Debatt: Perspektivmelding uten perspektiver

Nr. 02 / 28. februar / 2013 Porto betalt / Port Payè Norge / Noreg Returadresse: Statens Vegvesen Postboks 8142 Dep Vegenogvi 0033

50 år med bruplaner Bru over Oslofjorden ved Drøbak skal nå vurderes på nytt. Det skjer for sjette eller sjuende gang de siste 50 årene. – Aldri for sent å snu, sier Olav Harket som var med da bru ble utredet i 1963. Side 26

Side SIKKERHET: Side Ferjer: Side Samfersel: Side Ny drakt: NTNU-mas- Fjord 1 vil bli 35 fra Nordland Statens vegve- terstudenter kvitt ferjekø- har vært i sam- sen har fått en må ta kurset ene på Vestlan- ferdselskomi- ansiktsløfting «Eksperter i det med ekstra teen siden 1950. og presenterer 04 team» 06 ferjer. 10 Tre fra Vestfold. 14 sin nye profil Side 13: Vegdirektøren: – Vi må bli mer effektive! Mange vil ha rv.4 Gjennomslag i Borlaug Seks firmaer ga bud på første av tre oppdrag på rv. 4 på Hadeland. I slutten av januar var det gjennomslag i Det første omfatter 3,4 km i Gran kommune i Oppland like sør for Borlaugtunnelen (bildet) i Lærdal på E16 Lygna. 2/3 av vegen skal gå i ny trase. De seks budene er fra 85,3 til Filefjell. Prosjektet er del av E16 Borlaug- 116,4 millioner kroner. Vegen skal stå ferdig sommeren 2014. (Foto: Smedalsosen. Borlaugtunnelen er om lag 4 Steinar Svensbakken) kilometer. (Foto: Kjell Wold)

▸ leder:

Bråket om Ørvella bru

Virkeligheten er alltid et virvar, og det gjennomsnitt- lige liv pulserer efter helt andre lover enn fornuftens. Kjell Arild Pollestad

begynnelsen av januar i år sendte Statens vegvesen ut en pressemelding som fortalte at Ørvella bru i Telemark ville få nedsatt fartsgrense fra 70 til 40 kilometer i timen. Årsak: Rekkverket på broen er i så dårlig stand at det er usikkert om det vil tåle en påkjørsel. I de påfølgende dagene og ukene ▸ vegbildet: har saken fått mye medieomtale, både lokalt og nasjonalt. Utfallene mot Vegvesenet, som har valgt å sette ned farten og lage fartshumper på europaveien, en hovedveiforbindelse Grenland bru mellom øst og vest, har tidvis vært harde. E18 Grenlandsbrua over Friefjorden i

Det er i sånne stunder det kan være interessant å tenke litt enkle sce- Telemark en vakker vinterdag, sett fra Inarier. Vi kan for eksempel se for oss at Vegvesenet ikke reduserer farten, gamle E18 ved østenden av Brevikbrua. eller lager fartshumper. En bil krasjer i rekkverket, rekkverket gir etter og Geografi: Porsgrunn kommune til høyre, bilen havner utfor broen med fatalt resultat. Se for deg omtalen av en slik hendelse. Bamble til venstre. Brufakta: Åpnet 1996, skråkabelbru, 608 meter lang, brutårn 168 Vi kan videre se for oss at rekkverket blir reparert for om lag 10 mil- meter, seilingshøyde 50 meter. Brua ender lioner kroner. Innen kort tid kommer en faglig vurdering som sier at ny bro må bygges, den gamle holder ikke mål. Ti millioners-reparasjonen var i Kjørholttunnelen på Porsgrunnsiden og bortkastet. Se for deg omtalen av en slik sak. Bambletunnelen på vestsiden. Det er betryggende å vite at det i sånne stunder finnes fagfolk som stoler (Foto: Kjell Wold) på sin faglighet– en faglighet som blant annet bunner i et moralsk ansvar for liv og helse– og ikke lar seg rive med i en storm av opphetede følelser. Heldigvis ser det ut til at Vegvesenets folk her har målbært en slik type faglighet.

Jon Ingrebretsen, distriktspolitiker i Telemark, ber i et innlegg i Telen 22. februar hans politikerkolleger om å besinne seg. Ingebretsen skriver blant annet: «Ingen er uenig i at det må gjøres noe med brua så snart som mulig. Det samme mener sjølsagt også Vegvesenet. … Dersom vegvesenet ikke hadde satt i verk disse midlertidige tiltakene, og det som følge av det hadde skjedd alvorlige trafikkulykker, kan en være fristet til å tro at det samme politiske hylekoret ville ha kritisert vegvesenet for at midlertidige tiltak ikke var iverksatt. Kjære politikere, stå på for å få fortgang i utbedringsarbeidene, men ha samtidig forståelse for de strakstiltakene som vegvesenet av rein og skjær samfunnsplikt og -ansvar har innført etter at svakhetene ved brua før og nå: blei avdekket. Uten en slik holdning, står dere fram som talspersoner for at kjørekomfort, hastighet og tidsaspekt kommer i første rekke framfor trafikksikkerhet, sjøl på en europaveg. Det kan kalles politisk ansvarsløshet!».

Vi bør være takknemlige for at det finnes dem som klarer å løfte blikket, og se en type helhet som åpenbart ikke alle makter.

God lesning!

Mark S. Berger Ansvarlig redaktør

2 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 Sagt Anne @anneloui Astrid Eide @AstridEide i sosiale medier Kjære Vegvesenet. Jeg har nå betalt veiavgiften min. Håper dere Snart første møte i styringsgruppen for 'sykkelbyen Haugesund'. Kjekt! @ bruker pengene godt så jeg får masse fin vei! God helg! Hilsen Anne VegvesenVest #sykkel #haugesund #statensvegvesen Brynjar Larssen @bslbsl StrålendeLes presentasjon også fra Vegvesenet RT @fremover: Slik blir Norge.no @Norge_no Utrykningsnytt @Utrykningsnytt kjøreturen på Hålogalandsbrua. Se video på #Fremover: http:// Statens vegvesen og ATL har lansert et landsomfattende kurskonsept Politiet og statens vegvesen gjennomfører den store kontroll uka denne uken. www.fremover.no/lokale_nyheter/article6515275.ece … som skal øke 70-åringenes kunnskaper om bilkjøring Så sørg for at bilen din alltid er i forskriftsmessig stand

◂ 2002 2012 ▸

Akland i Risør 2002, gamle E18, Akland i Risør 2012. Den nye sett fra Vinterkjær og østover, vegen ble åpnet sent på høsten svinger av mot høyre retning 2004. Nå går vegen i helt ny trase Søndeled og videre mot Gjerstad mellom Risør og Gjerstad, helt kommune i Aust-Agder. Bygging utenom Søndeled. (Foto: Kjell av ny E18 mot Brokelandsheia har Wold) nylig startet.

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 3 Oppgradering i Oppedal Fergeleiet på Oppedal på E39 på sørsiden av Sognefjorden skal oppgraderes . Grunnen er trafikkøkning. Ny kai skal bygges og oppstillingsplassen for biler utvides kraftig. Sambandet Lavik-Oppedal er et av de viktigste på E39. Aktuelt (Foto: Geir Brekke) Studenter vil redde liv

grunner enn en selv, lærer man mye om vil noen av dem bli en del av statistikken. Kan studenter som tenker nytt bidra til at ulikheter og en tenker mer på hvordan en For bedriftene vil det koste dyrt å miste en opptrer og oppfører seg. Tida som er satt av erfaren ansatt som er gull verdt, påpeker ingen blir drept i vegtrafikken? 30 NTNU- til refleksjon underveis i prosessen gjør oss Haugen og hans team. mer bevisste og bedre rustet til prosjektar- studenter fra ulike linjer har lagt sine hoder i beid i framtida, sier Haugen. KREVENDE. Studentene har ei åpen og krevende oppgave. Dødskurva består av bløt på masterkurset «Eksperter i team». INVESTERER. Gruppa Haugen er med i små tall og mange effektive tiltak er på har en idé om å inkludere bedrifter i arbei- plass. Samtidig er det tiltak som en vet vil TEKST OG FOTO HENRIETTE ERKEN BUSTERUD det med trafikksikkerhet. Prosjektet har hjelpe, men som det ikke er politisk vilje til to dimensjoner – bedriftene skal investere å gjennomføre. Og kanskje er det løsninger i trafikksikkerhetstiltak, samtidig som de som ingen har tenkt på ennå.. Studentene lle masterstuden- produktutvikling og produksjon. Han syntes skal jobbe for en holdningsendring blant har også vært på fagseminar med Dagfinn tene ved NTNU må «Ingen drepte i trafikken» var den mest aktu- de ansatte. Moe, Guro Ranes, Anne Beate Budalen og ta det obligatoriske elle landsbyen. – Bedrifter er svært opptatt av sikker- Terje Giæver for å lære mer om temaet og kurset «Eksperter i – Oppgaven hørtes spennende ut: Dette er heten til sine ansatte på arbeidsplassen, bli inspirert. team». Der kan de et tema som er enkelt å relatere seg til, og hvorfor skal de ikke bry seg om dem når de velge blant 72 tema, som alle er berørte av. Jeg ville også velge en er på vei til og fra jobb også?» sier Haugen. ENESTE I LANDET. Landsbyleder Sigrid eller «landsbyer» oppgave der jeg fant engasjerte folk - det er – Det er mye ressurser i næringslivet, så Westad Brandshaug ved NTNU forteller at de vil jobbe med. På inspirerende å få tilgang på de beste innen for å få endring mener vi en må starte med det er det trettende året de kjører «Eksper- valgmenyen står «Ingen drepte i trafikken» området. Dessuten ville jeg gjerne jobbe med store bedrifter som er gode på holdnings- ter i team», men det er første gangen med og «Ferjefri E39». noe som ikke var så teknisk der jeg kunne endring og kulturbygging. Argumenta- «Ingen drepte i trafikken». Ingen andre tenke litt utenfor boksen. Når man blir satt sjonen er enkel, tusenvis av arbeidstakere høgskoler eller universitet har noe lik- ASPENNENDE. Jon Mikkel Haugen studerer sammen med personer fra andre fagbak- bruker bilen til jobb hver dag, og dessverre nende, og blant annet Handelshøyskolen

4 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 fakta: Ja til slake tunneler Norges Lastebileierforbund støtter forslaget fra Statens vegve- bud ble gitt på oppgradering av Byfjord- sen om at nye vegtunneler skal ha stigninger på maksimalt fem prosent. I høringsuttalelse om ny strategi for vegtunneler mener og Mastrafjordtunnelen på Rennfast- NLF at de foretrekker bru, ferje eller veg i dagen før tunnel. Skal sambandet i Rogaland. Budene er fra det bygges tunnel må fri høyde fortsatt være 4,5 meter og kjøre- 05 65,3 til 95,8 millioner kroner. feltene minimum 3,5 meter brede. (Foto: Kjell Wold) ▸ FAGLITTERATUR: Studenter vil redde liv

Bedrifter er svært opptatt av sikkerheten til sine ansatte på arbeidsplassen, hvorfor skal de ikke bry seg om dem når de er på storslagne bru- vei til og fra jobb også? ”Jon Mikkel Haugen, NTNU-student bilder i Ny bok Statens vegvesen har utgitt ny håndbok om utforming av bruer. «Boken viser en livsnerve i EKSPERTER I TEAM: F.v. Neberd Salimi, Kristoffer Moen, Fredrik Lofthaug, nordmennenes liv», skrev Aftenposten i sin omtale Marte Nilssen Neverdal, Jon Mikkel Haugen og Lauren Celeste Burger foreslår at bedrifter engasjerer seg mer i trafikksikkerhet. av boka. Tekst HENRIETTE ERKEN BUSTERUD FAKSIMILE FRa bokENS FORSIDE

og CBS i København har meldt sin interesse. og gjøre hjelmbruk mer akseptert. Andre vil undersøke om det er nye eller gamle biler UNIKT SAMARBEID. – Det mest unike som er mest innblandet i ulykker, og hva eivesenet er en etat som i de til å oppfylle regjeringens ønske om god med emnet er fokuset på utvikling av sam- som skal til for at eventuelt flere skaffer seg senere årene har vist omhu arkitektur arbeidskompetanse. Det kan være krevende ny bil. Og ei gruppe vil se på hva som er den for estetiske verdier. Det er – Det er viktig at bruer er i harmoni med å jobbe i tverrfaglig team med noen du ikke største hindringen for å ta i bruk alkolås og denne tospråklige boken på omgivelser, de er ofte store og domine- kjenner. Hver student må vise det spesielle hvordan den skal overvinnes. Vnorsk og engelsk et vitnesbyrd om. Styr- rende konstruksjoner. I tillegg til andre med sitt fag og bli bevisst sin personlige keprøver mellom gjenstridige landskap og krav må vi også stille grav til estetisk kompetanse. I mai skal gruppene levere SPENNENDE. – Jeg synes temaene de fem ukuelig broingenører er en del av norsk utforming av bruene våre, påpeker Børre både en prosjekt- og prosessrapport – som gruppene har definert virker spennende kultur og norsk teknikk. Boken tar opp Stensvold, bruansvarlig i Statens vegve- teller like mye hver på karakteren, forteller og passer godt inn i nullvisjonstankegan- alle de grep som skal til for å gjøre brobyg- sen. Brandshaug. gen. Problemstillingene er forskjellige og ging vellykket: forholdet til landskapet, Denne håndboka er en diskusjons- og fanger bredden i utfordringene. Det skal bli til tyngdekraften og fysikkens lover, lærebok som kan bidra til bedre arki- ANDRE IDEER. Ei anna gruppe vil se på interessant å se hva tverrfaglig samarbeid materialbruk, proporsjoner, utsmykning, tektur. Boka kan kjøpes i bokhandel og hvordan dash-cam kan bli tatt i mot – et ka- og nytenkning kan gi av nye muligheter og trafikantens behov, opplevelser på broen. egner seg også som gavebok. Boka er mera på dashbordet som filmer alle trafikk- løsninger på trafikksikkerhetsområdet. Det Også de stygge eller «uheldige utforme- ført i pennen av Knut A. Selberg og Rolf situasjoner – en slags privat overvåkning. sier Even Myhre som er Statens vegvesens de» broer får omtale» skriver Aftenpos- H. Gulbrandsen, mens en rekke dyktige Noen vil dele ut sykkelhjelm til alle første- representant i dette prosjektet. ▪ tens Ulf Andenæs. fotografer har foreviget bruene. årsstudenter for å beskytte de gode hodene Med boka vil Statens vegvesen bidra

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 5 Ny rasteplass Kvammapakken i er meir enn ei pakke for betre veg. No kjem fjellmassane som vart sprengd ut i Børvenestunnelen til nytte. Etter samarbeid med Turistvegprosjektet til Statens vegvesen vert det bygd ny rasteplass ved Steinsdalsfossen ikkje langt frå Aktuelt Norheimsund. Det skal etter planen vera ferdig til 1. september i år.

