KOMMUNEN VÅR Lyngdal.kommune.no Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune – 2 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Innhold Forord ........................................................................................................................................... 4 Geografi ........................................................................................................................................ 5 Jordbruk ........................................................................................................................................ 8 Industri og handel ....................................................................................................................... 11 Besøksnæring.............................................................................................................................. 15 Lyngdal kirke ............................................................................................................................... 17 Klokkergården bygdetun ............................................................................................................ 18 Glimt fra Lyngdals historie .......................................................................................................... 19 Kjente lyngdøler .......................................................................................................................... 22 Folkeminner ................................................................................................................................ 25 Ordforklaringer ........................................................................................................................... 35 Kilder ........................................................................................................................................... 36 – 3 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Forord Dette heftet er ment som en enkel innføring i ulike sider ved Lyngdal kommune, skrevet til bruk i ungdomsskolen. Heftet er på ingen måte ment å skulle være en fullstendig beskrivelse av kommunen, men inneholder ulikt stoff vi mener ungdomsskoleelever bør ha kjennskap til. Derfor er det innholdsmessig et ganske stort spenn fra geografiske forhold via kirkehistorie til folkeminner. Særlig det siste har vi vektlagt sterkt i heftet: Det er viktig at lokale folkeminner blir kjent, også for nye generasjoner. Vi hører om folks dagligliv, og ikke minst om tro og overtro i eldre tider. Folkeminnene er i sin helhet skrevet på eldre dialekt. Vi håper leseren får utbytte av heftet og at lesningen resulterer i større kunnskap om vår egen kommune. Det kan hende noen til og med får lyst til å lære mer om kommunen enn det som står i heftet, noe som ville gledet oss. Lyngdal, mai 2005 Åse Marie Leksbø og Øyvind Hoven Oftedal I april 2015 ble heftet oppdatert i samarbeid med Lyngdal Kultursenter KF for å få med den utviklingen som har funnet sted i Lyngdal, og for igjen å gjøre heftet dagsaktuelt til bruk i skolen. Heftet er i denne prosessen også blitt digitalisert. Lyngdal, april 2015 Åse Marie Leksbø og Marius Thoresen (Lyngdal Kultursenter KF) – 4 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Geografi Generelt Lyngdal strekker seg bokstavelig talt fra hav til hei. Det sørligste punktet i kommunen er Bispen helt ytterst i skjærgården, ikke langt fra Lindesnes fyr, mens det nordligste punktet er Neset ved grensen til Hægebostad kommune. Dette er en distanse på over fire mil. I øst-vest- retning strekker kommunen seg over to mil, fra Stangelifjellet ved Åptafjorden i vest til Storevatn ved Homeland i øst. Lyngdal grenser til Lindesnes, Farsund, Kvinesdal, Hægebostad og Audnedal kommune. Etter sammenslåingen av de tre kommunene Lyngdal, Kvås og Austad, samt Spangereid vest for Lenefjorden i 1963, har kommunene et areal på 391 km2. De tre opprinnelige kommunene hadde følgende utbredelse: Lyngdal kommune hadde et areal på ca. 230 km2, Austad ca. 45 km2 og Kvås ca. 105 km2. Kommunen har en strandlinje på omtrent 75 km. De tre fjordene Ett av de mer spesielle, geografiske forholdene ved Lyngdal er de tre store fjordene i kommunen. Lyngdalsfjorden (som ofte feilaktig kalles Kvavikfjorden) begynner ved Spindsodden. Fjorden er delt opp i flere armer, og har en samlet lengde på 16-17 km. Den østligste fjordarmen starter ved Asperøysundet, som ved normal vannstand faktisk har en dybde på kun 5 m. Dette skyldes at en morene fra istiden nærmest har sperret fjorden. Dypest er Lyngdalsfjorden ved Aunevik, der dybden er rundt 115 m. Lyngdalsfjorden er en typisk terskelfjord. Grønsfjorden begynner helt ute ved Selhovden på Sælør og ender på Lene. Innenfor Jåsund heter fjorden Lenefjorden. Grønsfjorden er 172 m på sitt dypeste, utenfor Hundingsland, mens den ved Jåsund bare er 3,5 m dyp. Lenefjorden