Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research. The official election lists are given as a supplement to the survey. Detailed figures from the 1965 elections have been published in Storting Elec- tions 1965, Volume I (NOS A 134). Central Bureau of Statistics, Oslo, 1 June 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Innhold Oversikt Side I. Innledning 7 II. Valgdistrikter, valgsogn og stemmesteder 7 1. Valgdistrikter og representasjon 7 2. Valgsogn og stemmesteder 8 III. Stemmeberettigede 13 IV. Valgdeltakingen 16 1. Deltakingen i 1965 16 2. Endringer i valgdeltakingen 1961-1965 24 3. Valgdeltakingen i områder med 2-dagers valg 25 V. Forhåndsstemmer og forkastede stemmer 29 1. Forhåndsstemmegiving 29 2. Forkasting av stammer 29 VI. Stemmefordelingen 31 1. Fordelingen etter parti i 1965 31 2. Fordelingen etter parti og kommunetype m.v. 32 3. Endringene 1961-1965 37 VII. Mandatfordelingen 38 1. Fordelingen etter parti i 1965 38 2. Endringene 1961-1965 42 3. Fordelingen av siste mandat 43 4. Ulike fordelingsmetoder 44 VIII. Kandidatene ved valget i 1965 45 1. Fordelingen etter kjønn, parti og kommunetype 45 2. Fordelingen etter alder 49 3. Fordelingen etter yrke og parti 50 4. Fordelingen etter lokalpolitisk virksomhet i valgåret 52 Sammendrag på engelsk 53 Vedlegg De offisielle valglister i 1965 54 Standardtegn . Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Contents General survey Page I. Introduction 7 II. Electoral districts (counties), electoral parishes (municipalities) and polling districts 7 1. Electoral districts and seats 7 2. Electoral parishes and polling districts 8 III. Persons entitled to vote 13 IV. Participation 16 1. Participation in 1965 16 2. Changes in participation 1961-1965 24 3. Participation in districts with 2 days election 25 V. Votes cast in advance, and votes rejected 29 1. Voting in advance 29 2. Rejected votes 29 VI. Distribution of votes cast 31 1. Distribution by party in 1965 31 2. Distribution by party and type of municipality etc 32 3. Changes 1961-1965 37 VII. Distribution of elected members 38 1. Distribution by party in 1965 38 2. Changes 1961-1965 42 3. Distribution of last seat 43 4. Methods of distribution 44 VIII. Candidates at the election in 1965 45 1. Distribution by sex, party and type of municipality 45 2. Distribution by age 49 3. Distribution by occupation and party 50 4. Distribution by activity in local politics 52 English summary 53 Appendix The official election-lists in 1965 54 Explanation of Symbols . Category not applicable – Nil 0,0 Less than half of unit employed Oversikt I. Innledning. På grunnlag av valgresultatene fra stortingsvalget i 1961 ble det utarbeidd en analytisk oversikt, som blant annet tok sikte på å vise valgdeltaking, stemme- fordeling og mandatfordeling i ulike typer av kommuner. Grupperingen etter kommunetype bygde på en standard fastlagt ved folketellingen 1960 ut fra data om tettbygdhet og yrkesstruktur. For hele landet og for bygder og byer ble det dessuten foretatt sammenlikninger med tidligere valg. I dette oversiktshefte har en stort sett fulgt opplegget fra 1961. I tidsrommet 1961-1965 ble det imidlertid gjennomført en rekke endringer i kommuneinndelin- gen, slik at grupperingen etter kommunetype måtte revideres i samsvar med kommunegrensene pr. 1. januar 1965. Av den grunn kan ikke valgresultatene fra 1961 og 1965 sammenliknes uten videre. En oversikt over endringene for hver kommunetype er gitt i avsnitt II. Ved lov av 9. april 1965 ble det bestemt at valgting til kåring av stortings- representanter skal holdes på to dager, og dagene fastsettes til en søndag og den etterfølgende mandag. Ved kongelig resolusjon av samme dato ble dagene for valget i 1965 fastsatt til søndag 12. og mandag 13. september. Loven gir imidler- tid distriktsvalgstyret adgang til å frita en kommune for å holde valg også