift av de vedsak skal håndteres innenfor perioden 2010-2013. nye fylkesvegferjene i 2010. Kompensasjonen for Noen fylker har særlig store bindinger, noe som gir avgift på NOx kommer i tillegg, se egen kolonne og betydelige utslag på fylkesfordelingen. Bindinger omtale. Midler til kjøp av ferjetjenester er fordelt som ikke dekkes innenfor den fylkesfordelte rammen mellom fylkene med utgangpunkt i eksisterende kon- vil blant annet kunne håndteres gjennom bruk av ren- traktsforhold for anbudssamband og regnskapstall tekompensasjonsordningen. for samband på rammetilskudd i 2010. Investeringsmidlene er fordelt på grunnlag av Rammen til Sogn og Fjordane til kjøp av ferjetje- vegstandard, veglengde, befolkning og bindinger. nester er redusert med om lag 21 mill. kr som følge Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 93 av Stortingets vedtak om klassifisering og medfører fordelt mellom fylkeskommunene på samme måte at ferjesambandet Hella – Vangsnes – Dragsvik også som i 2009. forblir statlig etter 1.1.2010, jf. St.prp. nr. 72 (2008- 2009) Om nokre saker på Samferdselsdepartemen- Kolonne 9 – Tekniske fagskoler tets område og Innst. S. nr. 312 (2008-2009). I forbindelse med implementering av forvalt- Det er lagt inn en ytterligere kompensasjon til ningsreformen har Stortinget vedtatt at bevilgningen Møre og Romsdal på 0,1 mill. kr som følge av avgift- til fagskoleutdanning skal flyttes fra Kunnskapsde- sendringer på gass. partementets budsjett til fylkeskommunenes ramme- Samferdselsdepartementet har gjennom en kvali- tilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets tetssikring av bevilgningen og fordelingen til de nye budsjett fra 1. januar 2010. I statsbudsjettet for 2010 fylkesvegferjene beregnet et samlet mindrebehov på foreslås det derfor å overføre 388,95 mill. kr fra 5,3 mill. kr. Den samlede kompensasjonen til ferjer Kunnskapsdepartementets budsjett til rammetilskud- er derfor nedjustert med 5,3 mill. kr. Mindrebehovet det til fylkeskommunene på Kommunal- og regional- er fordelt på samme måte som midlene til kjøp av fer- departementets budsjett. jetjenester i det nye fylkesvegnettet. Midlene vil i 2010 bli fordelt med særskilt forde- ling, basert på studenttall for 2008. I forbindelse med Kolonne 5 – Forvaltningsreformen NOX nye fylkesvegferjer revidert nasjonalbudsjett 2009 vedtok Stortinget å bevilge midler til flere studieplasser i fagskoleutdan- Fylkeskommunene kompenseres for merutgifter ning. Videreføringen av midlene bevilget i revidert for avgift på utslipp av NOX fra lokalebåtruter og fer- nasjonalbudsjett vil i 2010 bli fordelt etter søknads- jer. NOX-kompensasjonen for de nye fylkesvegferje- tall for skoleåret 2009/2010. Fra og med 2011 vil ne er nedjustert med 18,8 mill. kr i forhold til saldert midlene til fagskole bli fordelt etter kostnadsnøkke- budsjett 2009. Dette skyldes at mange transportsel- len i inntektssystemet. skaper har i meldt seg inn i NOX-fondet i løpet av 2009 og dermed er fritatt for NOX-avgiften. Kolonne 10 – Lærlingtilskudd I St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i stas- Kolonne 6 – Avgift på utslipp av NOX eksisterende fylkesvegferjer budsjettet 2009 ble tilskuddet til lærlingbedrifter økt midlertidig med 185 mill. kr. Midlene ble bevilget Fylkeskommunene kompenseres for merutgifter over fylkeskommunenes rammetilskudd og fordelt for avgift på utslipp av NO fra lokale båtruter og fyl- X etter kostnadsnøkkelen. kesvegferjer over kap. 572 Rammetilskudd til fylkes- kommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Mange sel- Regjeringen vil videreføre den midlertidige ek- skaper har nå inngått miljøavtale med staten og meldt strabevilgningen i tiltakspakken til lærebedrifter, og seg inn i NO -fondet. Disse selskapene blir fritatt for foreslår å bevilge 190 mill. kroner til dette gjennom X rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2010. Mid- NOX-avgiften. Kompensasjon i 2010 for eksisterende fylkesferjesamband og lokale båtruter er beregnet til lene fordeles etter kostnadsnøkkelen. 30,2 mill. kr. Dette er en reduksjon på om lag 32,5 mill. kr i forhold til saldert budsjett for 2009. Kolonne 11 – Tannbehandling rusmisbrukere Institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert Kolonne 7 – Ferjesambandet Svolvær-Skrova behandling for rusmisbrukere er nå regulert av spesi- Ferjesambandet Svolvær-Skrova ble nedklassifi- alisthelsetjenesteloven. Dette gir pasienter ved aktu- sert til fylkeskommunalt samband i 2009. Nordland elle institusjoner rettigheter etter lov om tannhelse- fylkeskommune vil bli kompensert over rammetil- tjenesten. Det vises til omtale under kap. 761, post 63 skuddet til fylkeskommunene med 16,03 mill. kr til Tilskudd til rusmiddeltiltak i St.prp. nr. 1 (2005- driften av sambandet. Dette er en videreføring av be- 2006) Helse- og omsorgsdepartementet. vilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2009. I revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det bevil- get 8 mill. kr til tannbehandling for rusmisbrukere i Kolonne 8 – Skole- og studentrabatt institusjon over rammetilskuddet til fylkeskommune- ne. Midlene ble videreført i 2006 med en helårsvirk- I budsjettet for 2003 ble midlene til skole- og stu- ning på 16 mill. kr. dentrabatt trukket ut av overgangsordningen i inn- tektssystemet og lagt inn i tabell C-fk med en særskilt fordeling. Fordelingen av midlene mellom fylkes- Kolonne 12 – Sum saker med særskilt fordeling kommunene er basert på beregninger foretatt av Sum av kolonne 1-11. Summen benyttes i tabell ECON. Midlene til skole- og studentrabatt blir i 2010 2-fk, kolonne 4. 94 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 407

Innlevert 23. desember 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 8. januar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: ninger for raskest mulig og mest mulig hensiktsmes- «I et oppslag i DN 23.12.09 står det at Gassnova sig realisering av CO2-håndtering ved kraftvarmever- nylig har utarbeidet en rapport hvor de foreslår at ket. Blant annet vurderes en stegvis løsning for CO2- man på Mongstad bare skal rense gasskraftverket og fangst ved kraftvarmeverkets to turbiner, jf. Prop. 1 S ikke anleggets øvrige utslipp, slik som crackeren. (2009-2010) fra Olje- og energidepartementet. I hen- Ifølge DN "opererer også Gassnova med lavere kost- hold til Gjennomføringsavtalen, har Statoil i en over- nadsanslag enn Statoil". ordnet plan for CO2-håndtering på Mongstad (”mas- Er det riktig at Gassnova foreslår dette, og hvor- terplan”) utredet utslippskilder som er aktuelle for dan vil investeringstidspunkt for eventuell fullskala CO2-fangst ved oljeraffineriet og kraftvarmeverket. CO2-rensing påvirkes av informasjon om at gass- Eventuell CO2-håndtering ved crackeren på raffineri- kraftverket kanskje ikke går på full kapasitet de første et må blant annet vurderes opp mot teknologienes årene, ref. Kårstø utsagn fra statsråden?» modenhet. Gassnova bistår departementet i det pågående ar- Svar: beidet med CO2-håndtering på Mongstad. Dette inne- Avtalen mellom staten og Statoil fra 2006 vedrø- bærer at Gassnova bidrar med faglige vurderinger av rende samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad blant annet tekniske og kostnadsmessige sider ved (Gjennomføringsavtalen) ble inngått på bakgrunn av Mongstad-prosjektet til departementet. Gassnovas beslutningen om bygging av et gassfyrt kraftvarme- innspill er faglige vurderinger underveis i planleg- verk på raffineriet. Samtidig ble Statoil gitt utslipp- gings- og forberedelsesarbeidet, og er med på å dan- stillatelse med krav om at det skal etableres fullskala ne grunnlaget for departementets arbeid med pro- CO2-håndtering fra kraftvarmeverket. Gjennomfø- sjektet. Gassnovas innspill omfatter vurderinger ba- ringsavtalen omhandler samarbeid om CO -håndte- 2 sert på foretakets erfaring med arbeid med CO2-hånd- ring i to steg; et teknologisenter for testing og utvik- tering på Kårstø, men ikke egne kostnadsanslag som ling av ulike fangstteknologier (steg 1) og fullskala er direkte sammenliknbare med estimatene som CO2-håndtering (steg 2). Teknologisenteret som nå fremkommer i Statoils ”masterplan”. Arbeidet med å er under bygging på Mongstad skal teste fangst av utvikle kostnadsestimater er en sentral del av det på- CO fra eksosgass fra både kraftvarmeverk og crac- 2 gående arbeidet med et underlag for investering. ker. I tråd med målsettingen fra 2006, arbeides det for Planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad pågår for fullt. Statoil og Gassnova arbei- å fremme grunnlaget for investeringsbeslutning i der nå med tekniske og prosjektmessige spørsmål 2012. I det pågående arbeidet med et slikt grunnlag, vurderes hvordan fullskala CO2-håndtering på knyttet til planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Dette er en del av arbeidet med et in- Mongstad kan realiseres på best mulig måte. Depar- vesteringsgrunnlag. Videre skal rammeverket fra tementet er opptatt av at prosjektet på Mongstad på Gjennomføringsavtalen fylles ut og konkretiseres en god måte balanserer mellom rask fremdrift, utvik- gjennom en mer detaljert Steg 2-avtale mellom staten ling av best mulig teknologi og kostnadskontroll. og Statoil. Investeringsgrunnlaget vil inneholde en detaljert Basert på planleggings- og forberedelsesarbeidet fremdriftsplan, kostnadsanslag og tidspunkt for opp- som til nå er gjennomført, vurderes forskjellige løs- start. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 95

SPØRSMÅL NR. 408

Innlevert 23. desember 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 11. januar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Svar: «Et flertall på Stortinget har tidligere ansett det Nåværende avtale med Enova løper ut som viktig å sette mål for ulike energiteknologier, for 31.12.2011, og det er varslet at Enovas virksomhet eksempel 3 TWh vindkraft. Ved innføring av et tek- skal evalueres som grunnlag for en ny avtale. Denne nologinøytralt grønt sertifikatsystem vil man ikke avtalen skal blant annet være tilpasset det kommende lenger kunne styre subsidier til politisk utvalgte tek- elsertifikatmarkedet fra Sverige, som trer i kraft 1.1. nologier for å innfri politiske mål. 2012. Det er for tidlig å konkludere om hvilke mål Vil Regjeringen fremover fjerne politiske måltall som skal settes for energisektoren og hvordan Enova innen enkelte teknologier og i stedet setter seg over- skal forholde sg til ulike teknologier i den nye avta- ordnede målsettinger for energisektoren totalt, og len. hvordan skal Enova forholde seg til ulike teknologier frem til 2012?»

SPØRSMÅL NR. 409

Innlevert 23. desember 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 11. januar 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Tolltariffen angir hvilken toll som skal betales «I forbindelse med de siste ukers debatt om null- ved innførsel av varer til Norge. I praksis er det stor skattytere, de som jobber i internasjonale organisa- grad av tollfrihet, og toll oppkreves i hovedsak bare sjoner osv., varslet både finanskomiteens leder og fi- på viktige landbruksprodukter samt klær og enkelte nansministeren en grundig gjennomgang av hele det- andre tekstiler. I tillegg til de ordinære tollsatsene an- te feltet, fordi det er gammeldagse lover og regler. gir tolltariffen også preferansetollsatser. Vil statsråden i 2010 ta initiativ til at Regjeringen Samlede tollinntekter var i 2008 nærmere 2,1 legger frem sak for Stortinget der man tar en grundig mrd. kroner. Dette betyr at tollinntektene utgjør en gjennomgang av tolltariffen - nettopp fordi det her er relativt liten andel av statens samlede inntekter. veldig mange gamle og utdaterte tollregler, som ska- Spørsmål om ytterligere nedtrapping av tollen er per unødvendig merarbeid og gjør varer dyrere i Nor- først og fremst et provenyspørsmål og må derfor vur- ge?» deres i forbindelse med de årlige budsjettene. For ordens skyld vil jeg også nevne at ny tollov Svar: og ny tollforskrift ble iverksatt 1. januar 2009. Revi- sjonen av tollregelverket har medført en lovstruktu- Jeg antar at dette spørsmålet må ses i sammen- rell forenkling og lovteknisk modernisering av toll- heng med en rekke andre spørsmål fra stortingsrepre- retten. sentant Rytman om avvikling av tollsatser etter toll- tariffen. 96 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 410

Innlevert 23. desember 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 11. januar 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: handling, men henviser til at dette er utenfor deres «Hvorfor behandles Taiwans representasjon - og ansvarsområde. regjeringskontor (Taipei Representative Office) i Norge annerledes når det gjelder Toll - og avgiftsre- Svar: gler, enn det deres representasjons - og regjerings- Diplomater gis generelt toll- og avgiftsfritak etter kontorer blir i våre naboland som f.eks. Danmark og Stortingets avgiftsvedtak og tolloven § 5-3 første Sverige, samt andre nasjoners konsulater/representa- ledd bokstav a. sjonskontorer som er i Norge, og vil statsråden ta in- Representanter fra Taiwan har imidlertid ikke di- itiativ til å endre på denne diskrimineringen?» plomatstatus og er derfor heller ikke berettiget toll- og avgiftsfritak i henhold til Stortingets avgiftsved- tak og tolloven § 5-3 første ledd bokstav a. Dette BEGRUNNELSE: skyldes at Taiwan ikke er anerkjent av Norge og at Viser til brev fra Utenriksdepartementet, datert bare Folkerepublikken anses som lovlig representant 21.10.09, til Taipei Representative Office, underteg- for Kina. Det er derfor ikke grunnlag for å endre den net Tanja Kristine Hegge, der skrives at UD har be- toll- og avgiftsmessige behandlingen av representan- handlet deres forespørsel om skattemessig likebe- ter fra Taiwan.

SPØRSMÅL NR. 411

Innlevert 23. desember 2009 av stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide Besvart 14. januar 2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: takt med de sentrale aktørene på området, er det nå «Utkast til instruks om sikkerhetstjeneste i For- viktig raskt å få denne på plass. svaret ble sendt ut på høring 5. november, og hø- Da saken ble sendt på alminnelig høring 2. no- ringsfristen går ut 5. januar. vember 2009, ble det satt en svarfrist på vel to måne- Hva er årsaken til at normal høringsfrist på tre der, til 5. januar 2010. Denne fristen ligger innenfor måneder ble avveket i denne saken, og når tar depar- de ordinære rammer for høringsfrister. Det er videre tementet sikte på at ny instruks vil tre i kraft?» innvilget fristutsettelse for de høringsinstansene som har bedt om dette. Også EOS-utvalgets undersøkelse Svar: av Forsvarets sikkerhetstjeneste av 17. juni 2009, til- sier en rask behandling av denne saken. Det er behov for klarere retningslinjer for sikker- Jeg prioriterer saken høyt og tar sikte på å iverk- hetstjeneste i Forsvaret. Dette er noe Forsvarsdepar- sette instruksen så snart en forsvarlig vurdering av tementet gjennom utredninger har kommet til, og det høringsuttalelsene er foretatt. er også noe EOS-utvalget har understreket. Arbeidet med ny instruks har pågått over en tid og, i tett kon- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 97

SPØRSMÅL NR. 412

Innlevert 23. desember 2009 av stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide Besvart 14. januar 2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: de oppgaver fordeles på forskjellige aktører i virk- «I utkast til instruks om sikkerhetstjeneste i For- somheten. svaret legges ansvaret for sikkerhetsmessig overvå- Det presiseres at dette ikke skal undergrave king av graderte og ugraderte informasjonssystemer FOSTs rolle som koordinerende og kontrollerende til driftsorganisasjonen i Forsvaret. Dagens modell myndighet innen forebyggende sikkerhet i Forsvaret. ivaretar personvern blant annet gjennom en atskillel- Det vil fortsatt være FOSTs oppgave å kontrollere at se av sikkerhetsovervåkning og normal IT-drift. driftsorganisasjonen ivaretar sine oppgaver med å si- Hva er begrunnelsen for at man nå i sterkere grad kre datasystemene. vil integrere disse to funksjonene, og hvordan mener En samling av all systemovervåkning i samme statsråden at personvern best kan ivaretas med den organisasjon vil gi klare fordeler ved at driftsorgani- nye instruksen?» sasjonen får et mer komplett bilde av sikkerhetstil- standen i datasystemene. Dette vil også gi kompetan- Svar: semessig synergieffekt i driftsorganisasjonen. FOST Forsvarssjefen er som etatsleder ansvarlig for in- vil fortsatt ha som oppgave å påse at driftsorganisa- formasjonssikkerheten i egne datasystemer. Dette sjonen utfører de nødvendige tiltak og aktiviteter for gjelder også i forhold til sikkerhetsgradert informa- å opprettholde systemenes sikre tilstand. sjon og ved behandling av personopplysninger. Som Hensynet til personvernet vil ivaretas blant annet en del av dette arbeidet skal forsvarssjefen ivareta gjennom de grunnleggende krav til behandling av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til infor- personopplysninger som følger av sikkerhetsloven masjonen i systemene. og personopplysningsloven, begge med forskrifter. Når det gjelder graderte systemer, følger det av Dette er også tatt inn som et eget kapittel i utkastet til forskrift om sikkerhetsadministrasjon at utøvende og instruks. Videre pålegges det i utkastet at forsvarssje- kontrollerende oppgaver innen sikkerhet skal forde- fen skal etablere et internkontrollsystem som blant les på forskjellige medarbeidere i virksomheten. I en annet skal sikre opplysningenes kvalitet, samt ivareta stor virksomhet som Forsvaret er det her viktig med rettssikkerheten og personvernet. Retningslinjene for et tydelig skille, i form av at personellet som utfører behandling av personopplysninger skal forelegges utøvende oppgaver ikke inngår i den del av virksom- Forsvarsdepartementet for godkjenning. Uttrykkeli- heten som innehar kontrollfunksjonen. Forsvarets ge krav til notoritet i saksbehandlingen vil også bidra sikkerhetstjeneste (FOST) er av forsvarssjefen tillagt til at hensynet til personvern og rettssikkerhet blir det overordnede og kontrollerende ansvaret for fore- ivaretatt. Dette vil også bidra til at både egenkontroll byggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret. I dag utfører og tilsyn kan gjennomføres på en hensiktsmessig må- imidlertid FOST også en rekke utøvende oppgaver te. innenfor systemovervåkning. Departementet er av Før ny instruks fastsettes vil Forsvarsdeparte- den oppfatning at det skisserte skillet i utkastet til ny mentet nøye gjennomgå høringsuttalelsene til in- instruks i større grad enn gjeldende modell, vil opp- struksutkastet, herunder vurdere eventuelle innspill fylle forskriftens krav til at utøvende og kontrolleren- til de problemstillinger som er omtalt ovenfor. 98 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 413

Innlevert 4. januar 2010 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 8. januar 2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: midlene. Som ledd i en internasjonal arbeidsdeling er «Solidaritetskomiteen for Betlehem har i flere helse ikke et satsningsområde for norsk langsiktig bi- omganger vært i kontakt med UD for å få til et helse- stand til palestinske myndigheter. prosjekt i byen. Prosjektet har anbefalinger fra bor- Norge har likevel et helseengasjement gjennom germesteren og det palestinske helsedepartementet. våre humanitære midler i spesielt utsatte områder På tross av verbal velvilje, er søknaden avslått uten med store humanitære utfordringer. Den siste tiden begrunnelse, utover at det ikke gis støtte til flerårige har vi prioritert å avhjelpe den humanitære situasjo- helseprosjekter. Flerårig helsearbeid drives imidler- nen i Gaza, samt å bidra til at sentrale helseinstitusjo- tid med norsk støtte i Libanon gjennom Norvac. ner i Øst-Jerusalem kan fungere til tross for at byen Vil utenriksministeren vurdere søknaden på ny er avskåret fra resten av Vestbredden. Blant annet har og slik bidra til bedre helseforhold for kvinner i Bet- vi gitt betydelig flerårig støtte gjennom Kirkens Nød- lehem?» hjelp og Stiftelsen Oljeberget til drift av Augusta Victoria-hospitalet i Øst-Jerusalem, som eneste fler- Svar: årige humanitære avtale i dette området. Norge er en betydelig bidragsyter til det palestin- Når det gjelder søknaden fra Solidaritetskomite- ske området. Samtidig har vi alene dessverre ikke en for Betlehem så er det slik at alle søknader om mulighet til å møte alle behov i den palestinske be- støtte gjennom våre humanitære bevilgninger blir folkningen. Til det har vi verken nok kapasitet eller vurdert ut fra et helhetsperspektiv i samråd med vårt nok penger. UD og Norad mottar jevnlig en rekke Representasjonskontor i Al Ram, FN i Jerusalem og søknader fra mange norske og utenlandske organisa- palestinske myndigheter. Dette gjelder også søkna- sjoner som er engasjert innen flere sektorer, og det er den fra Solidaritetskomiteen for Betlehem. Ut fra en nødvendig å prioritere stramt. Når vi gjør dette, må vi grundig vurdering har vi ikke funnet å kunne priori- også koordinere med andre giverland så vi unngår tere akkurat dette tiltaket. Denne vurderingen står dobbeltarbeid og får mest mulig effekt av de samlede ved lag også i dagens situasjon.

SPØRSMÅL NR. 414

Innlevert 4. januar 2010 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 15. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Demonstrasjonen under Chaos Communication Personvern for den enkelte er svært viktig og med Conference i Berlin, viste at det er forholdsvis enkel- den rivende teknologiske utviklingen innenfor IKT- te å avlytte/overvåke mobilsamtaler/tekstmeldinger. området som man har hatt de siste årene så er det vik- Dette tyder på at det kan være store svakheter ved da- tig med kontinuerlig forbedring av teknologien og gens mobilsikkerhet for den enkelte. systemer for å sikre at enkeltmenneskets personvern Hva har statsråden og departementet gjort med blir ivaretatt på en god måte, og hindre at opplysnin- disse opplysningene, og som ansvarlig for IKT-sik- ger kommer uvedkommende i hende. Under Chaos kerhet, hva gjøres for å sikre at opplysninger ikke Communication Conferens i Berlin, demonstrerte kommer uvedkommende i hende, og hva gjør statsrå- den Tyske forskeren Karsten Nohl hvor enkelt man den i forhold til GSMA Association for å sikre at den kan avlytte GSM-telefonsamtaler. For ca 150 000 kr enkeltes personvern blir ivaretatt?» kroner i utstyr og programvare har man mulighet til i samtid å lytte til og/eller lese tekstmeldinger. Dersom Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 99 man tar opp og spiller av noen minutter senere vil relle teknologiutviklingen til at ny mobilteknologi kostnadene være nede i ca 20 000 kroner. Dette inn- som anvendes i tjenestetilbudet til befolkningen har bærer at det relativt enkelt er mulig å overvåke en- mer avanserte krypterings- og sikkerhetsløsninger keltpersoners mobilsamtaler og eller tekstmeldinger. enn de som ligger i GSM-systemet. Det er nærmest umulig å garantere absolutt sik- Svar: ker kommunikasjon i store, offentlige kommunika- Det er min generelle oppfatning at sikkerheten sjonssystemer. Norske myndigheter er imidlertid for norske brukere av mobiltjenester er god. Tjenes- opptatt av at aktørene i det norske ekommarkedet an- tene er så å si til enhver tid tilgjengelige, med god vender moderne og fremtidsrettet teknologi i sine kvalitet og med nødvendig sikkerhet for de aller fles- kommunikasjonsnett, og min klare oppfatning er at te av oss. det er tilfelle. Det følger av ekomregelverket at tilbydere av Dersom man har de rette ressursene (kompetanse ekomnett og -tjenester skal sørge for at nett og tjenes- og programvare/utstyr) tilgjengelig, vil man tilsyne- ter er tilgjengelige og at kommunikasjonens integri- latende både kunne avlytte og overvåke kommunika- tet og konfidensialitet skal vernes. Tilbydere av sjon i GSM-nettene. Slik avlytting/overvåkning er ekomnett og -tjenester legger til grunn en risiko- og imidlertid en kriminell handling og må følgelig straf- sårbarhetsvurdering når de tilbyr sine tjenester. Tek- feforfølges. Det er min oppfatning at det er lite man i nologien som anvendes i mobilnettene er basert på ekomregelverket kan gjøre for å forhindre at denne internasjonale standarder. I standardiseringsarbeidet type lovbrudd utføres eller at informasjon om hvor- samarbeider operatører, leverandører, myndigheter dan lovbruddene kan foretas, blir distribuert. og brukere om å spesifisere bl.a. sikkerhetsmekanis- Det er videre viktig å understreke at dersom bru- mer som skal være så gode som praktisk mulig på kere av ekomnett og -tjenester har et sterkt behov for spesifiserings-tidspunktet. Det er 20 år siden GSM sikker kommunikasjon, er det mulig å iverksette egne ble spesifisert. I størstedelen av tidsrommet som tiltak for å sørge for dette. Enkelte aktører, som for GSM har vært i drift, har det i praksis ikke vært mulig eksempel Forsvaret, benytter egne nett og spesielt å dekryptere samtalene. Naturlig nok vil teknologis- brukerutstyr til å kommunisere sikkert. Andre bruke- ke fremskritt føre til at sikkerhetsløsninger som var re benytter brukerutstyr med særskilte krypterings- svært avanserte for en del år siden, ikke fremstår som løsninger for å beskytte kommunikasjonens integritet like sikre i dag. Samtidig medvirker også den gene- og konfidensialitet.

SPØRSMÅL NR. 415

Innlevert 5. januar 2010 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 8. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Hansen er forskjellsbehandlet i den habilitetsvurde- «Det råder i øyeblikket forvirring om tolkningen ring som justisdepartementets lovavdeling har gjort av habilitetsvurderingen fra justisdepartementet i for- av de to statsråder hhv. 12.11.09 for Berg-Hansen og hold til oppdrettssaker når det gjelder statsrådene 22.12.09 for Brekk. Brekk og Berg-Hansen og om hvorvidt det er utøvet Landbruksminister Brekk uttaler selv til TV 2.no forskjellsbehandling fra JD. Forvirringen uttrykkes 04.01.10 at han føler seg forskjellsbehandlet fordi klart ved at mat- og landbruksministeren selv mener han mener justisdepartementets vurdering om "at han seg forskjellsbehandlet i vurderingen. som hovedregel er inhabil" står i kontrast til det sam- Hva vil ministeren ved statsministerens kontor me departements vurdering av hans kollega Berg- foreta seg for å avklare denne uholdbare situasjo- Hansen. nen?» Brekks utsagn om hvordan han oppfatter habili- tetsvurderingen skaper ytterligere forvirring rundt en BEGRUNNELSE: sak som fra før har skapt usikkerhet hos mange. Det er skapt en betydelig uklarhet om hvorvidt For håndteringen av oppdrettssaker som gjelder landbruksminister Brekk og fiskeriminister Berg de selskap de begge er eiere av direkte eller indirekte 100 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 og for generelle saker som kan betydning for dette hvilken utstrekning medfører statsrådens egen og selskapet bør det ikke herske noen uklarhet om habi- nærståendes direkte eller indirekte tilknytning til Sin- liteten til sentrale statsråder, og det er nødvendig at kaberg-Hansen AS med datterselskaper at statsråden regjeringen klarlegger og ikke minst samordner habi- er inhabil? litetsvurderingene av de to statsråder slik at både an- Av samme grunn kommer vi heller ikke nærmere dres og deres egen usikkerhet i forhold til forskjells- inn på FKDs henvendelse 4. november 2009 der behandling elimineres. FKD ba om en vurdering av statsrådens habilitet i en sak om Kjell Inge Røkkes forhold til fiskermanntal- Svar: let. Henvendelsen ble besvart i samme brev som hen- De vurderingene av fiskeri- og kystminister vendelsen 28. oktober 2009. Berg-Hansen og landbruks- og matminister Brekks habilitet som det vises til i spørsmålet, er utarbeidet 2. Sammenligning av de to uttalelsene av Lovavdelingen i Justisdepartementet. I slike tilfel- De to statsrådenes tilknytning til Sinkaberg-Han- ler opptrer Lovavdelingen etter fast praksis som en sen AS kan for vårt formål sammenfattes slik det ble uavhengig instans på samme måte som i andre tilfel- gjort i den redegjørelsen fra Lovavdelingen som ble ler der avdelingen avgir uttalelser om forståelsen av lagt ut på regjeringen.no 5. januar 2010: gjeldende rett ("tolkningsuttalelser"). Jeg har derfor bedt avdelingen utarbeide en redegjørelse for de to "Bakgrunnen for habilitetsspørsmålene vedrøren- de statsråd Berg-Hansens tilknytning til Sinkaberg- vurderingene. Avdelingens redegjørelse ligger ved. Hansen AS var statsråden og hennes nærmeste fami- lies betydelige eierinteresser i selskapet. I tillegg har hennes far og bror styreverv i Sinkaberg-Hansen AS, Vedlegg til svar: og hun har selv tidligere vært styremedlem der. Stats- råd Brekks tilknytning til Sinkaberg-Hansen AS er at Notat fra Lovavdelingen i Justis- og hans bror er styreleder i selskapet og at statsråden og politidepartementet andre familiemedlemmer har en mindre eierinteresse i selskapet." Saksnr.: 201000197 Dato: 07.01.2010 07.01.2010 fung. lovrådgiver Kyrre Grimstad For begge statsrådene må habiliteten i egenskap 07.01.2010 avdelingsdirektør Toril Kristiansen Høy- av leder av sitt departement avgjøres etter den land skjønnsmessige habilitetsregelen i forvaltningsloven 07.01.2010 ekspedisjonssjef Knut Helge Reinskou § 6 annet ledd første punktum, som fastsetter at en tjenestemann er "ugild når andre særegne forhold Lovavdelingens vurderinger av statsrådene Berg- foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans Hansen og Brekks habilitet - spørsmål til skriftlig be- upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om av- svarelse nr. 415 fra stortingsrepresentant Svein Flåt- gjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ten ulempe for ham selv eller noen som han har nær per- sonlig tilknytning til". (Vi går ikke nærmere inn på 1. Innledning forholdet mellom de lovfestede habilitetskravene for statsråder i egenskap av leder av sitt departement og I brev 28. oktober 2009 ba Fiskeri- og kystdepar- de ulovfestede habilitetskravene for statsråder i egen- tementet (FKD) Lovavdelingen om å foreta en for- skap av regjeringsmedlemmer siden den sondringen holdsvis bred vurdering av de habilitetsspørsmål som ikke har noen betydning for sammenligningen av de kunne oppstå i forbindelse med i første rekke statsråd to uttalelsene fra Lovavdelingen.) Lisbeth Berg-Hansen og nærståendes eierinteresser i På sammenlignbare punkter kan forholdet mel- Sinkaberg-Hansen AS, nærståendes verv i nærings- lom de to habilitetsvurderingene fremstilles slik: organisasjoner og Berg-Hansens egne tidligere styre- verv. Henvendelsen ble besvart 12. november 2009. 1. Individuelle saker der Sinkaberg-Hansen AS er I brev 11. desember 2009 ba Landbruks- og mat- part departementet om Lovavdelingens vurdering av de habilitetsspørsmål som kunne oppstå spesielt i for- Statsråd Berg-Hansen vil "som klar hovedregel" bindelse med statsråd Lars Peder Brekks tilknytning være inhabil. til Sinkaberg-Hansen AS. Henvendelsen ble besvart Statsråd Brekk må "som utgangspunkt og hoved- 22. desember 2009. regel... anses" inhabil. Siden spørsmålsstillingen i spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 415 er knyttet til hvorvidt Lovavdelin- 2. Individuelle saker der Sinkaberg-Hansen AS har gen har utøvet forskjellsbehandling mellom de to sterke interesser uten å være part statsrådene, begrenses redegjørelsen nedenfor til den Statsråd Berg-Hansen vil "som klar hovedregel" problemstillingen som var felles i de to sakene: I være inhabil. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 101

Statsråd Brekk må "antakelig" som utgangspunkt 4. Oppsummering og hovedregel anses inhabil. Som man ser, er avdelingens konklusjoner for de to statsrådene sammenfallende, men med enkelte ny- 3. Generelle saker (eksempelvis lov- og forskrifts- anseforskjeller som avspeiler at avdelingen har ansett saker) statsråd Berg-Hansens tilknytning til Sinkaberg- For begge statsråder gjelder at det "bare unntaks- Hansen AS for å være sterkere enn statsråd Brekks vis" vil foreligge inhabilitet i slike saker. For begge tilknytning. statsråder kan det tenkes unntak for saker som reelt For øvrig nevnes at hensikten med de to uttalel- sett får betydning bare for Sinkaberg-Hansen AS og sene er å gi FKD og LMD et bedre grunnlag for den et fåtall andre selskaper, og for saker som får særlig konkrete habilitetsvurderingen som departementene stor betydning for Sinkaberg-Hansen AS. (Dette er må foreta i de enkelte sakene som reiser habilitets- essensen i de to uttalelsene på dette punkt når en ser spørsmål av den art som uttalelsene omhandler. de mer generelle formuleringene i den sammenhen- gen de inngår her.)

SPØRSMÅL NR. 416

Innlevert 5. januar 2010 av stortingsrepresentant Knut Arild Hareide Besvart 15. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «I forbindelse med ruteendringene i 2012 vil det Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket og totale togtilbudet i Akershus bli betydelig forbedret. NSB har i mange år arbeidet for å kunne gi de reisen- Forbedringene gjelder blant annet strekningen Oslo- de et utvidet og bedret tilbud i hovedstadsområdet fra Eidsvoll der det planlegges tre avganger i timen. Det 2012. Når infrastrukturutbyggingen til fire spor i er viktig at lokalbefolkningen også har gode trans- Vestkorridoren står ferdig i 2012, vil det være inves- portforbindelser til hovedflyplassen. tert nesten åtte milliarder kroner på jernbanen gjen- Hvordan vil statsråden sørge for at også dette til- nom Asker og Bærum. For å kunne utnytte denne budet vil bli ivaretatt med de endringene som nå økte sporkapasiteten, har NSB over flere år nå utar- planlegges?» beidet forslag til en helt ny rutemodell for nærtrafikk i Oslo og InterCity. BEGRUNNELSE: NSBs forslag til ruteplan fra 2012 er utgangs- Det er viktig at denne forbedringen ikke går på punktet for forhandlinger om ny trafikkavtale mel- bekostning av intern lokaltrafikk på Romerike. Et ek- lom staten ved Samferdselsdepartementet og NSB. sempel kan være lokaltrafikk fra Kløfta stasjon til NSBs forslag vurderes av departementet og det er Gardermoen. derfor for tidlig å kommentere på enkeltelement i ru- tetilbudet. Mitt klare mål er at de reisende skal opp- leve en klar forbedring. 102 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 417

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 14. januar 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Mandag 4. januar skrev Smaalenenes avis at Det har de seneste årene har vært omfattende svenskene har bestemt seg for å bryte samarbeidet kontakt mellom toll- og avgiftsetaten i Norge og med Norge om etablering av en felles tollstasjon på Tullverket i Sverige med sikte på å få etablert en ny, E18 ved riksgrensen pga. sommel på norsk side og felles tollstasjon ved E18 ved riksgrensen. Flere al- svært høye kostnader. ternative løsninger har vært diskutert, men dessverre Hva er statsrådens kommentar til dette, og hva har ikke dette arbeidet ført fram. At det har vært som- skjer nå med planene om en ny tollstasjon på norsk mel på norsk side, kan jeg imidlertid ikke se at det er side av grensen?» grunnlag for å hevde. Toll- og avgiftsetaten og Statsbygg vurderer nå mulighetene for en fornyelse av tollstasjonen på norsk side av grensen. Det er for tidlig å si noe om når en slik fornyelse eventuelt vil kunne gjennomføres.

