DOCSLIB.ORG

JOURNALISTIKK, PROPAGANDA OG PR Mediehistorisk Tidsskrift Nr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
JOURNALISTIKK, PROPAGANDA OG PR Mediehistorisk Tidsskrift Nr Østein Pedersen Dahlen: UDs hemmelige pressekontor Rolf Werenskjold: Haakon Lie som filmskaper Magne Lindholm: Norges første statlige PR-kampanje Ole Bjørn Rongen: Bokseropprøret i Kina i 1900 JOURNALISTIKK, PROPAGANDA OG PR Mediehistorisk Tidsskrift nr. 27 2017 Norsk Mediehistorisk Forening www.medietidsskrift.no Journalistikk, propaganda og PR Unionsoppløsning, 1930-årene, gjenoppbygging Mediehistorisk Tidsskrift nr. 27 2017 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift: Birgitte Kjos Fonn (ansv. red.) [email protected] © 2017 Forfatterne Design/Grafisk produksjon: Endre Barstad Omslagsfoto: Den spanske borgerkrigen. Robert Capas berømte bilde av en soldat idet han faller for fiendens kuler (originaltittel: Loyalist Militiaman at the Moment of Death, Cerro Muriano, September 5, 1936). Fotoet fikk raskt status som et av de største gjennom tidene, men det er siden reist tvil om det var autentisk. ISSN digital utgave: 2464-4277 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Tidsskriftet er Open access og gratis tilgjengelig for alle. Adresse: Norsk Mediehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.medietidsskrift.no 6 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 7 Innhold Leder Propaganda, informasjon og PR. 8 Henrik G. Bastiansen Fra pressehistorie til mediehistorie – hva betyr det? ............................12 Østein Pedersen Dahlen UDs hemmelige pressekontor ...............................................18 Rolf Werenskjold Haakon Lie og Spaniafilmene. Bruken av dokumentarfilmer om den spanske borgerkrigen i Norge 1936-39 .............................................. 42 Magne Lindholm Statens vennlige veileder ..................................................86 FORUM: Ole Bjørn Rongen Dekninga av boksaropprøret i 1900 i norske aviser ............................102 Henrik Bastiansen Finne, granske, skrive: Kort innføring i mediehistorisk metode ..................124 Kathrine Geard, Leif Gjerstad Jorunalisten: Fra budbringer til kritisk medievokter ............................142 Aud Farstad Amanda Cecilie Olsen – såg stoff i alt .......................................156 Om bidragsyterne ........................................................162 Forfatterveiledning ..................................................... 164 Utgaver så langt ........................................................ 168 8 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 Leder: Propaganda, informasjon og PR I Berlin skulle agenten gjøre seg til venns med lokale pressefolk, men han skulle også samle inn Birgitte Kjos Fonn opplysninger som var vanskelig å få tak i på annen Redaktør Mediehistorisk Tidsskrift måte. Dette kunne tolkes som at agenten skulle opptre [email protected] som en slags spion i Tyskland, og dette unnlot heller ikke pressen å nevne da saken ble offentlig kjent. Uredelig var det i alle fall, og historien ble stående Dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift utforsker som en fadese for alle involverte. særlig forholdet mellom journalistikk og propaganda, Under den spanske borgerkrigen ble film for informasjon og PR. alvor tatt i bruk som målrettet propandavåpen under Idet historien om UDs hemmelige pressekontor krig, og kjente internasjonale filmskapere valfartet i dette nummerets første artikkel tar til, har Norge nærmest til Spania for å lage film. Var de ikke kjente nettopp løsrevet seg fra Sverige. Den nye selvstendige før de dro, ble de det ofte etter å ha laget filmene. nasjonen har etablert sitt eget utenriksdepartement, Men ikke alle ble filmskapere. En av dem var