DOCSLIB.ORG

Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg. Beskatningen av ko- operasjonen var den mest omstridte delen av samvirkebeskatningen, men handelsstandens endringsforsøk mislyktes i mellomkrigstiden. Til tross for at forsvarerne av samvirkebeskatningen la stor vekt på organisasjonsformens egenart tilsa særskilte regler, har de aldri foreslått felles skatteregler for samvirkeforetak uavhengig av sektor. Da prosentligningen ble avviklet i 1992, fikk samvirke en skattefri avsetningsordning til felleseid egenkapital i stedet. Det representerte en videreføring av skattefordeler. Rapporten har ikke hatt som ambisjon å kvantifisere skattefordelene. Mye tyder likevel på at skattefordelene i forhold til aksjeselskap økte fra 1920- tallet og frem til 1970-tallet. Skattefordelene utgjorde likevel neppe noen avgjørende forklaring på samvirkets suksess i primærnæringene og daglig- varehandelen. Arbeidet med rapporten har vært finansiert fra to kilder. For det første med omkring tre månedsverk fra BIs Senter for samvirkeforskning ledet av førsteamanuensis Per Ingvar Olsen, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering. For det andre med omkring fem månedsverk fra prosjektet om forbrukersamvirkets historie ved Institutt for samfunnsforskning, ledet av professor Even Lange. De knappe ressursrammene har ikke gjort det mulig å skrive en så stram og knapp fremstilling som ønskelig. Sandvika, mars 2003 Harald Espeli 3 4 Innhold Innhold ........................................................................................................... 5 1. Innledning .................................................................................................. 9 1.1. Mer om metode, spørsmål og problemstillinger............................ 12 1.2. Avgrensninger ............................................................................... 13 1.3. Forskningsstatus, litteratur og kilder ............................................. 14 1.4. Periodisering og fremstillingsform................................................ 16 2. Beskatningspraksis før skattelovene av 1911........................................... 17 3. Skatteregimets formative fase, 1904-1923............................................... 21 3.1. Skattelovkomiteens innstilling ...................................................... 22 3.1.1. Komiteens forslag skaper debatt................................................ 23 3.2. Finansminister Gunnar Knudsen: Beskatning etter regnskap........ 27 3.2.1. Budgetkomiteen splittet............................................................. 30 3.3. Finansdepartementet holder fast på ren regnskapsligning............. 32 3.3.1. Lobbyinnspill fra begge sider.................................................... 32 3.3.2. Den reelle lovgiver i 1911: Budgetkomiteen............................. 34 3.3.3. Konklusjon ................................................................................ 40 3.4. Rettstilstand og ligningspraksis..................................................... 42 3.5. 1917: Kooperasjonen fritas for ordinær inntektsskatt ................... 44 3.5.1. Handelsstanden splittet i forhold til den kooperative utfordring46 3.5.2. Skattelettelse i skyggen av skatteskjerpelser for andre.............. 49 3.6. Kooperasjonen og selskaps- og aksjonærbeskatningen til staten (1921-1923)..................................................................................... 51 4. Stridens kjerne i mellomkrigstiden: Kooperasjonen ................................ 59 4.1. Handelsstandsforbundet: Kooperasjonens skattevilkår som flaggsak fra 1924 ......................................................................... 60 4.1.1. Kooperasjon = sosialisme og kommunisme .............................. 62 4.1.2. Skatteskjerpelse for kooperasjonen - ikke jordbrukssamvirke .. 65 4.1.3.Kooperasjonen samfunnsøkonomisk ineffektiv ......................... 66 4.2. Thomas Sinding: kooperasjonens lite kjente ideolog og fagøkonomiske støttespiller 1925-27 .............................................. 67 4.2.1. Handelsstandsforbundets svar ................................................... 70 4.2.2. Sindings svar i Kooperatøren.................................................... 72 4.3. Lykke-regjeringens nølende støtte til Handelsstandsforbundet – Stortinget avvisende ........................................................................ 78 4.4. Arbeiderpartiets valgnederlag i 1930: Handelsstandsforbundet gjør et nytt forsøk (1931-33)........................................................ 82 4.5. Skattelovkommisjonens flertall støtter status quo i 1932.............. 85 4.5.1. Reaksjoner på skattelovkommisjonens innstilling..................... 89 4.6. Statsskattevedtaket i 1933 ............................................................. 93 4.6.1. Kooperasjonens kampanje mot skattevedtaket.......................... 97 4.6.2. Et engangstilfelle..................................................................... 103 5 4.7. 1931: Samvirkebeskatningen utvides til fiskerisalgssamvirke over natten .................................................................................. 105 4.8. Lignings- og rettspraksis ............................................................. 110 4.8.1. Prosentligningens utforming og grenser.................................. 112 4.8.2. Staten mot Forbruksforeningen Økonom, Stavanger .............. 115 4.8.3. Staten mot Vestlandske Kjøpelag............................................ 116 4.8.4. Taus og tilfreds eller mindre skattefordeler enn tilsiktet? ....... 