SPØRSMÅL NR. 418

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 13. januar 2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: 2012. Eventuelle endringer i rammebetingelsene for «Viser til oppslag i Nationen 5. og 6.januar om uavhengige meieriselskap blir ikke vurdert før denne støttesystemet for uavhengige meieriselskap. Bonde- evalueringen er gjennomført. lagslederen uttaler i saken at det er et ønske at ram- Jeg vil også understreke at det var en meget grun- mebetingelsene for små meieriselskap endres ved at dig gjennomgang og prosess fram mot endringene dagens ordninger trappes ned for så og fjernes helt. som ble gjennomført i 2007, og jeg mener det er vik- Vurderer statsråden å gjøre endringer i rammebe- tig å fastholde langsiktighet og stabilitet i rammevil- tingelsene for små meieriselskap?» kårene for denne viktige industrien – og i tråd med det som har vært forutsatt. Svar: Alle de store meieriselskapene i Norge tjener nå penger på salg av meierivarer og har positive regn- Nei, jeg vurderer ikke å gjøre endringer i ramme- skapstall. Det skjer også mange gode innovasjoner i betingelsene for små meieriselskap. Rammevilkåre- markedet, ett eksempel kan være Q-meieriene sin ne for meierivaremarkedet har ligget fast siden Stor- lansering av Skyr. Markedsandelene er relativt stabi- tinget sist behandlet dem våren 2007 gjennom St. le, men de uavhengige aktørene øker i noen grad prp. nr. 77 (2006-2007) Om jordbruksoppgjøret 2007 gradvis sine andeler. – endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m. og i Innst. Aktørene i prisutjevningsordningen er positive til S. nr. 285 (2006-2007). Det ble da lagt vekt på at end- endringene som ble foretatt og med den roen og sta- ringene som ble gjennomført fra 1. juli 2007 skulle biliteten som nå er i rammevilkårene. skape ro og stabilitet i markedet for meierivarer etter Jeg konstaterer derfor at tiltakene som ble iverk- flere år med uro og rettssaker. satt 1. juli 2007 virker etter sin hensikt, og jeg vil av- Som det framgår av St. prp. nr. 77 (2006-2007) vente en grundig evaluering før det eventuelt er aktu- Om jordbruksoppgjøret 2007 – endringer i statsbud- elt å gjøre endringer i ordningen. sjettet for 2007 m.m., vil ordningene bli evaluert etter fem år. Det betyr at en evaluering vil bli iverksatt i Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 103

SPØRSMÅL NR. 419

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug Besvart 12. januar 2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: Svar: «Fagskolene i Møre og Romsdal går en utfor- Fagskolene er en viktig brikke i det norske utdan- drende fremtid i møte. En opprettholdelse av dagens ningssystemet. De bidrar til et differensiert utdan- finansieringsplaner fra statlig hold vil kunne medføre ningstilbud, tilpasset ulike yrkesgrupper og ulike be- en rasering av fagskoletilbudet på kort tid. Satsen på hov i arbeidsmarkedet. Fagskoleloven har som for- stykkprisen per elev er lavere enn de reelle kostnade- mål å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjen- ne og grunnet utilstrekkelige statlige midler ser fylket nom en offentlig godkjenningsordning, hvor NO- seg nødt til å skjære ned på tilbudet. KUT er godkjenningsorgan. Loven tar utgangspunkt Er statsråden villig til å se på dagens med hensikt i at tilbudet av fagskoleutdanning primært skal være om å rette opp den skjevfordelingen Møre og Roms- styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kvalifisert ar- dal opplever?» beidskraft. Det kan likevel gis offentlig tilskudd til særskilt prioriterte utdanninger. Dette følger imidler- tid ikke automatisk av godkjenning som fagskole. I BEGRUNNELSE: hovedsak er det tekniske utdannelser og helse- og so- Det norske arbeidsmarkedet har stort behov for sialutdanninger som fram til i dag har mottatt offent- yrkesrettet utdanning som ikke defineres som videre- lig tilskudd. gående opplæring eller høyere utdanning. Når det gjelder tekniske fagskoler, herunder ma- Fagskolene dekker dette vesentlige segmentet. ritime og offshorerettede fagskoler som er viktige i De bygger på videregående skole og tilbyr utdannin- Møre og Romsdal, så har de fram til 31. desember ger en ikke finner ved høyere utdanningsinstitusjoner 2009 fått offentlig tilskudd gjennom en statlig ram- eller som det er stor knapphet på ved offentlige høy- mestyrt ordning. Tilskuddet har blitt beregnet på skoler. Studentene går raskt ut i jobb og mange bidrar grunnlag av studenttall innrapportert til Kunnskaps- til innovasjon og entreprenørskap ved at de starter departementet. Det betyr at tilskuddet per student nye og levedyktige bedrifter. har variert fra år til år avhengig av totalt antall stu- Møre og Romsdal er et av landets beste fagskole- denter. Det er fylkeskommunene som har forestått miljø, og er et svært viktig supplement til næringsli- den endelige fordelingen av tilskuddet til de for- vet i fylket. Spesielt innen maritim- og oljerelatert skjellige utdanningene, men de støtteberettigede næring er fylkets fagskoletilbud viktig, da ungdom- tekniske fagskolene i Møre og Romsdal har samlet men får viktig kompetanse innenfor en svært aktuell sett fått det samme tilskuddet per student som fag- næring for fylket. En nedbygging av viktige linjer på skolene ellers i landet. Til tross for variasjonen i stu- fagskolene vil helt klart bidra til utfordringer knyttet denttilstrømningen har bevilgningsrammen også til kompetanseutvikling og rekruttering av kunnskap vært relativt stabil i de senere år, og den enkelte fag- og kompetanse. skole har hatt og har fortsatt et selvstendig ansvar En ser også at Nordmøre har få andre tilbud for for å planlegge og dimensjonere tilbudet etter til- studenter som ønsker høyere utdanning, og en fjer- gjengelige ressurser. ning av dette tilbudet vil nærmest tvinge ungdommen Fylkeskommunen har med forvaltningsreformen, ut herfra og slik bidra til en kompetanseutflytting. Et jfr. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer desentralisert fagskoletilbud er tidligere vært et uttalt i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av ønske fra myndighetene, men følges ikke opp ved forvaltningsreformen) og Innst. O. nr. 30 (2008– nødvendige midler eller ressurser. 2009), fått ansvar for å sørge for at det finnes et god- Møre og Romsdal er i en særstilling når det kom- kjent fagskoletilbud innenfor fylket, som tar hensyn mer til finansieringen. De økonomiske overføringene til lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. som blir gitt fagskolene her er for lav i forhold til det Som en følge av dette har fylkeskommunene også faktiske kostnadsnivået. Dette fører til en situasjon fått et utvidet finansieringsansvar for fagskolene, og hvor det vil bli kutt i fagtilbudet, færre klasser og fle- bevilgningen til fagskoler på Kunnskapsdepartemen- re studenter per lærer dersom staten ikke retter opp tets budsjett har i forbindelse med Prop. 1 S (2009– skjevfordelingen i dagens finansiering. 2010) og Innst. 12 S (2009–2010), blitt overført til fylkeskommunens rammetilskudd. Disse midlene har til nå primært gått til tekniske fagskoler. Når det gjelder forvaltningen av tilskudd til fagskoler innen 104 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 helse- og sosialfag, skal dette for en periode fortsatt ne er utformet med sikte på å kompensere for for- gjøres av Helse- og omsorgsdepartementet. skjeller i utgiftsbehov mellom fylkeskommunene, og Fylkeskommunene driver i dag de tekniske fag- skal sammen med inntektsutjevningen bidra til å ut- skoleutdanningene. De har imidlertid ikke noe lovpå- jevne de økonomiske forutsetningene for å kunne til- lagt ansvar for drift av disse utdanningene. Det nye by et likeverdig tjenestetilbud rundt om i landet. Den- ansvaret for å sørge for et fagskoletilbud innebærer at ne omleggingen av fordelingen av fagskolemidlene fylkeskommunene får utvidet mulighet til å gjøre lo- sammenfaller med at det i kommuneproposisjonen kale vurderinger av hvilke typer fagskoler det sær- for 2011 etter planen vil bli lagt fram nytt inntekts- skilt skal legges til rette for gjennom offentlige til- system for fylkeskommunen, herunder nye kostnads- skudd. Møre og Romsdal fylkeskommune vil med nøkler. andre ord i større grad ha anledning til å disponere og Den offentlige finansieringsordningen for fag- målrette fagskolebevilgningene i fylket ut i fra lokalt skoler har med andre ord nylig blitt endret, og nye kompetansebehov og andre relevante forhold. endringer vil etter planen finne sted i 2011. Jeg har Midlene til fagskoler som i 2010 ble overført til tillit til at fylkeskommunen vil forvalte sitt nye finan- fylkeskommunenes rammetilskudd, har i år blitt for- sieringsansvar på fagskolefeltet på en god måte, og delt mellom fylkeskommunene på bakgrunn av stu- kan ikke se at det på det nåværende tidspunkt er be- denttall. Det er tatt sikte på at disse midlene i 2011 hov for å gjøre ytterligere endringer i måten fagsko- skal fordeles på bakgrunn av kostnadsnøklene i inn- lene finansieres på. tektssystemet til fylkeskommunene. Kostnadsnøkle-

SPØRSMÅL NR. 420

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 11. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: jøverndepartementet for å få rettsvirkning. I samsvar «En viktig premiss for den brede enigheten om med Miljøverndepartementets rundskriv T-3/09 sen- Markaloven var at vern skulle skje gjennom bruk, og der den enkelte kommune med områder i Marka slike at idretten er viktig i denne sammenhengen. Nå har stadfestingssaker til departementet via fylkesmannen fylkesmannen sagt nei til flere idrettsprosjekter i i eget fylke. Fylkesmannen gir en begrunnet faglig Oslo og Akershus - anlegg som vil være svært viktige tilrådning. Disse rutinene bidrar til at alle plansaker i for barn og unge og som ikke kan sies å være i strid Marka opplyses så godt som mulig før departementet med lovens formål. avgjør stadfestingssaken. Mener statsråden at Fylkesmannen i disse tilfel- Jeg kan opplyse at Miljøverndepartementet ennå lene har lagt seg på en lovforståelse som er i tråd med ikke har mottatt noen kommunale plansaker til stad- den vedtatte loven og de nevnte forutsetningene fra festing etter markaloven. Vi er imidlertid kjent med Stortinget?» at det er flere som vil komme inn via fylkesmannen til stadfestingsbehandling i departementet i tiden som Svar: kommer. Jeg kan derfor ikke uttale meg konkret om disse sakene før de er ferdigbehandlet i departemen- Det følger av markaloven at kommunens endeli- tet. ge vedtak om arealdel av kommuneplan eller regule- ringsplan som berører Marka, skal stadfestes av Mil- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 105

SPØRSMÅL NR. 421

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide Besvart 12. januar 2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: danninger og helse- og sosialutdanninger. Tilskuddet «I en periode med lavere aktivitet innenfor man- til fylkeskommunene ble beregnet på grunnlag av ge næringer, er det viktig å beholde kompetent ar- fylkeskommunenes rapportering av studenttall til beidskraft. Mulighet til etter- og videreutdanning er Kunnskapsdepartementet. Fylkeskommunene fore- et bedre alternativ enn permitteringer og oppsigelser. sto selv den endelige fordelingen til de enkelte utdan- Fagskolene kan ta imot ledige arbeidstakerne og gi ninger. dem nødvendig etter- og videreutdanning. De tidligere 6A-skolene og noen få andre fagsko- Vil statsråden gjennomgå fordelingen av midler ler mottok tilskudd direkte fra staten (tidligere kap. til fagskolene med sikte på også å rette opp underfi- 276 post 72). Tidligere 6A-skoler er en betegnelse nansieringen av fagskoletilbudene innenfor maritime som brukes på de skolene som lå under privatskole- og offshorerettede fagtilbud?» lovens § 6A før denne ble endret og de fikk anledning til å søke om endring av status gitt at de ble akkredi- BEGRUNNELSE: tert av NOKUT. Møre & Romsdal har landets nest største fagsko- Når det gjelder forvaltningen av tilskudd til fag- letilbud. Ordningen med stykkprisfinansiering gir en skoler i helse- og sosialfag, ligger den til Helse- og kraftig underfinansiering av fagskoletilbudene omsorgsdepartementet. På dette området ble det fra innenfor maritime og offshorerettede fagtilbud i dette høsten 2009 etablert en ny tilskuddsordning. fylket. For 2010 utgjør differansen hele 15,5 millio- Bakgrunnen for å overføring av fagskoleutdan- ner kroner mellom fylkets vedtatte kostnadsrammer ning til fylkeskommunene var forvaltningsreformen, for fagskolene og rammeoverføringen fra staten på jf. St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjo- 35 millioner kroner eksklusiv Kunstfagskolen i Åle- nen der en mente at fylkeskommunene vil ha gode sund. forutsetninger for å prioritere og tilpasse denne typen På denne bakgrunn gjorde Fylkestinget i Møre & utdanning til lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv Romsdal følgende vedtak 10.12.09: og kompetansebehov. I denne sammenheng sluttet også Stortinget seg til at fagskolene skal finansieres "Fylkestinget ber styret for Fagskolane i M & R gjennom rammeoverføringer og skatt, altså frie inn- tilpasse drifta for fagskoletilbodet til den statlege ram- tekter. Dette skal sikre fylkeskommunene handlings- meløyvinga. Om naudsynt må dette skje gjennom å re- dusere tilbodet vesentleg både i Kristiansund og i Åle- rom til å forvalte sine oppgaver i tråd med regionenes sund. Styret må vurdere klassestørrelse, lærertettheit behov. og tilbodsstruktur for Fagskoletilbodet i M & R." Midlene til tekniske fagskoler som altså i 2010 ble overført til fylkeskommunenes rammetilskudd, Svar: har i år blitt fordelt mellom fylkeskommunene på Jeg vil først understreke at jeg er enig i Andersen bakgrunn av innrapporterte studenttall for 2008. I Eides syn om at etter- og videreutdanning er et bedre 2011 tas det sikte på at disse midlene vil bli fordelt på alternativ enn permitteringer og oppsigelser. bakgrunn av kostnadsnøklene i inntektssystemet til Finansieringsordningen for fagskoler over Kunn- fylkeskommunene. Kostnadsnøklene er utformet skapsdepartementets budsjett gjaldt frem til 31. de- med sikte på å kompensere for forskjeller i utgiftsbe- sember 2009 og er overført til fylkeskommunenes hov mellom fylkeskommunene, og skal sammen med rammetilskudd fra 1. januar 2010, over Kommunal- inntektsutjevningen bidra til å utjevne de økonomis- og regionaldepartementets budsjett. ke forutsetningene for å kunne tilby et likeverdig tje- Når det gjelder finansieringsordningen for tek- nestetilbud rundt om i landet. Denne omleggingen av niske fagskoler (tidligere kap. 276 post 70), så var det fordelingen av fagskolemidlene sammenfaller med at en statlig rammestyrt tilskuddsordning hvor fylkes- det i kommuneproposisjonen for 2011 etter planen kommunene mottok tilskudd fra staten og fordelte vi- vil bli lagt fram nytt inntektssystem for fylkeskom- dere til fagskolene. Denne finansieringsordningen munen, herunder nye kostnadsnøkler. tok utgangspunkt i fagskoleloven hvor det heter at til- I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for budet av fagskoleutdanning primært skal være styrt 2009 ble det på bakgrunn av økt søkning til fagskole- av arbeidslivets etterspørsel etter kvalifisert arbeids- utdanning lagt inn 15,2 mill. kroner i økte midler til kraft, men at det kan gis offentlig tilskudd til særskilt fagskoleutdanning over Kunnskapsdepartementets prioriterte utdanninger som for eksempel tekniske ut- budsjett. Midlene ble fordelt på grunnlag av søknad- 106 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 stallene i de enkelte fylkene. Midlene er i statsbud- være viktig for å kunne møte det økte behov for kom- sjettet for 2010 økt til 30,4 mill. kroner og gis altså petanse som forventes å oppstå. over Kommunal- og regionaldepartementets bud- På bakgrunn av det jeg har gjort rede for over vil sjett. det altså være fylkeskommunene som må fordele I St.meld. nr. 44 (2009–2010)Utdanningslinja midler til de maritime og offshorerettede fagskoletil- fremheves fagskolene som et viktig element i et dif- budene. ferensiert utdanningstilbud. Fagskolenes tilbud vil

SPØRSMÅL NR. 422

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 18. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: økte statlige bidrag - eller statlig opplegg som kan sti- «Fra 1.1.2010 har fylkene overtatt ansvaret for mulere til at ferjeselskap fornyer flåten. hele 78 av 95 ferjesamband som var riksveiferjer i Jeg viser også til at det er mangel på byggeopp- 2009. I Hordaland overtar Hordaland Fylkeskommu- drag hos verftsindustrien og håper at statsråden i ne ansvar for 17 ferjestrekninger. For flere av disse samarbeid med statsrådkolleger vil se nærmere på sambandene er det i anbudsutlysning for ferjedriften hvordan staten på ulike måter kan legge til rette for ikke lagt inn krav om nye ferjer. På flere ferjesam- og medvirke til at flåten av ferjer som fra 2010 betje- band i Hordaland vil derfor også i årene fremover bli ner fylkesveinettet blir modernisert i løpet av de nær- brukt gammelt materiell. Jeg antar dette også gjelder meste årene. i andre fylker. Vil statsråden ta initiativ til tiltak som kan sørge Svar: for modernisering av ferjeflåten?» Konkurranseutsetting av ferjedrifta, slik ansvars- fordelinga var fram til årsskiftet, er på det nærmeste BEGRUNNELSE: avsluttet, og reutlysinger vil først starte opp om et par Jeg viser til brev fra fylkesordfører Torill Sels- års tid. vold Nyborg i Hordaland Fylkeskommune til statsrå- Statens vegvesen og fylkeskommunene kjøper den, datert 22.12.2009, der det etterlyses et statlig tjenester fra ferjerederiene gjennom åpen konkurran- program for modernisering av ferjeflåten. Jeg minner se (anbud). Internasjonalt regelverk krever åpenhet om at samlet statlig beløp for kjøp av riksveiferjetje- nå. Kjøpene gjelder åpningstider, antall avganger og nester ikke er økt fra 2009 til 2010. Det innbærer at størrelse på fartøyer. I tillegg stilles det miljøkrav når fylkeskommunene overtar ansvar for 78 av 95 (utslippskrav) til fartøyene, og fartøyene skal oppfyl- ferjestrekninger får de med seg et beløp som ikke er le bestemte krav til tilgjengelighet m.m. Basert på kompensert for prisstigning og som fremfor alt ikke dette er det opp til rederiene å tilby fartøyer. Det er inneholder rammeøkning for kvalitetsforbedring. en kommersiell vurdering om det skal tilbys nye far- Rett nok har Regjeringen gjennom NTP 2010-2019 tøyer, eller om tilgjengelige fartøyer, eventuelt med forutsatt en besparelse og derved økte midler til kva- ombygginger, tilfredsstiller kravene som stilles i den litetsforbedringstiltak gjennom bruk av anbud. Bruk enkelte konkurranse. Det er med andre ord en be- av anbud vil gi bedre ressursutnyttelse. Men det er driftsøkonomisk vurdering om det tilbys nye eller el- ikke uten videre slik at anbudsbruk kan sikre nødven- dre fartøyer, eventuelt med ombygginger. Erfaringe- dig fornyelse av materiell i et omfang og med et tem- ne fra gjennomførte konkurranser viser da også at det po som gjør at brukernes krav til bedre kvalitet blir tilbys både nytt og gammelt materiell. Samlet ser det godt ivaretatt. Og en kvalitetsforbedring gjennom i dag ut til at ferjeflåten vil tilføres 35 nye fartøyer nye ferjer vil slett ikke skje dersom det ikke legges gjennom anbudsutsettingen i perioden 2006 – 2012. inn krav om nytt materiell i anbudsutlysningen. Der- Tallet kan bli høyere da det ikke er klart om det vil bli imot kan fornyelse av ferjeflåten skje med økte øko- bygget nytt eller benyttet eksisterende materiell i en nomiske rammer for kjøp av ferjetjenester - gjennom del samband som for tida er lyst ut for konkurranse, Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 107 men der konkurransen enda ikke er avgjort. trafikkerer trafikktunge samband. Dette gjør at for- Av de nevnte 35 fartøyene er 14 gassferjer. Ho- nying av tonnasje er større enn en opptelling av far- vedregelen for utlysingene har vært teknologinøytra- tøyer tilsier. Disse fartøyene er dessuten mer miljø- litet. For en del samband har det likevel blitt stilt ek- vennlige enn eldre fartøyer og utfører en større del av splisitte krav om gassdrift. Krav til gassdrift har i all trafikkarbeidet enn gjennomsnittet, noe som kommer hovedsak ført til at det er blitt bygget nye fartøyer. både reisende og miljø til gode. Riksvegferjedrifta, slik ansvarsfordelinga var 18 ferjesamband er riksvegferjesamband fra fram til årsskiftet, hadde en flåte på om lag 160 far- 2010. For disse sambandene legges det opp til sam- tøy. Fartøyene kan ha en teknisk/økonomisk levetid me rutetilbud i 2010 som i 2009. Tilbudet i fylkes- på 30 – 40 år. Dette viser at nybygginga for tida er vegferjesambandene fastsettes av den enkelte fylkes- relativt høg, og at ferjeflåten er i ferd med å bli forny- kommune. Som nevnt i spørsmålet er 78 samband et. Nybygginga er gjort ut fra økonomisk vurderin- blitt overført til fylkeskommunene som en del av for- ger, der nye fartøyer vurderes opp mot gamle. Å stil- valtningsreformen. I den sammenhengen er fylkes- le eksplisitte krav om nybygg, ville ført til at fartøyer kommunene tilført 7,6 mrd. kr fra staten. Denne øk- som ved mindre ombygginger tilfredsstiller så vel ningen består av en flytting av knapt 6,5 mrd. kr som krav til miljø som tilgjengelighet, ville vært utelukket ble benyttet på statlig side til de aktuelle oppgavene i fra å delta i konkurransene. Det ville vært dårlig res- 2009, dvs. til øvrig riksveg og riksvegferjer, samt en sursbruk. styrking med vel 1,1 mrd. kr ut over dette. De nye ferjene er for det meste store fartøy, som

SPØRSMÅL NR. 423

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 13. januar 2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært un- «Like før jul ble KS2-rapporten om heving av U- dergitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsoverslag 864 utført av Dovre Group og Transportøkonomisk og styringsunderlag. Kvalitetssikringen utføres av Institutt. Jeg går ut fra at begge disse firmaene er særlig kvalifiserte, private virksomheter som har inn- blant de som FD har prekvalifisert for å kunne utføre gått rammeavtale med Finansdepartementet. ekstern kvalitetssikring av store statlige prosjekter. Dovre Group og Transportøkonomisk institutt er Kan jeg imidlertid be om å få opplyst hvor mange blant de selskap som er prekvalifisert av Finansde- slik store bergningsprosjekter de to firmaene har er- partementet til å gjennomføre ekstern kvalitetssik- faring fra og som er grunnlag for deres kvalitetssik- ring av kostnadsoverslag og styringsunderlag. Der- ring av hevingen av U864?» som konsulentene finner det nødvendig å trekke inn ekstern kompetanse, kan de gjøre det. Svar: Dovre Group har 25 års erfaring med estimering, I St. prp. nr. 67 (2008-2009) om tilleggsbevilg- usikkerhetsanalyse og prosjektledelse av store utbyg- ninger m.v. i statsbudsjettet for 2009 ble Stortinget gingsprosjekter i Nordsjøen, herunder undervannsin- informert om at regjeringen mener at vraket av U-864 stallasjoner. I dette ligger også erfaring med kon- bør heves. Videre ble det framholdt at forurenset hav- traktsstrategiarbeid og gjennomføring av store, kom- bunn bør dekkes til med rene masser. Det ble opplyst pliserte kontrakter. Transportøkonomisk institutt er om at det var bestemt at det skulle gjennomføres en et ledende miljø for samfunnsøkonomisk analyse av ekstern kvalitetssikring, også kalt KS2. Oppdraget store prosjekter. Jeg er trygg på at selskapene, om kvalitetssikring av prosjektet ble gitt til Dovre sammen med sine underleverandører, har den nød- Group og Transportøkonomisk institutt. I Prop 1 S vendige kompetanse for å sikre en god kvalitetssik- for 2010 ble Stortinget opplyst om at kvalitetssikrin- ring av hevingen av U-864. gen ville danne grunnlaget for å legge frem saken for Rapporten fra kvalitetssikringen gjennomgås nå i Stortinget for endelig godkjenning, og at regjeringen departementet. Når denne gjennomgangen er ferdig- ville komme tilbake til saken på egnet måte. stilt, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter en proposisjon om den videre prosess i saken. 108 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 424

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 13. januar 2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: alternativa er utviding av tunneldimensjonane slik at «I St.prp. nr. 1 (2006-2007) vart det varsla at Re- hurtigrutefartøyet ”MS Midnatsol” og andre fartøy i gjeringa ville leggje fram spørsmålet om Stad skips- same storleik kan passere gjennom. tunnel for Stortinget på ein eigna måte. Regjeringa Utgreiinga av Stad skipstunnel med utvida tun- ønskte å klarleggje konsekvensane av å auke tunnel- nelopning betyr at prosjektet får eit omfang som gjer dimensjonen, medrekna nye kostnadsoverslag, nau- at det må gjennom ei ekstern kvalitetssikring, i tråd tiske spørsmål og samfunnsøkonomiske konsekven- med retningsliner frå Finansdepartementet. Kystver- sar, som iflg. Regjeringa ville innebere at Stortinget ket arbeider med å førebu den eksterne kvalitetssik- tidlegast kunne få dette til orientering i 2009. ringa. Kan eg be statsråden om statusrapport på ovan- I Nasjonal transportplan 2010-2019 er det vist til ståande arbeidsoppgåver og kva tid Stortinget vil få at regjeringa vil ta stilling til prosjektet og vidare omtalte orientering?» planlegging med utgangspunkt i konklusjonane frå den nemnte kvalitetssikringa. Prosjektet vil bli vur- Svar: dert for eventuell oppstart mot slutten av planperio- I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transport- den. Ein føresetnad for oppstart er at prosjektet har plan 2010-2019 er det gjort reie for arbeidet med ut- samfunnsmessig nytte, og at regjeringa går inn for greiing av Stad skipstunnel. I 2007 fekk Kystverket i prosjektet. I stortingsmeldinga blir det og vist til at oppdrag å gjennomføre utgreiingar, med tanke på regjeringa på egna måte vil komme tilbake til Stortin- storleik og nytteverdi av prosjektet. Eit av utgreiings- get med ei samla vurdering av saka.

SPØRSMÅL NR. 425

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 14. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: grunn av datomerkingen. På dette tidspunktet viste «Hva har statsråden og departementet foretatt seg tall fra Statistisk sentralbyrå at det årlig ble kastet 1,2 siden 2008 for å rydde opp i merkeordningene og be- millioner tonn matavfall i Norge. Husholdningene og grense den stadig økende mengden matavfall fra næ- industrien stod for halvparten hver. Dette utgjorde ringsmiddelindustri, dagligvarebransjen og hushold- mer enn 200 kilo matavfall pr. husholdning. ningene, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette i 28. april 2008 besvarte helse- og omsorgsminis- fremtiden?» teren interpellasjonen i Stortinget. Statsråden forsi- kret i sitt svar at hun ville ta opp problemstillingen i BEGRUNNELSE: sin dialog med bransjen, blant annet gjennom den da 11. mars 2008 fremmet undertegnede en interpel- nyetablerte nasjonale dialogarenaen der regjeringen lasjon til daværende helse- og omsorgsminister Syl- møter representanter for dagligvarehandelen, næ- via Brustad om tiltak som kan bidra til å redusere den ringsmiddelindustrien og forbrukerne. Statsråden stadig økende mengden matavfall som følger av ord- forsikret undertegnede om at jeg kunne være trygg på ningen for datomerking. Utgangspunktet for interpel- at hun skulle følge opp det som tatt opp i interpella- lasjonen var blant annet uttalelser i media fra direktør sjonen, og at vi skulle ha en videre dialog om det ved Sverre Leiro i NorgesGruppen om at det kastes altfor en senere anledning. mye mat som ikke burde vært kastet, blant annet på Nå er det gått snart to år siden interpellasjonsde- batten i Stortinget. Fasit per i dag er at matavfalls- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 109 mengdene fortsetter å øke i samme tempo som tidli- skyldes at slik merking, i motsetning til ”siste for- gere. I følge Østfoldforskning har matavfall økt med bruksdag”, brukes på næringsmidler som ikke inne- 50 prosent de siste ti årene, og forbrukere og nærings- holder mikroorganismer som etter en tid kan utvikle middelindustri kaster over en million tonn i året. I seg slik at varen blir helsefarlig. Dagens Næringsliv 6. desember 2009 etterlyste nok Jeg har grunn til å anta at enkelte virksomheter av en gang direktør Sverre Leiro i Norgesgruppen ster- ulike grunner kan sette kortere ”best før”-datoer enn kere lut. Han mener befolkningen er feilinformert om nødvendig sett i forhold til varers reelle holdbarhet. holdbarhetsmerking, noe som igjen fører til matberg Dersom mengden unødvendig matavfall skal begren- både i butikkene og hjemme. "Mange skjønner ikke ses, tror jeg holdbarhetsdatoer i større grad må fast- at det er forskjell på uttrykkene "siste forbruksdag" settes slik at mat ikke går ut på dato tidligere enn nød- og "best før", uttalte Leiro til DN. vendig. Jeg tar sikte på å møte sentrale aktører innenfor Svar: næringsmiddelbransjen i løpet av våren. I dette møtet De viktigste norske reglene om datomerking av ønsker jeg blant annet å diskutere hvordan mengden mat følger av forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 matavfall kan begrenses. Næringsmiddelbransjen har om merking mv av næringsmidler §§ 18 og 19. Det for øvrig også selv tatt initiativ til å diskutere fastset- følger av disse bestemmelsene at næringsmidler som telse av ”best før”-dato. Dette viser etter mitt skjønn etter kort tid kan utgjøre en umiddelbar fare for men- at også mange virksomheter ser alvorlig på denne neskers helse, skal merkes med dato for ”siste for- problemstillingen. bruksdag”. Andre næringsmidler skal merkes med For å begrense mengden matavfall effektivt vil ”best før” en nærmere angitt dato. det også være nødvendig å styrke forbrukernes kunn- Næringsmidler merket med ”siste forbruksdag” skaper om systemet for datomerking av mat. I bør kastes etter at den angitte datoen er passert, etter- St.meld. nr. 39 (2008-2009) ”Klimautfordringene – som de da kan medføre helsefare. Det vil for øvrig landbruket en del av løsningen” skriver Landbruks- også være forbudt å omsette disse næringsmidlene et- og matdepartementet at for å redusere matavfalls- ter dette, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om mat- mengden fra husholdningene må forbrukernes kunn- produksjon og mattrygghet mv § 16. skaper om mat både med hensyn til kvalitet, behand- Næringsmidler merket med ”best før” en bestemt ling og miljøbelastning økes betraktelig. Forbruker- dato må derimot ikke nødvendigvis kastes etter at da- nes kunnskap er en nøkkelfaktor når det gjelder kas- toen er passert. Dette følger av at slike matvarer ikke ting av mat. Informasjonstiltak som skal bidra til at skal medføre helsefare etter holdbarhetsdatoens ut- forbrukerne ikke kaster nyttbar mat, for eksempel løp. gjennom oppskrifter på bruk av matrester, kan være Etter min oppfatning er skillet mellom merking aktuelle virkemidler. av ”siste forbruksdag” og ”best før”- dato hensikts- Noen informasjonstiltak overfor forbrukere er al- messig. Jeg mener at myndighetene har lagt til rette lerede gjennomført. Landbruks- og matministeren for å begrense kasting av mat på en fornuftig måte, har lansert ti matvettregler som kan hjelpe forbrukere ved å utforme et regelverk som legger opp til at bare til å redusere mengden matavfall. Matvettreglene kan næringsmidler som kan medføre helsefare må kastes finnes på departementenes nettside regjeringen.no. etter holdbarhetsdatoens utløp. Videre har Mattilsynet lagt ut informasjon om hold- Det er imidlertid betydelige utfordringer knyttet barhetsmerking på matportalen.no. Opplysningskon- til å sikre optimal etterlevelse av dette regelverket. toret for egg og hvitt kjøtt har laget heftet ”God mat Jeg vil understreke at myndighetene har begrensede av rester”, som kan lastes ned på nettsiden egg.no. muligheter til å styre både konkret fastsettelse av Grønn hverdag har dessuten laget en miljøvennlig holdbarhetsdatoer og hvilken mat forbrukerne velger kokebok med oppskrifter på restemat. å kaste. I St.meld. nr. 39 (2008-2009) påpekes det at også Fastsettelse av konkrete holdbarhetsdatoer er i skoleverket spiller en rolle i holdningsskapende ar- stor grad overlatt til næringsmiddelbransjen. På beid i forbindelse med matavfall. Mattilsynet har la- grunnlag av næringsmiddelfaglige vurderinger fast- get undervisnings-materiale til faget Mat og helse i setter virksomhetene selv både ”siste forbruksdag” grunnskolen om holdbarhetsmerking. Det kan være og ”best før”-dato for egne produkter. Bransjen står aktuelt å utvikle dette undervisningsmaterialet til spesielt fritt når det gjelder ”best før”-dato. Dette også å omfatte tiltak for reduksjon av matavfall. 110 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 426

Innlevert 6. januar 2010 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 14. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: sjett er en utenlandsk statsborger som var dømt til «Hva er bakgrunnen for at Helse- og omsorgsde- tvungent psykisk helsevern i Norge, og det var et partementet har arbeidet for en løsning som gir uten- spørsmål hvordan kostnadene ved behandlingen landske fanger i norske fengsler generelle trygderet- skulle dekkes. Av spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 tigheter og har denne saken vært behandlet i regjerin- tredje ledd som gjelder personer som ikke har bosted gen på noe tidspunkt?» i Norge, fremkommer at ”utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern skal dekkes av staten” BEGRUNNELSE: (dvs. ikke av folketrygden). Det ble derfor foreslått å øke bevilgningen over kap. 742, post 70 med 10 mill. I mai 2009 slo Regjeringen fast i revidert nasjo- kroner, til dekning av behandlingsutgifter for denne nalbudsjett at fanger som soner en dom i Norge, ikke personen. Bakgrunnen for formuleringene i teksten får oppholdsgrunnlag i Norge og dermed ikke er til budsjettforslaget om forholdet til folketrygden var medlem av folketrygden. Dette har Helse- og om- en uttalelse fra NAV Helsetjenesteforvaltning om at sorgsdepartementet i ettertid arbeidet imot i følge Af- vedkommende ikke var medlem av folketrygden. tenposten 6. januar 2010. Det har ført til at Regjerin- Dette har senere vist seg å være noe misvisende. gen har kommet til en annen konklusjon som gir ute- I april i fjor fikk Helse- og omsorgsdepartementet lanske fanger rettigheter i folketrygden. I spørreti- en forespørsel fra Helsetilsynet i Sør-Trøndelag på men 060110 sier Justisministeren at han har vært i bakgrunn av henvendelse fra Fengselshelsetjenesten kontakt med Arbeidsministeren om saken og at regje- i Trondheim kommune vedrørende en konkret sak. ringen vil tilbake til den opprinnelige forståelsen. Det Saken omhandlet behandlingstilbudet til en uten- fremstår da slik at Helse- og omsorgsdepartementet landsk innsatt, men har ingen forbindelse med den etter Stortingets behandling av Revidert Nasjonal- saken som representanten viser til (som er omtalt i re- budsjett har arbeidet for en annen forståelse av loven vidert nasjonalbudsjett). Den innsatte var henvist til en det som på det tidspunktet var Regjeringspolitikk vurdering ved sykehus og funnet operasjonstrengen- og vunnet frem med det. Når dette blir kjent i pressen, de. Fordi det ikke var behov for øyeblikkelig hjelp så snur regjeringen igjen. Det er derfor av betydning mente sykehuset at operasjonene skulle vente til den å vite om denne saken har vært behandlet i regjerin- innsatte var tilbake på sin bopel i utlandet. Fengsels- gen mellom fremleggelsen av revidert nasjonalbud- helsetjenesten stilte spørsmål ved om utenlandske sjett og spørretimen 060110, eller om embetsverket i innsatte som soner dommer over mange år i norske Helse- og omsorgsdepartementet har arbeidet for en fengsler ikke skal ha rett til helsetjenester på linje løsning som er var og som igjen er blitt i strid med re- med innsatte med norsk statsborgerskap. gjeringens politikk slik den fremkommer i Revidert Da det i arbeidet med denne saken fremkom opp- nasjonalbudsjett og i spørretimen 060110. lysninger om at NAVs tolkning av regelverket muli- gens ikke var korrekt, var det naturlig å ta opp spørs- Svar: målet med det ansvarlige departementet på et gene- Innledningsvis vil jeg presisere at jeg er enig med relt grunnlag. På denne bakgrunn ba Helse- og om- Justisministeren og Arbeidsministeren om at det er sorgsdepartementet om Arbeids- og inkluderingsde- urimelig at utenlandske personer som soner lange partementets vurdering av spørsmålet om medlem- fengselsstraffer i Norge for deretter å bli utvist, skal skap i folketrygden etter folketrygdloven § 2-1. I opparbeide seg generelle trygderettigheter. Arbeids- brevet ble det stilt spørsmål om hvorledes regelverket ministeren har derfor igangsatt en vurdering av saks- skulle tolkes i og med at dette vil ha betydning for komplekset med sikte på avklaring og eventuelt utenlandske innsattes rett til helsetjenester og for framlegg av lovforslag. Jeg er derimot opptatt av at hvem som skal dekke utgiftene. Av svarbrevet av 25. alle som er innsatt i norske fengsler skal sikres helse- november 2009 fra daværende Arbeids- og inklude- hjelp. ringsdepartementet fremkommer at utenlandske inn- Både spørsmålet om retten til å motta helsehjelp satte i norske fengsler, i samsvar med etablert prak- og hvem som skal betale for helsehjelpen henger del- sis, anses for å ha lovlig opphold i Norge. Denne pro- vis sammen med reglene om medlemskap i folke- blemstillingen blir, som sagt, vurdert på nytt. trygden. Helse- og omsorgsdepartementets anliggende har Personen som omtales i Revidert nasjonalbud- altså vært å avklare spørsmål knyttet til helsehjelp, og Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 111 departementet har verken arbeidet, eller arbeider, for dekning for utenlandske fanger i norske fengsler, at utenlandske innsatte i norske fengsler skal gis ge- verken i Revidert Nasjonalbudsjett eller etterpå. Det nerelle trygderettigheter, slik som representanten vi- som uttales i Aftenposten om dette må tilskrives avi- ser til i sitt spørsmål. Regjeringen har heller ikke be- sen. handlet spørsmålet om omfanget av generell trygde-

SPØRSMÅL NR. 427

Innlevert 7. januar 2010 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 14. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: fulgt opp bl.a. med kurs- og konferanseaktiviteter i «Hva er statusen for tiltakene som skulle gjen- respektive fylker. Norsk osteoporoseforening har gitt nomføres og igangsettes i Handlingsprogram for materiellet positiv omtale, og foreningen har mottatt forebygging og behandling av osteoporose og osteo- støtte fra Helsedirektorat til informasjonsmateriell til porotiske brudd 2005-2008", og er det igangsatt en pasienter og pårørende basert på disse dokumentene. prosess for å evaluere hvilke effekt de tiltakene som Det er så langt ikke påbegynt evaluering av hand- er gjennomført har hatt?» lingsprogrammet.

BEGRUNNELSE: Forebyggende innsatser i handlingsprogrammet I juni 2006 utga Sosial- og helsedirektoratet Et hovedmål i handlingsprogrammet er å reduse- "Handlingsprogram for forebygging og behandling re forekomsten av osteoporotiske brudd. For å unngå av osteoporose og osteoporotiske brudd 2005-2008". brudd er det viktig å bygge opp høy maksimal bein- Handlingsplanen var et resultat av at blant annet masse i barne- og ungdomsårene og samtidig tape Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) ba minst mulig beinmasse gjennom livsløpet. Innsatsen Regjeringen å vurdere igangsetting av et flerårig na- for å forebygge osteoporose og brudd er i handlings- sjonalt handlingsprogram knyttet til den høye fore- programmet rettet mot de påvirkbare risikofaktorene komsten av beinskjørhet i Norge. Dette ble fulgt opp knyttet til livsstil, som bl.a. lav beinmasse, røyking, med bevilgninger, og opprettelse av en egen spesia- lav vekt, mangelfullt kosthold, lite fysisk aktivitet og listgruppe og videre oppfølging i Sosial- og helsedi- fall. rektoratet, som til slutt la frem en handlingsplan i Forebyggingsstrategiene i handlingsprogrammet samsvar med Stortingets intensjon. Handlingsplanen er i stor grad fulgt opp gjennom det generelle fore- gikk ut i 2008 og det vil være av interesse å få en sta- byggende og helsefremmende arbeidet. Jeg viser til tus for tiltakene i planen og svar på om det effekten Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, Hand- av de igangsatte tiltakene vil bli evaluert. Jeg vil spe- lingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007- sielt trekke frem forslaget om å opprette et nasjonalt 2011, Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende kompetansesenter. arbeidet 2006-2010, Forebygging av skader og ulyk- ker - en strategiplan for sektorovergripende samar- Svar: beid (2005-2008) og ny Nasjonal strategi for fore- Handlingsprogrammet for perioden 2005-2008 bygging av ulykker som medfører personskade ble utviklet parallelt med utviklingen av nasjonale 2009–2014. faglige retningslinjer for forebygging og behandling De forebyggende tiltakene i handlingsprogram- av osteoporose og osteoporotiske brudd. Både de met har fokus på tre sentrale målgrupper; barn og un- faglige retningslinjene og handlingsprogrammet ble ge, kvinner i 40-60-årsalderen, eldre kvinner og lagt frem i juni 2005 av Helsedirektoratet. Materiellet menn. Når det gjelder innsatsen rettet mot barn og ble formidlet til samtlige av landets kommuner og unge, vises det særlig til arbeidet med innføring av fastleger og er blitt jevnlig etterspurt. Implementerin- gratis frukt og grønt i ungdomsskolen, tiltak for styr- gen av programmet og de faglige retningslinjene er king av skolemåltidet og en betydelig satsing på økt ivaretatt gjennom oppdragsbrev til fylkesembetet og fysisk aktivitet i skolehverdagen. Det har vært en stor 112 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 satsing på undervisningsprogrammet FRI som hand- mer generelt. Del I omhandler blant annet generelle ler om tobakksfri skolehverdag. Når det gjelder inn- effekter av fysisk aktivitet og anbefalinger for ulike satsen mot kvinner i 40-60-årsalderen, vises blant an- aldersgrupper og verktøy for dialog med pasienten net til arbeid for etablering av lavterskeltilbud for for å fremme atferdsendring. I del II er det 33 diagno- fremme av sunne levevaner i omlag 70 av landets se-spesifikke kapitler med tilhørende anbefalinger kommuner, tiltak for sunt mattilbud på arbeidsplas- for bruk av fysisk aktivitet i forhold til hver diagnose, sen (sunne kantiner) og å tilrettelegge for fysisk akti- herunder et eget kapittel om osteoporose. Det er også vitet i arbeidslivet. For eldre er det lagt særlig vekt på utarbeidet en egen brosjyre om betydningen for fy- tiltak som kan hindre tap av beinmasse og forebygge sisk aktivitet for å forebygge osteoporose. fall. Det har vært utprøvd modeller for lokale fallfor- Redskap og veiledning til diagnostisering av os- byggende tiltak, blant annet gjennom Helsestasjon teoporose er utviklet til bruk for allmennlegene, og for eldre. Det er i regi av Høgskolen i Oslo igangsatt det er laget pasientinformasjon til bruk i forebygging en kunnskapsoppsummering om effektive tiltak for å og behandling. Generelt er samhandling mellom tje- forebygge fall. nestenivåene i helsetjenesten avgjørende for god be- handling og oppfølging av pasientene. Tiltak i helsetjenesten, diagnostikk og behandling av Når det gjelder forslaget om å opprette et nasjo- osteoporose nalt kompetansesenter, har Helse Vest RHF på opp- Handlingsprogrammet skisserer faglige anbefa- drag fra Helse- og omsorgsdepartementet og i samar- linger overfor kommunehelsetjenesten og spesialist- beid med de andre helseforetakene gjort en gjennom- helsetjenesten for diagnostikk og behandling av oste- gang av alle lands- og flerregionale funksjoner og na- oporose. Det er utviklet veiledningsmateriell til hel- sjonale medisinske kompetansesentra i spesialisthel- sepersonell. Det vises særlig til at det er utarbeidet og setjenesten. Rapporten og anbefalinger ble oversendt implementert Nasjonale faglige retningslinjer for departementet 23. desember 2009. Helsedirektoratet forebygging og behandling av underernæring (IS- har nå i oppdrag å høre Nasjonalt råd for kvalitet og 1580) og utgivelse av Aktivitetshåndbok (IS-1592). prioritering og andre relevante organisasjoner, her- Aktivitetshåndboka er en praktisk håndbok for bruk under brukerorganisasjoner. Helsedirektoratet vil gi av fysisk aktivitet i forebygging, behandling og habi- sin anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet litering/rehabilitering. Den fokuserer også på hvor- 15. mars 2010. dan man fremmer atferdsendring i konsultasjonen og

SPØRSMÅL NR. 428

Innlevert 7. januar 2010 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 14. januar 2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: ketrygden der det fremkommer at Statsråden vil ta en «Har saken vært til vurdering i Regjeringen /po- ny gjennomgang av saken etter at den ble kjent i pres- litisk ledelse i departementet i tidsrommet mellom sen. fremleggelsen av Revidert Nasjonalbudsjett 2009 og 6. januar 2010?» Svar: Av begrunnelsen framgår det at spørsmålet gjel- BEGRUNNELSE: der trygdedekningen for utenlandske innsatte som I Aftenposten 06.01.10 kommer det frem at Re- skal sone mer enn ett års dom i norsk fengsel, og som gjeringen nå har slått fast at dersom utenlandske fan- deretter vil bli utvist fra landet. Utgangspunktet er en ger soner en dom på minst 12 måneder, får de med- rekke artikler i Aftenposten i forrige uke, der det lemskap i folketrygden " og dermed rett til pensjon blant annet reises spørsmål om disse innsattes rett til og dekning av helseutgifter " selv om de kom ulovlig helsetjenester og andre ytelser fra folketrygden. til Norge. Det vises til pressemelding 0601210 om Jeg antar at formuleringen av spørsmålet må ses utenlandske fanger i norske fengslers rettigheter i fol- på bakgrunn av at det i et forslag i Revidert nasjonal- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 113 budsjett ble uttalt at en konkret person ikke er å anse motstrid mellom dette og forslaget i Revidert nasjo- som medlem av folketrygden, som nok kan gi feil as- nalbudsjett. sosiasjoner. Spørsmålet om medlemskap i folketryg- Reelt sett har spørsmålet om trygdeforholdet for den hadde nemlig ingen betydning for bevilgnings- innsatte som står overfor utvisning etter soning dreid forslaget, idet utgiftene til tvungent psykisk helse- seg om helsehjelp til denne gruppen. Man har valgt å vern i alle tilfelle skal dekkes av staten, ikke folke- benytte de vanlige betalingsordningene, og jeg har så trygden. Se også redegjørelse i helse- og omsorgsmi- langt ikke notert meg noen innvendinger mot dette. nisterens svar på skriftlig spørsmål nr. 426 fra repre- Opparbeidelse eller tilståelse av andre trygdeytelser sentanten Bent Høie. enn dekning av helsetjenester har ikke vært inne i bil- Det er imidlertid korrekt at Arbeids- og inklude- det. ringsdepartementet i et brev til Helse- og omsorgsde- De spørsmål som er reist i artiklene i Aftenpos- partementet 25. november 2009 uttaler at en person i ten, gjør det naturlig å se nærmere på saken. Slik sa- den aktuelle gruppen som har fått en dom på mer enn ken framkommer, virker det urimelig og i strid med ett år må ”være å anse som medlem i henhold til fol- allmenn rettsfølelse at det skal gis andre ytelser enn ketrygdloven § 2-1 med rett til ytelser etter lovens ka- nødvendig helsehjelp. Jeg har derfor igangsatt en pittel 5 (Helsetjenester)”. I brevet presiseres også at vurdering av sakskomplekset med sikte på avklaring dette er i samsvar med langvarig praksis. Det er ingen og eventuelt framlegg av lovforslag.

