(Kristen Regi),Israel Og Jødene –

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

(Kristen Regi),Israel Og Jødene – Kjepphøye eiere av 4WD/AWD- biler SUV med 4WD/AWD. Tilfeldigvis en BMW som illustrasjonsfoto. Jeg har aldri hatt noe særlig sans for den gjennomsnittlige bileier av biler med firehjulsdrift / firehjulstrekk (4WD, 4X4, AWD). Ofte er slike personer høye på seg selv, sin bilkjøring og ikke minst på alt det deres bil kan mestre av krevende situasjoner i trafikken. Det virker som om enkelte tror at firehjulstrekk løser alle tenkelige og utenkelige problemer. Spesielt finnes det en del eiere av dyrere SUV-modeller som oppfører seg som om de er udødelige i trafikken. Med sin kvasse kjøring skaper de farlige trafikksituasjoner både for seg selv og andre medtrafikanter som de treffer på sin vei. I forbindelse med dette temaet var det greit å få sannheten servert: Biler med firehjulstrekk har 20-30 % høyere risiko for ulykker på is og snø i forhold til bilene til oss “fattigfolk” med kun tohjulstrekk. Fra en artikkel publisert av NRK Vestfold gjengir jeg følgende tre sitater: – Det folk kanskje ikke er bevisste på, er at det er mye høyere risiko for utforkjøringsulykker på glatt føre med firehjulstrekk, sier fagsjef i NAF trafikktrening, Morten Fransrud. En studie utført av det svenske forsikringsselskapet Folksam har en klar konklusjon; biler med firehjulstrekk har 20–30 prosent høyere risiko for ulykker på is og snø. NAFs bilbergere opplever at firehjulstrekkere havner lenger ut i skauen enn tohjulstrekkere. Vei og bil PS! Det finnes også selvsagt fornuftige 4WD/AWD-eiere, som ikke bare er opptatt av å “brife” og å vise seg fram. F. eks. anser jeg det ikke akkurat som et statussymbol å eie en enklere Toyota, Subaru eller “Lada” (les: Suzuki) med firehjulstrekk. Tenker mer på eiere med dyrere biler slik som BMW, Mercedes, Volvo, Porsche, Audi osv. Subaru, ja. Dette merket har tidligere hatt noen modeller hvor firehjulstrekk har vært det eneste positive (?) med hele bilen. Kjørekomfort og utstyr har blitt ofret for å få presset inn 4WD til en akseptabel pris. Biler med firehjulstrekk er selvsagt ikke dårligere enn andre biler på glatta. Problemet er sjåførene og deres “hønsehjerner”. En del bedriver uvettig og uansvarlig kjøring (kjører for fort osv.) på glatta i den tro at 4WD (og andre elektronikk- og sikkerhetssystemer) redder samtlige situasjoner som måtte oppstå. Det svakeste leddet er nok en gang mennesket som sitter bak rattet og vedkommende sine vurderinger og handlinger. Ellers er visstnok ikke 4WD (4×4, i utgangspunktet kontinuerlig drift på alle fire hjul) og AWD (All Wheel Drive, har ikke kontinuerlig drift på alle fire hjul) helt det samme. Teknologien og teknikken har jeg ingen interesse av eller kompetanse til å gå inn i. Dette med firehjulstrekk er ingen lett sak, nei. Registrerer at mange av de toneangivende bilmerkene har hver sine systemer for slikt, med noen særegenheter. F. eks. Volkswagen (VW) har 4Motion, som er det registrert varemerke for deres firehjulstrekks-system. Tror jeg enkelt og greit henviser til Wikipedia og artikkelen firehjulsdrift for mer omfattende oversikt og detaljer. Ofte er det ikke “bare” firehjulstrekk som gjelder. I tillegg skal det gjerne være store og fine biler, og da gjerne av typen SUV (SUV: Sport Utility Vehicle, på norsk sport- og nyttekjøretøy). Fint skal det være, og man skal ha en bil som fungerer som et statussymbol. Å ha en bil som nesten er en jeep for å kjøre rundt i storbyen har vel strengt tatt lite for seg. Selv kjører jeg bil med tohjulstrekk (forhjulsdrift) og piggfrie vinterdekk, og er godt fornøyd med denne kombinasjonen. Jeg ønsker meg ikke noen bil med firehjulstrekk. Jeg bor ikke slik til at jeg trenger det, og jeg har heller ingen hytte langt inne på fjellet. Dessuten innebærer 4WD