Intervju Fra 14.12.2005

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Intervju Fra 14.12.2005 Forum for Samtidshistories Intervjuprosjekt Utskrift av intervju med EIVIND BOLLE 14. desember 2005 Intervjuere: Hallvard Tjelmeland Pål Christensen Edgar Hovland Helle Rønne deltok på intervjuet som organisator Transkribert av Mia Harlyng og Helle Rønne Redigert av Jan Gausemel Forum for Samtidshistorie Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier Universitetet i Oslo Mai, 2006 Merknad fra FoSams intervjuprosjekt v. Helge Danielsen: Ved oppstarten av intervjuet griper Bolle ordet og gjør oppmerksom på at han, som han selv sier, merker at han er mellom 80 og 90 år, både når det gjelder hørsel og hukommelse. Han forteller også at han har vært i tvil om han skulle holde avtalen om å stille til intervju, og kommer inn på hvorfor han tross alt har ønsket å gjøre det. Utskriften begynner i forlengelsen av at han har slått fast dette. Start intervju: Eivind Bolle: Dere får jo forsøke å se om dere får mest mulig ut av det. Jeg skjønner jo opplegget. Jeg har tenkt over at det her er jo veldig positivt, for jeg var jo så heldig at jeg var i den situasjonen at jeg var en av dem som satt lengst i en regjering i sammenheng. Åtte år. Og det er klart at det – Men du vet at for ti år siden, da husket jeg alt. For det han Storholt, nei, han Skoglund sier i boka, da husket jeg alt, det er borte nå. Masse av det er borte nå, dessverre. Og det er synd. Men jeg er på den annen side igjen tilfreds med at jeg selv har registrert det nå slik at jeg ikke begir meg ut på noe. Og det er flere som fremdeles spør meg – Tidligere, vet du, da jeg kom fra Oslo, så var de jo interessert i å få han Eivind til å kåsere om et eller annet. Og du vet jo – Så var jo, ville de jo vite – Det første var jo å få din identitet, altså mitt formende, min oppvekst. Og jeg brukte som regel å si det, at jeg var for så vidt stolt av – Jeg har lært meg en masse i livets skole. For jeg vokste opp i flomålet. Det vet dere jo hva er? Der lærte vi om dragsug, strandgresset, fjæra, flo, tangsprett, båtene og alt det der. Alt det der fikk jeg med meg, og jeg var levende interessert i det livet der. Det var i grunn det som ga meg inspirasjon til i voksen alder – Du vet, det var jo den tida i 1930-årene, det var jo ikke noe spørsmål at du skulle få utdannelse og skolegang. Nei, du skulle få glunten i arbeid, få han til å gjøre gagns arbeid. Det var vi jo selvfølgelig – Det var jeg også med på at det her var bra, at det kunne være nyttig. Det var ikke nei i min munn. Det var ikke mer enn det vi trivdes med, og da utviklet det seg unna for unna, vet du. Så sånn er det. Min barneskole eller oppvekstskole, ja, jeg har jo barneskolen, det har jeg jo, det er klart, men i tillegg til det: Min videregående skole, det var i flomålet. Men jeg er jo klar over at det er jo ikke alle – Og, du vet at når jeg kåserte om dette, tok det som utgangspunkt, så var det i grunnen slik at forsamlingen, de spisset ører: ”Hva er det han mener? Hva er det han mener når han begynner å snakke om flomålet?” Jeg har inntrykk av at mange av de der, de visste ikke hva flomålet var for noe. Det var jo et begrep som vi brukte, 2 for vi gikk jo der og tasset, hver dag. Så var vi der nede og så på, fulgte med og alt det der. Så der – sånn er ståa mi. Helle Rønne: Men jeg vil nå bare takke for at du ønsker å stille opp til tross, og er veldig takknemlig for å møte deg. Eivind Bolle: Jo, jo, jeg kan jo tenke meg til det at det kan tross alt ha sin betydning. Og