DOCSLIB.ORG

The Fear of the Crowd – a Matter of the Obscure Other?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
The Fear of the Crowd – a Matter of the Obscure Other? NTNU Norwegian University of Science and Technology Master’s thesis Faculty of Humanities Department of Historical Studies in Norway1897/1898 suffrage aboutuniversal The debate Other? ofthe Obscure – AMatter oftheCrowd The Fear Tirza Meyer Trondheim, November 2014 November Trondheim, thesisinHistory Master’s Acknowledgements Jeg takker min veileder Håkon With Andersen for troen han hadde på mitt prosjekt. Uten din tillit, dine gode råd og ikke minst oppmuntringer ville jeg aldri kommet så langt! Tusen takk til mine venner og min familie for en fantastisk støtte gjennom den tiden. En spesiell takk til korrekturleserne Louis Hunninck, Masa Smole og Tale Reiersen Stensdal for en fantastisk innsats fra deres side. Table of content 1. Introduction – The fear of the obscure other.............................................................................. 1 1.1. The conservatives attitude towards the introduction of universal suffrage and the 'new voters' – How can we examine this?...................................................................................................................2 1.2. Newspaper articles as the main source..........................................................................................5 1.3. Literature........................................................................................................................................7 1.4. Structure.........................................................................................................................................9 2. Theoretical background Gustave Le Bon, Peter Sloterdijk and Albert O. Hirschman........ 12 2.1. Gustave Le Bon...........................................................................................................................12 2.1.1. Cultural pessimism, conservatism, religious criticism, anti-educational and anti-democratic tendencies...........................................................................................................................................13 2.2. The crowd in disguise?................................................................................................................16 2.3. Peter Sloterdijk: “Genius go home”............................................................................................17 2.3.1. Sloterdijk and the media – 'A startled chicken pile'................................................................. 20 2.4. Le Bon and Sloterdijk..................................................................................................................22 2.5. Perversity, futility, jeopardy - Hirschman and the argumentation pattern of the conservatives. 24 3. Historical preconditions – Leading to the debate about the male universal suffrage in Norway.............................................................................................................................................. 27 3.1. The Constituent Assembly in Eidsvoll 1814 and it's consequences............................................27 3.2. The rise of the power of the Storting on the edge to parliamentarianism....................................28 3.3. Conservatism and the formation of the party Høyre...................................................................31 3.4. Høyre's main topics from 1884 until 1905 - The union and universal suffrage..........................33 3.5. Høyre's attitude towards democracy............................................................................................36 4. The introduction of the male universal suffrage in Norway in 1898 – a heated debate.........38 4.1. The result of the passing on April 21st 1898................................................................................38 4.2. The news coverage concerning the debate on 21st April – Protocol and reports.........................40 4.3. The comment and debate articles issuing male universal suffrage..............................................43 5. Frequent used terms, phrases and stylistic devices in the articles concerning the debate.....46 5.1. General observed pattern of the debate visible in the headings...................................................46 5.2. Metaphors and comparisons and other stylistic devices..............................................................48 (1) general warnings (2) The new majority (3) The proletarian and the guarantees (4) Other countries 5.3. Often used terms and phrases......................................................................................................55 (1) The crowd (2) Socialists and radicals (3) Proletarians (4) Hazards 5.4. The sinking state ship – Language as a weapon. How the conservative newspapers advised against universal-suffrage...................................................................................................................61 6. The argumentation pattern of the conservatives.......................................................................63 (1) The crowd is a hazard (2.) Selvhjulpenhed – the crowd is not able to make reasonable decisions (3.) in the first place the crowd has no need to take part in political decisions (4.) a “rule of the crowd” will lead to horrible consequences, as is demonstrated in other countries 7.Conclusion......................................................................................................................................70 7.1. A conservative argumentation pattern?........................................................................................70 7.2. Albert O. Hirschmann and the rhetoric of reaction......................................................................73 7.3. Gustave Le Bon's description of the crowd reflected in some description of the new voters in Norway................................................................................................................................................76 7.4. Sloterdijk's Genius go home attitude – reactionary rhetoric today – Is the fear for the crowd a shared reactionary belief?...................................................................................................................78 7.5. Challenges and perspectives........................................................................................................79 8. Bibliography..................................................................................................................................81 1. Introduction – The fear of the obscure other “Jeg er ikke redd for 'de andre', for de fremmede. Jeg er redd for det som skjer med oss når vi ikke lenger er i stand til å se det enkelte mennesket”1 This quote is taken from Margreth Olin's documentary “De andre” that was released in 2012, which tells the stories of teenage asylum-seekers in Norway. Margreth Olin criticizes the authorities for their rigid asylum policy. Her concern is that the individual fate of each teenager is overseen. Instead, the society is confronted with an anonymous mass of people they can not relate to because they are alien to them: “the others”. The moment we are no longer able to see the individual, we see a crowd. Why is Margreth Olin's documentary 'De andre' relevant for my thesis about the introduction of universal-suffrage in Norway in 1898? It is the element of “the others” which is crucial here. “The others” are the alien masses of people entering a public space they have not had access to before. Margreth Olin talks about the asylum seekers who come to Norway. She documents how the authorities meet the challenge of their immigration and balance either welcoming them or sending them back. In her documentary the others are the asylum seekers. When universal suffrage was introduced in Norway in 1898 the authorities also had to deal with a mass of people, 'the new voters', who were entering a public space they had not been a part of before: political decision-making. In this thesis I want to examine how the introduction of universal suffrage was dealt with in Norway in 1898. I will concentrate on the opponents of universal suffrage: the conservatives. I want to study how they met the challenge of having to accept 'the others', 'the new voters', to be a part of political decision making. In the end of the 19th century social and political dynamics in Europe were going through a transition. Parliamentarianism and democracy were one the rise. In Norway one particular event marked a great step towards democracy: the introduction of male universal-suffrage in 1898.2 Due to the old suffrage legislations only state officials, citizens paying a certain amount of taxes and those who owned property were allowed to vote.3 But with the rise of the party Venstre, that won the elections in 1884, the old legislations were questioned. Venstre advertised the 1 Olin 2012 2 Aftenposten (Nr. 299) 1898: 1 3 Cf.: Berg Eriksen 1992: 66, Kaartvedt 1984: 161/162/163, as well as St. meld. nr. 7 1898: 508. 