enda mer mekanikk og elektronikk i bilen, og desto større muligheter for store regninger fra verkstedet når ting “klikker” eller går i stykker. Firehjulstrekk kan gi bedre framdrift spesielt oppover bakker, men det løser ikke problemene med glatte og sleipe veier og svinger som man kan gli ut av. Nå er slike nymotens biler som de vi selv har utstyrt med masse teknologi som gjør det enklere enn noen gang å kjøre på glatte veier. Våre to biler har både blokkeringsfrie bremserm antispinnsystem og stabilitetskontroll. Eller for å bruke de tekniske begrepene: ABS (fra tysk: AntiBlockierSystem), TRC (TRaction Control System) og VSC (Vehicle Stability Control). Alle disse teknologiene gjør framkommeligheten betydelig bedre og tryggere enn i “gamle dager”, selv om våre biler kun drar på sine to forhjul. Muligens jeg snubler og faller her Nå har jeg skrevet et innlegg som virker som et angrep på dem som eier bilder med 4WD / AWD. Nå skal man ikke se helt bort fra at jeg faller selv her og går for en bil med firehjulstrekk. Lenge leve dobbeltmoralen og brutte prinsipper! Jeg lurer rett og slett på om jeg skal gå for en Toyota Yaris Cross (med AWD-i, bensin / hybrid) så snart de kommer på markedet. Og ja: Jeg har lagt inn en slik uforpliktende reservasjon på en slik bil. Med det dårlige veivedlikeholdet det er rundt her jeg bor er det snart et “must” å ha en SUV-liknende biler til å kjøre rundt på de humpete og hullete veiene. Og AWD er helst også en nødvendighet for å ta seg fram på vinterveier hvor vintervedlikeholdet (snørydding, brøyting, strøing osv.) svikter. Oppdatering pr. juli 2021: Når dette skrives har jeg faktisk lagt inn en konkret bestilling på en slik bil, via privatleie 4 år (leasing). Sannsynligvis blir det siste bilen med bensinmotor heri gården! Slik vil bilen bli seende ut: Toyota Yaris Cross. Bildekilde: https://www.toyota.no/ Det er avbildet farge og modell / utstyrsgrad jeg har lagt inn bestilling på. Forventet levering november 2021. Så ja, jeg faller! Etter å ha kritisert dem som velger å gå for firehjulstrekk ender jeg selv opp med en bil som har AWD. Jeg betviler selvsagt ikke at framkommeligheten oppover såpeglatte bakker og på dårlige skogsveier blir bedre med trekk på alle fire hjulene kontra trekk på kun to. Imidlertid gir ikke firehjulstrekk gevinster på framkommeligheten og trafikksikkerheten nedover bakker eller bortover flate strekk med mange svinger. Når man også velger å kjøre råere pga. sin store tiltro til bilen kan det fort ende galt. Lenker: NRK Vestfold: Høyest risiko med firehjulstrekk på glatta blogg.brr.no: Dårlige veier og uvettig bilkjøring blogg.brr.no: Engelsk bil av merket Toyota blogg.brr.no: Biltester – hva er vitsen? Trenger man menigheten? Menighet Jeg for min del heller mot svaret nei til menighet. Nei, jeg trenger ikke menigheten eller forsamlingen for enhver pris. Når dette å tilhøre en lokal menighet blir mer belastende og ødeleggende enn til glede og styrke for meg som person og min tro er det på høy tid å forlate menigheten. Med menighet eller forsamling tenker jeg her på den lokale enheten. En menighet kan defineres som et avgrenset samfunn/gruppe av trosfeller eller troende mennesker, som altså søker sammen i et fellesskap. Menigheten skal som utgangspunkt fungere som en kraftstasjon eller ladestasjon med påfyll av krefter til vår tro. Likevel kan man oppleve at menigheten i stedet blir et sted som tapper den enkelte for krefter og energi og er nedbrytende for enkelte medlemmer. Å være del av et slikt usunt menighetsliv ønsker jeg ikke å være. I utgangspunktet er menigheten en fin ting der troende kan finne sammen og bli styrket i sin tro. Man kan få inspirasjon og motivasjon til å stå på med evangelisering og å leve som en tydelig kristen. Innledningsvis kan jeg støtte ideen og behovet for lokalmenigheter. Kjempefint