jeg vil jo være tilfreds med det dere mener dere kan få med dere sånn, bare sånn enkelt. Jeg kom ned til Oslo og var valgt inn som stortingsrepresentant. Men så kom jeg inn i regjeringen, jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg påtok meg. Det å gå inn i den, jeg tenkte jo bare da jeg fikk spørsmålet om jeg kunne være fiskeriminister, for det var jo liksom – de lette etter det med lys og lykte. Og der lå det da en del politiske kriterier bak, men jeg tenkte jo bare på fiskeripolitikk, så jeg sa ja da, gladelig. Og dagen etterpå så begynte jeg å spekulere, Eivind, hva er det du har påtatt deg? Så oppsøkte jeg han Bratteli på kontoret. Han var jo da – det var jo i Stortinget – formann for Det norske Arbeiderparti, så jeg oppsøkte han og liksom bar fram målemnene mine, hvordan jeg følte det, hva jeg hadde kommet til å tenke på det som jeg hadde påtatt meg. Og ”det gjør vel ikke noe at jeg forteller det så langt?” sa jeg til Bratteli, ”Jo,” sa han, du vet jo, han hadde jo en egen (imiterer Brattelis toneleie): ”Jo,” sa han ”men Bolle, men det går jo an etter en to–tre måneder å trekke seg tilbake.” Jo, det skjønte jeg også, men jeg sa vel ja, det skjønte jeg, jeg skjønte jo hva han mente. Men du vet, etterpå så tenkte jeg, men dæven ta, det skal ikke hende. Det skal ikke hende. [Latter] At jeg skal trekke meg tilbake etter en to–tre måneder, det skulle blitt oppslag i avisene! Og du vet, jeg hadde jo flere konflikter i regjeringen med Bratteli, ut gjennom, til å begynne med. Fordi jeg var så mye – omtenksom da at jeg ble stilt spørsmålet. Det har jeg jo fortalt før, så dere har peiling på det der. Jeg ble innkalt på hans kontor der da han skulle meddele regjeringssammensetningen, og så hadde han ikke fiskeriminister, og det var jo en viktig brikke da, etter EF-avstemningen. Hovland: Ja. Eivind Bolle: Og så fikk jeg spørsmål om jeg måtte komme inn på formannens kontor. Der var det han Kjell Kristensen som kom og hentet meg ute på Løvebakken. Så tenkte jeg, hva i – så sier jeg, hva er det han vil? Nei, det visste ikke han. Så du vet, jeg har jo språkbruken rett 3 fram, omtrent som det var om bord i båten. Ja, hva er det han vil? Jeg tror jeg bantes òg. Han tok det for god fisk, for han var – nei, det visste ikke han, så han fulgte meg opp, han, og jeg gikk trappen, men han tok heisen på Stortinget, og tok nøkkelen ut av lommen og låste opp døra framfor Bratteli sitt kontor, for den var stengt. Og så skjøv han meg inn der. Så jeg kom inn. Så satt det fem alvorlige menn der. Hva de hadde i hodet, det vet ikke jeg. Han Bratteli, han var jo den gamle gode, så han var – jeg hilste på dem og sa god dag. Også rakk han Bratteli etter en pinnestol inne på kontoret, det var ikke noe luksus der, at han hadde noen sofa som det var plass i. Nei, en pinnestol og satte midt på gulvet. Så sa han: ”Bolle, sett deg.” Ja, jeg setter meg, så så jeg på de der karene. Det var jo han Trygve Bratteli, han Reiulf Steen, han Tor Aspengren, han Odvar Nordli og han Ronald Bye. Det var han som var sekretær i partiet. Så satt de, fem virkelige gubber som jeg har stor respekt for, jeg var engstelig. Så det var jeg som spurte: ”Hva er det her for noe, skal jeg stilles for riksrett?” ”Ja,” det var ikke jeg som svarte. Men altså, han Ronald Bye, han sa beint ut da han hadde summet seg, han sa ”ja”, sa han. Også satte jeg meg på stolen der. Jeg tenkte ikke på at jeg skulle få et sånt spørsmål, det jeg tenkte på, det var ganske enkelt det at de ville spørre meg, at de var ute og lette etter, for