Planinitiativ (Jf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Planinitiativ (Jf Planinitiativ (Jf. pbl § 12-8, forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter pbl, og prop. 149 L) Planinitiativ for Gnr.38, bnr.389/502/451/932/3644/150/473/1421/1619 Madlakrossen 10, 12A/B, 14 og Grytingsgate 2, 4042 Stavanger Utarbeidet av DARK Stavanger AS Datert 20.02.2020, revidert 20.03.2020 Ansvarlige Firma DARK Stavanger AS Kontaktperson Ingrid Eileraas Fagkyndig E-post [email protected] Telefon M: 4678 6833 Firma Thon Kjøpesenter Sør Kontaktperson Jarle Brunsell Forslagstiller E-post [email protected] Telefon M: 938 96 636 Navn På vegne av hjemmelshaverne: Jarle Brunsell Hjemmelshaver E-post / Telefon [email protected] M: 938 96 636 Informasjon om planinitiativet Jf. forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering § 1. 1 Formålet med planen (Jf. § 1 andre ledd bokstav a) Formålet med planen er å utvikle et boligprosjekt med et utadrettet gateplan med forretning, bevertning og tjenesteyting, og å tilrettelegge for et nytt offentlig og bilfritt bydelstorg med gode møteplasser for alle innenfor Madla bydelssenter. I tillegg skal prosjektet utvikle tilhørende infrastruktur som adkomst og parkering. 2 Planområdet og omgivelsene (Jf. § 1 andre ledd bokstav b) Planavgrensning og lokalisering Området ligger innenfor Madla bydelssenter, på sørsiden av Madlakrossen. Tomten(e) grenser til småhusbebyggelse mot sør og vest, næringsbebyggelse i 4 etasjer mot øst og Madlakrossen og kjøpesenter AMFI Madla mot nord. Vi har foreslått et planområde som omfatter felt B/F/K 1, torg, areal for midlertidig parkering, noe veiareal og fortau. Se figur 1. Figur 1 Forslag til plangrense Side 1 av 16 MADLAKROSSEN, FELT ØST - PLANINITIATIV Avstanden til sentrum i Stavanger er ca. 4 km, til Forus ca. 7 km, til Universitetet ca. 3 km, til det nye sykehuset ca. 4 km og til Stavanger lufthavn ca. 10 km. Området ligger tett opp til bystrukturerende busstrassé (Rv509) med busstopp ca. 230 m øst for planområdet. I tillegg er det et busstopp nord for AMFI Madla som enklest kan nås ved å gå gjennom senteret, og som derfor er best tilgjengelig i senterets åpningstid (SATS har åpent hverdager kl. 6-22, lørdag kl. 09-18, og søndag kl. 10-20). Figur 2 Kartutsnitt av Madla med planområdet sørøst for AMFI Madla Beskrivelse av planområdet Madla bydelssenter, Madlakrossen, eller bare «Madla» eller «Madlatorget», har vært et knutepunkt for handel siden tidlig 1900- tallet. Mange av planområdets naboer og folk i nærmiljøet har kort vei til handlesenteret og benytter seg av stedet som en sosial arena samtidig som det dekker daglig handlebehov samt blant annet helse og sosialtjenester, trening og bibliotek. Madlakrossen i øst er en handlegate med næring på begge sider, mens det er privatboliger på sørsiden i den sørlige delen. Langs inngangen til AMFI Madla øst i Madlakrossen er det et lite torg og noe uteservering med gode solforhold hele dagen. På motsatt side preges arealet av overflateparkering og frittstående bygg med ulik karakter med næring i gateplan og boliger over. Side 2 av 16 MADLAKROSSEN, FELT ØST - PLANINITIATIV Figur 3 Planområdet sett fra Madlakrossen mot nord. Foto: Google streetview Utvalget av varer og aktiviteten i og utenfor bydelssenteret tilbyr slik en kvalitet for folk i nærmiljøet. Blandingen av besøkende fra byen/bydelen og tilstedeværelsen av folk fra nærmiljøet er karakteristisk for stedet og «Madla» er sterkt innarbeidet i folks bevissthet. Dagens arealbruk Bebyggelsen består av næringsbebyggelse og bolig i tillegg til veiareal og