Vil ha bedre ferjeflyt på E39

samband synkronisert med neste sam- Gjør noe med E39 nå. Øverland synes – Det er flott med visjoner om ferjefri E39 om band. Så er det vegarbeid, mye trafikk eller prosjektet om ferjefri E39 om mange år er uhell langs vegen rekker en ikke neste. Slik flott. Men han mener det er like viktig å mange år. Men ferjekøene må og kan vi bli kvitt kan vi ikke ha det. Folk bør slippe å tenke gjøre det lettere å reise for folk som lever på rutetabeller langs hovedveger, sier i dag. nå. Det koster relativt lite å sette inn ei ekstra Øverland. Han legger til at ferjekøer ikke – Det er faktisk ikke så vanskelig å gjøre er et rushtidsproblem – det er generelt mer det bedre i dag for en relativt billig penge. ferje for å la ferjene gå oftere. trafikk og folk tar fri på andre tidspunkt Hvis vi hadde 20 minutters frekvens mel- enn før. lom sju og nitten, så vil det hjelpe mye. Det TEKST HENRIETTE ERKEN BUSTERUD ILLUSTRASJON JON OPSETH blir litt som i Oslo der trikken noen steder 77.000 trailere. Næringstrafikken går hvert femte minutt. En slipper å tenke et mener Leif kontor i Florø ble han overrasket over hvor øker, og på strekningen Oppedal – Lavik på avganger. Og ikke minst slipper en å Øverland, direktør kludrete det faktisk var å komme seg fram var det i fjor over 77.000 tunge kjøretøy – ta farlige forbikjøringer for å rekke ferja. i Fjord1, som årlig med ferje. Skal han på en jobb i , må 4000 mer enn året før. Det blir også mindre utslipp ved at folk frakter 10 millio- han ta ferje fra Oppedal til Lavik, og sjøl om – Trailere er vanskelige å kjøre forbi og ikke står i kø med motoren på og brukere ner kjøretøy og 20 den er en del av E 39, er det ikke slik at han gjør at det blir dårligere plass på ferja. I kortere tid på av- og påkjøringstid. påpeker millioner personer. nødvendigvis kommer med første ferje. Si- januar var det dobbelt så mange som måtte Øverland. Han synes kundene den det er en halvtime til neste ferje blir det stå over ferja mellom Oppedal og Lavik fortjener bedre flyt fort en times ventetid. som året før. Den eneste måten å løse dette TØI beregner effekt. Øverland på turen. – Folk langs kysten er avhengige av å bruke på nå er å sette inn ei ferje der. Det finnes påpeker at kostnader ved økt frekvens og ferje for å komme på jobb og kjøre unger på ledige ferjer, og det trenger ikke ta mer ekstra ferjer koster småtterier i forhold til Vil slippe rutetabell. Da Øverland trening. Det blir mye tid en må legge opp enn et halvt år å få ei ferje på plass, sier alle de store prosjektene som Statens veg- Dtok på seg sjefsjobben i Fjord1 med hoved- etter en rutetabell. I tillegg er ei ferje på et Øverland. vesen nå planlegger langs E39. Både næ-

▸ miljøtiltak:

– Køprising vil gi en god effekt på den lokale luftkvalite- køprising så lenge det i lovteksten heter at inntekten skal Vil ta i bruk køprising ten da både trafikkmengde, flyt og bilpark påvirkes, skri- deles med staten og fylkeskommunen. Vi går også imot flat ver samferdselsministeren i et brev til Bergen kommune. beskatning, og ønsker et takstsystem som belønner de som Samferdselsminister Brevet er svar på en henvendelse fra Bergens byråd for kjører lite forurensende biler, sier Rygg. vil at Bergen kommune skal bruke byutvikling, klima og miljø, men kan få effekt også for Oslo og Trondheim. De tre byene har overskridelser av FORSØKSKOMMUNE. – Vi har nå satt i gang en intern køprising for å bedre luftkvaliteten i nitrogendioksidinnhold i luften som felles forurensnings- utredning for å finne ut hva en eventuell innføring av byen. Vegvesenet undersøker nå hva problem og må til med konkrete tiltak. køprisingssystemet krever av tilpassinger, sier Pål Rosland i som må til for å innføre køprising. Men Vegdirektoratet. FLAT SKATT. Byråd Philip Rygg (KrF) er i tvil om Bergen Bergen har gjennom flere år søkt om å bli forsøkskom- i Bergen er de skeptiske til køprising. vil gå inn for køprising. – Ingen kommuner vil innføre mune for innføring av en lavutslippssone. Dette er en

6 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 fakta: Settes pris på Tre av Vegvesenets prosjekt er nominert i klassen for Årets konsulentfirmaer vil prosjektere E6 i Anlegg. Vinneren annonseres på Byggedagene 2013 den 6. mars. Dette er prosjektene som nådde helt opp: E18 Sky-Langangen i Gudbrandsdalen på strekningen Elstad- Vestfold/Telemark, E39 Kvivsvegen Geitvika-Grodås (bildet) Frya i Ringebu kommune. Anleggsstart og Nasjonal Turistveg Geiranger, Trollstigplatået. (Foto: Reidun 07 er først i 2017. Øverland) ▸ TRAFIKKOPPLÆRING:

Forsøk med sam- ordnet førerprøve Lillestrøm og trafikkstasjon skal Vil ha bedre ferjeflyt på E39 gjøre et forsøk med å samordne praktisk og teoretisk førerprøve i tid. Målet er både å øke beståttprosenten og redusere ventetiden. vil ha tiltak nå: Leif Øverland i Fjord1 mener det må gå oftere ferjer for å få mer Tekst kjell wold ill. foto knut opeide flyt i trafikken langs E39. i ser at mange går opp til ringslivet og private det vinterstid var flere ansatte enn kunder førerprøve uten å greie prøva. Det er ønskelig taper tid og penger om bord: I tillegg til at vedkommende på å bli stående på – Da fikk jeg en ide om å utnytte verdien ikke oppnår førerrett som at kandidatene ferjekaia. av nordlyset. Vi satte oss ned med ulike ak- Vplanlagt, er det lite effektiv bruk av res- gjør seg ferdig – NHO har nå tører for å se hva vi kunne få ut av det unike surser. Det fører også til økt ventetid for engasjert TØI til å ved nordlyset. Vi startet med et pilotskip og å få praktisk prøve ved trafikkstasjonene. med opplærin- regne på hva som kopierte opplegget til de andre. I dag, sju Publikum opplever dette som redusert skjer når en endrer år etter, har kanskje vinterreiser det største tjenestekvalitet, noe som er uheldig for gen og deretter frekvensen fra 30 potensiale – det har vært en tredobling på omdømmet til Statens vegvesen, sier av- melder seg til til 20 minutters sju år. delingsdirektør i seksjon for Trafikkopp- ruter på Lavik – På midten av nittitallet var Øverland læring i Vegdirektoratet, Bente Skjetne. prøver.

F O T O: JO R D1 Oppedal og Molde direktør i Jernbaneverket i Bergen. Der fikk Seniorrådgiver Karsten Nikolaisen er Bente Skjetne, Leif Øverland Vestnes og to andre han den nedleggingstruede Flåmsbana på prosjektleder for forsøket med samordnet ” avdelingsdirektør strekninger. Denne skinner ved å utvikle et reiselivsprodukt. førerprøve. rapporten skal legges fram i april, opplyser – Nå reiser 500.000 turister med denne Øverland. banen, sier Øverland, som har stor tro på at INNFØRT I SVERIGE. I Nasjonal tiltaks- seg ferdig med opplæringen og deretter det er mulig med en snuoperasjon i ferje- plan for trafikksikkerhet på veg forplikter melder seg til prøver, understreker hun. Så lyset. Øverland har vært direktør i bransjen også.▪ Statens vegvesen seg til å utrede en ord- Hurtigruten, og der snudde han skuta da ning med teoretisk og praktisk prøve som TO FORMÅL. – Med dette forsøket er samordna i tid. Sverige har alt innført ønsker vi å finne ut to ting. En organisert en slik ordning med samordna prøve som samordning av teoretisk og praktisk Tekst Håkon Aurlien ser ut til å bidra til at kandidatene i større prøve kan medvirke til mer integrert opp- grad greier prøva når de går opp. Tanken læring og gi bedre forberedte kandidater geografisk sone der forurensende kjøre- IKKE LAVUTSLIPPSSONE. Statsråden er at denne ordningen skal motivere til når de går opp til prøve. Samtidig vil en tøy må betale en avgift etter utslippsnivå, svarer at hun ikke vil innføre en hjemmel at teoretisk og praktisk undervisning blir bedre organisert samkjøring mellom organisert i hovedsak som piggdekk-avgifts- for lavutslippssoner. bedre integrert og på den måten gi bedre teoretisk og praktisk prøve bidra til å ordningen. – Derimot kan køprisordningen etter effekt av føreropplæringa. redusere fokus på ventetid, sier Bente Siden statsråden sa nei til ordningen skrev vegtrafikklovens paragraf 7a tas i bruk. Skjetne. Bergens byråd Philip Rygg 31. desember et Køprising vil gi en god effekt på den lokale LENGE Å VENTE. – Den nominelle eller Prosjektet legger opp til at kandidater brev til statsråden der han etterlyste virke- luftkvaliteten, da både trafikkmengde, flyt registrerte ventetida er i mange tilfel- og trafikkstasjonene kan planlegge bedre. midler for å bedre luftkvaliteten. Han tok til og bilpark påvirkes, skriver hun. ler ikke reell. De som står på liste er ofte Trafikkstasjonen vil via en registrert et- orde for miljødifferensierte bompenger som ikke klare til å gå opp til prøve selv om de terspørsel planlegge ressursene for å tilby strakstiltak men gjentok også ønsket om å får tilbud om det. Fordi folk vet at det er praktisk prøve innen to uker hvis kandi- få innført lavutslippssoner. lenge å vente, setter de seg på liste i god daten består teoriprøven på første forsøk. tid. Det er ønskelig at kandidatene gjør Forsøket kommer i gang i løpet av våren.

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 7 E6-start ved Ringebu I mars starter arbeidet med å bygge 34 kilometer ny trefelts E6 mellom Frya og Sjoa i Gudbrandsdalen. - Vedtaket om bygging av en strekning på hele 34 kilometer, gir langsiktighet og forutsigbarhet sier prosjektleder Øyvind Moshagen i Statens vegvesen. Arbeidet skal Aktuelt pågå fram til årsskiftet 2016/17. (Foto: Håkon Aurlien)

Færre og bedre KVU-er gir mer effektiv planlegging

▸ vakker bru: Tekst Giselle Jensen foto Knut Opeide

Heder til arkitekturstrategien Statens vegvesens arkitekturstrategi ble mener at mange statlige aktører har mye utropt til best i klassen under Norsk Form å lære av Vegvesenets arkitekturpolitikk. sitt arrangement Status.nå 2012. - Andre statlige byggherrer kan ha - Veganlegg får store konsekvenser nytte av å se hvordan Statens vegvesen for folks nærmiljø og for livet i byenes tenker på tvers av sektorer og ansvarsom- sentrum. De må planlegges i sammen- råder. Det er inspirerende hvordan de job- heng med kollektivutbyggingen, og bygge ber med ambisjoner om kvalitet i alle ledd opp under miljøvennlig knutepunktfor- - fra plan til anskaffelse til prosjektering, tetting. Veger og infrastruktur er en for- sa hun. utsetning for byutvikling. Overgangene mellom kommunale vegnett og de lange transportetappene er kritiske områder, sa Vakker bru: Skråkabelbru over Hege Mari Eriksson i Norsk Form. Eriksson Lagårdsvegen i . asasdasdasdasd: asxasdasdasdasdasda

8 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 fakta: Nye murar på riksveg 55 Tilbud er levert på bygging av en Stormkasta rundt nyttår øydela mykje av forskalingane, men gangbru over E39 til Ime skole arbeidet med å mure oppatt riksvegen på Leikanger går for fullt. Reparasjonsarbeidet skal vere ferdig i februar. Stor- ved Mandal i Vest-Agder. Budene men Dagmar gjorde store skader ved «Kløvi» på rv 55. Store varierer fra 11,5 til 15,2 millioner bylgjer grov ut vegfyllinga og 200 meter av vegbana rasa ut i 06 kroner. Sognefjorden. (Foto: Ole Kristian Åset) ▸ Vegbefaring:

Begrens antall KVU-er til investe- ringer der det foreligger reelt ulike prinsippløsninger på transportut- fordringene. Det kan gjøre framti- dens vegplanlegging mer effektiv. TEKST OG FOTO KJELL WOLD

et er blant fase og valg av prinsippløsninger hovedkon- for transport før ordinært planar- klusjonene i beid starter er svært nyttig for å få en evaluering planleggere til å løfte blikket og se på som Statens de reelle behov og mål for å få bedre vegvesen har innsikt og modning, sier Martinsen. gjort av arbei- I rapporten med undertittel «Færre det med om og bedre KVU-er» fremmes et 20-talls lag 35 Konseptvalgutredninger(KVU) anbefalinger. Disse vil bli fulgt og ekstern kvalitetssikring (KS1) de opp innen etatens ansvarsområde. seneste 4-5 årene. Ordningen med Å begrense framtidige KVU-er til DKVU og KS1 for større prosjekter over investeringer der det foreligger reelt 750 millioner kroner ble besluttet av ulike forslag til prinsippløsninger Regjeringen Bondevik høsten 2004 (eksempel KVU E39 Aksdal-Bergen: Vegbefaring: Ås-studenter gleder seg til befaring. F.f.v. Kristin Tuv, May Hoff Lund, Åse Lund og innført i samferdselssektoren veg rundt fjord eller fjordkryssing Bøe, Kristin Forsnes. 2.r.f.v.Marine A Lillevik, Hanne K Vie, Nicoline Ekeberg Schjerve. B.f.v. Kristine høsten 2006. med bru), vil være et viktig bidrag til Sund og Maria Borgersen. å effektivisere planprosessene, i følge GODT SAMSVAR. I evalueringen Martinsen. som er presentert for og drøftet med Samferdselsdepartementet foreslår OPPLÆRINGSBEHOV. Evaluerin- Statens vegvesen også en mer lik gen avdekker også et stort behov sjekker store praktisering av KS1 for å gjøre den for opplæring, veiledning og klare mer kompetent, helhetlig og fag- retningslinjer på flere fagfelt. Blant lig grundig med mindre vekt på annet hvordan klimamålene kan konsulentenes egne beregninger av håndteres og virkninger for disse anlegg i land- samfunnsøkonomi. Mange av vurde- beregnes. ringene og anbefalingene fra Statens – KVU gir et godt grunnlag for vegvesen samsvarer for øvrig godt videre planlegging etter Plan- og skapet med den eksterne evalueringen av bygningsloven (PBL). Men maktfor- KVU-arbeidet som ble gjort for to og holdet, eller dragkampen om du vil, Student Nicoline Schjerve og åtte kolleger ved Universitetet for et halvt år siden. mellom KVU/KS1-systemet på den Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås var siste uka i februar på ene siden og Plan og bygningsloven VELDIG DYRT. Jan A. Martinsen i på den andre siden virker ganske befaring på store veganlegg på Østlandet. Vegdirektoratet har ledet evaluerings- uavklart. Tekst og foto Kjell Wold arbeidet. Han mener KVU-arbeidet – Spesielt i byer er det behov for har vært nyttig, men veldig ressurskre- å avklare hva staten skal bestemme vende. Det er kjøpt eksterne tjenester gjennom regjeringsvedtak av KVU/ ire by- og regionalplanleg- løp i Oslofjordtunnelen. Deretter bar det for mer enn 100 millioner kroner for KS1, og hva som skal bestemmes gere og fem landskapsarkitekter til Larvik og besøk på E18-anlegget ved årene 2010-2012. I tillegg kommer lokalt basert på planlegging etter PBL. samarbeider med folk fra Statens Farrisvannet. Neste dag startet i Notodden meget store kostnader til egen ressurs- Mange av virkemidlene i KVU-arbei- vegvesen om kurset «Store anlegg med feltstudier av traseene for ny E134 fra bruk for ansatte i Statens vegvesen. det for å oppnå den byutviklingen Fog utbyggingsprosjekter i landskapet» ved Meheia vest for Kongsberg, forbi Notodden staten ønsker, er det ikke staten, men Institutt for landskapsplanlegging. og videre vestover i Telemark til Gvammen ANBEFALINGER. – Analyse av lokale myndigheter som rår over, sier i Hjartdal. transportbehov i en veldig tidlig sjefingeniør Jan A Martinsen. ▪ Master. – De fleste av studentene er 4-årsstudenter som skal starte med master- Oppgave. –E134 Kongsberg-Gvammen oppgave til neste år, forteller seniorarkitekt blir årets prosjektoppgave for studentene. Kristin Marie Berg i Statens vegvesen. Ved Regjeringen gjorde et prinsippvedtak om siden av jobben som veg- og gateplanlegger trasevalg etter en KVU i 2012. Dette er en i Moss underviser hun i faget «Landskap og hovedvegforbindelse mellom øst og vest i ▸ Trafikksikkerhet: Tekst Monica Knoff foto Steinar Lund veg» ved UMB i Ås. Før studentene dro ut på Sør-Norge. Den gir studentene mulighet til anleggsbefaring siste uka i februar i år, ble å belyse nesten alle temaene som kurset leg- de blant annet kurset av vegvesensansatte ger vekt på, og som de også har stor praktisk TS-dag på Gol fra region sør i Konseptvalgutredninger nytte av senere, forteller Kristin Marie Berg Forrige lørdag ble det arrangert trafikksikkerhets- (KVU) for store veganlegg. Gunnar Rid- i Statens vegvesen. ▪ dag for ungdom i Hallingdal. Statens vegvesen og derstrøm og Eva Preede snakket om store politiet tok initiativ til arrangementet sammen med landskapsinngrep og hva som er drivkrefter flere andre etater og lokale aktører. Trafikksik- og viktige prosesser i planlegging av nye, Det blir nyttig å kerhetsdagen er et tiltak for å få ned ulykkestallet store veganlegg. blant ungdom i Hallingdal. Den siste tiden har det komme ut i marka vært flere alvorlige ulykker som har involvert ung- Ut på tur. Student Nicoline Schjerve og se på dette med dom og «lek-kjøring». Arrangementet fant sted på gledet seg til to dagers anleggsbefaring med Golsfjell fjellstue og isbanen på Tisleia. På Tisleia studentkollegene. –Det blir nyttig å komme vegplaner og land- var det lagt opp til både frikjøring og øvelser med ut i marka og se på dette med vegplaner veiledning. Kjente aktører innen rallysporten som og landskapsinngrep i praksis. Ikke bare å skapsinngrep i Tommy Rustad, Sverre Isachsen og Holm Jacob studere kart og modeller som vi gjør mye praksis. Matheson «Mathis» stilte opp. Premien var en tur her i undervisningstimene, sa hun. UMB- på isen med en av rallykjørerne. studentene startet med besøk på Drøbak Kristin Marie Berg, trafikkstasjon og en orientering om nytt seniorarkitekt ” Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 9 Flere brudd ved Mjøsa Statens vegvesen og Jernbaneverket har i en kontroll avdekket 34 avvik fra norske regler om lønns- og arbeidsforhold hos de tre entrepre- nørene som bygger firefelts E6 og dobbeltsporet jernbane langs Mjøsa. Entreprenørene vil korrigere avvikene, som går på betaling under min- Aktuelt stelønn, på arbeidstid og dokumentasjon. (Foto: Håkon Aurlien)

- ferdsels Sam port-) (Trans komiteen 1950-2012 Nordland- Vestfold 35-3 Fylkene Nordland (35), Møre og Romsdal (27) og Hordaland (24) har hatt klart flest representanter i Samferdselskomiteen på Stortinget siden 2. verdenskrig. Senterpartiet (Sp) har hatt klart flest komiteledere. TEKST KJELL WOLD Foto Knut Opeide

▸ Fakta

Sammensetning av Samferdselskomiteen /Transportkomiteen (fra 2005) perioden 1950-2013: Antall komitemedlemmer i hver 4-årsperiode harTeks værtt ogmellom foto 13 asdasdasd til 22 representanter. asdasd Flest i 1989-93 (22 medlemmer). Færrest i 1965-69 (13 medlemmer). Antall representanter i samferdselskomiteen pr. fylke 1950-2013: Nordland: 35 Oppland: 16 : 11 : 7 Møre og Romsdal: 27 Oslo: 14 Telemark: 10 Østfold: 7 Hordaland: 24 Rogaland: 13 Vest-Agder: 10 Vestfold: 3 Sør-Trøndelag: 18 Sogn og Fjordane: 13 : 8 Nord-Trøndelag: 3 Akershus: 18 Troms: 12 Aust-Agder: 8

Komitelederne har vært fra følgende fylker/parti: 1950-53: Hedmark (Sp), 1954-57: Hed- mark (Sp), 1958-61: Rogaland (Sp), 1961-65: Oppland (Sp), 1965-69: Troms (Ap), 1969-73: Troms (Ap), 1973- 77: Møre og Romsdal (Sp), 1977-81: Møre og Romsdal (Sp), 1981-85: Hedmark (Ap), 1985-89: Finnmark (Ap), 1989-93: Rogaland (Krf), 1993-97: Hordaland (Sp), 1997-2001: Hordaland (H), 2001-2005: Møre og Romsdal (H), 2005-2009: Sør-Trøndelag (Frp), 2009-2013: Akershus (Krf). Komiteledere fordelt på fylker: Møre og Romsdal: 3, Hedmark 3, Troms: 2, Hordaland: 2, Rogaland 2, Akers- hus: 1, Oppland: 1, Sør-Trøndelag: 1, Finnmark: 1 Komiteledere fordelt på partier: Sp: 7, Ap: 4, H: 2, Krf: 2, Frp: 1

Kilde: Stortinget.no/historiske komiteer

▸ vedlikehold: Tekst MONICA KNOFF foto KNUT OPEIDE

Dårlig arbeidsvarsling i mørket En studentoppgave om arbeidsvarsling i mørket skilt 110 «Vegarbeid». Det var også store mangler avslørte flere alvorlige feil på anleggsområder i når det gjaldt sikring. På fem av områdene var Buskerud. dette helt fraværende, og på de seks anleggene – Dette er alvorlig for trafikksikkerheten, og tiltak med miniguard var ikke disse boltet fast. Med til forbedringer må bli satt i verk, konkluderer dårlig sikt på kveldstid bidrar dette til å skape far- Daniel Bjerkan. På kveldstid i perioden februar lige trafikksituasjoner og potensielt mer alvorlige til april 2012 reiste byggingeniørstudenten på konsekvenser om ulykken først er ute. Det ble 23 veganleggsområder i Buskerud på uanmeldte også funnet tilfeller der det var unødvendige tiltak kontroller. Mangler ble registrert, analysert og og sikring, for eksempel i forhold til nedsatt fart. publisert i bacheloroppgaven «Arbeidsvarsling i Dette kan bidra til slappe holdninger blant trafi- mørket». kantene som dermed ikke tar hensyn til tiltakene På hele åtte av de kontrollerte områdene manglet ved senere anledninger. asasdasdasdasd: asxasdasdasdasdasda

10 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 fakta: 1 båtlast tunnelvegger Bud er gitt på bygging av 1 I vinter har 4 båtlaster med nær 2000 betongvegger til vegtun- kilometer tunnel og 2 kilometer neler ankommet Drammen havn fra Ølen i Sunnhordland. Det tilsvarer nesten 500 trailerlass på landevegen. Seksjonsleder veg på rv. 42 ved Gyavatnet i Tore Braaten i Statens vegvesen Buskerud (bildet), forteller Rogaland. Budene er fra 140 til at betongveggene skal brukes til tre store tunnelprosjekter på 04 167 millioner kroner. henholdsvis E16 og rv. 7 i midtfylket. (Foto: Kjell Wold) ▸ samferdselshistorie:

et viser en over- poenger. Faktorene han trekker fram sikt Vegen og vi forklarer langt på vei hvorfor vi har det har laget over vegnettet vi har. Og her er distriktsper- den politiske spektivet særlig viktig, sier Aas. og geografiske sammensetnin- FINANSDEPARTEMENTET. Han gen av Samferd- mener dette kanskje også kan forklare selskomiteen hvorfor økonomene i Finansdepar- fra 1950 og fram til i dag. tementet har vært forsiktige med å I den andre enden av skalaen finner investere i samferdselsinfrastruktur. vi Vestfold og Nord-Trøndelag med Faglig sett er det lettere å forsvare høye Dkun 3 representanter hver på 62 år og investeringer dersom det går til lønn- 16 komiteer. Fordelingen av komitele- somme prosjekter der det bor mye folk, dere på fylker viser også at det politiske enn vegbygging i distriktene med mindre tyngdepunktet i samferdselskomiteen trafikk. oftest har ligget i distriktene. Møre og Romsdal og Hedmark har tre ganger HILSEN HJEM. –Samferdsel og veg- hver hatt lederen i samferdselskomiteen. bygging har tradisjonelt engasjert folk i Av partiene som har hatt komitelederen distriktene mer enn i sentrale strøk. Av- flest ganger topper Sp med 7 mens Ap isreportasjer fra vegåpninger beskriver har hatt lederen i samferdselskomiteen dette godt. Utbygging av samferdsels- 4 ganger. infrastruktur er gode distriktspolitiske – Engasjement i distriktene har gjort saker, sier Aas. samferdsel til et spesielt viktig politikk- Han mener dette lenge ga stortingsre- område for Senterpartiet. Det er ikke presentanter fra distriktene en mulighet tilfeldig at 7 av 16 ledere i Samferdsels- til å sende en hilsen hjem til velgerne. komiteen siden 1950 har kommet fra det Nå er det blitt mer begrenset etter som partiet, Sier cand.polit og kommunika- beslutningsprosessen er lagt om slik sjonsleder Harald Aas ved Transportø- at Stortinget i større grad tar stilling Samferdsle blei konomisk Institutt (TØI). til overordnete planer og i mindre grad enkeltprosjekter. VALGORDNINGEN. I forrige utgave del av distrikts- av Vegen og vi ble forsker og samferd- HINDRET AVFOLKING. –Selv om Bo- selsforskers Knut Boges bidrag i Årbok ges analyse er god for å forklare hvorfor for Norsk vegmuseum omtalt. Boges vi har det vegnettet vi har i dag, gir det politikken har skrevet kapitlet «Stamvegpolitikk i ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt Norge, Sverige og Danmark etter andre dette har vært riktig eller feil politikk. – Det er heilt opplagt ikkje tilfelleleg at omlag verdenskrig». Der fremkommer det at Som Boge påpeker har utbyggingen av hovedårsakene, ifølge Boge, til at Norge vegsystemet i stor grad vært en villet og halvparten av leiarane for samferdslekomi- har fått de vegene vi har i dag og ikke planlagt politikk. Dersom man hadde har bygd ut et moderne stamvegnett prioritert annerledes hadde det hatt teen har kome frå Senterpartiet. mellom de største byene som Danmark konsekvenser for en rekke samfunnsom- Tekst og foto Kjell Wold og Sverige er følgende: Den norske råder, blant annet bosetting og nærings- valgordningen med overrepresentasjon liv, påpeker Harald Aas. fra utkantstrøk, rikspolitikere som ikke et seier fyrsteamanuensis i Viktig komite. Tidleg på 1970-talet vil prioritere veginvesteringer i områder DEN SVENSKE LANDSBYGDA. I samfunnsfag Roar Madsen ved vart Sp-stortingsrepresentantane spurde med mange innbyggere og stor trafikk Sverige har man for eksempel i stor grad Høgskolen i Sør-Trøndelag. om kva stortingskomitear dei meinte var og et Finansdepartement som er svært avfolket landsbygda. Han har skrive Senterpartiets viktigast for partiet. Som ein kunne venta skeptisk til investeringer i samferdsels- – Det er derfor for snevert å se på Dhistorie band 2 "Motstraums" som dekkjer var svaret at dei komiteane som var viktige infrastrukturer. manglende vegstandard mellom de store perioden 1959-2000(Samlaget 2001). for distrikta, var viktigast for partiet. Aller byene i Norge i dag og tenke at hvis vi viktigast var difor kommunalkomiteen og USIKKER LØNNSOMHET. –Knut bare hadde prioritert annerledes for Breiare felt. I utviklinga frå samferdslekomiteen, dei vart rekna for Boges analyse av hva som har styrt veg- 20-30 år siden så hadde alt vært så mye Bondepartiet(fram til 1959) til det moderne viktigare enn landbrukskomiteen, seier byggingen i Norge har svært mange gode bedre, mener Aas. ▪ Senterpartiet, fekk partiet eit langt breiare Madsen. Eit gløtt på norsk topografi fortel óg politisk interessefelt. Fiskeri- og distrikts- at det ikkje er overraskande at politikarar frå politikken vart lyfta fram gjennom 1960-ta- Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland let og industripolitikken vart tydelegare. har vore overrepresenterte i samferdsle- Det skjedde dessutan ei samordning av ulike komiteen. Desse fylka er blant dei fylka der næringspolitiske delprogram, økonomisk både personleg transport og næringsrelatert politikk, utdannings- og velferdspolitikk og transport, og med det sjansane for etable- andre programfelt som samferdslepolitikk ring og drift av arbeidsplassar som kan bera under den overordna kategorien distrikts- busetnad oppe, møter størst problem, i følgje Samferdselsministre etter 1945 politikk, meiner han. han.

