Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 100 Da oljå kom til byen og Rosenberg GUNNAR BERGE Mange i Stavanger og i landet ellers spør om hva vi skal Det hører med til historien at vinteren 1964 var bikkje- leve av etter oljå. På 1960-tallet var spørsmålet: Hva skal kald i Stavanger. Minus 10 grader i lange perioder og vi leve av når Sigvald Bergesen d.y. ikke lengre kan bygge kuling. Det ble en del unnaluring. Et yndet tilfluktssted store tankskip på Rosenberg? I dag vet vi at uten oljå ville var å gå på do. Der var riktig nok øverste del av dørene neppe Rosenberg ha overlevd. saget av slik at det var mulig å føre kontroll. Det var dog ikke mulig å se hvem som hadde buksene på og hvem som Etter en enestående glansperiode fra 1950, da kjølen til satt der i lovlig ærend. det første 16 000 tdw tankskipet ble strukket, til 162 000 tdw Berge Fister i 1970, var det klart at denne epoken Vinter-OL pågikk samtidig. Lønnsomheten ved pro - gikk mot slutten. Egentlig begynte det å skrante allerede i sjektene ble neppe bedre ved det. De norske gullmedaljene 1964. Verftet fikk da kontrakt på å bygge to palleskip for i Innsbruck til Knut Johannesen, Toralf Engan og Tormod Det Stavangerske Dampskibsselskab: M/S Rogaland og Knutsen kostet Sigvald Bergesen dyrt. M/S Akershus. Det genererte nok ikke noe overskudd, men medvirket til å holde beskjeftigelsen oppe. De to IKKE RADIKALT Å VÆRE MOT OLJE DEN GANG småtassene ble forøvrig bygget ved siden av hverandre på Selv om det ut hele 1960-tallet ble bygget tankskip både 7. april 1982: LPG-skipet Berge Fister døpes beddingen der det for Sigvald Bergesen d.y. og andre, hastet det med å finne ved Strandkaien i Stavanger, som det siste Bergesen-skipet som bygges i Stavanger. tidligere var bygget alternativer. Nå ble det spørsmål om supertankere over Foto utlånt av Havfonn AS. Det siste oljetankskipet – også med navnet 33.000 tdw tankskip. 200 000 tdw. Da hadde ikke Rosenberg noe å stille opp Berge Fister - ble levert i 1970 og markerer slutten på Bergesen-epoken som eier av verftet. med mot verftene i Østen. 100 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 101 At vi ikke så noen fremtid for Rosenberg, var alvorlig ikke Seismiske undersøkelser ble det kalt. Middelthon var bare for oss som var knyttet til bedriften som ansatte og visstnok den første som tjente penger ved å selge dem tillitsvalgte. Det bekymret hele byen. Ved siden av å være dynamitt. Det ble brukt for å lage lydbølger den gang. tillitsvalgt på min egen arbeidsplass, var jeg aktiv politisk i Kanskje er det grunnen til uttrykket å skyte seismikk, som AUF, Stavanger Arbeiderparti og medlem av bystyret fra mange feilaktig uttrykker det. 1963. Men før dette hadde mye skjedd som skulle legge grunnen Stavanger lå den gangen nesten på bunn i skatteinntekt for denne nye næringen. For det første: Hvordan har olje blant landets bykommuner. Hermetikkindustrien var på og gass blitt til? På bedehuset i Etne lærte jeg at det var vei ut, og for byens største arbeidsplass Rosenberg spøkte Vår Herre og skaperverket å takke. Senere fikk jeg vite av det. geologene i Oljedirektoratet at det kanskje var noe mer sammensatt: Petroleum, som er en fellesbetegnelse for olje og gass, er blitt til over mange millioner år ved at organisk materiale blir brutt ned, omdannet og avsatt i havområdet. Mesteparten av olje- og gassforekomstene på norsk sokkel har opphav Travelt verftsområde med beddinger hvor skipene ble bygget før stordokken kom. i et tjukt lag av svart Foto: Norsk Oljemuseum. leire som i dag ligger flere tusen meter under Midt opp i alt dette kom «Stavangerfjord» på sitt siste havbunnen. Denne besøk til byen. Det eneste som ble igjen var Stavangers svarte leira utgjør det vi byvåpen. Nå henger det i formannskapssalen. kaller en kildebergart. Og i all bekymring for framtida skjedde noe som tente Kværners berømte kuletanker. Patent i Dette skjedde for rundt verdensklasse. nysgjerrigheten: De første seismikkfartøyene viste seg i Foto: Norsk Oljemuseum 150 millioner år siden Byfjorden. På Rosenberg lurte folk på hva dette var. og er kilden for den Fartøyene var grønnmalte, men det var ikke «Bergesen- oljen og gassen vi tar grønt». Forklaringen fikk vi etter hvert: Det var ameri- opp i dag. kanere som hadde begynt å lete etter olje i Nordsjøen. 