SPØRSMÅL NR. 429

Innlevert 7. januar 2010 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 14. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Målgruppen for prosjektet er personer med ende- «Hva er statusen for "Hjem i verdighet"-prosjek- lig avslag på asylsøknad som bor i ventemottak og tet for asylsøkere som har fått avslag mht. kostnader, som kommer fra land som etter OECDs retningslinjer antall deltagere etc.?» kan motta offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente land). Det er en forutsetning for å omfattes av pro- BEGRUNNELSE: sjektet at søkerne samarbeider om retur til hjemlan- Gjennom både oppslag i media og besøk på Lier det. Målet er å motivere de utreisepliktige til å retur- ventemottak (i Buskerud) er undertegnede kjent med nere frivillig. Frivillig retur gir samlet sett en innspa- at asylsøkere med endelig avslag på sin asylsøknad ring for staten og gir en mer human retur for den en- får tilbud om opplæring, arbeidstrening og 10 000 kelte. kroner i såkalt reintegringsstøtte hvis de returnerer Deltakerne ved prosjektet tilbys it-kurs, engelsk frivillig. Prosjektet heter "Hjem i verdighet - hjelp til og bilmekanikk med en total varighet begrenset til tre selvhjelp", og så vidt jeg forstår forlenget med et måneder. Det er i tillegg utviklet et samarbeid med halvt år. Røde Kors, bl.a. med mulighet for deltakelse ved or- Deltakerne tilbys kurs, yrkesveiledning og ar- ganisasjonens introduksjonskurs, samt arbeidstre- beidsutplassering som skal gi kunnskap og mulighe- ning hos Lier Røde Kors. ter for arbeid etter retur. Tilbudet gis bare til personer Siden oppstarten i mars 2009 har prosjektet hatt som samarbeider om frivillig retur til sitt hjemland. 29 deltakere, hvorav 14 pr. i dag har sluttført kurset og vendt hjem. Svar: Prosjektet har bidratt til å motivere flere til frivil- ”Hjem i verdighet” ble igangsatt som et kvalifise- lig retur. Jeg vurderer å innføre en slik ordning som ringsprosjekt ved Lier ventemottak i mars 2009. en del av det ordinære opplegget i ventemottak. 114 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 430

Innlevert 7. januar 2010 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 12. januar 2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: ger. Vedlagt er en oversikt fra statsregnskapet over ut- «Kan statsråden gi en oversikt over tildelt inves- betalt stimuleringstilskudd/investeringstilskudd for teringstilskudd til utbygging av nye barnehageplas- hvert fylkesmannsembete fra 2002 til 2008. ser?» Kunnskapsdepartementet har ikke en fullstendig fylkesvis oversikt over utbetalt stimuleringstilskudd/ BEGRUNNELSE: investeringstilskudd siden 2002 fordelt på kommuna- le og private barnehager. Departementet kan hvis øn- Det er ønskelig med en oversikt for hvert år fra skelig innhente slik informasjon fra hvert enkelt fyl- 2002, fordelt per fylke, og fordelt på kommunale og kesmannsembete, men dette vil ta noe tid. private barnehager. Departementet har imidlertid innhentet tall fra fylkesmennenes elektroniske saksbehandlingssystem Svar: for tilskudd. Her skilles det mellom offentlige og pri- Et særskilt tilskudd til etablering av nye barneha- vate barnehager. Det er ikke nødvendigvis samsvar geplasser (stimuleringstilskudd) ble innført 1. juli mellom tallene i dette systemet og statsregnskapstal- 2002. Tilskuddet ble avviklet 1. august 2003 og ble lene da systemet i varierende grad har vært benyttet i erstattet med et nytt investeringstilskudd til nye bar- søknadsbehandlingen. For 2006 er det imidlertid lite nehageplasser. Ordningen med investeringstilskudd avvik mellom totaltallene i saksbehandlingssystemet forvaltes av fylkesmennene. og statsregnskapet, og en fylkesvis oversikt over re- Statsregnskapet viser årlige utbetalinger av inves- gistrert tilskudd fordelt på offentlige og private bar- teringstilskudd for hvert fylkesmannsembete, men det nehager i 2006 er derfor vedlagt. er ikke skilt mellom private og kommunale barneha-

Vedlegg til svar: Vedlegg 1. Fylkesvis oversikt over investeringstilskudd til barnehager i 2006, fordelt på offentlige og private barnehager Fylke Offentlig Privat Totalt 2006 Østfold ...... 6 104 042 20 582 288 26 686 330 Akershus ...... 4 714 281 22 957 840 27 672 121 Oslo ...... 5 027 500 13 814 713 18 842 213 Hedmark ...... 0 3 469 330 3 469 330 Oppland ...... 145 081 5 036 235 5 181 316 Buskerud ...... 1 735 192 10 484 571 12 219 763 Vestfold ...... 9 732 068 9 597 369 19 329 437 Telemark ...... 533 236 1 520 491 2 053 727 Aust-Agder ...... 646 660 4 644 249 5 290 909 Vest-Agder ...... 1 632 371 7 059 452 8 691 823 Rogaland ...... 1 197 610 25 433 474 26 631 084 Hordaland ...... 3 059 774 25 290 677 28 350 451 Sogn og Fjordane ...... 462 982 1 233 381 1 696 363 Møre og Romsdal ...... 556 928 6 395 824 6 952 752 Sør-Trøndelag ...... 27 941 155 7 016 776 34 957 931 Nord-Trøndelag ...... 957 500 4 041 910 4 999 410 Nordland ...... 417 781 11 041 431 11 459 212 Troms ...... 1 276 000 2 782 939 4 058 939 Finnmark ...... 482 387 1 038 567 1 520 954 Totalt ...... 66 622 548 183 441 517 250 064 065 Kilde: Fylkesmennenes saksbehandlingssystem for tilskudd Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 115

Vedlegg 2. Oversikt over utbetalt stimuleringstilskudd/investeringstilskudd til barnehager per fylkesmannsembete 2002-2008 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Fylkesmannen i Aust-Agder ...... 12 192 049 5 972 464 6 259 589 5 092 913 6 681 779 5 939 891 0 Fylkesmannen i Buskerud ...... 18 441 672 22 118 473 17 707 856 7 840 826 16 974 666 16 323 500 2 978 000 Fylkesmannen i Finnmark ...... 547 000 2 768 500 1 714 213 2 311 114 27 000 5 800 000 0 Fylkesmannen i Hedmark ...... 2 426 379 4 420 745 5 931 553 4 155 282 14 284 260 8 589 510 3 212 000 Fylkesmannen i Hordaland ...... 59 626 916 48 756 390 39 567 507 40 459 417 28 745 157 22 000 000 7 982 000 Fylkesmannen i Møre og Romsdal ... 4 509 902 12 253 361 9 571 240 9 151 514 21 895 653 22 506 560 1 500 000 Fylkesmannen i Nordland ...... 6 000 000 14 616 444 6 899 927 6 499 922 3 240 961 5 060 240 836 000 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ...... 11 499 403 9 387 123 12 816 308 8 609 493 10 029 039 13 000 000 1 418 000 Fylkesmannen i Oppland ...... 2 286 031 7 476 285 6 057 554 3 584 685 12 907 788 8 269 537 844000 Fylkesmannen i Oslo og Akershus ...... 29 023 558 33 776 792 52 467 873 54 937 629 41 348 945 69 002 760 25 538 000 Fylkesmannen i Rogaland ...... 24 759 523 23 358 339 32 984 875 23 499 637 22 162 848 33 999 990 0 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ...... 3 055 453 3 223 832 1 696 363 3 110 505 2 450 500 1 574 500 0 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ...... 12 686 100 27 980 274 17 988 668 5 042 755 20 247 876 9 000 000 2 814 000 Fylkesmannen i Telemark ...... 7 954 403 4 644 618 3 184 904 3 520 080 3 739 505 2 902 390 846 000 Fylkesmannen i Troms ...... 0 3 621 038 2 647 676 3 021 232 6 831 409 2 104 580 240 000 Fylkesmannen i Vest- Agder ...... 13 379 959 7 561 855 8 490 489 8 183 623 14 326 541 21 350 905 1 312 000 Fylkesmannen i Vest- fold ...... 6 868 555 11 242 431 11 385 999 7 376 824 10 407 827 7 067 600 5 240 000 Fylkesmannen i Østfold ...... 12 374 310 22 994 008 15 928 438 19 591 305 21 427 444 29 782 000 5 768 000 Totalt ...... 227 631 213 266 172 972 253 301 032 215 988 756 257 729 198 284 273 963 60 528 000 Kilde: Statsregnskapet for 2002-2008 116 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 431

Innlevert 7. januar 2010 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 18. januar 2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: har ansvar for skolens utstyr og anlegg, herunder «Avisen Fremover, torsdag 07.01, kan fortelle at øvingsområdet for brannmannskaper og flyøvings- 1,6 millioner kroner som var bevilget til Norges området. Brannskole er forduftet uten en god forklaring. Det Forslaget om ombygging ved Norges brannskole var penger fra krisepakken til Regjeringen som var ble i tiltakspakkesammenheng spilt inn av Forny- øremerket til oppgradering av et utslitt øvingsfelt. Si- ings-, administrasjons- og kirkedepartementet som et tuasjon er nå så kritisk for Brannskolen, at de ifølge av flere vedlikeholds-/oppgraderingstiltak for den direktøren risikerer å måtte avlyse lovpålagte kurs i bygningsmassen som Statsbygg forvalter over hele år, på grunn av forfall på øvingsfeltet. landet. Midlene ble derfor også stilt til rådighet for Kan ministeren snarest mulig rydde opp i proble- Statsbygg. Det er mao. ikke riktig at midlene ble be- met slik at vi ikke risikerer å måtte stenge øvingsfel- vilget og stilt til rådighet for Norges brannskole slik tet som de er avhengig av?» det gis inntrykk av i spørsmålet. Jeg har videre fått opplyst at de planlagte bygge- Svar: arbeidene i regi av Statsbygg på Norges brannskole Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at er gjennomført etter planen. Norges brannskole er underlagt Justis- og politide- Statsbygg forvalter ikke eierskapet til øvingsan- partementet. Det faglige og administrative ansvar for legget og installasjonene ved brannskolen. Jeg har brannskolen er lagt til Direktoratet for samfunnsik- fått opplyst at de tiltakene som er foreslått på øvings- kerhet og beredskap (DSB). DSB har inngått leieav- anlegget, vil måtte følge de vanlige prosedyrene for tale med Statsbygg, og det er Statsbygg som har an- håndtering av byggesaker i staten. Det vil kreve av- svaret for drift og vedlikehold av alle bygningsmes- klaring i ansvarlig fagdepartement og eventuelt i sige arealer som er utbygd av Statsbygg. Øvingsom- Stortinget. Jeg er gjort kjent med at Justisdeparte- rådet for brannmannskaper og flyøvingsområdet om- mentet sammen med DSB vurderer alternative løs- fattes ikke av leieavtalen. DSB/Norges brannskole ninger på bakgrunn av de behov som er registrert.

SPØRSMÅL NR. 432

Innlevert 7. januar 2010 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 14. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Hundeiere som får sine hunder beslaglagt av Hund og hundehold reguleres hovedsakelig av Politiet på grunn av mistanke om ulovlig rase opple- hundeloven, med tilhørende forskrift. Lovens formål ver svekket rettssikkerhet ved beslaget på grunn av er å bidra til å fremme et hundehold som ivaretar hen- manglende kompetanse hos Politiet, lang saksbe- synet til sikkerhet, trygghet, samt alminnelig ro og handlingstid og svært høye kennelkostnader som ei- orden. Hundeloven ble vedtatt av Stortinget 4. juli eren må betale. Veterinærer blir ikke koblet inn for å 2003, og den trådte i kraft 1. januar 2004. konstatere om hunden er av ulovlig rase eller ikke. Jeg forutsetter at det med ”ulovlig rase”, tas sikte Hva vil statsråden gjøre for å sikre at hundeiere på ”farlige hunder” i medhold av hundeforskriften som blir utsatt for inndragelse av hunden skal ha til- § 1, jf. hundeloven § 19 første ledd. Når det gjelder strekkelig rettssikkerhet?» anførselen om manglende kompetanse hos politiet, og at veterinær ikke tilkalles for å konstatere rase, vil jeg vise til at det er hundeeieren som har bevisbyrden Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 117 for å dokumentere hundens rase. Dersom hundeeier- Utover dette vil jeg vise til at hundeeiere har de en fremlegger slik dokumentasjon så fort som mulig, samme rettigheter som alle andre som mottar et for- vil han kunne bidra til både kortere saksbehandling valtningsvedtak, og jeg kan derfor ikke se at rettsik- og reduserte kostnader. kerheten til hundeeierne ikke er ivaretatt.

SPØRSMÅL NR. 433

Innlevert 7. januar 2010 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 14. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: nistrasjonen har full anledning til å gjøre som følge «Domstolssadministrasjonen har i et brev til jus- av sin uavhengige stilling. For å få til dette har Dom- tiskomiteen redegjort for at det vedtatte budsjettet for stoladministrasjonen innført en midlertidig tilset- domstolene for 2010 vil få alvorlige konsekvenser tingsstopp i domstolene. Dette er ikke et helt uvanlig for aktiviteten i domstolene. Bl.a. er det innført anset- tiltak for statlige virksomheter med behov for å foreta telsesstopp. I tillegg blir det kutt i viktige investerin- omprioriteringer innenfor sine økonomiske rammer. ger og faglige opplegg for dommerne. I perioder har også Justisdepartementet stillinger stå- Hva vil statsråden gjøre for å sikre at domstolene ende vakante av budsjettmessige hensyn. vil fungere optimalt i 2010 slik at man fortatt kan få Norske domstoler gjør et meget godt arbeid, og en effektivitetsforbedring i norske domstoler?» saksbehandlingstiden er blant de laveste i Europa. Saksavviklingsstatistikk fra domstolene for første Svar: halvår 2009 underbygger dette. For de aller fleste Budsjettforslaget til driftsbevilgning for de al- sakstyper viste disse tallene en fortsatt positiv utvik- minnelige domstolene i 2010 utgjør om lag 1,52 mil- ling. Høsten 2009 har en imidlertid sett økt sakstil- liarder kroner. Dette er en økning på om lag 77 milli- fang i en del domstoler. Denne utviklingen gjør seg oner kroner i forhold til saldert budsjett 2009. I til- særlig gjeldende i de største domstolene og vil kunne legg til at det er lagt inn prisjustering og lønnskom- gi seg utslag i økt saksbehandlingstid. Justisdeparte- pensasjon, er bevilgningene foreslått økt med 16,5 mentet følger denne utviklingen nøye og er i dialog millioner kroner til dekning av lagmannsrettenes med Domstoladministrasjonen om situasjonen. merarbeid i forbindelse med offentlig begrunnelse av Budsjettrammene for domstolene må selvsagt til- ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § passes sakstilfanget over tid, men bemanningen i 321 annet ledd første punkt, 6,5 millioner kroner til domstolene kan ikke tilpasses toppene i antall inn- dekning av merutgifter til husleie og engangsinveste- komne saker, siden dommere som tilsettes ikke kan ringer for nye Inntrøndelag tingrett og 1,5 millioner avsettes når sakstilfanget avtar igjen. Vi må derfor kroner til dekning av en ny høyesterettsdommerstil- følge utviklingen i saksstatistikken nøye og søke å ling. I tillegg kommer 195 mill. kr til de pågående finne årsaker til endringene som skjer. Det bemerkes byggeprosjektene for Gulating lagmannsrett og Inn- for ordens skyld at økning i sakstilfanget, både i straf- trøndelag tingrett, som finansieres over Fornyings- fesaker og i sivile saker, har særlig kommet etter at og administrasjonsdepartementets budsjett. rammene i budsjettforslaget ble fastlagt. Jeg er selvsagt kjent med Domstoladministrasjo- Jeg møter jevnlig styret for Domstoladministra- nens synspunkter på det vedtatte budsjettet for 2010. sjonen for å drøfte utfordringene i domstolene. Det Domstoladministrasjonen har gitt uttrykk for at de har også vært arrangert et seminar med de sentrale ser behov for å omprioritere innenfor vedtatt budsjett aktørene på domstolsfeltet for å drøfte utfordringene for å øke innsatsen på områder som utvikling av domstolene står overfor i de neste årene. Etter mitt kompetanse, IKT-systemer og tilrettelegging for syn har vi vist evne til å tilpasse politikken til realite- domstolenes aktører og brukere, noe Domstoladmi- tene i domstolene, og det vil vi fortsette med. 118 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 434

Innlevert 7. januar 2010 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 21. januar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: rødgrønne regjeringen har totalt 228 utvinningstilla- «I bladet Offshore & Energy 4/09 sier Oljedirek- telser blitt tildelt. toratets direktør at ”it is a fact that the international De siste årene har det blitt boret svært mange un- oil companies need new exploration areas to find the dersøkelsesbrønner på norsk sokkel. For 2009 ble det Norwegian shelf interesting, otherwise they will be påbegynt hele 65 nye undersøkelsesbrønner, noe som gone”. Undertegnede deler denne vurderingen, og er det høyeste antallet på norsk sokkel noen sinne. konstaterer at myndighetene ikke har kommet med Det er fortsatt store investeringer på norsk sokkel og nye arealer i konsesjonsrunder de siste 15 årene. det siste tiåret har antall selskaper som er aktive på Hvordan stiller statsråden seg til den faglige vur- norsk sokkel økt betydelig. Samlet viser dette en fort- deringen fra myndighetenes egen ekspertise, og kan satt betydelig interesse for norsk sokkel. man forvente at neste konsesjonsrunde har "jomfrue- I forbindelse med St. meld nr. 37 (2008-2009) lig" areal?» Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskeha- vet (forvaltningsplan) bestemte regjeringen at man Svar: skulle starte en åpningsprosess på Jan Mayen. Arbei- det med åpningsprosessen er igangsatt. For tiden ar- Først vil jeg si at jeg oppfatter at det er stor inter- beider regjeringen med oppdateringen av forvalt- esse for investeringer på norsk sokkel. Det har i sene- ningsplanen for Barentshavet og Lofoten/Vesterålen. re tid blitt tildelt mange nye utvinningstillatelser. I Regjeringen vil i den forbindelse ta stilling til fremti- 20. konsesjonsrunde ble det tildelt 21 utvinningstilla- dige rammer for petroleumsvirksomheten i disse om- telse og mange av de store internasjonale oljeselska- rådene. pene fikk tildelinger i umodne områder. Spesielt fin- Oljeindustrien har normalt en lang tidshorisont. nes det umodne områder i allerede åpnede områder Jeg er enig i at det er viktig for selskaper å ha tilstrek- på dypt vann i Norskehavet og i Barentshavet. Nomi- kelig leteareal for å opprettholde en langsiktig aktivi- nasjonen av blokker til 21. konsesjonsrunde viser tet og en organisasjon i Norge. Dette vil vi legge til god interesse. Hele 307 blokker ble nominert og 43 rette for gjennom fortsatt helhetlig og balansert lete- oljeselskaper deltok i nominasjonsprosessen. politikk der sameksistens og ivaretakelse av hensy- I de modne rundene på norsk sokkel tildeles det nene til HMS og ytre miljø blir ivaretatt. også mange lisenser. I TFO 2009 ble det tildelt 38 ut- vinningstillatelser. I løpet av TFO-rundene under den

SPØRSMÅL NR. 435

Innlevert 7. januar 2010 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 21. januar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: hvis ja - hva er i så fall Regjeringens mål vedrørende «I Stavanger Aftenblad 07.01.10 sier SVs Hall- bruk av naturgass i Norge?» geir Langeland at avgift på naturgass og støtte til gassutbygging ikke henger sammen i ett og samme Svar: statsbudsjett. Han hevder samtidig at "støtten til gass- Regjeringen har i statsbudsjettet for 2010 bevilg- utbygging burde vært kuttet og den er på vei ned. Det ning 26 mill. kroner i støtte til innenlands infrastruk- er en villet politikk fra Regjeringens side." tur for naturgass. Dette er en reduksjon på 4 mill. kro- Medfører det riktighet at Regjeringen vil reduse- ner i forhold til statsbudsjettet for 2009. re støtten til å bygge ut infrastruktur for naturgass, og Målet med infrastrukturstøtten er å legge til rette Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 119 for økt bruk av naturgass innenlands, med særlig vekt skipsfart og transport hvor dette gir betydelige klima- på bruk av naturgass der dette gir gevinster for miljø- og miljøgevinster. Infrastruktur som muliggjør kon- et. Måloppnåelsen vurderes ut fra omfanget av gass- vertering fra tyngre brensler i disse sektorene priori- leveranser og miljøgevinster. teres. Det er Enova SF som forvalter støtteordningen. Departementet legger opp til å evaluere utbredel- Både transmisjonsrør og anlegg knyttet til distribu- sen av innenlands bruk av naturgass i Norge i løpet av sjon av LNG og CNG kan tildeles støtte. Det skal 2010. særlig legges til rette for bruk av naturgass i industri,

SPØRSMÅL NR. 436

Innlevert 8. januar 2010 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 12. januar 2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: ”Lønn – bortfall av særavtalen «Riksrevisjonen har påpekt at dagens praksis for Riksrevisjonen viser til at særavtalen om lønns og registrering av overtid for forskere ved universiteter arbeidsvilkår falt bort fra 1. august 2007 for alle un- dervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og og høyskoler ikke er i overensstemmelse med tidlige- høgskolene. Revisjonen konstaterer at flere virksom- re stortingsvedtak. Kunnskapsdepartementet har, til heter, over ett år etter særavtalens bortfall, fortsatt ho- tross for massiv motstand fra både ansatteorganisa- norerer ekstraarbeid på grunnlag av avtalte timer, uten sjoner og institusjonene, møtt dette med å pålegge in- at det foretas noen form for tidsregistrering. stitusjonen i UH-sektoren å innføre stemplingsur for Revisjonen har videre vist at tidsregistreringssys- temene som er tatt i bruk ved enkelte virksomheter, forskere. ikke er tilstrekkelige til å oppfylle kravene i hovedta- Vil statsråden istedenfor vurdere å be Stortinget riffavtalen og Statens personalhåndbok. Riksrevisjo- gjøre de nødvendige vedtak som skal til for at dagens nen stiller seg kritisk til at sektoren i liten grad har tatt praksis kan videreføres?» inn over seg at regelverket er endret etter at særavtalen falt bort. Det stilles derfor spørsmål ved om departe- mentets kontroll og oppfølging av virksomhetenes et- Svar: terlevelse av nytt regelverk, har vært tilstrekkelig.” Først og fremst er det viktig å slå fast at Kunn- skapsdepartementet ikke har bedt om det skal innfø- I Dokument 1 (2009-2010) skriver Riksrevisjo- res stemplingsur for forskere ved institusjonene. nen også: Imidlertid er det slik at når det foretas utbetalinger av ”Lønn – undervisnings- og forskerstillinger statlige midler, må grunnlaget for utbetalingen kunne …Riksrevisjonen har for regnskapsåret 2008 fore- dokumenteres. Dette gjelder også for utbetaling av tatt kontroller av 20 virksomheter for å vurdere hvor- overtidsgodtgjøring og det må kunne dokumenteres dan de har innrettet seg etter bortfall av særavtalen. at det er utført overtidsarbeid og at vilkårene for ut- Kontrollen viste at flere virksomheter fortsatt honore- betaling er tilstede. Hvilke systemer som skal velges rer ekstraarbeid på grunnlag av avtalte timer, uten at for å kunne ivareta dette kontrollaspektet avgjøres av det foretas noen form for tidsregistrering. Dette et brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser som sier at de enkelte institusjonene. Valg av løsninger skal det skal foreligge en oversikt over hvor mye den en- drøftes med tjenestemannsorganisasjonene før av- kelte har arbeidet. Riksrevisjonen har stilt spørsmål gjørelsen tas. ved hvorvidt virksomhetene kan sikre seg at utbetalin- Det skal ikke innføres andre eller strengere regler gene som foretas blir korrekte når det ikke foreligger noe form for tidsregistrering. Revisjonen har avdekket i universitets- eller høyskolesektoren enn i resten av tilfeller hvor enkeltpersoner har fått honorert mer enn staten. Ansatte i universitets- og høyskolesektoren 1000 timer i tillegg til fast 100 prosent stilling.…” må derfor også akseptere at det ikke blir utbetalt overtidsgodtgjøring uten at det formelle grunnlaget Kunnskapsdepartementet hadde opprinnelig på- for dette er tilstede. lagt universiteter og høgskoler å iverksette løsninger Til informasjon skriver Riksrevisjonen i Dok. 1 for registrering av overtid innen utgangen av 2009. (2009-2010) følgende om spørsmålet: Imidlertid har de institusjonene som har behov for 120 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 det fått tillatelse til å oversitte den fristen, under for- Det er opp til de enkelte institusjonene, i samråd utsetning av at de har framdriftsplaner for å ta i bruk med tjenestemannsorganisasjonene, å finne løsnin- av systemer som tilfredsstiller kravene til registrering ger som er mest mulig tjenlige, både for de ansatte og for utbetaling av overtid. Det legges opp til at planene institusjonene, og som samtidig oppfyller kravene for gjennomføres i løpet av 1.halvår 2010. utbetaling av overtidsgodtgjøring.

SPØRSMÅL NR. 437

Innlevert 8. januar 2010 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 19. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: nen generelt og i hovedstadsområdet spesielt – til «Undertegnede viser til den pågående prosessen beste for pasientene. Flertallet i Stortingets helse- og knyttet til Oslo Universitetssykehus. I denne forbin- omsorgskomite, også representantene fra Frem- delse vil kjente, og internasjonalt anerkjente merke- skrittspartiet, ga sin tilslutning til Regjeringens be- varenavn som Radiumhospitalet være svært viktig å slutning om sammenslåing. Foretaksmøtet i Helse ivareta. Undertegnede er blitt gjort kjent med at dette Sør-Øst RHF stadfestet på sitt møte 27. november ikke ser ut til å være ivaretatt på en god måte, noe 2008 beslutningen om at det skulle opprettes syv sy- Stortinget tidligere har lagt stor vekt på. kehusområder. Ett av disse, Oslo universitetssykehus Hva vil statsråden gjøre knyttet til å sikre Radi- HF, ble etablert og skulle omfatte tidligere Ullevål umhospitalet som merkevarenavn både nasjonalt og universitetssykehus HF, Aker universitetssykehus internasjonalt?» HF og Rikshospitalet HF (som besto av Rikshospita- let og Radiumhospitalet). BEGRUNNELSE: Oslo universitetssykehus HF fikk sitt navn i for- Undertegnede viser til den pågående prosessen bindelse med at styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok knyttet til Oslo Universitetssykehus. I denne forbin- virksomhetsoverdragelsen i 2008. Senere har ledel- delse vil kjente, og internasjonalt anerkjente merke- sen ved sykehuset vedtatt navn på de ni tverrgående varenavn som Radiumhospitalet være svært viktig å klinikkene og det nye Oslo sykehusservice. ivareta. Undertegnede er blitt gjort kjent med at dette Oslo universitetssykehus HF har høsten 2009 ar- ikke ser ut til å være ivaretatt på en god måte, noe beidet med ny logo og valg av profil i en bredt sam- Stortinget tidligere har lagt stor vekt på. mensatt gruppe inkludert representanter for de tidli- Radiumhospitalet er et av få medisinske kompe- gere Ullevål universitetssykehus, Rikshospitalet, tansemiljø i Norge som har høstet stor internasjonal Aker universitetssykehus og Radiumhospitalet. Kon- anerkjennelse. I tillegg er Radiumhospitalet et kjent klusjonene fra dette arbeidet ble presentert for styret og trygt merkevarenavn for landets innbyggere. i Oslo universitetssykehus den 17. desember 2009. Hvis man hadde sett for seg at nye Holmenkollen Styret sluttet seg til konklusjonene i arbeidet, og ut- skibakke, skulle skifte navn til Oslo skibakke, så had- trykte tilfredshet med opplegget. Oslo universitetssy- de merkevaren blitt redusert. Parallellen er lett å trek- kehus ønsker gjennom dette å ha en hensiktsmessig ke til Radiumhospitalets situasjon. tilnærming som ivaretar målet om å bygge en tydelig Undertegnede ber derfor statsråden redegjøre for og klar profil rundt helseforetaket, samtidig som situasjonen knyttet til merkevarenavnet Radiumhos- identitet, særegenhet og historie ivaretas gjennom å pitalet, i lys av de pågående prosesser og tidligere tilkjennegi klart de tidligere sykehusenes egenverd signaler fra stortinget. og merkevare – som for eksempel Radiumhospitalet. Helse Sør-Øst RHF har tidligere gjort det klart Svar: for Helse- og omsorgsdepartementet (brev av Det har som kjent pågått en større omstillingspro- 19.06.08) at merkenavnet Radiumhospitalet vil bli sess etter at Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble videreført basert på helse- og omsorgskomiteens inn- slått sammen i 2007. Gjennom St.prp. nr. 44 (2006- stilling, og at de ville følge med på at navnet Radium- 2007) fikk den sammenslåtte regionen i oppdrag å få hospitalet får den forutsatte identitets- og profilmes- til en bedre samordning og ressursutnyttelse i regio- sige eksponering. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 121

SPØRSMÅL NR. 438

Innlevert 8. januar 2010 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 15. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: eksempel omsorgsboliger og sykehjem. Jeg vil imid- «Tilbakemeldingar tyder på at bebuarar på kom- lertid også påpeke at mobilt bredbånd i dag er et ri- munale sjukeheimar og aldersheimar som har eigen melig alternativ til fast bredbånd og innebærer at bru- PC og som ønskjer å tilknytte denne til internett ikkje kere av omsorgstjenestene kan være pålogget inter- alltid får forståelse for dette. Førebels gjeld dette nett uavhengig av om de er i eget hjem eller i kom- svært få bebuarar men utviklinga dei neste åra vil tru- munal institusjon. leg bety at fleire ønskjer å vere tilknytte internett. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med Vil kommunalministeren ta initiativ slik at alle oppfølgingen av St. meld. nr. 47 (2008-2009) Sam- bebuarar på kommunale sjukeheimar, aldersheimar handlingsreformen og en harmonisering av regelver- og omsorgsbustader som ønskjer det får tilgang til in- ket for de kommunale helse- og omsorgstjenesten. I ternett?» dette arbeidet er jeg opptatt av at regelverket skal leg- ge til rette for en helhetlig og sammenhengende hel- GRUNNGJEVING: se- og omsorgstjeneste som også er tilpasset sam- funnsutviklingen og framtidige behov. Som nemnt innleiingsvis er nok dette ei problem- Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som stilling som førebels gjeld svært få personar. Dette skal finne nye løsninger for å møte framtidens om- både fordi bebuarane ofte er for dårlege og fordi dei sorgsutfordringer - Innovasjonsutvalget. Utvalget ikkje har benytta PC og internett tidlegare. Tilbake- skal blant annet gi en vurdering av mulighetene for meldingar viser imidlertid at f.eks. ein mann i byrjin- smarthusløsninger og ny omsorgsteknologi som gir ga av 60 åra som blei sjukeheimsbebuar pga. hjerne- brukerne nye muligheter til å mestre egen hverdag og slag ikkje fekk kopla sin berbare PC til internett. Ein kan bidra til å fremme selvstendighet og uavhengig- aktiv tilværelse, f.eks. ved at ein held seg oppdatert het. Utvalget skal også se på mulighetene telemedisin via PC og internett, kan både gje betre trivsel og at og ny kommunikasjonsteknologi gir til å forbedre, allmenntilstanden vert forbetra. Derfor er det viktig forenkle og effektivisere virksomheten innenfor hel- at kommunalministeren kjem på bana og sikrar bebu- se- og omsorgstjenestene. Jeg vil derfor sende pro- arane slike rettar. blemstillingen som tas opp i spørsmålet her over til utvalget for innovasjon i omsorgssektoren. Jeg vil i Svar: tillegg gjøre KS oppmerksom på denne problemstil- Det er naturlig at innbyggere i norske kommuner lingen. har mulighet for tilgang til internett, enten man er Dersom behovet tilsier det, vil jeg også se på mu- bruker av omsorgstjenesten eller ikke. Jeg mener der- ligheten til å legge dette inn som et krav i investe- for at kommunene bør ta høyde for dette når de plan- ringstilskuddsordningen til sykehjem og omsorgsbo- legger utbygging av kommunale botilbud, som for liger. 122 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 439

Innlevert 8. januar 2010 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 14. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: gen kan imidlertid gi noen indikasjoner på det som er «Hvor mange sanksjoner, herunder ulike pålegg, etterspurt. bøter, stegning eller andre strafferettslige sanksjoner, Antall særskilte brannobjekter i Oslo i 2008 var ble ilagt i 2008 og 2009 som følge av at brannsikker- 2600. Oslo brann- og redningsetat gjennomførte heten ikke ble ansett som tilstrekkelig ivaretatt, eller 1608 tilsyn dette året og det ble gitt 45 pålegg og 1 som følge av andre brudd på brannvernmessige be- tvangsmulkt og foretatt 8 stengninger. I 2009 ble det stemmelser?» i etterkant av tilsynene med særskilte brannobjekter gitt 17 pålegg og 4 tvangsmulkter og foretatt 4 steng- BEGRUNNELSE: ninger. I 2008 ble det utført tilsyn med 28471 fy- Brannsikkerhet er svært viktig. Selv om antallet ringsanlegg/ildsteder i Oslo og foretatt 248 stengnin- drepte i branner heldigvis er på vei nedover, må sam- ger i etterkant av disse. Året etter ble det gjennomført funnet som helhet ha en nullvisjon for antallet drepte 26334 tilsyn av fyringsanlegg/ildsteder og foretatt i branner. I St.meld. nr. 35 (2008-2009) nevnes ikke 265 stengninger. antallet sanksjoner overfor huseiere eller andre over- I 2008 fantes det 1193 særskilte brannobjekter i hode, dette bør klarlegges som et ledd i Stortingets Bergen. Bergen brannvesen gjennomførte i 2008 til- arbeid med meldingen. syn med 947 av disse. Det ble i etterkant av tilsynene gitt 116 pålegg og 3 tvangsmulkter samt foretatt 1 Svar: stenging og 1 anmeldelse. Når det gjelder fyringsan- legg/ildsteder, var det registrert 72000 slike i Bergen De kommunale brannvesenene fører tilsyn med i 2008. Brannvesenet utførte 19426 tilsyn med slike såkalte særskilte brannobjekter og fyringsanlegg/ild- objekter dette året. Det ble gitt 374 pålegg. steder i bygninger og boliger. Særskilte brannobjek- ter er bygninger og anlegg hvor brann kan føre til tap I tillegg til å følge opp avvik etter brannvernlov- av mange menneskeliv eller store materielle eller givningen oversender brannvesenet en rekke meldin- kulturhistoriske verdier. Eksempler på slike objekter ger til bygningsmyndighetene etter plan- og byg- er hoteller, sykehus, skoler, barnehager, varehus, re- ningslovgivningen. Oslo oppgir også årlig rundt 50 stauranter, større industrivirksomheter, fredede bygg bruksnektelser av lofts- og kjellerleiligheter uten til- med videre. Totalt er det registrert i overkant av fredsstillende rømningsforhold. 30000 særskilte brannobjekter. Ved rundt 22000 av Regjeringens grunnleggende målsetting i brann- de særskilte brannobjektene skal brannvesenet føre vernarbeidet er en nullvisjon, at ingen skal omkom- tilsyn hvert år. Dette er objekter hvor mange mennes- me i brann. Tilsyn er et viktig virkemiddel for å fore- keliv kan gå tapt. Tilsyn med fyringsanlegg/ildsted i bygge og redusere konsekvensene av branner. Justis- bygninger og boliger skal utføres minst hvert fjerde departementet har bedt DSB sørge for at eldre leilig- år. hetsbygg, hvor mange menneskeliv kan gå tapt ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap brann, blir å anse som særskilte brannobjekter etter (DSB) fører nasjonal oversikt over antall særskilte brann- og eksplosjonsvernloven. Dette vil gi brann- brannobjekter og fyringsanlegg/ildsteder som er un- vesenene plikt til å føre tilsyn med blant annet brann- dergitt tilsyn. Brannvesenene rapporterer hvert år om sikkerheten i eldre murgårder og benytte sanksjons- hvor mange tilsyn som er gjennomført, men oppgir midlene som lovgivningen foreskriver. ikke om det har vært nødvendig å ta i bruk sanksjons- Justisdepartementet har også bedt DSB nedsette midler i etterkant av tilsynene og eventuelt hvilke en arbeidsgruppe som skal gjennomgå boligeieres sanksjoner som er brukt. Det finnes derfor i dag ingen forståelse og ivaretakelse av ansvaret for brannsik- samlet oversikt over hvor mange sanksjoner, her- kerhet i egen bolig samt vurdere om dagens brann- under ulike pålegg, bøter, stenging eller andre straf- vernkrav knyttet til boliger og de ordningene vi har ferettslige sanksjoner, som ble ilagt i 2008 og 2009 for informasjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessi- som følge av mangler ved brannsikkerheten. Tall ge. Arbeidsgruppens rapport er forventet å foreligge DSB har innhentet fra brannvesenene i Oslo og Ber- innen utgangen av 2010. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 123

SPØRSMÅL NR. 440

Innlevert 8. januar 2010 av stortingsrepresentant Elizabeth Skogrand Besvart 15. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Politiets tilgang til ulike registre er avhengig av «Hvilke muligheter har politiet i dag til å krys- om det dreier seg om politiets egne registre eller om sjekke ulike tilgjengelige registre, eksempelvis stra- registre utenfor politiet. Når det gjelder politiets egne sak og utlendingsregisteret, og på hvilken måte vil registre er utgangspunktet at politiet har tilgang til dette eventuelt endres hvis politiregisterloven endres samtlige registre når det foreligger tjenestemessig slik Regjeringen har foreslått?» behov. Dette kalles også gjerne prinsippet om "fri flyt av opplysninger innad i politiet". Den nye politiregis- BEGRUNNELSE: terloven vil ikke innebære noen endring i så måte, jf. lovforslaget til §§ 21 og 29, som regulerer henholds- Politiet vil i mange ulike tilfeller kunne ha behov vis utveksling av opplysninger innenfor politimessig for å kryssjekke ulike offentlige registre med hveran- virksomhet og mellom politimessig virksomhet og dre, for å avdekke og oppklare kriminalitet. En slik politiets forvaltningsvirksomhet. eventuell kryssjekking vil også reise en rekke person- For nettopp å sikre direkte tilgang til de ulike re- vernmessige problemstillinger, som det er viktig å få gistre, er det i forslaget til § 21 uttrykkelig hjemlet at avklart. Forslaget til politiregisterlov inneholder en tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten gis rett omfattende regulering av politiets behandling av in- til direkte søk til opplysninger i den utstrekning det er formasjon, men er ikke tilstrekkelig klargjørende når tjenestemessig behov. det gjelder muligheten til å innhente informasjon ved Når det gjelder politiets adgang til opplysninger i å kryssjekke registre. registre utenfor politiet, vil dette være avhengig av om taushetspliktsbestemmelsene i den lovgivningen Svar: som regulerer angjeldende register tillater at politiet Innledningsvis ønsker jeg å presisere at det ikke kan få utlevert opplysninger. Politiet har adgang til foreslås noen endringer i politiregisterloven med utlendingsregisteret og folkeregisteret. Heller ikke hensyn til politiets adgang til registre. Videre legger for disse tilfellene vil den nye loven innebære endrin- jeg til grunn at det med "kryssjekke" menes politiets ger, idet politiregisterloven kun regulerer hvilke opp- tilgang til registre. lysninger som kan utleveres fra politiet.

