DOCSLIB.ORG

Monarki-Eller-Republikk-I-1905.Pdf (1.436Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Monarki-Eller-Republikk-I-1905.Pdf (1.436Mb) Monarki eller republikk i 1905 Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II © Jo toft Brochmann 2014 Monarki eller republikk i 1905 – Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann http://www.duo.uio.no Trykk: OkPrintShop Forsideillustrasjon: Valgets ”kval” av Ingrid Alice Klausen III Forord Når jeg nå endelig er ferdig med denne masteroppgaven, må jeg si meg fornøyd med to ting: a) At jeg mener å ha kommet vel i havn med et stort stykke arbeid. b) At det har vært en lærerik prosess. Jeg skal bli lærer, og føler at det relativt snevre temaet jeg har dykket ned i, har gitt meg innsikt i en rekke overordnede temaer, som politiske prosesser, (1905-)politisk retorikk og statsformers betydning oppgjennom historien. Det har særlig mot slutten vært et slit å henge med hodet over en stor bok og en medium stor data, men for det meste har det vært ganske så fornøyelig. De jeg vil takke er i første rekke meg selv: Uten mine fingre, min hjerne og ikke minst mitt dunkende hjerte, ville jeg aldri ha klart dette! Dernest vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen, som med sitt engasjement og sine brede kunnskaper har vært til stor hjelp. Jeg har dessuten satt pris på at han har oppmuntret meg til å ta mine egne valg. Jeg vil også takke Martin, som har hjulpet meg med oppsettet, Ingrid, som designet den nydelige forsiden, min søster, som har vært god å diskutere oppgaven med, og ikke minst mamma, som leste en super korrektur i innspurten. Endelig vil jeg takke alle mine med-masterstudenter: pauseprat, blikk, quiz, gjesping, fotball og kanskje noen klemmer har vært et kjærkomment avbrekk og en sann meningsskaper de siste to årene. Blindern, mai 2014 Jo Toft Brochmann IV Innholdsfortegnelse Innledning .......................................................................................................................................... 1 Bakgrunn og problemstilling ........................................................................................................... 1 Kilder, tidligere forskning og oppgavens relevans .......................................................................... 3 Metode ............................................................................................................................................. 7 Begrepsforklaringer ....................................................................................................................... 11 Bakteppet .................................................................................................................................................. 14 Norge blir selvstendig .................................................................................................................... 14 Striden om statsformen .................................................................................................................. 17 Stortingsdebatten om statsformen ........................................................................................ 25 I. Statsformene og grunnloven ........................................................................................................... 25 Statsformenes stilling i grunnloven ............................................................................................... 25 Grunnloven og folkeavstemning .................................................................................................... 28 Republikanernes prinsipale proposisjon – Timandsforslaget ........................................................ 30 Monarkistenes proposisjon – Regjeringsproposisjonen ................................................................ 31 En ”galionsfigur”? ......................................................................................................................... 35 ”Hvilken republik”? ....................................................................................................................... 42 II. Statsformene ”overfor udlandet” ................................................................................................. 45 ”At holde sig neutral” .................................................................................................................... 45 Prins Carl og Novembertraktaten .................................................................................................. 48 ”Arbeidsro i landet” ....................................................................................................................... 57 Republikken: Et økonomisk eksperiment? .................................................................................... 63 III. Statsformene og en rekke andre aspekter .............................................................................. 66 Statsformenes faktiske pris ............................................................................................................ 66 ”Historien faar belære os” ............................................................................................................. 69 Tradisjon vs. progresjon ................................................................................................................ 73 ”Et nationalt kongedømme”? ......................................................................................................... 77 IV. Statsformene ”i moralsk henseende” ........................................................................................ 82 ”Hoffsnobberi, stas og fjas” ........................................................................................................... 82 Pragmatikk vs. prinsipp ................................................................................................................. 84 Pragmatikk og prinsipp .................................................................................................................. 88 Avslutning ....................................................................................................................................... 94 Hvem argumenterte best? .................................................................................................................... 94 Retorisk analyse ...................................................................................................................................... 96 Den retoriske situasjonen ............................................................................................................... 