118 4.8.5. I hvilken grad virket samvirke- beskatningen konkurransevridende? ........................................ 119 4.9. Forklaringer på handelsstandens fiasko....................................... 121 5. Skatteregimet i smult farvann; 1940-1966............................................. 129 5.1. 1949: Samvirkebeskatningen utvides til skogeiernes salgs samvirke ............................................................................................. 132 5.2. Utvalgsutredningen av 1953 om skattleggingen av landbruks- samvirke ............................................................................................. 136 5.2.1. Kaseindommen og dens konsekvenser.................................... 139 5.2.2. Andre spørsmål........................................................................ 142 5.2.3. Konklusjon .............................................................................. 144 5.3. Handelsstanden resignerer........................................................... 146 5.3.1. Utredningen om forbrukerkooperasjonens beskatning............ 147 5.4. Kvantifisering av kooperasjonens skattefordeler ........................ 150 5.4.1. Beskatningen og eventuell omorganisering av koopera- sjonens industrivirksomhet .................................................... 157 5.4.2. Konklusjon .............................................................................. 159 5.5. Lignings- og rettspraksis for øvrig .............................................. 160 5.5.1. Prosentligningssatsen fryses.................................................... 163 6. Deltakerligningen av meieriene, 1911-1965, og melke- sentralenes skattefrihet.......................................................................... 167 6.1. Ligningspraksis før 1911-lovene................................................. 167 6.1.1. Et stortingsvedtak nesten uten begrunnelse............................. 169 6.1.2. Deltakerligningen i praksis...................................................... 170 6.1.3. Fra deltakerligning til prosentligning .....................................
Load more

Recommended publications
  • Masteroppgave I Historie for Ingrid Lastein Hansen
    Arbeiderpartiet og krisepolitikken i mellomkrigsårene En analyse av hovedlinjene i Arbeiderpartiets krisepolitiske syn, med utgangspunkt i Nygaardsvold-regjeringens krisepolitikk i perioden 1935-1938 Ingrid Lastein Hansen Masteroppgave i historie Høst 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie for gode faglige innspill, tilgjengelighet og ikke minst tålmodighet. En takk går også til familie og venner for oppmuntrende ord underveis. Arkivpersonalet på Riksarkivet fortjener en takk for informativ veiledning i arkivet. Til slutt vil jeg takke Odin for lange fine turer og et entusiastisk nærvær. Kragerø, 12. november, 2010, Ingrid Lastein Hansen 1 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning .............................................................................................................. 4 1.1 Tema og problemstilling .................................................................................................. 4 1.2 Fremgangsmåte og begrepsavklaring............................................................................... 5 1.3 Tidligere fremstillinger .................................................................................................... 6 1.4 Kilder................................................................................................................................ 8 1.5 Disposisjon....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Småbrukarorganisering Og Arbeidarrørsle*)
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1. 1980. Sigvart Tøsse Småbrukarorganisering og arbeidarrørsle*) I 1938 skreiv historikaren Wilhelm Keilhau at småbrukarane sin oppmarsj var «den mest bemerkede kjensgjerning i det norske jordbruks utviklingshistorie mellom 1905 og 1914».'). Eit resul­ tat av denne oppmarsjen var danninga av Norsk Småbrukerfor- bund i 1913. Artikkelen vil ta opp bakgrunnen for denne organi- sasjonsdanninga og utviklinga fram til slutten av 1920 åra. I tiåret før første verdenskrig skjedde også gjennombrotet for fagorganisasjonen og Det norske arbeiderparti. I 1912 organi­ serte skog- og landarbeidarane seg i eit eige forbund som slutta seg til Arbeidernes faglige landsorganisasjon. I Småbrukarfor- bundet dominerte folk frå Arbeidardemokratane. Den geograf­ iske basisen for begge forbunda var Austlandet, serleg Hedmark og Oppland. Småbrukarforbundet fekk ikkje den store tilslut­ ninga, men klarte seg over ei nedgangstid i 20 åra og byrjinga av 30 talet. Norsk skog- og jordbruksarbeiderforbund frå 1912 gjekk derimot i oppløysing i byrjinga av 1920 talet. Politisk var Arbeidarpartiet på frammarsj. Det store gjennombrotet på byg­ dene i Austlandet kom ved valet i 1927 som viser masseover- gang frå dei tidlegare arbeidardemokratveljarane. Eit interessant aspekt som vil bli teke opp her, er da tilhøvet mellom småbruka- rorganisasjonen og arbeidarrørsla. Men først spør vi om kvifor Norsk Småbrukerforbund blei danna, og kva var dei økonomi­ ske, sosiale og politiske føresetnadene for ein slik organisasjon? *) Artikkelen byggjer vesentleg på hovudoppgåva mi i historie-. Norsk bonde- og småbrukarlag 1913-28. Bakgrunn og verksemd. Trondheim 1976. Økonomisk og sosial bakgrunn Jordbrukstellinga i 1907 - den første serskilte jordbrukstellinga - viste store endringar frå tidlegare statistiske oversikter. Stats­ minister Gunnar Knudsen sa at tellinga opna augo hans for kor utprega eit småbruksland Norge var.