Haakon og er opptatt av hvordan Norge blir fremstilt i uten- Lie, som allerede i desember 1936 reiste til Spania landske medier. Samtidig blir det forventet at pressen og laget en norsk dokumentarfilm. Filmen Spania, forholder seg lojalt til Norges utenrikspolitikk, og Spania er nylig gjenfunnet og restaurert. Hvordan forholdet mellom presse og myndigheter er nært. filmen ble til, og hvordan filmer av denne typen ble I dette klimaet blir det etablert et hemmelig presse- brukt i den pågående konflikten, er tema for Rolf kontor under UD i 1909. Werenskjolds artikkel. Hvorfor hemmelig? Myndighetene antok at åpen Borgerkrigen i Spania ble formidlet til publikum propagandavirksomhet ikke ville gi de ønskede resul- både gjennom aviser, radio og nyhetsfilm. Men propa- tater, forteller Øystein Pedersen Dahlen. Dermed gandafilmer var også svært viktige. Engasjementet for ble det ansatt en egen presseagent, som særlig Spania var stort, og sammen med Hjelpekomiteen for skulle jobbe i Berlin – der stemningen for tiden var Spania spilte AOF – Arbeidernes opplysningsforbund – vel svenskvennlig. Den nyansatte presseagenten gikk en nøkkelrolle i å arrangere talløse Spania-møter med fra jobb som journalist i Morgenbladet, og ble sendt til over hundre organisasjoner involvert, landet over. Berlin under dekke av å være – ja, nettopp, journalist i Den omfattende bruken av dokumentarfilm var noe Morgenbladet. Ved at han opptrådte som pressemann mediespesifikt nytt, AOF var trolig avgjørende som ble det antatt at det ville være mye lettere for ham å filmimportør og distribusjonsnett – og lederen for det komme i kontakt med andre pressefolk, og påvirke hele var Haakon Lie, det omstridte, men ubestridelige hva som ble skrevet om Norge. politiske talentet som siden var generalsekretær i Først ble kontoret støttet av en samlet norsk Arbeiderpartiet i nesten et kvart århundre. presse. Pressens folk hadde også en finger med i spillet Den første norske PR-kampanjen i statlig regi da den hemmelige siden av tjenesten ble foreslått, fant sted på 1950-tallet. På et tidspunkt hvor partipres- og Stortinget bevilget penger til den – selvsagt med sen som system sto i senit, ble den såkalte Eriksen- konfidensiell behandling. kampanjen til, en statlig informasjonskampanje som MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 9 skulle hjelpe folk å forstå hvordan de skulle håndtere finner vi heretter etter tittelbladet «Forum». det nye systemet med forskuddsskatt. I seg selv var Den første artikkelen i Forum-delen har imidlertid ikke kampanjen spesielt omfattende, men den la en spesiell historie. Den handler om dekningen av grunnlaget for det som ble den statlige norske infor- det såkalte bokseropprøret i Kina i 1900, og er masjonspolitikken, skriver Magne Lindholm. skrevet av sinologen Ole Bjørn Rongen. Rongen En av arkitektene bak kampanjen var Arbeider- var førsteamanuensis i journalistikk ved Universi- partiets ledende pressepolitiker gjennom mange tetet i Stavanger inntil han gikk bort etter lengre tids år, blant annet som regjeringens pressetalsmann sykdom 12. april i år. og statssekretær ved statsministerens kontor – og Rongens artikkel var fagfellevurdert og anbefalt dessuten formann i den norske PR-klubben, Olaf Sol- antatt etter en viss omarbeiding, men helsetilstanden umsmoen. Som PR-mann fikk Solumsmoen innblikk hans ble betydelig forverret før han fikk gjort revi- i amerikansk PR-ideologi, som nærmest sømløst ble deringen. Da han forsto at det nærmet seg det siste, integrert med Arbeiderpartiets visjon om et moderne gjorde vi en avtale om at artikkelen skulle trykkes samfunn. Et viktig element i denne ideologien var en uansett, og at tidsskriftet skulle gjøre oppmerksom individ orientert medieretorikk som ikke mange år på at forfatteren