Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet ............... 31 Kapittel 4: Karsten Alnæs: Jørgen Herman Vogt – Departementets fremste embedsmann ............................ 61 Kapittel 5: Francis Sejersted: Fra Wedel Jarlsberg til Brofoss .................... 75 Kapittel 6: Øyvind Eitrheim og Einar Lie: Noen riktig lange linjer: Statens inntekter, utgifter og gjeld . 81 Finansdepartementet 200 år 1814 4 2014 Kapittel 7: Lars Jonung: Den skandinaviska myntunionen ..................... 97 Kapittel 8: Johs. G. Torstveit: Arendalskrakket . 105 Kapittel 9: Thorbjørn Gjølstad: Hvordan skaffe inntekter? ...................... 115 Kapittel 10: Karsten Alnæs: Statslånene i 1904 og 1905 ........................ 127 Kapittel 11: Asbjørn Rødseth: Høg fart og hard landing ......................... 137 Kapittel 12: Bjørn Skogstad Aamo: Bankkrisen på 1920-tallet ................... 151 Kapittel 13: Einar Lie: Finansdepartementet – mellom fortid og fremtid ........... 157 Kapittel 14: Astri Tverstøl: Økonomiforvaltning i staten: Fra pengekonvolutter til målstyring ................................................. 165 Kapittel 15: Tore Eriksen: Oljeinntektene til varig glede ........................ 173 Referanser.................................................... 182 Omtale av forfatterne .......................................... 187 Finansministre 1814–2014 ...................................... 189 Finansdepartementet 200 år 1814 5 2014 Forord AV FINANSMINISTER SIV JENSEN Denne artikkelsamlingen markerer at det er 200 år siden det selvstendige Norge opprettet Finansdepartementet og fikk sin første finansminister, Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. Gjennom 15 artikler tegnes et riss av departe- mentets og Norges økonomiske historie fram til i dag. Noen artikler tegner de lange historiske linjer, andre stopper opp ved enkelte hendelser som tjener som illustrasjoner på den økonomiske utviklingen og departementets rolle. Å skrive departementets historie har ikke vært denne bokens ambisjon. Det arbeidet er godt påbegynt av Einar Lie med verkene «Tradisjon og ambisjon» og «Over Evne» som var skrevet sammen med Cristian Venneslan. Men mens disse bøkene omhandler etterkrigstiden, begynner denne boken med 1800-tallets første dramatiske tiår og et Norge i en dyp økonomisk krise. Det var en svært gjeldtynget økonomi som finansminister Wedel Jarlsberg fikk ansvar for. Så gjeldtynget at greven selv måtte stille sikkerhet for et lån på vegne av Norge i 1817. Episoden vitner ikke bare om at den unge nasjonen ikke var kredittver- dig, men også om grevens store engasjement og spesielle rolle i etableringen av Norges sentraladministrasjon. Grev Wedel Jarlsberg er viet bred omtale i flere artikler, særlig hos Karsten Alnæs og Carl Emil Vogt, sistnevnte for øvrig direkte etterkommer av den sam- me greve. For, som Francis Sejersted understreker i sin artikkel, Wedel Jarls- berg etablerte et finansdepartement som ble et ubestridt dynamisk sentrum i regjering og forvaltning. Gjennom artiklene i denne boken ser vi at Finansde- Finansdepartementet 200 år 1814 6 2014 partementet har beholdt sin sentrale posisjon fram til i dag. Dette følger dels av departementets portefølje, ikke minst som ansvarlig for å skaffe staten inntekter gjennom skatter og avgifter. Men det følger også av departementets kontroll- oppgave for å påse at budsjettene blir fulgt og utgiftene holdes under kontroll. Med det første nasjonalbudsjettet i 1947 kom også utformingen av den økono- miske politikken og økonomenes nye rolle. Utviklingen speiles i embetsverket. På 1930 tallet var 92 prosent av de ansatte jurister, i dag er nær halvparten øko- nomer, 30 prosent jurister mens de resterende har annen bakgrunn. Det er en dramatisk reise som artiklene tar oss med på. Boken viser hvordan historien gjentar seg, blant annet hvordan økonomiske kriser