Da Oljå Kom Til Byen Og Rosenberg

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Da Oljå Kom Til Byen Og Rosenberg Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 100 Da oljå kom til byen og Rosenberg GUNNAR BERGE Mange i Stavanger og i landet ellers spør om hva vi skal Det hører med til historien at vinteren 1964 var bikkje- leve av etter oljå. På 1960-tallet var spørsmålet: Hva skal kald i Stavanger. Minus 10 grader i lange perioder og vi leve av når Sigvald Bergesen d.y. ikke lengre kan bygge kuling. Det ble en del unnaluring. Et yndet tilfluktssted store tankskip på Rosenberg? I dag vet vi at uten oljå ville var å gå på do. Der var riktig nok øverste del av dørene neppe Rosenberg ha overlevd. saget av slik at det var mulig å føre kontroll. Det var dog ikke mulig å se hvem som hadde buksene på og hvem som Etter en enestående glansperiode fra 1950, da kjølen til satt der i lovlig ærend. det første 16 000 tdw tankskipet ble strukket, til 162 000 tdw Berge Fister i 1970, var det klart at denne epoken Vinter-OL pågikk samtidig. Lønnsomheten ved pro - gikk mot slutten. Egentlig begynte det å skrante allerede i sjektene ble neppe bedre ved det. De norske gullmedaljene 1964. Verftet fikk da kontrakt på å bygge to palleskip for i Innsbruck til Knut Johannesen, Toralf Engan og Tormod Det Stavangerske Dampskibsselskab: M/S Rogaland og Knutsen kostet Sigvald Bergesen dyrt. M/S Akershus. Det genererte nok ikke noe overskudd, men medvirket til å holde beskjeftigelsen oppe. De to IKKE RADIKALT Å VÆRE MOT OLJE DEN GANG småtassene ble forøvrig bygget ved siden av hverandre på Selv om det ut hele 1960-tallet ble bygget tankskip både 7. april 1982: LPG-skipet Berge Fister døpes beddingen der det for Sigvald Bergesen d.y. og andre, hastet det med å finne ved Strandkaien i Stavanger, som det siste Bergesen-skipet som bygges i Stavanger. tidligere var bygget alternativer. Nå ble det spørsmål om supertankere over Foto utlånt av Havfonn AS. Det siste oljetankskipet – også med navnet 33.000 tdw tankskip. 200 000 tdw. Da hadde ikke Rosenberg noe å stille opp Berge Fister - ble levert i 1970 og markerer slutten på Bergesen-epoken som eier av verftet. med mot verftene i Østen. 100 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 101 At vi ikke så noen fremtid for Rosenberg, var alvorlig ikke Seismiske undersøkelser ble det kalt. Middelthon var bare for oss som var knyttet til bedriften som ansatte og visstnok den første som tjente penger ved å selge dem tillitsvalgte. Det bekymret hele byen. Ved siden av å være dynamitt. Det ble brukt for å lage lydbølger den gang. tillitsvalgt på min egen arbeidsplass, var jeg aktiv politisk i Kanskje er det grunnen til uttrykket å skyte seismikk, som AUF, Stavanger Arbeiderparti og medlem av bystyret fra mange feilaktig uttrykker det. 1963. Men før dette hadde mye skjedd som skulle legge grunnen Stavanger lå den gangen nesten på bunn i skatteinntekt for denne nye næringen. For det første: Hvordan har olje blant landets bykommuner. Hermetikkindustrien var på og gass blitt til? På bedehuset i Etne lærte jeg at det var vei ut, og for byens største arbeidsplass Rosenberg spøkte Vår Herre og skaperverket å takke. Senere fikk jeg vite av det. geologene i Oljedirektoratet at det kanskje var noe mer sammensatt: Petroleum, som er en fellesbetegnelse for olje og gass, er blitt til over mange millioner år ved at organisk materiale blir brutt ned, omdannet og avsatt i havområdet. Mesteparten av olje- og gassforekomstene på norsk sokkel har opphav Travelt verftsområde med beddinger hvor skipene ble bygget før stordokken kom. i et tjukt lag av svart Foto: Norsk Oljemuseum. leire som i dag ligger flere tusen meter under Midt opp i alt dette kom «Stavangerfjord» på sitt siste havbunnen. Denne besøk til byen. Det eneste som ble igjen var Stavangers svarte