Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et langsiktig og internasjonalt perspektiv .........159 Kalle Moene: Velferdsstatens bærende krefter .........................................................................195 Simen Markussen og Knut Røed: Mot en mer evidensbasert arbeids- og velferdspolitikk? ...........................................................................................................................225 Kristine Nergaard og Sissel Trygstad: «Felles ansvar for…» Partssamarbeid for arbeidervern og gode arbeidsplasser ........................................................................................251 Tor Are Johansen: Makt og demokrati på arbeidsplassene ....................................................287 Kristin Alsos og Åsmund Arup Seip: Arbeidsfred og arbeidsrett – en sosial sak .................327 Om forfatterne ............................................................................................................................369 Oversikt over departementets utvikling .................................................................................375 Oversikt over statsråder .............................................................................................................377 3 4 Arbeidsdepartementet 100 år Forord I år er det 100 år siden Departementet for Sociale Saker, Handel, Industri og Fiskeri ble etablert. Det er dette departementet vi regner som Arbeidsdepartementets opphav. I 1913 dekket sosiale saker også det vi i dag vil kalle arbeids- saker. Departementet ble omtalt som Socialdepartementet i regjeringsprotokollene, og Social- og Industridepartementet til daglig, selv om det også omfattet næringssaker. Det er lite kjent at det angivelig var verdens første sosialdepartement. Veien fram til Arbeidsdepartementet anno 2013 er lang, både politisk og institusjonelt. Det er derfor berettiget å spørre når vi fikk et eget sosialdepartement. Men et sted må vi starte! Og det er mange gode grunner til at det er i 1913. Ikke minst samlet regjeringen sosial- og arbeidsfeltet under en felles sentral administrasjon dét året. Den 100 år lange historien følger to utviklingslinjer: Etter krigen skilte sosialfeltet og arbeidsfeltet lag. De ble først samlet i samme departement i 2004. Slik er det også i dag. Sosialsakene skilte lag med næringssakene i 1916, da et nytt handelsdepartement ble opprettet. Et eget fiskeri- departement ble opprettet i 1946, men nærings- og fiskeri- sakene blir på nytt samlet i et nærings- og fiskeridepartement fra 1. januar 2014. 5 Forord Jeg håper at festskriftet kan bidra til belyse sider ved departementets etablering, utvikling og samfunnsoppdrag, og gi oss ny innsikt i motiver og drivkrefter bak arbeids- og velferdspolitikken sett fra ulike faglige ståsteder. I ett av bidragene får vi blant annet et nært og levende portrett av verdens første sosialminister, Johan Castberg. Boka er en samling selvstendige artikler fra forfatternes side, uten ambisjon om en helhetlig gjennomgang av departementets 100-årige historie. En fellesnevner for flere av artiklene, er det historiske blikket på departementets betydning som politisk verksted for byggingen av den norske velferdsstaten. Det er ikke først og fremst reformene fra vår samtid som settes under lupen. Det er mitt håp at denne artikkelsamlingen kan bidra til innsikt og forståelse, og at den ikke minst vil inspirere til mer debatt og kunnskapsutvikling om vår egen samtid. Departementets historie er spennende, og vel verdt et jubi- leum. Oppgavene våre i dag er likevel ikke de samme som for 100 år siden, og løsningene vi søker må speile vår egen tid. Det gir oss utfordringer framover som er minst like spennende som den historien vi bygger på. En stor takk til alle i departementet som har bidratt til gjennomføring av jubileumsåret på ulike måter. Hver og en i departementet har gjort sitt til å gjøre jubileumsåret spesielt, men en særlig takk går til jubileumskomiteen, som besto av Tone Westlie, Thorfrid Hansen, Roar Bergan, Bente Hagerupsen, Ola Torvald Foss, Hege