96 Idealet var saklighet, men … ......................................................................................................... 99 Faderen vs. sønnen ....................................................................................................................... 104 Stridens utfall ........................................................................................................................................ 107 Vedlegg .................................................................................................................................................... 115 Vedlegg 1: Taletid under debatten ............................................................................................... 115 Vedlegg 2: Oversikt over debattantene og grupperinger ............................................................. 119 Litteratur og kilder ............................................................................................................................. 124 Bøker ............................................................................................................................................ 124 Avhandlinger og oppgaver .......................................................................................................... 125 Dagbøker ...................................................................................................................................... 126 Erindringer ................................................................................................................................... 126 Stortingsreferater ......................................................................................................................... 127 Taler, artikler og brosjyrer ........................................................................................................... 127 Aviser ........................................................................................................................................... 127 Litteratur fra internett .................................................................................................................. 128 Kilder fra internett ....................................................................................................................... 129 V VI Innledning Bakgrunn og problemstilling Det norske storting erklærte Norge uavhengig fra unionen med Sverige i 7. juni 1905. Svenskene godtok ikke bruddet og landene gikk inn i Karlstadforhandlingene for å nå en enighet. Det klarte delegatene, og den 23. september var Karlstadforliket stemt igjennom av begge lands parlamenter: Norge var blitt en suveren stat.1 Men hva slags stat skulle det frie Norge være? Hvilke deler av grunnloven skulle landet beholde? Og det største spørsmålet i så henseende: Hvilken statsform skulle det ha? Skulle Norge forbli et monarki, eller skulle landet driste seg på en republikk? Regjeringen og stortingsflertallet var av den oppfatning
Load more

Recommended publications
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • JOURNALISTIKK, PROPAGANDA OG PR Mediehistorisk Tidsskrift Nr
    Østein Pedersen Dahlen: UDs hemmelige pressekontor Rolf Werenskjold: Haakon Lie som filmskaper Magne Lindholm: Norges første statlige PR-kampanje Ole Bjørn Rongen: Bokseropprøret i Kina i 1900 JOURNALISTIKK, PROPAGANDA OG PR Mediehistorisk Tidsskrift nr. 27 2017 Norsk Mediehistorisk Forening www.medietidsskrift.no Journalistikk, propaganda og PR Unionsoppløsning, 1930-årene, gjenoppbygging Mediehistorisk Tidsskrift nr. 27 2017 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift: Birgitte Kjos Fonn (ansv. red.) [email protected] © 2017 Forfatterne Design/Grafisk produksjon: Endre Barstad Omslagsfoto: Den spanske borgerkrigen. Robert Capas berømte bilde av en soldat idet han faller for fiendens kuler (originaltittel: Loyalist Militiaman at the Moment of Death, Cerro Muriano, September 5, 1936). Fotoet fikk raskt status som et av de største gjennom tidene, men det er siden reist tvil om det var autentisk. ISSN digital utgave: 2464-4277 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Tidsskriftet er Open access og gratis tilgjengelig for alle. Adresse: Norsk Mediehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.medietidsskrift.no 6 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 7 Innhold Leder Propaganda, informasjon og PR. 8 Henrik G. Bastiansen Fra pressehistorie til mediehistorie – hva betyr det? ............................12 Østein Pedersen Dahlen UDs hemmelige pressekontor ...............................................18
    [Show full text]
  • Standard Oil, the International Oil Industry and the Scandinavian States, 1890–1939
    Scandinavian Economic History Review ISSN: (Print) (Online) Journal homepage: https://www.tandfonline.com/loi/sehr20 The quest for a non-competitive market: Standard oil, the international oil industry and the Scandinavian states, 1890–1939 Päl Thonstad Sandvik & Espen Storli To cite this article: Päl Thonstad Sandvik & Espen Storli (2020) The quest for a non-competitive market: Standard oil, the international oil industry and the Scandinavian states, 1890–1939, Scandinavian Economic History Review, 68:3, 289-305, DOI: 10.1080/03585522.2020.1786448 To link to this article: https://doi.org/10.1080/03585522.2020.1786448 © 2020 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 02 Aug 2020. Submit your article to this journal Article views: 476 View related articles View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at https://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=sehr20 SCANDINAVIAN ECONOMIC HISTORY REVIEW 2020, VOL. 68, NO. 3, 289–305 https://doi.org/10.1080/03585522.2020.1786448 The quest for a non-competitive market: Standard oil, the international oil industry and the Scandinavian states, 1890–1939* Päl Thonstad Sandvik and Espen Storli Department of Modern History and Society, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway ABSTRACT ARTICLE HISTORY This article focuses on the expansion of the international oil majors into Received 1 December 2018 Scandinavia in the period before World War II. From 1890, Standard Oil Accepted 7 June 2020 dominated the Scandinavian markets, but gradually the company’s hold KEYWORDS on these markets was challenged by competitors. The article discusses cartels; government-business how Standard oil achieved its market power in Scandinavia, and how relations; oil industry the relationship between the company and its competitors, customers, and other stakeholders developed from 1890 to 1939.