101 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 102 Men det var ikke tilstrekkelig med Vår Herre; Gerhardsen første FN-konferansen om havets folkerett i Genève i måtte også på banen. Da jeg vokste opp på 1950-tallet, var 1958 munnet ut i en konvensjon om kontinentalsoklene. det for øvrig de som mente at det ikke var så stor forskjell I konvensjonen fikk kyststaten eksklusive rettigheter til på statsminister Gerhardsen og Vår Herre. utforskning og utnyttelse av havbunnen. Før vi hadde visshet om de enorme ressursene som skjulte Storbritannia ratifiserte Genève-konvensjonen allerede i seg i undergrunnen på norsk kontinentalsokkel, tok norske mai 1964. Norge gjorde det ikke før i april 1971, under myndigheter grep. Bakgrunnen var følgende: Oljeletere regjeringen Bratteli. tok de første forsiktige skritt fra land til havs i 1920-årene, da det ble boret langs strendene av Maracaibosjøen i Det var altså amerikanerne som gikk i bresjen. Historien Venezuela og på grunt vann langs California-kysten. om Jens Evensens bragd i Genève er følgelig en smule Artig er det å tenke på at i 1964 fikk jeg som ansatt på overdreven. Vi kan kanskje si at for Norge var lykken Rosenberg mulighet til å besøke bedre enn forstanden. Men da det interna - Maracaibosjøen. Tankskipet «Berge sjonale rammeverket likevel kom på plass, Edda» på 52 268 tdw var gått ut fra kjente Gerhardsen og hans regjering sin Rosenberg i 1962 uten å være helt besøkelsestid. Ved kongelig resolusjon 31. ferdig. Slike friheter kunne en ta seg mai 1963 proklamerte Norge sin etter som Sigvald Bergesen eide både suverenitet over havbunnen og dens under - verftet og skipet. Vi gikk om bord i grunn i områdene utenfor Norges kyst. England og krysset Atlanteren til Den 21. juni 1963 kom lov om utforskning Venezuela og tilbake. En opplevelse for og utnyttelse av undersjøiske natur - Einar Gerhardsen sikret at naturens livet. Og i tillegg mot god betaling. rikdom ble folkets eiendom gjennom forekomster, det vi kaller den første petroleumsloven av 1963. Foto: ArbArk . petroleumsloven. Loven er trolig en av de De første virkelige boringene etter olje mest kortfattede som noen gang er lagt til havs startet i Mexicogolfen i 1945. I og med at oljevirk - fram for Stortinget. Den slo fast at ressursene tilhører somheten flyttet seg til havs, ble det samtidig reist nye folket. Resten bestemmer Kongen. Etter denne utpregede politiske problemstillinger knyttet til havets folkerett. fullmaktslov ble norsk oljevirksomhet styrt frem til 1985. Etter borestart i Mexicogolfen gjorde amerikanerne krav Mye av det som frem til da ble besluttet etter loven av på enerett til oljeressursene på den amerikanske konti- 1963, lever vi av fremdeles. nentalsokkelen ut til 200 meters vanndyp. USAs pro - klamasjon ble møtt med krav fra flere latinamerikanske Lite av det som skjedde i denne tiden på det politiske plan land om 200 mils økonomisk sone og nasjonalstatens fikk oppmerksomhet. Ikke blant folk i sin alminnelighet enerett til fiskeriressurser og havbunnens ressurser. Den og heller ikke i det aktive faglig/politiske miljøet på 102 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 103 Rosenberg. I bystyret og formannskapet i Stavanger var Høsten 1965 fattet vi vedtak om å støtte alle bedrifter som det ingen av oss som den gang løftet øyenbrynet ved dette. kommer for å etablere seg i forbindelse med den Vi trodde liksom ikke helt på det. forestående oljeboringen i Nordsjøen. Likevel ble stein lagt på stein til grunnmuren av det som I tillegg til Esso besluttet også Phillips og Petronord- skulle bli oljeepoken nasjonalt og lokalt. I april 1965 ble gruppen at de skulle operere ut fra Stavanger. Riktignok la Statens Oljeråd opprettet. Da blokkene i første konse- Phillips hovedkontoret til Oslo i starten. Den første for - sjonsrunde på sokkelen ble tildelt, var Statens Oljeråd en syningsbasen ble etablert inne i byen, i Strømsteinen, og slags konsesjonsgivende myndighet. Snart vokste saks - samme høst kjøpte Smedvig et område i Dusavik for bruk mengden slik at det ble opprettet et eget oljekontor i til industri i forbind - Industridepartementet. Selv om dette var små skritt, var else med oljeleting. det likevel avgjørende for myndighetenes styring og kon - Om lag på samme tid troll, og for at verdiene ble sikret for landets innbyggere. vedtok kom - Erfaringene fra andre land har vist at det ikke er en selv - munestyret i Sola, følge. Naturen hadde gitt oss ressursene. Gerhardsen sikret mot en stemme, å at de ble folkets eiendom. selge et 15 dekar stort område i Tananger til STAVANGER POSISJONERER SEG. Aker Mekaniske Den nedlagte sildoljefabrikken Fjeldberg Om vi sier at Norges egentlige oljehistorie tar til 9. april Brug på Hundvåg ble Esso Exploration Verksted. Dette ble til 1965, så begynner på mange måter Stavangers utvikling Norway’s første landbase for leteboringen. Norsco-basen. Foto: Norsk Oljemuseum. som oljeby samtidig. For øvrig på dagen 25 år etter at Norsea-basen ble krysseren Blücher ble senket i Drøbaksundet. bygget i Dusavik. På begge steder er det full aktivitet den dag i dag. Våren 1965 kom den første utsending fra et internasjonalt oljeselskap til Norge for å lete etter landbase for Nordsjø- I de nedlagte hangarene på Forus fant Helikopter Service boringene på strekningen Kristiansand – Bergen. Mannen lokaliteter for sin flyvirksomhet.