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Coop Extra Coop Obs!
    Års- og samfunnsrapport 2010 Års- og samfunns- rapport 2010 Det handler om verdier Innhold Nøkkeltall 1 2010 i kortform 2–3 Coops organisasjon 2–3 Administrerende direktør har ordet 4 Coop og samfunnet 6 Coop og produktene 12 Coop og medarbeiderne 20 Coop og kundene 28 Coop og miljøet 34 Coop og virksomheten 42 Coop Norge Handel AS 44 Coop Norge Handel Faghandel 48 Coop Norge Industri AS 50 Kjedepresentasjon 52 Smart Club AS 57 Coop Norge Eiendom AS 58 Styrets beretning 60 Regnskap og noter 70 GRI indikatorer 99 Firmainformasjon og adresser 102 KRISTINE DOBBE coop medlem nr: 600571 1354 834712 Nøkkeltall Store strukturelle endringer i Coop Norge SA konsern for årene 2007 og 2008 har påvirket regnskapstallene i vesentlig grad for disse årene. Finansielle nøkkeltall for Coop Norge SA 2010 2009 2008 2007 2006 Tall i millioner kroner Totale driftsinntekter 29 288 28 662 26 879 23 506 21 536 Driftsresultat før finansposter 301 156 (438) (374) 41 Ordinært resultat før skatt 280 131 (278) 2 462 122 Årsresultat (majoritet) 228 85 (158) 2 592 111 Kapital Totalkapital 13 117 11 980 12 119 11 108 7 265 Egenkapital, inkl minoritetsinteresser 4 847 4 611 4 624 4 601 2 100 Egenkapitalandel 37 % 38 % 38 % 41 % 29 % Lønnsomhet Driftsmargin før finansposter 1,0 % 0,5 % -1,6 % -1,6 % 0,2 % Driftsmargin 1,0 % 0,4 % -1,0 % 10,5 % 0,6 % Resultatgrad 0,8 % 0,3 % -0,6 % 11,0 % 0,5 % Gjennomsnitt antall årsverk i 2 267 2 449 2 254 1 767 57 Coop Norge SA Konsern Tall på medlemmer i samvirkelagene 1 257 139 1 208 667 1 163 040 1 111 719 1 063 365 Tall på samvirkelag 127 133 137 146 162 Strukturelle endringer mens virksomheten ble lagt inn i et eget selskap, Frem til 31.12.2007 eide Coop Norge SA 20 prosent av Smart Club AS.
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Exporter Guide Norway
    THIS REPORT CONTAINS ASSESSMENTS OF COMMODITY AND TRADE ISSUES MADE BY USDA STAFF AND NOT NECESSARILY STATEMENTS OF OFFICIAL U.S. GOVERNMENT POLICY Voluntary - Public Date: 3/1/2018 GAIN Report Number: NL8008 Norway Post: The Hague Exporter Guide Report Categories: Beverages Dried Fruit Exporter Guide Fishery Products Raisins Retail Foods Snack Foods SP1 - Expand International Marketing Opportunities Special Certification - Organic/Kosher/Halal Tree Nuts Wine Approved By: Susan Phillips Prepared By: Marcel Pinckaers Report Highlights: This exporter guide provides practical tips for U.S. exporters on how to conduct business in Norway. Although a small market, Norway relies heavily on imports. There are export opportunities for U.S. exporters of specialty foods, wine, craft beer, seafood, tree nuts, food preparations and dried fruit. Especially well-known brands and products from the United States fare well in this affluent market. Introduction Norway is located in Northern Europe and is a part of the Scandinavian Peninsula. The majority of the country shares a border to the east with Sweden while its northernmost region is bordered by Finland to the south and Russia to the east. Norway's extensive coastline is facing the North Atlantic Ocean and the Barents Sea. Map of Northwest Europe With 324 thousand square kilometers, Norway belongs to the top ten largest countries in Europe. Norway is also one of the most sparsely populated countries in Europe and has a coastline ten times its length. Norway’s population is 5.2 million and the vast majority live in urban areas. Almost one million people live in its capital Oslo.