og flott når den lokale menigheten fungerer! Imidlertid oppstår det av og til usunne tendenser i menighetene som kan være ødeleggende for den enkelte personlig og trosmessig. Hva er vitsen eller poenget med å ha menigheter i det hele tatt? Jeg har tidligere skrevet følgende i artikkelen “Hva er målet til menigheten?”: Hovedfokus til alle kristne menigheter og forsamlingshus bør være å få formidlet Guds og Bibelens ord til flest mulig samt legge til rette for at folk blir “frelst” (komme til tro på den treenige Gud og Bibelens ord). Fra artikkelen “De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne” henter jeg følgende tre avsnitt relevant for dette som har med menighet å gjøre: Jeg må også si meg STERKT UENIG med det Sten Sørensen og Jan Inge Jenssen hevder i Dagen (nå bak betalingsmur). De skriver blant annet følgende: “At kirken er Kristi kropp betyr videre at deltakelse i kirken ikke er valgfritt. Når vi blir Guds barn er det en selvfølge at vi blir en aktiv del av Kristi kropp. Det er en selvmotsigelse å si ja til Jesus og nei til kirken. Hode og kropp hører sammen og som Guds barn er det helt nødvendig å koples til kroppen Hans på jorda.” For min del vil jeg heller stå på utsiden av menighetslivet og beholde troen, enn å være del av usunne menigheter som både ødelegger troen og meg som person. Ja til Jesus, nei til den organiserte kirken og menigheten sier nå jeg! Mantraet om at alle trenger et fellesskap eller menighet gjentas av evangelist Viggo Klausen. I teorien er jeg enig at en forsamling kan være OK som en kraftstasjon (trosstyrkende) for kristenlivet. Imidlertid hender det innimellom at menighetene ikke fungerer som de skal. Noen ganger er det beste å stå på utsiden av menighetslivet for å ikke miste seg selv, styre klar av usunn forkynnelse og for å unngå å bli herset med. Ikke alle bor heller slik til at det “bare” er å oppsøke en annen menighet (bygder og små byer har ofte ikke noe stort utvalg). Ikke alle “brente barn” / “brente kristne” blir nødvendigvis frafalne.
Recommended publications
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • 26547 St Nr 36 Møte 100-101
    2012 12. juni – Dagsorden 4135 Møte tirsdag den 12. juni 2012 kl. 10 internasjonale retningslinjer for amatør- og proffbok- sing President: D a g Te r j e A n d e r s e n (Innst. 372 S (2011–2012), jf. Dokument 8:7 S (2011– 2012)) D a g s o r d e n (nr. 100): 12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- 1. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei og tollovgivningen Grande og Borghild Tenden om stipendordning for (Innst. 311 L (2011–2012), jf. Prop. 78 L (2011– unge kulturtalenter 2012)) (Innst. 368 S (2011–2012), jf. Dokument 8:103 S 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i bokfø- (2011–2012)) ringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeg- 13. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- lingsloven m.m. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei (Innst. 378 L (2011–2012), jf. Prop. 107 L (2011– Grande og Borghild Tenden om likebehandling av 2012)) kompetansesentre for rytmisk musikk 3. Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag (Innst. 369 S (2011–2012), jf. Dokument 8:104 S fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Arve (2011–2012)) Kambe, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om 14. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen endring av bestemmelser om oppbevaringsplikt for om utbygging og finansiering av rv. 13 Ryfylkesam- regnskapsdokumenter bandet (Ryfast) og fastsetjing av styrings- og kostnads- (Innst. 349 S (2011–2012), jf. Dokument 8:97 S ramme for E39 Eiganestunnelen i Rogaland (2011–2012)) (Innst. 363 S (2011–2012), jf. Prop. 109 S (2011– 4. Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, 2012)) avgifts- og tollovgivinga 15.