søndag. Videre kan valgstyret i kommuner med 2-dagers valg fastsette at et eller flere valglokaler ikke skal holdes åpne søndag. Detaljerte opplysninger om de kommuner eller deler av kommuner som hadde 2-dagers valg er gitt i Stortingsvalget 1965, hefte I. I denne oversikten er det gjort forsøk på å vise den eventuelle virkning som overgangen til 2-dagers valg kan ha hatt på valgdeltakingen. På samme måte som i 1961 har en tatt med en særskilt oversikt over hvor mange valgstyrer som benyttet adgangen til å foreta kretsvis opptelling av stem- mene. Valgdistrikter, valgsogn og stemmesteder. 1. Valgdistrikter og representasjon. Etter grunnlovsvedtak av 26. november 1952 utgjør hvert fylke med sine byer et valgdistrikt, og for hvert valgdistrikt skal det velges et bestemt antall stortings- representanter. Fordelingen av de i alt 150 representanter mellom valgdistriktene ble fastsatt på grunnlag av folketallet, men med vesentlige justeringer ut fra distriktsvise hensyn. Denne justeringen forte til at Oslo, Akershus og Østfold til 8 sammen fikk redusert sitt representanttall med 10. Derimot fikk fylkene i Agder og på Vestlandet sammen et tillegg på 5 representanter, og fylkene i Trøndelag og Nord-Norge i alt 5 i tillegg. Tabell 1 viser den faktiske fordelingen av representantene på valgdistrikter. Til sammenlikning har en regnet ut hvordan fordelingen ville vært etter folke- mengden i henholdsvis 1952 da fordelingen ble fastsatt, og i 1965. En sammenlikning av tallene for 1952 og 1965 viser virkningen av den ulike folketilvekst i fylkene. For Buskerud gjelder beregningen for 1965 de nye gren- sene fra 1964, da Skoger ble overfort fra Vestfold til Buskerud. Tabell 1. Faktisk og beregnet mandattall etter fylke. Actual and calculated number of seats by county. Faktisk Beregnet mandattall etter folkemengden mandattall Calculated number of seats on the basis Fylke County Actual number of population of seats 1952 1965 Østfold 8 9 8 Akershus 7 , 9 11 Oslo 13 20 19 Hedmark 8 8 7 Oppland 7 7 7 Buskerud 7 7 8 Vestfold 7 7 7 Telemark 6 6 6 Aust-Agder 4 3 3 Vest-Agder 5 4 5 Rogaland 10 10 10 Hordaland 10 9 9 Bergen 5 5 5 Sogn og Fjordane 5 4 4 More og Romsdal 10 9 9 Sør-Trøndelag 10 9 9 Nord-Trøndelag 6 • 5 5 Nordland 12 10 10 Troms 6 6 5 Finnmark 4 3 3 I alt Total 150 150 150 2. Valgsogn og stemmesteder. Ved stortingsvalget i 1965 var det i alt 466 valgsogn, mot 731 i 1961. Grensene for valgsognene faller sammen med kommunegrensene, og nedgangen i tallet på valgsogn skyldes den omfattende revisjon av kommuneinndelingen i dette tids- rommet. Av de 466 kommuner i 1965 var 47 byer, mot 62 i 1961. En oversikt over tallet på valgsogn i hvert valgdistrikt med fordeling etter tallet på personer med stemmerett viser at det i 1965 var 46 valgsogn med under 1000 stemmeberettigede, mens tilsvarende tall i 1961 var 187. Relativt sett utgjorde slike valgsogn 26 prosent av alle valgsogn i 1961, i 1965 bare om lag 10 prosent. Sammenslåingen. av kommuner førte videre til at tallet på valgsogn med over 4000 stemmeberet- tigede økte fra 116 i 1961 til 151 i 1965. • - 9 Tabell 2. Kommuner etter tallet på stemmeberettigede. Municipalities by number of persons entitled to vote. Stemme- Kommuner etter tallet på stemmeberettigede Kom- beretti- muner gede i alt Fylke County Munici- i 1000 palities Persons Un- 500— 1000— 1500— 2000— 3000— 4000— 5000— 8000 entitled der 999 1499 1999 2999 3999 4999 7999 og to vote, 500 over 1000 1965 Østfold 27 137 1 2 1 4 4 - 3 8 4 Akershus 25 171 - 1 3 3 4 4 5 5 Oslo 1 349 — — — - — — 1 Hedmark 24 117 - 1 4 1 3 3 4 3 5 Oppland 26 110 2 6 4 6 3 2 3 Buskerud 20 126 - 3 2 5 1 1 1 7 Vestfold 22 107 2 4 2 3 5 1 5 Telemark 18 102 - 1 3 1 6 - 1 3 3 Aust-Agder 25 51 5 1 5 6 1 5 1 1 Vest-Agder 15 72 - 3 2 1 3 1 1 3 1 Rogaland 26 155 3 1 2 4 4 4 2 2 4 Hordaland 36 144 1 4 4 4 6 4 4 6 3 Bergen 1 80 — — — — 1 Sogn og Fjordane .