de hadde på dagtid – jeg bodde på Haugenstua der, og det her var den 14. oktober. Dagen før hadde jeg fylt 50 år. Og jeg ble jo da betraktet, da jeg kom ned til Oslo, ja, det kommer nå fram her (i dokumentasjonsmappen, red.anm.), som en sånn radikaler. Ungdomsradikaler. Da var jeg 50 år. Og fikk det der. Så jeg har tenkt på at de ville ha, for de hadde vært og lett etter, for vi insisterte på som var ifra Nord-Norge, og dette med å danne ny regjering og fiskeriminister var sentralt. Det stod i hodet på oss,– alle sammen fra de tre nordnorske fylkene, det var fiskeriministeren. Det hadde sammenheng med EF-avstemningen og de forhold som vi var klar over at partiet var kommet i da. Det viser dokumentene her. Hallvard Tjelmeland: Ja. Eivind Bolle: Hvilke prosenter de hadde. Så vi insisterte jo sterkt på å få han Hoem tilbake, men han Hoem. Søndagen var den 14. oktober, da hadde han Hoem – han var foren, han var ikke i Tromsø, han var ikke å få tak i på telefon. Han var på ei hytte borte i Malangen, han var foren dit hen, og der hadde han ikke telefon. Og du skjønner, her kom de fra partikontoret, han Einar Førde, og hvem var det han hadde i lag med seg – han hadde noen flere i lag med seg der for å få – om jeg visste – for da var jeg nestformann i Råfisklaget, om jeg hadde kanaler, om jeg hadde kjennskap til hvor de kunne gå hen for å få tak i han Hoem.
Recommended publications
  • Norske Selvbilder Og Norsk Utenrikspolitikk
    Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk Halvard Leira [red.] Axel Borchgrevink Nina Græger Arne Melchior Eli Stamnes Indra Øverland Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk Affairs Institutt Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 1 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk Halvard Leira [red.] Axel Borchgrevink Nina Græger Arne Melchior Eli Stamnes Indra Øverland Norsk Norwegian Institute Utenrikspolitisk of International Institutt Affairs NUPI | APRIL 07 2 Forord Utgiver: NUPI Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2007 ISBN: 978-82-7002-157-4 Redaktør: Halvard Leira Tel.: 22 99 40 00 Fax: 22 36 21 82 E-post: [email protected] Internett: www.nupi.no Adresse: Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 Design: Ole Dahl-Gulliksen Omslagsbilde: Scanpix NUPI | APRIL 07 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 3 Innhold 5 Forord 7 Innledning 7 Utenrikspolitikk og selvbilder 9 Norske selvbilder 10 God samaritan og hjelp til selvhjelp – dominante selvbilder 11 Norge er en fredsnasjon 16 Norge er en bistandskjempe 20 Norge er FNs beste venn 22 Utenforskap eller multilateralitet? Selvbilder i motsetning 23 Handelspolitikken og WTO: Et tilfelle av tung schizofreni? 28 Norge er en ansvarlig ishavs-forvalter 32 Norge er sine venners venn, men seg selv nok 37 Konklusjon 39 Bibliografi NUPI | APRIL 07 4 Forord NUPI | APRIL 07 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 5 Forord Når vi med foreliggende publikasjon kan Denne publikasjonen ble planlagt før presentere et bredt bilde av norsk utenriks- sittende regjering kom til makten, og den politikk, kommer det som resultat både av er derfor ikke et svar på utenriksminister ytre inspirasjon, en lang intern prosess og Jonas Gahr Støres invitasjon til debatt,1 men en aktiv historisk hukommelse.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Download Chapter (PDF)