parkering. Området er regulert til kombinert formål B/K/F (bolig, kontor og forretning), veg og torg. Atkomst er via Madlakrossen. Det er skiltet gjennomkjøring forbudt i Madlakrossen, men det er trafikk i begge retninger til butikker. Det er gode bussforbindelser vest- og østover og til Stavanger sentrum i Madlaveien. Området er koblet på overordnet g/s-veinett. Eiendomsforhold Thon Eiendom eier arealer regulert til B/F/K foruten en seksjon i den østlige delen av planområdet. Thon eiendom har innledet dialog med eier omkring denne seksjonen. Thon eiendom og Stavanger kommune eier areal regulert til torg. Figur 4 Eierforhold markert med røde/grønne linjer og gjeldende regulering Side 3 av 16 MADLAKROSSEN, FELT ØST - PLANINITIATIV Tilstøtende arealbruk Området grenser til næringsbebyggelse, småhusbebyggelse og kjøpesenter. Figur 5 Østlig del av Madlakrossen sett mot vest. Foto: Google streetview Stedets karakter Området ligger innenfor Madla bydelssenter, og senterområdet består primært av et kjøpesenter og frittstående bygninger med næring/bolig knyttet sammen av Madlakrossen. Området er hovedsakelig tilrettelagt for biltilkomst og uteområdene er preget av biltrafikk, asfaltflater og overflateparkering. Området fremstår derfor i dag ikke særlig bymessig selv om det er tilrettelagt for noe uteservering i Madlakrossen. «Livet» på Madla bydelssenter foregår i all hovedsak innenfor. AMFI Madla er handelsmotoren i området og kan tilby handel, service, trening, bibliotek, legesenter mm. Annen bygningsmasse i området er primært av eldre årgang med lav utnyttelse. Barneskolen Madlamark skole ligger ca. 250 m fra planområdet. Det er ca. 650 m til Store Stokkavatn. Analyse av nærområdet/omgivelsene Planområdet grenser hovedsakelig til etablerte småhusområder i sør og nord hvor også Madlamark barneskole ligger. Områdene utgjør nærområdet og herfra kommer mange av de handlende til fots og sykkel. Mot nord ligger kjøpesenteret AMFI Madla som er stramt avgrenset av Revheimsveien (rv. 509) i nord. Det er kort vei til sammenhengende grøntarealer med Stokkavannet i nord, trafikksikker gang og sykkelvei til Hafrsfjord langs bekken fra Stokkavannet, og friområde i sør (Hundremeterskogen) og i øst (Molkeholen). Mot øst ligger Forumområdet med hoteller, konferansefasiliteter og idrett. Madlamark skole og International School of Stavanger tilbyr aktivitetsområder. Fremtidig utbygging av nye Madla Revheim vil tilrettelegge for nye rekreative- og idrettsområder. Side 4 av 16 MADLAKROSSEN, FELT ØST - PLANINITIATIV Figur 6 Natur-, idretts- og aktivitetsområder i området Landskap Terrenget i området faller mot Stokkavatnet (mot nord) fra Ullandhaug som er det høyeste punktet i området. Madlakrossen går langsmed høydekurvene i planområdet og det samme gjør rv.509. I vest kan man derfor se Stokkavantnet fra ca. 3.etasje over gateplan i Madlakrossen (hen over AMFI Madla). Store Stokkavatnet er forøvrig er et karakteristisk motiv for området. Stokkavannet og Hafrsfjord er forbundet med en bekk hvor deler er i en tilgjengelig grønnstruktur med g/s-vei. Det er gode solforhold i hele planområdet. Figur 7 Terrengform med markerte høydetopper. Planområdet markert med rød prikk Barns interesser Det er ingen områder innenfor planområdet som er tilrettelagt for barn og unge utenom det tilbudet som er inne på senteret. I senteret finnes blant annet bibliotek med barneavdeling. Nærmeste skole er Madlamark skole som ligger ca. 200 meter sør for området langs Side 5 av 16 MADLAKROSSEN, FELT ØST - PLANINITIATIV Grytings gate (se fig.1) med tilhørende aktiviteter i skolegården. Boligområdet