Marit Arnstad (Sp): 18.06.12- Asbjørn Jordahl (Ap): 11.01.78-08.10.79 Fingeravtrykk. –Tidleg på 1960-ta- Demokratiomsyn. –Boge sine (Sp): 20.10.09-18.06.12 (Ap): 15.10.76-11.10.78 let kom den store bylgja av kommunesa- analysar av kvifor me har det vegnettet me (Sp): 17.10.05-20.10.09 (Ap): 16.10.73-15.10.76 manslåingar. Det var stor uro (ikkje berre har, gjev ikkje grunnlag for å seia noko om (V): 19.10.01-17.10.05 (Sp): 18.10.72-16.10.73 i Sp) for aksellererande sentralisering. politikken har vore rett eller feil. Til dømes (Ap): 21.03.00-19.10.01 (Ap): 17.03.71-18.10.72 Distriktsutbygginga kravde nye arbeidsplas- kan den overrepresentasjonen av distrikta Dag Jostein Fjærvoll (Krf): 15.03.99-21.03.00 Håkon Kyllingmark (H): 12.10.65-17.03.71 sar i distrikta - og i samsvar med at sam- som valordninga inneber, grunngjevast med Odd Einar Dørum (V): 17.10.97-15.03.99 (Ap): 17.01.64-12.10.65 ferdslepolitikken vart ein integrert del av større avstand til dei som tek avgjerder, Sissel Rønbeck (Ap): 25.10.96-17.10.97 (Ap): 25.09.63-17.01.64 distriktspolitikken, vart det peikt på at nye større grad av fråver av kapitalsterke krefter (Ap): 03.11.90-25.10.96 (Sp): 23.08.63-25.09.63 arbeidsplassar i distrikta kravde eit sam- som kan danna grunnlag for arbeidsplassar (Krf): 16.10.89-03.11.90 Trygve Bratteli (Ap): 23.04.60-23.08.63 ferdslepolitisk løft, seier Madsen. Dei sterke og framhald av busetnad - og trongen for å (Ap): 13.06.88-16.10.89 Kollbjørn Varmann (Ap): 22.01.55-23.04.60 fingeravtrykka frå Sp i samferdslekomiteen kvotera representasjon med anna tankegang (Ap): 09.05.86-13.06.88 Jakob Martin Pettersen (Ap): 05.01.52-22.11.55 var soleis eit utrykk for at partiet såg ein enn utsynet frå sentrale strok i Oslo lett kan Johan J. Jakobsen (Sp): 08.06.83-09.05.86 (Ap): 05.11.45-05.01.52 samferdslepolitikk som ikkje tente sterkare gje. Inger Koppernæs (H): 14.10.81-08.06.83 Johan Strand Johansen (NKP): 25.06.45-05.11.45 sentralisering som eit av dei sentrale vilkåra Omsynet til demokrati bør kunne tolkast (Ap): 08.10.79-14.10.81 Kilde: Regjeringen.no for at distrikts-Noreg skulle overleva som annleis og breiare enn mekanisk lik tyngd i levedyktige samfunn. Difor vart samferdsle- representasjon frå røyster frå Finnmark vs politikken viktig for Sp. Oslo, meiner han. ▪

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 11 Vegstandard i Europa formulert at det er motorveiene som er årsak til alle Skriv til [email protected] Diskusjoner vedr. veistandard i Etiopia/Albania/ ulykkene. Dette kan jo ikke være tilfelle, da motor- Norge: Bare det at disse diskusjoner og opplysnin- veier statistisk sett er de sikreste veianlegg å ferdes ger er fremkommet, er et bevis på hvor dårlig vei- på. Det går jo på folks adferd på veiene! standarden er i Norge. Og vi som har, i motsetning til de andre land, 4000 milliarder på bok! Med vennlig hilsen Bjørn Bru, MeningerInnlegg: 4000 tegn / 2500 tegn / 1000 tegn I nr. 11/2012 er overskriften om motorveier slik Kjøretøyingeniør, 4016 Stavanger Spørsmål rettes til redaktør – [email protected]

▸ Kronikk:

Ny E134 over Haukelifjell F O T O: K J E LL WOLD Børge Skårdal dagleg leiar Som kjend er NTP som eit OL, med ny kamp og nye vinnarsjansar kvart AS Haukelivegen fjerde år. Ved førre rullering kom vi til finalen – nå skal vi på pallen!

å er tida inne for å sert avstand, reduserte høgdemeter, betre bygge ny E134 over stigningsforhold og ein bein veg. Person- Haukelifjell, frå bilar får mindre effekt. Seljestad via Røldal til Vågsli i Vinje. ALTERNATIV BRUK. Det er ei kjensgjer- Det finst gode ning at i mange av prosjekta på E134 må planar. Kommunar vi velje løysingar som ikkje er heilt per- og næringsliv er fekte men som likevel kan utgjere ei svær klare til å ta mot prosjektet. forbetring. Det kan vere ei utfordring å Ny E134 over Haukelifjell er for lengst forklare fornuften i å velje noko som ikkje påmeld i konkurransen om prioritering i gir ei 100 prosent-løysing. Når det er stor NNTP og midlar frå samferdselsbudsjettet prisforskjell kan ein inkludere alternativ dei komande åra. Som kjend er NTP som bruk av denne forskjellen til å forklare. To eit OL, med ny kamp og nye vinnarsjansar aktuelle prosjekt nå er til dømes tunnel el- kvart fjerde år. Ved førre rullering kom vi ler bru for å forsterke Oslofjord-sambandet til finalen – nå skal vi på pallen! Fylkeskom- (RV23) og 12 eller 24 km lang tunnell på munane Rogaland, Hordaland og Telemark år sidan vegen blei prosjektert og han har blir stort sett dekt greitt nok i dag. Det er E134 over Haukelifjell. Det kan vere ei god har i sine høyringsuttaler til NTP-framleg- gått ut på dato. Det mest synlege teiknet på den overordna funksjonen som transport- prioritering å heller bruke prisforskjellen get kravd prosjektstart i 2015 og fullføring i dette er dei store vedlikehaldskostnadane korridor mellom Stavanger-Haugesund- mellom det perfekte og det ”realistiske” i løpet av NTP-perioden. Ein byggeperiode på som har vore i tunnelane over fjellet dei Bergen på vestsida og Telemark-Agder- naboprosjekt. Den totale nytteverdien blir om lag 8 år er sannsynlegvis nær ei optimal siste åra. (Men ulukkene skjer mellom tun- Vestfold-Buskerud-RV23 mot E6 på austsida sannsynlegvis betydeleg høgare. Eit anna framdrift. nelane!) som treng denne investeringa. moment er tidsaspektet: Stor forbetring nå eller den perfekte løysinga på lang sikt. (På KORRIDORSATSING. Det er hard kon- CO2. Mange av dei store prosjekta som er lang sikt er vi alle døde, ifølgje økonomen kurranse om midlar frå denne budsjett- med i oppløpet mot NTP, har regionforstør- John Maynard Keynes.) Nå er det om lag 50 sektoren. Etter mitt og mange sitt syn ring som ei av overskriftene. Regionforstør- unødvendig hard konkurranse. Unødven- ring gir større muligheter for (godt betalt) OPPSTART. Arbeidet i AS Haukelivegen år sidan vegen blei dig i forhold til behovet for å legge til rette arbeid og næringsverksemd. Når effekten er prega av optimisme. Vi står rett framføre for verdiskaping og rasjonell person- og av regionforstørring skal tas ut, kan det byggestart på ny veg gjennom Kongsberg prosjektert og han varetransport. Også unødvendig i forhold bare skje gjennom meir transport, spesielt og tunnel Århus-Gvammen i Telemark. Det har gått ut på dato. til produksjonskapasiteten i anleggssekto- persontransport. E134 Seljestad-Vågsli gir første av i alt 5 mindre prosjekt mellom Sel- ren og i forhold til avkastning på infrastruk- ikkje regionforstørring sjølv med 10-12 jord og Haukeli er starta opp. Mellom Etne Børge Skårdal, turinvesteringar kontra alternativ kapital- km innkorting og kortare kjøretid. Det er og Tysvær ligg det an til viktige utbetrings- AS Haukelivegen plassering. Når det er sagt vil det i praksis for langt mellom sentra. Effektar for dette prosjekt dei komande åra (Haugalands- alltid vere nødvendig med bevisst og streng prosjektet er derfor knytt til nåverande tra- pakken, Stordalen). Samla investering på prioritering. Eit veganlegg dreg også kost- fikkmønster og overført trafikk som følgje desse prosjekta er 6,5 - 7 mrd. Dette blir ei HEILÅRSVEG I 1967. Det” var ei storhen- nader gjennom drift ”i all framtid”. av investeringar både på E134 og i store pro- formidabel satsing og heilt ulikt det vi har ding då heilårsvegen over Haukelifjell blei Prosjektet med ny E134 over Haukelifjell har sjekt i Hordaland og Rogaland. Effektane blitt vant til frå tidlegare år. Men Haukeli- opna i 1967 av Håkon Kyllingmark, dåve- nå ein anslått kostnad på vel 5 mrd. Dette er er i hovudsak reduserte transportkostnader må få auka regularitet. Det som trengs rande samferdselsminister i si i eit område med lite folk og arbeidsplassar. og eit positivt CO2-rekneskap. Tungbilan- for å toppe nåverande satsing, er å kome i regjering, frå Høgre og Nordland. Det var Er det forsvarleg å bruke så mykje pengar delen over fjellet er på vel 20%. Målingar og gang i Seljestad og Røldal snarast råd. Vi eit lokalt initiativ som hadde ført fram til på eit slikt prosjekt når folk stangar i kø inn metoder frå SINTEF tyder på at eit fullasta håper regjering og svarar på denne eit omfattande vegprosjekt og til bompen- mot dei større byane? Ja, her må ein sjå på vogntog får halvert drivstoff-forbruket og utfordringa.▪ geinnkreving på fjellet. Nå er det om lag 50 føremålet og effekten. Lokalvegfunksjonen dermed utsleppa. Dette er summen av redu-

▸ ANSATTE SVARER: Håvard Stjern Anne Grete Henriksen Stein Johnny Johansen transportplan- seksjonssjef, avdelingsdirektør, – Hva tror du legger, Vegdirekto- Trondheim: Tromsø: ratet: – Politikere og – Tog på Østlandet. blir de viktigste – Mer vegutbygging media vil sikkert som bompengepro- legge mest vekt samferdsels- sjekt. Håper politiker- på veibygging- og ne sørger for at ulike vedlikehold også sakene i debattene konkurransevilkår i denne gang. Og fram mot høstens vegtransportsekto- kanskje jernbane. ren utjevnes ved at Det som dessverre Stortingsvalg? overtredelser i trafikkontroller håndheves og vil «drukne litt» er trolig TS-arbeid rettet sanksjoneres likt for både norske og uten- mot trafikantene. landske aktører.

12 | Vegenogvi Nummer 02 / FEBRUAR / 2013 Fakta om miljøfartsgrenser Veitrafikkstøy utgjør nær 80 % av støyplagene i Norge (kilde 40-50 km/t, fordi den korker seg. Da gjør det lite om fartsgren- NAF vil erstatte miljøfartsgrensene i Oslo med variabel Statistisk sentralbyrå). I Oslo er andelen trolig enda høyere. sen er 60 eller 80. Dermed reduseres også de store tapene NAF fartsgrense bare for lange kjøretøy. Fakta tyder på at dagens 60 km/t gir betydelig mindre støy enn 80 km/t. En undersø- postulerer for «trafikanter og næringsliv».NAFs samfunnsøko- miljøfartsgrenser er gunstigere for helse og miljø: NAF har kelse fra USA tyder på at støyplagen ved høyere fart øker enda nom Christer Tonheim bruker også uttrykket «boliger, veier og rett i at trailere hvirvler opp mye mer svevestøv enn personbi- mer enn støymålinger tyder på, kanskje fordi lydbildet blir an- sykkelstier i nærheten av hovedveien». Jeg minner samfunns- ler. Det samme er nok tilfelle med busser. Men disse kjøretøy- nerledes. Lavere fart utenom rushtidene gjør kollektivtranspor- økonomen om at sykkelveier faktisk er veier, ikke stier. ene gjør et vesentlig større transportarbeid enn personbilene. ten mer konkurransedyktig. I rushen går biltrafikken ofte i Pål Jensen, rådgiver i Norsk forening mot støy

▸ Vegdirektøren har ordet:

Perspektivløs perspektivmelding

I internasjonal sammenheng ses trans- portinfrastruktur som en helt sentral drivkraft for økonomisk vekst. Ikke i Vi må bli F O T O: H E N R I ETTTE ERKE BU S TERU D Norge. Regjeringens perspektivmelding Vegdirektør: mangler perspektiver på transportinfra- Terje Moe Gustavsen strukturens rolle i norsk politikk.