    [Show full text]
  • Masteravhandling Og Vedlegg (12.99Mb)
    2 SAMANDRAG Falske nyhende har vore eit omdiskutert tema etter Brexit, presidentvalkampen i USA i 2016 og dei etterfølgjande vala i andre land. Denne studien forsøker å sjå på førekomsten av falske nyhende under stortingsvalet i 2017. Føremålet har vore å kaste lys over det digitale økosystemet av alternative medium, som forsøkte å påverke veljarane sine meiningar og førestillingar med hjelp av politisk propaganda, falske nyhende, forvrengt og einsidig framstilling av saker, medviten desinformasjon og løgner. Dei fleste nettstadene i vårt utval publiserer saker med ein politisk agenda og eit innhald som består av ekstremt skeivt vinkla saker og konspirasjonsteoriar. Dei fleste ser ut til å ha kopling til parti og aktørar på høgre fløy av politikken. Dei alternative nettstadene lenker til kvarandre, dei krysspubliserer likelydande saker, dei likar kvarandre sine Facebook-sider. Vi har kartlagt eit nettverk med hundrevis av Facebook- sider som distribuerer politisk propaganda i den norske ålmenta. Analysen viser at denne praksisen er ein effektiv måte alternative medium kan skape såkalla filterbobler. Dette er kjent fenomen frå korleis algoritmar legg til rette for at den einskilde skal konsumere informasjon som er i tråd med eksisterande oppfatningar. Så langt denne studien har vist, var ikkje problemet med falske nyhende like omfattande i Norge som det har vore i andre demokrati. Det ser ut til å vere relativt liten førekomst av fabrikkerte nyhende, som er laga med sikte på økonomisk vinning. Generelt har den norske ålmenta relativt få nettstader som publiserer løgner, oppspinn og konspirasjonsteoriar. Samanlikna med utlandet blir slike sider relativt lite delt i sosiale medium, men i norsk målestokk er omfanget likevel nokså omfattande, med tusenvis av delingar.
    [Show full text]
  • Makten Etter Rettedal
    Rosenkilden Makten etter Rettedal NÆRINGSLIVS MAGASINET NR. 8 – 2013 ÅRGANG 20 Arne Rettedal hadde definitiv makt og var heller ikke redd for å benytte den. Hvem har makt i Stavanger-regionen i dag? Vi stilte en rekke maktpersoner dette spørsmålet, etter at Hele Rogaland Leser har utfordret oss med årets bok ”Makt, Ofre og Idioter”. Side 6-15 Minton-Beddoes til Pulpit Den nye reiselivsdirektøren Fornøyd med reklamebransjen Zanny Minton-Beddoes er økonomire- Elisabeth Saupstad går til jobben med Bedriftene i Stavanger-regionen er godt daktør i The Economist, kanskje verdens store ambisjoner, men er likevel ydmyk i fornøyde med de lokale reklamebyråene, mest anerkjente tidsskrift for økonomi forhold til oppgaven. – Stavanger skal bli men de oppfattes ikke som viktige sam- og politikk. Hun gleder seg til Pulpit den nye weekend-byen i Norge! arbeidspartnere innen merkevarebygging, 2013, men spår usikre tider for norsk viser en ny lokal bransjeundersøkelse. økonomi. Side 30-31 Side 32-34 Side 44-46 Dette er Næringsforeningen 1623 MEDLEMSBEDRIFTER MAGASINET ROSENKILDEN 23 RESSURSGRUPPER Rosenkilden Næringsforeningen er i underkant av 20 1623 bedrifter i Stavanger-regionen er Næringsforeningens Verden medlem i Næringsforeningen. Til nå i år magasin Rosenkilden har i 2013 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert • Arbeidsmarkedet • Økonomien • Energi og industri et opplag på 14.000 og • Bolig- og varehandel i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber har vi ønsket 170 nye medlemmer vel- side 4-11 kommen. Dette innebærer et nettverk kommer ut hver måned. med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, NæriNgslivs magasiNet nr. 1 – 2013 på 4.720 kontaktpersoner. Det distribueres til alle årgang 20 energi, IT eller matbransjen, eller de kan være I regionens største nettverk treffer du bedrifter og offentlige virk- geografisk basert (Sandnes, Jæren, Dalene osv).