aldri rakk å ta fagfellevurderingen til senere skulle bli et viktig innslag i pressen. Dessuten følge. Rongens hustru gjennom nesten 50 år, Joan, har var det starten på et system som ga pressen kjær- til tross for en tung tid vært svært behjelpelig med å komne inntekter i bytte for annonseplass. Det var følge opp arbeidet da artikkelen ble satt i produksjon. ingen selvfølge. Fortsatt mente ledende byråkrater Artikkelen tar for seg norsk presses behandling at pressen hadde en plikt til å formidle informasjon av et av de mange opprørene som fant sted i Kina fra staten – og dessuten vederlagsfritt. på 1800-1900-tallet. Det som kalles bokseropprøret Fra dette nummeret innfører vi et tydelig – fysisk etter en reformbevegelse som oppsto i Shandong- – skille mellom det fagfellevurderte stoffet og øvrige provinsen, kom etter at forsøket på å få til omfattende artikler, essays, anmeldelser etc. Selv om Mediehistorisk reformer var blitt kvalt av Kinas keiserinne. Videre Tidsskrift er et vitenskapelig tidsskrift, er det også hadde Kina tapt krigen mot Japan i 1895, utlendinger svært viktig for et tidsskrift av denne typen å holde gjorde aggressive framstøt for å sikre seg kinesisk kontakten med all den kompetansen på mediehistorie infrastruktur, og hungersnøden truet. I denne situa- som finnes utenom universitets- og høyskolesektoren. sjonen rettet boksernes sinne seg mot utlendinger, Praktiserende journalister og eks-journalister er en og det forekom regelrette massakrer av misjonærer yrkesgruppe med godt grep både om kildehånd- og sannsynligvis over 30.000 kinesiske kristne. tering og fremstilling, og leverer stoff vi ikke ville vært Etter mastergrad om kinesisk filosofi ved Columbia, foruten. Presseminnene, et fast innslag i de fleste ble Rongen universitetsstipendiat på Blindern. Der- av tidsskriftets numre, er i seg selv viktige kilder for etter var han bl. a. journalist i NRK i tjue år, inntil han i ettertidens mediehistorie. Vi ønsker også å ha et visst 1999 ble ansatt ved journalistutdanningen i Stavanger. utbud av debatt, essays og bokanmeldelser, enten I nekrologen i Klassekampen beskrev Harald Bøckman det er skrevet av forskere
Load more

Recommended publications
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Monarki-Eller-Republikk-I-1905.Pdf (1.436Mb)
    Monarki eller republikk i 1905 Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II © Jo toft Brochmann 2014 Monarki eller republikk i 1905 – Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann http://www.duo.uio.no Trykk: OkPrintShop Forsideillustrasjon: Valgets ”kval” av Ingrid Alice Klausen III Forord Når jeg nå endelig er ferdig med denne masteroppgaven, må jeg si meg fornøyd med to ting: a) At jeg mener å ha kommet vel i havn med et stort stykke arbeid. b) At det har vært en lærerik prosess. Jeg skal bli lærer, og føler at det relativt snevre temaet jeg har dykket ned i, har gitt meg innsikt i en rekke overordnede temaer, som politiske prosesser, (1905-)politisk retorikk og statsformers betydning oppgjennom historien. Det har særlig mot slutten vært et slit å henge med hodet over en stor bok og en medium stor data, men for det meste har det vært ganske så fornøyelig. De jeg vil takke er i første rekke meg selv: Uten mine fingre, min hjerne og ikke minst mitt dunkende hjerte, ville jeg aldri ha klart dette! Dernest vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen, som med sitt engasjement og sine brede kunnskaper har vært til stor hjelp. Jeg har dessuten satt pris på at han har oppmuntret meg til å ta mine egne valg. Jeg vil også takke Martin, som har hjulpet meg med oppsettet, Ingrid, som designet den nydelige forsiden, min søster, som har vært god å diskutere oppgaven med, og ikke minst mamma, som leste en super korrektur i innspurten.