Forbord, Synnøve Nymo og Marianne Moen. 6 Arbeidsdepartementet 100 år Takk til alle forfatterne for engasjerte og spennende bidrag til denne artikkelsamlingen. Takk til Vivi Aaslund og Sølvi Bennett Moen for foto-research ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Takk også til Oslo Museum, Arbeider- bevegelsens arkiv og bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Fremskrittspartiet, J.W. Cappelens arkiv og NTB/Scanpix for utlån av bilder og illustrasjoner. Takk til dere som har lest og kommentert ett eller flere av bidragene, og gitt nyttige innspill til helheten; Arne Kolstad, Sverre Try, Bjørn Halvorsen, Roar Bergan, Eli Jarbo, Astrid Moldestad, Aase Lunde, Torkel Sandegren, Reinert Leirvik, Synnøve Nymo, Dag Holen, Bodil Stueflaten, Anne Karine Plahter, Inger Pettersen og Ola Torvald Foss. Takk også til Ida Sellereite Fjell og Line Steine Oma for korrekturlesing. Og ikke minst, tusen takk til departementets taleskriver, Hege Forbord, som med stort engasjement og mye kunnskap har vært redaktør for denne artikkelsamlingen. Uten henne hadde denne boka ikke blitt til. Desember 2013 Ellen Seip Departementsråd 7 Forord 8 Arbeidsdepartementet 100 år Fra mørke til lys? Karsten Alnæs Levde mange av våre formødre og forfedre et uverdig liv? La oss kalle frem noen bilder fra tiden før 1913. Oskar Braaten var født i et lite trehus i Sandakerveien i 1881 med vannpost på gårdsplassen. Der bodde han på to rom med mor og søster til han var fem-seks år. Da flyttet han til et tre etasjers murhus på hjørnet av Holst gate, der det bodde flere andre familier. «Vi holdt oss mest i gården,» skriver han i en erindringsartikkel. Der gikk barna på stylter, klinket med kuler, lekte sisten og slo snurrebass. Mor til Oskar var tekstilarbeider, og måtte være innenfor fabrikkporten klokken seks om morgenen. Først klokken 18.00 om ettermiddagen slapp hun ut. Barna måtte klare seg selv. «Om vinteren satte mor kjøkkenlampen på bordet foran sengen og vekket oss før hun dro. Du må ikke forsove deg, sa hun.»(1) På den tiden var 70 prosent av dem som arbeidet i fabrikkene i Kristiania, kvinner.(2) Og hjemme var det hun som hadde ansvaret. Det var hun som våknet først om morgenen og sørget for at maten kom på bordet og ungene ble stelt. Men også hun skulle på fabrikken, og det var ikke med lett hjerte hun forlot et rom med tre-fire sovende unger, forteller Oskar Braaten. 9 Alnæs Oskar Braaten som konfirmant, ca. 1895 Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 10 Arbeidsdepartementet 100 år Og hvordan var så arbeidsplassen? Her er veveriet slik Kristiania-avisen «Social-Demokraten» skildrer det i 1890: «I den store vevsalen var det et så øredøvende spetakkel at vi syn- tes man måtte bli gal av å oppholde seg der. Rommet inneholdt 300 vevestoler i lange kolonner. Over det hele lå det en bestandig bølgende tåke, en tett sky av røyk, hvis partikler ble virvlet om i sol- lyset som kom inn gjennom de store ruter.» I løpet av den 12 timer lange arbeidsdagen måtte fabrikk- arbeiderne ha mat, og den var det kokekonene i strøket som laget i form av suppe. Litt før klokken tolv sto de fulle spannene på rekke og rad i trappa, forteller Braaten. Da kunne barna tjente en ekstraslant ved å løpe med de fulle spannene ned- over til «Hjula» og «Graah». I forhallen på fabrikken satte de fra seg spannene som var merket med navnene for den enkelte arbeider. Men de gifte mennene gikk hjem og spiste der, og de gifte kvinnene slapp fri litt før, slik at de kunne komme seg hjem og lage mat, både til de som var hjemme og de som kom hjem i matpausen. Men snart kimte sirenene og da måtte alle være på plass igjen. De fleste av de kvinnelige arbeiderne i Kristiania var unge jenter mellom 15 og 30 år. 12 prosent av dem hadde barn under 12 år. Den første barnekrybba kom i 1883, men den lå langt borte fra tekstilfabrikkene, og var til liten hjelp for fabrikkjentene. På denne tiden var også et betydelig antall barn i arbeid i industrien. «Vi ungene måtte være med på Saga og hjelpe til fra vi var ganske små – i seksårsalderen,»