nord for rv.905 sogner til Madlamark skole. Det er ikke gjort barnetråkkregistreringer i området. Molkeholen barnehage ligger ca. 300 m gange fra planområdet og Hannes lekestue ca. 900 m. Figur 8 Inndeling i skolekrets for Madlamark skole (Stavanger kommunes kartløsning) Støy Planområdet er ikke støyutsatt. Den østlige delen ligger i grønn støysone. Figur 9 Utsnitt av støykart fra Stavanger kommunes kartløsning Trafikkforhold Det er tilrettelagt trafikksikker gang- sykkelvei forbi området, både på nordsiden og sørsiden av kjøpesenteret. G/s-vei i Madlakrossen vest krysser atkomst til parkeringsanlegg i plan, mens den på nordøst-siden er uten krysninger. Langs rv 509 går hovedsykkelruten i øst- Side 6 av 16 MADLAKROSSEN, FELT ØST - PLANINITIATIV vestaksen i Stavanger. Denne er mye brukt. Det er flere underganger som gjør det mulig for fotgjengere å ferdes gjennom området: to underganger under fv.382 sikrer øst-vest forbindelser. Nord-sør er det to underganger under rv 509 som er koblet på busstopp. Undergang nord for AMFI Madla er i tillegg koblet til inngang til kjøpesenteret (se fig. 9). Det er tre bussholdeplasser i gangavstand til planområdet, to i rv.509 og ett i Madlamarkveien. Disse betjener ulike busslinjer, inkludert flybussen. Rv.509 er bussvei inn mot Stavanger sentrum. Det er gjort flere ulike tellinger i området de siste 15 årene, som viser tilløp til kø på den nordvestre rundkjøringen på rv. 509. På enkelte dager er det også svært mye trafikk til og fra kjøpesenteret, da særlig internt i Amfi sitt parkeringsanlegg, men som også gir økt trafikk i Madlakrossen. Planområdet kan nås med bil fra to sider. Den østre biladkomsten til området er via en mindre tre-armet rundkjøring som gir atkomst til rv.509, fv.4548 Madlamarkveien og Madlakrossen og p-anlegg til AMFI Madla. I gjeldende regulering er det tegnet inn en løsning med midtdeler som gir høyre av/høyre på, men denne er ikke opparbeidet. Figur 10 Eksisterende trafikal situasjon Side 7 av 16 MADLAKROSSEN, FELT ØST - PLANINITIATIV 3 Plansituasjon og føringer (Jf. § 1 andre ledd bokstav g) Ev. forholdet til overordna planer og føringer Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Statlige
Recommended publications
  • Påmelding Til Kretsleir Oppdatert Pr Nå
    Gruppe Aktivitet Onsdag formiddag Onsdag ettermiddag Madla Fjelltur 1. Tananger - Reke 1. Tananger - Reke Madla Fjelltur 1. Tananger - Laks 1. Tananger - Laks Madla Fjelltur 1. Sandnes - Torjus 1. Sandnes - Torjus Madla Fjelltur 1. Sandnes - Astrid 1. Sandnes - Astrid Madla Fjelltur Lye/Bryne - 1 Lye/Bryne - 1 Hinna Flåtebygging Hinna - Fredrik Hinna - Fredrik Hinna Flåtebygging Hinna - Bendik Hinna - Bendik Hinna Flåtebygging Bekkefaret - Even Bekkefaret - Even Hinna Flåtebygging Bekkefaret - Magnus Bekkefaret - Magnus 1.Egersund Bygge katapult Hinna - Harald Tasta/Hjelmeland - Rev 1.Egersund Bygge katapult Hinna - Leonard 1. Tananger - Makrell 1.Egersund Bygge katapult Hudvåg 1 - Rev Strand Jørpeland - Karoline 1.Egersund Bygge katapult Riska - Ørn Egersund FA - KSA 1.Egersund Bygge katapult 1. Egersund - Lemur 1.Sandnes Kanopadling Hinna - Camilla Lura - Flott 1.Sandnes Kanopadling Hinna - Saueflokken Hinna - Harald 1.Sandnes Kanopadling Sola - Ekorn Hinna - Leonard 1.Sandnes Kanopadling Sola - Falk Hudvåg 1 - Rev 1.Sandnes Kanopadling Riska - Elg Riska - Ørn Bekkefaret Gøy med tau Randaberg - Oter Hinna - Camilla Bekkefaret Gøy med tau Tasta/Hjelmeland Ørn Hinna - Saueflokken Bekkefaret Gøy med tau Godeset - 1 Sola - Ekorn Egersund FA Makrame Lura - Flott Sola - Falk Egersund FA Makrame Randaberg - Gepard Riska - Elg Egersund FA Makrame Sola - Ørn Randaberg - Oter Hundvåg 1. Armbånd – makrame1. Tananger - Sei Tasta/Hjelmeland Ørn Hundvåg 1. Armbånd – makrame1. Sandnes - Geir Arne Godeset - 1 Hundvåg 1. Armbånd – makrameTasta/Hjelmeland