leira utgjør det vi byvåpen. Nå henger det i formannskapssalen. kaller en kildebergart. Og i all bekymring for framtida skjedde noe som tente Kværners berømte kuletanker. Patent i Dette skjedde for rundt verdensklasse. nysgjerrigheten: De første seismikkfartøyene viste seg i Foto: Norsk Oljemuseum 150 millioner år siden Byfjorden. På Rosenberg lurte folk på hva dette var. og er kilden for den Fartøyene var grønnmalte, men det var ikke «Bergesen- oljen og gassen vi tar grønt». Forklaringen fikk vi etter hvert: Det var ameri- opp i dag. kanere som hadde begynt å lete etter olje i Nordsjøen. 101 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 102 Men det var ikke tilstrekkelig med Vår Herre; Gerhardsen første FN-konferansen om havets folkerett i Genève i måtte også på banen. Da jeg vokste opp på 1950-tallet, var 1958 munnet ut i en konvensjon om kontinentalsoklene. det for øvrig de som mente at det ikke var så stor forskjell I konvensjonen fikk kyststaten eksklusive rettigheter til på statsminister Gerhardsen og Vår Herre. utforskning og utnyttelse av havbunnen. Før vi hadde visshet om de enorme ressursene som skjulte Storbritannia ratifiserte Genève-konvensjonen allerede i seg i undergrunnen på norsk kontinentalsokkel, tok norske mai 1964. Norge gjorde det ikke før i april 1971, under myndigheter grep. Bakgrunnen var følgende: Oljeletere regjeringen Bratteli. tok de første forsiktige skritt fra land til havs i 1920-årene, da det ble boret langs strendene av Maracaibosjøen i Det var altså amerikanerne som gikk i bresjen. Historien Venezuela og på grunt vann langs California-kysten. om Jens Evensens bragd i Genève er følgelig en smule Artig er det å tenke på at i 1964 fikk jeg som ansatt på overdreven. Vi kan kanskje si at for Norge var lykken Rosenberg mulighet til å besøke bedre enn forstanden. Men da det interna - Maracaibosjøen. Tankskipet «Berge sjonale rammeverket likevel kom på plass, Edda» på 52 268 tdw var gått ut fra kjente Gerhardsen og hans regjering sin Rosenberg i 1962 uten å være helt besøkelsestid. Ved kongelig resolusjon 31. ferdig. Slike friheter kunne en ta seg mai 1963 proklamerte Norge sin etter som Sigvald Bergesen eide både suverenitet over havbunnen og dens under - verftet og skipet. Vi gikk om bord i grunn i områdene utenfor Norges kyst. England og krysset Atlanteren til Den 21. juni 1963 kom lov om utforskning Venezuela og tilbake. En opplevelse for og utnyttelse av undersjøiske natur - Einar Gerhardsen sikret at naturens livet. Og i tillegg mot god betaling. rikdom ble folkets eiendom gjennom forekomster, det vi kaller den første petroleumsloven av 1963. Foto: ArbArk . petroleumsloven. Loven er trolig en av de De første virkelige boringene etter olje mest kortfattede som noen gang er lagt til havs startet i Mexicogolfen i 1945. I og med at oljevirk - fram for Stortinget. Den slo fast at ressursene tilhører somheten flyttet seg til havs, ble det samtidig reist nye folket. Resten bestemmer Kongen. Etter denne utpregede politiske problemstillinger knyttet til havets folkerett. fullmaktslov ble norsk oljevirksomhet styrt frem til 1985. Etter borestart i Mexicogolfen gjorde amerikanerne krav Mye av det som frem til da ble besluttet etter loven av på enerett til oljeressursene på den amerikanske konti- 1963, lever vi av fremdeles. nentalsokkelen ut til 200 meters vanndyp. USAs pro - klamasjon ble møtt med krav fra flere latinamerikanske Lite av det som skjedde i denne tiden på det politiske plan land om 200 mils økonomisk sone og nasjonalstatens fikk oppmerksomhet. Ikke blant folk i sin alminnelighet enerett til fiskeriressurser og havbunnens ressurser. Den og heller ikke i det aktive faglig/politiske miljøet på 102 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 103 Rosenberg. I bystyret og formannskapet i Stavanger var Høsten 1965 fattet