I begynnelsen av februar 2013 la regje- mer effektive! ringen frem Perspektivmeldingen for 2013. Den skal peke på forutsetninger for fortsatt økonomisk vekst og mulige Aktivitetsnivået til Statens vegvesen er rekord- skritt i retning av en bærekraftig offent- lig sektor. Verdensbanken, FN, OECD og stort. Mye tyder på at det høye aktivitetsnivået internasjonal faglitteratur mener nøk- vil øke i årene som kommer. kelen til økonomisk vekst i et land eller en region er etablering, vedlikehold og kontinuerlig finmasking av et tilfreds- stillende veinett. Perspektivmeldingen utelater imidlertid å påpeke hvilken år bemanning har forsterket og at vi må ruste oss til enda rolle bedre transportkorridorer mellom økt og vil trolig flere oppgaver. landsdelene og regionale veiforbin- fortsatt vokse i delser spiller for økonomisk vekst og takt med dette. Mange vil få SMARTERE. Dette vil medføre store sysselsetting i Norge. Det er en alvorlig Men samtidig endringer i sin utfordringer med å bli enda dyktigere og unnlatelse, ikke minst fordi regjerin- ligger her en mer effektive innenfor alle våre fagområ- gen lover økt satsing på samferdsel. utfordring. Vi må arbeidssitua- der. Vi må tenke og arbeide smartere og Regjeringen bør ha perspektiver og samtidig jobbe mer effektivt. Vi må planlegge bedre, mer visjoner for den avgjørende rollen veier smartere og mer effektivt, både fordi sjon i åra som i helhet. Vi må legge opp til mer effektiv og samferdsel spiller som forutsetning våre oppdragsgivere vil stille effektivise- kommer. gjennomføring av vegoppgaver. Trolig vil for fortsatt økonomisk vekst i Norge. I ringskrav og fordi våre brukeres behov vil mange av dagens oppgaver på sikt bli lagt motsatt fall integreres ikke samferdsels- Vforandre seg. om på grunnlag av brukernes endrede politikken i den økonomiske politik- funnsoppgaver – har meget stor betyd- ønsker og forbrukervaner, noe som nok ken, og betraktes i stedet som en ren MULIGHETER. Dette representerer først ”ning. Både for oss innenfor Statens vil bli mest merkbar på trafikant- og kjøre- utgiftspost. og fremst muligheter for det framtidige vegvesen og for veldig mange andre. tøyområdet. Også stabs- og støttefunksjo- Statens vegvesen – og ikke trusler. Vår sterke vekst de siste fem årene, fra nene må ha fokus på å jobbe mer effektivt Til tross for at norsk transportinfra- Statens vegvesen er en stor og viktig om lag 5000 til over 6700 ansatte, er et og rasjonelt. struktur har en reinvesteringsverdi samfunnsaktør. Ikke bare som utbyg- resultat av at aktiviteten er økt betrakte- på mange tusen milliarder, ser ikke ger og eier av landets infrastruktur på lig. Årsaken er selvsagt den samme når vi ENDRINGER. En naturlig konsekvens regjeringen i perspektivmeldingen veg. Ved årsskiftet var vi mer enn 6.700 ser økningen av antall personer innenfor av dette er at mange vil få endringer i sin på denne som en del av den offentlige ansatte i Statens vegvesen. I tillegg er om anleggsbransjen som arbeider for oss. I arbeidssituasjon i åra som kommer. Jeg realkapitalen. Det pekes på at realka- lag 20.000 mennesker engasjert med tillegg kommer virkningene av den posi- håper at de som blir berørt ser de spen- pital blant annet omfatter maskiner og vegdrift, vedlikehold og nye veganlegg på tive økonomiske utviklingen som påvirker nende mulighetene som vil ligge i slike transportmidler, men ikke transportin- riks- og fylkesveger i Norge. Veldig mange blant annet kjøp av biler og forbruksvarer. endringer. Vi samarbeid godt med de frastruktur. Dessverre er det slik at SSBs flere arbeider med kjøp og salg av kjøre- ansattes organisasjoner om de endrin- kapitalregnskap ikke tilrettelegger for å tøyer, på bilverksteder og ved kjøreskoler. FLOTT, DYKTIGE, KOMPETENTE. Vår gene som må skje, både for å sikre en god følge utviklingen i veinettets realverdi I tillegg kommer den store indirekte rekruttering de siste årene har vært så stor medbestemmelse, men også for å trekke tross milliardinvesteringer både før og i betydningen vår innsats har for enda flere at hver tredje ansatte i Statens vegvesen på de ansattes solide kunnskaper og gode tiden som kommer. mennesker; de som driver godstransport, har vært her i mindre enn tre år. Mange bidrag til å forme framtidas vegvesen. de som skal til og fra jobb, de som arbeider flotte, dyktige og kompetente medarbei- Målet er hele tiden å være mest mulig Regjeringen viser til internasjonale un- med plansaker i kommunene og mange, dere, men selvsagt også mange som ennå effektive og målrettet i det vi gjør – også dersøkelser der Norge scorer høyt, f eks mange flere. ikke har rukket å få lang erfaring. i tider hvor aktiviteten og omsetningen levekår, men unnlater å nevne at slike Selv om Nasjonal Transportplan ennå øker. Mer veg, mer trafikksikkerhet og undersøkelser også avdekker at norsk STERK VEKST. Hvordan vi ut- ikke er lagt fram for den neste tiårsperio- bedre fremkommelighet for pengene! transportinfrastruktur, og i særdeleshet fører jobben – eller mer presist den fra 2014 til 2023, er det ingen dristig hovedveinettet, scorer svært lavt på ef- hvor effektivt vi løser våre sam- spådom at aktiviteten vil bli ytterligere Dette skal vi få til sammen! fektivitet mellom store byer. Det nevnes heller ikke at offentlige veier er det innbyggerne i Norge er minst tilfredse med. DIFI påpekte at den gjennomgåen- de veimisnøyen var det mest markante funnet i Innbyggerundersøkelsen i Håvard Parr Dimmen Leif Røkke senioringeniør, Merete Rørvik Godø 2009. Bedre veier sikrer regionforstør- seksjonssjef, Ålesund: Steinkjer: overingeniør ring og effektiv næringstransport. Sikre – Ferjefri E39 og – De viktigste tiltakene Ålesund: og effektive hovedveier er avgjørende Intercity-utbygginga i samferdselssektoren – Prosjekter og tiltak for den sosioøkonomiske utviklingen i på Austlandet trur vil være økte investe- i distriktene kontra landet. Vi forventer en annen retorikk eg blir mest omtala. ringsrammer, innføre i de større byene fra regjeringen i Nasjonal transportplan Deretter diskusjon prosjektfinansiering, kan bli satt opp mot slik at betydningen av transportinfra- om alternative avvikle bomstasjonene hverandre i valg- struktur for å sikre arbeid og velferd finansieringsformer og overføre nedbeta- kampen og skape for alle fremheves som en helt sentral og korleis vi skal ta lingene til staten. diskusjoner. Jeg ser i drivkraft. igjen forfall og man- jobben eksempler på glande oppgradering for veg og jernbane. store summer som brukes til prosjekter Vilrid Femoen, Opplysningsrådet som gagner få personer og ønsker derfor for veitrafikken (OFV) diskusjonen velkommen.

Nummer 02 / FEBRUAR / 2013 Vegenogvi | 13 Fotoreportasje Statens vegvesens nye visuelle profil

Pantone 432 U

Pantone 427 U Nyslipt profil Statens vegvesen går en ny vår i møte med friskere farger og strammere profil fra topp til tå.

Tekst og foto henriette erken busterud MONTASJE & manipulasjon KJERSTI MAGNUSSEN

et nye utseendet til Statens trygt og effektivt fram på vegene, forklarer kom- vegvesen er renere og ryd- munikasjonsdirektøren. digere slik at det skal bli Prosjektleder og ansvarlig for visuell profil, Kyrre lettere å kjenne igjen. Wedvik (Grafisk senter) sier det nye designet og til- – Vi har frisket opp inn- hørende maler skal gjøre det enklere å lage ting likt trykket av oss sjøl. Vi ville slik at etaten framstår som «ett Vegvesen» – både gjerne være mer tidsriktig på trykk og i digitale sammenhenger. og mer tydelig. Den gamle – Vi har nå fått mer definert design der alt vi gjør designhåndboken er fra 2003, så nå var det på tide profileres under samme profil. Noe av det mest med en oppfriskning, påpeker kommunikasjons- merkbare er at det blir mer hvite bakgrunner og direktør Sissel Faller. mer luft. Oransje skal sitte igjen som hovedinntryk- D– De visuelle elementene til Vegvesenet som er ket av Statens vegvesen og er merkevarefargen vår lett å kjenne igjen er navnet vårt, logoen og hoved- sammen med to gråfarger. I tillegg kommer vi til å fargene våre. Vi har derfor bygget videre på disse bruke mer hvitt, samt at vi vil benytte tre tilleggs- elementene så folk fortsatt skal kjenne oss igjen, farger, grønt, blått og en ekstra lysegrå farge. Nå får men i en friskere og mer tidsriktig drakt, sier Faller. vi også én skrifttype som vi kommer til å bruke over alt – ikke fem som vi hadde tidligere, sier Wedvik, Nytt slagord: Trygt fram sammen. som håper det nye designet vil skape stolthet blant – Sammen med profilen introduserer vi også de ansatte. ▪ Vegvesenets nye slagord «Trygt fram sammen» Slagordet gjenspeiler arbeidet vårt med å lage PS: i neste utgave kommer Vegen og vi også i ny drakt. trafikksikre løsninger som tar vare på natur- og lokalmiljø, og som skal sørge for å få gods og folk

14 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 Visste du at: pantone (PMS) er et referansesystem for trykkfarge som angir eksakte farger med egne koder

Process Blue U

Pantone 382 U

Pantone Cool Gray 1U

Hvit

Pantone 130 U

NYE FARGER: Ansvarlig for visuell profil, Kyrre Wedvik, viser Vegvesenets nye farge- kart som også angir i hvilken grad de forskjellige fargene skal benyttes.

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 15 Fotoreportasje Statens vegvesens nye visuelle profil

grunnprinsipper: Grafisk designer Hilde Strangstadstuen viser grunn- elementene i den nye profilen.

NYE BILER: Rådgiver Bodil Dam Bustad byr på en snikkikk på Vegvesenets nye bildekor.

16 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 Visste du at: dagens utgave av statens vegvesens logosymbol inkludert navnetrekket ble sist justert i 1992

statens vegvesens rapporter: Rådgiver Pirjo Virtanen Risbakken viser et eksempel på hvordan forsidene på våre nye rapporter vil fremstå.

NY VEGVESEN.NO: mønster: Grafisk Webrådgiver Anne Helene designer Martin Blystad Bølstad viser frem den nye viser hvordan mønster- forsiden av vegvesen.no. variasjoner kan benyttes.

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 17 Tema Driftskontrakter Fornøyd med små kontrakter

Andre sesong etter at Statens vegvesen splittet opp driftskontrakten for Alta i seks mindre kontraktsområder, er det tilfredshet både blant trafikanter, entre- prenørene og i Statens vegvesen. TEKST OG FOTO HÅKON AURLIEN

i er veldig godt fattet interesse da han så at Statens vegve- gjør. Ser vi noe annet som bør gjøres melder TØFF OPPSTART. – Vi jobber i et tett sam- fornøyd med sen inviterte nettopp små firmaer som hans vi ifra til Vegvesenet og får en bestilling. spill basert på tillitt, men vet at de følger resultatene både til å drifte små geografiske vegnett i fem år. Slik fungerer det og det fungerer bra, sier med oss. Det er helt greit, slik skal det være. ute på vegene og i Thomassen. Vi får betalt for å holde god standard på regnskapet vårt. Vi FEM ÅRS KONTRAKT. Thomassen meld- vegen og for å brøyte og strø. Brøyter vi mer var tøffe i starten, te seg som interessert, la inn et pristilbud, FÅR HJELP AV APP. En veldig god hjelp er enn før er jo også det bra for trafikantene, nivået skal være rett vant og bandt seg til en kontrakt over fem en mobil-app utviklet av et lokalt firma for sier Roy Yngve Thomassen. fra første dag, ikke år. Området han skal drifte er lite i antall ki- Statens vegvesen. Hver gang en av sjåførene Byggeleder Knut Lethigangas har daglig over og ikke under. Nå får vi mye positiv lometer, 84 kilometer totalt sett, men dette er ferdig med en jobb blir antall timer og kontrakt med de seks entreprenørselska- oppmerksomhet for det vi har fått til, har er spredd på fire steder hvorav tre kun er kilometer, tidspunkt og type jobb notert inn pene og forteller at oppstarten i fjor høst var få klager til vegtrafikksentralen og bare tilgjengelig med ferge. Dermed må noe av i et program på sjåførens mobiltelefon, og tøff. Noen steder kom det over en meter snø Vpositivitet hos brukerorganisasjonene, sier brøytingen utføres via lokale maskineiere sendt rett inn i et rapportsystem tilgjenge- ved første snøfall i oktober. Et maskinhavari Tor Inge Hellander som er Vegvesenets med lett utstyr. Resten gjør han selv etter å lig for både entreprenøren og Vegvesenet. bidro til at det tok flere dager før de siste seksjonsleder for drift i Finnmark. ha investert i brøyteutstyr, strøapparat og Entreprenøren bruker det som grunnlag for fire kilometerne av et samlet vegnett på 584 opplæring av egne sjåfører. fakturering, Vegvesenet som grunnlag for kilometer riks- og fylkesveg var brøytet. SKEPTISKE I STARTEN. Hellanders erfa- stikkprøver blant annet mot værdata. – Det virker som om folk er veldig godt ringer får støtte også fra leverandørsiden. FINE KURS. – Det gikk greit å lære seg å – Ikke det at vi gjør det ofte, men når vi fornøyd etter at vi fikk inn mindre lokale – Det var nok noen som var skeptiske da vi vedlikeholde vegene, Vegvesenet har fine har muligheten og alle parter vet at det fin- maskinfirmaer til å drifte vintervegene. startet men dette har gått veldig bra, sier kurs og et fint opplegg for oss. Vi har selv nes og kan brukes til kontroll, vil også det Det er nesten ikke klager mer, sier Lethi- Roy Yngve Thomassen. ansvar for brøyting og strøing etter behov, skjerpe rapporteringen og sikre at vi betaler gangas. ▪ Han driver et lite transportfirma i Alta og men vet at Vegvesenet følger oss i det vi for det vi får, sier Hellander.

18 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 Visste du at: det faller 400 mm nedbør i Alta i et normalt år mot Oslos 763 mm?

Det virker som om folk er veldig godt fornøyd etter Konkurser at vi fikk inn mindre lokale maskinfirmaer. Det er nesten rammet ikke ikke klager mer. Knut Lethigangas , byggeleder ” trafikantene Et tusentalls kilometer riks og fylkesveger sto uten noen til å ivareta daglig drift da en- treprenørene Destia Norge AS og Oslo Vei AS gikk overende henholdsvis i mars og desem- ber 2012. Vegvesenet fikk det travelt, men trafikantene merket lite til det som skjedde.