    [Show full text]
  • Sports Manager
    Stavanger Svømme Club and Madla Svømmeklubb were merged into one swimming club on the 18th of April 2018. The new club, now called Stavanger Svømmeklubb, is today Norway's largest swimming club with 4000 members. The club that was first founded in 1910 has a long and proud history of strong traditions, defined values and solid economy. We are among the best clubs in Norway with participants in international championships (Olympics, World and European Championships). The club give children, youngsters, adults and people with disabilities the opportunity to learn, train, compete and develop in a safe, healthy and inclusive environment. The club has a general manager, an office administrator, a swimming school manager, 7 full-time coaches, as well as a number of group trainers and swimming instructors. The main goal for Stavanger Svømmeklubb is that we want be the preferred swimming club in Rogaland County and a swimming club where the best swimmers want to be. Norway's largest swimming club is seeking a Sports Manager Stavanger Svømmeklubb is seeking an experienced, competent and committed sports manager for a full time position that can broaden, develop and strengthen the club's position as one of the best swimming clubs in Norway. The club's sports manager will be responsible for coordinating, leading and implementing the sporting activity of the club, as well as having the professional responsibility and follow-up of the club's coaches. The sports manager should have knowledge of Norwegian swimming in terms of structure, culture and training philosophy. The job involves close cooperation with other members of the sports committee, general manager and coaches to develop the club.
    [Show full text]
  • Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Stavanger Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fodselsar Bosted Stilling 1 John Peter Hernes 1959 Madla 2 Sissel Knutsen Hegdal 1965 Madla 3 Nina Ørnes 1996 Hundvag 4 Egil Olsen 1956 Hundvag 5 Nils Petter Flesjå 1974 Finnøy 6 Frank-Arild Normanseth 1962 Rennesøy 7 Karl Stefan Afradi 1990 Madla 8 Bjørg Ager-Hanssen 1932 Hillevåg 9 Morten Landråk Asbjørnsen 1993 Hinna 10 Linda Nilsen Ask 1964 Rennesøy 11 Hard Olav Bastiansen 1955 Eiganes og Våland 12 Knut Oluf Hoftun Bergesen 1983 Storhaug 13 Else Karin Bjørheim 1998 Tasta 14 Tone Knappen Brandtzæg 1946 Storhaug 15 Henrik Bruvik 2000 Hinna 16 Jarl Endre Egeland 1971 Hundvåg 17 Terje Eide 1968 Eiganes og Våland 18 Stine Marie Emilsen 1967 Eiganes og Våland 19 Narve Eiliv Endresen 1964 Tasta 20 Ingebjørg Storeide Folgerø 1960 Eiganes og Våland 21 Helge Gabrielsen 1951 Hundvåg 22 Kjell Erik Grosfjeld 1972 Hinna 23 Bente Gudmestad 1965 Rennesøy 24 Andres Svadberg Hatløy 1964 Madla 25 Andreas Helgøy 1998 Hundvag 26 lne Johannessen Helvik 1975 Hinna 27 Hilde Hesby 1984 Tasta 28 Jonas Molde Hollund 2001 Tasta 29 Berit Marie Hopland 1946 Finnøy 30 Noor Mohamed Mohamed Hussain 1944 Hillevåg 31 Sara Hønsi 2001 Madla 32 Kristen Høyer Mathiassen 1962 Madla 23.05.2019 13:01.25 Lister og kandidater Side 15 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Stavanger Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn
    [Show full text]
  • EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
    LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst.