1 introduction of universal-suffrage while the conservatives were critical towards that. They had already been overruled by a party that stood for a more democratic government. Consequently, they were not too keen on having to deal with a big number of 'new voters' who most likely would support the Venstre and strengthen their political power. The conservative's monopole over political decision-making had long been gone, there was no reason for them to support the democratization process if this implied a further weakening of their political influence. 1.1. The conservatives attitude towards the introduction of universal
Load more

Recommended publications
  • Småbrukarorganisering Og Arbeidarrørsle*)
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1. 1980. Sigvart Tøsse Småbrukarorganisering og arbeidarrørsle*) I 1938 skreiv historikaren Wilhelm Keilhau at småbrukarane sin oppmarsj var «den mest bemerkede kjensgjerning i det norske jordbruks utviklingshistorie mellom 1905 og 1914».'). Eit resul­ tat av denne oppmarsjen var danninga av Norsk Småbrukerfor- bund i 1913. Artikkelen vil ta opp bakgrunnen for denne organi- sasjonsdanninga og utviklinga fram til slutten av 1920 åra. I tiåret før første verdenskrig skjedde også gjennombrotet for fagorganisasjonen og Det norske arbeiderparti. I 1912 organi­ serte skog- og landarbeidarane seg i eit eige forbund som slutta seg til Arbeidernes faglige landsorganisasjon. I Småbrukarfor- bundet dominerte folk frå Arbeidardemokratane. Den geograf­ iske basisen for begge forbunda var Austlandet, serleg Hedmark og Oppland. Småbrukarforbundet fekk ikkje den store tilslut­ ninga, men klarte seg over ei nedgangstid i 20 åra og byrjinga av 30 talet. Norsk skog- og jordbruksarbeiderforbund frå 1912 gjekk derimot i oppløysing i byrjinga av 1920 talet. Politisk var Arbeidarpartiet på frammarsj. Det store gjennombrotet på byg­ dene i Austlandet kom ved valet i 1927 som viser masseover- gang frå dei tidlegare arbeidardemokratveljarane. Eit interessant aspekt som vil bli teke opp her, er da tilhøvet mellom småbruka- rorganisasjonen og arbeidarrørsla. Men først spør vi om kvifor Norsk Småbrukerforbund blei danna, og kva var dei økonomi­ ske, sosiale og politiske føresetnadene for ein slik organisasjon? *) Artikkelen byggjer vesentleg på hovudoppgåva mi i historie-. Norsk bonde- og småbrukarlag 1913-28. Bakgrunn og verksemd. Trondheim 1976. Økonomisk og sosial bakgrunn Jordbrukstellinga i 1907 - den første serskilte jordbrukstellinga - viste store endringar frå tidlegare statistiske oversikter. Stats­ minister Gunnar Knudsen sa at tellinga opna augo hans for kor utprega eit småbruksland Norge var.
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Women As Role Models in Peace Efforts By
    Ordinary Women, Extraordinary Qualities - Women as Role Models in Peace Efforts by Quek Geok Cheng University Women Association of Singapore, 2006 Abstract This paper is based on a selected range of literature review on the role played by women in peace efforts. Specific role models of women peace laureates and general references of other women’s contributions and efforts in peace efforts are discussed to flesh out the innate common qualities of these remarkable women, qualities that predispose them to be natural peace advocates and envoys. Awareness of such qualities serve as passion enablers for every woman to emulate on the road to peace. In short, to quote Professor Francis Sejersted, of the Nobel Peace Prize Committee: “In the good fight for peace and reconciliation, we are dependent on persons who set examples, persons who can symbolize what we are seeking and mobilize the best in us.” “If there is peace in a country or in the world, there are no wars or violent conflicts going on” – that is how a dictionary defines peace. This, essentially, is saying that when there is an absence of war or hostilities, then peace prevails. However, rather than seeing peace from the negative perspective of “not war”, most cultures of Cameroon, Somali and the Burundi equate peace with the positive perspective of ‘freshness’, health, well being, harmony, calm and tranquility.1 Based on this African concept, peace is equated with freshness and harmony which provided farmers with good crops, fishermen with abundant catches and hunters with game. 1 Role of Women in Peace Building and Conflict Resolution in African Traditional Societies: A Selective Review by Miriam Agatha Chinwe Nwoye.