som oftest utløses i finanssektoren. Gjeninnhentingen blir som oftest langvarig for økonomien og krevende for finansminister og regjering. Et interessant eksempel på dette i mikro-perspektiv er historien om Arendalskrakket, fortalt av Johs. G. Torstveit. Men først og fremst ser vi hvordan Norge gjennom to hundre år har gått fra å være en gjeldtynget ung nasjon til et rikt moderne samfunn med et – internasjo- nalt perspektiv – unikt overskudd. Derfor slutter boken følgeriktig med en artik- kel om forvaltningen av vår oljeformue. En naturressurs vi har glede av i dag og i årene framover. Men som ikke skal være en sovepute for de nødvendige refor- mer som må til for å opprettholde og videreutvikle det moderne Norge. Forut- setningen er å ha kontroll på statens inntekter og utgifter. Skattebetalerne skal kunne være trygge på at pengene forvaltes til beste for samfunnet. Like viktig er gode beslutningsgrunnlag for trygg økonomisk styring i årene framover. Det borger for at Finansdepartementet også de neste 200 år vil beholde en sentral posisjon i utviklingen av nasjonen Norge. Finansdepartementet 200 år 1814 7 2014 Fra 1814 og gjennom hele 1800-tallet holdt Finansdepartementet til i Generalitetsgården i Dronningensgate 15. Akvarellen er malt av finansminister Henrik Helliesen i 1893. Helliesen ble utnevnt i 1863 og var finansminister i 20 år. Han var en ivrig maler, og dokumenterte blant annet livet i departementet og etatene i sine malerier. Se også side 74. CAMILLA BRAUTASET Da gode råd var dyre Begivenhetene i 1814 har fått hedersplass på den nasjonale primstaven. Grunn­ lovsjubileet i 2014 anlegges som en nasjonal «folkefest»1. Historikere omtaler 1814 som selveste mirakelåret2 og kanskje det viktigste3 året i norsk historie. Dette var året Norge hadde hele tre ulike konger, var i krig med Sverige og der det politiske grunnlaget for fremtidig selvstendighet ble lagt gjennom Grunn­ loven. Men var det egentlig gitt at det var slik det kom til å gå idet desember­ snøen lavet ned over Eidsvoll i 1814? I fortellingen som presenteres her vil tidsrammen utvides, og fokuset rettes mot håndteringen av den akutte og dype økonomiske krisen Norge stod overfor i sine første år som selvstendig stat. I teksten som følger vil det bli redegjort for hvorfor hendelsesforløpet i årene etter 1814 tyder på at Grunnloven var en nød­ vendig, men i seg selv ikke en tilstrekkelig forutsetning for at den politiske selv­ stendigheten kunne opprettholdes.4 Prosessene med å få på plass en fungeren­ de sentraladministrasjon, et stabilt finans­ og pengepolitisk fundament og 1 Jeg vil gjerne takke Martin Austnes, Brit Bjerkvik, Roar Snedkerud og Lars Fredrik Øksendal for verdifulle innspill. For ytterligere utdyping av argumentasjonen som presenteres her, se gjerne Brautaset (2014b). 2 Se blant annet Sørensen (2001): 53. I den offisielle fremstillingen av Grunnlovsjubileet blir også begrepet mirakelåret brukt, og der settes hendelsene inn som produkt av opplysningstid og demokratiske revolusjoner. Se blant annet http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064636 (nedlastet august 2013) 3 Se blant annet Dyrvik (2013): 188. 4 Historiker Sverre Steen hevdet imidlertid allerede på 1950­tallet at tilbøyeligheten til å bli «blendet» av 1814 gjør at viktige hendelser i årene 1815­1818 ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. Ifølge Steen var det langt større utfordringer å iverksette praktisk politiske tiltak enn å formulere ordlyden i Grunnloven. Steen 1953: 9. Finansdepartementet 200 år 1814 9 2014 tilgang til internasjonal kreditt, var avgjørende faktorer for fortsatt selvstyre. Veivalg som ble tatt i perioden mellom 1816 og 1822 skulle vise seg som avgjø­ rende vendepunkter. Ved å utvide de historiske koordinatene trer finansminis­ ter Wedel Jarlsberg, Finansdepartementet og Norges Bank frem som underkom­ muniserte aktører