    [Show full text]
  • Standard Oil, the International Oil Industry and the Scandinavian States, 1890–1939
    Scandinavian Economic History Review ISSN: (Print) (Online) Journal homepage: https://www.tandfonline.com/loi/sehr20 The quest for a non-competitive market: Standard oil, the international oil industry and the Scandinavian states, 1890–1939 Päl Thonstad Sandvik & Espen Storli To cite this article: Päl Thonstad Sandvik & Espen Storli (2020) The quest for a non-competitive market: Standard oil, the international oil industry and the Scandinavian states, 1890–1939, Scandinavian Economic History Review, 68:3, 289-305, DOI: 10.1080/03585522.2020.1786448 To link to this article: https://doi.org/10.1080/03585522.2020.1786448 © 2020 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 02 Aug 2020. Submit your article to this journal Article views: 476 View related articles View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at https://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=sehr20 SCANDINAVIAN ECONOMIC HISTORY REVIEW 2020, VOL. 68, NO. 3, 289–305 https://doi.org/10.1080/03585522.2020.1786448 The quest for a non-competitive market: Standard oil, the international oil industry and the Scandinavian states, 1890–1939* Päl Thonstad Sandvik and Espen Storli Department of Modern History and Society, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway ABSTRACT ARTICLE HISTORY This article focuses on the expansion of the international oil majors into Received 1 December 2018 Scandinavia in the period before World War II. From 1890, Standard Oil Accepted 7 June 2020 dominated the Scandinavian markets, but gradually the company’s hold KEYWORDS on these markets was challenged by competitors. The article discusses cartels; government-business how Standard oil achieved its market power in Scandinavia, and how relations; oil industry the relationship between the company and its competitors, customers, and other stakeholders developed from 1890 to 1939.
    [Show full text]
  • The Norwegian Income Distribution 1892-1929
    Norwegian School of Economics Bergen, spring 2017 Equality Before the Welfare State The Norwegian Income Distribution 1892-1929 Eirik Berger Håkon Block Vagle Supervisor: Kjell Salvanes Master thesis in Economics and Economic Analysis NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS This thesis was written as a part of the Master of Science in Economics and Business Administration at NHH. Please note that neither the institution nor the examiners are responsible − through the approval of this thesis − for the theories and methods used, or results and conclusions drawn in this work. Parts of the data used in this thesis are from the Norwegian Centre for Research Data Municipal Database. The Norwegian Centre for Research Data is not responsible for our data analysis or our interpretations. 2 Contents 1. Introduction 6 2. Literature review 11 2.1 Long-run international trends in income inequality 11 2.2 Income inequality in Norway 11 2.3 Economic theory explaining long-run changes in inequality 15 2.3.1 Early literature 15 2.3.2 International trade 15 2.3.3 Skill-biased technological change 16 2.3.4 Superstar effects 17 2.3.5 Demography 17 2.3.6 Compensatory wage differentials 17 2.3.7 Wealth, wars and major financial crises 18 2.3.8 Tax 19 2.3.9 The Kuznets curve hypotehsis 19 3. Data 22 3.1 The ideal data 22 3.2 The data we have 23 3.2.1 Income data including firms: Tax reports for 1888, 1892-1903 and 1906 24 3.2.2 Income data on individual taxpayers only for 1892, 1906 and 1913 25 3.2.3 The 1930 census income data 25 3.2.4 How income is defined 26 3.2.5 How tax units are defined 26 3.2.6 How Kiær estimated the bottom part of the income distribution 27 3.2.7 Dividends, capital gains and the number of stock companies 27 3.2.8 How tax authorities assessed income 28 3.2.9 Variable lowest taxable income 29 3.2.10 Other data weaknesses 32 3.2.11 Supplemental data 34 3.3 Summary statistics 35 3.3.1 National level income data 35 3.3.2 Local level income data (1929) 36 4.