    [Show full text]
  • 2017 Resultat Birkebeinerrittet.Pdf
    RESULTATER 2017• Birkebeinerrittet • HalvBirken • UltraBirken • UngdomsBirken Lørdag 26. august 2017 Resultathefte for Birkebeinerrittet 2017 Utgiver: Birken AS Tlf. 41 77 29 00 Opplag: Distribueres elektronisk Produksjon: Member Media AS Alle foto: Sportograf, Terje Lund Olsen STATISTIKK Birkebeinerrittet 2017 – Klassevis Birkebeinerrittet Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK Fat 10 Fat 15 Fat 20 Fat 25 25% premie t.o.m. plass Tandem 7 7 100 % 7 100 % 5 71 % 2 0 0 0 0 0 2 Uten tid 31 25 81 % 23 92 % 0 0 % 0 0 0 0 0 0 6 Kvinner funksjonshemmet 5 3 60 % 3 100 % 3 100 % 2 0 0 0 0 0 1 Kvinner 17 år 10 9 90 % 8 89 % 7 88 % 7 0 0 0 0 0 2 Kvinner Elite Junior 7 6 86 % 6 100 % 6 100 % 4 0 0 0 0 0 2 Kvinner 18-19 år 16 14 88 % 14 100 % 12 86 % 4 0 0 0 0 0 4 Kvinner Elite 37 35 95 % 34 97 % 34 100 % 1 3 0 1 0 0 9 Kvinner 20-24 år 47 38 81 % 34 89 % 14 41 % 6 1 0 0 0 0 10 Kvinner 25-29 år 86 78 91 % 77 99 % 36 47 % 15 1 1 0 0 0 20 Kvinner 30-34 år 67 59 88 % 59 100 % 25 42 % 14 2 0 0 0 0 15 Kvinner 35-39 år 90 87 97 % 85 98 % 40 47 % 12 3 0 0 0 0 22 Kvinner 40-44 år 132 118 89 % 113 96 % 55 49 % 16 9 2 0 0 0 30 Kvinner 45-49 år 166 151 91 % 148 98 % 70 47 % 15 4 1 1 0 0 38 Kvinner 50-54 år 159 146 92 % 144 99 % 65 45 % 9 4 4 1 1 0 37 Kvinner 55-59 år 72 65 90 % 64 98 % 34 53 % 5 5 1 1 0 0 16 Kvinner 60-64 år 32 29 91 % 27 93 % 21 78 % 2 2 1 0 0 0 7 Kvinner 65-69 år 10 9 90 % 9 100 % 9 100 % 1 0 1 1 0 0 2 Kvinner 70-74 år 5 5 100 % 5 100 % 5 100 % 0 0 1 0 1 0 1 Kvinner 75-79 år 2 1 50 % 1 100 % 1 100 % 0 0 0 0 0 0 0 Menn funksjonshemmet
    [Show full text]
  • Da Oljå Kom Til Byen Og Rosenberg
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.00 Side 100 Da oljå kom til byen og Rosenberg GUNNAR BERGE Mange i Stavanger og i landet ellers spør om hva vi skal Det hører med til historien at vinteren 1964 var bikkje- leve av etter oljå. På 1960-tallet var spørsmålet: Hva skal kald i Stavanger. Minus 10 grader i lange perioder og vi leve av når Sigvald Bergesen d.y. ikke lengre kan bygge kuling. Det ble en del unnaluring. Et yndet tilfluktssted store tankskip på Rosenberg? I dag vet vi at uten oljå ville var å gå på do. Der var riktig nok øverste del av dørene neppe Rosenberg ha overlevd. saget av slik at det var mulig å føre kontroll. Det var dog ikke mulig å se hvem som hadde buksene på og hvem som Etter en enestående glansperiode fra 1950, da kjølen til satt der i lovlig ærend. det første 16 000 tdw tankskipet ble strukket, til 162 000 tdw Berge Fister i 1970, var det klart at denne epoken Vinter-OL pågikk samtidig. Lønnsomheten ved pro - gikk mot slutten. Egentlig begynte det å skrante allerede i sjektene ble neppe bedre ved det. De norske gullmedaljene 1964. Verftet fikk da kontrakt på å bygge to palleskip for i Innsbruck til Knut Johannesen, Toralf Engan og Tormod Det Stavangerske Dampskibsselskab: M/S Rogaland og Knutsen kostet Sigvald Bergesen dyrt. M/S Akershus. Det genererte nok ikke noe overskudd, men medvirket til å holde beskjeftigelsen oppe. De to IKKE RADIKALT Å VÆRE MOT OLJE DEN GANG småtassene ble forøvrig bygget ved siden av hverandre på Selv om det ut hele 1960-tallet ble bygget tankskip både 7.
