DOCSLIB.ORG

Venstre 125År

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Venstres Hovedorganisasjon Venstre 125 år Møllergt. 16 0179 Oslo Jubileum i Gamle Logen i Oslo Tlf.: 22 40 43 50 28. januar 2009 Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no E-post: [email protected] Venstre 125 år Etter oppdrag fra Venstres sentralstyre har ju- Det er mange tema som representerer de lange bileumskomiteen forberedt markeringen av linjene i Venstres arbeid. Det er kampen for 125-årsdagen for stiftelsen av Venstre. folkestyre, mot ekspertstyre og arbeidet for maktspredning altså beslutninger utenfor de Komiteen har bestått av Odd Einar Dørum, leder, lukkede rom. Venstre står i spissen for at kunn- og medlemmene Helge Hveem, Eldbjørg Løwer, skap er nøkkelen til et levende demokrati og et Audun Heskestad og Helge Solum Larsen. Olav framtidsrettet næringsliv, og vi vil sikre og byg- A. Røssaak har tiltrådt komiteens arbeid, og Rita ge felleskapsløsninger som forplikter alle til å ta Sletner har vært komiteens sekretær. et sosialt ansvar. De siste 40 årene har vi vært en sterk forkjemper for et bærekraftig miljø. Hovedmarkeringen skjer ved møtet i Gamle Lo- gen onsdag 28. januar. I denne sammenheng Venstre er et mindre parti enn i 1884. Men det er utgis dette heftet som presenterer viktige his- viljen til å løfte disse grunnleggende samfunns- toriske data om Venstre og en oversikt over lit- spørsmålene som gir styrke og retning også for teratur om Venstre. dagens parti, som nå står sterkere enn på over 20 år. For jubileumskomiteen er jubileumsmarkeringen også starten på den spennende valgkampen i 2009. Odd Einar Dørum Helge Hveem Eldbjørg Løwer Audun Heskestad Helge Solum Larsen Olav A. Røssaak Rita Sletner, sekretær 3 Program Innledninger ved: Lar Sponheim Trine Skei Grande Odd Einar Dørum Guri Melby Gunnar Kvassheim Kunstneriske innslag: Karl Seglem Kulturentusiastene Singh Supreme (dhol) og Eliyas Masih (tabla) Barratt Due musikkinstitutt ved Amelie Lied Haga (fiolin) og Sandra Lied Haga (cello) Anneli Drecker Konferansierer: Ingrid Espelid Hovig og Eivind Grimsby Haarr 4 Innholdsfortegnelse 1. Forord ...................................................................3 2. Program: Jubileum i Gamle Logen i Oslo 28. januar ......4 3. Oppslutning ved stortingsvalg ...................................6 4. Parlamentariske ledere i Venstre ................................7 5. Statsråder fra Venstre ..............................................8 6. Venstres statsministere .......................................... 16 7. Venstres stortingspresidenter .................................. 17 8. Venstres partiledere ............................................... 17 9. Venstrebibliografi .................................................. 18 Omslagsfoto: Utsnitt av Christian Kroghs maleri av «parlamentarismens far», Johan Sverdrup. Portrettet henger i Stortinget. Redigering: Steinar Haugsvær. Design: Thomas Hansen 5 3. Oppslutning ved stortingsvalg Vi kan knapt forholde oss til beregninger for Årstall % av stemmene Antall rep. prosentvis oppslutning før 1900. De første Stor- 1882 83 av 114 tingene ble valgt uten partier, alle kandidatene 1885 63,4 % 84 av 114 var uavhengige. Representantene dannet parti- 1888 41,8 % 39 av 114 grupperinger i tinget etter at valget var gjort. 1891 50,8 % 63 av 114 Det er for disse valgene gjort en beregning på 1894 50,4 % 59 av 114 bakgrunn av støtte til Venstres valgmannslister. 