    [Show full text]
  • R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)
    RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konse- kvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, trenings- sentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.
    [Show full text]
  • Norske Linjer Og Utenriksstyret I Den Norsk-Svenske Unionen
    Norske linjer og utenriksstyret i den norsk-svenske unionen Kandidatnummer: 103 Veileder: Dag Michalsen Leveringsfrist: 15. januar 2007 Til sammen 37 007 ord 15. januar 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 UNIONSSTRID OG KONSTITUSJONELL STRID 1 1.2 PROBLEMSTILLING 3 1.3 KILDER 6 2 DET MATERIELLE: UTENRIKSSTYRET 8 2.1 DE NORSKE KRAVENE OM UTENRIKSSTYRET 8 3 DET PROSESSUELLE: LINJENE 13 3.1 LINJER FOR HVA? 13 4 LINJENE FØR 1885 16 4.1 INNLEDNING 16 4.2 FLORS SPØRSMÅL 1818 18 4.3 FALSENS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1821-1824 19 4.4 STORTINGETS ADRESSELINJE 1827 20 4.5 HIELMS ADRESSELINJE 1830-1833 23 4.6 REGJERINGENS KONGELIGE RESOLUSJONSLINJE 1834-1842 26 4.7 STORTINGETS ADRESSELINJE 1836-1837 30 4.8 FORHANDLINGSLINJE 1837-1848: DEN FØRSTE UNIONSKOMITÉEN 33 4.9 SIBBERNS PRAKSISENDRINGSLINJE 1858-1871 38 4.10 FORHANDLINGSLINJE 1860-1871: DEN ANDRE UNIONSKOMITÉEN 39 5 LINJENE 1885-1891 47 5.1 ENDRINGEN AV DEN SVENSKE REGERINGSFORMEN I 1885 47 5.2 KONGELIG RESOLUSJONSLINJE 1885: REGJERINGEN SVERDRUPS FØRSTE LINJE 49 5.3 FORHANDLINGSLINJE 1885-1886: REGJERINGEN SVERDRUPS ANDRE LINJE 55 I 5.4 FORHANDLINGSLINJE 1890-1891: REGJERINGEN STANGS LINJE 67 5.5 QVAMS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1886-1891 70 6 LINJENE 1891-1895 75 6.1 LOV, PLENARVEDTAK OG KONGELIG RESOLUSJON KONTRA FORHANDLINGER 75 6.2 PLENARVEDTAK KONTRA FORHANDLINGER 87 7 LINJENE 1895-1905 90 7.1 FORHANDLINGSLINJE 1895-1898: DEN TREDJE UNIONSKOMITÉEN 90 7.2 FORHANDLINGSLINJE 1900-1905: KONSULATKOMITÉEN OG STATSRÅDSFORHANDLINGER 94 7.3 SIDELINJE: INDREDEPARTEMENTETS OMORGANISERING 96 8 LINJENE 1905 98 8.1 GJELSVIKS FOLKERETTSLINJE 98 8.2 HAGERUPS OG IBSENS GRUNNLOVSENDRINGS- OG FORHANDLINGSLINJE 101 8.3 DEN LANGE LOVLINJEN 105 8.4 DEN MELLOMLANGE LOVLINJEN 108 8.5 DEN KORTE LOVLINJEN KONTRA PLENARVEDTAKSLINJEN 109 8.6 NOEN KONSTITUSJONELLE FORUTSETNINGER 114 9 AVSLUTNING 121 LITTERATURLISTE 123 II 1 Innledning 1.1 Unionsstrid og konstitusjonell strid Norges og Sveriges rettssystemer levde formelt stort sett atskilt fra hverandre gjennom hele unionstiden.