    xxxui CHRONOLOGY í-i: Sudan. Elections to a Constituent Assembly (voting postponed for 37 southern seats). 4 Zambia. Basil Kabwe became Finance Minister and Luke Mwan- anshiku, Foreign Minister. 5-1: Liberia. Robert Tubman became Finance Minister, replacing G. Irving Jones. 7 Lebanon. Israeli planes bombed refugee camps near Sidon, said to contain PLO factions. 13 Israel. Moshe Nissim became Finance Minister, replacing Itzhak Moda'i. 14 European Communities. Limited diplomatic sanctions were imposed on Libya, in retaliation for terrorist attacks. Sanctions were intensified on 22nd. 15 Libya. US aircraft bombed Tripoli from UK and aircraft carrier bases; the raids were said to be directed against terrorist head- quarters in the city. 17 United Kingdom. Explosives were found planted in the luggage of a passenger on an Israeli aircraft; a Jordanian was arrested on 18 th. 23 South Africa. New regulations in force: no further arrests under the pass laws, release for those now in prison for violating the laws, proposed common identity document for all groups of the population. 25 Swaziland. Prince Makhosetive Dlamini was inaugurated as King Mswati III. 26 USSR. No 4 reactor, Chernobyl nuclear power station, exploded and caught fire. Serious levels of radio-activity spread through neighbouring states; the casualty figure was not known. 4 Afghánistán. Mohammad Najibollah, head of security services, replaced Babrak Karmal as General Secretary, People's Demo- cratic Party. 7 Bangladesh. General election; the Jatiya party won 153 out of 300 elected seats. 8 Costa Rica. Oscar Arias Sánchez was sworn in as President. Norway. A minority Labour government took office, under Gro 9 Harlem Brundtland.
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • Bremer, L. Paul “Jerry”
    The Association for Diplomatic Studies and Training Foreign Affairs Oral History Project AMBASSADOR L. PAUL “JERRY” BREMER, III Interviewed By: Charles Stuart Kennedy Initial interview date: June 16, 2008 Copyright ADST 2015 TABLE OF CONTENTS Background Born in Hartford, CT Raised in New Canaan, CT Yale University – undergraduate, 1963 Harvard University – MBA, 1966 Paris Institute of Political Studies, Paris, France Entered Foreign Service 1966 Kabul, Afghanistan 1966-1968 General Services Officer Blantyre, Malawi 1968-1971 Deputy Chief of Mission Washington, DC 1971-1976 Operations Center (several weeks) National Military Command Center (NMCC) (4-5 months) Assistant to Secretary of State Bill Rogers (1.5 years) Assistant to Secretary of State Henry Kissinger, October 1973-February 1976 Oslo, Sweden 1976-1979 Deputy Chief of Mission Washington, DC 1979-1981 Deputy Executive Secretary of the Department of State Washington, DC 1981-1983 Executive Secretary and Special Assistant to Secretary of State Alexander Haig The Netherlands 1983-1986 Ambassador 1 Washington, DC 1986 Ambassador-at-Large for Counterterrorism and Coordinator of Counterterrorism Retired from the Foreign Service 1989 Washington, DC, 1989 (3 months) Director, Foreign Service Personnel System Task Force Private Industry: Kissinger Associates 1989-2003 Washington, DC 1999 Appointed Chairman of the National Commission on Terrorism by Congressional House Speaker Dennis Hastert Washington, DC 2003 Presidential Envoy to Iraq Bagdad, Iraq 2003-2004 Director of the Office for Reconstruction and Humanitarian Assistance (became Coalition Provisional Authority) Coalition Provisional Authority, Chief Executive Officer INTERVIEW Q: What is your full, official name? BREMER: L. Paul Bremer, III. Q: How did Jerry come out of Bremer? BREMER: I was named after my grandfather who was alive when I was born.