SPØRSMÅL NR. 441

Innlevert 8. januar 2010 av stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad Besvart 13. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «I Dokument nr. 15:57 (2008-2009) vedrørende I den politiske plattformen for flertallsregjerin- spørsmål om når man kan forvente en revidering av gen heter det at regjeringen vil fullføre gjennomgan- lov om motorferdsel i utmark, svarer statsråden at gen av lov om motorferdsel i utmark. Jeg kan ikke dette kan komme våren 2009. I Dokument nr. 15:628 ennå fastsette et tidspunkt for når denne gjennomgan- (2008-2009), omhandlene samme spørsmål, er svaret gen er fullført og derfor heller ikke når saken eventu- fra statsråden at et slikt forslag kan komme høsten elt kan legges fram for Stortinget. 2009. Stortinget er fortsatt ikke forelagt forslag til ny lov om motorferdsel i utmark - når kan vi forvente at dette kommer?» 124 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 442

Innlevert 8. januar 2010 av stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad Besvart 14. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: som er svært omfattende på grunn av de kravene «I Nordlys 05.01.10 sier statssekretær Heidi Sø- Unesco og det internasjonale samfunnet setter til do- rensen at Regjeringen har bedt Direktoratet for natur- kumentasjon, begrunnelser og komparative analyser. forvaltning ferdigstille en søknad om verdensarvsta- Søknaden var tenkt ferdigstilt fra norsk side i desem- tus for Lofoten. Dette skjer før tema er avklart i de ber i år. Direktoratet for naturforvaltning var i avslut- berørte kommuner, som har det avgjørende ordet. ningsfasen av dette omfattende arbeidet da Lofotrå- DN bruker derved tid på en søknad man ikke vet om det i september i år i vedtak uttrykte ønske om å vente vil bli sendt. med nominasjonen inntil forvaltningsplanen for Ba- Mener statsråden at regjeringens tilnærming er rentshavet er ferdig revidert. fornuftig bruk av byråkratiet?» La meg understreke at Lofotrådet i sitt vedtak ikke ba om at nominasjonsarbeidet ble avsluttet, men Svar: at endelig ferdigstillelse for innsending til Unesco ble Stortingsrepresentant Oskar Grimstad ber meg stilt i bero. Begrunnelsen for dette var å kunne se en begrunne min bruk av byråkratiet for en mulig nomi- eventuell nominasjon av Lofoten i sammenheng med nasjon av Lofoten til Verdensarvlisten i og med at det forvaltningsplanen for Barentshavet. Regjeringen re- ikke er foretatt en avklaring i de berørte kommuner. spekterte selvsagt Lofotrådets vedtak. Miljøverndepartementet startet arbeidet med en Nettopp med tanke på en mest effektiv bruk av søknad/nominasjon av Lofotområdet til Unescos ver- byråkratiet, og for at det omfattende utredningsarbei- densarvliste i 2005 på bakgrunn av vedtak i Lofoten- det som er gjort skal kunne nyttiggjøres i arbeidet kommunene i 2004 og kommunenes henvendelse til med forvaltningsplanen for Barentshavet, ba jeg Di- departementet om å starte en nominasjonsprosess. rektoratet for naturforvaltning om å ferdigstille no- Direktoratet for naturforvaltning fikk i oppgave å ut- minasjonen og avslutte et fire års langt arbeid så langt arbeide nominasjonen for departementet, et arbeid mulig innenfor de rammene vedtaket i Lofotrådet ga.

SPØRSMÅL NR. 443

Innlevert 8. januar 2010 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 18. januar 2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen be- Norske skip passerer Adenbukta rundt 1000 gan- finner seg nå i Adenbukta, og fregatten er stilt til dis- ger i året, og det befinner seg til enhver tid mellom 5 posisjon for operasjon "Atalanta" frem til februar og 10 norske skip der. Piratvirksomheten utenfor So- 2010. malias kyst og i Adenbukta er dermed en direkte trus- Hvordan vurderer statsråden behovet for å be- sel mot uskyldige liv og norske skip. skytte norske skip og sjømenn etter 1. februar d.å., vil At Norge sendte den norske fregatten KNM Frid- statsråden forlenge den norske militære tilstedevæ- tjof Nansen til Adenbukta var et utslag av at også relsen og hvordan vil Norge eventuelt ellers sørge for Norge har et faktisk og moralsk ansvar for å bidra til sikkerheten til norske skip, deres mannskap og verdi- sikkerhetsoperasjonene som også norske skip og sjø- er?» folk får glede av. Det militære nærværet har ikke stanset de væpne- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 125 de kapringer, men det har likevel gitt et betydelig bi- Fridtjof Nansen har fått mye god omtale, både fra drag til skipenes sikkerhet fordi det er færre fullbyr- EUs operasjonsledelse og fra andre samarbeidspart- dede kapringer. nere i området. Etter det næringen opplyser er behovet for norsk Vårt neste bidrag til anti-piratoperasjonene i militær tilstedeværelse fremdeles stort, og vil ikke Adenbukta vil være i en nordisk ramme, ved at vi vil opphøre i februar 2010. Den norske fregatten gir bi- delta med et antall stabsoffiserer til det svenske kom- drag til å øke den totale sikkerheten internasjonalt mandofartøyet i EUs operasjon ATALANTA i peri- militær nærvær kan gi, men det fremheves også at oden april - august 2010. Når det gjelder spørsmålet Norge som en stor skipsfartsnasjon har et solidarisk om vi vil stille med et nytt fregattbidrag til Adenbuk- ansvar for å ikke overlate jobben med å trygge norske ta, foreligger det per i dag ingen konkrete planer om skip og sjømenn til andre nasjoner. dette. I budsjettproposisjonen for 2010 står det følgen- Den norske fregatten har inngått som en del av de om bidraget til Atalanta: EU-operasjonen for beskyttelse for all skipstrafikk i området. Det er EUs styrkesjef som disponerer og "Planlagt varighet for det norske fregattbidraget er prioriterer nasjonenes fartøy i operasjonen, KNM seks måneder. Regjeringen følger problemet med pi- ratvirksomhet nøye, og vil vurdere videre norsk delta- Fridtjof Nansen inkludert. Den norske fregatten har gelse i anti-piratoperasjoner fortløpende. Den norske derfor ikke hatt et spesielt beskyttelsesansvar overfor fregatten er stilt til disposisjon for operasjon Atalanta norske skip. Når den nå avslutter sitt oppdrag vil det- frem til februar 2010." te ikke innebære at sikkerheten til norske skip, deres mannskap og verdier blir svekket. Sikkerheten til Svar: norske skip vil fortsatt bli ivaretatt, men av andre na- Norge har deltatt i EUs anti-piratoperasjon i sjoners fartøy – i regi av EUs operasjon ATALANTA ATALANTA i Adenbukta med fregatten KNM Frid- eller av NATOs pågående operasjon Ocean Shield. tjof Nansen i en periode på seks måneder fra august Regjeringen vil fortsette å følge utviklingen uten- 2009, og det norske styrkebidraget avsluttes som for kysten av Somalia, og vi vil fortløpende vurdere planlagt i løpet av siste halvdel av januar i år. KNM vår deltakelse i anti-piratoperasjoner.

SPØRSMÅL NR. 444

Innlevert 8. januar 2010 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 18. januar 2010 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: kvar og som ligg i Nord-Troms slår seg saman vil «Noreg har pr. i dag 430 store og små kommunar. desse kommunane misse ca kr 31,6 mill. i overføring Halvparten av desse kommunane har færre enn 5 000 kvart år. Dette tapet vil kommunalministeren delvis innbyggjarar. Små kommunar vil av ulike årsaker ha kompensere for dei første 14 åra men etter dette må problem med å byggje opp ein tilfredstillande kom- den nye samanslåtte kommunen ta tapet fullt ut sjølv. petanse på alle plan. Kommunar som slår seg saman Dette betyr at denne nye kommunen med ca. 6 000 blir i dag straffa økonomisk, dette gjeld spesielt kom- innbyggjarar må effektivisere / redusere tenestetilbo- munar med under 3 200 innbyggjarar som i dag får det i dei årlege budsjetta med ca. kr 31,6 kroner. småkommunetilskot. (2009 kroner) Ein treng ikkje vere korkje synsk eller Synes kommunalministeren at det er fornuftig at spesielt smart for å innsjå at med eit slikt inntektssys- kommunar som etter ein god og grundig prosess vel tem blir det ikkje mange kommunesamanslåingar i å gå saman blir straffa økonomiske for dette?» Noreg dei neste åra. Det er derfor av interesse å få til- bakemelding om kommunalministeren har planar om GRUNNGJEVING: å endre inntektssystemet og vurdere innføring av eit I svar på spørsmål nr. 265, datert 4/12-09, blir det meir nøytralt system der kommunar ikkje vert straffa vist til at dersom to kommunar på 3 000 innbyggjarar økonomisk dersom dei slår seg saman. 126 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Svar: bile og kjende rammevilkår. Inndelingstilskotet er eit Som det framgjekk av svaret mitt på spørsmål nr. av rammevilkåra, og innretninga er kjend. 265, datert 4.12.09, vil kommunar som slår seg Kommunane står ovanfor fleire utfordringar, saman få eit inndelingstilskot, som består av dei ba- som til dømes samhandlingsreforma. Dette vil stille sistilskot og det kommunen eventuelt tapar i dis- store krav til organisering og samhandling, men det triktspolitiske tilskot som følgje av samanslåinga. må vere rom for lokale tilpassingar. For nokre kom- Den nye kommunen får inndelingsstilskotet i 10 år munar kan samanslåing vere løysinga. Eg er sjølv- etter samanslåinga, og deretter vert det gradvis trappa sagt open for at kommunar finn saman etter eige ini- ned dei neste 5 åra. tiativ. Eg fekk nyleg ein rapport frå Telemarksfor- Målet med inntektssystemet er å utjamne kom- sking, som har sett nærare på dei siste fire frivillige munane sine føresetnader for å gje innbyggjarane eit samanslåingane. I det store og heile har samanslåin- likeverdig tenestetilbod. Når kommunane sine føre- gane gått bra, og eg meiner at utfordringane kommu- setnader endrar seg, for eksempel ved ei samanslå- nane møter går bra fordi dei sjølve har vald å slå seg ing, skal inntektssystemet òg leggje til rette for at til- saman. passinga for den enkelte kommune skjer på ein god I dag har vi ein variert kommunestruktur der res- måte. Ein kommune vil trengje noko tid til å tilpasse sursar til både store og små kommunar fordelast seg dei nye rammevilkåra ved ei samanslåing, difor gjennom inntektssystemet på ein måte som gjer dei i får den nye kommunen inndelingstilskot for å få ein stand til å gi levedyktige lokalsamfunn. Dette er etter gradvis overgang til dei nye rammevilkåra. mi meining viktigare enn kor godt denne fordelings- Når det gjeld kommunesamanslåingar er mitt ut- mekanismen bidreg til strukturendringar. gangspunkt at det er kommunane som kjenner eigen Eg meiner inndelingstilskotet slik det fungerar i kommune og eigne innbyggjarar best, og at dei sjølve dag er tilfredsstillande, det gjev kommunane god tid vil vere opptekne av å finne dei beste løysingane. Eg til å tilpasse seg endra føresetnader. Målet med inn- meinar at initiativ til samanslåing må ha komme på tektssystemet skal ikkje primært vere å lokke kom- frivillig grunnlag frå grasrota, og vere basert på sta- munane inn i ei samanslåing.

SPØRSMÅL NR. 445

Innlevert 11. januar 2010 av stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen Besvart 19. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: drept, men flere av dem ble hardt skadd. Det må der- «En liten strekning mellom Grimstad og Arendal for komme opp midtdelere før ulykkene fører til i Aust-Agder er uten midtdelere. Dette er uholdbart. dødsfall. Det å investere i trafikksikre veier, vil redu- Vil statsråden sette i gang oppstart av arbeid, ved serer ulykkene og dermed spare menneskeliv. å bevilge penger, slik at midtdelerne kommer på Fremskrittspartiet har sett at dette er viktig å få på plass i løpet av 2010?» plass, og vi foreslo penger til utbedring av denne strekning i vår alternative NTP. Vi fulgte opp vår al- BEGRUNNELSE: ternative NTP ved å foreslå midler i vårt alternative budsjett for 2010. Det er nesten sammenhengende midtdelere på E 18 fra Kr.sand i Vest-Agder til Harebakken ved Arendal i Aust-Agder. Et lite stykke gjenstår, det Svar: mangler altså midtrekkverk mellom Grimstadporten Jeg har registrert at det er stor lokal oppmerksom- og Bietunnellen, denne strekningen er på 3350 meter. het rundt denne strekningen. Statens vegvesen opply- På 8 dager har det nå vært 3 ulykker her. Folk har ser at midtrekkverk på den aktuelle strekningen er mistet kontrollen over bilen sin og skåret over i mot- omtalt i Statens vegvesens forslag til handlingspro- gående kjørefelt, noe som jo er fullt mulig her hvor gram som prosjektene E18 Temse Bie og Bie Frivoll. det ikke er midtdelere/midtrekkverk. Dette er en sammenhengende strekning som er delt i 2 av ulykkene var alvorlige. Heldigvis ble ingen to i handlingsprogram- forslaget pga. kryss og tunnel. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 127

I forslaget til handlingsprogram ligger tiltakene inne gang umiddelbart, opplyser Statens vegvesen at det i 2012 og 2013, med et kostnadsoverslag på totalt 45 kan være mulig å starte byggingen i 2011. mill. kr. Strekningen det blir stilt spørsmål om er en Det er ikke foretatt noen planlegging av streknin- ”inneklemt” strekning med høy vegstandard og midt- gen, så kostnadsoverslaget er høyst usikkert. Det rekkverk på begge sider. drøftes nå om det er mulig å strosse ut en kort tunnel Jeg er positiv til å forsere arbeidet med midtrekk- på strekningen for å få et sammenhengende midt- verk på den aktuelle strekningen så langt det er prak- rekkverk på en 4,2 km lang strekning. Dette kan føre tisk og budsjettmessig mulig. Samferdselsdeparte- til økte kostnader. mentet vil komme tilbake til Stortinget med denne Det må utarbeides reguleringsplan for streknin- saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2011. gen. Dersom arbeidet med planlegging kommer i

SPØRSMÅL NR. 446

Innlevert 11. januar 2010 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 21. januar 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: sene ytterligere oppover. I perioder med lite vann i «Vinterens kuldeperiode og tildels skyhøye magasinene og knapphet på kraft vil en reduksjon i strømpriser, har ført med seg et ønske om å kunne re- avgifter på elektrisk kraft derfor ikke føre til tilsva- dusere elavgift og mva i perioder for de som blir har- rende lavere strømpriser til forbrukerne. Med knapp- dest rammet. I en NTB melding 9. januar kan man het på kraft vil lavere avgifter til forbrukerne kunne lese følgende: Reaksjonene er forståelige, og på et presse opp produsentprisene. Kraftbrukere som beta- tidspunkt kan det nok være rett å vurdere dette på ler svært lav eller ingen avgift, kan da få enda høyere nytt, sier leder av Stortingets miljø- og energikomite, strømpris som følge av de reduserte avgiftene. Erling Sande (Sp). Det ville dessuten være svært krevende å avgren- Vil statsråden følge opp komitelederens ønske, se avgiftsfritakene eller reduksjoner til bestemte kul- og legge denne saken frem for Stortinget til debatt?» deperioder og høyprisperioder som vanskelig kan forutses. For eksempel vil et eventuelt kutt i merver- Svar: diavgiften måtte minst gjelde for en hel momstermin på to måneder. Spørsmålet ble sendt til olje- og energiministe- Et system med periodebestemte fritak eller re- ren, men har blitt overført finansministeren for skrift- duksjon i avgifter på elektrisk kraft vil i tillegg ha sto- lig besvarelse. re provenyvirkninger og medføre økte administra- Jeg har forståelse for at høye strømpriser og høyt sjonskostnader. strømforbruk på grunn av kuldeperioder kan være en For å ta hensyn til lavinntektshusholdninger vil belastning for husholdninger med presset økonomi, det være langt mer målrettet med andre virkemidler men mener at det ikke er hensiktsmessig å bruke re- enn avgiftskutt. I forbindelse med ”kraftkrisen” vin- dusert avgift for elektrisk kraft eller lettelser i mer- teren 2002-2003 ble for eksempel bostøtteordningen verdiavgiften for å stabilisere strømprisene. benyttet for å kompensere husholdninger med lav Et forslag om å redusere avgiften på elektrisitet i inntekt for høye strømregninger. perioder med høye strømpriser ble behandlet av Stor- Endringer i avgiftssatsene krever stortingsbe- tinget i foregående stortingsperiode, jf. Dokument nr. handling i tillegg til at det har budsjettvirkninger. Det 8:39 (2005-2006)og Innst. S. nr. 137 (2005-2006). vil være mulig for Stortinget å diskutere dette i for- Forslaget fikk ikke støtte i Stortinget. bindelse med budsjettet for 2011. En reduksjon i avgifter på elektrisk kraft vil gi økt forbruk og dermed bidra til å presse markedspri- 128 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 447

Innlevert 11. januar 2010 av stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad Besvart 21. januar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: uheldige markedstilpasninger slik at nettoeffekten av reservekraft vil kunne bli svært liten. For det første vil «Regjeringen har bygget to mobile gasskraft- kapasiteten innen reservekraftverket ikke være så stor verk, til 2,5 mrd kroner, til bruk i krisesituasjoner. I at dette kan begrense prisen vesentlig i en hel region. januar 2010 har vi ved flere anledninger blitt varslet For det andre vil høyere pris enn normalt uansett måtte om ekstreme strømpriser i enkelte tidsrom i deler av være et viktig virkemiddel for å tilpasse forbruket til landet. Allikevel har det ikke vært aktuelt for Regje- tilgangen i tørre år og dermed unngå fysisk rasjone- ring. Reservekraftverket skal etter forutsetningene ringen å starte disse kraftverkene. bare inn når faren for rasjonering vurderes som høy Hvilken konsesjon er gitt, og hvilket regelverk tross høy kraftpris." ligger til grunn for oppstart av disse gasskraftverke- ne, og ligger det for eksempel inne ett pristak på NVE ga reservekraftverket på Nyhavna tilsva- strøm som kan utløse oppstart?» rende anleggskonsesjon som reservekraftverket på Tjeldbergodden, 4. september 2007. Dette vedtaket Svar: ble påklaget og senere stadfestet av departementet Utslippstillatelsene og anleggskonsesjonene til 25. mars 2008. de to mobile gasskraftverkene på Tjeldbergodden og Miljøverndepartementet (MD)ga begge de mobi- i Nyhavna gir rammene for bruken av kraftverkene. le gasskraftverkene midlertidige utslippstillatelser Statnett søkte om reservekraftverk på Tjeldber- med krav om å utrede og teste muligheten for å kunne godden 15. februar 2007. Statnetts søknad kom blant kjøre anlegget på biobrensel. Miljøverndepartemen- annet som følge av de føringer som ble gitt i St. meld. tet opphevet kravet om testing av biodiesel 23. januar nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for 2009. Som forutsetning for vedtaket lå at idriftsettel- strøm mv. Stortingsmeldingen diskuterte behovet for se av kraftverkene kun er aktuelt i svært anstrengte tiltak for å mestre svært anstrengte kraftsituasjoner, kraftsituasjoner der faren for rasjonering er stor og at det vil si situasjoner med stor sannsynlighet for rasjo- Statnett benytter alle andre tiltak før reservekraftver- nering. kene settes i drift. NVE ga anleggskonsesjon 15. juni 2007, men 12. juni 2009 fikk begge de mobile gasskraftver- konsesjonsvedtaket ble påklaget. Vedtak vedrørende kene utvidede utslippstillatelser fram til 2014. Et vik- klagen på anleggskonsesjonen ble fattet av Olje- og tig argument i MDs vurdering var da følgende: energidepartementet 18. januar 2008. Statnett legger i sin utslippssøknad til grunn at re- Utgangspunktet for bruken av reservekraftverke- servekraftproduksjonen skal brukes for å unngå ra- ne skal være at Statnett benytter alle andre aktuelle sjonering, det vil si kun i en svært anstrengt kraftsitu- virkemidler for å håndtere en eventuell svært an- asjon. Miljøverndepartementet vil presisere at det i strengt kraftsituasjon før det mobile reservekraftver- forbindelse med energilovsrevisjonen i 2001 ble lagt ket settes i drift. Høy kraftpris skal ikke være kriteriet til grunn at ”høye kraftpriser i seg selv… ikke gir for idriftsettelse, men høy risiko for rasjonering. I grunnlag for innføring av rasjonering”, se Ot.prp. nr. bakgrunnen for vedtaket om anleggskonsesjon skri- 56 (2000-2001). Det er den fysiske energiubalansen ver NVE: som avgjør om man er i en svært anstrengt driftssitu- "Reservekraft skal imidlertid være et tiltak som asjon, og følgelig kan ikke mulig endring av kraftpris tas i bruk etter at andre virkemidler er forsøkt. Dessu- øke presset på bruken av reservekraftverket. ten må muligheten for idriftsettelse av reservekraft Miljøverndepartementet vil videre vise til Olje- ikke redusere effekten av de andre virkemidlene. Hvis og energidepartementets vilkår i energikonsesjonen man eksempelvis kobler idriftsettelsen til et visst, høyt prisnivå, kan dette gi uheldige handlinger fra aktørene om at Statnett benytter alle andre aktuelle tiltak før innen produksjon og etterspørsel av elektrisitet. Gene- reservekraftverkene kan settes i drift”, jf. vedtak av relt vil faste kriterier for idriftsettelse gi grunnlag for 18. januar 2008. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 129

SPØRSMÅL NR. 448

Innlevert 11. januar 2010 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 19. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: samtidig hva hun eventuelt vil foreta seg for å sikre «Undertegnede har blitt gjort kjent med en sak at slike saker finner sin løsning raskt. vedrørende psykiatrisk tvangsinnleggelse ved Helse Vest, Helseforetak Stavanger Universitetssykehus. Svar: På tross av gjentatte purringer har ikke Helsetilsynet Statens helsetilsyn har en sentral rolle i forhold til i Rogaland fått innsyn i denne saken. å sikre befolkningen en god og trygg helsetjeneste. Kan det bes om statsrådens redegjørelse knyttet Det er derfor av største betydning at tjenesten er åpen til hvorvidt Helseforetak kan trenere og overse hen- for innsyn fra tilsynsmyndigheten og på alle måter vendelser fra Helsetilsynet, og hva eventuelt statsrå- legger til rette for en god dialog mellom tilsynsmyn- den vil foreta seg for å sikre at slike saker finner en dighet og tjeneste. Overfor de regionale helseforeta- snarlig løsning?» kene er betydningen av det å være lærende organisa- sjoner i forhold til tilbakemeldinger fra Statens helse- BEGRUNNELSE: tilsyn tydelig understreket. Undertegnede har blitt gjort kjent med en sak Departementet har vært i kontakt med Helse Vest vedrørende psykiatrisk tvangsinnleggelse ved Helse RHF i tilknytning til den konkrete saken som repre- Vest, Helseforetak Stavanger Universitetssykehus. sentanten Kjønaas Kjos henviser til. Helse Vest be- På tross av gjentatte purringer har ikke Helsetilsynet klager det inntrufne og har gjort det klart overfor de- i Rogaland fått innsyn i denne saken. partementet at de vil følge opp denne saken og sørge Tvang innenfor psykiatrien er, slik undertegnede for at Statens helsetilsyn får tilgang til de nødvendige ser det, svært alvorlig. Når det dukker opp saker som opplysninger i saken. Helse Vest har videre opplyst fører til at helsetilsyn oppretter tilsynssaker er det at de gjennom sin dialog med underliggende helse- derfor svært viktig at man får en rask og god prosess. foretak vil sette fokus på god kommunikasjon med Det er derfor uakseptabelt at helseforetak ikke gir tilsynsmyndighetene generelt. rask og adekvat informasjon til helsetilsynet i slike Helse Vest opplyser for øvrig at svar til Statens saker. helsetilsyn i Rogaland nå er avgitt i angjeldende sak. Det bes om Statsrådens vurdering av dette, og

SPØRSMÅL NR. 449

Innlevert 11. januar 2010 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 19. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Undertegnede viser til det antall vaksinasjons- Undertegnede viser til det antall vaksinasjonsdo- doser som er bestilt i forbindelse med H1N1-pande- ser som er bestilt i forbindelse med H1N1-pandemi- mien. Det kan se ut som om det er bestilt et større an- en. Det kan se ut som om det er bestilt et større antall tall doser enn hva som vil være behovet. doser enn hva som vil være behovet. Kan det i denne forbindelse bes om en redegjørel- Det kan se ut som andre land, blant annet Tysk- se fra statsråden knyttet til muligheten for å refor- land, ser på muligheten for å reforhandle sin avtale handle avtalen med leverandøren, for på den måten å med leverandøren av denne vaksinen. se om det finnes alternativer som gjør at utgiftene for Det bør slik undertegnede ser det, utredes hvor- staten reduseres?» vidt en reforhandling av avtalen er mulig, med sikte 130 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 på mulige løsninger som sørger for at man ikke får en har vi nå blitt enige med GlaxoSmithKline (GSK) om overkapasitet knyttet til denne vaksinen. å redusere kjøpsforpliktelsen i vår avtale for å tilpas- se den til dagens behov. Dette innebærer at det totale Svar: antallet vaksinedoser til Norge reduseres fra 9,4 mil- Så langt har Norge mottatt i underkant av 4,3 mil- lioner doser til 6,58 mill doser, tilsvarende en reduk- lioner doser pandemivaksine, og 3,35 millioner doser sjon på 30 prosent. er sendt ut til kommunene. Alle landets kommuner, Folkehelseinstituttet (FHI) vil på denne bakgrunn som ikke aktivt har avbestilt vaksine, vil nå ha mot- foreta en fornyet vurdering av hvor mange vaksine- tatt vaksine til minst 80 prosent av sin befolkning. doser vi skal ha på lager i Norge, eventuelt hvor man- Ettersom det synes å være tilstrekkelig med én ge doser som kan gis til andre land utover de 940 000 vaksinedose for de fleste og Norge med dette vil ha dosene som er besluttet avgitt til WHO. FHI vil så gi behov for færre vaksinedoser enn det vi har bestilt, råd om dette til Helse- og omsorgsdepartementet.

SPØRSMÅL NR. 450

Innlevert 11. januar 2010 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 19. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: dette kunne gå på bekostning av rådgivernes faglige «Norge har kjøpt inn 9,4 millioner doser vaksine tyngde. Det er også slik at det ville være meget uklokt mot svineinfluensa, til 650 mill. kroner. Dette ble å se på legemiddelindustrien som en motspiller i ar- gjort blant annet på bakgrunn av råd fra WHO. Det beidet mot pandemisk influensa. Industrien er en helt har kommet frem opplysninger om at rådgivere i sentral aktør når det gjelder å levere de to viktigste WHO har koplinger til legemiddelindustrien. Vi må redskapene vi har i forhold til pandemien, nemlig være trygge for at råd fra WHO i en pandemisitua- vaksiner og antivirale legemidler. sjon er faglig fundert. Med henvisning til nylige medieoppslag reiste Vil statsråden forsøke å få klarhet i legemiddelin- jeg spørsmålet om legemiddelindustriens innflytelse dustriens innflytelse over WHO i forbindelse med over WHO under mitt møte med generaldirektør svineinfluensaen?» (DG) Margareth Chan i Genève 7. januar i år. DG Chan forsikret meg om at WHO ikke lot seg påvirke Svar: av legemiddelindustrien da de erklærte pandemi i fjor sommer. Kriteriene for å erklære en pandemi ble fast- Jeg vil innledningsvis understreke at jeg selvsagt lagt etter enighet mellom hundretalls eksperter fra er enig i at råd fra WHO må være faglig funderte. Det hele verden; først i 2005 og deretter oppdatert i 2009. er også selvsagt at faglige rådgivere, det være seg for Kriteriene, som baserer seg på geografisk utbredelse norske myndigheter eller for WHO, ikke bør ha kom- og vedvarende smitte, har hele veien ligget fast. mersielle interesser som gjør at deres faglige råd kan Som svar på kritikken med utgangspunkt i en hel- trekkes i tvil. segruppe under Europarådets parlamen-tarikerfor- Når det er sagt, er det slik at svært mange av de samling, forsikret DG Chan at hun ønsket velkom- beste fagfolkene innen vaksinefeltet på en eller annen men en åpen debatt om WHOs håndtering av pande- måte også har forbindelse med legemiddelein- mien, forutsatt at diskusjonen tar utgangspunkt i kra- dustrien. I mange land oppfattes dette som en positiv vet til vitenskapelighet. Hun fortalte også at WHO synergi mellom det offentlige og det private (”public planlegger en evaluering av hele prosessen rundt private mix”). Dersom det stilles for strenge krav til håndteringen av pandemisk influensa. at fagfolk ikke skal ha kontakter med industrien, og man kun velger rådgivere uten slike kontakter, vil Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 131

SPØRSMÅL NR. 451

Innlevert 11. januar 2010 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 18. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Klimapanels fjerde hovedrapport må vi forvente en «Ifølgje VG 11/1-10 meinar fleire forskarar no at betydelig global temperaturoppgang innen 2100, klimaet vil endre seg slik at vi dei neste åra går mot men at det innenfor dette også vil være naturlige va- ei mini-istid. Dersom dei har rett vil dette skape nye riasjoner i temperaturen over kortere perioder. Det utfordringar for kommunane både når det gjeld alter- vil også kunne være lokale og regionale variasjoner nativ oppvarming ved straumavbrot og frostskader som avviker fra den globale trenden. på f.eks. røyr. Regjeringen satte i slutten av 2008 ned et ekspert- Meiner kommunalministeren at norske kommu- utvalg som skal vurdere samfunnets sårbarhet og be- nar er tilstrekkeleg forberedt på ei slik utvikling?» hov for tilpasning til konsekvensene av klimaendrin- gene. Ett av fokusområdene er fysisk infrastruktur. Svar: Utvalget skal levere sin utredning (Norges offentlige utredninger) høsten 2010. På bakgrunn av utrednin- Miljøverndepartementet viser til FNs Klimapa- gen vil regjeringen vurdere hvilke tiltak og virkemid- nels rapporter som faktagrunnlag for vurdering av ler som bør prioriteres for å beskytte samfunnet mot hvordan samfunnet (herunder lokalsamfunn) bør til- konsekvensene av klimaendringene. passe seg klimaendringene. Ut i fra innholdet i FNs

SPØRSMÅL NR. 452

Innlevert 11. januar 2010 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 22. januar 2010 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Når det gjeld sjukefråveret i kommunal sektor, «Offisielle tal viser at kommunal sektor har langt syner tala at ein her ligg om lag to prosentpoeng høgare sjukefråvere enn privat og statleg sektor har. høgare enn privat og statleg sektor. Dette er eg ikkje nøgd med. I nokon grad kan ein forklare denne skil- Er kommunalministeren tilfreds med dette eller naden med dei oppgåvene kommunane har ansvaret vil ho iverksette tiltak og legge til rette for at sjuke- for. Om lag 80 prosent av kommunane si verksemd fråveret i kommunal sektor vert redusert?» og tilsette er knytt til sektorane pleie- og omsorg og oppvekst. Dette er område med krevjande arbeid og Svar: tradisjonelt høgt sjukefråvær. Regjeringa er uroa for den samla veksten vi har Til tross for dette meiner eg det er mykje kommu- hatt i sjukefråveret i 2009. Vi tek dette på største al- nane sjølve kan gjere for å redusere sjukefråværet. vor. Regjeringa har oppretta ei ekspertgruppe som Kommuneleiinga må saman med dei tilsette finne skal vurdere mogelege tiltak for å redusere sjukefrå- fram til dei gode tiltaka på lokalt nivå. Som kommu- veret. Gruppa skal leggje fram sin rapport og forslag nal- og regionalminister kan eg bidra til å auke kunn- til tiltak 3. februar. Dette arbeidet vil vi ta med inn i skapen om korleis ein kan lukkast med å redusere dei kommande forhandlingane om ny IA-avtale, der sjukefråveret, og spreie denne kunnskapen til kom- vi saman med partane i arbeidslivet skal drøfte kor- munane. Eg trur nemleg det er mykje å lære av dei leis vi i fellesskap kan arbeide for eit redusert sjuke- kommunane som over tid har hatt eit lågt sjukefråve- fråvere. I tillegg skal eit regjeringsoppnemnd utval re. utgreie sjukefråveret i helse- og omsorgssektoren, og Ein del av desse kommunane finn vi mellom dei leggje fram sin rapport og forslag til tiltak innan ut- nær 140 kommunane som arbeider med sjukefråveret gongen av 2010. innafor ramma av ”Kvalitetskommuneprogrammet”. 132 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Det vi veit herfrå er at ein ikkje finn enkle løysingar fastlegane om sjukefråversarbeidet. Det er mykje å for å få ned sjukefråveret i kommunal sektor. Erfarin- hente på at arbeidsgjevar, fastlege og Arbeids- og gane tilseier at det krev langsiktig og kontinuerleg ar- velferdsetaten finn gode tiltak for den einskilde ar- beid. Vi veit at tydelege rutinar for oppfølging av sju- beidstakar. kemelde er viktig for å få dei tilsette raskare attende I stort mon handlar dette om å prioritere sjukefrå- i arbeid. Tilrettelegging på arbeidsplassen er eit anna versarbeidet høgt, setje av ressursar til arbeidet og at tiltak som gjev resultat. Samstundes må kommunane leiarar på alle nivå i kommunane tek eit ansvar for samarbeide godt med Arbeids- og velferdsetaten og sjukefråversarbeidet.