vi vedtak om å støtte alle bedrifter som det ingen av oss som den gang løftet øyenbrynet ved dette. kommer for å etablere seg i forbindelse med den Vi trodde liksom ikke helt på det. forestående oljeboringen i Nordsjøen. Likevel ble stein lagt på stein til grunnmuren av det som I tillegg til Esso besluttet også Phillips og Petronord- skulle bli oljeepoken nasjonalt og lokalt. I april 1965 ble gruppen at de skulle operere ut fra Stavanger. Riktignok la Statens Oljeråd opprettet. Da blokkene i første konse- Phillips hovedkontoret til Oslo i starten. Den første for - sjonsrunde på sokkelen ble tildelt, var Statens Oljeråd en syningsbasen ble etablert inne i byen, i Strømsteinen, og slags konsesjonsgivende myndighet. Snart vokste saks - samme høst kjøpte Smedvig et område i Dusavik for bruk mengden slik at det ble opprettet et eget oljekontor i til industri i forbind - Industridepartementet. Selv om dette var små skritt, var else med oljeleting. det likevel avgjørende for myndighetenes styring og kon - Om lag på samme tid troll, og for at verdiene ble sikret for landets innbyggere. vedtok kom - Erfaringene fra andre land har vist at det ikke er en selv - munestyret i Sola, følge. Naturen hadde gitt oss ressursene. Gerhardsen sikret mot en stemme, å at de ble folkets eiendom. selge et 15 dekar stort område i Tananger til STAVANGER POSISJONERER SEG. Aker Mekaniske Den nedlagte sildoljefabrikken Fjeldberg Om vi sier at Norges egentlige oljehistorie tar til 9. april Brug på Hundvåg ble Esso Exploration Verksted. Dette ble til 1965, så begynner på mange måter Stavangers utvikling Norway’s første landbase for leteboringen. Norsco-basen. Foto: Norsk Oljemuseum. som oljeby samtidig. For øvrig på dagen 25 år etter at Norsea-basen ble krysseren Blücher ble senket i Drøbaksundet. bygget i Dusavik. På begge steder er det full aktivitet den dag i dag. Våren 1965 kom den første utsending fra et internasjonalt oljeselskap til Norge for å lete etter landbase for Nordsjø- I de nedlagte hangarene på Forus fant Helikopter Service boringene på strekningen Kristiansand – Bergen. Mannen lokaliteter for sin flyvirksomhet.
Recommended publications
  • Sports Manager
    Stavanger Svømme Club and Madla Svømmeklubb were merged into one swimming club on the 18th of April 2018. The new club, now called Stavanger Svømmeklubb, is today Norway's largest swimming club with 4000 members. The club that was first founded in 1910 has a long and proud history of strong traditions, defined values and solid economy. We are among the best clubs in Norway with participants in international championships (Olympics, World and European Championships). The club give children, youngsters, adults and people with disabilities the opportunity to learn, train, compete and develop in a safe, healthy and inclusive environment. The club has a general manager, an office administrator, a swimming school manager, 7 full-time coaches, as well as a number of group trainers and swimming instructors. The main goal for Stavanger Svømmeklubb is that we want be the preferred swimming club in Rogaland County and a swimming club where the best swimmers want to be. Norway's largest swimming club is seeking a Sports Manager Stavanger Svømmeklubb is seeking an experienced, competent and committed sports manager for a full time position that can broaden, develop and strengthen the club's position as one of the best swimming clubs in Norway. The club's sports manager will be responsible for coordinating, leading and implementing the sporting activity of the club, as well as having the professional responsibility and follow-up of the club's coaches. The sports manager should have knowledge of Norwegian swimming in terms of structure, culture and training philosophy. The job involves close cooperation with other members of the sports committee, general manager and coaches to develop the club.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • 26547 St Nr 36 Møte 100-101