    [Show full text]
  • Bomb Target Norway
    Bomb target Norway About Norwegian political history in a tragic background, the background to the Norwegian fascism. Militarism and na- tionalism are the prerequisites for fas- cism. By Holger Terpi Norway is a rich complex country with a small wealthy militarist and nationalist upper class, a relatively large middle class and a working class. The little known Norwegian militarism has always been problematic. It would censorship, war with Sweden, occupy half of Greenland1, was opponent of a Nordic defense cooperation, garden Norway into NATO2 and EEC, would have plutonium and nuclear weapons3, as well as, monitor and controlling political opponents, in- cluding the radical wing of the labor movement, pacifists and conscientious objectors. And they got it pretty much as they wanted it. One example is the emergency law or emergency laws, a common term for five laws adopted by the Storting in 1950, which introduced stricter measures for acts that are defined as treacherous in war, and also different measures in peacetime, such as censorship of letters, phone monitoring etc.4 1 Legal Status of Eastern Greenland (Den. v. Nor.), 1933 P.C.I.J. (ser. A/B) No. 53 (Apr. 5) Publications of the Per- manent Court of International Justice Series A./B. No. 53; Collection of Judgments, Orders and Advisory Opinions A.W. Sijthoff’s Publishing Company, Leyden, 1933. 2 Lundestad , Geir: America, Scandinavia, and the Cold War 1945-1949. Oslo, University Press, 1980. - 434 pp. Paradoxically, according to Lundestad, the U.S. preferred socialist governments in Scandinavia rather than conservative, the reason was that they were perceived as "the strongest bulwark" against communism 3 Forland, Astrid: Norway’s nuclear odyssey: from optimistic proponent to nonproliferator.
    [Show full text]
  • Bosnia-Hercegovina 41 Sri Lanka 43 Sudan 44
    02 INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER (IFS) Skippergata. 17c, 0152 Oslo. Norge Institutt for forsvarsstudier (IFS) er en del av Forsvares høgskole (FHS). Som faglig uavhengig høgskole utøver FHS sin virksomhet i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, pedagogiske og etiske prinsipper (jf. Lov om universi- teter og høyskoler § 1-5). Direktør: Professor Rolf Tamnes Oslo Files on Defence and Security tar sikte på å være et uformelt og fleksi- belt forum for studier innenfor instituttets arbeidsområder. Alle synspunkter, vurderinger og konklusjoner som fremkommer i denne publikasjonen, står for forfatteren(e)s egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke. Redaktør: Anna Therese Klingstedt NORWEGIAN INSTITUTE FOR DEFENCE STUDIES (IFS) Skippergata 17c, N-0152 Oslo. Norway The Norwegian Institute for Defence Studies (IFS) is a part of the Norwegian Defence University College (FHS). As an independent university college, FHS conducts its professional activities in accordance with recognised scientific, pe- dagogical and ethical principles (pursuant to the Act pertaining to Universities and University Colleges, section 1-5). Director: Professor Rolf Tamnes Oslo Files on Defence and Security aims to provide an informal and flexible forum for studies within the fields of activity of the Norwegian Institute for Defence Studies. All views, assessments and conclusions which appear in this publication are the author’s own. The author’s permission is required for any reproduction, wholly or in part, of the contents. Editor: Anna Therese Klingstedt 04 LENE KRISTOFFERSEN Interesser i norsk engasjementspolitikk OSLO FILES ON SECURITY AND DEFENCE – 04/2009 LENE KRISTOFFERSEN (f. 1979) er forsker og doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).