    [Show full text]
  • The Norwegian Income Distribution 1892-1929
    Norwegian School of Economics Bergen, spring 2017 Equality Before the Welfare State The Norwegian Income Distribution 1892-1929 Eirik Berger Håkon Block Vagle Supervisor: Kjell Salvanes Master thesis in Economics and Economic Analysis NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS This thesis was written as a part of the Master of Science in Economics and Business Administration at NHH. Please note that neither the institution nor the examiners are responsible − through the approval of this thesis − for the theories and methods used, or results and conclusions drawn in this work. Parts of the data used in this thesis are from the Norwegian Centre for Research Data Municipal Database. The Norwegian Centre for Research Data is not responsible for our data analysis or our interpretations. 2 Contents 1. Introduction 6 2. Literature review 11 2.1 Long-run international trends in income inequality 11 2.2 Income inequality in Norway 11 2.3 Economic theory explaining long-run changes in inequality 15 2.3.1 Early literature 15 2.3.2 International trade 15 2.3.3 Skill-biased technological change 16 2.3.4 Superstar effects 17 2.3.5 Demography 17 2.3.6 Compensatory wage differentials 17 2.3.7 Wealth, wars and major financial crises 18 2.3.8 Tax 19 2.3.9 The Kuznets curve hypotehsis 19 3. Data 22 3.1 The ideal data 22 3.2 The data we have 23 3.2.1 Income data including firms: Tax reports for 1888, 1892-1903 and 1906 24 3.2.2 Income data on individual taxpayers only for 1892, 1906 and 1913 25 3.2.3 The 1930 census income data 25 3.2.4 How income is defined 26 3.2.5 How tax units are defined 26 3.2.6 How Kiær estimated the bottom part of the income distribution 27 3.2.7 Dividends, capital gains and the number of stock companies 27 3.2.8 How tax authorities assessed income 28 3.2.9 Variable lowest taxable income 29 3.2.10 Other data weaknesses 32 3.2.11 Supplemental data 34 3.3 Summary statistics 35 3.3.1 National level income data 35 3.3.2 Local level income data (1929) 36 4.