    [Show full text]
  • Separating Church and State News Norway’S Population Reached All Parties in 5,003,000 on April 1, 2012, and Increased by 17,100 in the Parliament Are First Quarter
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Sports Taste of Norway Will Solskjær Cozy up with creamy stay in Molde or Livet er en reise, smoked salmon leave? ikke et bestemmelsessted. soup – Ukjent Read more on page 15 Read more on page 8 Norwegian American Weekly Vol. 123 No. 21 May 25, 2012 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy Norway.com News Find more at www.norway.com Separating church and state News Norway’s population reached All parties in 5,003,000 on April 1, 2012, and increased by 17,100 in the Parliament are first quarter. This is the greatest behind a change population growth ever regis- tered in any first quarter, Sta- to the Constitution tistics Norway reports. Twenty percent of this was due to the birth surplus, and 80 percent to the net immigration. Of immi- STA ff CO MPILATI O N grants having other citizenship Norwegian American Weekly than Norwegian, 69 percent had European citizenship. The process of changing Nor- (blog.norway.com/category/ way’s constitution (Grunnloven) news) so that the State Church becomes Culture its own separate entity went into effect on Monday, May 21. The The Conservative Party (Høyre) process has been ongoing since is supported by 32 percent of 2008, and now the Norwegian the electorate, according to the government shall no longer have May poll by Sentio Research a part in appointing the bishop for Norge, up 7.1 points from the previous poll. Prime Minis- the Norwegian Church.
    [Show full text]
  • Den Norske Stats Oljeselskap A.S Annual Report and Accounts Den Norske Stats Oljeselskap A.S
    1981 Den norske stats oljeselskap a.s Annual report and accounts Den norske stats oljeselskap a.s Contents The Board of Directors Advisor Bodi! Bjartnes Page Director Finn Lied, Chariman Director Egil Flaatin 3 Statoil's financial result 1872-1981 Professor Ole Myrvoll, Vice-Chairman Lord Mayor Arne Rettedal 4 Highlights Managing Director Thor Andreassen until 13.10. 1981 5 The consolidated companies Housewife Kirsti Lange Construction Worker Harald Schjetne 6 The value added of the consolidated District Governor Einar H. Moxnes Teacher Grethe Westergaard-Bj0rlo companies Chartered Engineer Trond Bolstad Dr. of Engineering Atle A. Thunes 7 Report of the Board of Directors for Chartered Engineer Erling Haug Supervisor, Personnel Accounting, 1981 Margot Pedersen 19 The consolidated profit and loss Alh:rnate members Group Leader, Data Processing, statement for 1981 ProfessorH.J.A. Kreyberg Kjell Mork Knudsen 20 Consolidated balance sheet as of Housewife Gerd Schanche Administrative Secretary Kari Faret 31 December 1981 Lawyer Lars Bakka 22 Comments to financial statements Group Leader, Petrophysics, Alternate members 30 Geological detective work Jan Rafdal Trade Union Secretary 35 Articles of Association Project Engineer Arve J. Hj0rungnes Harriet Andreassen, 36 Wells drilled on the Norwegian shelf Senior Secretary Elisabeth Breivik from 14. 10. 1981 in 198 1 Administration Manager 37 Survey of activities for the Auditor Johannes Andreassen consolidated companies Certified Public Accountant District Governor AJv Jakob Fostervoll 38 Statoil interests in licences allocated Karl-Johan Endresen, Stavanger Chartered Engineer Knut Helle as of 1 January 1982. Chief Engineer Bj0m Lian Company Assembly Planning Engineer Harald N. Hansen Editor Egil Aarvik, Chairman Marine Advisor Jan Holm Trade Union Secretary Chartered Engineer Egil Tveit Evy Buverud Pedersen, Vice-Chairman Senior Secretary Margaret Sanner Trade Union Secretary Odd Bakkejord Geologist Oddvar Skarpnes Information Officer Toril Dakka EXECUTIVE COMMITTEE President A.