    [Show full text]
  • Nordlys 23. September 1972
    Statsrad Inger Louise Valle: Jeg er forferdet led store planer for Kasfjord forbundet som mellomledd. over sykepleiernes beslutning Sykepleierforbundet peker i en uttalelse etter hovedstyremotet undertegner kontrakten, vii konsernet gi i gang med Tromso Sentralsykehus er Ostfold Sentralsykehus, Fredriks- pa at den pagaende streik rammer viceengasje- konkret planlegging av serviceomridet. Oljebasen vii fa blant de ti nye sykehusene som stad, fylkessykehuset i Lille- landets syke mennesker sterkt. er tatt ut til neste skritt i syke- hammer og Sentralsykehuset i itt skriftlig, store ringvirkninger i hele regionen, og spesieit for verk- Det er pa.trengende nodvendig pleiernes punktstreik. Ved en del Hammerfest. at den bringes til opphor. to konsern, stedindustrien i Harstad og omegn. Konsernet har lenge av sykehusene vii det bli streik fra Det ble fredag ettermiddag — Jeg er forferdet over be- base i Kas- hatt planer om oljebase i Nord-Norge, og har 136 befa- tirsdag, mens resten begynner rettet en inntrengende henstil- slutningen om ikkc bare a fort- streiken onsdag. Det blir der. ling fra Norsk Sykepleierfor- mrAde som ring funnet Kasfjord-omridet med de gode havneforhold, sette den ulovlige streiken, men med 16 sykehus som omfattes av bunds hovedstyre bade til re- a utvide den til 10 nye sykehus, kommunen vel egnet til prosjektet. punktstreiken. gjeringen og til aksjonsledelsen sier statsrad Inger Louise Valle Ved siden av Tromso Sentral- om a bringe streiken til opphor. i administrasjons og forbruker- nger. Som det uten tegnet seg for maksimal Kasfjord. Det aktuelle omradet sykehus er felgende tatt ut til Forbundets ledelse ba ogsg' om departementet til Arbeidernes gruppen star deltakelse i oljeindustrien bl.
    [Show full text]
  • Beretning 1973-1974
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1973-197 4 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet - Oslo Oslo 1975 Innhold INNLEDNING . 5 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . 60 LANDSMØTET 1973 . 7 ARBEIDERBEVEGELSENS SENTRALSTYRET. ............ 8 INTERNASJONALE STØTTE- Sentralstyrets faste utvalg . 8 KOMITE ..................... 61 Fellesutvalg med LO . 11 Sentralstyrets administrasjons- ARBEIDERPARTIETS utvalg . .. .. 11 STORTINGSGRUPPE . 63 LANDSSTYRET . .. 12 REGJERINGEN BRATTELIS VIRKSOMHET . 70 LANDSSTYRETS MØTER . 14 Regjeringsskiftet oktober 1973 . 70 Brev til Regjeringen og uttalelser 15 Regjeringens sammensetning . 70 Regjeringserklæringen . 71 PARTIKONTORET ............. 27 Trontalen 1974 . 73 Fiskerigrensepolitikken . 74 FELLESMØTER . 29 Demokrati og likestilling . 75 SAMARBEIDSKOMITEEN Sosiale spørsmdl . 76 MELLOM DNA OG LO . 30 Utdanning, kulturpolitikk. 76 Ressurser, miljØ og fritid . 77 PARTIETS REPRESENTASJON Arbeidslivet . 77 I STYRER OG KOMITEER . 31 Industri, energi, olje . 77 Jordbruk og fiske . 78 ARSMØTER I DISTRIKTS- Distriktspolitikken . 78 p ARTIENE . 33 Noen økonomiske spØrsmdl..... 79 Andre initiativ . 79 PARTIETS DISTRIKTS­ SEKRETÆRER . 34 SOSIALISTISK PERSPEKTIV . 81 ORGANISASJONSSAKER . 35 KVINNEBEVEGELSEN . 82 Kvinnesekretariatet . 82 TuIEDLEMSBEVEGELSEN . Thina Thorleifsens studiefond . 89 1973-1974 . 39 Arbeiderkvinnen . 91 STUDIEVIRKSOMHETEN . 40 Rachel Grepp Heimen . 91 KOMMUNALT ARBEID . 42 ARBEIDERNES UNGDOMS- FYLKING .. .... ........ ........ 95 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE . 44 A-PRESSEN
    [Show full text]