    2012 12. juni – Dagsorden 4135 Møte tirsdag den 12. juni 2012 kl. 10 internasjonale retningslinjer for amatør- og proffbok- sing President: D a g Te r j e A n d e r s e n (Innst. 372 S (2011–2012), jf. Dokument 8:7 S (2011– 2012)) D a g s o r d e n (nr. 100): 12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- 1. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei og tollovgivningen Grande og Borghild Tenden om stipendordning for (Innst. 311 L (2011–2012), jf. Prop. 78 L (2011– unge kulturtalenter 2012)) (Innst. 368 S (2011–2012), jf. Dokument 8:103 S 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i bokfø- (2011–2012)) ringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeg- 13. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- lingsloven m.m. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei (Innst. 378 L (2011–2012), jf. Prop. 107 L (2011– Grande og Borghild Tenden om likebehandling av 2012)) kompetansesentre for rytmisk musikk 3. Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag (Innst. 369 S (2011–2012), jf. Dokument 8:104 S fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Arve (2011–2012)) Kambe, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om 14. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen endring av bestemmelser om oppbevaringsplikt for om utbygging og finansiering av rv. 13 Ryfylkesam- regnskapsdokumenter bandet (Ryfast) og fastsetjing av styrings- og kostnads- (Innst. 349 S (2011–2012), jf. Dokument 8:97 S ramme for E39 Eiganestunnelen i Rogaland (2011–2012)) (Innst. 363 S (2011–2012), jf. Prop. 109 S (2011– 4. Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, 2012)) avgifts- og tollovgivinga 15.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • Makten Etter Rettedal
    Rosenkilden Makten etter Rettedal NÆRINGSLIVS MAGASINET NR. 8 – 2013 ÅRGANG 20 Arne Rettedal hadde definitiv makt og var heller ikke redd for å benytte den. Hvem har makt i Stavanger-regionen i dag? Vi stilte en rekke maktpersoner dette spørsmålet, etter at Hele Rogaland Leser har utfordret oss med årets bok ”Makt, Ofre og Idioter”. Side 6-15 Minton-Beddoes til Pulpit Den nye reiselivsdirektøren Fornøyd med reklamebransjen Zanny Minton-Beddoes er økonomire- Elisabeth Saupstad går til jobben med Bedriftene i Stavanger-regionen er godt daktør i The Economist, kanskje verdens store ambisjoner, men er likevel ydmyk i fornøyde med de lokale reklamebyråene, mest anerkjente tidsskrift for økonomi forhold til oppgaven. – Stavanger skal bli men de oppfattes ikke som viktige sam- og politikk. Hun gleder seg til Pulpit den nye weekend-byen i Norge! arbeidspartnere innen merkevarebygging, 2013, men spår usikre tider for norsk viser en ny lokal bransjeundersøkelse. økonomi. Side 30-31 Side 32-34 Side 44-46 Dette er Næringsforeningen 1623 MEDLEMSBEDRIFTER MAGASINET ROSENKILDEN 23 RESSURSGRUPPER Rosenkilden Næringsforeningen er i underkant av 20 1623 bedrifter i Stavanger-regionen er Næringsforeningens Verden medlem i Næringsforeningen. Til nå i år magasin Rosenkilden har i 2013 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert • Arbeidsmarkedet • Økonomien • Energi og industri et opplag på 14.000 og • Bolig- og varehandel i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber har vi ønsket 170 nye medlemmer vel- side 4-11 kommen. Dette innebærer et nettverk kommer ut hver måned. med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, NæriNgslivs magasiNet nr. 1 – 2013 på 4.720 kontaktpersoner. Det distribueres til alle årgang 20 energi, IT eller matbransjen, eller de kan være I regionens største nettverk treffer du bedrifter og offentlige virk- geografisk basert (Sandnes, Jæren, Dalene osv).