    [Show full text]
  • Donald Trumps USA
    Lokalpolitisk innspill – Flatraket Kollasj 2020 Flatraket. Så ble jeg litt lokalpolitiske av meg nå i dag (16.03.2021). Jeg er enkelt og greit MØKKA LEI av at næringslivsinteresser og syltynne hentydninger om muligheter for noen arbeidsplasser skal få trumfe alt… Høringen via Stad kommune sin nettside (lenke). Mitt innlegg (innspill / høringsuttalelse): “Innspill til “Kommunedelplan for sjøareal 2021-2031” – Flatraket-delen“. Vi har gjort vår lille innsats (“folkeplikt” / “borgerplikt”) i hvert fall gjennom å gi vår respons. Et så stort planlagt naturinngrep innenfor bygdegrensene til Flatraket fortjener å bli belyst grundig. Mer informasjon om prosjektet i Flatraket-gruppa “Flatraket ahy!” via Facebook. Saken går på utfylling av tunnelmasser (fra byggingen av Stad skipstunnel) til næringsformål på Flatraksvika. Det er snakk om en massiv utfylling på opptil 500 meter utover fra land og totalt ca. 150 000 kvm (tilsvarer 23 fotballbaner). I tillegg til den massive steinutfyllingen settes det også av et større område (190.000 m2) til akvakultur utenfor fyllinga. Jeg har liten lysten til å bli nabo med noe slikt, noe som vil ødelegge hele idyllen her på Flatraket og ellers gi en del negative bieffekter! Oppdatering: Slik jeg leser “Saksframlegg 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031 (DokumentID: 21/18317)” trekkes Flatraket-planene ut av kommunedelplanen. Altså: En seier til oss kritikere! Stig Ødegård har laget en glimrende visualisering via Google Earth (lenke). Han skriver: ‘Eg har laga ei visualisering av fyllinga og aquaområdet i Google Earth. Trykk på linken (ikkje bildet) og velg “3D” så kan du rotere og zoome fra alle vinkler.
    [Show full text]
  • Antisemitism in the Contemporary American University
    The Norwegian Government: Antisemitism and Anti-Israel Policies (2005–2013) Manfred Gerstenfeld and Orna Orvell ABSTRACT The Labor-dominated Norwegian governments (2005–2013) in which Jens Stoltenberg was Prime Minister played a major role in incitement against and demonization of Israel, along with Norway’s leading media and segments of the country’s elites. Several of Norway’s discriminatory acts or proposals against Israel expressed double standards and constituted antisemitic behavior. Under Stoltenberg, Norway was often a pioneer of anti-Israelism in the Western world. The frequent inflammatory rhetoric greatly contributed to the finding in a government-funded study that 38% of the Norwegian population believe that Israel behaves toward the Palestinians like the Nazis behaved toward the Jews. INTRODUCTION Thirty-eight percent of Norwegians believe that Israel acts toward the Palestinians like the Nazis behaved toward the Jews. This figure was published in 2012 by the Norwegian Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, a study paid for by the Norwegian government.1 Its findings show that about 1.5 million adult citizens of the country hold a demonic view of Israel. Studies in other European countries found similar or higher percentages of people who believe that Israel behaves like the Nazis, or is waging a war of ex- termination against the Palestinians. To be considered like Nazis is a con- temporary expression of “absolute evil” in Western societies. In June 2011, the Oslo Municipality published a study on harassment of children in Oslo high schools. It found that one-third of Jewish high school students were harassed verbally or physically at least two or three times a month.2 One rarely finds such high levels of antisemitism at schools in other Western societies.
