Østein Pedersen Dahlen: UDs hemmelige pressekontor Rolf Werenskjold: Haakon Lie som filmskaper Magne Lindholm: Norges første statlige PR-kampanje Ole Bjørn Rongen: Bokseropprøret i Kina i 1900 JOURNALISTIKK, PROPAGANDA OG PR Mediehistorisk Tidsskrift nr. 27 2017 Norsk Mediehistorisk Forening www.medietidsskrift.no Journalistikk, propaganda og PR Unionsoppløsning, 1930-årene, gjenoppbygging Mediehistorisk Tidsskrift nr. 27 2017 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift: Birgitte Kjos Fonn (ansv. red.) [email protected] © 2017 Forfatterne Design/Grafisk produksjon: Endre Barstad Omslagsfoto: Den spanske borgerkrigen. Robert Capas berømte bilde av en soldat idet han faller for fiendens kuler (originaltittel: Loyalist Militiaman at the Moment of Death, Cerro Muriano, September 5, 1936). Fotoet fikk raskt status som et av de største gjennom tidene, men det er siden reist tvil om det var autentisk. ISSN digital utgave: 2464-4277 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Tidsskriftet er Open access og gratis tilgjengelig for alle. Adresse: Norsk Mediehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.medietidsskrift.no 6 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 7 Innhold Leder Propaganda, informasjon og PR. 8 Henrik G. Bastiansen Fra pressehistorie til mediehistorie – hva betyr det? ............................12 Østein Pedersen Dahlen UDs hemmelige pressekontor ...............................................18 Rolf Werenskjold Haakon Lie og Spaniafilmene. Bruken av dokumentarfilmer om den spanske borgerkrigen i Norge 1936-39 .............................................. 42 Magne Lindholm Statens vennlige veileder ..................................................86 FORUM: Ole Bjørn Rongen Dekninga av boksaropprøret i 1900 i norske aviser ............................102 Henrik Bastiansen Finne, granske, skrive: Kort innføring i mediehistorisk metode ..................124 Kathrine Geard, Leif Gjerstad Jorunalisten: Fra budbringer til kritisk medievokter ............................142 Aud Farstad Amanda Cecilie Olsen – såg stoff i alt .......................................156 Om bidragsyterne ........................................................162 Forfatterveiledning ..................................................... 164 Utgaver så langt ........................................................ 168 8 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 Leder: Propaganda, informasjon og PR I Berlin skulle agenten gjøre seg til venns med lokale pressefolk, men han skulle også samle inn Birgitte Kjos Fonn opplysninger som var vanskelig å få tak i på annen Redaktør Mediehistorisk Tidsskrift måte. Dette kunne tolkes som at agenten skulle opptre [email protected] som en slags spion i Tyskland, og dette unnlot heller ikke pressen å nevne da saken ble offentlig kjent. Uredelig var det i alle fall, og historien ble stående Dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift utforsker som en fadese for alle involverte. særlig forholdet mellom journalistikk og propaganda, Under den spanske borgerkrigen ble film for informasjon og PR. alvor tatt i bruk som målrettet propandavåpen under Idet historien om UDs hemmelige pressekontor krig, og kjente internasjonale filmskapere valfartet i dette nummerets første artikkel tar til, har Norge nærmest til Spania for å lage film. Var de ikke kjente nettopp løsrevet seg fra Sverige. Den nye selvstendige før de dro, ble de det ofte etter å ha laget filmene. nasjonen har etablert sitt eget utenriksdepartement, Men ikke alle ble filmskapere. En av dem var Haakon og er opptatt av hvordan Norge blir fremstilt i uten- Lie, som allerede i desember 1936 reiste til Spania landske medier. Samtidig blir det forventet at pressen og laget en norsk dokumentarfilm. Filmen Spania, forholder seg lojalt til Norges utenrikspolitikk, og Spania er nylig gjenfunnet og restaurert. Hvordan forholdet mellom presse og myndigheter er nært. filmen ble til, og hvordan filmer av denne typen ble I dette klimaet blir det etablert et hemmelig presse- brukt i den pågående konflikten, er tema for Rolf kontor under UD i 1909. Werenskjolds artikkel. Hvorfor hemmelig? Myndighetene antok at åpen Borgerkrigen i Spania ble formidlet til publikum propagandavirksomhet ikke ville gi de ønskede resul- både gjennom aviser, radio og nyhetsfilm. Men propa- tater, forteller Øystein Pedersen Dahlen. Dermed gandafilmer var også svært viktige. Engasjementet for ble det ansatt en egen presseagent, som særlig Spania var stort, og sammen med Hjelpekomiteen for skulle jobbe i Berlin – der stemningen for tiden var Spania spilte AOF – Arbeidernes opplysningsforbund – vel svenskvennlig. Den nyansatte presseagenten gikk en nøkkelrolle i å arrangere talløse Spania-møter