TEKST OG FOTO HÅKON AURLIEN

« et gikk forbausende bra. Jeg – Nå visste jo alle at Destia hadde tilbudt tror ikke bilistene merket at vi en særdeles lav pris for å komme inn på mistet en stor driftsentrepre- det norske markedet. Det sto sterke eiere nør, sier Tor Inge Hellander bak. Vi ble nok litt overrasket da de en Dsom leder vegvesenets driftsavdeling i fredag ettermiddag sa nei til å skyte inn Finnmark. mer kapital, sier han. Han måtte raskt finne et nytt driftsopp- legg for Porsanger. Det samme sier hans ERFARING. I Porsanger fikk Tor Inge kollega Trond Holtvedt som måtte finne Hellander fikk en underentreprenør til nye folk til å drifte vegene i Romerike å overta daglig styring inntil Mesta AS vest. vant kontrakten fra sommeren av. Slik var det også etter at driftsentreprenøren SJOKKBESKJED. I Nordkjosbotn i Oslo Vei gikk konkurs 7. desember. Trond Troms fikk Kurt Osvaldsen, arbeidsfor- mann for entreprenøren Destia Norge AS, en dramatisk telefon en fredag kveld Jeg tror ikke bi- sist i mars. Selskapet hans var konkurs, all virksomhet var innstilt og Vegvesenet listene merket at hadde fått beskjed om at de måtte finne noen andre til å brøyte og vedlikeholde 43 vi mistet en stor mil vinterveger, deriblant E8 mot Tromsø. driftsentreprenør. Løsningen var enkel; den finskeide driftsentreprenøren hadde slitt økono- Tor Inge Hellander, leder for misk i lang tid og hadde allerede overlatt driftsavdeling i Finnmark mye daglig ansvar til en underentrepre- nør. Nå ba Vegvesenet denne om å overta ut vintersesongen, på Statens regning. Holtvedt forklarer den nesten umerkelige Roy Yngve Thomassen og Tor Inge Hellander er begge godt fornøyd Dermed gikk alt som normalt igjen mens overgangen med at underentreprenøren” etter oppsplittingen av driftskontrakten for Altaområdet i seks små driftskontrakten ble utlyst med korte TF Anlegg hadde erfaring med driftssty- kontraktsområder. frister. ringsjobben, og hadde både kapasitet og vilje til å overta. ENGASJERT PÅ NY. 1.mai fikk Osvald- Nå er driftskontrakten lagt ut i kon- sen en telefon fra Veidekke Industri. De kurranse og interesserte entreprenører ville ha han med dersom de vant anbudet har frist frem til 18. mars med å melde om å videreføre driftskontrakten. Det ble interesse. ▪ avklart tidlig i juni og nå er Osvaldsen deres anleggsleder.

DOBBEL PRIS. Kontrakten har en NY KURS ETTER KONKURS: Anleggsleder økonomisk verdi på omtrent det dobbelte Kurt Osvaldsen og driftsleder Stein Erik av hva Destia skulle ha, og som de gikk Nilsen (i bilen) styrer nå Lyngen driftsom- konkurs på. råde for Veidekke Industri.

Øyvind Bjørnå og Jon Paulsen følger opp de små driftskontraktene i Alta for Statens vegvesen. Begge har erfaring som brøytesjåfører og har vært aktivt med i utviklingen av «appen» som sjåførene bruker for å melde inn det de har gjort på vegnettet.

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 19 Tema Driftskontrakter Vil bygge varige konstruksjoner – Djevelen sitter i detaljene! Det er detaljene som skaper vedlikeholdsproblemene, sier Gaute Nord- botten og Knut Grefstad i Vegdirektoratets brusek- sjon. De er opptatt av å bygge varige konstruksjoner i det norske vegnettet. TEKST OG FOTO HÅKON AURLIEN

ammen med dermed er det fare for rust på stål eller struksjon må det lages tegninger i kollegene går de vanninntrenging i betong. en detaljeringsgrad som sikrer riktig grundig gjennom De ser også mange eksempler på utførelse uten at noen må tolke teg- tekniske tegninger mindre vellykket utførelse av fuger, ningene for de som skal bygge. Detal- for alle bruer som dvs overganger mellom brudeler. jering er viktig og det er slike detaljer skal bygges på Fugene er nødvendige for å fange opp vi nå samler og vil gjøre tilgjengelige riksvegnettet, og utvidelse både betong og stål ved end- for alle. helst fylkesveg- ringer i temperaturen, og må kunne bruene også selv om det foreløpig er skiftes ut på grunn av mekanisk sli- frivillig for fylkeskommunene. De er tasje. Alt for ofte finner de at fugene på jakt etter detaljløsninger som kan får betydelig redusert levetid fordi de Skal det bygges Sskape problemer på lang sikt, kanskje ikke er festet inn på riktig måte. i den grad at brua må byttes ut lenge en ny brukon- før den skulle. MENTALITETSENDRING. Hoved- vegnettet har mange lange bruer struksjon må det SIER I FRA. Finner de noe som burde men også rundt 16.000 mindre bruer lages tegninger i vært gjort bedre, sier de klart ifra. Fin- og konstruksjoner under 100 meter ner de noe som de av erfaring vet ikke lange. Brumiljøet i Norge har en felles en detaljerings- vil fungere, går alarmklokkene. Det erkjennelse av at problemene er størst har hendt at brukonsulenter har fått på konstruksjoner bygd på 70- og grad som sikrer en klar anbefaling om å begynne på 80-tallet. Da ble betongens bestandig- riktig utførelse nytt, at totalløsningen ikke er forenlig het overvurdert i forhold til klima- ” med lang levetid. påkjenning og det var viktig å bygge uten at noen må Det siste året har bruekspertene gått raskt og slankt. Resultatet er blant gjennom om lag 300-400 tegnings- annet for liten og dårlig overdekning tolke tegningene sett, en klar økning fra tidligere år. på betongbruer. for de som skal Knut Grefstad og Gaute Nordbotten 100 ÅR. – Når vi bygger en ny brukon- berømmer kollega Olav Grindland for bygge. struksjon har vi en teknisk ambisjon å ha gått i teten for en mentalitets- Gaute Nordbotten, om at denne skal kunne tjene samfun- endring med høyere tekniske krav til net i 100 år fremover. Det betyr ikke prosjektering og bygging. bruseksjoen i Vegdirektoratet at den er oppbrukt om 100 år, heller ikke at den kan stå uten vedlikehold i STANDARDDETALJER. – Tidligere 100 år. Det betyr at hovedkomponen- var det slik at vi hadde standardiserte UHILDET. Han har selv bidratt til tene skal bygges slik at de klarer seg bruer, som ble lagt stivt slik at vegen en rekke detaljløsninger og får disse med normalt ettersyn og periodisk måtte svinge inn på brua. Nå er alle gjennomgått av kolleger. Detaljene kan vedlikehold f.eks i form av maling og bruer ulike, og dermed er vi i ferd med være veldig enkle og virke ubetydelige, fugeutskifting, sier Nordbotten. å standardisere detaljene i stedet. ned til beste utforming av en «drypp- Planen er å gjøre detaljene tilgjengelig nese», det punktet der regnvann til VANN. Mange problemer forårsakes for alle som konstruerer bruer, internt slutt faller av. av vann dersom dette ikke ledes bort i Vegvesenet og blant konsulentsel- – Detaljtegningene vil til slutt bli fra konstruksjonen på en god måte. skapene, forteller Nordbotten. kontrollert av folk som ikke har vært Da samler det seg fukt og skitt og – Skal det bygges en ny brukon- delaktige i selve planløsningen, de gjennomgås kritisk på et helt objek- tivt grunnlag, rettes, kontrolleres på ny og gjøres tilgjengelig for alle på nettet i en kontinuerlig prosess hvor det hele tiden er mulig å komme med nye forbedringer, sier Gaute Nordbot- ten. ▪

Opptatt av detaljer: Detaljene ska- per ofte vedlikeholdsproblemene, sier Gaute Nordbotten (til venstre) og Knut Grefstad.

20 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 Visste du at: Varige konstruksjoner» er et fireårig FoU-program i Vegvesenet? Tester lang- tidslys I slutten av februar fikk Brekktunnelen på E39 Klett - Orkanger som den første i landet hovedbelysning i form av lysemit- terende dioder, såkalt LED-belysning. TEKST OG FOTO HÅKON AURLIEN

e to neste årene skal det LYSERE TUNNELER. En løsning pågå testing for å se om er å bygge tunnelene lysere. I Ber- dette kan bli fremtidens gen og i Moss foregår forsøk med belysningsteknologi i lysere malte tunnelvegger. DNorge. Nesten 1000 kilometer tunneler er belyst i Norge og det koster HENSYN TIL ELDRE. – Vi må ta omkring 70 millioner kroner i året mer hensyns til eldre bilførere og bare i energi. Kombinasjonen av ta tunnelangst på alvor, sier Per Ole LED-teknologi og lysstyring skal få Wanvik som er belysningsekspert ned strømforbruket ved at lysnivået i Statens vegvesen. Midt i februar inne i tunnelen kontinuerlig tilpas- orienterte han om belysning på en ses behovet. fagdag om varige konstruksjoner, og hevdet at mange av landets nes- MINDRE VEDLIKEHOLD. ten 1000 tunneler har for svak, for Vedlikeholdsarbeidet skal også bli dårlig styrt eller for skitten belys- redusert som følge av at LED-ene ning. har lang levetid. Et mulig problem kan være at lyset er intenst og at det er økt fare for blending. Vegtunneler har lav ulykkesfre- kvens, men høy skadegrad og den største risikoen er i innkjørings- sonene. – Antakelig trenger vi bedre belys- ning der enn det vi får med dagens regelverk, særlig i lavtrafikkerte tunneler, sa Per Ole Wanvik. ▪

Lyser opp: Per Ove Wanvik er belys- ningsekspert.

Rekkverket holder ikke Når rekkverket ikke lenger er sterkt nok til å sikre trafikantene mot en utforkjøring, må farten ned.

TEKST HÅKON AURLIEN

Det var den enkle konklusjonen redusert fra 70 til 40 km/t. Men etter at en rutineinspeksjon av den Vegvesenet vet av erfaring at mange 75 år gamle Ørvella bru på E134 øst trafikanter ikke vil respektere skil- for Seljord i Telemark viste store tingen. Derfor kommer gatelys og betongskader på den ene siden. Nå fartshumper så snart det er teknisk er fartsgrensen satt ned til 40 km/t mulig. og det vil den bli i mange måneder. Kåsa forteller at det har vært – Vi har engasjert en konsulent for vurdert å sette opp et midlertidig å finne ut hvor store skader brua har betongrekkverk på innsiden, for og hvordan disse kan utbedres. Men dermed å kunne beholde fartsgren- brua er gammel og smal. Det kan sen. Men dette ble droppet da det godt hende at vi bør be om penger viste seg at det ikke ville være plass til å skifte den ut med en ny bru, sier igjen til myke trafikanter. Halvor U. Kåsa i Statens vegvesen. Fartsgrensen forbi stedet er nå (Foto: Tor Arvid A. Gundersen)

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 21 Portrettet Dagfinn Moe

Forsker med fart I februar er det 30 år siden Dagfinn Moe startet å forske for SINTEF. Det har vært tretti år med mange baller i lufta for den fotballfrelste atferdsforskeren – som også er utdannet trafikklærer og har hovedfag i psykologi.