    [Show full text]
  • Folk I Nord Møtte Prester Fra Sør Kirke- Og Skolehistorie, Minoritets- Og
    KÅRE SVEBAK Folk i Nord møtte prester fra sør Kirke- og skolehistorie, minoritets- og språkpolitikk En kildesamling: 65 LIVHISTORIER c. 1850-1970 KSv side 2 INNHOLDSREGISTER: FORORD ......................................................................................................................................... 10 FORKORTELSER .............................................................................................................................. 11 SKOLELOVER OG INSTRUKSER........................................................................................................ 12 RAMMEPLAN FOR DÅPSOPPLÆRING I DEN NORSKE KIRKE ........................................................... 16 INNLEDNING .................................................................................................................................. 17 1. BERGE, OLE OLSEN: ................................................................................... 26 KVÆFJORD, BUKSNES, STRINDA ....................................................................................................... 26 BUKSNES 1878-88 .......................................................................................................................... 26 2. ARCTANDER, OVE GULDBERG: ................................................................... 30 RISØR, BUKSNES, SORTLAND, SOGNDAL, SIGDAL, MANDAL .................................................................. 30 RISØR 1879-81 ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Folkevæpningssamlagene I Nytt Lys En Studie Av De Venstreradikale Skytterlagenes Politiske Betydning
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Lektorutdanning i historie Vår 2021 Sondre Solbakken Folkevæpningssamlagene i nytt lys En studie av de venstreradikale skytterlagenes politiske betydning Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap Postboks 235 3603 Kongsberg http://www.usn.no © 2021 Sondre Solbakken Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng Sammendrag Året 1884 markerer et viktig vannskille i Norges historie. Selv om parlamentarismen først gjorde sitt endelige inntog i 1895, er det legitimt å hevde at omveltningen ni år tidligere var en demokratisk milepæl. Johan Sverdrups venstreregjering som kom til taburettene i juni 1884, representerte på mange måter en ny og mer progressiv retning, hvor nasjonalforsamlingen ble en mer toneangivende faktor. Et demokratisk grunnlag ble lagt, og i tiden som fulgte gikk Norge hen og ble et foregangsland i demokratisk henseende. Det var imidlertid ikke kun valgseiere og opinionens oppslutning som muliggjorde dette retningsskiftet innen norsk politikk. Som et ledd i sin indignerte kamp mot kongemaktens prerogativer, opprettet Venstre de såkalte folkevæpningslagene. Organisasjonen, som i 1880 brøt ut av den alt eksisterende Centralforeningen, gikk raskt hen og ble skytterbevegelse med klare politiske funksjoner og målsetninger. I løpet av 1880-årene fungerte denne bevegelsen av politisk engasjerte skyttere som et pressmiddel mot kongemakten. De ble i samtiden fremstilt som et pålitelig maktmiddel, hvis hensikt var å sikre at riksrettsdommen over ministeriet Selmer ble tatt til følge. Ble ikke dette gjort, ville den såkalte parlamentets hær etter sigende stå parate, og om nødvendig forsvare deres syn på 1814-grunnloven med våpenmakt.
    [Show full text]
  • IFS Arbok 1985.Pdf (5.667Mb)
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies IV ©Forlaget TANO 1985 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-2090-1 Engers Boktrykkeri A/S, Otta Innhold Forord . 7 Foreword . 12 T.M. Hetland: Då Moskva sa nei til Norden. Sovjets syn på Norden og NATO 1948-1952 . 13 English Summary . 61 T.M. Hetland: Atomrasling og avspenning. Sovjet og norsk tryggingspolitikk 1953-1958 . 63 English Summary . 108 R. Berg: «Det land vi venter hjælp af». England som Norges beskytter 1905-1908 . Ill English Summary . 165 J. Sanness: Norske historikere og den kalde krigen . 169 English Summary . 184 O. Wicken: Våpenimport eller egenproduksjon? Hvorfor Norge ikke bygde ut militær industri 1945-1950 186 English Summary . 223 F. Fagertun: Militærmakten og <<den indre fiende» 1918-1940 ...................................... 225 English Summary .................................. 268 Bidragsytere . 271 Notes on contributors ............................... 271 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter - presenterer med dette FORSVARSSTUDIER IV. Bidragene i årboken, som er skrevet av institusjonens faste forskere og andre spesielt inviterte, er basert på mye ny forskning, og gir derfor et vell av nye opplysninger om viktige og til dels dramatiske sikkerhetspolitiske begivenheter i vår samtid. Artiklene er tidligere utgitt i vår serie FHFS notat, og årboken inneholder alle notatene fra 1984, med unntak for et bidrag av professor Olav Riste om de historiske grunntrekk i norsk sikkerhetspolitikk. Denne publiseres i J.J. Holst (ed.), Norwegian Foreign Policy for the 1980's (Universitetsforla­ get Oslo og Oxford University Press, 1985). Årboken tar denne gangen opp tre hovedemner: Vårt forhold til Sovjet og til Vestmaktene i nyere tid, den norske militærindustris levekår i skyggen av billig våpenhjelp fra USA og til slutt redselen for revolt fra venstre i mellomkrigstiden.
