Kjepphøye eiere av 4WD/AWD- biler SUV med 4WD/AWD. Tilfeldigvis en BMW som illustrasjonsfoto. Jeg har aldri hatt noe særlig sans for den gjennomsnittlige bileier av biler med firehjulsdrift / firehjulstrekk (4WD, 4X4, AWD). Ofte er slike personer høye på seg selv, sin bilkjøring og ikke minst på alt det deres bil kan mestre av krevende situasjoner i trafikken. Det virker som om enkelte tror at firehjulstrekk løser alle tenkelige og utenkelige problemer. Spesielt finnes det en del eiere av dyrere SUV-modeller som oppfører seg som om de er udødelige i trafikken. Med sin kvasse kjøring skaper de farlige trafikksituasjoner både for seg selv og andre medtrafikanter som de treffer på sin vei. I forbindelse med dette temaet var det greit å få sannheten servert: Biler med firehjulstrekk har 20-30 % høyere risiko for ulykker på is og snø i forhold til bilene til oss “fattigfolk” med kun tohjulstrekk. Fra en artikkel publisert av NRK Vestfold gjengir jeg følgende tre sitater: – Det folk kanskje ikke er bevisste på, er at det er mye høyere risiko for utforkjøringsulykker på glatt føre med firehjulstrekk, sier fagsjef i NAF trafikktrening, Morten Fransrud. En studie utført av det svenske forsikringsselskapet Folksam har en klar konklusjon; biler med firehjulstrekk har 20–30 prosent høyere risiko for ulykker på is og snø. NAFs bilbergere opplever at firehjulstrekkere havner lenger ut i skauen enn tohjulstrekkere. Vei og bil PS! Det finnes også selvsagt fornuftige 4WD/AWD-eiere, som ikke bare er opptatt av å “brife” og å vise seg fram. F. eks. anser jeg det ikke akkurat som et statussymbol å eie en enklere Toyota, Subaru eller “Lada” (les: Suzuki) med firehjulstrekk. Tenker mer på eiere med dyrere biler slik som BMW, Mercedes, Volvo, Porsche, Audi osv. Subaru, ja. Dette merket har tidligere hatt noen modeller hvor firehjulstrekk har vært det eneste positive (?) med hele bilen. Kjørekomfort og utstyr har blitt ofret for å få presset inn 4WD til en akseptabel pris. Biler med firehjulstrekk er selvsagt ikke dårligere enn andre biler på glatta. Problemet er sjåførene og deres “hønsehjerner”. En del bedriver uvettig og uansvarlig kjøring (kjører for fort osv.) på glatta i den tro at 4WD (og andre elektronikk- og sikkerhetssystemer) redder samtlige situasjoner som måtte oppstå. Det svakeste leddet er nok en gang mennesket som sitter bak rattet og vedkommende sine vurderinger og handlinger. Ellers er visstnok ikke 4WD (4×4, i utgangspunktet kontinuerlig drift på alle fire hjul) og AWD (All Wheel Drive, har ikke kontinuerlig drift på alle fire hjul) helt det samme. Teknologien og teknikken har jeg ingen interesse av eller kompetanse til å gå inn i. Dette med firehjulstrekk er ingen lett sak, nei. Registrerer at mange av de toneangivende bilmerkene har hver sine systemer for slikt, med noen særegenheter. F. eks. Volkswagen (VW) har 4Motion, som er det registrert varemerke for deres firehjulstrekks-system. Tror jeg enkelt og greit henviser til Wikipedia og artikkelen firehjulsdrift for mer omfattende oversikt og detaljer. Ofte er det ikke “bare” firehjulstrekk som gjelder. I tillegg skal det gjerne være store og fine biler, og da gjerne av typen SUV (SUV: Sport Utility Vehicle, på norsk sport- og nyttekjøretøy). Fint skal det være, og man skal ha en bil som fungerer som et statussymbol. Å ha en bil som nesten er en jeep for å kjøre rundt i storbyen har vel strengt tatt lite for seg. Selv kjører jeg bil med tohjulstrekk (forhjulsdrift) og piggfrie vinterdekk, og er godt fornøyd med denne kombinasjonen. Jeg ønsker meg ikke noen bil med firehjulstrekk. Jeg bor ikke slik til at jeg trenger det, og jeg har heller ingen hytte langt inne på fjellet. Dessuten innebærer 4WD enda mer mekanikk og elektronikk i bilen, og desto større muligheter for store regninger fra verkstedet når ting “klikker” eller går i stykker. Firehjulstrekk kan gi bedre framdrift spesielt oppover bakker, men det løser ikke problemene med glatte og sleipe veier og svinger som man kan gli ut av. Nå er slike nymotens biler som de vi selv har utstyrt med masse teknologi som gjør det enklere enn noen gang å kjøre på glatte veier. Våre to biler har både blokkeringsfrie bremserm antispinnsystem og stabilitetskontroll. Eller for å bruke de tekniske begrepene: ABS (fra tysk: AntiBlockierSystem), TRC (TRaction Control System) og VSC (Vehicle Stability Control). Alle disse teknologiene gjør framkommeligheten betydelig bedre og tryggere enn i “gamle dager”, selv om våre biler kun drar på sine to forhjul. Muligens jeg snubler og faller her Nå har jeg skrevet et innlegg som virker som et angrep på dem som eier bilder med 4WD / AWD. Nå skal man ikke se helt bort fra at jeg faller selv her og går for en bil med firehjulstrekk. Lenge leve dobbeltmoralen og brutte prinsipper! Jeg