    [Show full text]
  • Project Description
    WHERE In 2018, a new nursing home in Stavanger (Norway), Lervig sykehjem, replaced four old, existing nursing homes; Mosheim, Vålandstunet, St.Petri and Domkirkens. These were all situated in different «bydeler» (neighbourhoods), and were, historically, meant for inhabitants from these particular areas. However, Dying in an institution or living in a home due to the increasing need for nursing home placements, nursing homes have operated from a municipal need rather than local, and needing elderly are placed in whichever nursing home that has a vacant room. The new nursing home, Lervig, is situated on a segregated site at Storhaug; a different bydel than the others, and Susanne O. Hansen evidently, this tendency of storing elderly away (from the society and their known neighbourhood), and the focus Diploma 2020 on efficiency (operation of nursing home and size) seems to continue. With residents from the old Domkirkens sykehjem moving into the new Lervig sykehjem, the old building is left empty and with an uncertain faith - but will most likely be demolished. The building has many institutional characteristics; which makes it a challenging starting point, but it sits on a perfect small-scale site at Eiganes - CONTEXT an area, now, in need of a local nursing home, and it is important to show how this project could be a realistic The nursing home is dreaded by society, and is considered an undignified and demeaning place to live, and yet, and sustainable approach to housing for frail elderly in the future. With many institutional buildings, like this, as a result of high birth rates in the 20th century as well as low birth rates and high life expectancy today, the situated in central residential areas, the project aims to show how an existing, obsolete building could be society is growing older, and the need for care will continue in the future.
    [Show full text]
  • Revheim KLIMAANALYSE Plan 2424
    MADLA - REVHEIM KLIMAANALYSE Plan 2424. Områdeplan for Madla - Revheim 14.05.2012 Konsulent: ASPLAN VIAK AS 1 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Kommune Rapporttittel: Klimaanalyse for plan 2424 Madla - Revheim Utgave/dato: 2 / 2012-05-14 Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: 529216 – Lokalklimaanalyse for Madla-Revheim, Stavanger Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud 011763): Lokalklimaanalyse som grunnlag for arkitektkonkurranse Oppdragsleder: Rieck Nina Fag: Arkitektur;Landskap;Plan Tema Bolig;By- og tettstedsutvikling Leveranse: Analyse Skrevet av: Nina Rieck og Kjersti Tau Strand Kvalitetskontroll: Hanne C. Jonassen Asplan Viak AS www.asplanviak.no Stavanger Kommune Asplan Viak AS 2 FORORD I forbindelse med det pågående arbeidet med utarbeidelse av områdeplan for Madla- Revheim (plan 2424), er det utført en lokalklimavurdering på oppdrag for Stavanger kommune ved kultur og byutvikling. Madla-Revheim skal utvikles til en fremtidsrettet og klimavennlig bydel optimalt tilpasset landskapet, tilgrensende jordbruksvirksomhet og beliggenheten i det regionale bysystemet. Lokalklimavurderingen redegjør for de lokalklimatiske forholdene på Madla-Revheim, hvordan lokalklimaet vil kunne bli endret og påvirke planområdet, og hva som bør tas hensyn til i den videre planleggingen. Analysen vil også gi anbefalinger om hvilke områder som er egnet/mindre egnet til utbygging, og hvilke prinsipper og strukturer som bør legges til grunn i de ulike områdene. Det er ikke utført meteorologiske målinger i planområdet. Modelldata fra vindkart for Norge er benyttet for å beskrive vind- og inversjonsforholdene på Madla-Revheim. Analysen er gjennomført i samarbeid mellom Asplan Viak ved Nina Rieck (oppdragsleder) og Kjersti Tau Strand og Kjeller Vindteknikk ved David Edward Weir. Tor Nestande (Asplan Viak) har hatt ansvar for kart- og tegningsproduksjon.