    [Show full text]
  • Folk I Nord Møtte Prester Fra Sør Kirke- Og Skolehistorie, Minoritets- Og
    KÅRE SVEBAK Folk i Nord møtte prester fra sør Kirke- og skolehistorie, minoritets- og språkpolitikk En kildesamling: 65 LIVHISTORIER c. 1850-1970 KSv side 2 INNHOLDSREGISTER: FORORD ......................................................................................................................................... 10 FORKORTELSER .............................................................................................................................. 11 SKOLELOVER OG INSTRUKSER........................................................................................................ 12 RAMMEPLAN FOR DÅPSOPPLÆRING I DEN NORSKE KIRKE ........................................................... 16 INNLEDNING .................................................................................................................................. 17 1. BERGE, OLE OLSEN: ................................................................................... 26 KVÆFJORD, BUKSNES, STRINDA ....................................................................................................... 26 BUKSNES 1878-88 .......................................................................................................................... 26 2. ARCTANDER, OVE GULDBERG: ................................................................... 30 RISØR, BUKSNES, SORTLAND, SOGNDAL, SIGDAL, MANDAL .................................................................. 30 RISØR 1879-81 ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 33 S 1999-2000 1999 469
    Forhandlinger i Stortinget nr. 33 1999 23. nov. – Forslag fra repr. Hagen til endr. av Grunnloven §§ 20, 30 og 86 (Riksretten) 469 Møte tirsdag den 23. november kl. 10 Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater med å foreslå Øy- vind Korsberg og Ursula Evje. President: Hans J. Rø sjorde Presidenten: Ursula Evje og Øyvind Korsberg er Dagsorden (nr. 16): foreslått som settepresidenter. – Andre forslag foreligger 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om ikke, og Ursula Evje og Øyvind Korsberg anses enstem- forslag fra Carl I. Hagen til endring av Grunnlovens mig valgt som settepresidenter for inneværende ukes mø- §§ 20, 30 og 86 (Riksretten) ter. (Innst. S. nr. 20 (1999-2000), jf. Dokument nr. 12:1 Før sakene tas opp til behandling, vil presidenten (1995-1996)) foreslå at formiddagens møte avbrytes etter at sak nr. 6 er 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om ferdigbehandlet, og at møtet settes igjen kl. 18.00 for be- forslag fra Peter Angelsen, Roger Gudmundseth, Lars handling av sakene nr. 7 og 8. – Ingen innvendinger er Gunnar Lie, Hans J. Røsjorde og Jan P. Syse om end- kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. ring av Grunnlovens § 65 (Stortingsrepresentantenes Videre vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker godtgjørelse) bestemmelsen i forretningsordenens § 43 første ledd og (Innst. S. nr. 21 (1999-2000), jf. Dokument nr. 12:4 foretar votering etter hver enkelt sak på dagens kart. – In- (1995-1996)) gen innvendinger er fremkommet mot presidentens for- 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om slag, og det anses vedtatt. forslag fra Carl I. Hagen til endring av Grunnlovens § 71 (Opphør av partimedlemskap) Sak nr.
    [Show full text]
  • Parties, Legislators, and the Origins of Proportional Representation∗
    Parties, Legislators, and the Origins of Proportional Representation∗ Gary W. Coxy Jon H. Fivaz Daniel M. Smithx October 30, 2017 Abstract A prominent line of theories holds that proportional representation (PR) was intro- duced in many European democracies by a fragmented bloc of conservative parties seeking to preserve their legislative seat shares after franchise extension and indus- trialization increased the vote base of socialist parties. In contrast to this \seat- maximization" account, we focus on how PR affected party leaders' control over nominations, thereby enabling them to discipline their followers and build more cohesive parties. We explore this \party-building" account in the case of Norway, using roll call data from six reform proposals in 1919. We show that leaders were more likely to vote in favor of PR than rank-and-file members, even controlling for the parties' expected seat payoffs and the district-level socialist electoral threat facing individual legislators. Moreover, using within-legislator variation, we show that the internal cohesion of parties increased significantly after the introduction of PR. (143 words) ∗We thank Stefanie Bailer, Brenda van Coppenolle, Masataka Harada, Mark Kayser, Orit Kedar, Daniel Kselman, Carissa Tudor, anonymous referees, and workshop or panel participants at APSA, CES, ECPR, EPSA, Fukuoka University, London School of Economics, Stanford Univer- sity, and Toulouse School of Economics for helpful comments. Replication materials are available at https://dataverse.harvard.edu/dataset.xhtml?persistentId=doi:10.7910/DVN/ICFNGT yProfessor, Department of Political Science, Stanford University, 100 Encina Hall West, 616 Serra St., Stanford, CA 94305. E-mail: [email protected]. zProfessor, Department of Economics, BI Norwegian Business School, 0442 Oslo.