Recommended publications
  • Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene
    Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk Nye oppgaver‘ og ansvar for fylkeskommunene 1 Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av KS. Kontaktperson og fagansvarlig i KS er Ann Evy Duun fra avdelingen INT Utdanning. Videre har prosjektgruppen bestått av en referansegruppe med fylkesrådmenn. Oppdragsansvarlig i KS FID Forskning, innovasjon og kvalitetssikring er Ellen Dehli. Vi takker alle for godt samarbeid og nyttige innspill. Vi vil også takke alle informantene som har stilt opp til intervju og respondentene som deltok i spør- reundersøkelsen. Prosjektet har vært gjennomført av Elisabet Sørfjorddal Hauge (prosjektleder), Jon P. Knudsen, Ve- gard Solheim Knutsen og Stine Meltevik. Kristiansand, fredag, 29. juni 2018 Elisabet S. Hauge Rune Stiberg-Jamt Prosjektleder, Oxford Research AS Adm.dir, Oxford Research 2 Innhold [email protected] Sammendrag i Summary vii 1. Om prosjektet 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mandatet 5 1.2.1 Rapportens struktur 6 2. Mot en ny kulturpolitikk 7 2.1 Kunst, kultur og politikk – sentrale begreper 8 Nasjonal kulturpolitikk 11 Kulturpolitikk fra et regionalt perspektiv 15 2.2 Spennet mellom regional kulturpolitikk og statlig kulturpolitikk 18 Storbypolitikk i de nye regionene 20 2.3 Reaksjonene på Ekspertutvalgets forslag for ny oppgavefordeling 21 Aktørenes reaksjoner på forslagene for ny oppgavefordeling 22 Kommunalkomiteens posisjon 25 3. Fylkeskommunens roller og ansvar 27 3.1 Samfunnsutviklerrollen 29 3.2 Ansvar og oppgaver 32 3.3 Organisering i fylkeskommunen 34 3.4 Fylkeskommunenes ambisjoner på kulturfeltet 39 4. Kompetanse og kompetansebehov 43 4.1 Om respondentene 43 4.2 Kompetanse i dagens fylkeskommuner 47 4.2.1 Formell kompetanse 48 4.2.2 Realkompetanse 51 4.2.3 Fylkeskommunenes kompetansebehov 53 5.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av 11 Innfartsparkeringer I Bærum Kommune - Revidert November 2017
    TØI rapport 1553/2017, rev. 1 Anja Fleten Nielsen Eva-Gurine Skartland Oddrun Helen Hagen Kartlegging av 11 innfartsparkeringer i Bærum kommune - revidert november 2017 TØI-rapport 1553/2017, rev. 1 Kartlegging av 11 innfartsparkeringer i Bærum kommune – revidert november 2017 Anja Fleten Nielsen Eva-Gurine Skartland Oddrun Helen Hagen Forsidebilde: Oddrun Helen Hagen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1863-6 Elektronisk versjon Oslo, november 2017 Tittel: Kartlegging av 11 innfartsparkeringer