    [Show full text]
  • Da Oljå Kom Til Byen Og Rosenberg
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 100 Da oljå kom til byen og Rosenberg GUNNAR BERGE Mange i Stavanger og i landet ellers spør om hva vi skal Det hører med til historien at vinteren 1964 var bikkje- leve av etter oljå. På 1960-tallet var spørsmålet: Hva skal kald i Stavanger. Minus 10 grader i lange perioder og vi leve av når Sigvald Bergesen d.y. ikke lengre kan bygge kuling. Det ble en del unnaluring. Et yndet tilfluktssted store tankskip på Rosenberg? I dag vet vi at uten oljå ville var å gå på do. Der var riktig nok øverste del av dørene neppe Rosenberg ha overlevd. saget av slik at det var mulig å føre kontroll. Det var dog ikke mulig å se hvem som hadde buksene på og hvem som Etter en enestående glansperiode fra 1950, da kjølen til satt der i lovlig ærend. det første 16 000 tdw tankskipet ble strukket, til 162 000 tdw Berge Fister i 1970, var det klart at denne epoken Vinter-OL pågikk samtidig. Lønnsomheten ved pro - gikk mot slutten. Egentlig begynte det å skrante allerede i sjektene ble neppe bedre ved det. De norske gullmedaljene 1964. Verftet fikk da kontrakt på å bygge to palleskip for i Innsbruck til Knut Johannesen, Toralf Engan og Tormod Det Stavangerske Dampskibsselskab: M/S Rogaland og Knutsen kostet Sigvald Bergesen dyrt. M/S Akershus. Det genererte nok ikke noe overskudd, men medvirket til å holde beskjeftigelsen oppe. De to IKKE RADIKALT Å VÆRE MOT OLJE DEN GANG småtassene ble forøvrig bygget ved siden av hverandre på Selv om det ut hele 1960-tallet ble bygget tankskip både 7.
    [Show full text]
  • Context Booklet.Pdf (7.068Mb)
    CONTEXT Site Analysis in Maps 2 What is the Wooden Town The wooden town is a term that describes the continuous city scape of 8000 small houses that make up large parts of the city, both the city center and the nearby neighbourhoods. Gradually, since the early 1800s the settlement has expanded out of the city center like growth rings on a tree. Today, Stavanger is considered the largest wooden town in Europe. In 1989, the Wooden Town was protected as a whole. The municipality of Stavanger is convinced that the wooden town of Stavanger ensures a unique identity and therefore afuture val- ue in a world where globalization and more international architecture lead to a more generic and characterless cities, losing their distinctive historical char- acteristics. The wooden town contributes to Stavanger’s identity, but it also limits devel- opment of urban culture and sustainable solutions. The white areas is the preserved Wooden Town. Rurality vs Urbanity The tradition of building small scale, private detached houses and semi-de- tached houses has remained virtually unchanged in Stavanger for 200 years. The way of living in Stavanger, except in and near the city center, involves disposing a lot of private space, preferably with a private garden, a car and parking space. 60% of all the housing in the city are detached houses. Only 16% of the population lives in apartments. This characterizes Stavanger’s urban culture, its forms, ways and preferences, which are still more rural than urban, and more individualistic than collective. In the most central housing areas the density is much higher, people have less personal space, as each wooden house is divided in several apartments.