TEKST OG FOTO HENRIETTE ERKEN BUSTERUD MONTASJE & manipulasjon KJERSTI MAGNUSSEN / COLOURBOX

▸ a Dagfinn skulle oppfører seg som de gjør. Særlig når de å måtte lukeparkere og å ta bakkestart. Fakta skrive stil på skal prestere og tar risiko. Hva tenker I dag kan førerstøttesystemene ordne nynorsk til han som skal ta et straffespark? Hva sur- dette for deg, og bilen er en PC på hjul. eksamen artium rer i hodet til den som står øverst i Viker- Det gjør at det i framtida vil bli mindre Dagfinn Moe er en ekte trønder som ble født i 1970 valgte han sundbakken? Og hva foregår i topplokket bruk av de klassiske førerferdigheter, i Trondheim i 1951. Han vokste opp ved ei ei oppgave om til en som kjører i 200 km/t? sier Dagfinn – som også er opptatt av trafikkert gate der ihjelkjørte folk ikke var et uvanlig syn. Barndommens somre var derimot trafikkulykker. – Hva får folk til å ta risiko, hva ligger hvordan spill kan brukes i opplærings- mer bilfri. De ble som regel tilbragt blant kyr og Det året var det bak handlinga, og hva skal til for at det øyemed. timotei hos slektninger på landet. 560 drepte. skal gå bra eller dårlig? Jeg vil vite hva – Jeg var nok opptatt av sikkerhet al- som skjer backstage, ikke bare den siste Underviseren. Dagfinn har under- Etter gymnaset tok Dagfinn befalskolen. På Felt- lerede den gang. Jeg vokste jo opp ved en manøveren. Og trafikken er bare en vist i psykologi på Høgskolen i Nord- artilleriet på Haslemoen hadde de bilkjøring som Dsterkt trafikkert firefeltsveg i Trondheim risikoarena. Vi tar alle mange straffe- Trøndelag siden 1982. Videre har han fag og Dagfinn ble instruktør på alt fra tanks og opplevde dramatikken og tragedien spark i livet, og nysgjerrigheten på dette vært sensor og undervist i trafikksik- til store trekkvogner og Volvo jeep. Etter endt da jeg flere ganger så drepte fotgjengere er drivkraften i forskninga mi. Hva er kerhet på NTNU. I tillegg holder han plikttjeneste gikk turen til Stjørdal og Statens ligge blødende i gata. Det er nyttig å dyktighet og hva må til for å bli god, nærmere 30 foredrag i inn- og utland trafikklærerskole (STLS) hvor han gikk på det kjenne den type smerte og redsel som uavhengig av arena? hvert år. første ettårigkullet fra 1973-74. gjør at du reflekterer over hva som er de – Det er unikt å ha muligheten til å dele viktige tingene i livet. Barnelærdommen kunnskap med andre, studenter, fagfolk Psykologi og menneskets atferd har alltid vært har du med deg. En skal ikke skjermes så eller i mer folkelige fora. Kunnskap og den store interessen, noe som ble kraftig forster- ket på trafikklærerstudiet. Mens han jobbet som mye at en ikke får kontakt med nakenhe- resultater er ikke noe verdt hvis den ikke trafikklærer i Trondheim fra 1974 – 82 ved Sol- ten i livet, understreker Dagfinn. Jeg vil vite hva deles med andre. Og en lærer så utrolig heims Trafikkskole, tok han grunnfag sosiologi, mye selv ved å høre andres historier som mellomfag i pedagogikk og hovedfag i psykologi Bilinteressert. Sjøl er han veldig som skjer back- kan bidra til å styrke eller endre ens egen med spesialutdanning i nevrofysiologi. bilinteressert og har hatt mange forskjel- forståelse. lige bilmodeller, særlig i BMW – som stage, ikke bare Mens Dagfinn var trafikklærer ble han brukt som han har kjørt i flere år. den siste manø- Smertestilleren. I prosjektet øvingslærer på STLS og sensor i fører- og lærer- – Jeg har mer kjøreglede enn fartsglede. «Leger tiden alle sår?» snakket Dagfinn dyktighet. Der møtte han ansatte i Vegdirek- Jeg har kjørt mye på bane i trafikk- veren. Og trafik- og en kollega med 15 familier som hadde toratet som trakk ham med i diverse trafikksik- lærerperioden, i forbindelse med pro- mistet en ungdom i trafikken. Målet var kerhetsprosjekter. I 1982 ble «hjerneforskeren» sjekter og deltatt på kurs med profesjo- ken er bare en å få kunnskap om hvordan livskvaliteten headhuntet til Sintef. Året etter skrev han ferdig nelle instruktører innen bilsport for å hadde endret seg. masteroppgaven sin om ungdom og ungdoms- risikoarena. kulturer relatert til trafikksikkerhet. Og siden forstå bilens konstruksjon og virkemåte ” – Dette var noe jeg lenge hadde ønsket å har han vært trafikksikkerhetsforsker på SINTEF. og utvikle ferdighetsforståelse. Ei uke Dagfinn Moe gjøre. Vi kom tett på de virkelige verdier Resultatene hans har blitt mye omtalt i media. på Nürburgring i Tyskland i 1986 sitter i i livet. De hadde et stort behov for å vite For et par år siden fikk han også en trafikksik- kropp og sjel fortsatt. Bilinteressen har hva som skjedde og dermed unngå å leve kerhetspris fra organisasjonen «Ta var på livet», bidratt til kompetanse som gjør at det er Ungdomsforsker. Dagfinn har sagt i en uvisshet som utvikler traumer. som ble delt ut av Magnhild Kleppa. lett å identifisere seg med de utfordrin- at en ungdomshjerne er som en rallybil – Statistikken over trafikkofre er ikke gene som eksempelvis fartsglad ungdom uten fører. Og hvordan de unge oppfører bare en grafisk fremstilling. Det er kjøtt representerer i trafikken, sier atferdsfor- seg er som nevnt noe av det Dagfinn har og blod og lidelse for etterlatte. Mange skeren. forsket mye på. føler seg sviktet av den norske stat da For å forstå beslutningsprosessene de har et stort behov for å vite hva som Allsidig. Hans første oppdrag på blant unge mannlige risikovillige fø- skjedde. Nullvisjonens etiske forplik- Fire om Dagfinn: SINTEF var å forske på ungdomslykker rere jobber Dagfinn nå med en studie i telse er å unngå drepte og hardt skadde. på oppdrag fra Trafikforskningsbered- samarbeid med finner der de skanner Men når noen dør i trafikken, bør også Dagfinn har jeg hatt glede av å samarbeide med i mange år. Han er en entusiastisk forsker med ningen i Sverige. Men han har forsket på hjernen til ungdommer mens de løser den etiske forpliktelsen omhandle å et glødende engasjement som stadig er på søk mye annet også. Eksempler er effekter oppgaver relatert til bilkjøring. gjøre rede for hva som skjedde, hvordan etter ny og viktig kunnskap. av kampanjer, politiets utrykningskjø- Nylig ble det avsluttet et pilotprosjekt og hvorfor. Pårørende har et enormt Bente Skjetne, Statens vegvesen ringer, alkoholeffekter, trøtthet, dyb- rettet mot unge mannlige førere som behov for å vite hva granskingen har ført destudier av ulykker, evalueringer av er svært opptatt av biler og bilkjøring. fram til, påpeker Dagfinn. Dagfinn er en faglig dyktig og engasjert føreropplæring og pedagogiske metoder, Der ble det lagt opp et program med forsker. Han er flink til å gjøre ting forståelig nødsituasjonstrening og person- og nye typer tiltak som ikke er brukt før – Midtbanespilleren. Dagfinn har og er derfor en dyktig foredragsholder. godstransport. ungdommene var blant annet en dag ikke bare spilt en sentral rolle i sikker- Han kan godt overdrive og bruke uvante Og SINTEF er et sted han er stolt over. på traumemottaket på St Olav og i et hetsforsking. Han har også spilt sentral eksempler for å få fram et poeng. – Jeg er stolt av mine dyktige kolleger og begravelsesbyrå. midtbane hele livet - både som aktiv Guro Ranes, Statens vegvesen venner som jeg jobber sammen med. Det – Målet var å påvirke evnen til selvregu- spiller i Brage med flest kamper, senere i gode sosiale og faglige fellesskapet gjør lering gjennom kunnskap og ferdighets- bedriftsfotball på SINTEF og på oldboys Dagfinn er positiv, dedikert til sin forskning, og svært glad i bilkjøring. at jeg gleder meg til å gå på jobb hver forståelse. Evalueringen viser at de har og veteranlaget til Astor. Erik Skjetne, Statens vegvesen dag! endret sin risikofylte kjøreatferd i riktig – Fotball er en alvorlig sak og er en sen- retning, sier Dagfinn. tral del av livet mitt. Jeg har brukt mye Dagfinn er landets mest profilerte trafikk- Nysgjerrigper. Dagfinn er opptatt – Læreplanen til førerkort vil bli sterkt tid både på å spille sjøl og å være trener. sikkerhetsforskeren i media. Han er også av å se helheten – ifølge ham den høy- preget av satsingen på ITS framover. Og jeg er opptatt av hvordan en skal lede den mest profilerte forskeren i SINTEF. este formen for spisskompetanse. Den legger nye premisser for hvilken og utvikle andre – det er stor forskjell på Roar Norvik, SINTEF Hva, hvorfor og hvordan. Han har forståelse og ferdigheter bilføreren bør å trene en åtteåring og attenåring, sier alltid vært nysgjerrig på hvorfor folk ha. Marerittet på praktisk førerprøve var Dagfinn, og kaster en ny ball i lufta. ▪

22 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 Visste du at: Dagfinn Moe har opprettet ei gruppe på Facebook for MSF – manuelle snømåkeres forening

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 23 Reportasje Sensoropplæring Sensorer på treningsleir « ette er et praktisk som taxisjåfør der og bodd i Norge i fire-fem Ved Stavanger trafikk- rettet kurs der også år. Denne kandidaten brukes blant annet for teorien skal være å avlive myten om at alle fra den delen av ver- stasjon på Forus drilles til praktisk nytte. den kjører krøkkete, og konfronterer kursdel- Kurset består av to tagerne med tanke på kulturelle fordommer. deler. Først er det to nytilsatte førerprøve- uker med simulerte SPEILER KURSDELTAGERE. - Jeg spiller og virkelige fører- også førerkortkandidater som speiler kursdel- sensorer. Der øver de prøver og teori om alt fra kommunikasjon takernes gode og mindre gode kjøremåter, slik til arbeidsmiljøloven. Så skal sensorene at de får møte seg sjøl i døra. Det er interes- hjem og jobbe noen uker for å få inn de nye sant å se hvordan de vurderer «seg sjøl». Det på alt fra å uttrykke seg Drutinene de har lært. I den siste kursuka kan gi svært så forskjellige utfall, sier Våset. skal deltagerne kjøre virkelige førerprøver i -Er en sensor veldig opptatt av regelstyrt og riktig til dem som skal tillegg til å få mer teoretisk påfyll. kantete bilkjøring i forhold til mer praktisk rettet bilkjøring, spiller jeg gjerne en regel- SPILLER HVERANDRE GODE. Det sier styrt kandidat. Etterpå kan jeg spille en som ta førerkort til å vurde- veileder Tor Våset - en garvet sensor som kjører er mer praktisk. Jeg forteller aldri hva slags 600 – 700 førerprøver i året i Steinkjer. Veile- type person jeg har lagt opp til – det må senso- re førerprøver. derne på kurset følger tre sensorer hver gjen- rene avdekke, sier Våset. nom hele kurset. De stiller de gode spørsmålene og får deltagerne til å spille hverandre gode. KORT OG KLAR INFO. Våset setter seg bak TEKST OG FOTO HENRIETTE ERKEN BUSTERUD rattet og forvandles til kandidaten Anders fra LUREKANDIDATER. I løpet av kurset Leknes. I bilen drilles en nytilsatt sensor på blir det kjørt 90 reelle førerprøver i tillegg hvordan han skal snakke med kandidaten. Det til mange simulerte. I de simulerte prøvene er bestemte ting som må sies. Blant annet hva lever veilederen seg godt inn i rollen til ulike som skal skje, at han vil notere litt underveis kandidater de har beskrevet, og skifter både og å spørre om kandidaten har lyst til at de antrekk, dialekt og stil. Eksempler på en slik skal småprate. Under denne samtalen er det kandidat er Khalid fra Bagdad, som har jobbet viktig at sensor er kort og klar. Så bærer det i

24 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 Visste du at: AT det er rundt 350 sensorer i Statens vegvesen? 3000 i Sykkel- løftet i Stavanger Over tre tusen tråkker nå til i Sykkel- Sensorer på treningsleir løftet i Stavanger. Målet er å få hver femte jobbreise på sykkel. vei, og praten går om løst og fast. Kjøringa er trykke seg kjappere og klarere og ikke tenke litt hakkete. Ei dårlig parkering underveis, feil for firkantet. TEKST OG FOTO HENRIETTE ERKEN BUSTERUD rattbruk, stadig bruk av tredje gir ut i kryss og Alle sensorkurs, som til sammen går over dårlig fartstilpasning gjør at Anders stryker. tre uker, foregår på Forus trafikkstasjon. Der Dette må sensor formidle uten noe snikk- sørger de alltid for god service og skaffer de 90 « et er en uholdbar trafikk- på sykkelvegnettet. Det kommer inn snakk. Det er viktig å ikke prate om det som kandidatene som skal kjøre opp. Dette er det situasjon her i Stavanger- mellom en og fem meldinger hver er bra hvis det er stryk og omvendt. Deretter siste kurset i ei lang rekke etter samme mo- området med mye kø. I dag på alt fra hull i vegen til trær som skriver sensor et kort vedtak basert på ting dell. Ved innføringen av det 3. førerkortdirek- tillegg får vi en trafikkøk- hindrer utsikt. som står i læreplanen, forskrift og hovedmål tivet kommer det en ny opplæringsmodell for Dning på nesten 50 prosent de neste – Vi prøver å svare med en gang og for føreropplæring – med eksempler på atferd. nye førerprøvesensorer. I dag er det rundt 350 30 åra. Vi vil ha flere til å sykle og mye kan ordnes raskt etter at vi har sensorer i Statens vegvesen og 35 nytilsatte ønsker hver femte jobbreise på videresendt melding til enten Vegve- DEBRIEF. Etter «oppkjøringa» er det en har nå blitt kurset.▪ sykkel slik at sykkelandelen blir på senet eller kommunen, sier Berre. debrief og diskusjon. Meldinga fra kandidat rundt 20 prosent. Og da er vi er nødt Av og til kan det være i gråsona hvem Anders/veileder Våset er at sensoren har klart Fornøyde på debrief: Sensor Audun til å se på andre tiltak enn vegbyg- som egentlig har ansvaret, men kom- å ta tak i de viktige egenskapene ved Anders Røgeberg fra Arendal og Reimund Breisnes ging alene, sier Helmer Berre. munene og Vegvesenet har vært flinke sin kjøring og har skrevet et bra vedtak. Men Loven fra Bergen gjennomgår en av dagens på avklaring og samkjøring. Berre sier det var et forbedringspunkt: Sensor må ut- oppkjøringer med veileder Tor Våset. SANDES OG STAVANGER. Han de som har meldt inn har fått rask og leder prosjektet Sykkelløftet i regi god tilbakemelding på sin henvendelse. av Næringsforeningen i Stavanger- Det gjør også at hvis noen vet om noen regionen. Sammen med kommunene som kan hjelpe eller har tips, så gir de Sandnes og Stavanger og Statens beskjed om det sjøl om det ikke er på vegvesen har de et tre-årig prosjekt deres ansvarsområde. som har som mål «at alle kan sykle til – Tilbakemeldinger fra syklistene jobb minst èn gang i uka!» – og nå har viser at de synes vedlikeholdet er de ett år igjen. bedre enn før. Her har både kommune og Vegvesen tatt tak, sier Berre. LITT. Hvis alle sykler litt, blir det plass til alle i trafikken. SKJERPENDE. I Stavanger har – Vi må ikke sette bilist og syklist også Statens vegvesen nå strengere opp mot hverandre, alle er vi trafikk. krav for brøyting av sykkelveger enn Vi skal ikke ta noe i fra hverandre, for motorveger. På sykkelveger må men gjøre det enklere for alle. Og vi entreprenøren ut når det er en centi- kan ikke vente på til det blir ideelle meter snø. Jeg spiller førerkortkandidater som sykkelforhold, men gjøre det beste ut – Samarbeidet med Sykkelløftet av dagens situasjon, mener Berre. skjerper oss litt, og vi vil jo at det skal speiler kursdeltakernes gode og min- Derfor er sykkelløftet organisert være bra forhold for syklistene. Det dre gode kjøremåter, slik at de får møte rundt en nettside som en plattform skaper også tillit at vi får ordnet opp for motivasjon, informasjon og relativt raskt, sier Jan Geir Fjogstad, seg sjøl i døra. Tor Våset, sensorveileder kampanjer. som er sykkelkontakt hos Vegvesenet i Stavanger. BJELLESAUER. Gjennom nett- – Gjennom Sykkelløftet har vi også verket til Næringsforeningen har god kontakt med kommunene i områ- Berre banket på og holdt foredrag hos det når det gjelder saker som meldes ” mange bedrifter. Det gjelder å få den inn fra syklistene – sykkelvegene går første massen med seg, og Sykkelløf- som kjent over kommunegrenser, og tet har tro på ildsjeler og bjellesauer gode drifts- og vedlikeholdsrutiner er som leder an massene på arbeidsplas- noe av det syklistene er mest opptatt sene. På nettsida sykkelløftet.no kan av. ▪ deltagerne også få lagt opp den ruta som er best å sykle fra A til Å. Løfter i lag: Helmer Berre fra Næringsforeningen i Stavangerre- MELDER DÅRLIG VEDLIKE- gionen og Jan Geir Fjogstad i Statens HOLD. På Sykkelløftet.no kan vegvesen jobber for at flere skal sykle syklistene enkelt varsle feil eller farer på jobb.