    [Show full text]
  • Regional Representasjon I Storting Og Regjering. Hvor Viktig Er Det?
    kapittel 1 Regional representasjon i storting og regjering. Hvor viktig er det? Jon P. Knudsen For en tid siden fikk jeg en epost fra en representant for det vi med Jürgen Habermas (1962/2002) må kunne kalle den borgerlige offentligheten på Agder, Knut O. Mygland. Han var indignert over at det ikke var interesse ved vårt eget universitet for regionens rikspolitiske betydning: Min påstand er at Indre Agder og dalstroka innafor blir litt neglisjert på UiA. Det er for lite søkelys på det politiske tyngdepunkt som var i Eiken/Fjotland på 1910- og 1920-tallet. En av pådriverne for kvinnelig stemmerett, stortingsmann Eftestøl, kom fra Fjotland. Den markante stortingspolitikeren og venstreman- nen Gunnuf Eiesland var herfra. Likedan stortingspresident Bryggesaa. Men dette politiske miljøet er nesten glemt, selv om disse i en periode var viktige rikspolitikere. (Mygland, personlig kommunikasjon, 22. august 2019) Min umiddelbare reaksjon var at det nok ikke bare er Indre (Vest-)Agder som er glemt av Universitet i Agder. Og det er heller ikke bare ved UiA det glemmes. Det er vel heller slik at studier av stortingsrepresentasjon nærmest har gått av moten som forskningsfelt. I tidligere tider var dette et viktig tema. Utover i etterkrigstiden kom meningsmålingene, som brakte folk til å tro på desimaler hinsides all statistisk forsiktighet. I valgforsk- ningens storhetstid var i tillegg troen på at politisk representasjon var lik politisk makt, svært så utbredt. Men så kom Stein Rokkan (1966) med et nytt budskap: Stemmer teller, men ressurser avgjør. Gradvis ble interessen for den synlige representasjon Sitering av dette kapitlet: Knudsen, J.P.
    [Show full text]
  • STAVANGER Ble Stedet - Ordføreren Var LEIF LARSEN
    Leif Larsen var ordfører fra 1968-1971. 66 Foto: Byarkivet i Stavanger STAVANGER ble stedet - ordføreren var LEIF LARSEN ARVE ANDERSEN I år er det 50 år siden den første prøveboringen etter olje startet En annen som vokste opp i Haugesund, var Kjølv Egeland. Han i Nordsjøen. Med det startet et økonomisk eventyr som har var jevngammel med Leif Larsen, og de to haugesunderne fulgte gjort Stavanger til en av de rikeste byene i verden. For po- hverandre gjennom et langt liv, både privat og i politikken. litikerne i den gamle hermetikkbyen ble det viktig å legge til Begge var skoleflinke og gikk i alle år sammen på skole. Da rette for oljetilknyttet virksomhet. Da Phillips’ gigantfunn på grunnskolen var fullført, reiste de til Oslo for å studere. I hoved- Ekofisk ble kjent lille julaften 1969, hadde siddisbyen allerede et staden bodde de sammen på hybel, men der Kjølv studerte forsprang i kampen om å bli Norges oljeby. Med lokaliseringen filologi ble det matematikkstudier for Leif. av Oljedirektoratet og Statoil i Stavanger ble grunnlaget enda bedre for en videre satsing på olje- og gassvirksomhet. Dette I 1940 ble imidlertid Leifs far Osvald syk av tuberkulose, og skjedde imidlertid ikke av seg selv. Sentralt i prosessen med å sønnen måtte skaffe seg en raskere utdannelse av økonomiske gjøre Stavanger til oljeby stod Leif Larsen. Arbeiderparti- grunner. Han fullførte den treårige Telegrafskolen i Oslo, mens mannen var ordfører i den viktige perioden fra 1968 til 1971. kompisen fortsatte sine filologistudier. For å begrense smittefaren ved tuberkulose ble Osvald Larsen Leif Larsen og Kjølv Egeland lagt inn på Haukeland i 1941 for å opereres, men noe gikk galt, Leif Larsen ble født 29.
    [Show full text]