    [Show full text]
  • Helse- Og Sosialtjenester I Stavanger Etter Bostedsadresse
    PAGE 1 Helse- og sosialtjenester i Stavanger etter bostedsadresse GATE PARTALL ODDETALL Hjemmebaserte tjenester Helse- og sosialdistrikt A. Buddes vei 2-6 1-7 Eiganes Eiganes og Tasta ABCgata 2-14 1-9 Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Abelstrappa 2-10 - Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Adjunkt Hauglands gate 20-52 - Madla Madla Admiral Cruys gate 4-36 1-31 Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Admiral Hammerichs vei 6-18 1-17 Eiganes Eiganes og Tasta Adolph Tidemands vei 2-20 1-13 Madla Madla Advokat Bergs gate 2-22 3-15 Eiganes Eiganes og Tasta Agathe Backer Grøndahls vei 4-8 1-15 Eiganes Eiganes og Tasta Agderveien 4-22 7-17 Hinna Hillevåg og Hinna Agent Kiellands gate 2-30 3-35 Eiganes Eiganes og Tasta Agnes Mowinckels gate 4-18 13-17 Hinna Hillevåg og Hinna Alexander Kiellands gate 2-24 1-11 Eiganes Eiganes og Tasta Alkeveien 2-40 1-19 Madla Madla Almenningsgata 2-8 1-11 Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Almeveien 2-26 1-7 Tasta Eiganes og Tasta Alperoseveien 4-14 1-11 Madla Madla Alsteinsgata 2-14 3-13 Tasta Eiganes og Tasta Alvasteinveien 2-140 3-131 Madla Madla Alvastien - 1-17 Madla Madla Amalie Skrams gate 14-38 1-35 Hinna Hillevåg og Hinna Andasmauet 2-18 1-11 Eiganes Eiganes og Tasta Anders Bærheims gate 2-4 1-11 Madla Madla Anders Hovdens vei 2-8 1-9 Tasta Eiganes og Tasta Andrew Smiths gate 2-24 1-27 Tasta Eiganes og Tasta Andréekroken 4-10 - Hillevåg Hillevåg og Hinna Andrées gate 6-20 1-19 Hillevåg Hillevåg og Hinna Ankerplassen 8-16 - Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Anne Grimdalens vei 4-12
    [Show full text]
  • Nærmere Om Gravplassene
    Nærmere om gravplassene Stavanger kirkelige fellesråd er med hjemmel i gravferdsloven ansvarlig for drift og forvaltning av gravplassvirksomheten i Stavanger kommune. Fellesrådets visjon for gravplassene lyder slik: Gravplassene i Stavanger skal holdes i hevd og forvaltes etter den orden og verdighet som deres egenart tilsier. Generelt I forbindelse med etablering og utvikling av gravplassene legger en vekt på gravplassens flerfunksjonelle rolle og betydning i byen. Det betyr at en gravplass skal være: . Gravsted for hele byens befolkning . Seremonisted og sørgeplass . Park for allmennheten – et sted for rekreasjon . Et sted med botanisk mangfold . Kulturbærer . Arbeidsplass Av Stavangers befolkning på ca 133000 dør det årlig om lag 900 personer. Mer enn 40 % velger kremasjon. Organisering av gravplassvirksomheten Gravplassvirksomheten ledes av gravlundssjef. Virksomheten er organisert i 6 driftsenheter som hver ledes av en driftsleder. Det er 27 personer ansatt til å ivareta den praktiske driften, medregnet driften av Stavanger krematorium. Krematoriet og de fleste gravplassene har fast bemanning. I tillegg til praktisk drift utfører kirkevergekontoret: . forvaltningsoppgaver iht gravferdsloven . arbeidsoppgaver knyttet til registreringer ved dødsfall . ajourføring av grav- og festeregister . samhandling med pårørende, byråer, prester og organister i forbindelse med begravelser . fakturering og administrering av gravstell m.m. For ytterligere informasjon om gravstell, klikk her. Eiganes gravlund Gravplassone: Domkirken, Kampen, Stokka, Tasta og Vardeneset sokn. Nøkkeldata Tatt i bruk: 1910 Areal: 80 000 m2 Bygninger: Kapell fra 1919, krematorium fra 1941, driftsbygning fra 1997 Antall begravelser per år: ca 125 Antall bisettelser per år: ca 200 Beskrivelse Eiganes gravlund er en sentrumsgravlund og representerer et stort mangfold i vegetasjon, gravutforming og bygninger. Store deler av gravlunden ble på 1970 til -80 tallet lagt om fra rammegraver til gravfelter i plen.