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 25 Reportasje Rv 23 Oslofjordforbindelsen

At det til slutt ble tunnel er det de politiske myn- dighetene som bestemte. Ole Harket, pensjonert bruplanlegger”

Planer om Oslofjordbru i 50 år ensjonisten fra Dram- mange runder med bruplaner og senere I kjelleren på vegkontoret i Drammen men og den mangeåri- tunnelplaner. Det er viktig å understreke at ge plansjefen i Statens Statens vegvesen for det meste har ønsket vegvesen i Buskerud en bruløsning over fjorden. Men at det til står Olav Harket med en modell av ei smiler over at ei bru slutt ble tunnel er det de politiske myndig- over Oslofjorden nå hetene som bestemte, sier Harket. bru over Oslofjorden. Den er fra tidlig skal utredes nok en gang. LANDEMERKE. Han er lei seg for at det 1990-tall. 30 år tidligere startet han å var en tunnel som ble åpnet sommeren 6-7 GANGER. – Det må være sjette eller 2000 og ikke det landemerket som ifølge sjuende gangen siden vi begynte å plan- Harket ei flott bru ville vært. Men han er planlegge den første brua over Plegge en Oslofjordbru første gang tidlig i samtidig glad for at planene om bru nå er 1960-årene, smiler Harket og ser på model- vekket til live igjen. Han har igjen fått et ør- len av brua Statens vegvesen gikk inn for lite håp om at Oslofjorden vil få sin «Golden fjorden ved Drøbaksundet. tidlig på 1990-tallet. gate» en gang i fremtiden. Nå kan planene om bru over Oslofjorden feire et lite 50 års jubileum. Skjønt feiring LUNT SMIL. Når Vegen og vi spør ham TEKST OG FOTO KJELL WOLD er vel å overdrive om 50 år med ulike planer om hvor mange penger og timer han tror om bru over innløpet til hovedstaden mel- Statens vegvesen og innleide konsulenter lom Hurum og Frogn. har brukt på å utrede Oslofjordbru de siste 50 årene - svarer han bare med hoderisting 50 ÅR OG LIKE KORT. –Prosjektet med å og et lunt smil. planlegge bru over Oslofjorden kom opp –Aner ikke, men flere hundre millio- første gang i 1963 i forbindelse med en regi- ner kroner må det sikkert være, sier Olav onplan for Osloområdet. Siden er det blitt Harket. ▪

26 | Vegenogvi Nummer 02 / februar / 2013 Visste du at: Planer om bru over Oslofjorden ved Drøbak første gang kom opp i 1963 Planlegger bru og nytt tunnelløp Statens vegvesen foreslår å fortsette detalj- planleggingen av et nytt tunnelløp for Oslo- fjordtunnelen og samtidig utrede alternati- vene for en ny bru over Oslofjorden.

TEKST OG FOTO HÅKON AURLIEN

t nytt tunnelløp inntil ring for tunge kjøretøyer. dagens ett løps Oslofjord- tunnel vil koste ca 2,8 OVERFLØDIG. Samferdselsminister milliarder kroner, en ny Marit Arnstad ba før nyttår Statens Efirefeltsbru nord eller syd for Drøbak vegvesen vurdere om ei bru bør mellom syv og ti milliarder. Om drøyt utredes som alternativ til tunnelløp et år kan Statens vegvesens konse- nummer to i rv. 23 Oslofjordforbindel- kvensvurdering være klar. Da kan sen. Grunnen er at departementet via Stortinget velge alternativ i 2015. Vegvesenet er i gang med å konse- kvensvurdere en fast forbindelse SIKKERHETSKRAV. Blir resultatet til erstatning for landets travleste ei bru vil dagens tunnel bli overflø- riksvegfergeforbindelse, Bastøfergen dig, og kan stenges så snart brua er mellom Moss og Horten. De nordligste ferdig tidligst i 2026. Blir resultatet å alternativene for ei bru over fjorden bygge det andre tunnelløpet, vil byg- ligger kort veg fra Oslofjordtunnelen, gearbeidet kunne settes i gang i løpet og vil kunne gjøre denne overflødig. av 2016 og tas i bruk i 2019. – Det må til for å tilfredsstille de FORUTSETNING. Da Stortinget nye sikkerhetskravene som gjelder vedtok å bygge Oslofjordtunnelen var for Oslofjordtunnelen fra 2019, sa en forutsetning at den skulle bygges vegdirektør Terje Moe Gustavsen da ut i to byggetrinn ut ifra trafikkmeng- Vegvesenets anbefaling ble sendt de. Det første byggetrinnet er dagens Samferdselsdepartementet i februar. tunnel fra 2000, som er en ett løps tunnel med et kjørefelt i hver retning 60 MILLIONER. Detaljplanleggin- og et ekstra krabbefelt i stigningene. gen kan koste inntil 60 millioner kro- Byggetrinn to omfatter bygging av et ner og vil være tapt dersom det andre parallelt tunnelløp slik at hver kjøre- tunnelløpet ikke blir noe av. Alterna- retning får to felt, og også firefelts- tivet er å utsette planleggingen, og oppgradering av vegstrekningen dermed ikke kunne få det nye tunnel- fram til E6. ▪ Bru-veteran: Vegvesenpensjonist og tidligere løpet klar til 2019. Vegvesenet mener plansjef i Buskerud, Olav Harket med 25 år gam- det vil være kurant å få dispensasjon Pro et contra: –Vi har et åpent sinn mel modell av Oslofjordbru via Håøya. fra sikkerhetskravene mens ei bru er og ser at både bru- og tunnelalterna- tivene har fordeler og utfordringer. under bygging. Da er det nødvendig sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen med ytterligere sikkerhetstiltak. Et da forslaget om parallell planlegging Planer om Oslofjordbru i 50 år tiltak kan være enveis kolonnekjø- ble presentert. Historien om bru over Oslofjorden 1963: Regionplan for Oslo-området: Bru over Oslofjorden Drøbak-Hurum utredes for første gang. 1967: AS Fjordbroene stiftes av Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud sammen med vertskommuner og private virksomheter. 1970: Første Norsk Vegplan 1970-74, 1974-78, 1978-90. «Drøbakprosjektet» planlegges gjennomført i den siste perioden sammen med bru over Svelviksundet. 1975: AS Fjordbroene med alternative utredninger som supplerer vegplanene fra 1970. Undersjøisk tunnel nevnes for første gang, men avvises på grunn av kostnader. 1978: Utvalg nedsatt av Samferdselsdepartementet for igjen å se på ferjefri fjordforbindelse. 1985: SVV Akershus/Buskerud og AS Fjordbroene med nye prognoser og høyere trafikk- tall. Nå tror en tunnel er billigst. Økende brumotstand fra Drøbaksiden. 1986: Hovedplan for Oslofjordforbindelsen godkjennes. Ny hovedflyplass på Hurum betingelse for at Vegdirektoratet ser nærmere på prosjektet. 1988: Ny hovedflyplass på Hurum vedtas. Oslofjordforbindelsen opp igjen i full bredde. Fire bruer utredes og to tunnelalternativ (senketunnel og fjelltunnel). Må endre styret 1990: Hurum-flyplassen skrinlegges. Ny hovedplan må lages. 1992: Vegdirektoratet godkjenner bruplaner over Oslofjorden igjen. Vedtaket ankes av miljø- En anbudskonkurranse skal avgjøre vernorganisasjoner og Frogn kommune. hvem som skal drive landets største 1994: Brualternativet skrinlegges igjen. Samferdselsdepartementet går inn for tunnel i to løp. riksvegfergesamband Moss–Horten 1995: Nye trafikktall gir lavere prognoser. Prosjektet reduseres til ett løp. fra 2016. Statens vegvesen ber Horten 1997: Byggestart rv. 23 Oslofjordtunnelen. havnevesen om å endre styresam- 2000: Åpning Oslofjordforbindelsen 29. juni. mensetning slik at dagens fergesel- 2013: Planlegging tunnelløp nummer 2, utredning alternative fjordkryssinger på bru. skap ikke sitter i styret, men blir Dagens tunnel nedbetalt i løpet av året. behandlet likt med andre søkere. Kilde: Olav Harket, pensjonist og tidligere mangeårig plansjef i Statens vegvesen Buskerud. (Foto: Håkon Aurlien)

Nummer 02 / februar / 2013 Vegenogvi | 27 ▸ Stedet: Kjøra Kjøra ligger nær fv. 710 i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. – Navnet finness i Norske Gaardnavne, opprinnelig utgitt i perioden 1897- 1936. Navnet kommer antagelig av et elvenavn (jf. Oluf Rygh): *Tjara. Det er mulig det har sammenheng med det gammelnorske ordet tjara f. ('tjære'), men etymologien er usikker, forteller Kjersti Bruvoll, se- Siste kretær for Stedsnavntjenesten for Midt-Norge. (Foto: Håkon Aurlien)

▸ quiz: ▸ i hanskerommet:

20spørsmål F OTO: He n rie tt e E . B us t erud spørsmål til Prøv deg på Vegen og vi- Claire Bant quizen. Svarene finner 5 du vet å snu siden. Spørsmål 16: Hvor mange timer i Økolog i Statens vegvesen

døgnet sprenges det her? F OTO: Håk on A urlie n på Hamar

Hvem lagde rapporten om reise- hammer 1. til 2. februar i år? redusert NO2-utslipp? tid mellom europeiske byer og -Hva har du i Hanskerommet? 01som startet Albania-debatten i Norge? Hvor mange av våre ca. 3 mill. kjø- Hvilken gass er sterkere «driv- Jeg har en sushimeny, en refleksvest, en retøyer har installert bombrikke? husgass» enn CO2 når den ikke blandings-CD,1 en FM-receiver og den boka Hvor står artikkelen Knut 08 15brennes som biogass eller naturgass? som følger med bilen. Pluss litt søppel. Boge skrev om stamvegpolitikk Hvilket vegnummer har hoved- i02 Norge, Sverige og Danmark? vegen gjennom Valdres? Hvor mange timer i døgnet Hva jobber en økolog med nå? 09 sprenges det ut nye E6- og jern- Jeg jobber med reguleringsplaner og ytre Hva heter «Bilbeltemammaen» Hvilket fjell passerer denne ve- banetunneler16 langs Mjøsa? miljøplaner2 på Hamar, men akkurat nå er jeg som jobber med trafikksikker- gen videre vestover mot Lærdal litt frøken Detektiv og leter etter gamle teg- 03het for Statens vegvesen i Finnmark? i10 Sogn og Fjordane? Hvor mye koster E6-og jern- ninger av rensebassenger – det er ikke lett! baneutbyggingen langs Mjøsa Ellers er det morsomste å være med i Norwat Hvilket idrettslag i Finnmark Hva heter trafikksikkerhetspro- 17hver dag? – etatsprogrammet der vi jobber med foru- samarbeider med Statens veg- sjektet som har pågått i fem år rensning fra vegvatn. vesen04 om bilbeltebruk? langs11 rv. 7 i Buskerud? Hvor mange Nasjonale turistve- ger jobber Statens vegvesen med? Er du i det grønne på fritida? Hvor mange elg er drept på nor- Når åpnet rv. 23 Oslofjordtun- 18 Jeg prøver å lære meg å gå på ski. Jeg ske veger de siste ti årene? nelen? Hvor mange vogntog passerer 3har ligget i hardtrening i to år, men det er 05 12 grensen ved Svinesund hver dag? vanskelig å holde balansen. Det er vanskelig å Hvor høy er elgen som skal pre- Når åpnet Nordreisen Bro/Gam- 19 holde frustrasjonen i sjakk også når små barn ge en rasteplass i Østerdalen melbrua i Storslett i Troms? Hvor mange kunder er innom suser forbi i nedoverbakke. Ellers går jeg tur 06 13 Risløkka trafikkstasjon i Oslo med de to hundene mine Pondus og Påsan.

Hvem var rennleder for Veg- Hvilke dieselmotorer kan bruke hvert20 år?

Ca 180.000 Ca 20 2000 Ca 19 18 mesterskapet på ski på Lille- syntetisk diesel (GTL) med 18 Hører du har blitt kultursjef?

Ca 15 millioner kroner kroner millioner 15 Ca 17 20 16 Metan 15 Alle 14 1899 I 13 2000 juni 29. 12 Hallingdal Trafikktryggleik 11 Filefjell 10 E16 09

07 14 millioner 1,5 eller halvparten, lag Vel, jeg leder en nystartet kulturkomité

Om Om 08 Skartlien Arne Per 07 meter 10 Ca 06 13.000 lag Om 05 Idrettsforening Alta 04 Foslund Ingunn 03 2012 Vegmuseum Norsk for Årbok 02 Rambøll 01 4for kolleger på Hamar. Jeg har akkurat sendt ut en kulturkalender med quiz, lønningstreff, skiteknikkkurs og konserter vi kan dra på sammen. Jeg prøver å få fart litt trege hed- markinger, he he. Unormalt vridd 145 Noe du savner fra England? Jeg savner å gå på pub i lunsjen og spise varm mat og snakke med ulike folk. Folk er litt mer Forbudsskilt 372 «Parkering forbudt» angir at det er forbudt å parkere på den siden av vegen hvor innesluttet her i Norge, men jeg elsker Norge, skiltet er satt opp og frem til nærmeste vegkryss. Men skilt 372 kan også ha et underskilt for klar- altså. gjøre hvor forbudet gjelder. Pil-underskilt 808 skal enten plasseres vertikalt, vinkelrett på kjøreret- ningen, eller horisontalt, parallelt med kjøreretningen. I Grimstad sentrum er det plassert hori- Hva ville du endret hvis du sontalt, vinkelrett på kjøreretningen. Det betyr at forbudet gjelder i gatas bredde og inn porten til kunne? venstre. –Litt spesielt, men neppe normalt, skriver Leif N. Olsen som har sendt oss bildet. 5Jeg hadde passet på at et prosjekt hadde en fagansvarlig på natur og miljø gjennom hele prosessen fra konsekvensutredning til drifts-

F OTO: L eif N. Olse n fasen.

Abonnement: Journalist Grafisk designer Henriette ERKEN Jorunn Ebbestad Brun Wenche Jensen tlf 22 07 36 64 Busterud Mobil: 412 33 404 [email protected] Vegenogvi Mobil: 980 30 164 Telefon: 32 21 43 41 eller [email protected] Telefon: 22 07 33 89 [email protected] Denne avisen er redigert på uav- Ansvarlig redaktør [email protected] Grafisk produksjon: hengig grunnlag, i henhold til de Mark S. Berger Grafisk designer Landsdekkende Grafisk senter, Statens vegvesen prinsipper som er nedfelt i Redak- Mobil: 916 00 444 Journalist Hilde M. Opplag: 15 300 Trykk: Mediatrykk as tørplakaten og norske mediers Telefon: 22 07 36 92 Strangstadstuen Kjell Wold Vegen og vi skal være en kanal for nyheter og etiske normer, slik de er uttrykt i [email protected] Mobil: 913 27 595 Mobil: 900 94 886 debatt om veg- og trafikkspørsmål. Avisen skal bidra til å Vær Varsom plakaten. [email protected] [email protected] Ansvarlig redaktør står etisk og styrke Statens vegvesens omdømme. rettslig ansvarlig for det redigerte Journalist Grafisk designer Vegen og vi utkommer 11 ganger i året. innnhold. Dersom noen reagerer Kyrre Wedvik Kopiering av stoff er tillatt, mot kildehenvisning. Håkon Aurlien E JØM RK IL ET på innholdet, oppfordres de til å ta Mobil: 951 13 750 Mobil: 909 30 425 Redaksjonen avsluttet 26. februar kl. 13.00. M kontakt med ansvarlig redaktør. Telefon: 69 24 37 01 [email protected] Neste utgave kommer 21. mars 2013. 24 9 1 59 [email protected] Trykksak