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • De Nordiske Juristmøder 1872-1972
    DE NORDISKE JURISTMØDER 1872-1972 HENRIK TAMM DE NORDISKE JURISTMØDER 1872 -1972 Nordisk Retssamvirke gennem 100 År Udgivet af De nordiske juristmøders danske styrelse Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck København 1972 © Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S 1972 Billedredaktion: Barbara Marcus-Møller Printed in Denmark by Krohns Bogtrykkeri ISBN 87 1701516 2 INDHOLD Forord 7 I Ældre nordiske Forbindelser og Baggrunden for Møderne 11 II Forberedelserne til Mødet 1872 21 III Det første Møde i København 1872 40 IV Møderne i Stockholm 1875 og i Christiania 1878 50 v De syv Møder i Årene 1881-1902 59 VI De syv Møder i Mellemkrigsårene 1919—37 67 VII De otte seneste Møder 1948-69 92 VIII Hvilke Emner er behandlet 113 IX Emner fra Obligationsretten 115 A Veksler, Checks og Gældsbreve 115 B Søret 121 C Forældelse 123 D Forsikringslovgivning 126 E Aktieselskabslovgivning 128 F Købelov og Aftalelov 128 G Erstatningsret 134 1 Arbejderforsikring 134 2 Statens Ansvar for Tjenestemænd 136 3 Objektivt Ansvar 139 4 Ansvar for Børn 144 5 Erstatning for ideel Skade 146 6 Erstatningens Udmåling 147 7 Almindelig Erstatningsret 148 x Emner fra Ejendomsretten 154 A Tinglysning (Inskrivning) 154 B Begrænsninger i Ejendomsretten 156 C Vindikation 158 xi Emner fra Immaterielretten 160 XII Emner fra Person-, Familie- og Arveretten 164 A Personret 164 B Familieret 164 C Arveret 168 XIII Emner fra Kriminalretten 170 XIV Emner fra Retsplejen 175 A Civilproces 180 B Straffeproces 183 C Konkursret 184 D Almindelige Retsplejespørgsmål 185 E Voldgift 189 XV Emner fra Statsforfatnings- og Forvaltningsretten 191 XVI Nordisk Lovfællesskab og Kodifikation 194 XVII Fortid, Nutid og Fremtid 205 FORORD De nordiske folks historie har gennem tiderne været præget af to indbyrdes modgående strømninger.
    [Show full text]
  • Hvem Bør Ha Stemmerett?
    Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898-1919 Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 I II Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Av Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 III Copyright Johannes Hoff 2019 Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Johannes Hoff http://www.duo.uio.no Trykk: Allkopi IV Sammendrag Forskningen på stemmerettens historie har i liten grad belyst hvorfor fattigunderstøttede borgere fikk stemmeretten suspendert i Norge. Det er først i forbindelse med hundreårsmarkeringen av opphevelsen i 2019 at denne delen av stemmerettsdebatten har blitt undersøkt nærmere. Suspensjon av fattigunderstøttede er forbundet med forestillingen om hva som gjør en borger egnet og kvalifisert stemmeretten. I denne studien har jeg undersøkt hvorfor fattigunderstøttede fikk stemmeretten suspendert med utgangspunkt i hvordan politisk kompetanse ble fortolket og diskutert i stortingsdebattene om paragraf 52 d i perioden 1898-1919. Studien viser at paragraf 52 d hadde en betydelig rolle for partiet Venstres legitimering av alminnelig stemmerett for menn i 1898. Høyre mente at alminnelig stemmerett var et brudd med Grunnlovens bestemmelser. Venstre brukte innføringen av paragraf 52 d til å fremstille innføringen av allmenn stemmerett som en forlengelse av grunnlovstradisjonen. En lignende situasjon oppstod da Venstre sammen med Arbeiderdemokratene forsøkte å oppheve suspensjonsbestemmelsen i 1916. Studien viser at de politiske aktørene som ønsket å forandre stemmeretten i 1898 og 1916 fortolket stemmerettstradisjonen på en slik måte at forandringen ikke fremstod som brudd med de aksepterte holdninger omkring stemmeretten.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Download (13MB)