    [Show full text]
  • (Seil) F. ”Asgerd” Åberg, Eric, F. 21/3-1891 (Svensk Sjømann
    Åberg, Axel Christian (skipsfører) Se skipsopplysningsarkiv (seil) F. ”Asgerd” Åberg, Eric, f. 21/3-1891 (svensk sjømann) Minner fra hans tid til sjøs, se Opplysningsarkiv [656.6.07:92]:620.123.1 Aaby, E. B. Pers. Å 1 Aadne, Gunnar Pers. Aa 1 Aadnesen, Ludvig, f. 25/10-1869 (skipsreder) Pers. Å 2 NSM 2927 (fotografi – portrett) Portrett, se Folio B92 Aadnesen, Ludvig Aagaard, Adolf, (sjømann) Pers. Aa 1 Aagard, Martin, (marinemaler) Gammelt bilde til Marinemuseet, se Opplysningsarkiv 758.2 (481) Mappe II Aagaard, Oscar. Pers. Å 1 Aagre, Mathias, - 1990, (sjøkaptein) Pers. Aa 1 Aamundsen, J. L. Pers. Å 1 Aanderaa, Ivar, 1929 – 1997 Pers. Aa 1 Aanensen, Lars Gunnar Pers. Aa 1 Jakten på Amundsen-skulpturer, se Personalia Amundsen, Roald Aanes, Daniel ”Møte med Kapp Horner og hvalfanger fra Årsund”, se Opplysningsarkiv (656.6.07:92):629.123.1 Forteller om Kapp Horn-seilas med Bk. ”Killarny” til Romsdalsposten 21/4-1983, se Oppl. arkiv 910.4 (83) ”Kapp Horn-seileren fyller 100”. Se oppl.ark. 910.4 (83) Aanes, Håkon Aanes båtbyggeri; ”Kapp Horn-seileren fyller 100”. Se oppl.ark. 910.4 (83) Aanonsen, A. (Aanon) (skipsfører) Frydentopp, Barbu, Arendal Pers. Å 1 Aanonsen, Aanon, (kaptein) Kaptein Aanon Aanonsen, født i Kragerø 1840. Han førte bark ”Jomfruland”. Kjent for å være en hjertelig og ømhjertet kristen. Innmeldt i Broderkretsen i 1888. ”Bud fra Havet”1974 nr. 1 / 2 Aanonsen, Anton. Pers. Å 1 Aanonsen, John, (skipsbygger) Manus 38 Aanonsen, Tellef Arkiv 4019 Aarebrot, Anton, (modellbygger) Pers. Aa 1 In memorian Anton Aarebrot 1901-1994, se Norsk Sjøfartsmuseum.