i Bærum Title: Mapping of 11 park and rides in kommune – revidert november 2017 Bærum municipality – revised November 2017 Forfattere: Anja Fleten Nielsen Authors: Anja Fleten Nielsen Eva-Gurine Skartland Eva-Gurine Skartland Oddrun Helen Hagen Oddrun Helen Hagen Dato: 11.2017 Date: 11.2017 TØI-rapport: 1553/2017, rev. 1 TØI Report: 1553/2017, rev. 1 Sider: 25 Pages: 25 ISBN elektronisk: 978-82-480-1863-6 ISBN Electronic: 978-82-480-1863-6 ISSN: 0808-1190 ISSN: 0808-1190 Finansieringskilde: Ruter AS Financed by: Ruter AS Prosjekt: 4416 – Kartlegging av Project: 4416 – Mapping of commuter innfartsparkering parking Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen Project Manager: Oddrun Helen Hagen Kvalitetsansvarlig:
    [Show full text]
  • Kulturpolitiske Utviklingstrekk I 70-Åra
    83 Alf Frotjold Kulturpolitiske utviklings­ trekk i 70-åra sett fra AOF Ge honom klader forst och sedan skor, och så ett hus vart entligen han bor. Och nar han icke 1 angre år ett trottkjort djur, då, endast då, kan vi borja tala om kultur. Kong Olavs besøk i Olavsgru- Einar Gerhardsen sa i flere av sine taler på kulturdagene i sluttenva kan symbolisere den allmen­ av 70-åra, at arbeiderbevegelsens største kulturgjerning var neå gi akseptering av arbeiderkul- Europas fattigste folk en rimelig levestandard, som fikk demturen til som fikk sitt gjennombrudd i 1970-åra. AOFs sjefsekretær, å rette nakken og bli med i samfunnsutviklingen på alle områder,Alf Frotjold, står til høyre for også kultursektoren. kongen. 84 170-åra fikk kulturen utviklingsmuligheter som en viktig og akseptabel del av samfunnslivet. Både sentralt og lokalt skjedde en tidobling av kulturinnsatsen. Nøkkelen var Kulturmeldin­ gen, men museumsordningen for halvoffentlige museer, som kom i 1975, og voksenopplæringsloven av 1976 betydde også enormt i denne sammenhengen. I 1975 gikk 92 % av fylkeskommunenes og kommunenes kulturbevilgninger til tiltak i regi av frivillige organisasjoner, lag, foreninger og grupper i lokalmiljøet.% Bare ble brukt 8 av det offentlige til egne tiltak. De frivillige organisasjonene hadde i 70-åra en meget sterk og sentral plass i kultur- og samfunnsvirksomheten. I Norge hevdet organisasjonene å ha 12 millioner medlemmer til sam­ men, hvilket betyr at enhver nordmann med respekt for seg selv var medlem av fire frivillige organisasjoner samtidig. Dette var en enorm ressurs i kultur- og samfunnslivet. Tenk bare hva den frivillige innsatsen koster når kommersielle bedrif­ ter eller offentlige vesen skal utrette det samme.