    31. A jogtudomány ábrázolása a képzőművészetben TAKÁCS PÉTER A képzőművészet történetében se szeri, se szá- a középtömbön hat allegorikus szobor áll, me- ma azon alkotásoknak, amelyek az igazságosság lyek a tudományokat jelképezik. A terrakotta eszményét megszemélyesítő Justitiát és annak szobrokat a német Emil Wolf mintázta, s azokat közvetítésével a jogot ábrázolják, egy-egy híres egy charlottenburgi műhelyben készítették el ítéletet mutatnak be, vagy általában véve a tör- 1863-ban, az egykor a Königsbergi Egyetemen vényeket jelenítik meg. Az ugyanakkor ritkán is működő alkotók, több esetben az ottani min- fordul elő, hogy egy műalkotás közvetlen tárgya ták egyes elemeit is felhasználva. Ezek egyikét a jogtudomány legyen. (6. kép) közkeletűen Jurisprudentiának neve- Egy tudományt – gondolhatnánk – nem le- zik,1 bár egy karddal és törvénytáblával ábrázolt het megfesteni vagy térbeli formában megjele- nőalak akár Justitiának is tekinthető. De hát egy níteni, hiszen elvont és fogalmi jellegű, a művé- allegorikus szobor egy tudományos akadémián szi alkotásnak pedig valamilyen konkrétban és mi mást jeleníthetne meg, mint a jog tudomá- egyediben kell megmutatnia mondandóját. Ez nyát? Valamilyen hasonló okból nevezik Ju- azonban távolról sincs így, s néhányan nemcsak rispridence-nek, kb. elméleti jogtudománynak megpróbálkoztak ábrázolásával, de meggyőző az igen termékeny amerikai művész, Daniel erővel is tették ezt. Chester French 1911-es neoklasszicista stílusú Alább három jelentős alkotást mutatok be épületdíszítő szobrát (7. kép) az Ohio állambeli és elemzek, melyek tárgya kifejezetten a jog tu- Cleveland szövetségi bíróságának ún. „ameri- dománya: Raffaello Santi Giurisprudenza című kai Beaux-Art” stílusban emelt épülete előtt. freskóját, Edvard Munch Rettsvitenskap című A címadás-probléma az Országház belső te- olajfestményét és Gustav Klimt Jurisprudenz reit díszítő szobrok esetén is felvetődik.
    [Show full text]
  • Jubileumsbok2019 NIFU.Pdf (8.998Mb)
    ONFERANSEUTGAVE K 1969-2019 Kunnskapsreiser Innblikk og overblikk fra NIFUs historie Kunnskapsreiser Innblikk og overblikk fra NIFUs historie 1969-2019 Espen Solberg og Claes Lampi (red.) 1969-2019 Kunnskapsreiser Innblikk og overblikk fra NIFUs historie 1969-2019 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Konferanseutgave Utgiver: NIFU © 2019 Økernveien 9 - 0653 Oslo 1. utgave: 350 eks. ISBN: 978-82-327-0390-6 (Trykk) ISBN: 978-82-327-0391-3 (PDF) Design og layout: Claes Lampi Forside: Adobe Stock / NIFU Trykk: CopyCat, Oslo Skrifttype: Museo Sans, Adobe Caslon Pro www.nifu.no Forord Anne Lise Fimreite Foto: Leif Skaar / UiB Leif Skaar Foto: Styreleder NIFU NIFU 50 år! I 2019 er det 50 år siden NIFU ble eta- I anledning jubileumsåret har noen blert som et eget institutt, den gangen av instituttets tidligere og nåværende under navnet NAVFs utredningsinsti- medarbeidere gitt noen riss av insti- tutt. Da hadde instituttets medarbeidere tusjonshistorien og av faghistorien allerede i 15 år bidratt med utredninger, innenfor et lite utvalg av de områdene statistikk og forskning som grunnlag og problemstillingene NIFU har arbei- for utdannings- og forskningspolitikk. det med. Boken inneholder bidrag fra Selv om organiseringen og den faglige medarbeidere både ved NAVFs utred- aktiviteten er endret og fagområdene ningsinstitutt / NIFU og ved STEP- utvidet, er instituttets samfunnsopp- gruppen, som gikk sammen i 2004 og drag fortsatt det samme: å bidra til at dannet dagens institutt. Faghistoriene veivalg og beslutninger i kunnskapspo- gir på ingen måte et dekkende bilde litikken og kunnskapssektorene står på av hva instituttet har arbeidet med i et solid kunnskapsgrunnlag.
    [Show full text]