    [Show full text]
  • Folkevæpningssamlagene I Nytt Lys En Studie Av De Venstreradikale Skytterlagenes Politiske Betydning
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Lektorutdanning i historie Vår 2021 Sondre Solbakken Folkevæpningssamlagene i nytt lys En studie av de venstreradikale skytterlagenes politiske betydning Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap Postboks 235 3603 Kongsberg http://www.usn.no © 2021 Sondre Solbakken Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng Sammendrag Året 1884 markerer et viktig vannskille i Norges historie. Selv om parlamentarismen først gjorde sitt endelige inntog i 1895, er det legitimt å hevde at omveltningen ni år tidligere var en demokratisk milepæl. Johan Sverdrups venstreregjering som kom til taburettene i juni 1884, representerte på mange måter en ny og mer progressiv retning, hvor nasjonalforsamlingen ble en mer toneangivende faktor. Et demokratisk grunnlag ble lagt, og i tiden som fulgte gikk Norge hen og ble et foregangsland i demokratisk henseende. Det var imidlertid ikke kun valgseiere og opinionens oppslutning som muliggjorde dette retningsskiftet innen norsk politikk. Som et ledd i sin indignerte kamp mot kongemaktens prerogativer, opprettet Venstre de såkalte folkevæpningslagene. Organisasjonen, som i 1880 brøt ut av den alt eksisterende Centralforeningen, gikk raskt hen og ble skytterbevegelse med klare politiske funksjoner og målsetninger. I løpet av 1880-årene fungerte denne bevegelsen av politisk engasjerte skyttere som et pressmiddel mot kongemakten. De ble i samtiden fremstilt som et pålitelig maktmiddel, hvis hensikt var å sikre at riksrettsdommen over ministeriet Selmer ble tatt til følge. Ble ikke dette gjort, ville den såkalte parlamentets hær etter sigende stå parate, og om nødvendig forsvare deres syn på 1814-grunnloven med våpenmakt.
    [Show full text]
  • Kommunen Vår
    KOMMUNEN VÅR Lyngdal.kommune.no Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune – 2 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Innhold Forord ........................................................................................................................................... 4 Geografi ........................................................................................................................................ 5 Jordbruk ........................................................................................................................................ 8 Industri og handel ....................................................................................................................... 11 Besøksnæring.............................................................................................................................. 15 Lyngdal kirke ............................................................................................................................... 17 Klokkergården bygdetun ............................................................................................................ 18 Glimt fra Lyngdals historie .......................................................................................................... 19 Kjente lyngdøler .......................................................................................................................... 22 Folkeminner ................................................................................................................................ 25 Ordforklaringer
    [Show full text]
  • IFS Arbok 1985.Pdf (5.667Mb)
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies IV ©Forlaget TANO 1985 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-2090-1 Engers Boktrykkeri A/S, Otta Innhold Forord . 7 Foreword . 12 T.M. Hetland: Då Moskva sa nei til Norden. Sovjets syn på Norden og NATO 1948-1952 . 13 English Summary . 61 T.M. Hetland: Atomrasling og avspenning. Sovjet og norsk tryggingspolitikk 1953-1958 . 63 English Summary . 108 R. Berg: «Det land vi venter hjælp af». England som Norges beskytter 1905-1908 . Ill English Summary . 165 J. Sanness: Norske historikere og den kalde krigen . 169 English Summary . 184 O. Wicken: Våpenimport eller egenproduksjon? Hvorfor Norge ikke bygde ut militær industri 1945-1950 186 English Summary . 223 F. Fagertun: Militærmakten og <<den indre fiende» 1918-1940 ...................................... 225 English Summary .................................. 268 Bidragsytere . 271 Notes on contributors ............................... 271 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter - presenterer med dette FORSVARSSTUDIER IV. Bidragene i årboken, som er skrevet av institusjonens faste forskere og andre spesielt inviterte, er basert på mye ny forskning, og gir derfor et vell av nye opplysninger om viktige og til dels dramatiske sikkerhetspolitiske begivenheter i vår samtid. Artiklene er tidligere utgitt i vår serie FHFS notat, og årboken inneholder alle notatene fra 1984, med unntak for et bidrag av professor Olav Riste om de historiske grunntrekk i norsk sikkerhetspolitikk. Denne publiseres i J.J. Holst (ed.), Norwegian Foreign Policy for the 1980's (Universitetsforla­ get Oslo og Oxford University Press, 1985). Årboken tar denne gangen opp tre hovedemner: Vårt forhold til Sovjet og til Vestmaktene i nyere tid, den norske militærindustris levekår i skyggen av billig våpenhjelp fra USA og til slutt redselen for revolt fra venstre i mellomkrigstiden.
    [Show full text]