1897 52,7 % 79 av 114 For valget i 1882 var ikke valgmannslistene nød- 1900 54 % 77 av 114 vendigvis Venstre-lister, siden Venstre ikke var 1903 43 % 50 av 117 formelt etablert. 1906 45,4 % 73 av 123 1909 30,7 % 46 av 123 Representativiteten kan også diskuteres, det er 1912 40,2 % 76 av 123 få faktiske stemmeberettigede før 1900. Almenn 1915 33,3 % 74 av 123 stemmerett for menn ble innført i 1898 (for alle 1918 28,3 % 52 av 126 menn som på valgdagen hadde fylt 25 år). Stor- 1921 20,1 % 37 av 150 tinget vedtok i 1899 at det ikke var nødvendig 1924 18,6 % 34 av 150 å sverge ed til grunnloven og skrive seg inn i 1927 17,3 % 30 av 150 valgmantallet for å bli stemmeberettiget. 1930 20,2 % 33 av 150 1933 17,1 % 24 av 150 Mens andelen stemmeberettigede lå under 10 1936 16,0 % 23 av 150 prosent på hele 1800-tallet, økte den dramatisk 1945 13,8 % 20 av 150 i perioden 1900-1949. Den første virkelig store 1949 13,1 % 21 av 150 økningen i andelen personer med stemmerett 1953 10,0 % 15 av 150 skjedde til valget i 1900, da 19 prosent av be- 1957 9,7 % 15 av 150 folkningen var stemmeberettigede. 1961 8,8 % 14 av 150 1965 10,4 % 18 av 150 1969 9,4 % 13 av 150 1973 3,5 % 2 av 155 1977 3,2 % 2 av 155 1981 3,9 % 2 av 155 1985 3,1 % 0 av 157 1989 3,2 % 0 av 157 1993 3,6 % 1 av 165 1997 4,5 % 6 av 165 2001 3,9 % 2 av 165 2005 5,9 % 10 av 169 6 4. Parlamentariske ledere 1883 - 1884 Johan Sverdrup 1906 - 1907 Carl Berner 1884 - 1885 Johannes Steen 1908 Gunnar Knudsen 1885 Ole Anton Quam 1908 -1915 Wollert Konow (Hedmark*) 1885 - 1888 Johannes Steen 1915 Jørgen Løvland 1889 - 1891 Carl Berner 1916 - 1918 Johan Ludvig Mowinckel 1891 - 1894 Viggo Ullmann 1919 - 1920 Ivar P. Tveiten 1895 Johannes Steen 1920 - 1921 Gunnar Knudsen 1898 - 1900 Carl Berner 1922 - 1924 Ivar P. Tveiten 1901 - 1903 Edvard Liljedahl 1925 - 1926 John I. Volden 1926 - 1928 Johan Ludvig Mowinckel I perioden 1889-1905 var gruppeledelsen kolle- 1928 - 1930 Knut Markhus gial. Den formelle ledelsen skiftet mer enn det 1931 Gunnar Eiesland som fremgår av årstallene over, blant annet var 1932 - 1933 Johan Ludvig Mowinckel Jørgen Løvland parlamentarisk leder annenhver 1933 - 1934 Gunnar Eiesland uke med Viggo Ullmann i en periode. Berner og 1935 Neri Valen Ullmann var de som var ledere mesteparten av 1936 -1940 Johan Ludvig Mowinckel tiden. 1945 Neri Valen 1946 - 1950 Jakob Lothe 1951 - 1953 Neri Valen 1954 - 1970 Bent Røiseland 1970 - 1972 Helge Seip 1972 - 1985 Hans Hammond Rossbach 1993 - 1997 Lars Sponheim 1997 - 2000 Gunnar Kvassheim 2000 - 2001 Lars Sponheim 2001 - 2005 Trine Skei Grande 2005 - Lars Sponheim * Wollert Konow er markert med Hedmark, for å skille ham fra statsminister Wollert Konow, Søn- dre Bergenhus. 7 5. Statsråder fra Venstre (sortert alfabetisk) Abrahamsen, Lars Kristian Statsråd i Handelsdepartementet fra 19. mars 1908 til 11. april 1908. Sosialdepartementet fra 1. oktober 1916 til 20. februar 1919. Justisminister fra 31. januar 1913 til 26. juli 1916. Amundsen, Olaf Justisminister fra 22. juni 1921 til 24. august 1922. Anderssen-Rysst, Torgeir Forsvarsdepartementet fra 15. februar 1928 til 12. mai 1931. Arctander, Sofus Sjef for Indredepartementet, 1884 - august 1885 og august 1886 - 17. februar 1888. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, august 1885-august 1886. Handelsminister fra 11. mars 1905 til 23. oktober 1907 og fra 23. oktober 1907 til 19. mars 1908. Årstad, Søren Tobias Finansminister fra 6. november 1900 til 8. juni 1901. Stats- rådsavdelingen i Stockholm fra 8. juni 1901 til 21. april 1902. Justisdepartementet fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903. Astrup, Hans Rasmus Sjef for Arbeidsdepartementet, 1. september 1885 til september 1887. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, september 1887 til17. februar 1888. Berg, Paal Olav Sosialdepartementet fra 20. februar 1919 til 21 juni 1920. Justisminister fra 25 juli 1924 til 5. mars 1926. Berge, Abraham Finansminister fra 7. juni 1905 til 23. oktober 1907. Kirke- minister fra 23. oktober 1907 til 19. mars 1908. Berner, Carl Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, 6. mars 1891 til juli 1892. Kirkedepartementet, juli 1892 til 2. mai 1893. Blehr, Otto Albert Norges statsminister i Stockholm fra 17. februar 1898 til 21. april 1902. Sjef for Indredepartementet fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903. (Fra 1.1.03 kalt Handelsdepar- tementet). Sjef for Revisjonsdepartementet fra 9. juni 1903 til 22. oktober 1903. Konstituert finansminister fra 16. juli 1915 til 12. desember 1915. Justisminister fra 1. mai 1917 til 21. juni 1920. Finansdepartementet fra 22. juni 1921 til 6. mars 1923. Blix, Elias Sjef for Kirkedepartementet, 1884- august 1885 og august 1886 - 24. februar 1888. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, august 1885-august 1886. 8 Bræk, Ola Skjåk Industridepartementet fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973. Bryggesaa, Aasulv Olsen Kirkedepartementet fra 31. januar 1913 til 26. oktober 1915. Bull, Edvard Hagerup Konstituert sjef for Finansdepartementet, 6. juni til 8. juli 1889. Cappelen, Johan Justisdepartementet 25. juli 1945 til 5. november 1945. Castberg, Johan Justisdepartementet fra 18. mars 1908 til 2. februar 1910 (som radikal). Statsråd for handelsdepartementet 31. januar 1913 til 3. juni 1913. Sosialdepartementet fra 3. juni 1913 til 21. april 1914. Christophersen, Wilhelm Christopher Utenriksminister fra 19. mars 1908 til 2. februar 1910. Daae, Ludvig Sjef for Armédepartementet, 1884 - 30. april 1885. Dahl, Walter Scott Sjef for Indredepartementet, 5. mars 1888 - sept 1888. Sjef for Justisdepartementet, juni 1888 til 1889. Dawes, Karl Friedrich Griffin Forsvarsminister fra 23. oktober 1907 til 19. mars 1908. Dørum, Odd Einar Samferdselsminister fra 17. oktober 1997 til 15. mars 1999. Justis- og politidepartementet fra 15. mars 1999 til 17. mars 2000. Justis- og politidepartementet fra 19. oktober 2001 til 17. oktober 2005. Eika, Hallvard Landbruksdepartementet fra 21. august 1970 til 17. mars 1971. Handels- og skipsfartsdepartementet fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973. Evjenth,Haakon Martin Justisminister fra 15. februar 1928 til 21. november 1930 Five, Haakon Martin Provianteringsdepartementet fra 20. februar 1919 til 21 juni 1920. Landbruksminister fra 26. juli 1921 til 6. mars 1923 og fra 25. juli 1924 til 5. mars 1926. Landbruksminister fra 3. mars 1933 til 20. mars 1935. Fjellanger, Guro Miljøverndepartementet fra 17. oktober 1997 til 17. mars 2000. Foosnæs, Hans Konrad Statsråd for Landbruksdepartementet fra 19. mars 1908 til 11. april 1908 Friis Petersen, Kristian Sosialdepartementet 22. april 1914 til 1. oktober 1916. Handels- og Sjøfartsdepartementet fra 1. oktober 1916 til 20. februar 1919. Gabrielsen, Hans Konsultativ statsråd i Forsyningsdepartementet 25. juli 1945 til 5. november 1945. Hasund, Sigvald Mathias Kirkedepartementet fra 15.
Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie

    Kunnskapsdepartementets Historie

    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.

  • 08-15-14 Digital.Indd

    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Arts Taste of Norway « Å eg veit meg eit land langt der Like cooking Fossum’s latest oppe mot nord, med ei lysande thriller reviewed strand mellom høgfjell og fjord. » fish in a bag Read more on page 15 – Elias Blix Read more on page 8 Norwegian American Weekly Vol. 125 No. 28 August 15, 2014 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy A DIY tour of Norway’s fjords DONALD V. MEHUS New York The fjords of Norway stand The tour begins by train in the morning cost line the route. Just be sure to make high on lists of the great natural from either Oslo (headed west) or Bergen your lodging reservations in advance. wonders of the world. Who has not (headed east) to the middle of Norway. As I have taken this particular fjord and dreamed of visiting the majestic though you have not had a wealth of beauti- mountain tour a number of times, and Sognefjord, the country’s longest ful scenery at the very start, then the won- for the most part I did not need to make and mightiest? Or the spectacular derfully scenic route winds by boat and bus transportation reservations in advance. I Geirangerfjord with its magnificent up north through the center of the country to just boarded train, boat, or bus with ticket view from Flydalsjuvet, with cruise Sognefjord, then farther on to Geirangerfjord in hand, and away we went. However, it’s ships ever plying its still waters? and Åndalsnes and so by train back to Oslo.
  • Kirkemusikksenter Nord (Kin) Har Til Formål Å Være Et Ressurs- Og Kompetansesenter for Kirkemusikerne I Nord-Norge Og Det Kirkemusikalske Arbeid I Landsdelen

    Kirkemusikksenter Nord (Kin) Har Til Formål Å Være Et Ressurs- Og Kompetansesenter for Kirkemusikerne I Nord-Norge Og Det Kirkemusikalske Arbeid I Landsdelen

    Kirkemusikksenter Nord Årsmelding for 2011 2 Kirkemusikksenter Nord Årsmelding for 2011 Innhold Forord ..................................................................................................................................................... 3 1. Styre og representantskap ................................................................................................................. 4 1.1 Styrets virksomhet .................................................................................................................... 4 1.2 Representantskapets virksomhet ............................................................................................. 4 1.3 Administrasjonen ......................................................................................................................... 6 2. Aktivitet ........................................................................................................................................... 6 2.1 Virksomhet i forhold til målsettinger i vedtektene ................................................................... 6 2.1.1 Å arbeide for videreutvikling og faglig oppdatering av kirkemusikere, drive nettverksBygging og samordne kirkemusikalske tiltak ................................................................... 6 2.1.2 Å arbeide for rekruttering og opplæring innen kirkemusikk, og fremme engasjement og samvirke mellom amatører og profesjonelle ................................................................................. 7 2.1.3. Å dokumentere og informere om kirkemusikk,
  • The Scandinavian Currency Union, 1873-1924