    [Show full text]
  • 2017 Resultat Birkebeinerrittet.Pdf
    RESULTATER 2017• Birkebeinerrittet • HalvBirken • UltraBirken • UngdomsBirken Lørdag 26. august 2017 Resultathefte for Birkebeinerrittet 2017 Utgiver: Birken AS Tlf. 41 77 29 00 Opplag: Distribueres elektronisk Produksjon: Member Media AS Alle foto: Sportograf, Terje Lund Olsen STATISTIKK Birkebeinerrittet 2017 – Klassevis Birkebeinerrittet Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK Fat 10 Fat 15 Fat 20 Fat 25 25% premie t.o.m. plass Tandem 7 7 100 % 7 100 % 5 71 % 2 0 0 0 0 0 2 Uten tid 31 25 81 % 23 92 % 0 0 % 0 0 0 0 0 0 6 Kvinner funksjonshemmet 5 3 60 % 3 100 % 3 100 % 2 0 0 0 0 0 1 Kvinner 17 år 10 9 90 % 8 89 % 7 88 % 7 0 0 0 0 0 2 Kvinner Elite Junior 7 6 86 % 6 100 % 6 100 % 4 0 0 0 0 0 2 Kvinner 18-19 år 16 14 88 % 14 100 % 12 86 % 4 0 0 0 0 0 4 Kvinner Elite 37 35 95 % 34 97 % 34 100 % 1 3 0 1 0 0 9 Kvinner 20-24 år 47 38 81 % 34 89 % 14 41 % 6 1 0 0 0 0 10 Kvinner 25-29 år 86 78 91 % 77 99 % 36 47 % 15 1 1 0 0 0 20 Kvinner 30-34 år 67 59 88 % 59 100 % 25 42 % 14 2 0 0 0 0 15 Kvinner 35-39 år 90 87 97 % 85 98 % 40 47 % 12 3 0 0 0 0 22 Kvinner 40-44 år 132 118 89 % 113 96 % 55 49 % 16 9 2 0 0 0 30 Kvinner 45-49 år 166 151 91 % 148 98 % 70 47 % 15 4 1 1 0 0 38 Kvinner 50-54 år 159 146 92 % 144 99 % 65 45 % 9 4 4 1 1 0 37 Kvinner 55-59 år 72 65 90 % 64 98 % 34 53 % 5 5 1 1 0 0 16 Kvinner 60-64 år 32 29 91 % 27 93 % 21 78 % 2 2 1 0 0 0 7 Kvinner 65-69 år 10 9 90 % 9 100 % 9 100 % 1 0 1 1 0 0 2 Kvinner 70-74 år 5 5 100 % 5 100 % 5 100 % 0 0 1 0 1 0 1 Kvinner 75-79 år 2 1 50 % 1 100 % 1 100 % 0 0 0 0 0 0 0 Menn funksjonshemmet
    [Show full text]
  • (Kristen Regi),Israel Og Jødene –
    Kjepphøye eiere av 4WD/AWD- biler SUV med 4WD/AWD. Tilfeldigvis en BMW som illustrasjonsfoto. Jeg har aldri hatt noe særlig sans for den gjennomsnittlige bileier av biler med firehjulsdrift / firehjulstrekk (4WD, 4X4, AWD). Ofte er slike personer høye på seg selv, sin bilkjøring og ikke minst på alt det deres bil kan mestre av krevende situasjoner i trafikken. Det virker som om enkelte tror at firehjulstrekk løser alle tenkelige og utenkelige problemer. Spesielt finnes det en del eiere av dyrere SUV-modeller som oppfører seg som om de er udødelige i trafikken. Med sin kvasse kjøring skaper de farlige trafikksituasjoner både for seg selv og andre medtrafikanter som de treffer på sin vei. I forbindelse med dette temaet var det greit å få sannheten servert: Biler med firehjulstrekk har 20-30 % høyere risiko for ulykker på is og snø i forhold til bilene til oss “fattigfolk” med kun tohjulstrekk. Fra en artikkel publisert av NRK Vestfold gjengir jeg følgende tre sitater: – Det folk kanskje ikke er bevisste på, er at det er mye høyere risiko for utforkjøringsulykker på glatt føre med firehjulstrekk, sier fagsjef i NAF trafikktrening, Morten Fransrud. En studie utført av det svenske forsikringsselskapet Folksam har en klar konklusjon; biler med firehjulstrekk har 20–30 prosent høyere risiko for ulykker på is og snø. NAFs bilbergere opplever at firehjulstrekkere havner lenger ut i skauen enn tohjulstrekkere. Vei og bil PS! Det finnes også selvsagt fornuftige 4WD/AWD-eiere, som ikke bare er opptatt av å “brife” og å vise seg fram. F. eks. anser jeg det ikke akkurat som et statussymbol å eie en enklere Toyota, Subaru eller “Lada” (les: Suzuki) med firehjulstrekk.