SPØRSMÅL NR. 453

Innlevert 12. januar 2010 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 19. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden vektlegge de lokale miljøinteres- Miljøverndepartementet tok 19. juni 2008 ende- sene når departementet skal ta stilling til traseen for lig stilling til trasévalget gjennom vedtak av kommu- E16 Bjørum-Skaret på nytt, og er Regjeringen positiv nedelplanen, etter at vegvesenet, fylkesmannen og til et spleiselag med Bærum kommune for å få på fylkeslandbruksstyret hadde innsigelse til kommu- plass en miljøvennlig E16 i bakkene opp mot Solli- nens vedtak. Miljøverndepartementets vedtak ble fat- høgda?» tet blant annet på bakgrunn av tilråding fra Samferd- selsdepartementet i brev av 18. februar 2009. BEGRUNNELSE: 29. september 2009 fikk Miljøverndepartementet Etter oppfordring fra Samferdselsdepartementet en skriftlig henvendelse fra Samferdselsdepartemen- skal Miljøverndepartementet ta opp delparsellen Bjø- tet med anmodning om å se på saken på nytt. Miljø- rum-Avtjerna av E16 Bjørum-Skaret opp til ny vur- verndepartementets avgjørelse er endelig, men vi vil dering. Bakgrunnen for Samferdselsdepartementets vurdere å ta opp igjen saken dersom Samferdselsde- initiativ skal være ønsket om å vektlegge miljøin- partementet tilrår endret vedtak i saken. teressene tyngre. Bærum kommune har enstemmig Miljøverndepartementet vil ved en eventuell vedtatt at miljøtraseen F1 er den beste løsningen lo- gjenopptakelse behandle saken ut fra en helhetsvur- kalt. Denne traseen har også fått støtte i bomiljøet, dering, der miljøinteressene tillegges stor vekt. Det er transportbedriftene og de lokale miljøinteressene. Samferdselsdepartementet som har ansvar for å vur- Ordføreren i Bærum kommune har også uttalt at dere finansiering av tiltaket, og Miljøverndeparte- kommunen er villig til å inngå et spleiselag med sta- mentet forutsetter at dette gjøres som en del av arbei- ten for å få på plass en miljøvennlig trasé med best det med å vurdere gjenopptakelse av saken. mulig framkommelighet og minst mulig stigning. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 133

SPØRSMÅL NR. 454

Innlevert 12. januar 2010 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 21. januar 2010 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: om redaksjonell fridom i media § 4 at redaktøren skal «Undertegnede viser til at det svært populære ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål, og at eieren barneprogrammet "Drømmehagen" er besluttet tatt ikke kan instruere eller overprøve redaktøren i redak- av sendeplanen for NRK. Dette har medført sterke re- sjonelle spørsmål. aksjoner, blant annet gjennom en facebookgruppe, Arbeidsdelingen mellom NRK og staten er basert som allerede har fått over 20 000 medlemmer. på prinsippet om redaksjonell frihet.. Dette innebæ- Kan det bes om statsrådens vurdering knyttet til rer i korte trekk at myndighetene legger de overord- hvorvidt NRKs rolle som allmennkringkaster, også nede føringene blant annet for NRKs programvirk- omfatter programmer rettet mot små barn, og videre, somhet, mens virksomheten selv gjør de redaksjonel- om det vil bli foretatt noen henvendelse fra ministe- le vurderingene innenfor disse rammene. rens side, knyttet til å få på plass en revurdering fra Kringkastingssjefen har ifølge kringkastingslo- NRKs side?» ven § 6-3 ansvar for den løpende programvirksomhet i NRK. Dette innebærer at det er kringkastingssjefen BEGRUNNELSE: som legger de redaksjonelle prioriteringer for hva all- mennkringkasteren sender. Det vil være i problema- Undertegnede viser til at det svært populære bar- tisk i forhold til kringkastingsloven dersom jeg skulle neprogrammet "Drømmehagen" er besluttet tatt av overprøve kringkastingssjefen om NRKs løpende sendeplanen for NRK. Dette har medført sterke reak- programvirksomhet. sjoner, blant annet gjennom en facebookgruppe, som NRKs programforpliktelser er nedfelt i NRK- allerede har fått over 20 000 medlemmer. plakaten og NRKs vedtekter. Her heter det at NRKs Undertegnede er av den oppfatning at NRK har et samlede tilbud skal appellere til alle aldersgrupper. ansvar hva gjelder tv-tilbud til denne målgruppen, og Videre stilles det krav om at NRKs skal ha daglige mener derfor det er uheldig at "Drømmehagen" ikke norskspråklige programmer for barn under 12 år. lenger sendes 17.30. Spørsmålet om NRK oppfyller allmennkringkaster- Det bes om statsrådens vurdering av denne saken, forpliktelsene sine behandles etterskuddsvis, ved at og samtidig en redegjørelse for hva som eventuelt vil generalforsamlingen hvert år behandler Medietilsy- bli gjort for å sikre at små barn blir gitt et tv-tilbud nets rapport om allmennkringkastervirksomheten. som imøtekommer deres pedagogiske behov. Dette gjelder også tilbudet til de enkelte målgrupper/ aldersgrupper. Så lenge NRKs programprofil er i Svar: samsvar med de overordnede politiske rammer for I et demokratisk samfunn er det avgjørende å programvirksomheten som Stortinget har trukket opp opprettholde en fri og uavhengig presse. Reell pres- og som kommer til uttrykk i NRK-plakaten og sel- sefrihet forutsetter at man verner om den redaksjo- skapets vedtekter, er det ikke grunnlag for at jeg som nelle integritet og selvstendighet. Det er nedfelt i lov kulturminister skal foreta meg noe i forhold til NRK. 134 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 455

Innlevert 12. januar 2010 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 19. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: prosent av skolene i undersøkelsen ikke er endelig «Hvor mange norske skoler er godkjent etter for- godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern i skrift om miljørettet helsevern, og hvor mange skoler barnehager og skoler. Det ble også avdekket at det fy- er ikke godkjent og hvilke kriterier er brukt for å de- siske miljøet ved flere skoler ikke var i samsvar med finere godt inneklima for norske skoleelever?» opplæringsloven § 9a-2. På bakgrunn av denne undersøkelsen sendte hel- BEGRUNNELSE: se- og omsorgsministeren og kunnskapsministeren i 2008 ut et felles brev til fylkesmenn, fylkeskommu- Mange norske elever sliter med plager av dårlig ner og kommuner om undersøkelsens funn og an- inneklima i norske klasserom. Det finnes egen for- svarsforhold i forbindelse med det fysiske miljøet skrift om miljørettet helsevern og det finnes forskrift ved landets barnehager og skoler. Spesielt ble kom- om internkontroll. Det har i en årrekke vært fokus på munenes ansvar understreket. Det er skoleeier som at godt inneklima er en forutsetning for god helse, etter nevnte forskrift er ansvarlig for at skolene har et godt læringsmiljø og trivsel i skolen. forsvarlig arbeidsmiljø for barn. I brevet het det bl.a. En er kjent med at kommunene her er satt til å at ”kommunen som skoleeier må aktivt forsikre seg kontrollere seg selv og det er et spørsmål om det er om at skolene er godkjente, ev. så raskt som mulig årsaken til at en ser liten forbedring i forhold til inne- legge opp en prosess for å sikre at de blir godkjent.” klima, eller om det er uklare kriterier for hva som ka- Det ble videre varslet en ny undersøkelse i 2009. rakteriserer et godt inneklima. Det er ønskelig å få Målet med undersøkelsen er å få frem hvilke forbe- oversikt over hvor langt vi har kommet i dette viktige dringer som har blitt gjort og finne ut hvor mange helsearbeidet og hva som gjenstår. Ikke minst er det skoler som ennå ikke er godkjente. Denne undersø- av betydning om vi har de rette virkemidler som må kelsen er nå gjennomført, og Helse- og omsorgsde- til for å sikre gode læringsmiljø og elevenes helse. partementet avventer en rapport i forbindelse med dette. Svar: Når det gjelder hvilke kriterier som er brukt for å Jeg mener det er viktig å sikre barna et forsvarlig definere et godt inneklima for norske skoleelever, så innemiljø. Det gjenstår imidlertid fortsatt utfordrin- er disse nedfelt i forskrift om miljørettet helsevern i ger knyttet til å få skoler og barnehager godkjente et- barnehager og skoler m.v. Disse kriteriene omfatter ter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og bl.a. inneklima/luftkvalitet, smittevern, sanitære for- skoler. hold m.m. Helsedirektoratet har utarbeidet en veile- I 2008 ble det utført en undersøkelse av det fysis- der til forskriften. Utfordringen knyttet til godkjen- ke miljøet ved grunn- og videregående skoler på opp- ning og tilsyn med barnehager og skoler vil også bli drag fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og om- fulgt opp i et arbeid som nå pågår med å gjennomgå sorgsdepartementet. Undersøkelsen viste bl.a. at 50 forvaltningen av miljørettet helsevern generelt. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 135

SPØRSMÅL NR. 456

Innlevert 12. januar 2010 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 20. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: behandles. Derfor utgjør den aktivitetsbaserte ISF- «Undertegnede viser til at legemiddelet Tysabri ordningen kun en del av finansieringen av den soma- er gitt en ISF-andel på 32,5 prosent. Det er, slik un- tiske spesialisthelsetjenesten, mens 60 pst. finansier- dertegnede ser det, uheldig at man ikke har en høyere es gjennom basisbevilgningene til de regionale helse- ISF-andel på denne typen legemiddel. foretakene. Kan det bes om statsrådens redegjørelse knyttet Det arbeides systematisk med å utvikle ISF-sys- til at Tysabri er gitt denne ISF-andelen, og i hvilken temet for å gjøre det mest mulig riktig og rettferdig. grad dette vil bidra til forskjellig praksis hos de ulike Det er utarbeidet en ny løsning i 2010 for behandling helseregionene, slik man tidligere har sett?» av MS-pasienter. Hver behandling med Tysabri utlø- ser nå en refusjon som er relatert til faktisk ressurs- BEGRUNNELSE: bruk. Dette reduserer risikoen for at behandling med Tysabri utilsiktet nedprioriteres av økonomiske grun- Legemiddelet Tysabri er gitt en ISF-andel på ner. 32,5 prosent. Det er, slik undertegnede ser det, uhel- Det bes om redegjørelse for at det er gitt en ISF- dig at man ikke har en høyere ISF-andel på denne ty- andel på 32,5 pst. for behandling med Tysabri. ISF- pen legemiddel. systemet skal kun finansiere en del av behandlings- Etter det undertegnede erfarer fører en slik lav kostnadene. I tillegg er ISF-andelen noe lavere for ISF-andel til at bruken av Tysabri i mange tilfeller poliklinisk behandling enn for døgnbehandling fordi velges bort siden den resterende kostnaden må dek- det også kreves egenandeler for poliklinisk behand- kes over et hardt presset sykehusavdelings budsjett. ling. I ISF-systemet bestemmes refusjonen ut fra Det vises videre til at Tysabri er et svært effektivt hvor høye kostnadene er i de ulike pasientgrupper. legemiddel som "bremsemedisin" for enkelte grup- ISF-andelen er ikke fastsatt med det for øye å styre per MS-pasienter, og at det derfor er viktig at lege- pasientbehandlingen i en bestemt retning. Det arbei- middelet benyttes for de pasienter som har nytte av des med å få bedre kunnskap om hva den enkelte pa- dette. sient koster, og denne informasjonen vil på sikt kun- Det er videre viktig at finansieringen sørger for ne gjøre ordningen mer treffsikker. en lik praksis i alle deler av landet og ikke slik at hel- Som nevnt, skal ISF-systemet ikke være styrende seforetakenes eller den enkelte sykehusavdelings for hvilke pasienter som behandles, eller hvordan de økonomi er avgjørende for om pasienten får medisi- behandles. For behandling av MS med Tysabri fore- ner eller ikke. ligger det nasjonale retningslinjer som skal sikre lik Det er også av betydning å se på denne problem- praksis mellom regioner og høy kvalitet. Behandlin- stillingen i lys av fritt sykehusvalg i forhold til om be- gen er svært effektiv, men har også potensielle alvor- handlingen med Tysabri foreskrives på det sykehuset lige bivirkninger. Behandlingen rapporteres til MS- pasienten geografisk hører til. register og aktiviteten til Norsk pasientregister, og man kan følge opp hvordan retningslinjene etterle- Svar: ves. At ISF-systemet ikke skal brukes som priorite- I spørsmålet er det vist til at ISF-andelen for be- ringsverktøy, spesifiseres også i regelverket for ISF handling med Tysabri er lavere enn det som er lagt til og i oppdragsdokumentene til de regionale helsefor- grunn som et gjennomsnitt, dvs. 40 pst., og at dette etakene. kan bidra til forskjellig praksis hos de ulike helsere- Etter pasientrettighetsloven § 2-4 har pasienten gionene. rett til å velge ved hvilket sykehus behandlingen skal Jeg er opptatt av at MS-pasienter i hele landet foretas. Det er en forutsetning at institusjonen eies av skal få den behandling de har mest utbytte av etter en et regionalt helseforetak eller har avtale med et regi- individuell vurdering av den enkelte lege. Gjennom onalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett. ISF-systemet gjøres deler av bevilgningen avhengig Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. De regio- av type pasienter/behandlinger og hvor mange som nale helseforetakene må legge til rette for eventuelle får behandling. ISF-systemet skal ikke være styrende gjestepasientoppgjør seg imellom dersom pasienten for hvilke pasienter som behandles, eller hvordan de velger behandling etter fritt sykehusvalg. 136 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 457

Innlevert 12. januar 2010 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 20. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Buskerud vil vurdere i samband med den tilsynssak Helsetilsynet i Buskerud allerede har etablert i forhold «Politiet har tatt ut siktelse mot Ringerike Syke- til sykehuset. Det vises til Lov om pasientrettigheter § hus etter at en ung mann døde ett er et operativt inn- 7-4, Lov om helsepersonell § 55 og Lov om statlig til- grep. Fylkeslegen anbefalte politiet å ikke foreta et- syn med helsetjenesten § 2. terforskning i saken. Etter at pårørende har engasjert Helsetilsynet minner om at tilbakemelding herfra i saken har karakter av rådgivning, og at politiet på seg, har politiet selv gått videre. Jeg har forstått at fyl- fritt grunnlag treffer endelig beslutning om etterfors- keslegen hadde samme dokumenter som politiet da kning skal igangsettes.” anbefalingen ble gitt, bla kunne pårørende vise til det Bakgrunnen for Helsetilsynet i Buskeruds konklu- de mener er åpenbare feil fra sykehusets side. sjon var at de på det aktuelle tidspunkt ikke satt med Hvordan vil fylkeslegens håndtering i saken bli opplysninger som etter deres vurdering indikerte at fulgt opp/undersøkt fra statsrådens side?» sykehus eller helsepersonell hadde brutt helselovgiv- ningen på et vis som skulle straffeforfølges (grov BEGRUNNELSE: uaktsomhet eller forsett). De opplyste samtidig om at de fulgte opp saken som en tilsynssak. Jeg viser til mitt forrige spørsmål om dødsfall i På tidspunktet for avgivelse av Helsetilsynet i fyl- sykehus. Fylkeslegens rolle er ofte avgjørende for ket sin uttalelse (23. september 2009) var de kjent med at politiet hadde hatt samtaler med personell på syke- om politiet går til videre etterforskning i slike saker. huset to ganger, uten at de hadde mottatt rapport om Det er derfor avgjørende hvilke opplysninger en fyl- hva som hadde framkommet i disse samtalene. keslege gir til politiet, at alt kommer frem og at alt Status i saken nå er at endelig obduksjonsrapport som har skjedd dokumenteres og ikke legges skjul og kopi av politiets etterforskningsdokumenter ble på, eller blir misvisende. mottatt 13. januar 2010 og nå blir gjennomgått. Politi- et har samtidig anmodet om at tilsynsmyndigheten tar I denne saken har familien mistet tillit til fylkes- stilling til om det begjæres påtale, og saken vil om kort legen og bedt om at Statens Helsetilsyn overtar sa- tid derfor oversendes fra Helsetilsynet i Buskerud til ken. Det er forståelig og bør skje. Statens helsetilsyn for vurdering av påtalebegjæring.” I mitt forrige spørsmål spurte jeg om hva som er standard praksis når det gjelder tidsramme og instan- Statens helsetilsyn oppgir i sin redegjørelse at det ser involvert. Statsråden svarte ikke på tidsrammen. har hatt en god dialog med både Helsetilsynet i Bus- Slik jeg ser det, er det viktig at tidsrammen for hvor kerud og politiet i Nordre Buskerud i denne saken. lenge sykehuset og fylkeslegen kan undersøke saker Etter Statens helsetilsyns vurdering er det i saken av denne art ikke er for vid. Jeg ønsker fortsatt stats- ikke formålstjenelig å fravike den ordinære saksbe- rådens svar på dette. handlingen for tilsynssaker. På bakgrunn av de redegjørelser som er gitt Hel- Svar: se- og omsorgsdepartementet fra Helsetilsynet i Bus- kerud og Statens helsetilsyn i saken, føler jeg meg be- Helsetilsynet i Buskerud har gitt følgende rede- trygget i forhold til det arbeidet som til nå er utført fra gjørelse i saken: tilsynsmyndighetenes side. Jeg ser derfor ingen ”Politiet anmodet Helsetilsynet i Buskerud i faks grunn til at den ordinære saksgangen fravikes i den oversendt 23. september 2009 om at en tilbakemel- videre håndteringen av saken. ding på eventuell videre politietterforskning ble avgitt Det er gitt retningslinjer i Rundskriv IK-2/2208 innen 28. september 2009. og Riksadvokatens Rundskriv nr 5/2001 for kontak- Helsetilsynet i Buskerud skrev i sin uttalelse til politiet: ten/samhandlingen mellom politi og tilsynsmyndig- het i saker der det er spørsmål om strafferettslig ”Etter den informasjon Helsetilsynet i Buskerud brudd på helsepersonelloven. Der fremgår det blant har i dag om hendelsen kan vi ikke se forhold som til- sier behov for videre politietterforskning i saken. annet at Helsetilsynet i fylket, innen tre uker fra de Helsetilsynet tar imidlertid forbehold om at resul- mottar anmodningen om iverksetting av etterfors- tatet av den endelige rettsmedisinske undersøkelse kning, skal avgi en rådgivende uttalelse til politiet. kan peke i annen retning. Helsetilsynet kan heller ikke Politiet plikter så å forelegge saken for Helsetilsynet se bort fra at opplysninger i sykehusets melding etter i fylket ferdig etterforsket senest fire måneder fra før- spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 kan avdekke for- hold som gjør ytterligere etterforskning nødvendig. ste kontakt med Helsetilsynet i fylket. Helsetilsynet i Politiets spørsmål om observasjonstid og medisi- fylket skal da snarest sende saken til Statens helsetil- nering av pasienten er forhold som Helsetilsynet i syn, som skal vurdere om det er grunnlag for å begjæ- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 137 re påtale. Jeg viser til at Statens helsetilsyn etter straf- henholdsvis fem og seks måneder i henhold til tilde- feloven § 80 første ledd har en frist på seks måneder lingsbrevet til Helsetilsynet i fylket og Prop. 1 S. Det for å begjære påtale. vil si at minst halvparten av sakene skal ferdigbe- I tilsynssaker overholder Helsetilsynet i fylkene handles innen henholdsvis fem og seks måneder. og Statens helsetilsyn median saksbehandlingstid på

SPØRSMÅL NR. 458

Innlevert 13. januar 2010 av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold Besvart 18. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: rende i denne regionen. Det eneste kriteriet for å få «FNs høykommissær for flyktninger har i brev til opphold, vil da være at søker kan dokumentere at ved- statsråden reagert sterkt på at irakere ble tvangsretur- kommende kommer fra et bestemt geografisk område. nert til Bagdad og andre provinser i Sentral-Irak i de- Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga sember 2010. Flere har etterlyst dokumentasjonen på 1.11.2008 en instruks til UDI, som innebærerat alle at det er trygt å returnere til de fem provinsene i Sen- saker skal behandles individuelt, og den enkelte sø- tral-Irak, uten at UDI eller departementet så langt har kers situasjon ved retur skal vurderes konkret. Den tilkjennegjort denne. enkelte søkers situasjon vil være forskjellig. Dette Kan statsråden sørge for at dokumentasjonen innebærer at noen søkere fra dette området får innvil- som ligger til grunn for at tvangsreturen ble vurdert get en oppholdstillatelse, mens andre får avslag. Det- som trygg, blir gjort tilgjengelig for offentligheten?» te er en praksis som er på linje med den som føres i våre naboland og i andre europeiske land. Svar: Fra den internasjonale organisasjonen for Migra- Jeg vil innledningsvis minne om at det fremgår sjon (IOM) har jeg for øvrig fått opplyst at 397 perso- av utlendingsloven at det er Utlendingsdirektoratet ner fikk støtte til frivillig retur til Irak i 2009, hvorav (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør en- 54 personer oppga Bagdad og Mosul som destinasjon. keltsaker på utlendingsfeltet, og at verken departe- På spørsmål om jeg kan sørge for at dokumenta- mentet eller jeg har myndighet til å gripe inn i saker sjonen som ligger til grunn for at tvangsreturen ble som ikke gjelder grunnleggende nasjonale interesser vurdert som trygg blir gjort tilgjengelig for offentlig- eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg vil imidlertid un- heten, må jeg vise til at UDI og UNE foretar sine vur- derstreke at alle som kan risikere forfølgelse, tortur deringer på bakgrunn av en rekke kilder, og at en sen- eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlan- tral kilde er informasjon fra utlendingsforvaltningens det, har rett til opphold i Norge. Jeg har tillit til at de fagenhet for landinformasjon (Landinfo). En viktig vurderinger og avgjørelser som UDI og UNE foretar del av det landinformasjonstilfanget Landinfo base- i asylsakene er forsvarlige og i overensstemmelse rer seg på er hentet fra anerkjente kilder som Amnes- med gjeldende lover og konvensjoner. UDI og UNE ty International, UNHCR, Human Rights Watch mv. har spesialkompetanse til å vurdere disse sakene, På sin hjemmeside presenterer Landinfo informasjon både gjennom kjennskap til forholdene i de konkrete om en rekke land som Norge mottar asylsøkere, land og generell erfaring med å vurdere asylanførsler flyktninger og immigranter fra. Informasjonen som opp mot aktuelle lover og konvensjoner. presenteres er ment å gi et mest mulig dekkende bilde I vurderingen av om en asylsøker har rett til opp- av hva Landinfo formidler til UDI og UNE. I henhold hold i Norge, skal FNs Høykommissær for flyktnin- til Offentleglova er Landinfo forpliktet til å offentlig- gers (UNHCR) anbefalinger veie tungt, men fordi gjøre informasjonen de videreformidler til sine bru- norske myndigheter foretar en selvstendig vurdering i kere. Dersom opplysninger er unntatt offentlighet i hver enkelt sak, vil avgjørelsene i noen saker ikke tråd med lovverket, vil dette gå tydelig fram av doku- være i tråd med anbefalingene. UNHCR fraråder mentet, og lovhjemmel vil identifisere hvorfor opp- tvangsmessige retur til den sentrale delen av Irak. Skal lysningene er unntatt offentlighet. Norge følge denne anbefalingen, ville det bety at vi skal innvilge alle søknader fra personer hjemmehø- Lenke til Landinfos hjemmeside: www.landinfo.no 138 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 459

Innlevert 13. januar 2010 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 25. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Dette fører av naturlige årsaker til at behovet for or- «Langs det Norske veinettet er det få rasteplasser, dentlige toalettforhold blir enda større. og enda færre rasteplasser med tilgang på toalett. På vinterstid og i kuldeperioder stenger veivesenet man- Svar: ge av disse toalettene. Dette skjer samtidig som det Det er viktig at yrkessjåfører som skal ta sine lov- ansettes flere og flere kvinner innefor langtranspor- pålagte pauser har et tilfredsstillende tilbud av raste- tyrket. Dette er en uholdbar situasjon for denne yr- og hvileplasser. Flest mulig av raste- og hvileplasse- kesgruppen. ne bør også ha toalett. I følge Vegdirektoratet krever Vil statsråden ta initiativ til at de toalettene som likevel norske vinterforhold at en del toalett på raste- er etablert på eksisterende rasteplasser holdes åpen plasser stenges om vinteren, da vanntilførselen må også vinterstid?» stenges for å unngå frostproblemer. Det er selvsagt uheldig at stengingen av toaletter gjør tilbudet til yr- BEGRUNNELSE: kessjåførene dårligere vinterstid. Ansatte i transportbransjen er pålagt strenge re- Regjeringen ønsker å forbedre yrkessjåførenes guleringer i form av kjøre og hviletid. De har derfor tilgang til raste- og hvileplasser. Både i statsbudsjet- et stort behov for rasteplasser med toalettmuligheter tet for 2010 og i NTP varsles en satsning på raste- og både til den korte og lang hviletid. I tillegg arbeider hvileplasser. NTP legger opp til en systematisk ut- de en stressende hverdag, hvor de må tilpasse seg tra- vikling av offentlige og private plasser i årene frem- fikkbildet til enhver tid som kan føre til behov for over. I den forbindelse har Samferdselsdepartemen- stopping også ut over kjøre og hviletidsbestemmelse- tet bedt Vegdirektoratet vurdere mulighetene for å ne. Selv om de fleste lastebiler/vogntog i dag er kom- kunne gi støtte til private aktører som etter utlysning fortable med mye utstyr er det ikke toalettmuligheter vil ta på seg å bygge ut og drifte hvileplasser med et i bilene. De er derfor avhengige å nå en bensinsta- godt servicetilbud til sjåførene. Som et ledd i utvik- sjon, kafé eller rasteplass for å komme på et toalett. I lingen av dette tilbudet sendte Vegdirektoratet som- mange deler av landet er det store avstander mellom meren 2009 på høring forslag til en standard for kva- bensinstasjonene og kafeene. I disse områdene er en liteten på døgnhvileplasser for tungtrafikken. Laste- helt avhengig av at det er etablert rasteplasser med to- bilnæringen ble tatt med på råd i forbindelse med ut- aletter innefor rimelig avstand. Når en vet at det er arbeidelsen av dokumentet. Vegdirektoratet følger nå forholdsvis få slike rasteplasser, og i tillegg opplever videre opp dette arbeidet. at disse toalettene stenges vinterstid blir situasjonen Jeg er opptatt av å få til et betre hvileplasstilbud spesielt vanskelig denne tiden av året. Lastebilbran- for yrkessjåførene, og vil søke å legge til rette for at sjen har brukt mye krefter for å ansette flere kvinne- satsingen varslet i NTP følges videre opp, både alle- lige medarbeidere, og langt på vei lykkes med det. rede i 2010 og i årene fremover. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 139

SPØRSMÅL NR. 460

Innlevert 13. januar 2010 av stortingsrepresentant Knut Arild Hareide Besvart 21. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: lokale tiltak som kan iverksettes for å nå NO2- krave- «Luftforurensing har i flere dager vært over tillatt ne. Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim er posi- nivå i Bergen. Dette har store helsemessige konse- tive til å innføre dette i følge Vegdirektoratet. kvenser, blant annet med utvikling av astma og aller- gi, og forverring av symptomer for de som allerede er Svar: syke. Bergen søkte allerede i 2008 Samferdselsde- Jeg vil for ordens skyld presisere at Bergen kom- partementet om å få innføre lavutslippssone, det vil si mune ikke har søkt Samferdselsdepartementet om å et avgrenset område hvor bruken av tunge dieselbiler få innføre lavutslippssoner. Bergen kommune har avgrenses. imidlertid vist stor interesse for innføring av lavut- Hva er grunnen til at Regjeringen ikke har fulgt slippssoner overfor Vegdirektoratet, og har bedt opp Vegdirektoratets forslag til ny forskrift som gir Samferdselsdepartementet om en avklaring av når kommuner hjemmel for å innføre lavutslippssoner?» lovarbeidet vil bli behandlet i Stortinget. Jeg mener at det er viktig å bidra til at kommune- BEGRUNNELSE: ne som ønsker det har verktøy som gir mulighet til SFT mener i sitt høringssvar i saken at lavut- økt luftkvalitet i byene. Jeg har derfor gitt høy priori- slippssone er et viktig virkemiddel for å oppnå bedre tet til avklaring av flere forslag, der både spørsmål luftkvalitet i Norge, særlig fordi det finnes få andre om lavutslippssoner og køprising inngår.

SPØRSMÅL NR. 461

Innlevert 13. januar 2010 av stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen Besvart 21. januar 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Det er derfor liten grunn til å tro at el-biler vil «Biler som går på elektrisitet er miljøvennlige bi- slippe unna ekstra avgifter når disse biler blir popu- ler. Vi blir derfor oppfordret til å kjøpe el-biler. lære nok, som når det blir solgt mange nok av dem. Hvordan kan de som investerer i el-bil være sik- Folk sitter med følelsen av at dersom de investerer i ker på at dagens rammer for kjøp og bruk av el-biler såkalte "miljøtiltak" når det gjelder transport, vil de ikke endres?» om kort tid sitte igjen med skjegget i postkassa.

BEGRUNNELSE: Svar: I de senere år har det blitt fremsagt løfter i forbin- Det er to grupper av avgifter som utgjør hovedde- delse med pris på drivstoff som skal være miljøvenn- len av den samlede avgiftsbelastningen for biler. Det lig. er engangsavgiften og veibruksavgiftene, dvs. avgif- Det ble gitt løfter til folket når det gjaldt diesel og tene på bensin og autodiesel. Disse to gruppene av kjøp av dieselbiler kontra bensinbiler. Dette løftet avgifter knytter seg til henholdsvis kjøp og bruk av ble misligholdt. bil. Elbiler har i dag et særskilt fritak fra engangsav- Så kom biodieselflausen, hvor Regjeringen gikk giften og blir ikke ilagt veibruksavgift, siden verken så høyt på banen med sine løfter om å ikke innføre bi- bensin eller diesel benyttes som drivstoff. I tillegg odieselavgifter, at bedrifter startet opp med produk- har elbiler laveste årsavgiftssats. sjon. Disse bedrifter ble deretter sviktet. Biodiesel- Engangsavgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, avgiften ble innført av en samlet rød-grønn regjering. men det tas også miljø-, fordelings- og sikkerhets- Altså en enstemmig rød-grønn regjering. hensyn. I budsjettene for 2007, 2008 og 2010 har Re- 140 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 gjeringen lagt om engangsavgiften for å ta større hen- Når det gjelder veibruksavgiften slo Regjeringen syn til miljøet. Disse endringene har medført at det i allerede i statsbudsjettet for 2007, med lignende dagens engangsavgiftssystem gis svært sterke incen- gjentagelse i statsbudsjettene for 2008 og 2009, fast tiver til å velge biler med lave CO2-utslipp. I 2009 ble at alle trafikanter uavhengig av valg av drivstoff bør det innført et fradrag i engangsavgiften for kjøretøy betale veibruksavgift. Elbiler betaler per i dag ikke med lavere CO2-utslipp enn 120 g/km. Fra 1. januar veibruksavgift for kostnadene de påfører samfunnet. 2010 ble dette fradraget økt til 609 kroner per g/km. Elbiler betaler imidlertid avgift på elektrisiteten som Med de endringene som er gjort i det alminnelige benyttes for å lade batteriene. Det er usikkert hvordan systemet for engangsavgiften ville de elbilene som avgiften på elektrisitet står i forhold til de kostnadene finnes på markedet i dag fått svært lav engangsavgift, elbilbruk påfører samfunnet. Jeg har tidligere varslet selv om det særskilte fritaket for elbiler skulle blitt at det ikke vil bli forslått en særskilt veibruksavgift opphevet. Alle elbilene, med unntak av noen sports- på elbiler i denne stortingsperioden. biler med svært høy effekt, ville fått minste oppnåe- lige engangsavgift på i underkant av 3 500 kroner.

SPØRSMÅL NR. 462

Innlevert 13. januar 2010 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 27. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: forslaget om innløsning til markedsverdi i Innst. S. «Både Telemarksavisa (TA), Varden og Pors- nr. 245 (2007–2008). Forslaget ble tatt opp igjen i grunns Dagblad (PD) hadde 13. januar 2010 oppslag forbindelse med statsbudsjettet for 2010 i Innst. 13 S om grunneiere som føler seg dårlig behandlet av Sta- (2009–2010), og fikk da støtte av et mindretall i ko- tens Vegvesen i forbindelse med utbygging av Åby- miteen. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialis- krysset på E18. tisk Venstreparti og Senterparti gikk ved begge an- Vil statsråden ta tak i saken og sørge for at grunn- ledninger imot forslaget. eiere blir skikkelig behandlet og kompensert, slik at FrP gikk dessuten imot utvidelse av ekspropria- man kan i fremtiden kan bygge nye motorveier uten sjonsretten i Innst. O. nr. 43 (1999-2000) ”om lov om å unødig komme i konflikt med lokale grunneiere?» endring i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom.” Regjeringen har nylig betydelig inn- BEGRUNNELSE: skrenket eiendomsretten til dem som har eiendom- mer langs eksisterende fylkesveier, siden byggegren- For FrP er eiendomsretten et grunnleggende prin- sen fra fylkesvei ble endret fra 15 meter til 50 meter. sipp, og grunn som har gått i arv i generasjoner skal Da Stortinget behandlet saken i Innst. O. nr. 83 selvsagt behandles med respekt når fremtidens veier (2008–2009) støttet Aps, SVs og Sps stortingsgrup- skal bygges. Både Telemarksavisa (TA), Varden og per dette angrepet på grunneierne, uten noen form for Porsgrunns Dagblad (PD) hadde imidlertid 13. januar kompensasjon. 2010 oppslag om grunneiere som føler seg dårlig be- handlet av Statens Vegvesen i forbindelse med ut- Svar: bygging av Åbykrysset på E18. Grunneiere føler seg lurt trill rundt. Mens noen grunneiere har fått 45 kro- I forbindelse med bygging, utbedring og vedlike- ner kvadratmeteren, har andre visstnok fått 20 kroner hold av riks- og fylkesvegnettet må Statens vegvesen per kvadratmeter. FrP mener at ekspropriasjon bare erverve eiendommer til vegformål. Etaten erverver skal kunne gjennomføres mot erstatning slik at eiendom fra ca. 3000 grunneiere hvert år. I 90 – 95 % grunneieren ikke lider tap, dvs. til markedspris. FrP av disse tilfellene blir det enighet om avståelsen og fremmet et forslag i Dokument nr. 8:82 (2007–2008) erstatningen. I 5 – 10 % av tilfellene må grunnen ek- om at båndlegging av eiendom i forbindelse med sproprieres fordi det ikke oppnås enighet og erstat- samferdselsprosjekter automatisk følges opp med til- ningen fastsettes i en skjønnssak. bud om innløsning, men FrP ble stående alene om Det følger av gjeldende regelverk at erstatningen Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 141 skal dekke det økonomiske tapet grunneier lider fordi sammenlignbare areal andre steder i landet. I de avta- vedkommende må gi fra seg hele eller deler av sin ei- ler som inngås, forsøker Statens vegvesen å holde endom. Hvordan dette tapet fastsettes går fram av ek- samme nivå på sammenlignbare areal, men må like- spropriasjonserstatningsloven. Hoved- regelen er at vel forholde seg til de nivåer som er etablert i det er det høyeste av markedsverdi og bruksverdi (av- skjønnspraksis i det aktuelle området. kastningsverdi) som skal legges til grunn. Statens vegvesen arbeider kontinuerlig for at At noen eiendommer blir verdsatt med en høyere grunneiere skal få en god behandling når etaten er- m2-pris enn andre kan ofte forklares med at egenska- verver eiendom, og har egne etiske retningslinjer for pene til eiendommene og bruken av dem er forskjel- grunnerverv. Som samferdselsminister er jeg selvføl- lige. gelig opptatt av at de i størst mulig grad lykkes i dette Samtidig har det over lang tid blitt etablert ulike arbeidet. geografiske erstatningsnivå gjennom skjønnsrettenes Statens vegvesen tar kritikken fra de berørte fastsetting av erstatningen. I noen deler av landet grunneierne alvorlig og har invitert dem til et møte verdsettes areal vesentlig høyere enn tilsynelatende for å diskutere saken.

SPØRSMÅL NR. 463

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 20. januar 2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: Oppfølging i utdanningssektoren «Hva er status for arbeidet med handlingsplanen Kunnskapsdepartementet har fulgt opp språkde- for nordisk språksamarbeid?» klarasjonen fra 2006 i St. meld. Nr.23 (2007- 2008)Språk bygger broer som ble sendt Stortinget BEGRUNNELSE: 23. mai 2008 og behandlet 23.10.2008. Hovedtiltak I forbindelse med behandlingen av Den Nordiske når det gjelder oppfølgingen av nordiske språk i opp- språkdeklarasjonen forpliktet de Nordiske landene læringen går ut på at departementet vil ”kartlegge sta- seg til å utarbeide handlingsplaner for Nordisk språk- tus for undervisning i og om nabospråk i grunnopp- samarbeid. Jeg antar at en slik handlingsplan omfat- læringen og allmennlærerutdanningen”. ter tiltak som berører flere departement og jeg tillater Dette følges nå opp gjennom spørring til skoleei- meg derfor å reise spørsmålet om dette til samar- ere og skoleledere våren 2010. I den grad skoleledere beidsministeren for nordiske saker. og skoleeiere har tiltak og aktiviteter som blir rappor- tert vil disse resultatene inngå i Utdanningsdirektora- Det vil være av interesse å få vite om en slik tets dokumentasjon, med en egen rapport i juni 2010. handlingsplan er utarbeidet og i så fall hvor den er å Gjennom denne spørringen blir skoler og skoleeiere finne. Dersom en slik plan ikke foreligger ber jeg invitert til å rapportere om etablert praksis – slik at opplyst om regjeringen har som intensjon å utarbeide eventuelle gode eksempler kan legges inn i den nyut- en plan, om arbeidet er igangsatt og hva den i så fall viklede, nordiske databasen ”Tekstkompetanse i tenkes å bestå i. Norden”. I St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer Svar: understrekes at rammeplaner for lærerutdanningene Jeg har innhentet informasjon fra Kunnskapsde- tar utgangspunkt i at kompetansemålene for grunn- partementet og Kulturdepartementet som har ansvar opplæringen er forpliktende for utformingen av fag- for dette i Norge. planene i lærerutdanningene. I tillegg opplyser Nordisk Ministerråds Sekretari- I St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren – rollen og at at første rapportering på språkdeklarasjon skjedde utdanningen er det presisert at ”Fagene i lærerutdan- til Nordisk Råd i 2009, og at Rådet vil få tilbakemel- ningene må ha et innhold som er tilpasset behovene ding om handlingsplan i 2010. for lærerkompetanse i skolefagene på de ulike års- 142 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 trinn.” Om norskfaget i den nye lærerutdanningen er arbeid mellom Språkrådet og NHO. Dette er i første det sagt at det må reflektere læreplanens krav om omgang konkretisert gjennom en såkalt språkplakat kunnskap om nordiske språk og nordisk litteratur. Ny for næringslivet som Språkrådet og NHO lanserte i grunnskolelærerutdanning skal avløse nåværende fellesskap sommeren 2009. Jeg har fått opplyst at allmennlærerutdanning fra høsten 2010. Planverket Språkrådet, gjennom den kontakt som her er etablert, for ny lærerutdanning basert på føringene i nevnte vil ta initiativ til at det blir laget en plan for å integre- stortingsmelding, er nå under utarbeidelse. re styrking av den nordiske nabospråksforståelsen i næringslivet, med andre ord forsøke å utvide det nor- Oppfølging i kultursektoren diske språksamarbeidet til nye arenaer. Som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 35 (2007– 2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språk- Språkdimensjonen i Nordisk Ministerråds politikk, som ble fremmet av Kulturdepartementet i kultursamarbeid juni 2008, ble Språkrådet i 2009 tilført budsjettmidler I St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining – til å opprette en egen terminologitjeneste. Med dette Ein heilskapleg norsk språkpolitikk er et eget kapittel har Språkrådet fått ansvaret for å samordne arbeidet viet nordisk språkfellesskap og språksamarbeid. Her med utvikling og tilgjengeliggjøring av fagtermino- nevnes en rekke tiltak som kan styrke den nordiske logi på norsk. språkforståelsen. Når det gjelder det nordiske perspektivet i dette, Språk- og kulturfellesskapet i Norden var en er det dessverre slik at det foregår lite språklig sam- grunnleggende forutsetning for etableringen av Nor- ordning i dag. Det burde gjøres i langt større grad. disk Råd, og senere Nordisk Ministerråd. Virksom- For at det skal skje, må bl.a. de skandinaviske språk- heten på kultur- og medieområdet i Nordisk Minis- nemndene vise interesse for saken og prioritere dette terråd skal bidra til å styrke Norden som en bærekraf- høyere. Språkrådet i Norge vil sette spørsmålet på tig kulturregion, hvor språkfellesskapet og språkfor- sakskartet igjen i det nordiske språksamarbeidet i for- ståelsen er sentrale komponenter. bindelse med det årlige samarbeidsmøtet mellom de Ett av de overordnete målene for det nordiske nordiske språknemndene som skal arrangeres til høs- kultursamarbeidet er å verne om og fremme et mang- ten. fold av kulturuttrykk i Norden. Dette er særlig viktig Databransjen peker seg ut til å bli det feltet der en ettersom det nordiske språk- og kulturfellesskapet prøver dette ut. Det vil da være naturlig å kople blir påvirket og utfordret av globaliseringen. Språkrådets datatermgruppe til de andre tilsvarende Mye av virksomheten på kultur- og medieområ- miljøene i Skandinavia og slik starte et skandinavisk det, det være seg programmer, nordiske kulturpriser, termprosjekt. nordiske hus og institutter, nordiske fagseminar osv En mer samordnet skandinavisk dataterminologi har en språklig dimensjon og bidrar på ulike måter til vil utvilsomt ha nytteverdi for både næringsliv, ar- å styrke språkfellesskapet og språkforståelsen. Kul- beidsliv og individuelle brukere. Samarbeid med tursamarbeidet bidrar til at nordisk språk og kultur bransjen er avgjørende for at en skal lykkes med pro- blir synlig i det offentlige rom. sjektet. Mange tiltak og satsningsområder på medie- og Ad spørsmålet om muligheten for et nærmere kulturområdet i det nordiske samarbeidet har et klart nordisk språksamarbeid og større utnyttelse av det språkperspektiv. Nedenfor følger en oversikt over til- nordiske språkfellesskapet innenfor næringslivet. tak på medie- og kulturområdet som på ulike måter Som et generelt utgangspunkt for å besvare dette bidrar til å styrke det nordiske språkfellesskapet og spørsmålet er det relevant å vise til at nyere undersø- språkforståelsen i Norden. kelser dessverre viser at nabospråksforståelsen i Nor- En ny struktur for Nordisk Ministerråds kulturs- den er svekket siden 1970-årene. amarbeid trådte i kraft 1. januar 2007. Sentrale kom- På den andre siden er det slik at den internordiske ponenter i denne strukturen er de tre rammeprogram- språkforståelsen nå som før hviler mye på faktisk fol- mene Nordisk dataspillprogram, Kultur- og kunst- kelig kontakt. Næringslivskontakt og arbeidsvand- programmet og Mobilitetsprogrammet. ring over landegrensene er i denne sammenheng vik- Nordisk dataspillprogram skal i første rekke sti- tig. I våre åpne nordiske samfunn skulle alt ligge til mulere til økt kvalitet og flere tilbud av nordisk pro- rette for å utnytte dette mye bedre også i næringspo- duserte dataspill for barn og unge. Programmet gir litisk sammenheng enn det som faktisk blir gjort. støtte til utvikling av dataspill med nordisk innhold. I Stortinget lanserte representanten Thommesen (Budsjett for 2010: 11 062 mill Dkk). tanken om å invitere NHO eller partene i arbeidslivet Kultur- og kunstprogrammet gir støtte til pro- inn i et språksamarbeid og eventuelt utarbeide en duksjonsinnrettet virksomhet og formidling samt til handlingsplan. I den sammenheng kan jeg vise til at kompetanseutvikling, kritikk og kunnskapsformid- det i Norge er etablert et nærmere språkpolitisk sam- ling. Programmet er åpent for kunstnere og kulturak- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 143 tører fra alle sektorer. (Budsjett i 2010: 15 249 mill sjoner rettet mot barn og unge. Nordisk Ministerråds Dkk, hvorav 500 000 Dkk er øremerket til Nordisk bevilgning for 2010 er på 25 136 mill Dkk. biblioteksuke) Nordisk journalistisk etterutanning har som opp- Mobilitetsprogrammet er åpent for kunstnere og gave gjennom kurs, seminarer og andre kompetanse- kulturaktører i Norden. Støtte gis til opphold for en- oppbyggende tiltak å skape og fastholde interesse i keltpersoner i et nordisk land, til nettverksbygging mediene for nordisk samhørighet og kulturelt felles- for kulturaktører og til opphold på kunstnerresiden- skap. (Budsjett i 2010: 2,571 mill Dkk). ser. Målsettingen er å fremme det nordiske kunst- og Fra 2010 er det avsatt 2,8 mill. Dkk til egen bud- kulturfeltets mobilitet for profesjonelle utøvere. sjettpost for nordisk oversettelsesstøtte. (Budsjett i 2010: 11 285 mill Dkk) Nordisk Råds litteraturpris er viktig for å utbre Totalt er det i perioden 2007-2009 gitt støtte på kjennskap til nordisk litteratur i Norden og har såle- vel 7 mill NOK fra disse to programmene til prosjek- des stort potensial til å styrke språkforståelsen. Nor- ter som har et klart språklig og eller litterært formål. disk Råds to andre kulturpriser, og særlig filmprisen, Mange av de andre samarbeidsprosjektene som pri- vil generelt bidra til oppmerksomhet om det nordiske mært gjelder andre kulturuttrykk, vil indirekte også kultursamarbeidet. bidra til å styrke språkfellesskapet. Innenfor rammen av det nordiske globaliserings- Nordisk film- og TV-fond prosjektet settes det søkelys på nordisk litteratur på Gir støtte til produksjon og distribusjon av audio- Bokmessen i Paris i 2011. visuelle verk (film og tv), med særlig vekt på produk-