    [Show full text]
  • «Det Glade Vanvids Følger»
    «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 I © Eivind Foldøy Grutle 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Mellomkrigstiden var en dramatisk, uoversiktlig og polarisert periode i norsk historie. Å skrive om høyreradikalisme i mellomkrigstiden er derfor en spennende, men til tider frustrerende oppgave. Jeg ønsker med denne masteroppgaven å bidra til å oppklare og rydde opp. Samtidig håper jeg at oppgaven også kan legge et grunnlag for økt interesse og videre utforskning av norsk høyreradikalisme på 1920-tallet, et felt i norsk historie som fortjener mer oppmerksomhet. Når oppgaven nå står ferdig vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen for motivasjon, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler. Jeg vil også takke min historieinteresserte far for å ha lest gjennom oppgaven og gitt tilbakemelding i sluttfasen. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Karen for gjennomlesning, motivasjon og tålmodighet. Blindern, 3. mai 2018. III IV Sammendrag Denne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk.
    [Show full text]
  • Høiland, Samuel.Pdf (1.565Mb)
    «Det jevne Folkestyre, som de i Aanden saa» Republikanerne i Lister og Mandals amt i 1905 SAMUEL HØILAND VEILEDER Harald Rinde Universitetet i Agder, 2018 Fakultet for humaniora pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie Forord «Hva hvis?» Det er et spørsmål som alltid har fasinert meg i historiefaget. Kontrafaktisk historie. Historien om republikaneren og statsformsdebatten i 1905 er et eksempel på et historisk veiskille hvor en kan begynne å tenke i de banene. Selv om det er jeg som har skrevet oppgaven er dens grunnlag kun blitt muliggjort ved hjelp av andre. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder Harald Rinde som var den som introduserte meg for problemstillingen. Rinde har vært en fantastisk veileder som har hjulpet meg gjennom tykt og tynt i hele år og vært med på å føre skuta i havn. Han har hele tiden hatt tro på mitt prosjekt og kommet med gode råd, veiledning og hørt på mine refleksjoner. Jeg har også fått uvurderlig hjelp av andre. Jeg vil rette en spesiell takk til Høgskulen i Volda som i begeistring engasjerte seg da de fikk høre om mitt prosjekt. Jeg vil også rette en stor takk til redaksjonen i avisen Agder i Flekkefjord som lot meg få innsyn i deres arkiv da jeg henvendte meg til dem angående mitt prosjekt. Jeg vil også rette en takk til de ansatte ved statsarkivet i Kristiansand, Flekkefjord kommune, Flekkefjord museum, ved Mandal bibliotek, Kristiansand folkebibliotek og Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Agder, for deres hjelp med å finne fram til lokalaviser og arkivmateriale.
    [Show full text]
  • 2005-3 Ombrukket 3 26-10-05 12:07 Side 31
    2005-3 ombrukket 3 26-10-05 12:07 Side 31 SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 35, NR. 3/2005 31-49 Republikk eller monarki? Forfatningsspørsmålet i 1905 Roy Andersen [email protected] Abstract In the aftermath of the European revolutions of the mid 19th century, republican ideals appeared within radical movements in Norway. The struggle against a state led by the bureaucratic elite and monarchal power gave new impetus to the republican movement, and many politicians of the Left party (Liberal) declared themselves to be republicans. But this was mainly a principle; republicanism never became a political demand within the Left party. The main priorities were reform subjects like the introduction of parliamentary power and increased national independ- ence. At the same time republicanism was undermined by the very same nationalism which nourished it. The view of the age of the sagas as a golden period where kings held the roles of heroes increased the legitima- cy of the monarchy. When the question of the constitution was raised in 1905, it was overshadowed by the desire to obtain international recogni- tion for Norway as a nation. Christian Michelsen, a republican, was broadly supported when the question was postponed until the crisis with Sweden was resolved. In the intervening time he changed his mind, and when the issue was again raised after the reconciliation in Karlstad, he whole-heartedly supported the maintenance of the monarchy. Considering Michelsen’s position in the eyes of the population after hav- ing masterminded the abolishment of the union with Sweden plus the fact that the republicans lost sympathy after the criticism of the Karlstad reconciliation, it is hardly surprising that an overwhelming majority both in parliament and in the referendum elected to maintain the monarchy.
    [Show full text]