    [Show full text]
  • Exercises TRI- PO Box 8080, Eikesetveien DENT JUN CTURE and TRIDENT LANCE
    Front Cover _ Photo collage by BRANDON CHHOEUN Back Cover _ Photo collage by INCI KUCUKAKSOY Contribution_ Petty Officer, 1st Class VINCENT MICHELETTI, French Navy THE THREE SWORDS JWC PAO Commander Daniel Gage, United States Navy Major Arne K. Olsen, Norwegian Army DEAR READER, Inci Kucukaksoy, NATO Civilian Once again, it is my pleasure to introduce to you the latest edition of Sonia Bjerke Abdelmaguid, NATO Civilian The Three Swords magazine. As usual, thanks to our many contribu- tors, it is full of relevant and useful information. In particular, this edition focuses on the Connected Forces Initiative (CFI) within NATO Editors and includes articles on cyber defence, the CFI itself, as well as on Inci Kucukaksoy JWC's efforts at improving its organisational culture. As has been Sonia Bjerke Abdelmaguid the case in past editions, the majority of the articles come from JWC staff members, but we are also fortunate to have articles from our strategic partners, the Centres of Excellence, and an art icle written Layout by General Hans-Lothar Domröse, Commander of Allied Joint Force Inci Kucukaksoy Command Brunssum. As the Chief Public Affairs Officer for JWC, I may be a bit biased when I say this is one of the best military magazines I have seen certainly within NATO, but also throughout my career as a Pub- THE THREE SWORDS is the Joint Warfare lic Affairs Officer. The willingness of Ge neral Domröse to take time Centre's authorised magazine published from his busy schedule to contribute an article speaks volumes for three times a year by the Public Affairs the magazine's reputation within NATO.
    [Show full text]
  • Deltakerliste 22 Oktober Møteplassen.Pdf
    Navn Arbeidsted/ Kommune 1. Abrahamsen, Bjørg Elen Eigersund kommune, KE 2. Amdal, Marianne Helse Stavanger, FFU samhandling 3. Baldvinsdottir, Asta Helse Stavanger, Østerlide barnehabilitering 4. Berge, Elisabeth Sola kommune 5. Bergli, Lise Klepp kommune 6. Boge, Merethe Regionalt kompetansesenter, Helse Bergen 7. Bolstad, Inger R Sandnes kommune-omsorg Nord 8. Borgersen, Gry Helse Stavanger, Østerlide barnehabilitering 9. Bratteteig, Marianne Helse Stavanger, Slagenhet 10. Bru, Tom Jakob Strand kommune, KE 11. Buckle, Ingeborg Sanner Sola kommune, KE 12. Dalaker, Ingebjørg Finnøy kommune 13. Edland, Sissel Helse Stavanger, AFMR Lassa 14. Ekrheim, Mette Stavanger kommune, avl.bolig Madla 15. Eide, Kjersti Helse Stavanger, KE 16. Fjelde, Nina Hå kommune 17. Fuglseth, Solfrid NSF Rogaland 18. Furnes, Olaug Helse Stavanger, LMS 19. Galta, Tom Rennesøy kommune 20. Garvik, Norunn Sandnes kommune, Gravarslia barnehage 21. Gundersen, Birgitte Helsestasjonen Randaberg kommune 22. Haaland, Kristel Stavanger kommune, avl.bolig Madla 23. Haaland, Olaug Brukerutvalget 24. Haara, Hanne Lene Grutla Time kommune 25. Haga, Jorunn Elin Stavanger kommune, Madla helse og sosialktr. 26. Halseth, Reidun Time kommune 27. Haraldseid, Janne Eiganes og Tasta helse og sosialkontor 28. Haugland, Mariann Østerlide barnehab. 29. Hauglid, Alfhild Steinsbø Helse Stavanger, AFMR Lassa 30. Haugvaldstad, Brit Helse Stavanger, AFMR Lassa 31. Haukeland, Anne Siri Tysvær kommune 32. Hemnes, Elin Stavanger kommune, Madla HSK 33. Hodnefjell, Brit Torunn Rennesøy kommune 34. Hummervold, Jorunn Rennesøy kommune 35. Høgalmen, Else S/ eller Helse Stavanger, terapi avd. Henriette Ørn-Dijkstra 36. Høgetveit, Olaug Finnøy kommune 37. Høines, Håvard Sola kommune 38. Høyvik, Elise Kvinnesland Haugesund kommune 39. Jayesingha, Malini Finnøy kommune 40. Jørgensen, Sindre Rennesøy kommune 41.
    [Show full text]