har sitt dypeste punkt mellom Jåsund og Fleseland, med 179 m. Det er en utbredt misforståelse at Lenefjorden heter Grønsfjorden, men dette skyldes trolig algene som tidvis farger Lenefjorden helt grønn sommerstid. Hver av fjordene er 12 km lange. Rosfjorden begynner ved Hausvikodden. På grunn av sitt høye saltinnhold er det ytterst sjeldent at denne fjorden fryser. Dette er svært gunstig med tanke på skipsanløp og er nok en av grunnene til at havna i Holmsundet har blitt Vest-Agders nest største havn etter Kristiansand. Rosfjorden er 11 km lang og er dermed den korteste av de tre fjordene. På sitt dypeste, i nærheten av Bærøy, er Rosfjorden 188 m dyp. – 5 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Fjelltopper Lyngdal er ikke av de kommunene som kan vise til de høyeste fjelltoppene, men noen topper bør man likevel ha kjennskap til. Kalåsknipen er kommunens høyeste punkt, med sine 504 m.o.h. NRK har sin fjernsynsmast på denne heia. Skydalsheia ligger 478 m.o.h. Heia er et av trinnene opp til Gausdalsvia, som måler 610 m, men denne ligger ikke i Lyngdal kommune. Homsknipen like ved Kalåsknipen er 475 m.o.h., mens Fagerhei, helt nord i gamle Kvås kommune, er 469 m.o.h. Elver Når det gjelder elvene i kommunen, er Lygna (ikke Lyngdalselva som den av og til feilaktig blir kalt) den mest kjente, og også opphavet til kommunens navn (kommer fra det norrøne lugn, som betyr stille og rolig). Elva starter ved Øyvatn i gamle Fjotland kommune, sør-øst for gruvene på Knaben. I første omgang munner den ut i Lygne ved Tveitosen, ikke langt fra Eiken. Lygne er den nest største innsjøen i Vest-Agder. De første 7-8 km er elva relativt rolig, men nedover i Hægebostad er det flere fossestryk. Etter hvert når Lygna Kvåsfossen, og her har den et fall på 36 m. 4. august 2014 åpnet laksetrappa i Kvåsfossen, slik at laksen kan komme forbi fossen i en 220 m lang tunnel i fjellet. Videre passerer Lygna Kvellandsfossen like før det siste stryket ved Presthølen bru. Etter dette renner elva i flatt terreng gjennom Bringsjord, Prestneset og Alleen, og møter Møska like ovenfor Faret. Sammen munner de to elvene ut i Lyngdalsfjorden mellom Årnes og Kvavik. Når det gjelder Møska, har denne sitt utspring på Kvinesheia, renner videre forbi Hidreskog, Førland og Gluggevatn på grensa mellom Kvinesdal og Lyngdal kommune før den når ut i Hellevatn mellom Handeland og Gauvik. I Skolandsvannet roer elva seg kraftig ned før den renner sammen med Lygna ved Faret og ender i Lyngdalsfjorden. Litlåna starter ved vannskillet mellom Vatland og Tofteland i Kvås, renner nedover forbi Bjodland, Opsal og Oftedal, gjennom Gulltjønn før den ved Nygård renner sammen med Lygna. Grunnen til at Litlåna er tatt med i denne sammenhengen, er at elva i tidligere tider var kjent langt utenfor landets grenser på grunn av perlemuslingene som fantes der. Øyer Revøy er den største øya i kommunen, med et flateinnhold på ca. 1800 dekar. Korshamn ligger hovedsakelig på Revøy. Sælør eller Sæløyene (Sælør vestre og østre) er rundt 580 dekar. De to øyene ble forbundet ved hjelp av en molo i 1966. Sælør er kanskje mest kjent for sine kongebesøk opp gjennom historien, ikke minst Olav den Helliges overvintring her er godt kjent. – 6 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Kjøpsøy på vestsiden av sundet ved Korshamn er rundt 700 dekar. Denne øya ble i 1974 kjøpt av kommunen med tanke på friluftsformål. Annet Som nevnt i forbindelse med fjelltoppene, er ikke Lyngdal en kommune med de store høydedragene, men bærer heller preg av et kupert terreng. Likevel er det viktig å nevne Lyngdalssletta i denne sammenhengen. Foruten Lista er dette det største sammenhengende sletteområdet i Vest-Agder, og har gitt en del av grunnlaget for Lyngdals historiske betydning som jordbrukskommune, noe vi også kommer inn på i kapitlet som omhandler jordbruket. Befolkningsutvikling 1801-2014 ÅR 1801 1845 1890 1900 1930 1946 1960 1980 2000 2014 BEFOLKNING 3364 4541 5021 4521 3672 3668 4037 6158 7064 8335 Som vi ser, nådde befolkningstallet et første høydepunkt i perioden 1845-1890. Deretter ser vi at folketallet går nedover. Det laveste tallet finner vi i 1946, med kun 3668 innbyggere. I etterkrigstiden ser vi en kraftig vekst i folketallet, en vekst som fremdeles fortsetter. Sitt hittil høyeste folketall hadde kommunen i fjerde kvartal 2014, med 8335 innbyggere. Bakgrunnen for den store tilbakegangen vi ser fra 1890 til 1946 er i all hovedsak den omfattende utvandringen til USA, men også Sør-Afrika ble et nytt hjemland for en del lyngdøler. Av dem som utvandret til USA var det en god del som senere kom tilbake til Norge og Lyngdal, men svært mange forlot hjemkommunen for godt. – 7 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Jordbruk Lyngdal har opp gjennom årene vært en tradisjonsrik jordbrukskommune. Forholdene har ligget godt til rette,