SPØRSMÅL NR. 464

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 21. januar 2010 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: sannsynlig at statsråden også bevisst har valgt en Sty- «Har statsråden, i egenskap av å utgjøre general- releder som går inn for avvikling av statlige spillmo- forsamlingen i Norsk Tipping, ansatt en styreleder nopol. som skal avvikle eller bidra til en liberalisering av det norske spillmonopolet?» Svar: Oppnevningen av Lars Sponheim som styreleder BEGRUNNELSE: innebærer ingen endring av regjeringens politikk på Styreleder i Norsk Tipping, tidligere stortingsre- pengespillfeltet. Lars Sponheim ble oppnevnt som presentant og statsråd, Lars Sponheim har i de siste styreleder i Norsk Tipping fordi jeg mener at han pas- dager uttalt seg friskt om Norsk Tipping sitt monopol ser svært godt til å inneha dette vervet, på bakgrunn på gevinstautomater. av den erfaring og kompetanse han har fra politisk ar- Sponheim uttaler til VG 14. januar d.å.: beid i Norge. Sponheims politiske erfaring og ledererfaring er "Vi som argumenterte mot spillemonopol i Bon- viktig med tanke det samfunnsansvar og de utfordrin- devik II regjeringen, hadde hatt enda bedre argumen- ger Norsk Tipping står overfor i fremtiden. Norsk ter hvis det som nå er kjent om ukulturen i selskapet Tipping AS er et sektorpolitisk selskap som styres di- hadde vært kjent da." rekte av særlover fastsatt av Stortinget, og som styres Ut fra intervjuet kan man slutte at Sponheim er løpende gjennom spilleregler og eierskapsvedtak fra generelt kritisk til offentlige monopoler, og at han departementet. Det er etter min mening viktig å sikre også i dag er motstander av Norsk Tipping sitt mono- en god og klar dialog mellom departement og selskap pol på gevinstautomater. i forhold styringen av selskapet. Det er også viktig å Statsråden kan vanskelig hevde at hun ikke kjen- sikre en bredest mulig politisk forståelse for de opp- ner meningene til Styreleder, da han har vært en mar- gaver som er tillagt selskapet. kant deltaker i politikken de senere år. Derfor er det 144 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 465

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 21. januar 2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: tet i 2009 Sjøfartsdirektoratet om å starte en prosess «Sett i lys av den stadige økende trafikken langs hvor gjeldende regelverk for fiskefartøy skal gjen- kysten og ikke minst det faktum at utsatte sterkninger nomgås for å se om slike fartøy kan anvendes i olje- langs kysten er svært sårbare for skipsulykker som vernberedskapen. Fiskefartøys egnethet til slep vil vil kunne medføre utslipp, er det viktig å kunne be- være en av flere problemstillinger som i denne sam- nytte den kapasitet som finnes langs kysten både når menheng vil bli vurdert. det gjelder oljevernberedskapen og ikke minst også Dersom fiskefartøy kan tilfredsstille de krav som slepebåtkapasitet. I den forbindelse vil jeg vise til de må stilles sikkerhetsmessig, vil det kunne føre til en mange større fiskefartøy som vil kunne være med å styrking av oljevernberedskapen og gi tilgang til flere bidra dersom de inngår i en slik beredskap. fartøy. Det er likevel helt grunnleggende for olje- Hva er statsrådens syn på fiskefartøyer som sle- vernberedskapen at de fartøy som skal være involvert pebåter?» i den, kan ivareta dette på en sikkerhets- og miljø- messig forsvarlig måte. Svar: Når det er foretatt en grundig faglig vurdering av alle forhold som knytter seg til bruk av fiskefartøy i Jeg er opptatt av at vi må vurdere alle tiltak som oljevernberedskapen, vil det bli truffet en beslutning kan forbedre oljevernberedskapen langs kysten. Bruk i saken. av fiskefartøy i oljevernberedskapen vil kunne være et positivt tiltak. På denne bakgrunn ba departemen-

SPØRSMÅL NR. 466

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 19. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: "...når det gjelder fordelingen av rovdyrene innen- for de enkelte regioner, må Miljøverndepartementet ta «Mye tyder på at Norge nå har en ulvestamme hensyn til at det samlede trykket av rovdyr ikke skal som overstiger målsetningen i rovviltforliket. Der- øke i de regioner det er mye fra før, snarere bør antal- med bryter forvaltningen nærmest alle forutsetninger let dyr gå ned." som stortinget la til grunn for rovviltforliket. Det er nok av konflikt i stortingets vedtak om ikke forvalt- Ulveforvaltningen har til nå mer gått ut på å kon- ningen skal bidra til å øke den ytterligere. sentrere belastningen sterkere til de områdene som Hvorfor setter ikke statsråden krav til forvaltnin- allerede hadde tatt det meste av belastningen. gen om at stortingets vedtak skal følges?» Til sist forutsatte stortinget at forvaltningen måt- te BEGRUNNELSE: "...gjennomføres på en måte som skaper tillit mel- Forvaltningsmyndighetene har så langt uteluk- lom lokalbefolkning og regionale og sentrale myndig- kende hatt fokus på bestandsmål i forvaltningen. Alle heter". andre forutsetninger i rovviltforliket ses det bort fra. Det er mange eksempler; Stortingets uttrykte målset- I de deler av ulvesonen der forvaltningen konsen- ning om at todelt målsetning skulle opprettholdes i trerer belastningen, er det ikke enkelt å finne spor av hele landet ses det bort fra. Videre sa flertallet at tillit til forvaltningen hos de berørte. Det er nå dokumentert minst 3 helnorske flokker i et lite nord-østlig hjørne av ulvesona. NRK melder Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 145 i tillegg om mulig etablering av en ny flokk i Halden. forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge. For Dette til tross fortsetter forvaltningen skuespillet 2008 ble det registrert tre ynglinger av ulv i Norge, rundt "Galven-tispa" i Hedmark som beveger seg hvorav to innenfor forvaltningsområdet og en i Osda- utenfor sona vest for Glomma. Det signaliseres hele len i Rendalen. For 2009 er det hittil kun registrert to tiden fra forvaltningen at den skal flyttes inn i de mest ynglinger av ulv i Norge, en innenfor forvaltnings- belastede områdene øst for Glomma. Som om ikke området og en i Osdalen. Det betyr at bestandsmålet det er nok gjør forvaltningen seg i tillegg til latter ved på tre årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet at den snakker om å "flytte ulven til Statens grunn" for ynglende ulv fortsatt ikke er nådd. øst for Glomma. Denne eiendommen er så liten at ul- Virkemidlene innen rovviltforvaltningen innret- ven sannsynligvis vil ha forlatt "Statens grunn" i lø- tes med sikte på å nå bestandsmålene, samtidig som pet av noen timer etter at den er flyttet. det legges ned en stor innsats for å redusere skadeom- Til slutt melder Østlandsposten den 13.1. "trolig fanget og konfliktnivået. Regjeringen har økt bevilg- ikke jakt på Siljan-ulven" og begrunnelsen er at det ningene til konfliktdempende tiltak betraktelig de ikke er beitedyr i området. Rovviltforliket sier ingen- siste årene, hvorav en stor del av midlene har gått til ting om dette som et kriterie for at ulv ikke skal tas ut tiltak innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. av et område den ikke skal være i. Prinsippet om arealdifferensiering innebærer som I sum gjør dette at en ser en forvaltning som ser kjent at rovvilt og beitebruk gis ulik prioritet i for- helt bort fra stortingets vedtak. Det er vanskelig å for- skjellige deler av landet. Det praktiseres et strengt stå at statsråden lar dette skje uten at det gripes aktivt vern av ulv innenfor forvaltningsområdet, til gjen- inn for å få en forvaltning i tråd med stortingets ved- gjeld er det lav terskel for felling utenfor forvalt- tak. ningsområdet når vilkårene for felling er oppfylt. Det er nedsatt en arbeidsgruppe i Hedmark som ser på Svar: mulige måter å effektivisere skadefellingen på. Regjeringen har besluttet at hovedtrekkene i rov- Rovviltforvaltningen baseres på fastsatt nasjonal viltforliket fra 2004 skal videreføres som grunnlag politikk, og rovviltforliket fra 2004 utgjør et godt for rovviltforvaltningen i Norge. Til grunn for rov- grunnlag for en forvaltning som ivaretar hensynet til viltforliket ligger en todelt målsetting om levedykti- rovdyr, næringsvirksomhet og andre lokale interes- ge rovviltbestander og næringsdrift basert på beite- ser. Samtidig viser jeg til at Regjeringen blant annet bruk i utmark. vil invitere Stortinget til et bredt forlik om nye be- Gjennom rovviltforliket ble det blant annet klar- standsmål for ulv og bjørn innen utgangen av 2010, gjort at vi skal ha tre årlige ynglinger av ulv innenfor jf Soria Moria II erklæringen.

SPØRSMÅL NR. 467

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 20. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: re forbi vil det føre til irritasjon. På en av Norges mest «Det er det siste halvannet år kjøpt inn 53 farlige trafikkerte veger - E6 over Rudshøgda mot Moelv - cellebiler i politiet til 58 millioner kroner. Resultatet er det nå satt opp midtdelere. Lensmannen i Ringsa- er at kjøretøyene ikke bør kjøre i mer enn 50 km/t ker er stasjonert i Brumunddal og må kjøre denne med personer i celleseksjonen. strekningen dersom det foretas arrestasjoner i Moelv Hvilken forklaring har statsråden på dette og hva eller på Sjusjøen. Dette skjedde for noen dager siden. gjøres for at lokalt politi ikke skal bli skadelidende og Mange bilister undret seg sikkert over en politibil bli påført store ekstrakostnader grunnet noe som som kjører i 50 km/t på E6 der det ikke er mulig å kjø- utenfra synes som et feilinnkjøp?» re forbi grunnet midtdeler. Dersom politiet får lengre fangetransporter fra BEGRUNNELSE: fengslingsmøter eller rettssaker og til fengsel er det ikke forsvarlig eller praktisk å transportere fangen i Å kjøre i 50 km/t kan i mange tilfeller føre til tra- cellebilen. Mer hensiktsmessige transportmidler må fikkfarlige situasjoner og der det ikke er mulig å kjø- 146 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 derfor leies inn, noe som betyr ekstra kostnader for cellebiler med langsgående benker i celleseksjonen. det lokale politi. I en situasjon der politiets ressurser Politidirektoratet opplyser at behov og omfang av en er presset fra før og det er et sterkt fokus på å øke po- slik ombygging derfor vil bli kartlagt i januar 2010. litiets synlighet, er denne type ressursbruk uheldig Dersom terskelverdien for offentlige anskaffelser for å si det forsiktig. overskrides, må dette sendes ut i markedet som eget Det koster anslagsvis 100.000 - 150.000 kr å byg- anbud. Det tidligste ombyggingstidspunktet vil der- ge om de nyinnkjøpte cellebilene. for være medio 2010. Dette må belastes budsjettene til det lokale politi. Under en ombyggingsprosess og avhengig av Ressursene finnes ikke tilgjengelig og må gå på be- bl.a. transportoppdragets art og varighet, skal politiet kostning av annen innsats. vurdere å benytte mannskapsdelen (kupeen) i cellebi- len eller annet hensiktsmessig kjøretøy som politiet Svar: besitter. Bruk av kupedelen til fangetransport er ikke noe nytt for politiet. Politiets cellebiler med langsgående benker er Politidirektoratet har igangsatt arbeid med en ny godkjent av Biltilsynet. På bakgrunn av en hendelse bilavtale fra 1.1.2012. Den nye bilavtalen vil også ved transport av personell i celleseksjonen i slike bi- omfatte cellebiler. Avtalen vil bli drøftet med verne- ler, innførte Politidirektoratet nye rutiner med risi- tjenesten og tjenestemannsorganisasjonene iht. ho- koreduserende tiltak ved bruk av cellevogn. De revi- vedtariffavtalen, samt Politidirektoratets rådgivende derte rutinene ble utarbeidet i samarbeid med Politi- materiellforum. direktoratets rådgivende materiellforum, som består Budsjettet til politi- og lensmannsetaten ble økt av representanter fra utvalgte politidistrikt, tjeneste- med til sammen 1,3 milliarder kroner fra 2009 til mannsorganisasjonene og Hovedverneombudet for 2010. Eksklusive pris- og lønnsstigning er økningen politi- og lensmannsetaten. på om lag 1,2 milliarder kroner. Regjeringen har der- Politidirektoratet har også i sitt brev den med økt budsjettet for politi- og påtalemyndighet 11.11.2009 orientert om muligheter for ombygging med om lag 2,85 milliarder kroner nominelt i perio- av celleseksjonen i de angjeldende bilene og mulig- den 2006 - 2010. Dette bør blant annet sette politidis- het for kjøp av nye cellebiler etter 1.1.2010 med ny triktene i stand til også å kunne skaffe seg egnede cel- og tilpasset innredning. Politidirektoratet ga i samme lebiler om behovet er til stede. brev politimestrene m.fl. en frist til 31. desember 2009 med å vurdere behovet for å bygge om eldre

SPØRSMÅL NR. 468

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Peter N. Myhre Besvart 21. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Tanzania er det landet som mottar mest utvi- Det avdekkes ifølge Aftenposten 14/1 stadig nye klingshjelp fra Norge, og har vært "hovedsamar- korrupsjonssaker innenfor den norske bistanden til beidsland" siden 1966. Ikke desto mindre er landet Tanzania. Landet fikk 729 millioner kroner i bistand fremdeles preget av fattigdom og korrupsjon. Nå er i 2008. Nå har et tanzaniansk revisjonsselskap, Baker nok en stor korrupsjonssak avdekket. Store pengebe- Tilly DGP & co avdekket at store beløp er forsvunnet løp er kommet på avveie. Samtidig er Norge i gang fra programmet "Management for Natural Resources med et skogsatsingsprogram til 500 millioner i Tan- Programme" (MNRP), som er ment for å bygge opp zania. forvaltningen av Tanzanias naturressurser. Hvilke konsekvenser vil den omfattende korrup- Tidligere avdekket det danske revisjonsfirmaet sjonen få for skogsatsingsprosjektet?» Arthur F. Andreasen at store beløp var blitt borte eller misbrukt i MNRP. Det dreier seg kanskje om så mye Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 147 som halvparten av de 300 millionene som Norge har Det norske klima- og skogprosjektet støtter tiltak bidratt med. gjennom flere kanaler i mange land. Det er en utfor- Til bistandsnytt 26/10 i fjor uttalte Norges Am- dring for arbeidet med redusert avskoging at mange bassadør til Tanzania, Jon Lomøy, at korrupsjonen viktige skogland også er land med svak administra- ikke vil få konsekvenser for den planlagte skogsat- sjon og korrupsjonsproblemer. Oppfølgingen av sat- singen, der Norge skal bidra med 500 millioner kro- singen må derfor være tett, for å sikre at midlene blir ner. Begrunnelsen var at MNRP ble administrert av brukt etter hensikten. Naturresurs- og Turismedepartementet i Tanzania, I Tanzania gis det støtte fra norsk side via Ver- mens skogsatsingen skal administreres av det tanza- densbanken (skogkarbonfond), via FNs REDD pro- nianske Miljøverndepartementet. gram (United Nations Collaborative Programme on Tanzania er blant verdens mest korrupte land, og Reducing Emissions from Deforestation and Forest falt fra 2008 til 2009 fra 102. plass til 126. plass på Degradation in Developing Countries), samt direkte Transparency Internationals korrupsjonsindeks for støtte til bilateralt samarbeid. verdens stater. Det ser ikke ut til at norske bistands- Innenfor den bilaterale skogsatsingen i Tanzania midler har hjulpet i så måte. Det er heller ingen grunn er det så langt inngått en avtale om klima- og skog- til å anta at korrupsjonen i landet er begrenset til Na- forskning, i et samarbeid mellom universiteter i Tan- turressurs- og Turismedepartementet. Det er snarere zania og norske fagmiljø. Det er videre inngått avta- tvert i mot grunn til å anta at korrupsjonskulturen ler med flere frivillige organisasjoner, som primært gjennomsyrer hele den tanzanianske statsforvaltnin- arbeider med hvordan skogsatsingen skal komme gen. vanlige folk på landsbygda til gode. Innenfor denne Skogsatsingsprosjektet kan lett bli en fiasko hvis bilaterale satsingen er det satt inn ekstra tiltak for å prosjektet ikke gjennomføres under streng kontroll fra uavhengige kontrollinstanser med full innsynsrett redusere risikoen for misbruk av midler. I planleg- i hele prosjektarbeidet og pengebruken. Avsløringe- ging og utforming av tiltakene er det lagt vekt på ty- ne om korrupsjon burde også føre til en ny gjennom- delig resultatmåling og tett oppfølging av rutiner for gang av skogsatsingsprosjektet, og om det i det hele rapportering og regnskapsføring. tatt er mulig å gjennomføre noe slikt prosjekt under Tanzania er ett av pilotlandene til FNs REDD de rådende forhold. program. I sin satsning i Tanzania har FNs REDD- program besluttet å bruke MNRT som lokal partner, Svar: siden MNRT har det faglige ansvaret for skogforvalt- ning. Vurderingen er at dette er en forutsetning for en Korrupsjonen som ble avdekket i det norskstøtte- effektiv gjennomføring. I lys av våre egne erfaringer de naturressursprogrammet i Tanzania i 2007 har tid- med MNRT ser jeg det problematiske ved et slikt ligere vært oppe til debatt i Stortinget i muntlig spør- samarbeid. Særlig fordi Norge er den klart største gi- retime 2. april 2008. Norge er tydelig på at all misbruk av bistands- veren til REDD, og lenge var den eneste. Vi har i vår midler er uakseptabel, noe oppfølgingen av den kon- dialog med REDD klart formidlet våre egne erfarin- krete saken viser. I vår dialog med myndighetene stil- ger og de behov vi ser for effektive kotrollmekanis- ler vi krav om reell handling i anti-korrupsjonsarbei- mer. det. FN har omfattende kontrollmekanismer og syste- Når det gjelder naturressursprogrammet i Tanza- mer for revisjon og utfører også detaljerte risikovur- nia, fikk det støtte fra Norge gjennom Ministry of Na- deringer av samarbeidspartnere. I dette konkrete til- tural Resources and Tourism (MNRT) i årene 1994- fellet har jeg ikke trukket noen endelig konklusjon 2006. Da det ble avdekket misbruk av norske midler, med hensyn til hvorvidt dette er å anse som tilstrek- ble utbetalingene til programmet umiddelbart stop- kelig. Før jeg gjør det, ønsker jeg å gå ytterligere run- pet og forberedelsene til et nytt miljøprogram ble lagt der med de ansvarlige for REDD-programmet om på is. Videre ble det fremmet krav om tilbakebetaling problemstillingene knyttet til lokale samarbeidspart- av misbrukte midler. I dialogen med Tanzania er det nere og kontrollregimer. oppnådd enighet om at midler skal tilbakebetales der Det arbeides kontinuerlig for å gjøre systemene misbruk er dokumentert. Inntil det er oppnådd enig- for oppfølging og kontroll av bistandsmidlene så si- het om hvordan denne tilbakebetalingen skal skje, vil kre som mulig. Dette gjelder i høyeste grad også det ikke bli gitt direkte støtte fra Norge til MNRT. skogsatsingen i Tanzania. 148 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 469

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Besvart 22. januar 2010 av statsminister Jens Stoltenberg

Spørsmål: av slike unntakstilfeller. Jeg siterer fra kontroll- og «Når vil en omforent veileder for departemente- konstitusjonskomiteens innstiling: nes praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med "Flertallet er imidlertid oppmerksom på at det kan lov og instruks for Riksrevisjonen foreligge?» oppstå en konflikt mellom forvaltningens behov for fortrolighet og interne drøftelser på den ene siden og BEGRUNNELSE: Riksrevisjonens behov for innsyn i dokumenter på Jeg viser til Innst 104 S (2009-2010) fra Kontroll den andre. Flertallet vil imidlertid vise til at Riksrevi- sjonen i slike tilfeller har mulighet til å ta opp saken - og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rap- med Stortinget. Stortinget kan da behandle utleve- port om den årlige revisjon og kontroll for budsjett- ringsspørsmålet med bakgrunn i Grunnloven § 75 f. året 2008. Dette er imidlertid en omstendelig prosedyre som kun Her omtales Riksrevisjonens manglende innsyn i unntaksvis vil komme til anvendelse. Flertallet vil departementenes risikoanalyser. En konkret sak vedr imidlertid vise til at uenighet mellom forvaltningen og Miljøverndepartementet er stilt i bero under henvis- Riksrevisjonen om innsyn i dokumenter ikke har ut- gjort et problem etter någjeldende lov. Flertallet har ning til den planlagte veileder. Riksrevisjonens med- merket seg at Riksrevisjonen kun ved en eneste anled- virkning synes avsluttet og saken avventer SMKs ning i sine merknader har tatt opp spørsmålet om inn- konklusjon. syn i departementenes dokumenter, jf. Dokument nr. 3:2 (2001-2002)." Svar: Det har, etter initiativ fra Riksrevisjonen, pågått Gjeldende lov om Riksrevisjonen ble vedtatt av et samarbeid mellom noen departementer og Statsmi- Stortinget i 2004. Omfanget av Riksrevisjonens inn- nisterens kontor og Riksrevisjonen for om mulig å få synsrett er i all hovedsak klarlagt gjennom den nye utgitt en omforent veiledning for departementenes og loven. I de aller fleste saker har det derfor ikke vært Riksrevisjonens praktisering av dokumentinnsyn i noen diskusjon om rekkevidden av innsynsretten. samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen. For enkelte dokumenter i departementene har det, på bakgrunn av merknadene i kontroll- og kon- Regjeringen legger selvsagt til grunn loven slik stitusjonskomiteens innstilling til loven, vært grunn- den er vedtatt av Stortinget. Det omtalte samarbeidet lag for en viss tvil om praktiseringen av innsynsret- mellom Riksrevisjonen og noen av departementene ten. Komiteen viste blant annet til at den nye bestem- og Statsministerens kontor har ikke har vært til hin- melsen om Riksrevisjonens innsynsrett verken inne- der for at spørsmål om innsyn har blitt vurdert i sam- bærer en innskrenkning eller utvidelse av innsynsret- svar med den ordningen loven og forarbeidene selv ten i forhold til det som var gjeldende praksis etter legger opp til. Jeg legger til grunn at det neppe vil den gamle loven. Praksis etter den gamle loven var være mulig å utforme en generell veiledning som av- imidlertid ikke helt klar. At det var en slik uklarhet klarer alle de vanskelige avveiningene som må fore- kom til uttrykk i høringsuttalelser til den nye loven tas. Jeg finner det derfor naturlig at arbeidet med en fra regjeringene Stoltenberg I og Bondevik II. veiledning avsluttes. Eventuelle tvilsspørsmål i frem- Lovens forarbeider tar da også høyde for at det tiden vil bli avklart fra sak til sak, i samsvar med lo- unntaksvis kan oppstå uklarheter om praktisering av ven og, om nødvendig, i samsvar med den prosedy- innsynsretten, og de gir selv en anvisning på løsning ren som forarbeidene til loven selv legger opp til. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 149

SPØRSMÅL NR. 470

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 19. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: skal ha refundert utgifter. Den nasjonale enheten har «Ansvaret for pasientreiser ble overført fra Nav også andre fellesfunksjoner for alle helseforetakene. til helseforetakene fra 1. desember 2009. Søknader Tolv enheter for saksbehandling er opprettet rundt om refusjon behandles nå av Helseforetakenes senter omkring i landet og saksbehandler de innkomne søk- for pasientreiser ANS i Skien, og mange pasienter nadene om refusjon. klager nå over lang behandlingstid på søknadene, noe Overtakelsen av forvaltningsansvaret for enkelt- som er uheldig for dem med stram økonomi. oppgjør er i realiteten en stor forvaltningsreform med Hvor lenge må søkere vente på å få refundert sine blant annet ny bruk av IKT. Dette skal gjøre det en- utgifter, og mener statsråden at ventetiden er aksep- klere enn før for pasienter og pårørende. De kan nå tabel og at ordningen fungerer tilfredsstillende i sende kravet i posten, i stedet for å møte opp person- dag?» lig. Det er også opprettet servicetjenester gjennom å ringe kortnummeret 05515 eller bruke hjemmesiden BEGRUNNELSE: www.pasientreiser.no. Det er også iverksatt betydeli- ge informasjonstiltak overfor pasienter og behandle- Etter at ansvaret for pasientreisene ble overført re om endringene som gjennomføres. fra Nav til helseforetakene har det kommet mange Hovedårsaken til at det nå har oppstått lang saks- henvendelser fra pasienter som venter i mange uker behandlingstid er at antallet saker er langt høyere enn på å få refundert sine utlegg til pasienttransport. Ven- det som ble lagt til grunn etter estimat fra NAV. Det- tetiden ble nylig oppgitt å være 4-6 uker, og det kan te har resultert i en ”kø” av saker, som igjen har gitt bli lenge å vente for dem som har en stram økonomi. lengre saksbehandlingstid enn forutsatt. En av årsa- De som har henvendt seg mener at ordningen funger- kene til at antallet saker har økt kan være at fordi det te bedre før. Hvis det er slik at det er forsinkelser i be- nå er gitt mye informasjon om retten til refusjon for handling av sakene fra første stund er det slik under- reiser, sender flere inn refusjonskrav. Med andre ord tegnede ser det viktig å sette inn ekstraressurser for å at flere enn før får oppfylt sine rettigheter som pasi- ta igjen etterslepet. Det er derfor ønskelig at statsrå- ent. den tar en vurdering av om den nye ordningen funge- På bakgrunn av denne situasjonen har styret og rer tilfredsstillende, og om hvorfor det er så lang be- ledelsen ved Pasientreiser ANS utarbeidet en rekke handlingstid. tiltak – både kortsiktige (januar 2010), på mellom- lang sikt (2010), og på lang sikt (2011). Saksfeltet vil Svar: bli fulgt opp daglig med ukentlige oppdateringer av Finansieringsansvaret for syketransport ble over- status. Det er bestemt at en på kort sikt vil styrke be- ført fra trygdeetaten til de regionale helseforetakene i manningen (35,5 årsverk), foreta forbedringer i saks- 2004. Fra 2006 overtok de regionale helseforetakene behandlingssystemet, forenkle saksbehandlingsruti- forvaltningsansvaret for direkteoppgjør for pasient- ner, styrke telefonservicen og iverksette kommunika- reiser og utbetaling til transportører (reise med rekvi- sjonstiltak overfor publikum. Det er her også viktig å sisjon). I perioden 2004-2009 har trygdeetaten/NAV merke seg at man allerede har iverksatt kveldsskift og utført saksbehandlingsoppgavene for de regionale helgearbeid for å ta unna de store saksmengdene. Det helseforetakene for enkeltoppgjør for pasientreiser er god tro på at en samlet organisering og ledelse av (reise uten rekvisisjon). Fra 1.1.2010 har de regionale refusjonsoppgaven skal gjøre den enda mer effektiv. helseforetakene overtatt forvaltningen av enkeltopp- Når det gjelder servicen overfor de som har sendt gjør for pasientreiser fra NAV - overtakelsen skjedde søknad om refusjon vil man iverksette tiltak for å si- gradvis fra 1.9. 2009. Gjennom dette har de fått det kre at forvaltningslovens bestemmelser overholdes, samlede ansvaret for pasientreiser. herunder sende ut foreløpige svar dersom søknaden Overføringen av forvaltningsansvaret har vært ikke behandles i løpet av en måned. forberedt i flere år, og har skjedd i et godt og tett sam- Det må avslutningsvis bemerkes at en fortsatt må arbeid med NAV. Det er blant annet foretatt kartleg- anse at senteret i Skien og de nye saksbehandlingsen- ginger av oppgaver og ressursbruk i NAV. Saksbe- hetene er i en etableringsfase, og at det derfor vil ta handlingen i NAV foregikk ved alle kontorer. Det er noe tid før en kan ha full kapasitetsutnyttelse. Imid- nå etablert en nasjonal enhet i Skien som registrerer/ lertid har en god tro på at de iverksatte tiltakene også skanner alle søknader, og utbetaler penger til de som på kort sikt vil gi god effekt. 150 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 471

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 21. januar 2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: saken, og har derfor i sin fortvilelse kontaktet under- «En langtidssykemeldt person har fremdeles ikke tegnede da det fremdeles ikke finnes noe Nav-om- mottatt sykepenger for desember 2009 fra Nav i bud. Moss. Den sykemeldte har ved flere anledninger et- terspurt pengene, men Nav sier at pengene er over- Svar: sendt. Banken sier at det ikke er tilfelle. Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert Nav er ikke behjelpelige med å oppklare hva som meg om at ved førstegangs innsendelse av et krav om har skjedd i saken, så hva mener statsråden at perso- sykepenger kan det ta inntil 4 uker å behandle kravet nen som nå står uten penger skal foreta seg?» etter at all dokumentasjon er innhentet. I løpende stø- nadstilfeller er det faste utbetalingsdager, senest siste BEGRUNNELSE: dag i måneden, forutsatt at kravet er kommet fram i Den sykemeldte har opplevd stadig problemer tide. med Nav i løpet av sykemeldingsperioden. Alle sy- Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser videre kemeldinger har vært innlevert personlig, og allike- at Nav lokal har plikt til å veilede og bistå bruker i til- vel har sykemeldinger kommet bort, og på et senere feller tilsvarende det som er beskrevet i representan- tidspunkt blitt ”funnet igjen” hos Nav. Behandlings- tens spørsmål. Nav-kontoret skal blant annet under- tiden på første søknaden som ble lovet å være 3,5 uke søke hva som har skjedd, og om pengene er overført ble til 5 uker, noe som medførte at personen måtte til riktig konto. Kontoret skal være løsningsorientert, søke krisehjelp. Hun fikk nytt vedtak på sykepenger slik at kontoret raskt og sammen med bruker kan fin- i første halvdel av desember, og forventet da at pen- ne hensiktsmessige løsninger. gene ble overført i rett tid. På utbetalingslappen for november står det at sykepenger for desember utbe- Arbeids- og velferdsdirektoratet beklager at den tales i midten av desember, men pengene uteble. Når langtidssykmeldte brukeren opplever NAV-kontoret den sykemeldte 12. januar fremdeles ikke har fått som lite behjelpelig i den situasjonen vedkommende penger for desember måned overført til sin konto be- var kommet opp i. tyr det at noe har gått galt. Når personer ikke får det Jeg vil legge vekt på at den enkelte bruker skal de har krav på i tide medfører det store problemer for kunne forvente å motta rett ytelse til rett tid, og at den det gjelder, men det medfører også masse ekstra brukeren opplever aktiv bistand for å få løst sine pro- henvendelser og arbeid for Nav. Det burde derfor blemer. Samtidig er det viktig å sikre nødvendig kva- også være i Nav sin egen interesse å raskt ordne opp litet i saksbehandlingen. Departementet vil ha en tett i slike saker. Situasjonen er håpløs hvis det er slik at oppfølging av etaten på disse områdene. Jeg forutset- Nav-kontoret ikke er villige til å yte service, informe- ter også at Arbeids- og velferdsdirektoratet rydder re eller hjelpe folk i en vanskelig situasjon. Den sy- opp i saken som ligger til grunn for representantens kemeldte vet ikke hva hun kan gjøre videre i denne spørsmål.. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 151

SPØRSMÅL NR. 472

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 22. januar 2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Olavsvern base er nedlagt, og Sjøforsvaret, sær- Nødvendig støtte til Sjøforsvarets operative en- lig ubåtvåpenet, har mistet et viktig støttepunkt i heter på oppdrag i Nord-Norge ivaretas i første rekke nord. Ved Olavsvern fantes blant annet en "flytekai" av Ramsund orlogsstasjon. I tillegg benyttes mobil med særskilte kapasiteter for ubåter, blant annet bat- logistikkstøtte og sivile havner/verft. På sikt vil lo- terilading. Det er uttalt at flytekaien skal flyttes fra gistikkstøtten til Sjøforsvaret bli ytterligere styrket Olavsvern til Ramsund. ved innfasing av et nytt logistikkfartøy. Normalt vil Når vil denne flyttingen bli gjennomført, hva er fartøyenes seilings- og vedlikeholdsperioder være de beregnede kostnadene ved flyttingen og anser harmonisert. Seilingstiden til og fra et operasjonsom- statsråden det som fornuftig bruk av ressurser og sei- råde benyttes normalt til nødvendig og viktig trening lingstid å bruke en uke til ren transitt for hver batteri- av besetningene, samt eksempelvis forberedelser til lading eller vedlikehold?» både operasjoner og vedlikehold. For å dekke et eventuelt behov for lading av un- BEGRUNNELSE: dervannsbåtenes batterier under lengre operasjoner i Sjefen for ubåtvåpenet i Sjøforsvaret uttaler til Nord-Norge, skal det etableres kapasitet for slik la- Bergens Tidende 14. januar at transitt til Bergen "er ding ved Ramsund. Hvordan etableringen av ladeka- en seilas som tur-retur tar rundt en uke". Dette redu- pasitet i Ramsund skal gjennomføres i praksis, og i serer ubåtenes operasjonstid i nordområdene, og hver hvilken grad det blir behov for selve flytekaien, er nå seilingsuke koster i følge BT ca. 300.000 kroner pr. til konkret vurdering i Forsvaret. Det er derfor for tid- ubåt. lig å si hva kostnadene vil bli. Til NRK 5. januar uttalte GIS at det jobbes med Ladekapasitet i Ramsund for undervannsbåtenes å overføre flytekaien med støtteelementer fra Olavs- batterier vil bli etablert så snart det er praktisk mulig. vern til Ramsund og at det å etablere en større kapa- sitet for ubåtene i Ramsund var en av forutsetningene for å legge ned Olavsvern. Denne forutsetningen sy- nes nå klart å være brutt.

SPØRSMÅL NR. 473

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 21. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «I Klassekampen 09.01.d.å uttalte statsråd Na- I forvaltningsplanen for Norskehavet gikk Regje- varsete at Senterpartiet vil gå mot en konsekvensut- ringen inn for konsekvensutredning av områdene redning når forvaltningsplanen for havområdene rundt Jan Mayen, for å få mer kunnskap til et eventu- utenfor Lofoten og Barentshavet revideres i løpet av elt beslutningsgrunnlag for fremtidig petroleums- året. virksomhet. Senterpartiet ser ut til å ha konkludert Deler statsråden Navarsetes synspunkt og er det med at det er viktigere å skaffe seg kunnskap om pe- nå uklart om Regjeringen tar sikte på å iverksette troleumsvirksomhet utenfor Jan Mayen enn utenfor konsekvensutredning for havområdene utenfor Lofo- Lofoten og Vesterålen. Regjeringens høyst uklare ten og Vesterålen slik som forutsatt, etter at forvalt- signaler om fremdrift i disse spørsmålene er forvir- ningsplanen er fremlagt?» rende, og krever avklaring. Også sett i forhold til at 152 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Miljøverndepartementet og Direktoratet for Natur- Svar: forvaltning nå jobber på spreng for å få klar en søk- Regjeringen vil i arbeidet med selve oppdaterin- nad som kan bringe Lofoten inn på Unescos Verdens- gen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofo- arv liste. En hel norsk olje og gassindustri fortjener ten ta stilling til spørsmålet om det skal gjennomføres nå å få en avklaring på hva som er Regjeringens plan en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i og fremdrift ifm. spørsmålet om konsekvensutred- områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, slik som ning for havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. forutsatt i regjeringens politiske plattform (kapittel 13). Vurderingene i forvaltningsplanen vil gjøres på basis av et oppdatert faglig grunnlag.