    [Show full text]
  • De Nordiske Juristmøder 1872-1972
    DE NORDISKE JURISTMØDER 1872-1972 HENRIK TAMM DE NORDISKE JURISTMØDER 1872 -1972 Nordisk Retssamvirke gennem 100 År Udgivet af De nordiske juristmøders danske styrelse Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck København 1972 © Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S 1972 Billedredaktion: Barbara Marcus-Møller Printed in Denmark by Krohns Bogtrykkeri ISBN 87 1701516 2 INDHOLD Forord 7 I Ældre nordiske Forbindelser og Baggrunden for Møderne 11 II Forberedelserne til Mødet 1872 21 III Det første Møde i København 1872 40 IV Møderne i Stockholm 1875 og i Christiania 1878 50 v De syv Møder i Årene 1881-1902 59 VI De syv Møder i Mellemkrigsårene 1919—37 67 VII De otte seneste Møder 1948-69 92 VIII Hvilke Emner er behandlet 113 IX Emner fra Obligationsretten 115 A Veksler, Checks og Gældsbreve 115 B Søret 121 C Forældelse 123 D Forsikringslovgivning 126 E Aktieselskabslovgivning 128 F Købelov og Aftalelov 128 G Erstatningsret 134 1 Arbejderforsikring 134 2 Statens Ansvar for Tjenestemænd 136 3 Objektivt Ansvar 139 4 Ansvar for Børn 144 5 Erstatning for ideel Skade 146 6 Erstatningens Udmåling 147 7 Almindelig Erstatningsret 148 x Emner fra Ejendomsretten 154 A Tinglysning (Inskrivning) 154 B Begrænsninger i Ejendomsretten 156 C Vindikation 158 xi Emner fra Immaterielretten 160 XII Emner fra Person-, Familie- og Arveretten 164 A Personret 164 B Familieret 164 C Arveret 168 XIII Emner fra Kriminalretten 170 XIV Emner fra Retsplejen 175 A Civilproces 180 B Straffeproces 183 C Konkursret 184 D Almindelige Retsplejespørgsmål 185 E Voldgift 189 XV Emner fra Statsforfatnings- og Forvaltningsretten 191 XVI Nordisk Lovfællesskab og Kodifikation 194 XVII Fortid, Nutid og Fremtid 205 FORORD De nordiske folks historie har gennem tiderne været præget af to indbyrdes modgående strømninger.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Monarki-Eller-Republikk-I-1905.Pdf (1.436Mb)
    Monarki eller republikk i 1905 Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II © Jo toft Brochmann 2014 Monarki eller republikk i 1905 – Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann http://www.duo.uio.no Trykk: OkPrintShop Forsideillustrasjon: Valgets ”kval” av Ingrid Alice Klausen III Forord Når jeg nå endelig er ferdig med denne masteroppgaven, må jeg si meg fornøyd med to ting: a) At jeg mener å ha kommet vel i havn med et stort stykke arbeid. b) At det har vært en lærerik prosess. Jeg skal bli lærer, og føler at det relativt snevre temaet jeg har dykket ned i, har gitt meg innsikt i en rekke overordnede temaer, som politiske prosesser, (1905-)politisk retorikk og statsformers betydning oppgjennom historien. Det har særlig mot slutten vært et slit å henge med hodet over en stor bok og en medium stor data, men for det meste har det vært ganske så fornøyelig. De jeg vil takke er i første rekke meg selv: Uten mine fingre, min hjerne og ikke minst mitt dunkende hjerte, ville jeg aldri ha klart dette! Dernest vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen, som med sitt engasjement og sine brede kunnskaper har vært til stor hjelp. Jeg har dessuten satt pris på at han har oppmuntret meg til å ta mine egne valg. Jeg vil også takke Martin, som har hjulpet meg med oppsettet, Ingrid, som designet den nydelige forsiden, min søster, som har vært god å diskutere oppgaven med, og ikke minst mamma, som leste en super korrektur i innspurten.
    [Show full text]
  • Selvstendighetens Æresfølelse
    Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN 01. juni 2021 Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. II © Sebastian Kvamsdal Kaasa 2021 Selvstendighetens æresfølelse: En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa https://bora.uib.no/ III Abstract In this thesis I aim to analyse the Norwegian opinions towards the Nordic community and co- operation in the post-war era and examine how and in what way these opinions changed during this period. With regards to the level of eagerness in Nordic co-operation, from the Nordic Council was established in 1952 as the first official institution for co-operation between the Nordic parliaments of Norway, Denmark, Finland, Iceland, and Sweden, Norway has often been considered the “sceptical” and “ambivalent” actor, especially in the early post- war era. The same characteristics have also been ascribed to Norway with regards to the two referendums on EC/EU-membership in 1972 and 1994. In broad terms, there are two different “dimensions” of opinion when discussing Norway’s relationship to Nordic co-operation: a political and a cultural dimension. The political dimension can be summarised as pure political convictions. Examples include economic and security positions, where the Nordic countries, have differed to a great extent relative to each other. The latter is more abstract but just as important, and includes the Nordic countries’ cultural and historical traditions, way of life, religion, and language.
    [Show full text]