    [Show full text]
  • 18-621 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    18-621 buss rutetabell & linjekart 18-621 Ballangen Vis I Nettsidemodus 18-621 buss Linjen Ballangen har 9 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Ballangen 07:40 - 16:05 2 Ballangen 07:50 - 12:15 3 Ballangen Skole 07:50 4 Elveslett 15:50 5 Framnes Torg 06:45 6 Henrikhaugen 14:05 7 Kjelde 14:05 8 Kjeldebotn 08:45 - 15:50 9 Narvik Rutebilstasjon 06:15 - 14:05 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 18-621 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 18-621 buss ankommer. Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 13 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:40 - 16:05 tirsdag 07:40 - 16:05 Kjelde onsdag 07:40 - 16:05 Rognmo torsdag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Skole fredag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Nærbutikk lørdag Opererer Ikke Pundsvika søndag Opererer Ikke Djupvika Franzefoss 18-621 buss Info Retning: Ballangen Hestvika Stopp: 13 Reisevarighet: 25 min Bøstrand Linjeoppsummering: Kjelde, Rognmo, Kjeldebotn Skole, Kjeldebotn Nærbutikk, Pundsvika, Djupvika, Bøstrand Skole Franzefoss, Hestvika, Bøstrand, Bøstrand Skole, Toppåsen, Ballangen Skole, Ballangen Toppåsen Ballangen Skole Kirkeveien 5, Ballangen Ballangen Sentrumsveien 69, Ballangen Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 36 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:50 - 12:15 tirsdag 07:50 - 12:15 Narvik Bussterminal onsdag 07:50 - 12:15 Breibakken Kongens Gate 18, Narvik torsdag 07:50 - 12:15 Havna fredag 07:50 - 12:15 Havnegata 1A, Narvik lørdag Opererer Ikke Kleivhammarn søndag Opererer Ikke Fagernesveien 24, Norway Kleivskrenten
    [Show full text]
  • Norge Og Internasjonal Befolkningspolitikk Ca 1945 - 1980 - Med Vekt På Familieplanlegging
    Norge og internasjonal befolkningspolitikk ca 1945 - 1980 - med vekt på familieplanlegging Av Einar Monstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Våren 2018 i Abstract High birth rates in the world's poorest countries combined with falling death rates due to improved nutrition and health resulted in a rapid increase in the population. Food production could not keep up with the increased population wich could lead to social and political unrest and threaten the West's security. As a small state, Norway could contribute to peace in the world by pursuing economic equalization, but a rapid population growth impedes increased prosperity and a sustainable development, hence population control was necessary to reduce birth rates. From the 1970s, the importance of womens participiation in development was acknowledged, and individual reproductive rights and health became the key to reducing population growth. This master thesis discusses how the challenges related to the rapid population growth were met in Norway. The first part of this thesis questions the effect of rapid population growth on the political socity in Norway. The second part focuses on how Norway met the threat as perceived and described in UN reports, conferences and action plans.The third part focuses on the practical policies that were designed to meet the population growth and implementing the chosen solutions. Forord Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Astri Andresen, som har gitt meg inspirasjon, oppmuntring, støtte og fremfor alt faglig veiledning gjennom de siste to årene. Takk til veiledere og medstudenter i seminargruppen Individ, kultur og samfunn i Europa etter 1800 for mange nyttige innspill.
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • Nominasjonskomitèens Innstilling 2020
    Nominasjonskomitèens innstilling 2020 - 2021 Nominasjonskomiteen har bestått av: Petra Liset, PWC, leder Jørgen Bock, Universitetet i Oslo Teis Stokka, Skattedirektoratet Ole Martin Kjørstad, Telenor Innstilling 2020 - 2021 Navn / kontaktinformasjon Funksjon Tilleggsfunksjoner Status Siv Rosseland DNB ASA Styreleder Leder av Nomineres Postboks 1600 Sentrum Diplomeringsnemda og 2020 - 2022 0021 Oslo Faglig Råd BI M: 982 06 857 [email protected] Mette Storvestre BKK AS Nomineres Postboks 7050 Nestleder Diplomeringsnemd 2020 - 2021 5020 Bergen Faglig Råd BI M: 911 27 015 [email protected] Linda Lillestøl Flyktningehjelpen Nomineres Prinsensgate 2 Styremedlem 2020 – 2022 0152 Oslo M: 906 76 789 [email protected] Rune Kielland Andersson EY Valgt