SPØRSMÅL NR. 474

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Bjørn Lødemel Besvart 21. januar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Departementet har nylig mottatt rapporter overle- «I Hardanger er det planlagt ei ny 420 kV kraft- vert av representanter for Den Norske Turistforening. linje mellom Sima og Samnanger som møter sterk I rapportene reises det spørsmål om grunnlaget for motstand. Denne veka er det lagt fram to rapportar valg av løsning for kraftframføring til Bergenshalv- som peikar på betydelege manglar i konsesjonssøk- øya. naden frå Statnett som no ligg til klagehandsaming i Jeg tar selvsagt disse innspillene på største alvor, Olje- og energidepartementet. Det blir vist til at endra og det blir nå foretatt en grundig vurdering av de produksjon og forbruk saman med bygging av eit spørsmål som er tatt opp. SVC-kompenseringsanlegg vil gjere det ulønsamt å Rapportene er slik god forvaltningsskikk krever, bygge den planlagde linja. forelagt Statnett og NVE for kommentering og vur- dering. Både rapportene og Statnetts og NVEs vurde- Kva vil statsråden gjere for at det blir gjort grun- ringer av disse vil være en del av beslutningsgrunnla- digare vurderingar før det blir teke stilling til bygging get når departementet nå skal foreta sluttbehandlin- av denne linja?» gen av klagesaken. Framføring av kraft i dag reiser store og vanske- Svar: lige spørsmål. Slike prosjekter for grunnleggende in- Olje- og energidepartementet gjennomfører nå en frastruktur i samfunnet er særlig krevende ut i fra de omfattende klagebehandling av NVEs konsesjon for miljøhensyn vi må legge til grunn. Samtidig er det 420 kV kraftledningen mellom Sima og Samnanger. avgjørende for Bergensregionen at vi har tilstrekke- Etter å ha foretatt en grundig befaring med folkemøte lig kraftforsyningsberedskap til enhver tid. Da må i Hardanger i mai i fjor, har departementet fått utredet nok nett på plass. Det er departementets oppgave å og vurdert en rekke spørsmål som er av betydning for foreta en helhetlig vurdering der alle disse hensyn må avgjørelsen i klagesaken. avveies mot hverandre. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 153

SPØRSMÅL NR. 475

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 25. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: dugnad for raskt å få opp tiltak som kan hjelpe tog- «Togkaoset rundt Oslo fortsetter og frustrasjonen passasjerene når det er store driftsproblemer på tog- hos pendlerne er på kokepunktet. Folk rekker ikke nettet. Som et resultat av samarbeid mellom Sam- avtaler og får problemer med arbeidsgiver og familie ferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdeparte- fordi toget er forsinket. Tilliten til NSB er tilnærmet mentet, Jernbaneverket, NSB og Flytoget, blir det null. Samtidig ser man at Flytoget fortsatt har ubenyt- etablert en ordning som innebærer at pendlerne kan tet kapasitet, spesielt inn til Oslo. Mange pendlere få reise med Flytoget eller NSB sine fjerntog i situa- ønsker å benytte seg av Flytoget. Staten eier Flytoget sjoner der lokaltog blir innstilte eller er sterkt forsin- og må kunne stille krav. ket. Hva vil statsråden gjøre for å åpne Flytoget for Ordningen trer i kraft fra og med mandag 25. ja- pendlere fra de stasjoner hvor toget allerede stan- nuar 2010. Jernbaneverket vil annonsere over høytta- ser?» lerne på stasjonene når ordingen gjelder, slik at de reisende ikke skal være i tvil om dette. NSB, Flytoget Svar: og Jernbaneverket vil ta ansvar for at gjennomføring av ordningen skjer på en god måte og at særlig infor- Jeg har stor forståelse for den frustrasjonen tog- masjonsopplegget fungerer godt. pendlerne opplever med de store drifts- problemene som har vært den senere tid. Jeg har derfor invitert til

SPØRSMÅL NR. 476

Innlevert 14. januar 2010 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 22. januar 2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: Moria I-perioden, 2006-2009, grunnlag for inntekts- «Det blir stadig færre hel- og deltidsbønder, sam- løft på om lag 73 000 kroner per årsverk i jordbruket. tidig som antall gårdsbruk også blir færre. I regjeringens politiske plattform for 2009-2013 Ser statsråden andre måter å gjøre landbruket mer er det nedfelt at inntekts- og velferdspolitikken i attraktivt for å få ungdom til å satse på dette som næ- landbruket fra forrige periode skal videreutvikles. Jeg legger derfor opp til at arbeidet med å bedre ram- ringsvei enn kun de tilskudd og reguleringssystemer mevilkårene for jordbruket skal fortsette. som tilbys i dag?» For å sikre levende bygder gjennom et aktivt og variert landbruk over hele landet er det viktig med en Svar: offensiv distrikts- og landbrukspolitikk. Tilskudds- Det viktigste tiltaket for nyrekruttering til norsk ordningene over Jordbruksavtalen er et meget viktig jordbruk vil være de generelle rammebetingelsene i bidrag i denne sammenheng. For å gi unge produk- næringa, og gjelder forhold som inntektsmuligheter, sjonsmuligheter i landbruket er det bl.a. avgjørende å kapitaltilgang, velferd osv. Det har vært viktig for re- videreføre de distrikts- og strukturdifferensierte vir- gjeringen å bedre det økonomiske grunnlaget for kemidlene, for å gi en kompensasjon for de produk- norsk jordbruk. Ved jordbruksoppgjørene i 2006- sjonsulempene som småskala landbruk og drift i dis- 2009 har regjeringen derfor gjennomført en satsing triktene gir. for å bedre de økonomiske rammevilkårene for fore- For å rekruttere nye generasjoner til landbruket er tak i jordbruket, spesielt for det grovfôrbaserte hus- det videre viktig med gode velferdsordninger i nærin- dyrholdet. Samlet ga jordbruksoppgjørene i Soria ga. Den rød-grønne regjeringen har økt satser og 154 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 maksimalbeløp for tilskudd til avløsning ved ferie og fortsatt et stort potensial knyttet til å koble mat og rei- fritid og tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Vi har seliv. Dette er derfor ett av områdene Landbruks- og økt nivået på tilskuddet til tidligpensjonsordningen matdepartementet vil arbeide aktivt med å utvikle i for jordbrukere, som også er et viktig virkemiddel for tiden framover, både i samarbeid med næringen, vir- å bidra til generasjonsskifter i næringa. Jeg vil videre kemiddelapparatet og andre departementer. nevne at vi har etablert en helt ny og utvidet land- Forvaltningsreformen iverksettes fra 2010. I den bruksvikarordning, for å bidra til at bønder i en akutt- forbindelse vil fylkeskommunene få økt ansvar for situasjon ved sykdom og skader, kan få nødvendig rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etter- arbeidshjelp til gårdsdrifta. og videreutdanning i landbruket. Fylkeskommunen Jeg mener ungdom må motiveres og stimuleres har i dag ansvar for utdanning og utdanningspro- til å ta over gardsbruk. Vi må derfor sørge for priser grammet for naturbruk og er også delaktige i pro- som gjør det mulig for unge å få kjøpt gård. Den stat- grammene for ungt entreprenørskap på landbruks- og lige priskontrollen ved kjøp av landbrukseiendom- matområdet. Endringene vil medføre en styrking av mer er her et viktig virkemiddel for å gjøre det lettere området også ved at fylkeskommunene er tildelt 20 for ungdom å velge landbruk som yrke. Gjennom en mill. kroner over jordbruksavtalen. Midlene skal bl.a. konsekvent praktisering av priskontrollen, demper vi brukes nettopp til tiltak for å sikre rekruttering innen- kapitalbehovet og kapitalkostnadene, slik at de unge for landbruket, og det er knyttet forventninger til at har en bedre mulighet for å slippe til. Priskontrollen dette kan medføre et løft innenfor utdanningstilbude- skal være med på å sikre rekrutteringen av unge, ak- ne rettet mot landbruket. tive yrkesutøvere til næringen, og legge til rette for Landbruks- og matdepartementet har videre sam- eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag arbeidsavtale med organisasjonen Ungt Entreprenør- for en god og langsiktig ressursforvaltning. skap. Samarbeidet går ut på at elevene i videregående Over jordbruksavtalen for 2010 er det videre lagt skoler i alle landets fylker lærer seg å etablere og drif- til rette for ungdom som ønsker å satse i landbruket, te en matbedrift. Gjennom dette tar vi sikte på å gi gjennom en kraftig økning av rammen for lån med ungdom forståelse av betydningen av verdiskaping rentestøtte, samt en økning i rammen for investe- og nyskaping i næringslivet og å utvikle barn og ung- ringsstøtte over Landbrukets utviklingsfond (LUF). Det er stilt til rådighet om lag 350 mill. kroner til be- doms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv og til driftsrettede bygdeutviklingsmidler i 2010. Midlene det å tørre å stå fram med egne tanker og ideer. Ram- kan brukes til etablererstipend, investeringer, genera- mene rundt prosjektet aktiviserer hele det regionale sjonsskifte og andre tiltak. Dette er viktige ordninger virkemiddelapparatet. Regjeringen har de siste årene for å sikre de økonomiske rammebetingelsene ved også gitt tilskudd til flere prosjekter som har til for- overtakelse av gårdsbruk. I tillegg blir det som en mål å legge forholdene bedre til rette for bosetting i oppfølging av jordbruksavtalen for 2009/2010, gjen- kommuner med synkende innbyggertall. Noen av nomført et arbeid med å vurdere en egen støtteord- disse prosjektene er spesielt rettet mot ungdom som ning for ungdom for å tilrettelegge for økt rekrutte- ønsker å skaffe seg en landbrukseiendom og arbeide ring. Utredningen gjennomføres av Statens land- innenfor landbruket. bruksforvaltning og Innovasjon Norge, og vil bli Jeg ønsker å legge til rette for rekruttering til et drøftet i årets jordbruksforhandlinger. fortsatt levende landbruk over hele landet og ei næ- Utover tradisjonell landbruksdrift, er det også ring som er attraktiv for unge. For å nå dette målet er viktig å legge til rette for utvikling av ny nærings- det viktig å sikre en variert bruksstruktur og gode virksomhet med utgangspunkt i landbrukets og går- produksjonsmiljøer i alle deler av landet, med basis i dens ressurser. Muligheter for utvikling av eksempel- forsvarlige økonomiske inntektsmuligheter. Samti- vis mat- og bygdeturismebedrifter kan være avgjø- dig er det viktig at samfunnet gir landbruket og næ- rende for om ungdom/en ung familie vil ta over går- ringsutøverne anerkjennelse og status for den viktige den. Derfor har Landbruks- og matdepartementet rollen næringen har i å produsere mat for en stadig vektlagt virkemidler for å fremme utvikling av lokal voksende befolkning, og å forvalte naturressursene mat og matspesialiteter, samt utvikling av grønt, byg- på en måte som kommer kommende generasjoner til debasert, reiseliv. Virkemidlene er bl.a. knyttet til gode. Her har vi som politikere et særskilt ansvar, kompetanseutvikling, nettverk, bedriftsetablering, gjennom den offentlige debatten og de konkrete vekstsatsing og prosjektstøtte til fellestiltak. Det er handlinger. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 155

SPØRSMÅL NR. 477

Innlevert 15. januar 2010 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 25. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: andel biler som kommer med ønsket avgang. Dette er «Forvaltningsreformen innført fra 1.1.2010 om- langsiktige nasjonale mål som forutsettes fulgt opp fatter overføring av en stor andel av ferjene som var av ulike forvaltningsnivåer, blant annet ved vurde- riksveiferjer i 2009. Fylkene trenger ikke følge riks- ring av rammetilskuddet til fylkeskommunene. regulativ for ferjer, ikke samordne billettsystem og Etter initiativ fra Samferdselsdepartementet heller ikke følge standard for ferjemateriell og ferje- igangsatte Samferdselssjefskollegiet i fylkeskommu- kaier. Muligheten for manglende standardisering kan nene våren 2009 et utredningsarbeid knyttet til sam- gi reisende ulikt tilbud i ulike fylker og mindre flek- ordnet billettering og den nasjonale ferjedatabanken sibilitet i bruk av ferjemateriell. og ferjeøkonomidatabasen. Statens vegvesen er invi- Hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre for å si- tert til å delta i arbeidet med sikte på å drøfte og delta kre et enhetlig ferjetilbud og fleksibel bruk av fer- i vurderingen av samordning på tvers av forvalt- jer?» ningsnivåer. I Ot.prp. nr. 68 (2008-2009) er det lagt opp til å Svar: vurdere behovet for nasjonale føringer om krav til ferjemateriell i fylkesvegsamband og standardisert Et viktig mål med forvaltningsreformen er å styr- utforming ved ombygging og anlegg av nye ferjekai- ke det regionale og lokale demokratiet, herunder å er på offentlig veg. Dette er under arbeid i departe- styrke fylkeskommunene som regional utviklingsak- mentet. Departementet er i gang med å følge opp de tør. Da er det viktig at arbeidet med eventuell stan- prosesser som er beskrevet i ovennevnte proposisjon. dardisering over fylkesgrenser og mellom forvalt- Av respekt for formålet med forvaltningsreformen ningsnivåer skjer på en slik måte at målene med re- må eventuelle føringer balanseres mot hensynet til formen blir realisert. fylkeskommunenes handlefrihet. Mitt utgangspunkt er at jeg har tillit til at lokale Etter mitt syn gir Nasjonal transportplan 2010 – og regionale folkevalgte er opptatt av å finne fleksi- 2019 og de utredningene som er i gang, muligheter ble og tjenlige løsninger, både innen eget fylke, men for å komme fram til balanserte løsninger, der hensy- og over fylkesgrensene, i tråd med de reisendes be- net til et enhetlig og sikkert ferjetilbud til de reisende hov. kan avveies på en forsvarlig måte mot hensynet til I Nasjonal transportplan 2010 – 2019 er det inn- fylkeskommunal handlefrihet. tatt langsiktige mål knyttet til ferjesamband i offent- lig vegnett om servicekrav til åpningstid, frekvens og

SPØRSMÅL NR. 478

Innlevert 15. januar 2010 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 25. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: og hvilket tilbud publikum kan påregne. Jeg regner «Er konsesjonsvilkårene for avtaler om drift av selvsagt ikke med at denne åpenheten skal inkludere ferjesamband unntatt offentlighet?» kostnader/Inntekter/resultatstørrelser.

BEGRUNNELSE: Svar: Hvis svaret på spørsmålet over er ja, ønskes en Det rettslige utgangspunktet for konsesjonsvilkå- begrunnelse. Dette fordi det er i offentlighetens inter- rene er yrkestransportlova av 21. juni 2002 nr. 45 esse hvilke vilkår ferjeselskapene må forholde seg til med forskrifter gitt i medhold av denne loven. 156 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

For ferjedriften skjer det nå et regimeskifte. Om budskonkurranse, består konsesjonsvilkårene av 3 lag halvparten av ferjesambandene (både riksvegfer- dokumenter: jesamband og fylkesvegferjesamband) driftes i hen- hold til kontrakter som er kommet i stand ved anbud- 1) Løyvedokument utstedt av løyvemyndighet (Sta- skonkurranse. For den øvrige halvparten av ferjesam- tens vegvesen/ fylkeskommune) bandene er det i 2010 årlige forhandlinger om rutetil- 2) Konkurransegrunnlag utarbeidet av oppdragsgi- bud, ruteproduksjon og tilskudd til ferjedriften i tråd ver med Hovedavtale om statstilskudd til drift av riks- 3) Tilbudsdokument fra valgte ferjeselskap vegferjesamband (den såkalte rammetilskuddordnin- gen for ferjedriften). De fleste ferjesamband har blitt De to første dokumentene er offentlige. I det tred- konkurranseutsatt før 2010. Dette betyr at alle ferje- je dokumentet vil det kunne være opplysninger som samband etter 2012 vil driftes i henhold til kontrakter må unntas fra offentlighet. som er kommet i stand ved anbudskonkurranse. For ferjesamband som pr. 1. januar 2010 fremde- Utgangspunktet etter offentleglova av 19. mai les inngår i rammetilskuddsordningen, består konse- 2006 nr. 16 er at et offentlig organs dokumenter er sjonsvilkårene av følgende dokumenter: åpne for innsyn. Enten avtaler mellom myndighetene og ferjesel- skapene er basert på rammetilskuddsordningen eller 1) Løyvedokument utstedt av løyvemyndighet (Sta- en forutgående anbudskonkurranse, inneholder avta- tens vegvesen/Fylkeskommune) lene en rekke opplysninger av bedriftsøkonomisk art 2) Vilkår knyttet til Hovedavtale om statstilskudd til som vil kunne være unntatt fra offentlighet. Offentle- drift av riksvegferjesamband som forutsetter årli- glova § 13 gir unntak fra hovedregelen om innsyn for ge avtaler om tilskudd til ferjevirksomheten ba- opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Etter sert på ferjedisponering, fastsatte ruter og pro- forvaltningslovens § 13 (lov av 10. februar 1967) har duksjonsprogram enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvalt- ningsorgan taushetsplikt om tekniske innretninger og Det første dokumentet er offentlig. I det andre fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, dokumentet vil det kunne være opplysninger knyttet som det vil kunne være av konkurransemessig betyd- til de årlige tilskuddsavtalene som må unntas fra of- ning å hemmeligholde av hensyn til den som opplys- fentlighet. ningen angår. Deler av konsesjonsvilkårene kan det Både innenfor anbudsregimet og rammetil- dermed være plikt til å unnta fra offentlighet. skuddsregimet er ruteopplysninger, opplysninger om For ferjesamband som pr. 1. januar 2010 driftes i ruteproduksjon og reserveferjeløsninger offentlig in- henhold til kontrakter som er kommet i stand ved an- formasjon.

SPØRSMÅL NR. 479

Innlevert 15. januar 2010 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 28. januar 2010 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: mentet etter at en mye omtalt politikonflikten ble bi- «Foreligger det en konflikt mellom departemen- lagt sommeren 2009. Denne gang råder det ifølge tet og politiets spesialenhet om lønns- og arbeidsvil- Dagsrevyens opplysninger uenighet mellom Politiets kår, vurderer statsråden det dit hen at Politienhetens Spesialenhet og departementet om arbeidstidsbe- oppgaver tilsier at ansatte i denne skal behandles an- stemmmelser for ansatte i spesialenheten. nerledes enn andre i politietaten og i eventuelt hvor- for?» Svar: Spesialenheten for politisaker skal sikre at de BEGRUNNELSE: som ønsker å anmelde ansatte i politiet eller påtale- NRK Dagsrevyen meldte den 15.01.2010 at det myndigheten får en uavhengig og rettssikker behand- foreligger en ny konflikt mellom politiet og departe- ling av anmeldelsene. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 157

Etterforskere ansatt i Spesialenheten har i sine ar- Justisdepartementet er orientert om at etterfor- beidsavtaler stillingsbetegnelser tilsvarende som i skere som er organisert i Politiets Fellesforbund har politiet. Ny ATB-avtale for politiet ble inngått som- valgt å tre ut av vaktordningen i påvente av en avkla- meren 2009. Etter at avtalen ble inngått er det reist ring om forholdet til ny ATB. Vaktordningen i Spe- spørsmål om hvilken betydning denne har for etter- sialenheten er en landsdekkende telefonvakt. Vaktte- forskere ansatt i Spesialenheten. Justisdepartementet lefonen er betjent hele døgnet og betjenes i denne si- arbeider for tiden med å avklare forholdet mellom ar- tuasjonen av ledelsen i Spesialenheten. Ledelsen i beidsavtaler for etterforskere i Spesialenheten og po- Spesialenheten har videre orientert departementet om litiets nye ATB. Det foreligger etter min oppfatning, at den daglige driften går som normalt og at det har ingen konflikt mellom Spesialenheten og departe- vært foretatt utrykning ved akutte hendelser. mentet.

SPØRSMÅL NR. 480

Innlevert 15. januar 2010 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 3. februar 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Svar: «I svar på Dokument nr. 15:379 (2009-2010) be- Norge mottok en uformell invitasjon høsten 2009 krefter statsråden at Norge ikke har undertegnet det hvor Norge sammen med flere land ble invitert til et såkalte North Sea offshore grid initiativ, pga. av Nor- samarbeid om offshore nett i og rundt Nordsjøen. ge ikke har adgang i det EU forum hvor dette ble Norge vurderte invitasjonen og henvendte seg til gjort. I forkant av underskriftsmøtet har det vært et de andre inviterte land for å sammen vurdere en mu- arbeid med utarbeidelse av tekst til initiativet. lig deltakelse. I første omgang ble det enighet om at Ble Norge invitert til dette forarbeidet, og hvis, samarbeidet burde diskuteres nærmere med initiativ- hvorfor har man i tilfelle ikke tatt del i dette?» takerne for å sikre at alle land fikk samme innvirk- ning på samarbeidet. Diskusjonene er avsluttet og jeg vil i nær framtid undertegne erklæringen. Norge blir dermed formell deltager i samarbeidet og vil bli invi- tert til det første møtet som finner sted i februar.

SPØRSMÅL NR. 481

Innlevert 15. januar 2010 av stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad Besvart 25. januar 2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: barland, sier Støre." Dette synes ikke helt i samsvar «I forbindelse med norske selskapers satsing på med uttalelser fra andre statsråder når det gjelder sat- vindkraftutbygging i UK, kan vi 12.01 lese følgende sing på fornybar energi. uttalelse fra Jonas Gahr Støre: "Det ville være rart Er utenriksministerens uttalelser representative hvis Norge skulle bruke enda mer ressurser på å byg- for regjeringens holdning til utbygging av fornybar ge ut fornybar energi, vi som til de grader er et forny- energi i Norge?» 158 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Svar: ske myndigheter og selskaper på vannkraft, vind- Norsk politikk for å nå det overordnede målet om kraft, solenergi, bølgekraft og saltkraftverk. å bekjempe global oppvarming består av omfattende Regjeringen har tilført satsing på fornybar energi virkemidler både nasjonalt og internasjonalt. For å få og energieffektivisering over 5,3 mrd. kroner gjen- til globale utslippreduksjoner bidrar vi til kutt der det nom Enova i perioden 2006-2009. I Regjeringserklæ- er mest kostnadseffektivt, samtidig som vi har et mo- ringen legger vi opp til å bygge opp Grunnfondet for ralsk ansvar for å kutte nasjonale utslipp. Alle partie- fornybar energi og energieffektivisering til 30 mrd. ne unntatt Fremskrittspartiet ble i Klimaforliket eni- kroner innen 2012. Avkastningen av Grunnfondet vil da sammen med påslaget på nett-tariffen gi ca. 2 mrd. ge om at 15-17 millioner tonn CO2 bør kuttes nasjo- nalt, og regjeringen arbeider helhetlig og målrettet kroner pr. år. Den positive utviklingen vil styrkes yt- for å nå dette målet. Fornybar energi og energieffek- terligere av et felles el-sertifikatmarked mellom Nor- tivisering utgjør en vesentlig del av denne satsingen. ge og Sverige som Regjeringen legger opp til. Forny- Norge befinner seg i en særstilling når det gjelder barsatsingen har stor bredde og er rettet mot både in- fornybar energi. Vi er allerede i den absolutte verden- dustri, varme og nye teknologier. stoppen når det gjelder utbygging av våre fornybare Men ved siden av den nasjonale satsingen er det energikilder. Nær 100 prosent av vår elektrisitetspro- meget positivt at norske selskaper satser internasjo- duksjon er fornybar. Om lag 60 prosent av landets nalt for å bidra til å styrke fornybarandelen i andre samlede energiforbruk bygger på fornybare energi- land som bare har noen få prosent fornybar energi i kilder. Fornybarhetsgraden i de aller fleste andre land sin energimiks. er langt lavere. For eksempel er Norges fornybar Min uttalelse må sees i lys av dette bildet, og det energiandel tre ganger så høy som EUs fremtidige er verdt å minne om at jeg klart la vekt på at satsing målsetting for 2020. på fornybar energi er kraftig økt de siste årene. I kam- Men regjeringen har ambisjoner utover dette: pen mot global oppvarming er det positivt at norsk Gjennom norsk kompetanse er våre selskaper blitt kompetanse og investering innen fornybar energi storprodusenter av ren energi i mange europeiske også skjer på det internasjonale markedet. Men det er land. Statkraft er blitt Europas ledende selskap innen også forståelig at Storbritannia – med en 2 prosents fornybar energi. Gjennom bistandsprogrammet Ren andel fornybar energi i sin energimiks – må satse be- energi for utvikling bruker vi om lag 800 millioner tydelig for å få opp denne andelen, mens det tilsva- kroner årlig for å styrke utviklingslandenes sårt til- rende norske tallet er mer enn 60 prosent. trengte energiproduksjon. Hjemme og ute satser nor-

SPØRSMÅL NR. 482

Innlevert 15. januar 2010 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 25. januar 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Videre fremkommer det at statsråden gjerne øn- «Når vil statsråden ta initiativ overfor Stortinget sker en debatt om denne praksisen velkommen. Det om en debatt vedrørende praksisen med å inkludere gjør undertegnede også, og har som utgangspunkt at flyktningtiltak i Norge som en del av bistandsbud- bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle sjettet?» bistandstiltak. Undertegnede mener videre at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til BEGRUNNELSE: økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet. I Bergens Tidende 14. januar d.å. omtales prak- Gitt at statsråden tydeligvis er av lignende opp- sisen med å inkludere flyktningtiltak i Norge som en fatning, ser undertegnede det som naturlig at statsrå- del av bistandsbudsjettet, og det fremkommer at den på egnet måte tar initiativ overfor Stortinget med statsråden fører en bistandspolitikk han egentlig er i sikte på å endre praksisen med å inkludere flyktning- mot "fordi det er massivt flertall for dette i Stortin- tiltak i Norge som en del av bistandsbudsjettet, og at get". Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 159

Stortinget gis anledning til å debattere dette i sin fulle som går til flyktningtiltak vil svinge med tilstrømnin- bredde. gen. Det er selvsagt anledning til å tolke DAC-regel- Svar: verket på en strammere måte enn det som har vært Jeg har tidligere gitt klart uttrykk for at en debatt etablert norsk praksis gjennom flere regjeringer. rundt bistanden og hvordan vi benytter bistandsmid- Land som Luxembourg, UK og Australia gjør dette. lene er velkommen. Det gjelder selvsagt også spørs- En debatt om hvorvidt vi skal videreføre praksi- mål som berører det internasjonale regelverket for sen med å ODA-klassifisere flyktningeutgifter, tar bruk av bistandsmidler. jeg gjerne. Skal en slik debatt bli fruktbar, er det vik- Hva som anses som bistand internasjonalt fast- tig at vi ser på den fulle bredde av problemstillinger settes i OECD/DAC. I henhold til dette regelverket en slik endring av praksis vil medføre. kan enkelte utgifter til flyktninger og asylsøkere fra Jeg vil anta at en naturlig ramme for en debatt i utviklingsland anses som bistand de første 12 første Stortinget om praktiseringen av OECD/DAC-regel- månedene de oppholder seg i et giverland. Fra norsk verket er behandlingen av Stortingsproposisjon 1. side har man fulgt dette regelverket. Stortinget setter Men jeg vil selvsagt redegjøre for og debattere saken også som forutsetning at bevilgninger over bistands- når, og innenfor de rammer, Stortinget måtte ønske budsjettet håndteres i tråd med DAC-regelverket. dette. Når det har vært liten oppmerksomhet rundt dette Uavhengig av utfallet av en slik debatt vil jeg un- spørsmålet de siste årene, skyldes det trolig at flykt- derstreke betydningen av at Stortinget i høst vedtok ningutgiftenes i årene 2005-2008 lå på mellom 2,1 og et statsbudsjett der bistanden utgjør 1,09 prosent av 3,6 % av det totale bistandsbudsjettet. Går vi noen år BNI. Dette er historisk, det gir oss en internasjonal lenger tilbake, finner vi at så sent som i 2003 gikk lederposisjon og det er et uttrykk for den brede støtte hele 8,6 % av bistandsbudsjettet til flyktning- og solidaritetstanken har både i nasjonalforsamlingen og asyltiltak i Norge. Det ligger i sakens natur at andelen i opinionen.

SPØRSMÅL NR. 483

Innlevert 15. januar 2010 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 25. januar 2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: beidsgiver, fratas man enhver mulighet til å motta sy- «Når vil statsråden ta tak i problemstillingene kestipend. Dette gjelder uavhengig av beløpet man knyttet til studenter som ikke har rett til sykepenger mottar i sykepenger fra arbeidsgiver. Dette straffer i dersom de har deltidsjobb, og muligheten for å være praksis dem som har en liten deltidsjobb ved siden delvis sykemeldt som student?» av, men som har full studieprogresjon og dermed er avhengige av stipendet fra Lånekassen. BEGRUNNELSE: I en interpellasjonsdebatt om sykdom og studen- ter 13. januar 2009 uttalte statsråden blant annet: I Universitas 14. januar omtales problemstillin- gen om at studenter som har deltidsjobb risikerer å bli ”Jeg vil gjøre det jeg kan for å bedre regelverket ekskludert fra retten til sykestipend. slik at det blir en god samordning mellom Lånekas- Lånekassen har i dag en ordning med sykesti- sens regelverk og helse- og sosialregelverket, (...)”. pend, som skal gi en viss sosial sikkerhet for studen- ter som jobber ved siden av. Man kan motta sykesti- Statsråden lovet også å se på kriteriet om at man pend dersom man har blitt syk i løpet av semesteret, er nødt til å være 100 % studieufør for å kunne motta etter en karenstid på 14 dager. stipendet i samme interpellasjonsdebatt. Det er imidlertid strenge kriterier knyttet til sti- pendet, noe det også må være. Et noe spesielt kriteri- Svar: um er imidlertid at dersom man har en deltidsjobb Ordningen med sykestipend fra Lånekassen er en ved siden av, og dermed rett til sykepenger fra ar- del av sikkerhetsnettet som bidrar til å redusere de 160 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

økonomiske konsekvensene for den enkelte av syk- grunnelsen for disse begrensningene er å unngå dob- dom under utdanningen. Ordningen innebærer at lån beltdekning av offentlige ytelser til samme formål. blir gjort om til stipend for den perioden studenten er Som jeg pekte på i interpellasjonsdebatten i janu- sykemeldt, og bidrar dermed til å oppfylle formålet ar 2009 mener jeg det er viktig å se på samordningen med utdanningsstøtteordningen om å sikre lik rett til mellom ytelser i Lånekassen og i folketrygden for utdanning uavhengig av funksjonsevne. studenter som blir syke. Nye kombinasjoner av tryg- I dagens regelverk er det en del begrensninger i deytelser og ytelser fra Lånekassen, som en samord- retten til sykestipend. Studenten må være helt studie- ning av sykestipendet og sykepenger fra folketryg- ufør for å ha rett til stipend. Dersom studenten mottar den vil være, krever imidlertid grundige utredninger sykepenger, tidsbegrenset uførestønad, attførings- av grenseflatene mellom de to regelverkene og av penger eller rehabiliteringspenger fra folketrygden kostnadene ved å endre på dagens ordninger. for sykdomsperioden, kan man ikke samtidig motta Kunnskapsdepartementet vil jobbe videre med sykestipend. Dette innebærer blant annet at studenter disse problemstillingene i arbeidet med å videreutvi- med fast deltidsjobb, som mottar sykepenger fra fol- kle støtteordningene for studenter som blir syke un- ketrygden, ikke samtidig kan motta sykestipend. Be- der utdanningen.

SPØRSMÅL NR. 484

Innlevert 15. januar 2010 av stortingsrepresentant Heikki Holmås Besvart 25. januar 2010 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: ”Om og eventuelt hvor mye skjønnsfordelingen mellom kommunene bør variere fra år til annet, av- «Bø kommune i Vesterålen bosatte i fjor flykt- henger av flere forhold. Etter departementets syn bør ninger i forkant av telletidspunktet som avgjør inn- skjønnstilskuddet kunne brukes til å løse problemer og byggertilskuddet for 2010. Grunnet saksbehand- utfordringer av både midlertidig og mer permanent lingstiden i statlige etater ble ikke de bosatte flykt- karakter. Dersom skjønnstilskuddet ytes til kommuner som har problemer av midlertidig karakter, innebærer ningene registrert bosatt i folkeregisteret før etter tel- det at også tildelingen av skjønnstilskudd bør være til- letidspunktet. Kommunen får derfor ikke beregnet svarende kortvarig. Dette innebærer at kommuner må innbygger- og nordnorgetilskudd for de bosatte flykt- være forberedt på å bli fratatt skjønnstilskuddet når ningene. det opprinnelige årsaksforholdet til at kommunen fikk Vil Kommunal- og regionalministeren vurdere å skjønnsmidler ikke lenger er tilstede.” be fylkesmennene vektlegge slike forhold ved tilde- I tillegg er det i retningslinjene et særskilt avsnitt ling av skjønnsmidler?» om kommunenes utgiftsbehov der det blant annet si- es: Svar: Rammetilskuddet beregnes på grunnlag av offisi- ”Det er imidlertid ikke mulig gjennom faste krite- rier å fange opp alle forhold som det burde vært tatt elle tall, bl.a. tall fra folkeregisteret. Innbyggertil- hensyn til. I tillegg kommer at inntektssystemet må ta skuddet beregnes med utgangspunkt i folkeregistrer- utgangspunkt i utviklingen slik den registreres gjen- te personer per 1. juli året før budsjettåret, mens nom offentlig statistikk. Ved skjønnstildelingen bør Nord-Norge- og Namdalstilskuddet beregnes med fylkesmannen derfor ta hensyn til utgiftskrevende for- hold av betydning som kommunene selv ikke kan på- tilsvarende tall per 1. januar året før budsjettåret. For virke, og som ikke er fanget opp i inntektssystemet. ” Bø kommune, som har mottatt flyktninger i mars/ april 2009 og hvor disse er folkeregistrerte etter 1. ju- Jeg ser derfor ikke noe behov for å foreta ytterli- li, er det derfor innbyggertilskudd kommunen even- gere presiseringer i retningslinjene til Fylkesman- tuelt har gått glipp av. nen. Etter gjeldende retningslinjer fra departementet har Fylkesmannen allerede muligheter til å tildele skjønnsmidler i slike saker. I den generelle delen av retningslinjene sies det: Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 161

SPØRSMÅL NR. 485

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 26. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: blir bedt om å foreta en intern gjennomgang av egne «Svineinfluensaen rammet Norge i to runder høs- erfaringer, både med hensyn til å forbedre sin egen ten 2009. Nærmere en million nordmenn har hatt svi- beredskap og krisehåndtering og revisjon av den na- neinfluensa. Over halvparten av befolkningen har sjonale beredskapsplanen for pandemisk influensa. vaksinert seg. Det er nødvendig å starte opp en ek- For å dra aggregert lærdom av erfaringene som er stern evaluering av den norske pandemiberedskapen gjort nasjonalt, ønsker jeg at det gjennomføres en umiddelbart. Dette bør være mulig selv om det skulle evaluering av den nasjonale håndteringen av pande- komme en tredje runde med svineinfluensa i vinter. mien, hvor en foretar en bred gjennomgang av strate- Både den nasjonale og lokale håndteringen av svine- gier og virkemidler som informasjon, råd, kommuni- influensaen bør gjennomgås. kasjon, vaksine og legemidler, tilrettelegging for økt Vil statsråden starte en ekstern evaluering nå?» kapasitet (bl.a. utstyr og personell), samt regulatoris- ke forhold og involverte aktører på alle nivåer. I den- Svar: ne sammenheng vurderes det om Direktoratet for Utbruddet av influensa H1N1 har holdt store de- samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal få i opp- ler av helse-Norge i en beredskaps-situasjon i 2009 drag å samordne en slik gjennomgang. og inn i 2010. Vår evne til å informere befolkningen, For å kunne vurdere nasjonale erfaringer i et bre- skaffe til veie tilstekkelig med vaksine og vaksinere dere perspektiv er det tatt kontakt med de andre nor- befolkningen har utfordret helsemyndighetene nasjo- diske landene og noen andre land, med tanke på å få nalt og lokalt. For meg er det en selvfølge at vår til en felles gjennomgang, hvor et sentralt tema vil håndtering av pandemien skal evalueres grundig. være om landene gjennom pandemiforberedelsene Også av hensyn til fremtidig pandemiberedskap og pandemihåndteringen har lykkes i å beskytte be- er det viktig å evaluere håndteringen av denne pande- folkningens helse. Jeg er forøvrig kjent med at styret mien, slik at vi kan lære av de erfaringer som er gjort i WHO denne uken har behandlet og godkjent et opp- og forbedre vår pandemiberedskap. legg til evaluering av hvordan WHO har håndtert Det arbeides nå med et opplegg for en slik evalu- pandemien. ering, og det tas sikte på å gjennomføre evalueringer Departementet arbeider nå med å konkretisere på flere nivåer. For det første legges det opp til at alle opplegget for disse evalueringene, og mitt mål er at virksomheter som har vært sentrale i håndteringen, dette arbeidet skal komme i gang raskt.

SPØRSMÅL NR. 486

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 22. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: kommune. Det ble da stilt i utsikt at arbeidene kunne «Hvilken fremdrift kan forventes for den plan- begynne høsten 2009. imidlertid viste det seg at det lagte utbyggingen av E6 for strekningen Tingberg - for dette prosjektet var gjort betydelige feil i kalkule- Tretten, i Øyer kommune?» ringen av kostnadene, og at saken må tilbake til Stor- tinget for ny behandling. Arbeidene er derfor ikke BEGRUNNELSE: iverksatt som planlagt. Det hersker nå usikkerhet om status for prosjektet, både om fremdrift og om derav Stortinget har tidligere vedtatt utbygging/utbe- følgende komplikasjoner i forhold til de tilbud som er dring av E6 for strekningen Tingberg - Tretten i Øyer gitt fra aktuelle entreprenører. 162 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Forsinkelsene av dette prosjektet er til betydelig i St.prp. nr. 59, ble hovedentreprisen for prosjektet frustrasjon i lokalmiljøet og i regionen forøvrig. Jeg utlyst høsten 2009. I forbindelse med Statens vegve- tillater meg derfor å be om en avklaring fra departe- sens vurdering av mottatte tilbud, er det avdekket feil mentets side om hvor saken står og hvilken fremdrift i forbindelse med beregningen av kostnadene i pro- som kan forventes. sjektet. Konsekvensen er at kostnadene vil bli vesent- lig høyere enn den kostnadsrammen som tidligere er Svar: fastsatt av Stortinget. I forbindelse med Stortingets behandling av Opprinnelig vedståelsesfrist for entreprenørenes St.prp. nr. 59 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 270 (2008- tilbud var 15. januar 2010. Statens vegvesen har 2009), er det lagt til grunn en styringsramme på 880 imidlertid fått aksept for forlenget vedståelsesfrist til mill. kr og kostnadsramme på 950 mill. kr for utbyg- 31. mars 2010. gingsprosjektet E6 Øyer – Tretten. Samferdselsdepartementet tar sikte på å få frem- På bakgrunn av den framdriften som er beskrevet met en sak om økt kostnadsramme snarest mulig.

SPØRSMÅL NR. 487

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 25. januar 2010 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: fra Observatoriet i Nasjonalmuseets umiddelbare «Vil statsråden ta noen initiativ til å styrke arbei- nærhet til Universitetet på Blindern. Jeg tar dette, og det med tilgjengeliggjøring og forskning av Henrik begrunnelsen for flyttingen til etterretning, men slut- Ibsens liv og forfatterskap, det være seg i forhold til ter meg til et temmelig unisont Ibsenmiljø som mener internasjonale forskningsmiljøer eller det alminneli- dette betyr en vesentlig svekkelse av Ibsenarbeidet i ge publikum?» Norge. Senter for Ibsenstudier, eller angjeldende av- deling ved universitetet, vil åpenbart ikke bli attrak- BEGRUNNELSE: tivt for de internasjonale forskningsmiljøene slik sen- Som Henrik Ibsens hjemland har Norge et særlig teret så langt har vært. For tilreisende forskere er det ansvar for å forvalte og tilgjengeliggjøre hans liv og selvsagt de originalkilder Nasjonalbibliotekets hånd- forfatterskap. Dette gjelder både forskningsmessig i skriftssamling, brevsamlingene og de audiovisuelle Norge, mottak av utenlandske forskere og, ikke samlingene representerer som først og fremst er at- minst, tilgjengeliggjøring overfor det alminnelige traktive. Tilgjengeligheten til Nasjonalbibliotekets publikum. Hovedaktørene i dette arbeidet er Senter samlinger, og det akademiske miljøer Senter for Ib- for Ibsenstudier, Nasjonalbiblioteket, Den vitenska- sen studier har representert, har samlet sett utgjort et pelige Ibsenutgaven og de tre Ibsenmuseene i hen- hele og vært et meget godt tilbud. Da det neppe kan holdsvis Grimstad, Skien og Arbiens gate (folkemu- forventes at Senter for Ibsen studier, eventuelt an- seet). I forbindelse med 100 års markeringen for gjeldende avdeling ved UiO, for fremtiden vil frem- Henrik Ibsens død ble det diskutert å se disse aktøre- stå som attraktivt i forhold til det å henvende seg di- ne i en nærmere sammenheng for å styrke arbeidet. rekte til Nasjonalbiblioteket må det være viktig å si- Selv om de nevnte virksomhetene har forskjellige kre at Nasjonalbiblioteket har kapasitet til å ta imot oppgaver og målgrupper er det bred enighet i de rele- på en operativ og imøtekommende måte der også fag- vante fagmiljøene at en nærmere koordinering, tette- lig kompetent personale i forhold til Ibsenforskning re samarbeid og mulig samlokalisering, gjensidig vil stilles til rådighet. Kanskje ville det være en god løs- styrke arbeidet og gi grunnlag for et bedre tilbud det ning om Nasjonalbiblioteket overtok Senter for Ib- være seg for publikum i museene eller Ibsenforskere senstudier og Den vitenskapelige Ibsenutgaven som i fra det internasjonale miljøet som oppsøker de origi- dag også tilligger UiO. nale kildene som befinner seg i Norge. I Stortingets Et felles miljø der man ser museet i Arbiens gate, spørretime i dag, 13. januar, redegjorde statsråd Tora Den vitenskapelige Ibsenutgaven, Det arbeidet som i Aasland for at Senter for Ibsenstudier vil bli flyttet dag utføres av Senter for Ibsenstudier og Nasjonalbi- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 163 bliotekets forvaltning av samlingene i sammenheng I tillegg til å stille bibliotekets samlinger til dis- kan gi grunnlag for et Ibsen- senter som vil være posisjon for forskere og andre interesserte, har Na- unikt også i internasjonal sammenheng. Mest mulig sjonalbiblioteket siden 2007 hatt ansvar for utvikling fysisk samlokalisering vil gi betydelige synergier og og drift av ibsen.net, Ibsenårets offisielle nettside. Ib- er innenfor rekkevidde for så vidt som avstanden sen.net er verdens ledende Ibsen-nettsted, både når mellom Arbiensgate og Nasjonalbiblioteket er kort. det gjelder omfang av informasjon og antall brukere. Mulighetene er mange, det viktige er at det blir tatt I forbindelse med flyttingen av Senter for Ibsen- initiativ og at løsningene man kommer frem til byg- studier har Nasjonalbiblioteket og Universitetet i ger på de relevante miljøenes deltagelse. Et initiativ i Oslo reforhandlet avtalen som regulerer partenes fra kulturstatsrådens side i tråd med dette vil kunne samarbeid om Ibsenarven. Avtalen skal sikre at for- bringe Ibsenarbeidet inn på et konstruktivt spor. skere tilknyttet Senter for Ibsenstudier får prioritert tilgang til Nasjonalbibliotekets Ibsensamling. Svar: Avtalen sikrer i tillegg at kilder etter Ibsen blir Norge har et særlig ansvar for å forvalte og til- prioritert i det videre arbeidet med digitalisering av gjengeliggjøre kunnskap om Henrik Ibsens liv og Nasjonalbibliotekets samlinger. I tiden som kommer forfatterskap, både til det allmenne publikum og til vil digitalisering og tilgjengeliggjøring av kildene på fagfolk fra inn- og utland. Internett føre til at behovet for fysisk tilgang til store Et sentralt premiss i begrunnelsen for Thommes- deler av originalmaterialet blir mindre. Det betyr sens spørsmål er imidlertid at ivaretakelse av arven også at flere får tilgang til kildene, noe som vil gagne etter Ibsen vil bli svekket med flyttingen av Senter Ibsenforskningen, ikke minst utenfor Oslo og Norges for Ibsenstudier fra Observatoriet til Blindern. Dette grenser. Etterspørsel etter de originaldokumentene premisset vil jeg ikke slutte meg til. Jeg legger til forskere fremdeles vil ha behov for å se, skal Nasjo- grunn statsråd Tora Aaslands redegjørelse for saken i Stortinget 13. januar i år, jf. spørsmål 16 i ordinær nalbiblioteket håndtere. spørretime, og at Senter for Ibsenstudier skal ligge på Ibsens arv blir forvaltet og formidlet av flere kul- Blindern, slik Universitetet i Oslo har vedtatt. Med turinstitusjoner; Nasjonalbiblioteket, de tre museene dette som utgangspunkt skal Nasjonalbiblioteket og spesielt viet Ibsen samt teaterscener og biblioteker Universitetet i Oslo i fellesskap sørge for at forsknin- over hele landet. I tillegg kommer arbeidet ved uni- gen og formidlingen i tilknytning til Ibsens liv og for- versiteter og læresteder. Disse virksomhetene ivare- fatterskap blir ivaretatt på beste måte. tar forvaltning av Ibsenarven i tråd med institusjone- Nasjonalbiblioteket er vår viktigste institusjon nes egenart og spesialkompetanse. Jeg legger til for sikring og formidling av den norske litterære ar- grunn at virksomhetene likevel utnytter de mulighe- ven. Med verdens største samling av kilder knyttet til ter for samarbeid som fins, slik at forskning og for- Ibsen er Nasjonalbiblioteket en av de fremste forval- midling knyttet til Ibsen drar nytte av utviklingen på terne av Ibsenarven, både nasjonalt og internasjonalt. hele feltet.