  • 21. April 2013 I Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets 64. ordinære landsmøte 18. – 21. april 2013 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Torsdag 18. april: SAK 1 – ÅPNING Landsmøtet startet kl. 1130 b) Godkjenning av innkallingen Innkallingen til det 64. ordinære landsmøte av 30. juni 2012 ble tatt opp til godkjenning. Vedtak: Enstemmig godkjent. c) Godkjenning av sakslista Følgende forslag til saksliste ble tatt opp til godkjenning: I henhold til partiets vedtekter fremmer sentralstyret følgende forslag til saksliste for det 64. ordinære landsmøte; 1. Åpning 2. Konstituering a) Godkjenning av fullmaktene b) Godkjenning av innkallingen c) Godkjenning av sakslista d) Godkjenning av arbeidsordning e) Valg av ordstyrere, sekretærer og komiteer 3. Innstilling om Beretningen 4. Innstilling fra Kontrollkomiteen 5. Innkomne forslag 6. Vedtektsendringer 7. Den politiske situasjon 8. Arbeiderpartiets program for perioden 2013 - 2017 9. Stortingsvalget 2013 og arbeidet i partiorganisasjonen 10. Redaksjonskomiteenes innstillinger 11. Valg 12. Avslutning Vedtak: Enstemmig godkjent. d) Godkjenning av arbeidsordningen Forslag til arbeidsordning for Arbeiderpartiets 64. ordinære landsmøte Landsmøtet er åpent for presse og etermedier. Partimedlemmer har adgang til å følge forhandlingene fra tilhørerplass mot framvisning av spesielt adgangskort. Etter innstilling fra Landsstyret fastlegger Landsmøtet selv planen for gjennomføring av møtet jfr. vedtatt saksliste og kjøreplan. Det velges fire ordstyrere som vekselvis etter avtale seg i mellom leder landsmøtets forhandlinger. Ønsker den fungerende ordstyrer ordet i debatten, skal vedkommende overlate ordstyrerplassen til en av de andre ordstyrerne. Til å føre forhandlingsprotokollen velges tre sekretærer. I protokollen skal innføres de saker som behandles, alle forslag som framsettes og de beslutninger som fattes med angivelse av antall stemmer for og i mot når det foretas opptelling.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti 1981-1982 I
    eretnin Det norske Arbeiderparti 1981-1982 I I I I Det norske Arbeiderparti BERETNING 1981-1982 L\ utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet-Oslo Oslo 1982 Innho«l INNLEDNING. ..... ............ 5 STATSSTØTI'ENTIL DE POLITISKE PARTIENE . .47 LANDSMØTET 1981 .. .. .. 7 Støtte til lokalt politisk arbeid . 48 SENTRALSTYRET .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG . 50 Sentralstyrets faste utvalg. 9 Utvalgets virksomhet.. 50 Sentralstyrets administrasjons· Stortingsvalgkampen 1981 51 utvalg .. .. .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. .. 52 Fellesutvalg med LO . .. .. .. 15 STORTINGSVALGET1981 . M LANDSSTYRET . .. .. .. .. .. 16 Revisjonsnemnda .. .. .. .. .. 17 1.MAI .......................... 56 LANDSSTYRETS MØTER .. .. 18 NORDISK SAMARBEID . 58 Uttalelser.. .. .. .. .. 19 INTERNASJONALT FELLESMØTER . 23 SAMARBEID. 63 SAMARBEIDSKOMITEEN TOSIDIG SAMARBEID . 64 MELLOM LO OG DNA . 24 A-LOTTERIET - PARTIETS REPRESENTASJON LO'ITERISERVICE A/S . 65 I STYRER OG KOMITEER.. 26 ARBEIDERBEVEGELSENS PARTIKONTORET . 28 INTERNASJONALE STØTI'E­ KOMITE {AIS) . .. .. .. .. 67 ÅRSMØTER I FYLKES- ARBEIDERPARTIETS PARTIENE.. ... .. ....... ..... 30 STORTINGSGRUPPE . .. .. 73 PARTIETS FYLKES­ Gruppa og gruppestyret . 73. SEKRETÆRER . .. .. .. .. 31 TiUitsmenn i Stortinget og avdelingene . .. .. .. .. .. 73 ORGANISASJONSSAKER. 32 Sekretariatet.................... 73 Stortingsgruppas faglig/ STUDIEVIRKSOMHETEN . 36 politiske utvalg.. .. .. .. 74 Statsbudsjettet 198!. .. .. .. 74 MEDLEMSBEVEGELSEN Alternativt budsjett1983 . 77 1981-82.........................
    [Show full text]