    [Show full text]
  • Revheim KLIMAANALYSE Plan 2424
    MADLA - REVHEIM KLIMAANALYSE Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 14.05.2012 Konsulent: ASPLAN VIAK AS 1 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Kommune Rapporttittel: Klimaanalyse for plan 2424 Madla - Revheim Utgave/dato: 2 / 2012-05-14 Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: 529216 – Lokalklimaanalyse for Madla-Revheim, Stavanger Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud 011763): Lokalklimaanalyse som grunnlag for arkitektkonkurranse Oppdragsleder: Rieck Nina Fag: Arkitektur;Landskap;Plan Tema Bolig;By- og tettstedsutvikling Leveranse: Analyse Skrevet av: Nina Rieck og Kjersti Tau Strand Kvalitetskontroll: Hanne C. Jonassen Asplan Viak AS www.asplanviak.no Stavanger Kommune Asplan Viak AS 2 FORORD I forbindelse med det pågående arbeidet med utarbeidelse av områdeplan for Madla- Revheim (plan 2424), er det utført en lokalklimavurdering på oppdrag for Stavanger kommune ved kultur og byutvikling. Madla-Revheim skal utvikles til en fremtidsrettet og klimavennlig bydel optimalt tilpasset landskapet, tilgrensende jordbruksvirksomhet og beliggenheten i det regionale bysystemet. Lokalklimavurderingen redegjør for de lokalklimatiske forholdene på Madla-Revheim, hvordan lokalklimaet vil kunne bli endret og påvirke planområdet, og hva som bør tas hensyn til i den videre planleggingen. Analysen vil også gi anbefalinger om hvilke områder som er egnet/mindre egnet til utbygging, og hvilke prinsipper og strukturer som bør legges til grunn i de ulike områdene. Det er ikke utført meteorologiske målinger i planområdet. Modelldata fra vindkart for Norge er benyttet for å beskrive vind- og inversjonsforholdene på Madla-Revheim. Analysen er gjennomført i samarbeid mellom Asplan Viak ved Nina Rieck (oppdragsleder) og Kjersti Tau Strand og Kjeller Vindteknikk ved David Edward Weir. Tor Nestande (Asplan Viak) har hatt ansvar for kart- og tegningsproduksjon.
    [Show full text]
  • Nordlys 23. September 1972
    Statsrad Inger Louise Valle: Jeg er forferdet led store planer for Kasfjord forbundet som mellomledd. over sykepleiernes beslutning Sykepleierforbundet peker i en uttalelse etter hovedstyremotet undertegner kontrakten, vii konsernet gi i gang med Tromso Sentralsykehus er Ostfold Sentralsykehus, Fredriks- pa at den pagaende streik rammer viceengasje- konkret planlegging av serviceomridet. Oljebasen vii fa blant de ti nye sykehusene som stad, fylkessykehuset i Lille- landets syke mennesker sterkt. er tatt ut til neste skritt i syke- hammer og Sentralsykehuset i itt skriftlig, store ringvirkninger i hele regionen, og spesieit for verk- Det er pa.trengende nodvendig pleiernes punktstreik. Ved en del Hammerfest. at den bringes til opphor. to konsern, stedindustrien i Harstad og omegn. Konsernet har lenge av sykehusene vii det bli streik fra Det ble fredag ettermiddag — Jeg er forferdet over be- base i Kas- hatt planer om oljebase i Nord-Norge, og har 136 befa- tirsdag, mens resten begynner rettet en inntrengende henstil- slutningen om ikkc bare a fort- streiken onsdag. Det blir der. ling fra Norsk Sykepleierfor- mrAde som ring funnet Kasfjord-omridet med de gode havneforhold, sette den ulovlige streiken, men med 16 sykehus som omfattes av bunds hovedstyre bade til re- a utvide den til 10 nye sykehus, kommunen vel egnet til prosjektet. punktstreiken. gjeringen og til aksjonsledelsen sier statsrad Inger Louise Valle Ved siden av Tromso Sentral- om a bringe streiken til opphor. i administrasjons og forbruker- nger. Som det uten tegnet seg for maksimal Kasfjord. Det aktuelle omradet sykehus er felgende tatt ut til Forbundets ledelse ba ogsg' om departementet til Arbeidernes gruppen star deltakelse i oljeindustrien bl.