med fra jobb som journalist i Morgenbladet, og ble sendt til over hundre organisasjoner involvert, landet over. Berlin under dekke av å være – ja, nettopp, journalist i Den omfattende bruken av dokumentarfilm var noe Morgenbladet. Ved at han opptrådte som pressemann mediespesifikt nytt, AOF var trolig avgjørende som ble det antatt at det ville være mye lettere for ham å filmimportør og distribusjonsnett – og lederen for det komme i kontakt med andre pressefolk, og påvirke hele var Haakon Lie, det omstridte, men ubestridelige hva som ble skrevet om Norge. politiske talentet som siden var generalsekretær i Først ble kontoret støttet av en samlet norsk Arbeiderpartiet i nesten et kvart århundre. presse. Pressens folk hadde også en finger med i spillet Den første norske PR-kampanjen i statlig regi da den hemmelige siden av tjenesten ble foreslått, fant sted på 1950-tallet. På et tidspunkt hvor partipres- og Stortinget bevilget penger til den – selvsagt med sen som system sto i senit, ble den såkalte Eriksen- konfidensiell behandling. kampanjen til, en statlig informasjonskampanje som MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 9 skulle hjelpe folk å forstå hvordan de skulle håndtere finner vi heretter etter tittelbladet «Forum». det nye systemet med forskuddsskatt. I seg selv var Den første artikkelen i Forum-delen har imidlertid ikke kampanjen spesielt omfattende, men den la en spesiell historie. Den handler om dekningen av grunnlaget for det som ble den statlige norske infor- det såkalte bokseropprøret i Kina i 1900, og er masjonspolitikken, skriver Magne Lindholm. skrevet av sinologen Ole Bjørn Rongen. Rongen En av arkitektene bak kampanjen var Arbeider- var førsteamanuensis i journalistikk ved Universi- partiets ledende pressepolitiker gjennom mange tetet i Stavanger inntil han gikk bort etter lengre tids år, blant annet som regjeringens pressetalsmann sykdom 12. april i år. og statssekretær ved statsministerens kontor – og Rongens artikkel var fagfellevurdert og anbefalt dessuten formann i den norske PR-klubben, Olaf Sol- antatt etter en viss omarbeiding, men helsetilstanden umsmoen. Som PR-mann fikk Solumsmoen innblikk hans ble betydelig forverret før han fikk gjort revi- i amerikansk PR-ideologi, som nærmest sømløst ble deringen. Da han forsto at det nærmet seg det siste, integrert med Arbeiderpartiets visjon om et moderne gjorde vi en avtale om at artikkelen skulle trykkes samfunn. Et viktig element i denne ideologien var en uansett, og at tidsskriftet skulle gjøre oppmerksom individ orientert medieretorikk som ikke mange år på at forfatteren aldri rakk å ta fagfellevurderingen til senere skulle bli et viktig innslag i pressen. Dessuten følge. Rongens hustru gjennom nesten 50 år, Joan, har var det starten på et system som ga pressen kjær- til tross for en tung tid vært svært behjelpelig med å komne inntekter i bytte for annonseplass. Det var følge opp arbeidet da artikkelen ble satt i produksjon. ingen selvfølge. Fortsatt mente ledende byråkrater Artikkelen tar for seg norsk presses behandling at pressen hadde en plikt til å formidle informasjon av et av de mange opprørene som fant sted i Kina fra staten – og dessuten vederlagsfritt. på 1800-1900-tallet. Det som kalles bokseropprøret Fra dette nummeret innfører vi et tydelig – fysisk etter en reformbevegelse som oppsto i Shandong- – skille mellom det fagfellevurderte stoffet og øvrige provinsen, kom etter at forsøket på å få til omfattende artikler, essays, anmeldelser etc. Selv om Mediehistorisk reformer var blitt kvalt av Kinas keiserinne. Videre Tidsskrift er et vitenskapelig tidsskrift, er det også hadde Kina tapt krigen mot Japan i 1895, utlendinger svært viktig for et tidsskrift av denne typen å holde gjorde aggressive framstøt for å sikre seg kinesisk kontakten med all den kompetansen på mediehistorie infrastruktur, og hungersnøden truet. I denne situa- som finnes utenom universitets- og høyskolesektoren. sjonen rettet boksernes sinne seg mot utlendinger, Praktiserende journalister og eks-journalister er en og det forekom regelrette massakrer av misjonærer yrkesgruppe med godt grep både om kildehånd- og sannsynligvis over 30.000 kinesiske kristne. tering og fremstilling, og leverer stoff vi ikke ville vært Etter mastergrad om kinesisk filosofi ved Columbia, foruten. Presseminnene, et fast innslag i de fleste ble Rongen universitetsstipendiat på Blindern. Der- av tidsskriftets numre, er i seg selv viktige kilder for etter var han bl. a. journalist i NRK i tjue år, inntil han i ettertidens mediehistorie. Vi ønsker også å ha et visst 1999 ble ansatt ved journalistutdanningen i Stavanger. utbud av debatt, essays og bokanmeldelser, enten I nekrologen i Klassekampen beskrev Harald Bøckman det er skrevet av forskere