Postboks 20 Styremedlem 2019 - 2021 0051 Oslo M: 920 35 517 [email protected] Janne Austbø Equinor ASA Postboks 8500 Styremedlem Nomineres 4035 Stavanger 2020 - 2021 M: 415 59 539 [email protected] Cecilie Wetlesen Borge Advokatfirmaet Haavind AS Postboks 359 Sentrum Styremedlem Nomineres 0101 Oslo 2020 - 2022 M: 917 05 765 [email protected] Merethe Nordling Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep Styremedlem Nomineres 0032 Oslo 2020 - 2021 M: 913 45 805 [email protected] Espen Anderssen Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 1. vara Nomineres 2303 Hamar 2020 - 2021 M: 945 07 618 [email protected] 1 Innstilling 2020 - 2021 KONFERANSEKOMITÉEN Morten Skogum, leder (nomineres 2020 – 2021) EY Postboks 1156 Sentrum 0107 Oslo M: 977 65 971 [email protected]
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Leif Arne Heløe 31
    Forum for Samtidshistories Intervjuprosjekt Utskrift av intervju med Leif Arne Heløe 31. januar 2007 Intervjuere: Grete Brochmann Helge Danielsen Tore Grønlie Transkribert av Inger Hilde Killerud Forum for Samtidshistorie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Desember 2010 1 Helge Danielsen: Da vil jeg begynne med å ønske velkommen og si takk for at du har sagt deg villig til å delta i dette prosjektet. Vi tenkte vi skulle begynne med å snakke litt om noen helt overordnede spørsmål som vi i dette samtidshistorieprosjektet her på Universitetet er opptatt av. Vi jobber ut fra en forestilling om at det fant sted et viktig skifte eller et skille i norsk politikk en eller annen gang rundt 1980. Det er mer et sånt utgangsspørsmål, vi har ikke en veldig bastant oppfatning om at ”sånn var det”, men mer en tanke om at det er ting som tyder på at det kan ha vært sånn. Vi ønsker å finne ut om det var det som skjedde, om hva det i så fall var som karakteriserte dette omslaget, hva gikk det ut på. En av hovedmålsettingene med dette intervjuprosjektet er jo å få refleksjonene fra dem som da satt sentralt i politikken og kanskje var med på å gjennomføre dette, og få deres kommentarer og reaksjoner til en sånn formening. Dette mulige skillet har blitt beskrevet på forskjellige måter. Vi bruker, av og til i hvert fall, begrepet et skifte i ”politisk kultur”, som er sånn passelig uklart, og som det derfor er fint å diskutere med utgangspunkt i. Andre har snakket om at det er en overgang fra en sosialdemokratisk orden til en ny type orden, som man kan henge forskjellige merkelapper på, og som kanskje ikke helt har satt seg ennå.
    [Show full text]
  • Tre Byvandringer I Oslo
    T! re byvandringer i Oslo - med kvinneperspektiv ! 1 Rute 1 langs Akerselva med kvinneperspektiv 1: Betzy Kjelsberg - minnestøtte ved Vøyenbrua Betzy Kjelsberg (1866 -1950) var kvinnesaksforkjemper, politiker og Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. Hun startet sitt arbeid i Drammen og stiftet i rask fart Drammen Kvinnelige Handelsstand, Drammen Sanitetsforening, Drammen Kvinnesaksforening og Kvinnestemmerettsforeningen i Drammen. I 1905 ble hun valgt inn i Drammen kommunestyre fra Avholdspartiet. Senere ble hun sentralstyremedlem i Venstre. På nasjonalt nivå var hun sentral i etableringen av Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904), hvor hun var leder fra 1922 til 1938. Fra 1926 var hun også nestleder i 2 International Council of Women. I 1956, på 90-årsdagen for Betzy Kjelsbergs fødsel, ble dette minnesmerket, laget av billedhuggeren Maja Refsum, avduket. 2: Sagene folkebad, Sandakerveien 3 Sagene folkebad var nabo til Sagene folkeskole, og ble åpnet 10. mai 1900. Badet ble ledet av bestyrerinner. Det var fra starten av et kar- og badstubad. I 1926 ble bassenget bygd, og Sagene ble da den første skolen i byen med eget svømmebasseng. Anna Sethne var rektor på Sagene skole på denne tiden. 3. Sagene skole – Byste av Anna Sethne (1872–1961) i skolegården. Biermannsgate 2 Sagene skole ble etablert i 1861, som den første allmueskolen i Aker. Her var Anna Sethne overlærer (rektor) fra 1919 til 1938. Sethne var en frontfigur for byskolene. Hun var en sterk tilhenger av arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken, og var den som innførte faget heimstadlære i Norge. Anna Sethne blir regnet som den som brakte reformpedagogikken til Norge. Samtidig var hun opptatt av at enhver skolereform skulle bygge på vitenskapelige forskningsresultater, blant annet fra psykologien.
    [Show full text]