    [Show full text]
  • Den Norske Stats Oljeselskap A.S Annual Report and Accounts Den Norske Stats Oljeselskap A.S
    1981 Den norske stats oljeselskap a.s Annual report and accounts Den norske stats oljeselskap a.s Contents The Board of Directors Advisor Bodi! Bjartnes Page Director Finn Lied, Chariman Director Egil Flaatin 3 Statoil's financial result 1872-1981 Professor Ole Myrvoll, Vice-Chairman Lord Mayor Arne Rettedal 4 Highlights Managing Director Thor Andreassen until 13.10. 1981 5 The consolidated companies Housewife Kirsti Lange Construction Worker Harald Schjetne 6 The value added of the consolidated District Governor Einar H. Moxnes Teacher Grethe Westergaard-Bj0rlo companies Chartered Engineer Trond Bolstad Dr. of Engineering Atle A. Thunes 7 Report of the Board of Directors for Chartered Engineer Erling Haug Supervisor, Personnel Accounting, 1981 Margot Pedersen 19 The consolidated profit and loss Alh:rnate members Group Leader, Data Processing, statement for 1981 ProfessorH.J.A. Kreyberg Kjell Mork Knudsen 20 Consolidated balance sheet as of Housewife Gerd Schanche Administrative Secretary Kari Faret 31 December 1981 Lawyer Lars Bakka 22 Comments to financial statements Group Leader, Petrophysics, Alternate members 30 Geological detective work Jan Rafdal Trade Union Secretary 35 Articles of Association Project Engineer Arve J. Hj0rungnes Harriet Andreassen, 36 Wells drilled on the Norwegian shelf Senior Secretary Elisabeth Breivik from 14. 10. 1981 in 198 1 Administration Manager 37 Survey of activities for the Auditor Johannes Andreassen consolidated companies Certified Public Accountant District Governor AJv Jakob Fostervoll 38 Statoil interests in licences allocated Karl-Johan Endresen, Stavanger Chartered Engineer Knut Helle as of 1 January 1982. Chief Engineer Bj0m Lian Company Assembly Planning Engineer Harald N. Hansen Editor Egil Aarvik, Chairman Marine Advisor Jan Holm Trade Union Secretary Chartered Engineer Egil Tveit Evy Buverud Pedersen, Vice-Chairman Senior Secretary Margaret Sanner Trade Union Secretary Odd Bakkejord Geologist Oddvar Skarpnes Information Officer Toril Dakka EXECUTIVE COMMITTEE President A.
    [Show full text]
  • Donald Trumps USA
    Lokalpolitisk innspill – Flatraket Kollasj 2020 Flatraket. Så ble jeg litt lokalpolitiske av meg nå i dag (16.03.2021). Jeg er enkelt og greit MØKKA LEI av at næringslivsinteresser og syltynne hentydninger om muligheter for noen arbeidsplasser skal få trumfe alt… Høringen via Stad kommune sin nettside (lenke). Mitt innlegg (innspill / høringsuttalelse): “Innspill til “Kommunedelplan for sjøareal 2021-2031” – Flatraket-delen“. Vi har gjort vår lille innsats (“folkeplikt” / “borgerplikt”) i hvert fall gjennom å gi vår respons. Et så stort planlagt naturinngrep innenfor bygdegrensene til Flatraket fortjener å bli belyst grundig. Mer informasjon om prosjektet i Flatraket-gruppa “Flatraket ahy!” via Facebook. Saken går på utfylling av tunnelmasser (fra byggingen av Stad skipstunnel) til næringsformål på Flatraksvika. Det er snakk om en massiv utfylling på opptil 500 meter utover fra land og totalt ca. 150 000 kvm (tilsvarer 23 fotballbaner). I tillegg til den massive steinutfyllingen settes det også av et større område (190.000 m2) til akvakultur utenfor fyllinga. Jeg har liten lysten til å bli nabo med noe slikt, noe som vil ødelegge hele idyllen her på Flatraket og ellers gi en del negative bieffekter! Oppdatering: Slik jeg leser “Saksframlegg 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031 (DokumentID: 21/18317)” trekkes Flatraket-planene ut av kommunedelplanen. Altså: En seier til oss kritikere! Stig Ødegård har laget en glimrende visualisering via Google Earth (lenke). Han skriver: ‘Eg har laga ei visualisering av fyllinga og aquaområdet i Google Earth. Trykk på linken (ikkje bildet) og velg “3D” så kan du rotere og zoome fra alle vinkler.
    [Show full text]