lurer rett og slett på om jeg skal gå for en Toyota Yaris Cross (med AWD-i, bensin / hybrid) så snart de kommer på markedet. Og ja: Jeg har lagt inn en slik uforpliktende reservasjon på en slik bil. Med det dårlige veivedlikeholdet det er rundt her jeg bor er det snart et “must” å ha en SUV-liknende biler til å kjøre rundt på de humpete og hullete veiene. Og AWD er helst også en nødvendighet for å ta seg fram på vinterveier hvor vintervedlikeholdet (snørydding, brøyting, strøing osv.) svikter. Oppdatering pr. juli 2021: Når dette skrives har jeg faktisk lagt inn en konkret bestilling på en slik bil, via privatleie 4 år (leasing). Sannsynligvis blir det siste bilen med bensinmotor heri gården! Slik vil bilen bli seende ut: Toyota Yaris Cross. Bildekilde: https://www.toyota.no/ Det er avbildet farge og modell / utstyrsgrad jeg har lagt inn bestilling på. Forventet levering november 2021. Så ja, jeg faller! Etter å ha kritisert dem som velger å gå for firehjulstrekk ender jeg selv opp med en bil som har AWD. Jeg betviler selvsagt ikke at framkommeligheten oppover såpeglatte bakker og på dårlige skogsveier blir bedre med trekk på alle fire hjulene kontra trekk på kun to. Imidlertid gir ikke firehjulstrekk gevinster på framkommeligheten og trafikksikkerheten nedover bakker eller bortover flate strekk med mange svinger. Når man også velger å kjøre råere pga. sin store tiltro til bilen kan det fort ende galt. Lenker: NRK Vestfold: Høyest risiko med firehjulstrekk på glatta blogg.brr.no: Dårlige veier og uvettig bilkjøring blogg.brr.no: Engelsk bil av merket Toyota blogg.brr.no: Biltester – hva er vitsen? Trenger man menigheten? Menighet Jeg for min del heller mot svaret nei til menighet. Nei, jeg trenger ikke menigheten eller forsamlingen for enhver pris. Når dette å tilhøre en lokal menighet blir mer belastende og ødeleggende enn til glede og styrke for meg som person og min tro er det på høy tid å forlate menigheten. Med menighet eller forsamling tenker jeg her på den lokale enheten. En menighet kan defineres som et avgrenset samfunn/gruppe av trosfeller eller troende mennesker, som altså søker sammen i et fellesskap. Menigheten skal som utgangspunkt fungere som en kraftstasjon eller ladestasjon med påfyll av krefter til vår tro. Likevel kan man oppleve at menigheten i stedet blir et sted som tapper den enkelte for krefter og energi og er nedbrytende for enkelte medlemmer. Å være del av et slikt usunt menighetsliv ønsker jeg ikke å være. I utgangspunktet er menigheten en fin ting der troende kan finne sammen og bli styrket i sin tro. Man kan få inspirasjon og motivasjon til å stå på med evangelisering og å leve som en tydelig kristen. Innledningsvis kan jeg støtte ideen og behovet for lokalmenigheter. Kjempefint og flott når den lokale menigheten fungerer! Imidlertid oppstår det av og til usunne tendenser i menighetene som kan være ødeleggende for den enkelte personlig og trosmessig. Hva er vitsen eller poenget med å ha menigheter i det hele tatt? Jeg har tidligere skrevet følgende i artikkelen “Hva er målet til menigheten?”: Hovedfokus til alle kristne menigheter og forsamlingshus bør være å få formidlet Guds og Bibelens ord til flest mulig samt legge til rette for at folk blir “frelst” (komme til tro på den treenige Gud og Bibelens ord). Fra artikkelen “De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne” henter jeg følgende tre avsnitt relevant for dette som har med menighet å gjøre: Jeg må også si meg STERKT UENIG med det Sten Sørensen og Jan Inge Jenssen hevder i Dagen (nå bak betalingsmur). De skriver blant annet følgende: “At kirken er Kristi kropp betyr videre at deltakelse i kirken ikke er valgfritt. Når vi blir Guds barn er det en selvfølge at vi blir en aktiv del av Kristi kropp. Det er en selvmotsigelse å si ja til Jesus og nei til kirken. Hode og kropp hører sammen og som Guds barn er det helt nødvendig å koples til kroppen Hans på jorda.” For min del vil jeg heller stå på utsiden av menighetslivet og beholde troen, enn å være del av usunne menigheter som både ødelegger troen og meg som person. Ja til Jesus, nei til den organiserte kirken og menigheten sier nå jeg! Mantraet om at alle trenger et fellesskap eller menighet gjentas av evangelist Viggo Klausen. I teorien er jeg enig at en forsamling kan være OK som en kraftstasjon (trosstyrkende) for kristenlivet. Imidlertid hender det innimellom at menighetene ikke fungerer som de skal. Noen ganger er det beste å stå på utsiden av menighetslivet for å ikke miste seg selv, styre klar av usunn forkynnelse og for å unngå å bli herset med. Ikke alle bor heller slik til at det “bare” er å oppsøke en annen menighet (bygder og små byer har ofte ikke noe stort utvalg). Ikke alle “brente barn” / “brente kristne” blir nødvendigvis frafalne.