SPØRSMÅL NR. 488

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 26. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «I forbindelse med behandlingen av Represen- I forbindelse med behandlingen av Representant- tantforslag nr 8:37 (2008-2009) vedtok Stortinget forslag nr 8:37 (2008-2009) vedtok Stortinget gjen- gjennom Innst. S.nr. 224 (2008-2009): "Stortinget nom Innst.S.nr.224 (2008-2009): ber Regjeringen sørge for at det blir etablert en finan- sieringsordning som ivaretar kostnadene ved palliati- "Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir etablert en finansieringsordning som ivaretar kostna- ve enheter i sykehjem." dene ved palliative enheter i sykehjem." På hvilken måte har Regjeringen fulgt opp dette vedtaket?» Det er ønskelig å få belyst i hvilken grad Regje- ringen allerede har fulgt opp dette vedtaket, eventuelt 164 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 hvordan det følges opp fremover. Vi vet at kostnade- Svar: ne ved palliative enheter i kommunen er omtrent det Etter det jeg kan se av Stortingets vedtak i Innst. doble av hva det koster for en ordinær sykehjems S. nr. 224 (2008-2009) avgitt den 7. mai 2009 ble det seng. Allikevel anså Stortinget at slike enheter er så vedtatt at representantforslag nr 8:37 (2008-2009) viktige, både i forhold til pasientene som behandles vedlegges protokollen. der, men også i forhold til kompetanseoverføring til Jeg viser for øvrig til at lindrende behandling er andre kommunale enheter, at det var behov for å sør- drøftet som en sentral problemstilling i en ny fremti- ge for en fullfinansiering av disse plassene. dig kommunerolle i St. meld. nr. 47 – Samhandlings- reformen. Meldingen ligger nå som kjent til behand- ling i Stortinget.

SPØRSMÅL NR. 489

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 26. januar 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ningen av enkeltoppgjør for pasientreiser. Det ble «Jeg har fått tilbakemeldinger om at pasienter og etablert én nasjonal og fire regionale prosjektorgani- ansatte i helsetjenestene og NAV opplever det nye sasjoner. Brukerrepresentanter har vært representert systemet for tilbakebetaling av reiseutgifter lite pasi- gjennomgående i prosjektorganisasjonen, og i pro- entvennlig og svært byråkratisk. Dette har oppstått sjektperioden har det vært gjennomført møter med etter at de fire regionale helseforetakene tok over an- brukerutvalg og brukerorganisasjoner. svaret for refusjon for pasientreiser fra NAV, og opp- Saksbehandling av krav om refusjon for pasient- rettet Pasientreiser ANS. Skjemaet for refusjon opp- reiser i NAV foregikk ved alle kontorene. I mai 2009 leves vanskelig å fylle ut, og mange vet ikke hvor de ble Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS skal henvende seg for å få hjelp. (Pasientreiser ANS), som eies i fellesskap av de fire regionale helseforetakene, etablert som følge av at de Hvordan vil statsråden gjøre pasientreiser mer regionale helseforetakene skulle overta forvaltningen pasientvennlig?» av enkeltoppgjør ved pasientreiser. Pasientreiser ANS registrerer/skanner alle krav om dekning av ut- Svar: gifter ved pasientreiser, og refunderer utgifter til de De regionale helseforetakene har gradvis overtatt som har rett til det. I tillegg har Pasientreiser ANS an- ansvaret for pasientreiser fra tidligere trygdeetaten dre fellesoppgaver for alle helseforetakene. Tolv en- og NAV. Finansieringsansvaret for syketransport ble heter for saksbehandling av kravene er opprettet overført fra trygdeetaten til de regionale helseforeta- rundt omkring i landet. kene i 2004. Fra 2006 overtok de regionale helsefor- Overtakelsen av forvaltningsansvaret for enkelt- etakene forvaltningsansvaret for direkteoppgjør for oppgjør er i realiteten en stor forvaltningsreform med pasientreiser og utbetaling til transportør (reise med blant annet ny bruk av IKT. Omleggingen vil sikre ett rekvisisjon). I perioden 2004-2009 har trygdeetaten/ kontaktpunkt for pasientreiser. Dette skal gjøre det en- NAV utført saksbehandling for enkeltoppgjør for pa- klere for pasienter og pårørende. Krav om refusjon sientreiser (reise uten rekvisisjon). Fra 1. januar 2010 kan nå sendes i posten, istedenfor å fremsettes ved har de regionale helseforetakene overtatt forvaltnin- personlig oppmøte på lokalt NAV-kontor. Jeg er ori- gen av enkeltoppgjør for pasientreiser fra NAV. entert om at det er lagt et stort arbeid for å sikre tilgjen- Overtakelsen har skjedd gradvis fra 1. september gelighet og lik saksbehandling, samt et godt tilbud til 2009. Gjennom dette har de regionale helseforetake- brukerne. Ordningen er gjort mer tilgjengelig da infor- ne fått det samlede ansvaret for pasientreiser. Over- masjon og skjema distribueres til alle behandlere. I føringen av forvaltningsansvaret har vært forberedt i denne forbindelse viser jeg til at antall krav fremsatt i flere år, og har skjedd i et godt og tett samarbeid med desember 2009 var vesentlig høyere enn forventet an- NAV. De fire regionale helseforetakene etablerte i tall krav ut fra estimater fra NAV, noe som kan forkla- 2008 et nasjonalt prosjekt, med Helse Sør-Øst RHF res med at ordningen er blitt mer tilgjengelig og pasi- som prosjekteier, for å sikre overtakelsen av forvalt- enter er blitt mer klar over sine rettigheter. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 165

Det er lagt vekt på standardisering av nasjonale Jeg er informert om at prosjekt pasientreiser har løsninger også innenfor informasjonsarbeidet. Det er tilrettelagt for tre nivåer av støtte for brukerne. For etablert et felles nasjonalt telefonnummer (05515) såkalt ”selvhjelpen bruker” er det reiseregningsskje- hvor pasienten blir satt til sitt lokale pasientkontor. ma tilgjengelig hos behandler med adressert konvo- Pasienten skal få bistand fra en ansatt med lokal lutt, informasjon om skjemaet, rettigheter og regel- kunnskap for å planlegge reisen, stille spørsmål om verk, en veiledning til reiseregningsskjemaet og et regelverk og få veiledning til å fylle ut reiseregnin- eksempel på en reiseregning. For brukere som ikke gen. Telefonløsningen 05515 er satt opp slik at bru- forstår eller ikke kan lese skjemaet, er det i tillegg til- ker alltid vil nå en saksbehandler selv om vedkom- bud om å ringe 05515 for hjelp til å fylle ut skjemaet, mende ikke bruker tastevalgene. En nasjonal samord- og det er en leselist på www.pasientreiser.no for ning av telefonløsningen gir også pasientreisekonto- svaksynte. For brukere som allikevel ikke klarer å rene fleksibilitet til å benytte ledig kapasitet fra andre fylle ut skjemaet kan det muligens være et alternativ kontorer hvis de har for lite bemanning i forhold til å få hjelp av ledsager på reisen, pårørende eller andre innkommende volum. Videre er det utarbeidet et na- omsorgspersoner. Prosjekt pasientreiser vil også vur- sjonalt informasjonsmateriell som pr november 2009 dere å legge til rette for assistanse ved helseforetak er distribuert til over 20.000 mottakere i primær- og og eventuelle andre supplerende tiltak. spesialisthelsetjenesten. Materiell etterbestilles av Brukerrepresentanter deltok i testing av dagens behandlere på et felles nettsted, og det er stor pågang reiseregningsskjema. Erfaringene fra de første måne- på etterbestilling. Nettstedet www.pasientreiser.no dene med ny reiseregning er at den må forbedres yt- har eksistert siden 2007, og er en informasjonskanal terligere. Dette er noe Pasientreiser ANS er i gang som er et supplement for pasienter som kan benytte med, og en forbedret reiseregning vil bli distribuert i internett. løpet av 2010.

SPØRSMÅL NR. 490

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 20. januar 2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Spørsmål: (OCAS). «Viser til skriftlig spørsmål til forsvarsministeren Det er innledningsvis viktig for meg å understre- av 23.11.2009 - dokument nr 15:233 (2009-2010) og ke at jeg legger stor vekt på god økonomistyring og svar av 30.11.2009 hvor statsråden varslet at hun vil- god forvaltning i forsvarssektoren. All forvaltning le komme tilbake med en bredere orientering. skal være forsvarlig, ressursbruken skal være effektiv Når vil statsråden besvare spørsmålene jeg reiste og kravene til regnskap og dokumentasjon skal være i det skriftlige spørsmålet av 23.11.2009?» oppfylt. Jeg ønsket å få frem det totale bildet knyttet til Svar: forsvarssektorens støtte til de ulike prosjektene som har vært gjennomført av selskapene i ”OCAS-sfæ- Jeg viser til brev fra Stortingets president av 24. ren”. Departementet ba derfor Forsvarsstaben om en november 2009 med spørsmål nr. 233 fra stortingsre- fullstendig redegjørelse om all kontakt mellom For- presentant Jan Tore Sanner om forholdet mellom svaret og selskapene i OCAS-sfæren. Redegjørelsen Forsvaret og selskaper i "OCAS-sfæren" og spørsmål fra Forsvarsstaben ble mottatt 7. januar 2010 og føl- nr. 490 fra samme representant, samt foreløpig svar ger vedlagt dette brev. av 30. november 2009. Jeg viser i tillegg til brev fra statsråd Strøm-Er- ichsen til Stortinget av 16. oktober 2009 med svar på Forsvaret og kontakten med selskaper i spørsmål nr. 22, der det ble redegjort for Luftforsva- ”OCAS-sfæren” rets og Forsvarsdepartementets forhold relatert til Det fremgår av Forsvarsstabens redegjørelse at selskapet OCAS AS og utviklingen av luftvarslings- Forsvarets kontrakter mot selskaper i OCAS-sfæren, systemet Obstacle Collision Avoidance System har vært knyttet til følgende prosjekter: 166 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

Prosjekt Obstacle Collision Avoidance System Prosjekt ODIN ble startet i 2002 i regi av NO- (OCAS): Luftforsvaret har bidratt til utvikling av et BLE og var et utviklingsprosjekt primært tiltenkt system for varsling av luftfartshindre (OCAS-syste- spesialstyrkene. Prosjektet skulle gjøre det mulig å met). Forsvarsstaben har opplyst at samarbeidet med oppdage, identifisere og stedfeste objekter i et nær- Tyra Invest AS og senere OCAS AS i denne sam- mere definert område. Det var basert på utplassering, menhengen startet på slutten av 1990-tallet, og at det- ved hjelp av kampfly, av sensorer og senderutstyr for te første gang ble formalisert gjennom kontrakter overføring av bilder eller video. Prosjektet ble avslut- knyttet til økonomisk støtte i 2000. Luftfartsverket/ tet i 2005 på bakgrunn av en evaluering fra Forsva- Avinor AS og Statnett deltok aktivt i dette samarbei- rets forskningsinstitutt som konkluderte med at det å det. Forsvarsstaben oppgir videre at nettopp flytryg- ta systemet i bruk i Forsvaret ville innebære for mye ging og utsikten til å bidra til utvikling av et system usikkerhet og være for kostbart. Total kostnad var som kunne redusere tap av menneskeliv og materiell 63,3 mill. kroner (inkl. mva.). var begrunnelsen for å støtte dette arbeidet. Luftfor- Av Forsvarsstabens redegjørelse fremgår det vi- svaret har til sammen bidratt med direkte og indirekte dere at grunnteknologien i OCAS-systemet og For- støtte til en verdi av 5,815 mill. kroner (ekskl. mva.), svarets prosjekt ACTD er den samme. Grunnteknolo- 6,4 mill. kroner (inkl. mva.). Videre har Forsvarsde- gien for både OCAS og ACTD stammer fra et tidli- partementet i 2007 gitt OCAS AS en ikke-eksklusiv gere prosjekt ABACUS hvor Forsvaret, Siemens AS brukstillatelse av frekvensbåndet 1300-1350 MHz. og Sintef Tele og data i 1996 gikk sammen for å ut- Post- og teletilsynet har vurdert verdien av det aktu- vikle radarsensorer til Hæren. Dette arbeidet ble av- elle frekvensbåndet til å være svært begrenset, og har sluttet i 2000, og rettighetene tilfalt leverandørene. videre opplyst om at per i dag er ingen frekvensbånd Dette prosjektet hadde en kostnad for Forsvaret på regulert til radarformål blitt omsatt for penger i Nor- 18,2 mill. kroner (ekskl. mva.). Systemene OCAS og ge. Post- og teletilsynet har konkludert med at inter- ACTD er videreutviklet mot forskjellige mål og til essen og markedsverdien for et slikt frekvensbånd er forskjellige formål, noe som innebærer store forskjel- lav. ler i programvare og maskinvare fra ABACUS til Når det gjelder OCAS AS’ ikke-eksklusive rett OCAS og ACTD, samt mellom de to prosjektene til å bruke deler av de frekvenser Forsvaret dispone- OCAS og ACTD. rer, viser en fornyet juridisk vurdering i departemen- Forsvaret har over en periode på seks år brukt tet at denne vil kunne vurderes til å være konkurran- 142,3 mill. kroner (inkl. mva.) på prosjektene OCAS, sevridende. ACTD og ODIN og selskapene i ”OCAS-sfæren”. I Frekvensavtalen med OCAS er imidlertid ikke tillegg kommer 2,2 mill. kroner som Forsvaret ikke begrensende for muligheten til å gi andre aktører til- har fordelt på enkeltprosjekt, til sammen 144,5 mill. svarende frekvenstilgang. Departementet arbeider kroner (inkl. mva). Videre er det benyttet 18,2 mill. nå, sammen med Post- og teletilsynet, for konkret å kroner på prosjekt ABACUS knyttet til selskapene avtale fremgangsmåte for at en slik frekvenstilgang Siemens AS og Sintef. kan gis til alle aktuelle interessenter. I tillegg til prosjektene nevnt over, har Tyra In- Prosjekt Advanced Concept Technology Demon- vest AS henvendt seg til Forsvarsdepartementet i strator (ACTD) ble gjennomført i perioden 2001 til 2004 som en mulig kjøper av Forsvarets F-5 kampfly 2005 i regi av Norwegian Battle Lab and Experimen- da disse skulle avhendes. Etter at Forsvaret senere i tation (NOBLE). NOBLEs oppgave er å drive kon- 2004 opplyste Tyra Invest om driftskostnadene knyt- septuell eksperimentering og utvikling for å bidra i tet til operativ drift av flyene, har det ikke vært kon- videreutviklingen av Forsvaret. Prosjektet hadde som takt mellom Tyra Invest og Forsvaret knyttet til den- formål å anskaffe prototyper av et radarbasert over- ne saken. våkningssystem for overvåkning av luftrom, grenser Videre fremmet Tyra Invest i 2004 et forslag til og dedikerte bakkeområder i militære operasjoner. departementet om å bidra som systemleverandør til Dette prosjektet hadde også to underprosjekter kalt Joint Strike Fighter med datalinken utviklet under Experiment Clustered Radar (XCLURAD) og Expe- ODIN-prosjektet. Dette prosjektforslaget var behef- riment Electronic Fence (XEF). Disse to underpro- tet med stor usikkerhet og risiko, og ble ikke videre- sjektene innebar gjennomføring av felteksperimenter ført. med de forskjellige prototypene av ACTD. Prosjektet Forsvarsstaben oppgir i sin redegjørelse at det, i ble terminert da den operative effekten ble vurdert til tilknytning til ACTD- og ODIN-prosjektene i perio- ikke å være tilstrekkelig for å kunne gå videre. Det den 1999-2004, er funnet en rekke brudd på anskaf- var mangler ved produktene både teknologisk og i felsesregelverket for Forsvaret og på god forvalt- forhold til størrelse. Total kostnad var, inkludert ningsskikk. Jeg tar dette alvorlig. Forsvarssektoren er kostnadene knyttet til XCLURAD og XEF, på 72,6 avhengig av tillit, og våre handlemåter må være tro- mill. kroner(inkl. mva.). verdige. Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 167

Arbeidet for forbedret forvaltning og økonomi- Forsvarsstaben opplyser at den nye ledelsen ved styring har siden 2004 stått sentralt i Forsvarsdepar- NOBLE siden 2005 har lagt stor vekt på forsvarlig og tementet og Forsvaret. Dette har vært et systematisk korrekt forvaltning. Faglig sett utfører NOBLE heller arbeid blant annet innenfor hovedområdene: ikke lenger selvstendig teknologiutvikling, men gjennomfører mindre og kortsiktige prosjekter med – Nye/oppdaterte regelverk: Her er blant annet An- lavere risiko og eksperimenterer mer med ikke-tek- skaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF) innført, nologiske aspekter. og det er gjort oppdatering av forsvarssektorens For ordens skyld vil jeg også opplyse at departe- instrukser og retningslinjer knyttet til økonomi- mentet har mottatt en henvendelse fra EFTAs over- styring. våkningsorgan ESA vedrørende påstander om mulig – Nye rutiner: Det er bl.a. etablert rutinebeskrivel- ulovlig statsstøtte og brudd på anskaffelsesregelver- ser og håndbøker for regnskapsførende enheter ket knyttet til prosjektene omtalt ovenfor. Denne som skal sikre at enhver postering i regnskapet henvendelsen følges opp henhold til normale prose- understøttes av tilstrekkelig dokumentasjon. dyrer. Utover dette vurderer jeg løpende om det er – Intern kontroll er videreutviklet som en integrert behov for ytterligere oppfølging av saken. del av virksomheten i etaten. La meg avslutningsvis understreke at denne re- – Opplæring og bevisstgjøring: Forsvarssektoren gjeringen er opptatt av at samarbeidet med industrien har iverksatt en rekke tiltak for å styrke kompe- skjer i åpenhet og med ryddige forhold og at gjelden- tansen innenfor økonomistyring og forvaltning. de regelverk følges. Jeg legger stor vekt på at for- Det er også iverksatt tiltak for å sikre at gode svarssektoren skal fremstå med legitimitet, tillit og holdninger, etikk og forsvarlig ledelse skal være troverdighet. Forsvaret forvalter store summer på en fullverdig og integrert del av forsvarssekto- vegne av samfunnet, og saksbehandlingen i forsvars- rens arbeid. sektoren må derfor baseres på høye krav til integritet, – Nye systemer: Forsvaret har blant annet innført et åpenhet og høy etisk standard. felles system for økonomi, styring og forsyning. Vedlegg til svar: Brudd på anskaffelsesregelverket er ikke aksep- Brev fra forsvarsstaben til Det kongelige for- tabelt. Jeg er svært opptatt av at Forsvaret praktiserer svarsdepartement, datert 17. desember 2009. vedr. god forvaltningsskikk, herunder at regelverket over- redegjørelse vedrørende Forsvarets kontakt med sel- holdes. Forsvarsdepartementet har en tett dialog med skapene OCAS AS, Tyra Invest As og SSPR AS. etaten, og følger Forsvaret månedlig opp gjennom en tiltaksliste for økonomistyring og forsvarlig forvalt- http://www.stortinget.no/vedlegg-dok15-200910- ning. 490

SPØRSMÅL NR. 491

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 26. januar 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Har norske statsborgere som er flyttet utenlands En norsk statsborger som er uføretrygdede og rett til tilbakebetalt moms på hjelpemidler som en ut som bor i utlandet har måttet anskaffe seg høreappa- i fra legeattest trenger og har kjøpt i Norge, og visst rat som han har betalt selv i og med han er utflyttet. en har disse rettighetene, hvordan er prosedyrene for Høreapparatet er kjøpt i Norge og vedkommende me- å få dette tilbake?» ner at han har rett på å få momsen tilbakebetalt. Her dreier det seg om ca 2-3 tusen kroner. Han har prøvd både med skjema samt tatt kontakt med tollen på Gardermoen. Der fikk han beskjed om at de (Avinor) hadde fått pålegg om å ikke yte service til utenlands- 168 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 borgere. Det er viktig å nevne at denne personen har omsetning av varer i Norge til personer bosatt i utlan- arbeidet og bodd i Norge i over 50 år. det, når disse varene tas med ut av landet som reise- gods. Bostedsbegrepet refererer seg til kjøpers faktis- Svar: ke bopel. Vedkommende må ha meldt flytting til ut- Merverdiavgiften er en generell omsetningsav- landet. gift som skal skattlegge endelig innenlands forbruk I merverdiavgiftsforskriften § 6-25-2 er det gitt av varer og tjenester. Avgiften følger av lov 19. juni nærmere regler om hvordan fritaket skal dokumente- 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftslo- res ved omsetning til personer bosatt i andre land enn ven) og Stortingets årlige vedtak om merverdiavgift. Danmark, Finland eller Sverige. Det kreves utfylling Siden merverdiavgiften er en avgift på innen- av en særskilt blankett, og denne blanketten må være landsk forbruk, er eksport av varer fritatt for avgifts- påført tollmyndighetenes utførselsattest innen én må- plikt. Et fritak innebærer at varen faktureres uten ned etter at varen ble levert. Dersom gjennomførin- merverdiavgift, og de nærmere vilkår for dette er gen av fritaket skjer gjennom et privat selskap, skal fastsatt i merverdiavgiftsforskriften. Når varer er om- fritaket dokumenteres med salgsdokument fra selska- satt i Norge, og dermed fakturert med merverdiav- pet og kopi av tilbakebetalingsblankett til kjøperen. gift, vil imidlertid ikke dette fritaket komme til an- Som det framgår ovenfor gjelder det særskilte vendelse. vilkår for at merverdiavgiften kan refunderes ved Merverdiavgiftsloven gir likevel fritak for såkalt omsetning av varer i Norge til personer bosatt i utlan- turistsalg. Fritaket innebærer at selgeren på visse vil- det. Det er skatteetaten som forestår den praktiske kår kan tilbakeføre og refundere merverdiavgift ved håndteringen av dette regelverket.

SPØRSMÅL NR. 492

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 27. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Svar: «Hva har statsråden gjort og hva vil hun foreta Ferjesambandet rv 13 Stavanger – Tau var lyst ut seg for å øve påtrykk på partene for å få til et fortsatt på anbud i 2008 i en felles anbudspakke med rv 13 tilbud med hurtigferje på Tau-sambandet?» Lauvvik – Oanes og Rv 521 Mekjarvik – Kvitsøy. I konkurransegrunnlaget for anbudspakken ble det BEGRUNNELSE: ikke krevd hurtigferje. Det har lenge vært arbeidet med sikte på å finne Tide Sjø AS (Tide) fikk kontrakten for ferjesam- løsninger på hurtigferjedriften på Tau-sambandet et- bandet for perioden 1.1.2010 – 31.12.2015 fordi Tide ter siste anbudsrunde og overføring av ansvaret fra hadde det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Fer- stat til fylkeskommune. I følge avisa Strandbuen 15. jesambandet Stavanger-Tau er fra 2010 trafikkert januar 2010 har forhandlingene mellom Tids Sjø og med 3 ferjer, hver ferje på 110 pbe. I forbindelse med Rogaland fylkeskommune om vilkårene for en fort- anbudskonkurransen ble det også gitt et tilbud med satt hurtigferjedrift ikke ført fram selv om man har M/F Stavanger som et av de tilbudte fartøyer. Dette fått til flere avganger. Fylkeskommunen opplyser til tilbudet nådde ikke opp i konkurransen. Strandbuen at det er staten som bærer kostnadene ved Fra og med 1. januar 2010 ble ansvaret for ferje- at MF Stavanger legges til kai. Statsråd Magnhild sambandet Stavanger – Tau overført fra staten til Ro- Meltveit Kleppa lovte senest i valgkampen i august galand fylkeskommune (forvaltningsreformen), jf. 2009 at hun ville øve påtrykk for å få til en løsning Ot. prp. nr. 68 Lov om overføring av rettigheter og med hurtigbåt på sambandet. forpliktelser ved omklassifisering av veg etter veglov § 62 tredje ledd i forbindelse med forvaltningsrefor- men. På dette tidspunkt overtok fylkeskommunen statens privatrettslige rettigheter og forpliktelser knyttet til vegen og ferjesambandet. Samtidig ble of- Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 169 fentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser mv. over- mens driftskostnadene skulle dekkes av bruker av ført til fylkeskommunen. ferja – Rogaland fylkeskommune - som en del av det Med bakgrunn i fylkestingsvedtaket i oktober om økonomiske oppgjøret med Tide Sjø AS. Forutset- å søke å få til en avtale som inkluderte flere avganger ningen var at ferja skulle selges i løpet av 2010 - med og også bruk av M/F Stavanger, førte Rogaland fyl- seneste overtagelse av kjøper 31. desember 2010. På keskommune forhandlinger med Tide Sjø AS. tross av at Tide Sjø AS ble tilbudt disponeringsrett til Ferja M/F Stavanger inngår ikke i noe statlig eller ferja på disse betingelsene, registrerer jeg imidlertid fylkeskommunalt ferjesamband innenfor rammetil- at Rogaland fylkeskommune i pressemelding av 13. skuddsordningen eller i anbudssamband etter 1. janu- januar 2010 har meddelt at ”når det gjelder videre ar 2010. bruk av hurtigferja i sambandet, har det ikke vært Etter Hovedavtale om drift av riksvegsamband mulig å få til en løsning”. Det vil ikke være rett av har Tide Sjø AS rett til å kreve at staten overtar ferje- meg å øve ytterligere påtrykk, ettersom det er Roga- materialet. Dersom fartøyet M/F Stavanger overtas land fylkeskommune som har ansvaret for ferjesam- av staten, er det staten som vil bære kostnadene ved bandet nå. at M/F Stavanger ligger til kai. Det er i så tilfelle en Jeg vil berømme det engasjementet fylkeskom- forutsetning at ferja skal selges i løpet av 2010. munen har vist for å få til et optimalt tilbud i Tau- Etter kontakt fra fylkeskommunen prøvde jeg å sambandet. Fylkeskommunen har kjøpt 4 ekstra av- bidra til en løsning ved at staten rett før jul gav Tide ganger, og ferjene går nå på dagtid med avgang hver Sjø AS anledning til å disponere M/F Stavanger. Be- halvtime i begge retninger. Jeg er jo også selv bruker tingelsene for Tide Sjø AS var at Statens vegvesen av sambandet og kan ikke unngå å registrere glede skulle dekke kapitalkostnadene inntil ferja er solgt, over at tilbudet i sum er det beste noensinne.

SPØRSMÅL NR. 493

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 27. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: ”Oslo-prosjektet.” Å oppnå en standard på infra- «Hva vil det koste å oppgradere triangelet Oslo S strukturen på nivå med Gardermobanen innebærer i - Asker/Lillestrøm/Ski til en standard tilsvarende praksis at det må foretas en total fornyelse av alle Gardermobanen?» jernbane- tekniske anlegg. Dette omfatter kontakt- ledning, skinner, sviller, ballast og deler av sikrings- BEGRUNNELSE: anlegg. Kostnadene med å fornye anleggene på Drammensbanen: Oslo-Asker, Østfoldbanen: Oslo- En rekke forsinkelser og innstillinger i togtrafik- Ski og Hovedbanen: Oslo-Lillestrøm er foreløpig ken skyldes feil ved jernbanens infrastruktur. En kalkulert til ca. 2,2 mrd. kroner og ligger inne i NTP standardheving av den såkalte "indrefileten", strek- 2010-2019. Fornyelse av innvendige sikringsanlegg ningene Oslo S-Asker/Lillestrøm/Ski, vil bidra til økt er ikke tatt med, da disse etter planen vil bli skiftet ut punktlighet i trafikken og færre driftsavvik. Bedre ved innføringen nytt signalsystem (ERTMS). driftsstabilitet i jernbanedriften i Oslo-området vil På strekningen Oslo S-Lysaker er fornyelsesar- også være positivt for trafikken i landet for øvrig. beidene startet opp, og i år vil også arbeidene på strekningen Etterstad-Lillestrøm og på Spikkestad- Svar: banen startes opp. For 2010 er bevilget 470 mill. kr Fornyelsen av de aktuelle anleggene har høy pri- til Oslo-prosjektet. oritet og inngår i NTP 2010-2019 under benevningen 170 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010

SPØRSMÅL NR. 494

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 27. januar 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: Når det nye dobbeltsporet i Vestkorridoren (Lys- «Hvilke planer eller utredninger er utarbeidet for aker-Asker) står ferdig i 2011, vil kapasiteten øke be- flere spor gjennom Oslo for å koble sammen sporka- tydelig. Den neste store utbyggingsoppgaven i dette pasitet mellom Oslo S og Lysaker?» området, vil være nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Dagens dobbeltspor på denne strekningen har en svært høy utnyttelses- grad, og den nye Follobanen BEGRUNNELSE: vil bidra til å øke kapasiteten betydelig i området sør- I statsrådens svar på mitt spørsmål datert øst for Oslo. Sammen med den videre utbyggingen 10.12.2009 svarer statsråden at Jernbaneverket skal av InterCity-triangelet, vil dette være viktige tiltak utrede det langsiktige behovet for å øke kapasiteten i for å møte den forventede befolkningsveksten. Oslo-området i lys av framtidige transportbehov. Økt kapasitet er ikke bare et spørsmål om ny in- Mye peker i retning av at dette behovet allerede er frastruktur, men også knyttet til lengden på togene tilstede. Det skal foreligge ønsker fra togoperatørene (antall vogner/togsett), avstanden mellom togene, st- om mer kapasitet enn det tunnelen er i stand til å leve- oppmønster, togenes oppholdstid på stasjonen m.v. re per i dag. Ikke bare er tunnelen gjenstand for stor Målet er å frakte flere mennesker (og mer gods) på en sårbarhet og hyppige forsinkelser i trafikken, men den markedsmessig og samfunnsøkonomisk mest hen- er også en begrensning for å utvikle et mer moderne siktsmessig måte fram til bestemmelsesstedet, og togtilbud både lokalt og regionalt på Østlandet. dette kan håndteres med ulike kombinasjoner mel- I følge fremskrivninger utført av Statistisk sentral- lom infrastruktur og materiell. Jeg er derfor opptatt byrå står Oslo og Akershus ovenfor en kraftig befolk- av et godt samspill mellom infrastrukturforvalter ningsvekst, med anslagsvis en økning i folketallet på Jernbaneverket og de ulike togselskapene. 200 000-300 000 innbyggere innen 2020-2025. Dette På kort og mellomlang sikt er det viktig at den innebærer en befolkningsøkning på om lag 20 prosent økte etterspørselen etter ruteleier gjennom Oslo-tun- innen 2020. Til sammenlikning er fremskrivningen i nelen, dekkes så godt som mulig. En rekke pågående landet for øvrig på om lag 11 prosent i samme periode. og gjennom- førte tiltak bidrar til at kapasiteten gjen- Dette innebærer et betydelig økt press på samferdsel nom Oslo i 2012 øker fra ca. 19 til 24 tog per time per og kommunikasjoner i hovedstadsområdet. retning sammenliknet med i dag. Jernbaneverket vil vurdere ytterligere kapasitetsøkning når det er høstet Svar: erfaring med gjennomføring av de tiltak som foreslås Jeg er enig i at ut fra den forventede veksten i be- i den kapasitetsforbedringsplanen som etaten skal ut- folkningen i Oslo-området er viktig å legge til rette arbeide i 2010. Kapasiteten på strekningen Lysaker- for gode transportløsninger, og med hovedvekt på et Oslo S vil derfor bli økt betydelig. utvidet og robust kollektivtilbud. Med sine fortrinn Jeg vil også nevne at Jernbaneverket arbeider som et arealeffektivt, sikkert og miljøvennlig trans- med en kapasitetsstudie på strekningen Drammen - portmiddel, spesielt i områder med høye transportvo- Oslo S - Ski for å simulere kapasitetsmessige virk- lum, er det naturlig at jernbanen spiller en sentral rol- ninger av ERTMS nivå 2. Studien vil blant annet gi le. svar på i hvilken grad innføringen av dette felleseu- Regjeringen har økt bevilgningene til jernbane- ropeiske signalsystemet vil kunne bidra til å utnytte formål betydelig de siste årene, og Nasjonal trans- kapasiteten i tunnelen ytterligere. portplan 2010-2019 legger opp til en videre opptrap- Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 358 vil ping i tiårsperioden. Et viktig grep er en fornyelse og Jernbaneverket de kommende to årene, utrede de mer oppgradering av strekningen Lysaker-Etterstad, in- langsiktige behov og tiltak for å øke kapasiteten i kludert Oslo S og Oslo-tunnelen, og innerstrekninge- Oslo-området, et utredningsarbeid som blant annet ne mellom Asker, Ski og Lillestrøm. Dette vil bidra vil inngå som grunnlag for etatenes og Avinors plan- til en forbedring av infrastruktur som vil kunne hånd- forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Arbei- tere den betydelige trafikkmengden i dette området det vil bestå av flere delutredninger som blant annet på en langt bedre måte enn hva standarden på dagens omhandler framtidig togtilbud, infrastruktur, jernba- infrastruktur tillater. Særlig på vinterstid slik vi har nens rolle i forhold til øvrig kollektivtransport og opplevd den siste tiden. Jeg viser for øvrig til mitt mulige tiltak, herunder ulike typer tunnelløsninger. svar på skriftlig spørsmål nr. 358. En eventuell ny tunnel gjennom Oslo vil være et Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 171 omfattende og svært kostbart tiltak med store konse- nytte og øke kapasiteten gjennom dagens Oslo-tun- kvenser for det omkringliggende jernbanesystemet. nel så langt som dette er hensiktsmessig og sikker- På kort og mellomlang sikt er det derfor viktig å ut- hetsmessig forsvarlig.

SPØRSMÅL NR. 495

Innlevert 18. januar 2010 av stortingsrepresentant Karin S. Woldseth Besvart 25. januar 2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: tiåret. FN opererer i de vanskeligste områdene i ver- «I begynnelsen av 2009 ble FNs spesielle anti- den, ofte i fravær av nødvendig infrastruktur. I slike korrupsjonsenhet "Procurement Task Force" lagt ned situasjoner skal man i felt utstyre fredsoperasjoner og og oppgavene overført Office of Internal Oversight FNs hjelpeapparat med nødvendig materiell til en- Services. I følge Associated Press 12. januar har dette hver tid. FN er blitt en viktig aktør i mange sammen- medført at ingen korrupsjonssaker har blitt ferdig et- henger hvor store kontrakter skal inngås. Det er der- terforsket det siste året, sammenlignet med gjennom- for viktig å bidra til at FN har gode systemer for in- snittlig 150 saker per år under PTFs mandat. tern-revisjon og etterforskning. Det er i denne sam- Mener utenriksministeren at det er grunn til be- menheng viktig å merke seg at FNs eksterne Revi- kymring over anti-korrupsjonsarbeidet i FN?» sjonspanel ”Board of Auditors” konkluderte med at ”the PTF did not find widespread corruption” i orga- BEGRUNNELSE: nisasjonen. Når det gjelder representantens spørsmål med På bakgrunn av flere store korrupsjonssaker hensyn til ferdig etterforskede saker, tar artikkelen i innen FN-systemet, deriblant olje-for-mat program- Associated Press feil. Av de 175 sakene som ble met i Irak, opprettet FN en spesiell antikorrupsjons- overført fra FNs spesielle antikorrupsjonsenhet enhet kalt Procurement Task Force i 2006. Over de (PTF) til FNs kontor for internt tilsyn (OIOS) i 2008, tre neste årene avdekket enheten underslag og kor- var det per 11. november 2009 kun 32 saker som er rupsjon i kontrakter og bistand tilknyttet FN-syste- åpne og under fortsatt etterforskning. Dette betyr at met tilsvarende mer enn 1 mrd. USD. Etter at enheten antall ferdige etterforskede saker det siste året er 143, ble lagt ned i begynnelsen av 2009 og ansvaret over- noe som tilsvarer omlag det samme nivået som under ført til OIOS har antall åpnede saker og antall saker FNs spesielle antikorrupsjonsenhet (PTF). som etterforskes falt dramatisk, til tross for at lederen Det er enighet i Generalforsamlingen om at det av OIOS Inga-Britt Ahlenius uttalte følgende til Reu- permanente ansvaret for å etterforske og følge opp ters 10. januar 2008 om FNs fredsbevarende opera- korrupsjonssaker i FN ligger, og bør ligge, hos OIOS. sjoner: Det var derfor konsensus om ikke å videreføre FNs "we can say that we have found mismanagement spesielle antikorrupsjonsenhet for anskaffelse (PTF) and fraud and corruption to an extent we didn't really etter 1. januar 2009. Det ble imidlertid sikret god expect". overføring av kunnskap og erfaring fra ”Procurement Task Force” til OIOS. Dette bør synliggjøre at korrupsjonsproblematik- Jeg mener på dette grunnlag at det ikke er grunn ken tilknyttet FNs virksomhet må tas på alvor. til bekymring at antikorrupsjonsarbeidet er overført til OIOS. Samtidig vil jeg slå fast at dette er et felt vi Svar: følger meget nøye. FNs spesielle antikorrupsjonsenhet ”Procure- Norge har vært en av de sterkeste støttespillerne ment Task Force” (PTF) ble i sin tid opprettet som en til OIOS, både når det gjelder tildeling av ressurser ad hoc spesialenhet fordi det var oppstått et etterslep under FNs budsjettforhandlinger og når det gjelder å av saker og skulle spesielt følge opp mistanke om skjerme og styrke OIOS’ uavhengige mandat. Norge korrupsjon innenfor FNs anskaffelsessystem. Det var har også spesifikt støttet behovet for å styrke OIOS’ en erkjennelse av at FNs virksomhet og spesielt FNs etterforskningsavdeling. OIOS har de siste fem årene fredsbevarende operasjoner har vokst kraftig det siste vært ledet av en tidligere svensk riksrevisor som vi 172 Dokument nr. 15:3 – 2009–2010 har samarbeidet nært med. OIOS har under hennes av og kontroll med disse midlene, for å nå fastsatte ledelse gjennomført en rekke strukturelle endringer mål og unngå misligheter. for bedre å sette FN i stand til å avdekke og forfølge Utenriksdepartementet har styrket innsatsen for å korrupsjon og mislighold. Det er nylig opprettet tre forebygge, avdekke og forfølge økonomiske mislig- sentre (New York, Nairobi og Wien) med etterfors- heter. Dette arbeidet omfatter bl.a. kontakt med mul- kningskapasitet og ansvar for å følge opp mistanke tilaterale organisasjoner, herunder OIOS, for å få en om mislighold i hele FN-systemet. bedre oversikt over hvordan organisasjonene som vi Det er en stor utfordring å skulle forvalte med- kanaliserer midler gjennom, arbeider på dette feltet. lemslandenes bidrag på best mulig måte. Et viktig re- Utenriksdepartementets Sentrale kontrollenhet be- formtiltak som Norge har vært sterk pådriver for er søkte OIOS i november 2009 for dette formålet. behovet for et oppdatert, helhetlig IT-system i FN. I tillegg til direkte kontakt med OIOS om arbei- Dette er i ferd med å bli implementert og vil kunne det med økonomiske misligheter, vektlegges innsats bidra til å forbedre intern-revisjonen betraktelig. for å gi klarere styringssignaler gjennom Generalfor- Norge vil fortsette å støtte FNs interne prosesser, samlingen og FNs budsjett- og administrasjonskomi- ressursmessig og normativt, slik at FN blir best mulig té (5. komité). Samarbeidet med likesinnede land og utstyrt til å håndtere de store logistiske utfordringene likeledes arbeidet med å bygge bro for å bidra til økt organisasjonen har slik at medlemslandene får mest forståelse for gode kontrollrutiner i FN er meget sen- mulig ut av våre bidrag. Norge kanaliserer betydelige tralt fra norsk side. midler gjennom multilaterale organisasjoner, her- under FN, og vi stiller strenge krav til forvaltningen