    The Scandinavian Currency Union, 1873-1924

    The Scandinavian Currency Union, 1873-1924 Studies in Monetary Integration and Disintegration t15~ STOCKHOLM SCHOOL 'lJi'L-9 OF ECONOMICS ,~## HANDELSHOGSKOLAN I STOCKHOLM BFI, The Economic Research Institute EFIMission EFI, the Economic Research Institute at the Stockholm School ofEconomics, is a scientific institution which works independently ofeconomic, political and sectional interests. It conducts theoretical and empirical research in management and economic sciences, including selected related disciplines. The Institute encourages and assists in the publication and distribution ofits research fmdings and is also involved in the doctoral education at the Stockholm School ofEconomics. EFI selects its projects based on the need for theoretical or practical development ofa research domain, on methodological interests, and on the generality ofa problem. Research Organization The research activities are organized in twenty Research Centers within eight Research Areas. Center Directors are professors at the Stockholm School ofEconomics. ORGANIZATIONAND MANAGEMENT Management and Organisation; (A) ProfSven-Erik Sjostrand Center for Ethics and Economics; (CEE) Adj ProfHans de Geer Center for Entrepreneurship and Business Creation; (E) ProfCarin Holmquist Public Management; (F) ProfNils Brunsson Infonnation Management; (I) ProfMats Lundeberg Center for People and Organization; (PMO) ProfJan Lowstedt Center for Innovation and Operations Management; (T) ProfChrister Karlsson ECONOMIC PSYCHOLOGY Center for Risk Research; (CFR) ProfLennart Sjoberg
  • Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink

    Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink

    Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink Halvdan Koht died in 1965, at the and again as a scholar, and as Nor- age of ninetytwo. In his rich life, wegian Minister of Foreign AfTairs, covering many hields of activity natio- establishing wide contacts with Ame- nal and international, the United rican intellectual life. He spent the States was one of the main formative war years of exile 1941-45 in the powcrs. As a young graduate in thc States, and uscd thcm on writing, 1890s hc went to the University of among others, his book on The Ameri- Leipzig, and studied with two of the can S~iritin Europe, the first attempt pioneers of modern American research to outline the impact of America on in Germany, the historians Erich this side of the Atlantic. hlarcks and Karl Lamprecht. He spent Halvdan Koht did not only know the year 1908-09 in America, - one America: lie loved it. His sober judg- of thc first Scandinavians to go therc mcnt of the less attractive sidcs of for scholarly studies of American civi- American dcvelopmcnt was ncver able lization. Upon his return, as professor to shake his faith in the youthful of History at thc University of Oslo, vigor and powcr of resilience in Ame- he made US ltistory an obligatory rican society. By his death America part of the curriculum, at a time whcn lost one of its staunchest friends in such requirements wcrc far from usual Europe, and (the study of America in in Europe. And in tcaching and the Scandinavian North one of its scholarship lie inaugurated in Norway Founding Fathers.
  • “Norway Is a Peace Nation”

    “Norway Is a Peace Nation”

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199

    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199

    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
  • 13941 St Nr14 Møte 38-39

    13941 St Nr14 Møte 38-39

    1680 10. jan. – Grunnlovsforslag fra repr. Hagen, Hedstrøm og Solholm om opphevelse av 2008 Grunnloven § 107 og grunnlovsforslag fra repr. Vihovde om endringer i Grunnloven § 107 Møte torsdag den 10. januar 2008 kl. 10 Kenneth Svendsen anses enstemmig valgt som settepresi- denter for dagens møte. President: C a r l I . H a g e n Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland D a g s o r d e n (nr. 39): Asmyhr vil fremsette et representantforslag. 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Hed- Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:02:42]: På strøm og Lodve Solholm om opphevelse av Grunnlo- vegne av stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Kåre ven § 107 (Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæ- Fostervold og meg selv har jeg gleden av å fremme forslag ves) og grunnlovsforslag fra May Britt Vihovde om om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. endringer i Grunnloven § 107 (odels- og åsetesretten) (Innst. S. nr. 113 (2007-2008), jf. Dokument nr. 12:4 Presidenten: Representanten Jørund Rytman vil frem- og Dokument nr. 12:6 (2003-2004)) sette et representantforslag. 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Steinar Bastesen om endringer i Jørund Rytman (FrP) [10:03:09]: På vegne av stor- Grunnloven §§ 26, 93 og ny § 110 d med sikte på å tingsrepresentantene Tord Lien og meg selv fremmer jeg skjerpe reglene om inngåelser av internasjonale avta- forslag om å legge det frivillige verneforslaget til grunn ler og for å grunnlovfeste det demokratiske systemet for ferdigstillelsen av Trillemarka og Rollagsfjell. både lokalt og nasjonalt (Innst. S.
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986

    Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986

    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner

    Stortinget Stemmerett for Kvinner

    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.